Euklid

Fil:Euklid-von-Alexandria_1.jpg
Euklid el. Evklid (gresk: Ευ̉κλείδης, ''Eukleides''; født ca. 325 f.Kr., død ca. 265 f.Kr.) var en Hellas matematikere fra Alexandria. Hans mest kjente verk er Euklids Elementer, som inneholder mange definisjoner, postulater og beviser av det som kalles euklidsk geometri. Hans bruk av aksiomer og bevisførsel har hatt mye å si for den moderne matematikken. Lite er kjent om Euklids liv, og det meste av det som tilskrives ham, stammer fra andre. Det meste av det vi vet om Euklid stammer fra Proklos.
Man tror at Euklid studerte matematikk i Athen, og man antar at Euklid sammen med andre lærde fra middelhavsområdet ble hentet til Alexandria av Ptolemaios I Soter for å delta i stiftelsen av museet og biblioteket i Alexandria i byen (ca. 300 f.Kr).
Euklid skal ha vært en dyktig pedagog, og det fortelles at da en rikmann som ville lære matematikk, etter den første timen spurte hvordan han kunne få nytte av det han hadde lært, tilkalte Euklid en slave og sa: «Gi ham tre Drakme siden han føler han må tjene på det han lærer»
Euklid skrev også om andre emner en matematikk, f.eks. optikk, men de andre verkene hans er bare delvis bevart.

Verk


Euklids Elementer
Data
Porismata
Psevdaria
Phenomena
Kategori:Greske matematikere fra oldtiden
Kategori:Geometere
Kategori:Personer fra Alexandria
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Euklides
als:Euklid
am:ዩክሊድ
ar:أقليدس
an:Euclides
as:ইউক্লিড
ast:Euclides
az:Evklid
bn:ইউক্লিড
ba:Евклид
be:Эўклід
be-x-old:Эўклід
bg:Евклид
bo:ཡོའུ་ཁེ་ལེ་ཏེ།
bs:Euklid
br:Euklides
ca:Euclides
cv:Евклид
cs:Eukleidés
cy:Euclid
da:Euklid
de:Euklid
et:Eukleides
el:Ευκλείδης
en:Euclid
es:Euclides
eo:Eŭklido
ext:Uclidi
eu:Euklides
fa:اقلیدس
hif:Euclid
fr:Euclide
fy:Euklides
gl:Euclides
gan:歐几里得
xal:Эвклид
ko:에우클레이데스
hy:Էվկլիդես
hi:यूक्लिड
hr:Euklid
io:Euklid
id:Euklides
ia:Euclide
is:Evklíð
it:Euclide
he:אוקלידס
jv:Euklides
ka:ევკლიდე
kk:Евклид
sw:Euklides
ky:Евклид
la:Euclides
lv:Eiklīds
lt:Euklidas
lij:Euclide
jbo:euklides
lmo:Euclide
hu:Eukleidész (matematikus)
mk:Евклид
ml:യൂക്ലിഡ്
mt:Ewklide
mr:युक्लीड
arz:ايكليديس
ms:Euclid
mwl:Ouclides
mn:Евклид
nl:Euclides van Alexandrië
ja:エウクレイデス
nn:Eukleides
oc:Euclides
or:ୟୁକ୍ଲିଡ୍
pnb:اقلیدس
ps:اقليدس
pms:Euclid
pl:Euklides
pt:Euclides
kaa:Evklid
ksh:Euklid va Alexandria
ro:Euclid
rue:Евклід
ru:Евклид
sah:Эклид
sq:Euklidi
scn:Euclidi
simple:Euclid
sk:Eukleides z Alexandrie
sl:Evklid
ckb:ئیقلیدس
sr:Еуклид
sh:Euklid
fi:Eukleides
sv:Euklides
tl:Euclid
ta:யூக்ளிடு
tt:Евклид
te:యూక్లిడ్
th:ยุคลิด
tg:Эвклид
tr:Öklid
uk:Евклід
ur:اقلیدس
za:Euclid
vep:Evklid
vi:Euclid
vo:Eukleides
fiu-vro:Eukleides
zh-classical:歐几里得
war:Eukleides
yi:אוקלידוס
yo:Euclid
zh-yue:歐幾里得
bat-smg:Euklėds
zh:欧几里得

Euklids Elementer


Fil:Euclid Pisano OPA Florence.jpg
Euklids ''Elementer'' (gr: ''Στοιχεῖα'' Εὐκλείδου, ''Stoikheia'' Eukleidou) er et verk skrevet av den greske matematikeren Euklid av Alexandria omkring 300 f.Kr.. Det er uten tvil det mest innflytelsesrike verket i matematikkens historie, og trolig verdens mest kjente fagbok. Boken var i den vestlige verden lærebok i geometri i nærmere 2000 år.
''Elementene'' er en lærebok i 13 bind, som oppsummerer og presenterer i en meget klar form all kunnskap innenfor geometri og aritmetikk på Euklids tid. Den har gjennom århundrene blitt spredd i et utall oversettelser og bearbeidelser i Middelhavet, Europa og Asia. Den første trykte utgaven ble gjort i Venezia i 1482, og den er senere trykt i over 1000 utgaver på ulike språk.
Verket begynner med definisjoner av grunnleggende begreper som et punkt, en linje, en flate, en sirkel og så videre. Euklid framsetter så en rekke påstander (aksiomer) som er av en slik art at de ikke kan bevises, men som kan aksepteres som intuitivt sanne. Ett eksempel er aksiomet som sier at to Parallell (geometri) linjer vil møtes i et punkt. Av aksiomene utleder så Euklid ved deduktiv logikk en serie teoremer. Ett eksempel er beviset for at i en rettvinklet trekant vil arealet av en halvsirkel fra hypotenusen være lik summen av arealene for halvsirklene fra katetene.
Selv om ''Elementene'' hovedsakelig omhandler geometri, behandles også blant annet tallteori, brøker og proporsjoner. Euklid viste at antall primtall er uendelig, og at kvadratroten av 2 er et irrasjonale tall. Han viste også at det bare finnes fem regulære eller platonske polyeder.
Først på 1800-tallet ble det klart at Euklids aksiomer ikke kunne være absolutte sannheter. Såkalt ikke-euklidsk geometri danna i sin tur basis for relativitetsteorien og kvantemekanikken i det 20. århundre.

Eksterne lenker


http://www.physics.ntua.gr/~mourmouras/euclid/index.html Euklids ''Elementer'' på gresk
http://aleph0.clarku.edu/~djoyce/java/elements/toc.html Euklids ''Elementer'' i engelsk oversettelse
http://runeberg.org/elementa/ Euklids ''Elementer'' i svensk oversettelse
Kategori:Sakprosabøker
Kategori:Matematikk
als:Euklids Elemente
ar:أصول أقليدس
bn:ইউক্লিড’স এলিমেন্টস
bg:Елементи
ca:Elements d'Euclides
cs:Eukleidovy Základy
da:Euklids elementer
de:Euklids Elemente
el:Στοιχεία
en:Euclid's Elements
es:Elementos de Euclides
eo:Elementoj de Eŭklido
eu:Euklidesen Elementuak
fa:اصول اقلیدس (کتاب)
fr:Éléments d'Euclide
gl:Elementos de Euclides
ko:에우클레이데스의 원론
hi:एलिमेन्ट्स (यूक्लिड)
hr:Elementi (Euklid)
id:Elemen Euklides
ia:Elementos
it:Elementi (Euclide)
he:יסודות (ספר)
hu:Elemek
ml:എലിമെന്റ്സ്
arz:عناصر اوكليديس
ms:Elemen (Euclid)
nl:Elementen van Euclides
ja:ユークリッド原論
pl:Elementy
pt:Os Elementos
ro:Elementele
ru:Начала Евклида
simple:Euclid's Elements
sl:Elementi (Evklid)
ckb:توخمەکانی ئیقلیدس
sr:Еуклидови Елементи
sh:Euklidovi Elementi
fi:Alkeet
sv:Elementa
tl:Mga Elemento ni Euclid
uk:Начала Евкліда
vi:Cơ sở (Euclid)
fiu-vro:Elemendiq
war:Kan Euclid Mga Elemento
zh:几何原本

Euklidisk geometri

Euklidsk geometri

Euklidsk geometri

Fil:Euklid2.jpg]]
Euklidsk geometri er et matematikk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid av Alexandria. Euklids bok ''Euklids Elementene'' var den første systematiske diskusjonen rundt geometri. Denne boken har vært en av de mest innflytelsesrike bøkene gjennom historien. Den var geometrilærebok i den vestlige verden i nærmere 2000 år.
Metoden gikk ut på å godta noen få aksiomer, og deretter utrede flere teoremer fra disse aksimene. Mange av Euklids resultater hadde allerede blitt bevist av greske matematikere, men Euklid var den første til å vise at disse resultatene kunne bli satt i sammenheng i et avansert deduktivt system.
Kategori:Geometri
af:Euklidiese meetkunde
ar:هندسة أقليدية
ast:Xeometría euclídea
az:Evklid həndəsəsi
be-x-old:Эўклідава геамэтрыя
bg:Евклидова геометрия
ca:Geometria euclidiana
cv:Евклид геометрийĕ
cs:Eukleidovská geometrie
da:Euklidisk geometri
de:Euklidische Geometrie
et:Eukleidese geomeetria
el:Ευκλείδεια γεωμετρία
en:Euclidean geometry
es:Geometría euclídea
eo:Eŭklida geometrio
fa:هندسه اقلیدسی
fr:Géométrie euclidienne
ko:유클리드 기하학
hy:Էվկլիդյան երկրաչափություն
hi:यूक्लिडीय ज्यामिति
id:Geometri Euklides
it:Geometria euclidea
he:גאומטריה אוקלידית
jbo:euklidi tamcmaci
hu:Euklideszi geometria
mk:Евклидова геометрија
ms:Geometri Euclid
nl:Euclidische meetkunde
ja:ユークリッド幾何学
nn:Euklidsk geometri
pms:Geometrìa euclidéa
pl:Geometria euklidesowa
pt:Geometria euclidiana
ro:Geometrie euclidiană
ru:Евклидова геометрия
simple:Euclidean geometry
sk:Euklidovská geometria
sl:Evklidska geometrija
ckb:ئەندازەی ئیقلیدسی
sr:Еуклидова геометрија
fi:Euklidinen geometria
sv:Euklidisk geometri
ta:யூக்ளீட் வடிவியல்
tt:Евклидча геометрия
tr:Öklidci geometri
uk:Евклідова геометрія
vi:Hình học Euclid
zh-classical:平面幾何
zh:欧几里得几何

Estisk


Estisk er det finsk-ugriske språket under Uralske språk som tales av ca. 900 000 estere i Estland, hvor det også er offisielt språk. Estisk er nest etter islandsk det minste språket som fungerer som hovedspråk i en selvstendig nasjonalstat. Estisk har flere dialekter, noen skiller seg mye fra standardspråket i Nord-Estland, bl.a. Sør-estisk språk i Sør-Estland. Estisk er i nær slekt med finsk og livisk. Men en ester og en finne kan ikke automatisk forstå hverandres nasjonalspråk. Estisk er derimot ikke i slekt med de baltiske språkene latvisk og litauisk.
Språket har et rikt bøyingssystem, med blant annet 14 kasus for nomen (substantiv, adjektiv og pronomen) og en rik verbmorfologi. Selv om basisordforrådet uten tvil er finsk-ugrisk, har estisk lånt svært mye fra indo-europeiske språk, både når det gjelder ordstammer, «oversettingslån», idiomatiske uttrykk og til en viss grad syntaks. Særlig har estisk i likhet med de skandinaviske språkene mange lånord fra lavtysk. Som kasusspråk har estisk relativt fri ordstilling, men den vanligste ordstillingen i helsetninger er i likhet med norsk SVO. Estisk blir skrevet med det latinske alfabetet med tillegg av vokalene ä, ö, ü og õ.

Referanser

Eksterne lenker


http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?LangID=28&menu=004 Estonian - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
Kategori:Uralske språk
Kategori:Språk i Estland
Kategori:Språk i Finland
Kategori:Den europeiske unions offisielle språk
af:Estnies
als:Estnische Sprache
ar:لغة إستونية
an:Idioma estón
az:Eston dili
bn:এস্তোনীয় ভাষা
ba:Эстон теле
be:Эстонская мова
be-x-old:Эстонская мова
bg:Естонски език
bs:Estonski jezik
br:Estoneg
ca:Estonià
cv:Эстон чĕлхи
ceb:Pinulongang Estonyo
cs:Estonština
da:Estisk (sprog)
de:Estnische Sprache
dsb:Estnišćina
et:Eesti keel
el:Εσθονική γλώσσα
en:Estonian language
myv:Эстэнь кель
es:Idioma estonio
eo:Estona lingvo
ext:Luenga estónia
eu:Estoniera
fa:زبان استونیایی
fr:Estonien
fy:Estlânsk
ga:An Eastóinis
gv:Estoinish
gl:Lingua estoniana
ko:에스토니아어
hy:Էստոներեն
hi:एस्टोनियाई भाषा
hsb:Estišćina
hr:Estonski jezik
io:Estoniana linguo
id:Bahasa Esti
os:Эстойнаг æвзаг
is:Eistneska
it:Lingua estone
he:אסטונית
kk:Эстон тілі
kl:Estlandimiutut
krc:Эстон тил
ka:ესტონური ენა
kw:Estonek
rw:Icyesitoniya
kv:Эст кыв
ku:Zimanê estonî
ky:Эстон тили
ltg:Igauņu volūda
la:Lingua Estonica
lv:Igauņu valoda
lt:Estų kalba
li:Estisch
lmo:Lengua estun
hu:Észt nyelv
mk:Естонски јазик
mr:एस्टोनियन भाषा
ms:Bahasa Estonia
mdf:Эстинь кяль
mn:Эстон хэл
nl:Estisch
new:एस्तोनियन भाषा
ja:エストニア語
ce:Éstonhoyn mott
nn:Estisk
mhr:Эстон йылме
pnb:اسٹونی
koi:Эст кыв
km:ភាសាអេស្តូនី
pms:Lenga Estonian
nds:Eestnisch
pl:Język estoński
pt:Língua estónia
ro:Limba estonă
qu:Istunya simi
ru:Эстонский язык
se:Esttegiella
sco:Estonie leid
sq:Gjuha estoneze
simple:Estonian language
sk:Estónčina
sl:Estonščina
sr:Естонски језик
sh:Estonski jezik
fi:Viron kieli
sv:Estniska
ta:எசுத்தோனிய மொழி
kab:Tisṭunit
tt:Эстон теле
th:ภาษาเอสโตเนีย
tg:Забони эстонӣ
tr:Estonca
udm:Эстон кыл
uk:Естонська мова
ug:ئېستون تىلى
vec:Lengua estona
vep:Estin kel'
vi:Tiếng Estonia
fiu-vro:Eesti kiil
bat-smg:Estu kalba
xmf:ესტონური ნინა
zh:爱沙尼亚语

Etymologi

Fil:The story of a word.jpgs '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk.]]
File:Origins of English PieChart.svg. Latin og fransk danner hver grunnlag for 29 % av ordene, germanske språk 26 %.]]
Fil:US State Name Etymologies4.png på delstatene i USA er hentet fra.]]
Fil:Shuowen.jpg er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Boka viser og forklarer det «etymologiske» opphavet til 9353 skrifttegn.]]
Etymologi (fra gresk ἔτυμος, ''étymos'', «virkelig, sann» og λόγος, ''lógos'', «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier. Etymologien til et ord vil derfor i praksis ofte enten si oss hvilken form og betyding vi tror den opprinnelige ordstammen hadde, eller hvilket fremmedspråk ordet er lånt ifra. For mange språk finnes det spesielle etymologiske ordbøker som kan gi oss slike opplysninger, mens utvalget er mer begrenset for norsk språk ordbok.

Etymologiske ordbøker og databaser

Norsk


Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman: ''Våre arveord – etymologisk ordbok'', Institutt for sammenliknende kulturforskning. Serie B, 2000, ISBN 82-7099-319-0.
Hjamar Falk og Alf Torp: ''Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog'', Bjørn Ringstrøm, Faksimileutgave, 1992, ISBN 82-90520-16-6. Utkom første gang i 1903-06.
http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=208&tabid=2320 A.Torps etymologiske ordbok

Samisk


http://kaino.kotus.fi/algu/ Álgu

Litteratur


Oddvar Nes: Etymologiske ordbøker over germanske språk. I: Maal og Minne 1999 s. 19-56. / ISBN 82-521-5464-6.

Eksterne lenker


Søkbare norske etymologiske ordbøker


http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111008015 Hjalmar Falk og Alf Torp: ''Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog'' (utgitt av Bjørn Ringstrøms 1991)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041903103 Johan Hammond Rosbach: ''Levende ord : etymologi for alle'' (utgitt av Aventura 1984)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100087 Sverre Klouman: ''Moro med ord : litt om ordenes vandringer, historie, slektskap og hemmeligheter'' (utgitt av Aschehoug 1999)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081601080 ''Norsk stadnamnleksikon'' (utgitt av Samlaget 1997)

Danske og svenske ordbøker


http://ordnet.dk/ods/ ''Ordbog over det danske sprog'' (med etymologi og forklaringer av danske ord)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011203017 ''Dansk etymologisk Ordbog'' (1893)
http://g3.spraakdata.gu.se/saob/ ''Svenska Akademins ordbok'' (med etymologi og forklaringer av svenske ord)
http://runeberg.org/svetym/ ''Svensk etymologisk ordbok'' (1922)

Andre språk


http://www.etymonline.com/ Online Etymology Dictionary (engelske ord)
http://www.dmoz.org/Reference/Dictionaries/Etymology/ Engelske etymologiske ordbøker
Kategori:Etymologi
af:Etimologie
ang:Wordstǣrcræft
ar:تأثيل
an:Etimolochía
ast:Etimoloxía
az:Etimologiya
bn:ব্যুৎপত্তি
be:Этымалогія
be-x-old:Этымалёгія
bg:Етимология
bar:Etymologie
bs:Etimologija
br:Etimologiezh
ca:Etimologia
cs:Etymologie
co:Etimologia
cy:Geirdarddiad
da:Etymologi
de:Etymologie
et:Etümoloogia
el:Ετυμολογία
en:Etymology
es:Etimología
eo:Etimologio
eu:Etimologia
fa:ریشه‌شناسی
fr:Étymologie
fy:Etymology
fur:Etimologie
ga:Sanasaíocht
gv:Bun-ocklaght
gd:Facal-fhreumachd
gl:Etimoloxía
ko:어원학
hi:व्युत्पत्तिशास्त्र
hr:Etimologija
io:Etimologio
id:Etimologi
ia:Etymologia
os:Этимологи
is:Orðsifjafræði
it:Etimologia
he:אטימולוגיה
ka:ეტიმოლოგია
kw:Etymologyl
la:Etymologia
lv:Etimoloģija
lb:Etymologie
lt:Etimologija
li:Etymologie
hu:Etimológia
mk:Етимологија
mt:Etimoloġija
ms:Etimologi
nl:Etymologie
ne:व्युत्पत्तिशास्त्र
ja:語源
nn:Etymologi
nov:Etimologia
oc:Etimologia
pap:Etimologico
nds:Etymologie
pl:Etymologia
pt:Etimologia
ro:Etimologie
ru:Этимология
stq:Etymologie
sq:Etimologjia
scn:Etimoluggìa
simple:Etymology
sk:Etymológia
sl:Etimologija
sr:Етимологија
sh:Etimologija
fi:Etymologia
sv:Etymologi
tl:Etimolohiya
ta:சொற்பிறப்பியல்
te:పద ఉత్పత్తి శాస్త్రం
th:ศัพทมูลวิทยา
tr:Köken bilimi
uk:Етимологія
ur:اشتقاقیات
vi:Từ nguyên học
wa:Etimolodjeye
zh:语源学

Fotball


:''En annen betydning av oppslagsordet er Fotball (ball)''
Fil:Femalesoccerun02.jpgr spiller fotball i Colombia.]]
Fotball er et spill hvor to fotballag, hvert bestående av elleve Fotballspiller på en fotballbane prøver å vinne ved å lage flere mål enn motstanderen. Et mål defineres ved at Fotball (lærkule) havner i motstanderens Fotballmål. Hele ballen må over målstreken for at det skal være tellende. Fotball kan også spilles med fem eller syv spillere på hvert lag. Dette er spesielt vanlig i ungdomsfotballen.
Ved fem eller syv spillere på hvert lag, er offsideregelen tatt bort.
Som navnet tilsier, spilles fotball først og fremst ved hjelp av føttene. Spillerne kan imidlertid bruke alle deler av kroppen, bortsett fra hendene og armene, til å berøre ballen. Kun målvakten har lov til å benytte hendene, og da bare innenfor et avgrenset område foran sitt eget mål kalt Sekstenmeter. Dessuten skal utespillere bruke (begge) hendene ved innkast, dvs. når spilles settes i gang etter at ballen har kommet utenfor sidelinjene. Et innkast er utført korrekt når spilleren bruker begge hender i kastet like mye, d.v.s. at ballen ikke skal ha en sidespinn, men kastes rett frem. Det er også påkrevd at begge ben er i bakken når ballen forlater kasterens hender. Følges ikke de regler blir kastet idømt motstanderen.
Ifølge en undersøkelse foretatt av ''FIFA'' (Maasegeis), som er sportens øverste organ, publisert våren 2001, spiller over 240 millioner mennesker i over 200 land og stater fotball. Sportens enkle regler og minimale krav til utstyr har uten tvil vært hovedfaktorer for dens utspredning og popularitet. Flere steder i verden, spesielt i Europa, Sør-Amerika og i økende grad i Afrika, utgjør sporten en livsstil for en stor del av tilhengerne til det enkelte fotballag.

Historie


Den formen for fotball vi bruker i dag kommer fra England, der man på midten av 1800-tallet prøvde å standardisere regel for de veldig mange forskjellige typene fotball som ble spilt ved ulike britiske Privatskole. Det første utkastet til regler som kan sammenlignes med dagens regler, ble laget ved Trinity-universitetet i Cambridge i 1848. Disse reglene ble imidlertid ikke tatt inn i varmen sånn uten videre, da rivaliserende og/eller reviderte forslag straks ble utgitt.
Anstrengelsene forbundet med å innføre et standardisert sett med regler førte imidlertid til opprettelsen av ''The Football Association'' (FA) i 1863, som hadde sitt første møte om kvelden den 26. oktober 1863 i London. I perioden fra oktober til desember dette året møttes representantene fem ganger, og de ble til slutt enige om et utvidet sett med regler.
I dag blir reglene bestemt av ''IFAB'' (IFAB). Organet ble opprettet i 1882 etter et møte i Manchester hvor FA og fotballforbundene fra Skottland, Wales og Irland deltok. FIFA ble opprettet i Paris i 1904 og bestemte at de ville føye seg etter reglene som IFAB påla dem. Den økende populariteten for sporten førte til at representanter fra FIFA fikk innpass i IFAB i 1913. I dag er organet representert med fire representanter fra FIFA, og én representant fra hver av de fire Storbritannia forbundene.
Fotball for kvinner ble, med unntak av noen sporadiske kamper, for første gang systematisert i kjølvannet av første verdenskrig, da flere kvinner som jobbet på verksteder for krigsproduksjon startet egne bedriftslag. På tross (eller grunn) av veldig stor popularitet, ble kvinnefotball forbudt av The Football Association den 5. desember 1921. FIFA anerkjente først kvinnefotball i 1970, og FA året etter.

Spillet

Regler


I tillegg til de sytten reglene nedenfor, finnes det en rekke andre regler og direktiver som bidrar til å regulere kampforløpet. Disse kan man lese på http://www.fifa.com/en/regulations/index.html FIFA sin hjemmeside.
# Fotballbane
# Fotball (lærkule)
# Antall Fotballspiller
# Spillernes utstyr
# Fotballdommer
# Assistentdommer (fotball)
# Lengden på Fotballkamp
# Start og fortsettelse av spillet
# Når ballen er i spill eller ikke
# Mål
# Offside
# Feil og overtredelser
# Frispark
# Straffespark
# Innkast
# Utspill fra målvakt
# Hjørnespark

Dommere


Spillet overvåkes av en Fotballdommer som har «full autoritet i forhold til å opprettholde spillets regler forbundet med den aktuelle kampen han/hun er satt til å dømme» (lov 5). Dommerens avgjørelser i løpet av en kamp er endelige og kan ikke omgjøres etter at spillet er satt igang igjen. Unntak oppstår ved hendelser i løpet av kampen som spillere kan bli både etterforsket og anmeldt for ved en senere gjennomgang. Eksempler på slike tilfeller kan være angrep på dommer, uforsvarlig takling/felling av motstander, usportslig opptreden, upassende ordbruk osv.
Dommeren assisteres av to assistentdommere og en fjerdeommer. Assistentdommerne skal hjelpe dommeren med å avgjøre offside og kan også signalisere til dommeren om straffespark, frispark, corner, innkast og ved situasjoner hvor det er tvil om ballen har vært over mållinja. Fjerdedommeren står på sidelinja, mellom hvert av lagenes benk. Fjerdedommeren kan ta over som hoveddommer hvis hoveddommeren blir skadd eller må gi seg.

Lagene


Hvert Fotballag består av maksimum elleve Fotballspiller, hvorav én må være en målvakt. Minste antall spillere er fem for å kunne spille kamp. Fem og syv spillere forekommer mest i ungdomsfotball.
Hvert lag kan stille med et antall spillere som fungerer som innbyttere som kan erstatte et begrenset antall av de opprinnelige spillerne for hvert lag i løpet av en kamp. Antallet innbyttere – og antallet bytter som kan foretas – avhenger av Fotballiga og nasjon. En spiller som er blitt byttet ut, kan ikke bli byttet inn igjen i løpet av samme kamp.

Banen


Ifølge IFAB sine regler skal en fotballbane være 100–110 meter lang og 65–75 meter bred ved internasjonale kamper. For andre kamper er ikke dette fullt så viktig; 90–120 meter lang og 45–90 meter bred. Disse tallene justeres i mange tilfeller i forhold til alderen til fotballspillerne; yngre utøvere benytter i de fleste tilfeller mindre fotballbaner. Uansett så skal banen alltid være lengre enn hva den er bred (Rektangel), og arealet skal aldri være mer enn et hektar(10 000 m²).
Fotballbanen er delt i to på midten av den lengste siden, kalt midtbanen. Midt på midtbanen – i forhold til de korteste sidene av banen – finner man et punkt hvor avspark foretas. Avspark foretas når kampen startes (også etter pausen), og når et av lagene har scoret mål. Ved avspark må spillerne på det andre laget holde seg minst 9,15 meter unna (som markeres av midtsirkelen, en sirkel som går rundt midtpunktet på banen).

Styrende organer


Organiseringen av internasjonal football (og lignende spill, som futsal og sandfotball) skjer i gjennom FIFA (FIFA). FIFAs hovedkvarter ligger i Zürich i Sveits.
Seks underorganisasjoner er organisert i FIFA; disse er:
Asia: Asian Football Confederation (AFC)
Afrika: CAF (CAF)
Sentral/Nord-Amerika & Karibien: CONCACAF (CONCACAF; også kjent som "The Football Confederation")
Europa: UEFA (UEFA)
Oceania: OFC (OFC)
Sør-Amerika: CONMEBOL (CONMEBOL)

Norsk fotball


Norges Fotballforbund ble stiftet 30. april 1902. Samme år ble det første Norgesmesterskapet arrangert, og hele 4 lag deltok. Norge åpnet for profesjonelle fotballspillere i 1984, nesten ett hundre år etter Storbritannia.
NM i fotball for herrer
NM i fotball for kvinner
Den norske eliteserien i fotball
Toppserien (tidligere 1. divisjon for kvinner og Eliteserien for kvinner)
Samelandslaget
Liste over fotballklubber i Norge
På herresiden har Rosenborg Ballklub dominert norsk fotball siden begynnelsen av 1990-tallet, og vant Den norske eliteserien i fotball 13 år på rad i perioden Tippeligaen 1992 til Tippeligaen 2004, samt i Tippeligaen 2006 og Tippeligaen 2009. Vinnerrekken er de siste årene brutt av Vålerenga Fotball (2005), Sportsklubben Brann (2007) , Stabæk Fotball (2008) og Molde (2011).
På kvinnesiden har det noe mer variasjon. Asker Fotball Kvinner og Sportsklubben Sprint-Jeløy dominerte Toppserien på begynnelsen av 90-tallet, før Trondheims-Ørn tok over, og vant serien fra 1994 til 2003, bortsett fra i 1998 og 1999, da Asker vant, og i 2002, da Kolbotn Idrettslag vant. Siden 2004 har Røa Idrettslag og Kolbotn byttet om på å vinne.

Herrelandslaget


''Se Norges herrelandslag i fotball''
Liste over norske landslagstrenere i fotball

Kvinnelandslaget


''Se Norges kvinnelandslag i fotball''

Klubblag


:''Se Liste over fotballklubber i Norge

Referanser

Se også


Verdensmesterskapet i fotball
VM i fotball for kvinner
Europamesterskapet i fotball
EM i fotball for kvinner
Fotball under sommer-OL
:Kategori:Fotballturneringer
:Kategori:Fotballag
:Kategori:Fotballspillere

Eksterne lenker


Utdanning.no sin http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/fotballspiller yrkesbeskrivelse av fotballspiller
http://www.fotball.no/t1.aspx? Norges fotballforbund (NFF)
http://www.fifa.com/en/index.html Det internasjonale fotballforbundet FIFA (på engelsk)
http://www.fotball.no/files/{8DDC6F12-6304-4E45-A48C-409A9A6024B1}.pdf Spilleregler for fotball (nedlastbart pdf-dokument)
http://www.fotballen.eu/ fotballen.eu – Alt om fotball
http://www.vg.no/sport/fotball/ VG Nett Fotball
http://www.dagbladet.no/fotball/ Dagbladets fotballartikler
http://www.fxt.no/ Nettavisens Fotballartikler
http://www.fotballprat.net FotballPrat.net
http://fotballsentralen.no Fotballsentralen.no
Kategori:Fotball
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
ace:Sipak bhan
af:Sokker
als:Fussball
am:እግር ኳስ
ang:Clīeƿen fōtball
ar:لعبة كرة القدم
an:Fútbol
frp:Calço
ast:Fútbol
gn:Vakapipopo (Jetepyso)
ay:Phutwul
az:Futbol
bn:ফুটবল (সকার)
bjn:Main bal
zh-min-nan:Kha-kiû
map-bms:Bal-balan
be:Футбол
be-x-old:Футбол
bg:Футбол
bar:Fuaßboi
bo:རྐང་རྩེད་སྤོ་ལོ།
bs:Nogomet
br:Mell-droad
ca:Futbol
cv:Футбол
ceb:Saker
cs:Fotbal
sn:Nhabvu
co:Pallò
cy:Pêl-droed
da:Fodbold
pdc:Soccer
de:Fußball
et:Jalgpall
el:Ποδόσφαιρο
en:Association football
es:Fútbol
eo:Futbalo
ext:Fubu
eu:Futbol
fa:فوتبال
hif:Association football
fo:Fótbóltur
fr:Football
fy:Fuotbal
fur:Balon
ga:Sacar
gv:Soccer
gd:Ball-coise
gl:Fútbol
gan:腳球
gu:અસોસિએશન ફુટબોલ
hak:Tsiuk-khiù
ko:축구
hy:Ֆուտբոլ
hi:फुटबॉल
hsb:Kopańca
hr:Nogomet
io:Futbalo
ig:Footbọl
ilo:Pútbol
id:Sepak bola
ia:Football
ie:Football
iu:ᐊᔪᒃᑕᖅ
os:Футбол
zu:Ibhola
is:Knattspyrna
it:Calcio (sport)
he:כדורגל
jv:Bal-balan
kn:ಅಸ್ಸೋಸಿಯೆಷನ್ ಫುಟ್‌ಬಾಲ್
ka:ფეხბურთი
kk:Футбол
rw:Umupira w’amaguru
sw:Mpira wa miguu
kv:Коксяр
ht:Foutbòl
ku:Futbol
ky:Футбол
lbe:Футбол
lez:Футбол
la:Pediludium
lv:Futbols
lb:Foussball
lt:Futbolas
li:Voetbal
ln:Motópi
lmo:Balun
hu:Labdarúgás
mk:Фудбал
mg:Baolina kitra
ml:ഫുട്ബോൾ
mt:Futbol
mr:फुटबॉल
arz:كورة قدم
mzn:فوتوال
ms:Bola sepak
mwl:Bola (Çporto)
mn:Хөлбөмбөг
nah:Neicxitapayōlhuiliztli
nl:Voetbal
nds-nl:Voetbal
ja:サッカー
nn:Fotball
nov:Futbale
oc:Fotbòl
mhr:Футбол
uz:Futbol
pa:ਫੁਟਬਾਲ
pnb:فٹ بال
ps:فوټبال
km:បាល់ទាត់
pcd:Football
tpi:Soka
nds:Football
pl:Piłka nożna
pt:Futebol
kaa:Futbol
ksh:Foßball
ro:Fotbal
rm:Ballape
qu:Piluta hayt'ay
rue:Фотбал
ru:Футбол
sah:Футбол
se:Spábbačiekčan
sm:Soka
sc:Calcio
sco:Fitbaa
stq:Foutbal
nso:Kgwele ya maoto
sq:Futbolli
scn:Palluni (sport)
simple:Association football
sk:Futbal
sl:Nogomet
szl:Fusbal
so:Kubadda Cagta
ckb:تۆپی پێ
sr:Фудбал
sh:Fudbal
su:Sepak Bola
fi:Jalkapallo
sv:Fotboll
tl:Futbol
ta:காற்பந்தாட்டம்
tt:Футбол
te:ఫుట్ బాల్
th:ฟุตบอล
tg:Футбол
tr:Futbol
tk:Futbol
uk:Футбол
ur:سوکر
za:Cukgiuz
vec:Bałon
vi:Bóng đá
fiu-vro:Jalgpall
wa:Fotbale
zh-classical:足球
vls:Voetbol
war:Futbol
wo:Football
yi:פוטבאל
yo:Bọ́ọ̀lù-ẹlẹ́sẹ̀
zh-yue:足球
diq:Futbol
bat-smg:Fotbuols
zh:足球

Film


Fil:BolexH16.jpg
Film er fremstilling og gjengivelse av bevegelige, fotografiske bilder. Ordet har sin opprinnelse fra den tynne film (foto) eller hinna på celluloidstrimmelen som bildene ligger på.
De fleste spillefilmer, det vil si skjønnlitterære fiksjonsfilmer, blir innspilt etter et filmmanus, med skuespillere som fremfører manusets dialog og handling. Filmregissørs visjon tolkes i samarbeid med Kinematografi, lyddesigneren, Scenografi og filmprodusenten. Innspillingen av en film foregår ved bruk av Digital informasjon eller analoge filmkameraer.
Før filminnspillingen deles manuset opp i et nedbrekk der scenene fordeles utover opptaksdagene. Etter innspilling blir råmaterialet klippet sammen til en helhet, og deretter vanligvis vist på kino, TV, dvd eller blue-ray.
I animasjonsfilm blir rollefigurene tegnet, malt eller fremstilt ved hjelp av dukker.
Filmindustrien er i sterk vekst over hele verden og de største produksjonene blir i dag laget i Hollywood i USA og Bollywood i India.

Filmhistorie


Teknikken rundt filmfremvisning ble utviklet av flere forskjellige visuelle oppfinnelser i slutten av 1800-tallet, som for eksempel zoetropen og kamera. Det som ofte betraktes som den første offisielle filmframvisningen ble utført i Paris i 1895 av Auguste og Louis Lumière. Senere kom flere stumfilmer med en finere klippeteknikk, og forskjellene fra teateret var tydelige på grunn av den begrensede plassen til replikker på tekstplakatene som representerte dialoger.
Etter hvert ble Lumières teknikk kombinert med fonografteknikken, slik at lyd og bilde kunne presenteres samtidig. Den første Animasjonsfilm ''El Apóstol'' ble laget i 1917 av Don Federico Calle.
Siden 1920-tallet har Hollywood dominert det internasjonale filmmarkedet og den tekniske utviklingen. Den første suksesfilmen som var lydfilm var den USA ''Jazzsangeren'' fra 1927. Etter dette ble lydfilmen mer vanlig. Filmteknikken har blitt utviklet ytterligere siden den gang; fargefilmen fikk sitt gjennombrudd med ''Tatt av vinden (film)'' fra 1939, 3D-filmer ble utviklet på 1950-tallet, og omtrent samtidig kom lyd i fire kanaler. Filmen har konkurrert med TV-en gjennom store deler av sin historie.

Filmproduksjon


Prosessen med å produsere en film er ofte lang, og involverer mange steg. Spillefilmer er basert på et filmmanus med detaljerte sceneanvisninger og en forberedt dialog. Arbeidet starter med at en manusforfatter presenterer sin idè for et produksjonsselskap eller en filmprodusent. Hvis ideen blir kjøpt blir den videreutviklet til et manus.
Manuset blir så gitt til en filmregissør og en ansvarlig produsent som sammen ansetter resten av produksjonspersonellet, som fotograf, lyd- og lystekniker, scenograf og kostyme/sminkeansvarlig. Siden vil man finne passende skuespillere til filmen ved å holde en audition eller velge ut skuespillere man kjenner til fra før. Samtidig går man gjennom manuset før filminnspillingen, skriver eventuelt om til et storyboard, og lager seg et budsjett. Til slutt bygger man opp dekorasjoner og rekvisita.
Under innspillingen er det regissøren som har det overordnede ansvaret for å koordinere skuespillere, statister, lyd, bilde og resten av produksjonspersonellet.
Etter innspillingen filmklipping de filmede scenene sammen til en helhet, legger på lydeffekter og musikk, og skaper en endelig versjon av filmen. Denne markedsføring og distribusjon til enten kinoer eller rett på video. I dag kommer de fleste filmene først på kino, så på DVD og Blu-Ray, og deretter på kabel-TV og TV.

Filmtyper


Filmer kan deles inn i flere undergrupper. Den kanskje vanligste inndelinger er etter hva filmen handler om, altså filmens sjanger. Disse sjangrene kan for eksempel være skrekkfilm, spenningsfilm, filmkomedie eller dramafilm. Sjangerbegrepet er lånt fra litteratur- og teaterverdenen, men i ettertid har man også utviklet egne filmsjangre, som for eksempel spaghetti-western.
Andre typer inndeling kan gjøres etter produksjonsmetode (for eksempel dogmefilm eller animasjonsfilm), eller hvor lang spilletid filmen har (for eksempel kortfilm og langfilm). Men hovedsakelig deles det inn i to sjangre: Dokumentar og fiksjon.

Fiksjonsfilm


Kortfilm

Novellefilm


Novellefilmer er et mellomformat, som vanligvis har en varighet mellom 20 og 60 minutter. Både kortfilmer og novellefilmer har egne festivaler.

Spillefilm


Spillefilm er den mest kjente og sette filmtypen. Det har vanligvis en lengde fra 1 time og utover. Det finnes mange typer langfilm:

Stumfilm


Fil:Charlie_Chaplin.jpg var en av de største stumfilmstjernene.]]
Stumfilm er film som er spilt inn uten tale eller lydeffekter. Ettersom lydinnspillingsteknikken hadde flere brister fram til slutten av 1920-tallet ble de fleste filmene før den tid laget som stumfilmer. Stumfilmene ble som oftest akkompagnert av levende musikk. Mange stumfilmer inneholder tekstplakater som dekker hele filmruten med jevne mellomrom og representerer filmens dialog.

Animasjonsfilm


Animasjonsfilm er et samlenavn for analoge og dataanimerte filmer, tegnefilmer og dukkefilmer. dataanimert film er betegnelsen på filmer som er skapt ene og alene i en datamaskin, gjennom for eksempel et 3D-program. Den aller første fullstendig dataanimerte langfilmen var ''Toy Story'', produsert av Pixar. Animasjonsfilm består imidlertid av filmer der hver enkelt bilderute er håndtegnet.
En dukkefilm kan lages ved hjelp av kitt- eller leirefigurer eller dukker. Den mest kjente norske dukkefilmen er ''Flåklypa Grand Prix''. Man regner ofte også filmer gjort med stop motion-teknikker under denne sjangeren, en teknikk som betyr at man flytter figurene litt mellom hver gang man tar et bilde av dem for å skape en illusjon av bevegelse. Teknikken ble en kunstart takket være Ray Harryhausen. ''Wallace & Gromit''-filmene er laget med denne teknikken.

Dokumentarfilm


Dokumentarfilm tar utgagspunkt i å fortelle en historie fra virkeligheten i den virkeligheten som finnes i situasjonen. Det er liten mulighet for å forandre karakterer, situasjoner og lyssetting. Historien og karakterene utfolder seg i sitt naturlige miljø. Regissøren bruker tid for å bli kjent med karakterene og følger med dem i sin hverdag. Allikevel er det rom for at filmregissøren kan forme måten historien fortelles på sammen med filmklipperen når dramaturgien skal legges.
Dokumentarfilmer regisseres ikke i ordets vanlige forstand, men regissøren har fremdeles det kunstneriske ansvaret for filmen.
Propagandafilmer er et eksempel på filmer som skal påvirke konsumentens oppfatninger, mens reklamefilmer har et kommersielt budskap.

Bildeformater


Det er utviklet flere ulike standarder for filmfremvisning gjennom filmhistorien. De vanligste formatene er i dag 1,66:1 (i europeisk film) og 1,85:1 (for amerikansk film), begge for 35mm-film film. De ulike bildeformatene påvirker ikke nødvendigvis innholdet, men kvaliteten kan likevel brukes for å påvirke fremstillingen. I filmen ''The Blair Witch Project'' benyttet man for eksempel et lavoppløselig "billig" kamera for å gi et inntrykk av at filmen var en dokumentar til tross for at det var en fiktiv dokumentarfilm også kalt "Mockumentary".
De vanligste analoge opptaksformatene er 35mm-film, 70mm-film, 16mm-film eller 8mm. De vanligste digitale opptaksformatene er RED, Viper, HD kamera, DV Cam, Digi-Beta eller DVC pro.
Om den ferdige filmen skal vises på kino kan det lages 35mm-film, 70mm-film eller 16mm-film kopier.
Filmen kan utspilles digitalt til DVD eller Blu-ray, eller eksporteres som digital DV eller HD-fil.
Tapebaserte utspillingsformater som kan tas i bruk er HDV tape, DV tape, Digi-Beta, DVC pro eller VHS.

Film og andre medier

Film og litteratur


Film har i lang tid anvendt litterært kildemateriale: Flere av Shakespeares dramatiske skuespill har vært innspilt på film flere ganger, og Sherlock Holmes har blitt til film flere ganger enn noen annen litterær figur. Å forvandle en roman eller et skuespill til film kalles Adaptasjon (litteratur), og har en egen kategori i Oscar.
Etter 1960-tallet ble det motsatte også virkelighet, da storfilmer kom ut i bokform, ofte i billige utgaver med filmens plakat på fremsiden, og noen bilder fra filmen samlet i et særtrykk midt i boken. Eksempler på slike er ''Tid for hevn (roman)'' og flere av de nyere ''James Bond''-filmene.

Film og drama


Film (og fremfor alt spillefilmer) er i likhet med teater et dramatisk medium. Begge bygger på en allerede bestemt intrige som blir delt inn i scene (dramatikk), med like forutbestemte rollefigurer og replikker. Filmproduksjon skiller seg imidlertid fra en teaterproduksjon på flere områder, blant annet på grunn av at skuespillet i en film blir lagret på fotografisk film eller digitalt. Siden tidlig på 1900-tallet har regissører dessuten arbeidet med ulike bildeutsnitt, montage-teknikker og musikk for å skape stemninger.

Film og radio


Radioen hadde lenge vært familiens samlingspunkt før filmen kom, og selv om radioen beholdt sin stilling til langt inn i 1940-tallet, var det filmen som overtok flere av dens funksjoner. Filmen ble det fremste nyhetsmediet, filmen tok ved hjelp av billige filmer over eventyrfortellingen, og kanskje fremfor alt fikk kjendisene fra film større gjennomslagskraft enn de fra radio.

Film og TV


Film og TV var lenge konkurrenter. I USA ble det for eksempel lenge produsert film på veskysten (i Hollywood utenfor Los Angeles), mens TV ble produsert på østkysten (i New York). Rent teknisk utviklet filmen seg tidligere og raskere, men allerede i 1927 ble de første TV-bildene sendt over Atlanterhavet, og deretter innså mange fordelen med å sitte hjemme og se på TV fremfor å sitte i en trang kinosal.
Når konkurransen hadde begynt bare øket den. Det var sjelden filmskuespillere frivillig gikk over til en TV-produksjon, og TV-skuespillere hadde små sjanser til å lykkes innen film, selv om det naturligvis finnes unntak. TV laget en del serier basert på berømte filmer: M*A*S*H (TV-serie) for eksempel, mens film bare unntagsvis ville røre noe som hadde figurert på TV-skjermen. Det er først på 1980-tallet, da TV-serien Star Trek lyktes i å ta steget over til filmen og solgte store mengder kinobilletter at trenden begynte å snu. I dag figurerer selv kjente filmstjerner i TV-serier som ''C.S.I'' og ''Frustrerte fruer''. Samarbeidet har delvis også kommet delvis på grunn av at fler og fler film- og TV-selskaper har samme eier.

Film og dataspill


Siden dataspillets barndom på 1980-tallet har det vært svært vanlig med filmbaserte spill. Noen filmer og filmserier som har gitt opphav til en mengde dataspill er ''Star Wars'', ''Indiana Jones'' og ''Matrix''. Enkelte dataspill er også filmet i ettertid, blant annet ''Tomb Raider''.

Filmpriser og filmfestivaler


Spesielt godt mottatte filmer vises ofte på spesielle filmfestivaler, som filmfestivalen i Cannes. Enkelte filmer har på den andre siden premiere på store filmfestivaler for å skape oppmerksomhet og interesse. Mange filmfestivaler har egne prisutdelinger basert på jurystemmer.
Den mest berømte filmprisen av dem alle er den amerikanske Oscar ''Academy Award'' (vanligvis kalt Oscarprisen). Den har vært utdelt siden 1929. Den største norske filmprisen er Amanda-prisen.

Film i verden

Frankrike


Mange av filmens pionerer kom fra Frankrike: Auguste och Louis Lumière som laget verdens første filmer, Émile Cohl som laget den første animerte filmen, og Georges Méliès som var en foregangsmann i å eksperimentere med filmteknikker. I løpet av 1960-tallet ble den nye franske bølgen en av de viktigste innflytelsene innen film. I dag er den franske filmindustrien den mestselgende filmindustrien i Europa.

Hongkong


Hongkong var lenge verdens tredje største filmindustri, etter Bollywood og Hollywood, men etter en filmkrise i midten av 1990-tallet ble den sterkt svekket. I dag er den i ferd med å innhente seg. Kjente stjerner som Bruce Lee og Jackie Chan har gjort Hongkongs filmindustri internasjonalt kjent, spesielt filmer som inneholder Kung Fu Pian og annen action.

Sverige


Svensk film har vært til stede siden tidlig på 1900-tallet. To av de mest kjente internasjonale regissørene er Ingmar Bergman og Lasse Hallström.

Norge


Norsk film har ikke vært spesielt anerkjent internasjonalt, kanskje med unntak av ''Veiviseren'' som ble nominert til Oscar i 1988, og ''Elling'' som ble nominert til Oscar i 2001. ''Ni liv (film)'' og ''Søndagsengler'' har også vært Oscar-nominerte, og Thor Heyerdahls film om Kon-Tiki (film) vant en Oscar i 1951.
Fra 1990-tallet har imidlertid flere norske filmer gått svært godt på norske kinoer. Noen filmer er også eksportert, og har mottatt filmpriser i utlandet. En av de kanskje mest kjente norske filmregissørene i utlandet er Harald Zwart, som har laget filmer som ''One Night at McCool's'', ''Agent Cody Banks'' og ''The Karate Kid (2010)''.
På begynnelsen av 2010-tallet har norsk film, bl.a. gjennom sjangerfilmer som Død Snø (2009) og Trolljegeren (2010), vekket stor interesse i det internasjonale filmmiljøet.

Island


Island har nok den korteste filmhistorien av alle de nordiske landene, men er på ingen måte den minste nasjonen når det kommer til antall filmer produsert per innbygger. Island produserer gjennomsnittlig tre filmer hvert år, noe som er mye når man tenker på at øya har knappe 280 000 innbyggere. I de senere år har islandsk film oppnådd høy status både på festivaler og internasjonalt. Dette mye takket personer som Fridrik Thor Fridriksson, Thrainn Bertelsson, Hrafn Gunnlaugsson og Agust Gudmundsson. Mange av dem har også jobbet sammen i ulike filmprosjekter.

USA


Siden 1920-tallet har USA dominert den globale filmindustrien med et bredt utvalg filmer, både kunstnerisk og teknisk banebrytende. Dette har bidratt til at det i den amerikanske kulturen finnes en inngrodd filmentusiasme.
Takket være interessen for filmkunsten, og naturligvis den lave prisen, ble det vanligere og vanligere å besøke kinoen i USA. Man besøkte disse såkalte ''Nickelodeons'', der det kostet en ''nickel'' (5 Cent (Amerikansk mynt)) for å se en film.
Den mest fremgangsrike filmen fra denne perioden er sannsynligvis kjærlighetshistorien mellom Scarlett O'Hara og Rhett Butler i ''Tatt av vinden (film)'', en film som selv i dag holder rekorden i antall kinobesøkende.

India


Bollywood er navnet på den India filmindustriens hovedstad i Mumbai (tidligere Bombay). Her produserer de mest filmer i hele verden. De fleste filmene er på hindi og er vanligvis musikaler.

Japan


Den japanske filmindustrien har på det internasjonale markedet gjort seg kjent blant annet gjennom regissøren Akira Kurosawa, monsterfilmer som ''Godzilla (1954)'', tegnefilmsjangeren anime (Hayao Miyazakis ''Chihiro og heksene'') og skrekkfilmer som ''Ringu'' og ''The Grudge''.

Yrker innen film


Foruten filmens skuespillere, statister og stuntmann arbeider en mengde mennesker bak kamera med å produsere filmen. Regissøren har overordnet artistisk ansvar for filmen. Han iscenesetter det manuset som manusforfatterne har skrevet. Videre er det en produsent som produserer filmen, som blir filmet av kameramann.

Se også


Filmteori


Filmteknikk


Kinematografi
Mise en scène
Klipping
Filmlyd

Filmhistorie


I tid:
Dokumentarfilm
Stumfilm
Sovjetisk montasjefilm
Tysk ekspresjonisme
Direct cinema
Cinéma vérité
Dogmefilm
Animasjonsfilm
Postmodernisme
I land:
Norsk filmhistorie
Italiensk filmhistorie
Fransk filmhistorie
Amerikansk filmhistorie
Øst-europeisk filmhistorie
Tysk filmhistorie

Tekniske begreper innen film


Spesialeffekter (film)
Bluescreen
Anamorfisk bredformat
CinemaScope
Cinerama
35mm-film
70mm-film
Sjangerteori
Feministisk filmteori
Pyskoanalytisk filmteori
Liste over filmvitenskapsmenn/-kvinner

Filmproduksjon


Idéutvikling\Manusutvikling
Forarbeid (preproduksjon)
Opptak
Etterarbeid (postproduksjon)
Distribuering
Filmfestivaler
Kino
Filmutleie
DVD
TV visning
Distribusjonsselskap (film)
Yrker innen film
Manusforfattere
Regissører
Produsenter
Filmklipper
Lyddesigner
Produksjonsdesigner
Filmfotograf
Script (yrke)
Skuespillere
Norske skuespillere
Utenlandske skuespillere

Filmfestivaler


Europeiske Filmfestivaler
Berlinale
Cannes filmfestival
Gøteborg filmfestival
Karlovy Vary filmfestival
Locarno filmfestival
Midnight Sun filmfestival
Rotterdam filmfestival
Venezia filmfestival
Le Giornate de Cinema Muto
Norske filmfestivaler
Amandusfestivalen
70mm-festivalen
Den Norske Filmfestivalen
Minimalen kortfilmfestival
Kosmorama
Kortfilmfestivalen i Grimstad
Film fra sør
Tromsø filmfestival
Bergen internasjonale filmfestival
Ung Film
Den norske dokumentarfilmfestivalen
Ikke-Europeiske Filmfestivaler
Toronto filmfestival
Sundance filmfestival
Sydney filmfestival
Hong Kong Film Awards
Golden Horse filmfestival
Karachi Karafilmfestival

Filmer


:Kategori:Norske filmer
:Kategori:Europeiske filmer
:Kategori:Amerikanske filmer

Lister


Liste over mest innbringende filmer
Liste over norske filmer
Liste over utenlandske filmer

Annet


Filmsensur

Eksterne lenker


http://www.kulturo.no Kulturo.no – alt om film og musikk
http://www.filmweb.no Filmweb.no
http://www1.vg.no/film/ VG Film
http://www.nattogdag.no/film/ Natt&Dag Film
http://www.nrk.no/film/ NRK Film
http://www.filmweb.no/filmogkino/ Film & Kino
http://www.filmfront.no Filmfront
http://www.aftenposten.no/kul_und/film/ Aftenposten Film
http://www.8mm.no 8mm.no

Referanser


Kategori:Film
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Film
als:Film
am:ፊልም
ar:فلم
an:Cine
as:চলচ্চিত্ৰ
ast:Película
gn:Ta'ãngamỹi
az:Film
bjn:Pélém
zh-min-nan:Tiān-iáⁿ
be:Фільм
be-x-old:Фільм
bg:Филм
bo:གློག་བརྙན།
bs:Film
br:Sinema
ca:Pel·lícula
ceb:Sine
cs:Film
co:Sinemà
cy:Ffilm
da:Film
de:Film
et:Film
el:Κινηματογράφος
en:Film
es:Película
eo:Filmo
ext:Cini
eu:Film
fa:فیلم
hif:Sakis
fo:Filmur
fr:Cinéma
fy:Filmkeunst
fur:Cine (art)
ga:Scannán
gv:Fillym
gd:Film
gl:Filme
gan:電影
hak:Thien-yáng
ko:영화
hy:Կինոնկար
hi:फ़िल्म
hr:Film
io:Cinemo
id:Film
ia:Cinema
is:Kvikmynd
it:Film
he:סרט קולנוע
jv:Film
kn:ಸಿನಮಾ
csb:Film
kk:Кино
sw:Filamu
ht:Sinema
ku:Fîlm
ky:Кино
lo:ຮູບເງົາ
la:Pellicula
lv:Kinofilma
lb:Film
lt:Filmas
li:Film
ln:Sindemá
jbo:skina
hu:Film
mk:Филм
mg:Sinema
ml:ചലച്ചിത്രം
mt:Ċinema
mr:चलचित्र
arz:فن السينيما
ms:Filem
mwl:Cinema
mn:Кино
my:ရုပ်ရှင်
nah:Īxiptlayōlli
nl:Film (cinematografie)
nds-nl:Film (cinematografie)
cr:ᑳᒋᐦᑳᔥᑌᐦᑎᐦᒡ
ne:चलचित्र
ja:映画
nap:Pellicula
frr:Film
nn:Film
nrm:Cinnéma
oc:Cinèma
uz:Film
pnb:فلم
pap:Pelikula
ps:فلم
pcd:Chinéma
nds:Filmkunst
pl:Film
pt:Filme
ro:Film
qu:Kuyu walltay
ru:Фильм
sah:Киинэ
rue:Філм
sa:चलच्चित्रम्
sc:Cìnema
sco:Film
sq:Filmi
scn:Pillìcula
simple:Movie
sk:Film
sl:Film
sr:Филм
sh:Film
su:Filem
fi:Elokuva
sv:Film
tl:Pelikula
ta:திரைப்படம்
te:సినిమా
th:ภาพยนตร์
tg:Синамо
tr:Film
uk:Кінофільм
ur:فلم
vec:Cine
vi:Điện ảnh
fiu-vro:Film
wa:Fime
war:Sine
wuu:电影
ts:Film
yi:פילם
zh-yue:電影
bat-smg:Films
zh:电影

Frognerparken


File:Frognerparken 20091015-11.JPG
Fil:Frognerpark water.jpg
Fil:Frogner Manor 3.JPG ligger i Frognerparkens sørlige del. I forgrunnen en del av barokkhagen fra 1750-årene.]]
Fil:Frogner Manor by I. C. Dahl for Benjamin Wegner.jpg av I.C. Dahl (1842)]]
Frognerparken er en offentlig park i Oslo. Parken inneholder skulpturparken Vigelandsanlegget av Gustav Vigeland. Frognerparken var historisk en del av den gamle Akergården Frogner Hovedgård og av arealene vest for Frognerelven, som Frogners eier kjøpte av nabogården Frøen i 1788. Gårdsbebyggelsen ligger i parkens sørlige del og huser Oslo Bymuseum. Parken er Norges mest besøkte severdighet. Den inneholder også Frognerbadet, Frogner stadion og tennisbaner. Frognerparken ble vedtatt fredet etter kulturminneloven 13. februar 2009, som første park i Norge. Frognerparken med idrettsanleggene har et areal på 0,45 km², hvorav Vigelandsanlegget dekker 0,32 km². Frognerparken er motiv for maleriet «Frogner Hovedgaard» (maleri) av I.C. Dahl, et hovedverk i norsk nasjonalromantisk malerkunst.

Historie


Midt på 1700-tallet anla den daværende eieren av Frogner Hovedgård, Hans Jacob Scheel, en barokkhage. Den ble videre utbygget av senere eiere, blant dem Bernt Anker, som kjøpte gården i 1790 og utvidet hovedbygningen til nåværende lengde. Etter at industriherren Benjamin Wegner overtok gården i 1836, ble parken omdannet til romantisk landskapspark omkring 1840. Frognerparken i dag fremstår som romantisk landskapspark, med unntak av skulpturanlegget i midten.
Det historiske parkanlegget var mindre enn dagens Frognerpark. I 1896 kjøpte Kristiania kommune det som var igjen av eiendommen etter at store deler var frasolgt til private. Kommunens plan var å åpne for kvartalsbebyggelse på området mellom Kirkeveien (Oslo) og Frognerelven, og å legge ut arelene vest for elven til kirkegård. Men ved århundreskiftet besluttet kommunen å bruke Frogner-jordene til en offentlig park for rekreasjon og idrett. Delene nærmest gårdstunet ble åpnet for publikum i 1904, og det første Frogner stadion ble anlagt langs Kirkeveien. Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 ble avholdt her i 1914, og aksen i utstillingsområdet med broen over Frognerdammene ble beholdt for etterbruk til den planlagte folkeparken etter at utstillingen var over og de fleste provisoriske bygningene ble revet. Bygartner Marius Røhne utarbeidet en generalplan for parken i 1917, men den ble ikke realisert før kommunen besluttet at billedhuggeren Gustav Vigelands fontene med tilhørende skulpturanlegg skulle plasseres i parken.

Skulpturanlegget


File:Frogner Park in Oslo (edit).jpg i Frognerparken]]
Gustav Vigeland fikk i løpet av 1920-årene full kontroll med planene for opparbeidelsen av parken, og han utvidet sitt opprinnelige skulpturanlegg så det kom til å dominere hele midtre del. På høyden hvor husmannsplassen ''Tørtberg'' hadde ligget i forlengelsen av aksen fra porten til broen og fontenen, reiste han i 1928 anleggets sentrale innslag, Monolitten, som ikke ble ferdig hugget før i 1943.
Parken inneholder 214 skulpturer og 13 smijernsporter og er opparbeidet etter Gustav Vigelands tegninger. Alle skulpturene er laget av ham.
File:Frognerparken 20091015-05.JPG
File:Vigelandspark Oslo front gate.jpg

Planter


Frognerparken inneholder en stor rosesamling på 14 000 roser fordelt på 150 ulike arter. Rosene i Frognerparken skjøttes etter biologiske prinsipper.
I dag finnes det ca. 3 000 trær i Frognerparken. Noen av dem er mer enn 250 år gamle, med en stammeomkrets på opptil 5,5 meter. Blant parktrærne er det mange eksotiske innslag, som magnolia, mammuttrær, gingko og valnøtt.
Frognerparken forvaltes av Friluftsetaten, Oslo kommune. Den frivillige organisasjonen Frognerparkens Venner ble stiftet i 1971 for å motarbeide kommunens planer om en motorvei gjennom parken. Landets største venneforening med ca. 3500 medlemmer har som formål å bidra til å bevare, videreutvikle og forskjønne parken både som friluftsområde og skulpturpark. Inngrep i parken og dens omgivelser bekjempes. Foreningen søker å påvirke politikere og offentlig opinion til å ivareta sitt ansvar for parken og Vigelands kunst, og den samler midler til å gjennomføre vedlikeholdstiltak.

Kulturminne


Frognerparken og Vigelandsanlegget er et kulturminne og har nummer http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=127174 127174 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Se også


Parker i Oslo
Monolittrennet

Referanser

Eksterne lenker


http://www.vigeland.museum.no/ Vigelandsparken og museet, offisielt nettsted
http://www.aktivioslo.no/frognerparkens_historie.php Frognerparkens og Vigelandsparkens historie
Kategori:Frognerparken
Kategori:Kulturminner i Oslo
Kategori:Byggverk i Norge
ca:Parc Frogner
de:Frognerpark
es:Parque Frogner
fr:Frognerparken
it:Frognerparken
nn:Frognerparken
pl:Park Frogner
sv:Frognerparken

Fredrikstad Fotballklubb


Fredrikstad Fotballklubb (stiftet 7. april 1903) er en fotballklubb fra Fredrikstad i Østfold. Klubben rykket opp fra 1. divisjon fotball for herrer i 2010 og spiller til daglig i Tippeligaen. Klubben trenes i dag av Trond Amundsen.
Per Egil Ahlsen som blant annet var med på å vinne cupmesterskapet i 1984, er etter Knut Torbjørn Eggens avgang i november 2006 klubbens talentutvikler og nå senere tekniske trener. Under Eggens trenerperiode fra 2001-2006 var han FFKs assistenttrener.

Historie


Fredrikstad Fotballklubb har en av de rikeste historiene av alle norske fotballklubber. Som en av de mestvinnende klubbene i historien, og en storprodusent av landslagsspillere, har Fredrikstad Fotballklubb virkelig markert seg i sin over 100-årige eksistens.
Da Fredrikstad fotballklubb ble stiftet i 1903 var fotball en lite utbredt idrett i Norge. Fotball var i mange av de eldste klubbene et tillegg til andre etablerte idretter, som ski eller friidrett.
På grunn av mangel på motstandere så var denne stiftelsen faktisk det tredje forsøket på å etablere en klubb i Fredrikstad. Rykter vil ha det til at det andre forsøket døde ut på grunn av at distriktets eneste fotball landet på et godstog til Moss. Å finne et lag å spille mot var et problem da FFK ble stiftet.
Tilfeldigheter ville ha det til at engelskmannen H.W. Kenworthy, som bodde i Sarpsborg, ønsket å spille den engelske idretten fotball. Han reiste derfor til Fredrikstad for å delta på FFKs treninger. Da han kom hjem til «Sarp» ønsket han å etablere en klubb også der. Ideen ble godt mottatt i Sarpsborg og Sarpsborg FK ble grunnlagt åttende mai 1903. Den første kampen mellom de to lagene ble spilt året etter foran 600 tilskuere. FFK vant den historiske kampen 4-0. Sarpsborg og Fredrikstad etablerte den første kretsserien og inspirerte til opprettelsen av mange nye klubber i årene som fulgte.
FFK brukte ikke røde og hvite drakter da klubben ble grunnlagt i 1903. Faktisk endret klubben drakter sju ganger fra 1903 til 1927, da de endelig landet på de draktene som benyttes i dag. Draktene er basert på fargene til den polske landslagdrakt, som i sin tid ble gitt som gave. FFK kopierte fargene og ble en vennskapsklubb med det polske landslaget. Dette forholdet er nå gått i glemmeboken både i Fredrikstad og i Polen.
FFK spilte sin første kamp i NM i 1905 mot Porsgrunds Fodboldklub, men vant sin første NM-kamp mot Gjøvik-Lyn i 1908. Resultatet ble 4-2. FFK kom til cupfinalen for første gang i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1932. Semifinalen ble spilt mot Mjøndalen på hjemmebane foran en publikumsrekord på 9 000 tilskuere. FFK vant 3-2. I finalen møtte Fredrikstad Ørn Horten og vant hele 6-1. FFK var det tredje laget fra Østfold som vant NM, etter Sarpsborg FK og Kvik Halden. Cupgullet i 1932 ble starten på Fredrikstads første suksessrike æra, og klubben vant enda fire cuptitler før andre verdenskrig. FFK ble også den første klubben som vant den nasjonale serien, i Norgesserien 1937-38, og de vant «the double» året etter.
Fredrikstad stiftet Østfold Bandykrets den 27. januar 1935 sammen med Gleng Fotballklubb og St. Croix Idrettsforening.
Under den tyske okkupasjonen ble det ikke spilt organisert fotball siden alle spillerne streiket til støtte for motstandsbevegelsen. Etter krigen ble fotball mer populært enn noen gang og Fredrikstad satte nok en publikumsrekord mot Sarpsborg. Det skjedde i semifinalen i cupen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1945. Derimot var det lite suksess utpå banen. FFK nådde tre cupfinaler på fire år, men tapte alle. Gjennombruddet kom i Hovedserien 1948–49, da FFK vant sin tredje ligatittel.
50-tallet og 60-tallet var svært suksessrike år for FFK. Klubben tok hjem ligagullet seks ganger og sølvet sju ganger. Cupen ble vunnet fire ganger. I 1957 en ny milepæl ble nådd da FFK vant sin andre «the double». Etter å ha vunnet ligagullet i Hovedserien 1959–60 deltok Fredrikstad i europacupen som det første norske laget noensinne. FFK vant sensasjonelt 4-3 over Ajax Amsterdam hjemme. Returkampen i Amsterdam endte 0-0 i første runde.
Byen Fredrikstad hadde en økonomisk storhetstid i Norge i forrige århundre. Først som en stor leverandør av maskiner til skogsindustrien og deretter som et senter for verft. På et tidspunkt var verftet i Fredrikstad det største i Skandinavia. Det var en optimistisk stemning blant byens innbyggere, noe det har blitt påstått ble gjenspeilet i FFKs spillende fotballstil, av noen oppfattet som den mest underholdende fotballen i landet. Klubbens første cuptriumf i '32 fikk Jørgen Juve, en legende i norsk fotball, til å uttale:
:''"Dette er slik fotball er ment å bli spilt"''
Kanskje var det på grunn av atmosfæren at klubben ble så suksessrik og kanskje også derfor nedturen begynte. Etter år med ære og berømmelse startet klubben å bli mer konservativ, selv om ingen ville innrømme akkurat det. Andre klubber ble profesjonell, mens spillerne i FFK fortsatt hadde fotballen som en hobby ved siden av normale jobber. Treningsregimer ble strengere enn tidligere, men i Fredrikstad følte man at å trene mer enn to ganger i uka ville ødelegge moroa ved å spille fotball.
Fredrikstad slet gjennom hele 70-tallet. De nådde cupfinalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1971, men tapte for Rosenborg Ballklub, som nå var på god vei til å bli den nye storheten i norsk fotball. To år senere, og for første gang i klubbens historie, rykket FFK ned en divisjon. I 1. divisjon fotball for herrer 1975 var de tilbake i øverste divisjon, men de ble der kun to år før neste nedrykk var et faktum.
FFK ble et heislag mellom divisjonene helt fram til 1984. Og selv om klubben vant cupen dette året, så ble NM i fotball for herrer i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1984 starten på en lang nedtur for Fredrikstad. Med hele ni seriemesterskap og elleve cupmesterskap i skapet glimret rødbuksene med sitt fravær fra toppen av norsk fotball resten av 1980-årene og hele 1990-årene.
I 2002 rykket FFK opp fra andredivisjon til førstedivisjon og på 100-årsjubileet 2003 rykket klubben opp til eliteserien og tilbake i toppen av norsk fotball. Etter 20 år i fotballens «bakgård», og etter to imponerende opprykk på rad, har FFK nå igjen etablert seg i øverste divisjon. Med NM i fotball for herrer i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2006 markerte FFK seg igjen for alvor blant Norges aller beste lag.
I nyere tid står Seriesølvet fra Tippeligaen 2008 som en sterkt prestasjon. Målsettingen fremover er å stabilisere seg i toppdivisjonen.

Drakt og logo


I de første årene endret Fredrikstad drakter ganske ofte. De første draktene hadde blå og hvite striper på skjortene og svarte bukser. Men dette ble endret etter kun to år, til hvite skjorter og blå bukser. I 1910, rett før FFKs første semifinale i cupen, begynte man med grønne og hvite drakter.
Den syvende draktforslaget ble introdusert for Fredrikstad i en kamp mellom FFK og Polens_herrelandslag_i_fotball på Fredrikstad stadion 7. oktober 1926. Fredrikstad ønsket å benytte fargene til det polske landslaget og et brev ble sendt til det polske fotballforbundet. Fredrikstad FK mottok dette svaret:
:''«In Beantwortung Ihres w. Schreibens von Ende Dezember 1926 freuen wir uns sehr, dass Ihr hochverehrter Klub unsere Nationale Farben weiß-rot als seine Farben annehmen will. Gleichzetlich Ihrem Wünsche folgend, übersenden wir ein weißes Hemd und ein Paar roten Hosen.»''
:''«Som svar på deres brev datert desember 1926 gleder det oss at deres ærerike klubb ønsker å benytte våre rødhvite drakter. Som en følge av deres ønske sender vi dere en hvit trøye og en rød bukse.»''
Det polske fotballforbundet gav sine draktfarger til klubben, og 17. mars 1927 ble det offisielt avgjort av dette også skulle bli Fredrikstads drakter. Siden den gang har draktene endret seg lite bortsett fra sokkene, som gikk fra å være røde og hvite til å være helhvite i 1997.
FFKs logo, en vimpel med en fotball og initialene F.F. (den originale forkortelsen for Fredrikstad Fotballklubb var F.F.), har forblitt omtrent uendret siden den ble introdusert i 1909. Vimpelen var opprinnelig grønn og hvit, men da Fredrikstad introduserte de nåværende røde og hvite draktene, så endret også vimpelen farger.

Stadion


Fil:Fredrikstad Stadion.jpg
Gamle Fredrikstad stadion ble innviet i 1914 og fikk gressmatte i 1921. Fredrikstad stadion var første stadion i Norge med flombelysning. Publikumsrekorden ble satt i 1956 i en kamp mot Larvik Turn. 15534 tilskuere møtte opp for å se denne kvartfinalen i cupen. Den siste oppgraderingen av stadion ble gjort før 2004-sesongen, med en påfølgende publikumskapasitet på 10 500 personer.
Den nye hjemmebanen ble bygget før 2007-sesongen på gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted, også kjent som «Værste». Dette var en gang Skandinavias største skipsverft, og langsidene på nye stadion er bygget inn i de gamle verkstedshallene, noe som gir en helt unik arkitektur. Verkstedhallene har historie helt tilbake til 1870, en historie som nå er bygget inn i langsidene på nye Fredrikstad stadion. I tillegg er det bygget to separate tribuner på kortsidene. Den nye stadion har en kapasitet på 12 500 tilskuere.
I mai 2007 ble Fredrikstad Stadion av Dagbladet kåret til Norges flotteste stadion.

Året 2007


Fredrikstad FK (FFK) kom på 8. plass under Anders Grönhagen styre. Året før kom FFK også på 8. plass, men da under Knut Torbjørn Eggen.
De tapte sin siste kamp mot Odd Grenland 2-0 på bortebane. FFK sliter på bortebane – den 2. september 2007 spilte FFK mot Stabæk Fotball på bortebane og vant 2-0. Det var den eneste seieren på bortebane denne sesongen. FFK tapte også på hjemmebane mot akkurat Stabæk.
Flere klubber viste interesse for flere av FFK-spillerene. Blant annet ble Tarik Elyounoussi allerede dette året linket til SC Heerenveen, men overgangen gikk ikke i boks før året etter. På slutten av 2007 ble John Anders Bjørkøy solgt til Lillestrøm SK. FFK hentet i løpet av 2007 flere gode spillere fra klubbene Lillestrøm SK, Sportsklubben Brann og Sandefjord Fotball, henholdsvis Kasey Wehrman, Ardian Gashi og Andreas Tegström.

Årene 2008-2010


FFK tok sølv sesongen 2008 – dette var sikret en runde før sesongslutt. I 2009 rykket laget ned i 1. divisjon etter å ha spilt kvalifisering mot Sarpsborg 08. Laget rykket opp igjen til tippeligaen 2011 etter å ha spilt Kvalifisering_til_Tippeligaen_2011 i november 2010.

Spillerstall


<br />

Tidligere trenere


1982&ndash;1983: Tony Knapp.
1989&ndash;1992: Øyvind Nilsen.
1993: Frode Hansen
1994&ndash;1995: Lars-Olof Mattsson
1996&ndash;1997: Alf Gustavsen
1998&ndash;1999: Bjarne Rønning
2000: Håkan Sandberg i ti kamper. Johnny Jonassen overtok ut sesongen.
2001: Glenn Rostad
2002&ndash;2004: Knut Torbjørn Eggen. Ass: Per Egil Ahlsen.
2004&ndash;2005: Egil Olsen. Ass: Knut Torbjørn Eggen og Per Egil Ahlsen.
2005&ndash;2006: Knut Torbjørn Eggen. Ass: Per Egil Ahlsen.
2007&ndash;2009: Anders Grönhagen. Ass: Per Morten Haugen, Tom Freddy Aune og Joacim Jonsson.
2009&ndash;2009: Tom Nordlie. Ass: Tom Freddy Aune og Joacim Jonsson.
2010&ndash;2012: Tom Freddy Aune. Ass: Even Juliussen (Trond Amundsen fra 2010-11).
2012-: Trond Amundsen. Ass: Joacim Jonsson.

Spillerprofiler


I 1915 ble Gustav Eden første FFK'er som kom på landslaget. Arne Børresen var første FFK'er som fikk tildelt Gullklokka for 25 landskamper. Denne fikk han i 1937.
FFK-spillere som har fått Gullklokka (norsk fotball) (antall landskamper i parentes):
Per Egil Ahlsen (54)
Bjørn Borgen (35)
Arne Børresen (25)
Kai Erik Herlovsen (36)
Erik Holmberg (27)
Roar_Johansen_(fotballspiller) (61)
Per Kristoffersen (25)
Arne Pedersen (40)
Bjørn Spydevold (37)
Thor Spydevold (28)

Meritter


Eliteserien i fotball: Norgesserien 1937-38, Norgesserien 1938–39, Hovedserien 1948-49, Hovedserien 1950-51, Hovedserien 1951-52, Hovedserien 1953-54, Hovedserien 1956-57, Hovedserien 1959-60 og Hovedserien 1960-61.
NM i fotball for herrer Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1932, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1935, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1936, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1938, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1940, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1950, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1957 Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1961, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1966, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1984 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2006.

Referanser

Eksterne lenker


http://www.plankehaugen.no/ Plankehaugen – Offisiell supporterklubb
http://www.ffksupporter.net/ FFKSupporter.net – Offisielt supporternettsted
Kategori:Fredrikstad Fotballklubb
Kategori:Fotballag i Fredrikstad
Kategori:Fotballag etablert i 1903
Kategori:Tidligere bandyklubber i Norge
Kategori:1903 i Norge
bg:ФК Фредрикста
ca:Fredrikstad F.K.
cs:Fredrikstad FK
da:Fredrikstad Fotballklubb
de:Fredrikstad FK
et:Fredrikstad FK
en:Fredrikstad FK
es:Fredrikstad FK
fr:Fredrikstad FK
ko:프레드릭스타드 FK
it:Fredrikstad Fotballklubb
lt:Fredrikstad FK
hu:Fredrikstad FK
nl:Fredrikstad FK
ja:フレドリクスタFK
nn:Fredrikstad FK
pl:Fredrikstad FK
pt:Fredrikstad FK
ro:Fredrikstad FK
ru:Фредрикстад (футбольный клуб)
fi:Fredrikstad FK
sv:Fredrikstad FK
tr:Fredrikstad FK
uk:Фредрікстад (футбольний клуб)
zh:費德列斯達足球會

Finnmark


Fil:Finnmark county map.jpg
Finnmark (nordsamisk: ''Finnmárku'', kvensk: ''Ruija'') er Norges nordligste Fylke (Norge) og største i areal, men samtidig det minste i folketall. Det grenser til Troms i vest, til Lappland (Finland) i Finland i sør og til Murmansk oblast i Russland i øst. Navnets betydning er i førsteleddet ''finner'' i betydningen ''samer'' og sisteleddet ''mark'' i betydningen ''skog''. Vadsø er administrasjonssenter i Finnmark. Nordmenn har bodd fast i Finnmark siden 1200-tallet og utgjør i dag den overveiende majoritet av befolkningen.
Finnmark ble eget Len (''Vardøhus len'') i 1576 og amt (''Vardøhus amt'') i 1660, underlagt Trondhjems stiftamt. I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordlandenes amt til Vardøhus amt, som da fikk navnet Finmarkens amt. I 1866 ble Senjen og Tromsø fogderi skilt ut igjen, nå som et eget amt (Tromsø amt). Resterende Finnmarkens amt fikk da samme utstrekning som gamle Vardøhus amt, og endret navn til ''Finnmark fylke'' i 1919 .
Karasjok er senter for Sametinget (Norge). Finnmarksvidda dekker av fylkets areal. Fylket er større enn Danmark. Tidligere var mesteparten av grunnen i Finnmark eid av staten (ved Statskog); 1. juli 2006 ble eiendomsretten til denne grunnen overført til Finnmarkseiendommen.

Geografi


Alta og Hammerfest ligger vest i fylket, med henholdsvis 18&nbsp;762 og 9&nbsp;774 innbyggere. Helt nord i fylket finner vi Norges nordligste by – Honningsvåg, med 2&nbsp;367 innbyggere. I øst finner man Sør-Varanger med 9&nbsp;826 innbyggere, Norges østligste by Vardø samt fylkeshovedstaden Vadsø, med hendholdsvis 2&nbsp;111 innbyggere og 6&nbsp;095 innbyggere. Åtte promille av arealet i Finnmark, under 40 km², er areal innenfor tettsteder med innbyggertall på over 200 personer. På dette arealet er 72 prosent av fylkets befolkning bosatt. Befolkningen bor tettest i kommunene Båtsfjord og Vardø hvor 99 prosent var bosatt i tettsted i 2005. Befolkningen bor mest spredt i Deatnu-Tana, hvor 81 prosent bodde utenfor tettsted i 2005.
Finnmarksvidda i sør har to tettsteder, Kautokeino i vest, og Karasjok i øst med henholdsvis 2&nbsp;941 og 2&nbsp;785 innbyggere (pr 1. april 2010). Sistnevnte er sete for Sametinget (Norge) og NRK Sámi Radio. Arealmessig er Kautokeino med sine 9 707 kvadratkilometer Norges desidert største kommune, etterfulgt av Karasjok med sine 5453 kvadratkilometer.
Andre byer og tettsteder er Lakselv med 2&nbsp;146 innbyggere, Tana bru (tettsted) med 565 innbyggere, Båtsfjord med 2&nbsp;058 innbyggere og Bjørnevatn med 2&nbsp;419 innbyggere.
Finnmark har en samlet kystlinje på 6 844 km, medregnet 3 155 km kystlinje på øyer. Utstrukket utgjør dette en distanse tilsvarende 1/6 av jordas omkrets. Nær 12 300 personer eller 16,6 prosent av fylkets befolkning var i 2000 bosatt i 100-metersbeltet langs kystlinja.

Distrikter i Finnmark


Vest-Finnmark
Øst-Finnmark

Byer i Finnmark


Alta
Hammerfest
Honningsvåg
Kirkenes
Vardø
Vadsø

Tettsteder


Det er 26 tettsteder i Finnmark. Rangert etter innbyggertall (2012). Kommunenavn i parentes.
Alta – 14 439 (Alta)
Hammerfest – 7 119 (Hammerfest)
Vadsø – 5 066 (Vadsø)
Kirkenes – 3 444 (Sør-Varanger)
Bjørnevatn – 2 493 (Sør-Varanger)
Honningsvåg – 2 436 (Nordkapp)
Lakselv – 2 237 (Porsanger)
Båtsfjord – 2 069 (Båtsfjord)
Karasjok – 1 885 (Karasjok)
Vardø – 1 885 (Vardø)
Hesseng – 1 736 (Sør-Varanger)
Rypefjord – 1 724 (Hammerfest)
Kautokeino – 1 354 (Kautokeino)
Havøysund – 1 027 (Måsøy)
Berlevåg – 948 (Berlevåg)
Kjøllefjord – 943 (Lebesby)
Mehamn – 708 (Gamvik)
Tana bru (tettsted) – 589 (Tana)
Vestre Jakobselv - 527 (Vadsø)
Øksfjord - 499 (Loppa)
Rafsbotn - 428 (Alta)
Nordvågen - 422 (Nordkapp)
Hasvik - 366 (Hasvik)
Tverrelvdalen - 354 (Alta)
Breivikbotn - 298 (Hasvik)
Kiberg - 205 (Vardø)

Klima


Tross sin beliggenhet langt mot nord, er ikke Finnmark så kald som man skulle tro, noe som skyldes Golfstrømmen. På kysten er Temperatur moderate om vintrene, og forholdsvis kjølige om sommeren. Vardø, lengst i nordøst, ligger i den arktiske klimasonen, siden årets varmeste måned har en snittemperatur på under 10°C. Innlandet har derimot langt mer ekstreme utslag, med svært kalde vintre. Norges kulderekord er målt i Karasjok 1. januar 1886, -51,4°C. Derimot er somrene varmere, og spesielt i innlandet og i Øst-Finnmark går temperaturene av og til opp i over 30 grader.

Flora


På grunn av den nordlige beliggenheten skulle en tro at Finnmark har en fattig flora, men det er ikke tilfelle. Det kommer nemlig inn et østlig floraelement inn fra Russland. En del av disse artene finnes et stykke sørover i Nord-Norge, som sibirurt, sibirkoll og sibirgrasløk. Samtidig finnes noen av disse artene kun i Finnmark, blant annet nyserot, finnmarkssaltgras og masimjelt. De to sistnevnte er til og med endemiske for fylket.
I Finnmark finnes også en rekke nordlig unisentriske fjellplanter, representert ved arter som kantlyng, fjellsolblom og lodnemyrklegg. Lignende krav til voksested har de arktiske artene som kommer inn nordfra, men de er mer knytta til kysten. Purpurkarse, som bare vokser i Nordkapp kommune i Norge, hører til dette elementet.
Fylkesblomsten i Finnmark er molte. Denne arten har tradisjonelt spilt en stor rolle i kostholdet til befolkninga i fylket.

Kommuner


Fil:Locator map of municipalities in Finnmark, Norway numbered.svg
Finnmark er inndelt i 19 kommuner:

Samfunn


Demografi


Siden 1975 er folketallet i fylket redusert med omtrent 8 %, og er fortsatt synkende.Antallet unge voksne i aldersgruppen 25-34 år er redusert med omkring en tredjedel på ti år. De mest folkerike kommunene har likevel en viss økning, da særlig Alta.
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viste at 39 % av den voksne befolkningen i Finnmark i 2008 kun hadde gått grunnskole, noe som var det laveste utdanningsnivået i landet.

Språk


Finnmark har i århundrer vært et flerspråklig område. I tillegg til norsk og Samisk språk tales det også kvensk. Kvensk – eller finsk – tales av den finske minoriteten i Nord-Varanger (Nesseby og Vadsø), Porsanger (Børselv og Lakselv), Sør-Varanger (Bugøynes og Neiden) og enkelte andre steder.
Mange stedsnavn på samisk og kvensk er likestilt med de norske stedsnavn (og offisielt anerkjent av myndighetene).
Russisk et stadig mer aktuelt språk i Finnmark, i hvert fall i Sør-Varanger. I Kirkenes blir skilt (i butikker og i trafikken) med russisk tekst stadig mer utbredt.

Politikk


Administrasjonssenteret i fylket er Vadsø. Her har fylkestinget sine møter. Liste over fylkestingsrepresentanter i Finnmark

Fylkestinget 2011-2015


Runar Sjåstad (Ap) er fylkesordfører og Ann-Solveig Sørensen (Ap) er fylkesvarardfører.

Stortinget 2009-2013


Ved Stortingsvalget i 2009 ble følgende fem representanter valgt inn på Finnmarksbenken i Stortinget for perioden 2009-2013:
Representant nr. 36: Helga Pedersen (Ap), Tana
Representant nr. 37: Jan-Henrik Fredriksen (Frp), Sør-Varanger
Representant nr. 38: Kåre Simensen (Ap), Alta
Representant nr. 39: Ingalill Olsen (Ap), Måsøy
Representant nr. 40: Frank Bakke-Jensen (H), Båtsfjord (utjevningsmandat)

Samferdsel


Europavei 6 går gjennom hele fylket, fra Langfjordbotn i vest til Kirkenes i øst. Der har den lengste norske europaveitraseen (med start i Trelleborg (Sverige) i Skåne) sitt endepunkt. Sett i lys av befolkningsgrunnlaget har fylket et utbredt veinett.
Ved utgangen av 2007 var 80.961 kjøretøy registrert i Finnmark, hvorav 14.215 var snøscootere/beltemotorsykler. Dette betyr at ca 25% av alle snøscootere/beltemotorsykler i landet er registrert i Finnmark.
Hurtigruten har mange anløp langs kysten før den snur i Kirkenes. Finnmark har totalt 11 flyplasser – tre stamlufthavn og åtte kortbaneflyplass. De tre største flyplassene målt i antall passasjerer (i 2008), var Alta lufthavn (353&nbsp;176), Kirkenes lufthavn (265&nbsp;414) og Hammerfest lufthavn (149&nbsp;310).

Flyplasser


Alta lufthavn
Berlevåg lufthavn
Båtsfjord lufthavn
Hammerfest lufthavn
Hasvik lufthavn
Honningsvåg lufthavn
Kirkenes lufthavn
Lakselv lufthavn
Mehamn lufthavn
Vadsø lufthavn
Vardø lufthavn.

Næringsliv


Det er lenge siden reindrift var fylkets fremste næring. Fisket er fremdeles meget viktig, men ved utbyggingen av Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest vil oljevirksomhet i fremtiden spille en viktigere rolle. Man forventer store funn i Barentshavet, dersom det blir gitt tillatelse til boring. Likevel er den tjenesteytende sektor i Finnmark som i alle andre fylker, den viktigste.

Smøreksport til Danmark


I 1784 skrev amtmann C. Heiberg overraskende at det var en kjent sak «at herfra i fordums tid, ikke rett mange år tilbage, blev udskibet til Danmark en temmelig stor del fedevarer av smør og talg. Nu kan landet derimod ikke forsyne sig selv med disse ting, men de herboende familier udenfor bondestanden må bestille sig samme, dels fra Nordlands amt, dels fra Västerbotten i Sverige, dels fra Arkhangelsk».

Historie


De første menneskene nådde Finnmark for kanskje 10– år siden, og i dag mener man at de kanskje kom fra Kolahalvøya. Komsa-kulturen er den eldste kjente kulturen i Finnmark, oppkalt etter de første funnene ved Komsafjellet i Alta. På eidet mellom Tana og Varangerbotn finnes det store fangstanlegg for villrein, og her har nok flere grupper av fangstfolk samarbeidet for å drive jakt på den verdifulle villreinen.
Samisk kultur er gammel i Finnmark, og typisk samiske trekk dukker opp i materiale fra århundrene før Kristus. Dette er samme periode som typisk norrøne trekk begynner å vise seg lengre sør i Skandinavia, mens det i tiden før er vanskeligere å finne noen tydelig kulturell todeling. Fra folkevandringstida står samene i handelskontakt med norrøne bosettere langs kysten av Nordland og Troms. Ottar fra Hålogaland beretter at han pålegger samene å betale skatt. I Egils saga berettes det om Torolv Kveldulvsson, som var høvding i Hålogaland på Harald Hårfagres tid, og krevde inn sameskatt. Torolv møtte kvener på sin ferd østover, og Finnmark beskrives slik: «Finnmarken er enormt stor. Vestenfor ligger havet, og derfra skjærer digre fjorder seg inn, likeså nordenfor og hele veien østover. Lenger sør ligger Norge. Finnmarken favner om nesten hele det øvre landet, like langt sørover som Hålogaland langs kysten. Øst for Namdalen ligger Jämtland, så Hälsingland og så Kvenland, så Karelen. Finnmarken ligger ovenfor alle disse land, og det er store fjellbygder der oppe, noe i daler og noe ved vann.» Finnmark ble altså ifølge denne beskrivelsen oppfattet som hele Skandinavia nord for Trøndelag og Jämtland, med unntak av de delene av vestkysten som falt under betegnelsen Hålogaland.
Det eldste vitnesbyrd om norske kongers interesse for Finnmark skriver seg fra Gulatingsloven, der det ca år 1200 fastslås at Håløygaland skal stille og utruste 13 tyveseters skip og ett trettiseters, «thi de har vakthold øster». Dette må tolkes som vakthold mot bjarmer eller kareler.
Norsk bosetting i Finnmark fant først sted etter at Håkon V lot bygge Vardøhus festning, samtidig som kirken i Vardø ble innviet av biskop Jørund i 1307. Novgorod-traktaten (1326), sluttet den 3. juni 1326 i Novgorod, markerte avslutningen på årtiers norsk-novgoriske tvister om grensen i Finnmark. På grunn av tørrfiskhandelen med Mellom-Europa etablerte de norske fiskerne seg langs Finnmarkskysten i små, tette fiskevær. På 1400-tallet opplevde disse fiskerne gode tider, mens lavere fiskepriser gjorde livet vanskeligere utover 15- og 1600-tallet. Av danskekongene viste bare Christian IV virkelig interesse for denne del av riket – i 1599 seilte han med en flåte på åtte skip til Vardøhus og Murmansk, og han forsøkte i resten av sin regjeringstid å få etablert sikre grenser i øst mot Russland og Sverige.
Etter forslag fra lensherre Preben von Ahnen ble båtpost mellom Trondheim og Vardø opprettet i 1663, ti år etter at regelmessig postgang var iverksatt i resten av Norge. Denne utgjorde verdens lengste og slitsomste regelmessige postrute, en strekning på ca 1.500 km hver vei – og det var bare når været var så rolig at bårene kunne seile rakt frem. Ofte måtte de seile langs land, og da var ruten vesentlig lengre. 20. mars 1663 utstedte Christian V en kongelig forordning om postruten. Fra Bodø skulle postbud frakte posten nordover; de skulle vel å merke selv holde seg med båter og utstyr, mens almuen sørget for deres underhold – slik at danskekongen ingen utgift fikk. Denne forordningen påførte lokalbefolkningen så urimelige kostnader – i dårlig vær kunne postbudene bli liggende over på en gård i dagevis – at stiftamtmannen i Trondheim allerede i 1665 ansatte postbønder på omtrent samme vilkår som ellers i landet.
På 1700-tallet styrket samisk kultur seg i forhold til den norske, rett og slett fordi samene ikke var avhengige av mel og andre varer fra Bergen. Finnmarksmonopolet, da landsdelen var bortforpaktet til bergenske kjøpmenn for 200 riksdaler i året, bestod i over hundre år og ble ikke opphevet før i 1787. I denne perioden ble Finnmark utplyndret og avfolket, innbyggerne kom i bunnløs gjeld til monopolinnehaverne, selv umyndige barn heftet for sine foreldres gjeld. Som følge av monopolet var det ingen amtmann og neppe noen postgang heller. Norsk kolonisering skjøt imidlertid ny fart utover 1800-tallet, dels på grunn av større økonomisk aktivititet, men også på grunn av en uttalt fornorskningspolitikk fra myndighetenes side. Fra 1700-tallet fikk også Finnmark et finsk befolkningselement, de første kom til Alta ca. 1740, mens den store innvandringen skjedde under hungersnøden i Finland i 1860-årene.
Fra middelalderen og fremover fikk både Norge, Sverige og Russland rett til å skattlegge samene. Dermed kom det svenske og russiske skatteoppkrevere helt ut til sjøsamebygdene på ytterkysten. Grensene mot Sverige ble fastsatt i 1753, da Kautokeino og Karasjok ble norsk, og mot Russland i 1826, da Sør-Varanger ble norsk. Før dette hadde området vært et felles norsk-russisk område, med grense i Bugøyfjord. I 1789 fikk Hammerfest og Vardø kjøpstadsrettigheter. Den økonomiske utviklingen på 1800-tallet var meget sterk. I 1902 ble jernmalmgruvene i Kirkenes etablert, noe som ytterligere bidro til vekst.
På 1800-tallet lå Finnmark fremdeles svært avsides. Da P. W. Deinboll ble utnevnt til sogneprest i Vadsø, forlot han med kone og tre små barn Oslo (Kristiania) i august 1815. Vel ankommet Bergen, måtte de vente der i to måneder i påvente av skipsleilighet. De dro så videre med en nordlandsjekt, men måtte søke nødhavn på Folda (Trøndelag) 13. desember og deretter overvintre på Nærøy til slutten av april 1816, da de fikk skipsleilighet videre og ankom Vadsø etter ti måneders reise.
Fra rundt 1900 forsterket også myndighetene sin fornorskningspolitikk. Samisk og finsk ble forvist fra skole, kirke og offentlig forvaltning, og mange steder fikk nye, norske navn. Sterkest var presset på 1930-tallet. Fornorsking av samer var en politikk fra den norske statens side som hadde som mål å utrydde samisk språk og kultur, motivet var på 18- og 1900-tallet å gjøre Finnmark «norsk».
Andre verdenskrig rammet Finnmark hardt da Kirkenes og havnefasilitetene var en del av det tyske oppmarsjområdet for nordfronten. Byen ble derfor bombet over 300 ganger av sovjetiske fly. Både Vardø og Vadsø ble også rammet og sivil skipsfart ble også utsatt. I oktober 1944 brøt Den røde armé gjennom de tyske stillingene i Litsadalen omtrent halvveis mellom Kirkenes og Murmansk og den 18. oktober stod de ved norskegrensen. Den 25. rykket Den røde armé inn i Kirkenes og nådde Tana den 28. oktober. Tyskerne iverksatte Operation Nordlicht som innebar tilbaketrekning av okkupasjonsstyrkene og ødeleggelse av all infrastruktur og annet som kunne være til nytte for Den røde armé, den såkalte brente jords taktikk. Dette første til at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen ble brent og ødelagt så langt vest som til Lyngen i Troms. Sivilbefolkningen på nær 60 000 ble tvangsevakuert sørover. Den røde armé trakk seg ut av Øst-Finnmark i september 1945.
Kort etter krigen igangsatte Stortinget et omfattende gjenoppbygningsprogram av Finnmark; likevel gikk norske myndigheter inn for å brenne ned fylket på nytt i tilfelle krig med Sovjetunionen under den kalde krigen. Forsvaret har også i etterkrigstiden opprettholdt et sterkt nærvær i fylket på grunn av grensen til Sovjetunionen/Russland. Mange lokalsamfunn har basert seg på inntekter fra det militære nærværet.

Kultur


Etter nedgangen i folketallet og fiskeriene har olje, turisme og kultur blitt nye satsningsområder. Kulturelt preges Finnmark i dag sterkt av det samiske, http://www.aftenposten.no/reise/article1248895.ece påskefestivalene (musikk- og filmfestival) i Kautokeino og Karasjok er blant de store trekkplastrene til Finnmark som turistfylke. Vardø kommune kan fremvise flere kulturskatter i fugleværet på Hornøya og «Lille-Moskva» (Kiberg).
Nordkapp er likevel målet for de fleste turistene som besøker Finnmark. Nordkapp har har blitt enklere å besøke etter åpning av ny tunnel til Honningsvåg.

Se også


Finmarkens amt
Liste over fylkesmenn i Finnmark

Referanser


Kategori:Finnmark
af:Finnmark
be:Фінмарк
be-x-old:Фінмарк
bg:Финмарк
ca:Finnmark
cs:Finnmark
da:Finnmark
de:Finnmark (Fylke)
et:Finnmark
en:Finnmark
es:Finnmark
eo:Finnmark
eu:Finnmark
fo:Finnmark fylke
fr:Comté de Finnmark
ko:핀마르크 주
hr:Finnmark
bpy:ফিনমার্ক
id:Finnmark
os:Финнмарк
is:Finnmörk
it:Finnmark
ka:ფინმარკი
kw:Finnmark
sw:Finnmark
la:Finnmark (provincia)
lt:Finmarkas
hu:Finnmark megye
mk:Финмарк (округ)
na:Finnmark
nl:Finnmark
ja:フィンマルク県
nn:Finnmark fylke
pnb:فنمارک
nds:Amt Finnmark
pl:Finnmark
pt:Finnmark
ro:Finnmark
ru:Финнмарк
se:Finnmárkku fylka
sco:Finnmark
sk:Finnmark
sr:Финмарк
sh:Finnmark
fi:Finnmarkin lääni
sv:Finnmark fylke
th:เทศมณฑลฟินน์มาร์ก
tr:Finnmark
uk:Фіннмарк
vi:Finnmark
war:Finnmark
bat-smg:Fėnmarks
zh:芬马克郡

Fartein Valen

Fartein Valen (født 25. august 1887, død 14. desember 1952 i Sveio) var en Norge komponist. I dag er han høyt respektert, og regnes som en banebryter for moderne musikk i Norge med sine Atonal musikk Polyfoni verk. Hans mest kjente komposisjon er orkesterstykket ''Kirkegården ved havet''. Den legendariske Canada pianisten Glenn Gould sa en gang om Valen at han for første gang på mange år hadde funnet en ruvende skikkelse i det 20. århundres musikk.
Fartein Valen vokste opp i en misjonærfamilie, og var hele livet dypt kristendom.

Biografi

Oppvekst og utdanning


Valen ble født i Stavanger som sønn av misjonærer. Familien bodde noen år på Madagaskar tidlig i Farteins barndom. I 1895 flyttet familien tilbake til Stavanger, hvor han fikk klaverundervisning av Jeanette Mohr. Musikken var og ble Farteins hovedinteresse, men han var også en dyktig skoleelev, og fikk toppkarakterer i alle fag, unntatt matematikk, ved examen artium på Kongsgård skole i 1906. Samme år dro han til Kristiania, hvor han begynte sin musikkutdannelse. Han skulle opprinnelig studere filologi, men fikk samtidig undervisning i harmonilære, kontrapunkt og komposisjon av Catharinus Elling. Etter hvert avbrøt han filologistudiene for å kunne vie seg til musikken. På samme tid fikk han undervisning i klaver- og orgelspill ved musikkonservatoriet, og avla organisteksamen der i 1909.
Etter råd fra Elling og hjelp fra Max Bruch, ble musikkstudiene fortsatt ved musikkhøgskolen i Berlin. Her fikk Valen undervisning i analyse av Bruch selv, og i komposisjon av Karl Wolf. Bortsett fra analyse- og klaverundervisningen, skal høgskolen ha vært en skuffelse for Valen. Den var visst for teknisk og lite kunstnerisk. Han gikk ut fra høgskolen i 1911, men ble i Berlin fram til 1915. Denne perioden brukte han godt; han lyttet, studerte, overvar orkesterprøver, ga undervisning og komponerte.

Tilbake til Norge


Etter dette kom Fartein hjem til Norge, og flyttet til familiens nye hjem i Valevåg i Sunnhordland (region). Det var da hans komponistgjerning for alvor tok til. Han gikk nøye til verks, og det sies at han skal ha gjennomført omtrent 25 000 kontrapunktiske klaverøvelser. Etter hvert fant han fram til sitt eget atonale tonespråk; av ham selv døpt «dissonerende kontrapunkt».
Valen var forberedt på motgang. Han tvilte imidlertid aldri på at han var på rett vei. En reise til Roma i 1922 ga ham ny inspirasjon. Etter morens død i 1923 flyttet han til Oslo, hvor han bodde i store deler av 1920-tallet- og 1930-tallet-tallet. Denne perioden beskrives som produktiv. Samtidig var det en vanskelig tid for komponisten. Folk reagerte ofte negativt på musikken hans, noe som gikk dypt inn på ham.
Valen fikk stipendium i 1925 og ble inspektør ved Norsk Musikksamling ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Dette ga ham en liten fast inntekt. I tillegg ga han privatundervisning, noe som hjalp ytterligere på den økonomiske situasjonen.
Han bodde også i noen år hos sin søster Magnhild Sendstad og hennes familie, samt en del på pensjonater. Arbeidsforholdene var dårlige. Han hadde også et tre måneders opphold i Paris i 1928, og vinteren&ndash;våren 1932&ndash;1933 tilbrakte han noen uker i Italia og et halvt år på Mallorca. Oppholdet på denne «stille ø» vekket nye impulser i ham, og står som et skille i hans komponistkarriere.

Kunstnerlønn og anerkjennelse


Valen fikk innvilget Statens kunstnerlønn av Stortinget i 1935. Dette følte han som en endelig anerkjennelse som kunstner, og en stor oppmuntring etter all motviljen fra publikum og kritikere. Etter dette ble han tatt mer på alvor, og stadig flere musikere tok verkene hans med på repertoaret.
Valen fant seg aldri helt til rette i Oslo, men det hadde vært nødvendig for ham å bo der for å kunne studere og høre musikk. Samtidig hadde han blitt økonomisk uavhengig takket være komponistgasjen, og fremfor alt skaffet seg et navn og en personlig stil. Men han trengte arbeidsro, og krigen truet hovedstaden.
I 1938 flyttet han tilbake til Valevåg, hvor han levde de siste 14 år av sitt liv, og komponerte sine største verker. Søsteren Sigrid Valen tok på seg alle praktiske gjøremål, og sørget for at Valen fikk arbeidsro.
Etter andre verdenskrig fikk Valens musikk et internasjonalt gjennombrudd, og han hadde til tider et større navn i Europa enn hjemme i Norge.
Fartein Valen døde på sykehuset i Haugesund av hjertesvikt etter lungebetennelse, 65 år gammel. Han fikk begravelse på statens bekostning og ble bisatt på kirkegården i Valevåg.

Musikken


Det er ingen tvil om at Fartein Valens største inspirasjonskilde var musikken til Johann Sebastian Bach. I et radiointervju i 1951 sa han: «Bachs musikk er absolutt perfekt og ingenting kan forbedres. Men han kan inspirere til å skape musikk, og jeg ble inspirert til å skape min atonale musikk». Han var også opptatt av arbeidene til Arnold Schönberg, Johannes Brahms og Giovanni Pierluigi da Palestrina. Fartein Valen lot seg også inspirere av andre kunstarter som poesi og bildende kunst.
Professor Kjell Skyllstad ved Universitetet i Oslo deler Valens verker stilmessig inn i tre hovedgrupper:
Verker i dur/moll-tonalitet,
verker i dissonerende polyfoni og
verker i fri tolvtoneteknikk.

Se også


Liste over Fartein Valens verker

Litteratur


Olav Gurvin: ''Fartein Valen. En banebryter i nyere norsk musikk'' (1962)
Bjarne Kortsen: ''Gjennom kamp til seier. Førstefremføringer av Fartein Valens musikk i norsk presse gjennom ca. 40 år.'' (1963)
Bjarne Kortsen: ''Fartein Valen: Life and Music'' (1965)
Ola Tjørhom: ''Fartein Valen &ndash; vestlandspietist og modernistisk banebryter'' (2004) (ISBN 82-476-0312-8)
Jan Inge Sørbø: ''Symfoni No. 3, Opus 41'' : roman 2006 / ISBN 82-521-6824-8

Referanser

Eksterne lenker


http://www.farteinvalen.no Fartein Valen-festivalen
http://www.farteinvalen.no/vis.php?id=8 Artikkel om Valen av Arvid O. Vollsnes
http://www.simax.no Plateselskapet SIMAX står bak mange utgivelser av Valens musikk
http://www.hf.uio.no/imt/forskning/norgesmusikk/musikkhistarkiv/valen.html En del artikler og annen informasjon om Valen
http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_hordaland.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=105500&spraak_id=1&ptype=single Kulturnett Hordaland - Fartein Valens minne
Kategori:Norske organister
Kategori:Norske komponister
Kategori:20. århundres komponister
Kategori:Norske musikkteoretikere
Kategori:Personer fra Stavanger kommune
Kategori:Fødsler i 1887
Kategori:Dødsfall i 1952
da:Fartein Valen
de:Fartein Valen
en:Fartein Valen
fr:Fartein Valen
nn:Fartein Valen
ro:Fartein Valen
sv:Fartein Valen
zh:法尔泰因·瓦伦

Fagforeninger

Fagforening

Liste over filosofer

__NOTOC__

Filosofer


Filosofer er mennesker som driver med filosofi.

A


Peter Abelard
Uriel Acosta
Theodor W. Adorno
Albertus Magnus
Albert Pike
Louis Althusser
Anaxagoras
Anaximander
Anaximenes
G. E. M. Anscombe
Anselm
Karl-Otto Apel
Hannah Arendt
Augustin av Hippo
Thomas Aquinas
Aristoteles
Marcus Aurelius
Averroës
Avicenna
Alfred Jules Ayer

B


Meher Baba
Francis Bacon
Roger Bacon
Roland Barthes
Georges Bataille
Jean Baudrillard
Simone de Beauvoir
Walter Benjamin
Jeremy Bentham
Henri Bergson
George Berkeley
Ernst Bloch
Boëthius de Dacia
Daniel Boëthius
Christopher Jacob Boström
Pierre Bourdieu
Franz Brentano
Giordano Bruno
Martin Buber
Edmund Burke

C


Albert Camus
Rudolf Carnap
Ernst Cassirer
Patricia Churchland
Paul Churchland
Benedetto Croce

D


Simone de Beauvoir
Gilles Deleuze
Demokrit
Daniel Dennett
Rene Descartes
Jacques Derrida
John Dewey
Waldemar Theodor Dons
Michael Dummett
Dante

E


Meister Eckhardt
Jon Elster
Empedokles
Friedrich Engels
Epikur
Eunapios

F


David Favrholdt
Ludwig Feuerbach
Johann Gottlieb Fichte
Paul Feyerabend
Michel Foucault
Gottlob Frege
Mattias Fremling

G


Hans-Georg Gadamer
Anders Gamborg
Arnold Geulincx
Samuel Grubbe

H


Jürgen Habermas
Alistair Hannay
Eduard von Hartmann
Ingmar Hedenius
Martin Heidegger
Georg Wilhelm Friedrich Hegel
Claude Adrien Helvétius
Carl Hempel
Heraklit
Jaakko Hintikka
Thomas Hobbes
David Hume
Edmund Husserl
Axel Hägerström
Harald Høffding
Benjamin Höaijer
Hypatia av Alexandria

I

J


Wiliam James
Karl Jaspers
Stein Erik Johansen

K


Immanuel Kant
Walter Kaufman
Søren Kierkegaard
Saul Kripke
Nicolaus Cusanus
Thomas Kuhn

L


Imre Lakatos
Hans Larsson
Gottfried Wilhelm Leibniz
Leukippos
Emmanuel Levinas
John Locke
Niklas Luhmann
Jean-François Lyotard
Knud Ejler Løgstrup

M


Alisdair MacIntyre
G.E. Moore
Gabriel Marcel
Herbert Marcuse
John Stuart Mill
Karl Marx
Karl Mesterton
Marcus Jacob Monrad
Martinus Thomsen
Maurice Merleau-Ponty
Niccolò Machiavelli
Nicolas Malebranche

N


Ernest Nagel
Thomas Nagel
Friedrich Nietzsche
Vitalis Norström
Robert Nozick
Arne Næss

O


William av Occam
Michel Onfray
José Ortega y Gasset

P


Parmenides
Charles Sanders Peirce
Adolph Phalén
Phyrro
Platon
Karl Popper
Dag Prawitz
Hilary Putnam

Q


W.V.O. Quine

R


Ayn Rand
John Rawls
Paul Ricoeur
Konrad Rokstad
Jean Jacques Rousseau
Bertrand Russell
Gilbert Ryle

S


Karl-Yngve Sahlin
Jean-Paul Sartre
Friedrich Schelling
Friedrich Schiller
Arthur Schopenhauer
John Searle
Torgny Segerstedt
Lucius Annaeus Seneca
Hans Skjervheim
J.J.C. Smart
Adam Smith
Sokrates
Herbert Spencer
Oswald Spengler
Baruch de Spinoza
Rudolf Steiner
Max Stirner
P.F. Strawson
Francisco Suárez
Emanuel Swedenborg

T


Alfred Tarski
Thales
Torbjörn Tännsjö
Ferdinand Tönnies
Niels Treschow

U

V


Giambattista Vico
Georg Henrik von Wright

W


Max Weber
Simone Weil
Alfred North Whitehead
Pontus Wikner
Ludwig Wittgenstein
Christian Wolff (filosof)
Mary Wollstonecraft

X

Y

Z


Peter Wessel Zapffe

Æ

Ø

Å


Anathon Aall
Kategori:Filosofer
Kategori:Lister over personer
Kategori:Lister fra A til Å
af:Lys van filosowe
ar:ملحق:قائمة الفلاسفة
bn:দার্শনিক
be:Філосафы
be-x-old:Філёзаф
br:Rolloù ar brederourien
bg:Списък на философи
cs:Seznam filosofů
de:Zeittafel zur Philosophiegeschichte
et:Välismaa filosoofide loend
en:List of philosophers
eo:Listo de filozofoj
eu:Filosofoen zerrenda
fr:Liste de philosophes par année de naissance
fy:Bekende filosofen
hr:Filozofski vremeplov (XX. stoljeće)
id:Daftar filsuf
is:Listi yfir heimspekinga
it:Storia della filosofia (tabella cronologica)
jv:Daftar filsuf
la:Index philosophorum
lb:Lëscht vu Philosophen
li:Lies van filosofe
hu:Filozófusok listája
mk:Список на философи
nl:Lijst van filosofen
ja:思想家一覧
ps:د فيلسوفانو لړليک
pt:Anexo:Lista de filósofos
ro:Listă de filozofi
ru:Список философов
stq:Bekoande Philosophe
sk:Zoznam filozofov
sl:Seznam filozofov
sh:Spisak filozofa
fi:Luettelo filosofeista
sv:Lista över filosofer
zh:哲学家列表

Wikipedia:Ønskelisten/Forfattere

Se også Wikipedia:Ønskelisten/Forfattere/Skrift.no.
Juhani Aho (Finland)
Iwan T. Aminoff (Sverige)
Vita Andersen (Danmark)
P. D. A. Atterbom (Sverige)
Anna Baadsgaard (Danmark)
Hugo Ball (Sveits)
Lasse Berghagen (Sverige)
Torbern Bergman (Sverige)
Peter Bichsel (Sveits)
Lars Erik Blomqvist (Sverige)
Louise Boije af Gennäs (Sverige)
Johan Henrik Borrebæk (Norge)
Emmanuel Bove
Per Brant (Sverige)
Erik Brate (Sverige)
Charlotte Bremer (Sverige)
Carl Frederik Bricka (Danmark)
Robert Broberg (Sverige)
Per Olof Bäckström (Sverige)
Cecilia Bååth-Holmberg (Sverige)
Minna Canth (Finland)
Johan Gabriel Carlén (Sverige)
Tor Carpelan (Finland)
Fortunato Chelleri (Italien, Sverige)
Mikael Choraeus (Finland)
Anders Chydenius (Finland)
Hugo Claus (Belgia)
Douglas Coupland
Bengt-Åke Cras (Sverige)
Gustaf Philip Creutz (Sverige)
Sándor Csoóri (Ungarn)
Fredrik Cygnæus (Finland)
Carl Fredric Dahlgren (Sverige)
Fredrik Dahlgren (Sverige)
Olof von Dalin (Sverige)
Elmer Diktonius (Finland)
Oscar Heinrich Dumrath (Sverige)
Albert Edelfeldt (Finland)
Johannes Edfelt (Sverige)
Hans Erik Engqvist (Sverige)
Laura Fitinghoff (Sverige)
Per Anders Fogelström (Sverige)
Niels Frank (Danmark)
Jan Fridegård (Sverige)
Thune Gade (Danmark)
Romulo Gallegos (Venezuela)
Pablo García Baena (Spania)
Albert Theodor Gellerstedt (Sverige)
Eugène Guillevic (Frankrike)
Hjalmar Gullberg (Sverige)
Lars Gustafsson (Sverige)
Nils Gustafsson (Sverige)
Carl August Hagberg (Sverige)
Elof Hellquist (Sverige)
Gustaf Hellström (Sverige)
Frithiof Heurlin (Sverige)
Lars Johan Hierta (Sverige)
Peter Himmelstrand (Sverige)
Olle Hjortzberg (Sverige)
Åke Hodell (Sverige)
Herman Hofberg (Sverige)
Louise Hoffsten (Sverige)
Adriana Hollberg (Sverige)
Teodor Holmberg (Sverige)
Miroslav Holub (Tsjekkia)
Barbro Hörberg (Sverige)
Tommy Iseskog (Sverige)
Anders Jacobsson (Sverige)
Stein Jarving
Elsie Johansson (Sverige)
Johan Petter Johansson (Sverige)
Harry Järv (Sverige)
Theodor Kallifatides (Hellas, Sverige)
Johan Henric Kellgren (Sverige)
Ellen Key (Sverige)
Sandro Key-Åberg (Sverige)
Ilmari Kianto (Finland)
Gunnar Kieri (Sverige)
Rudolf Kjellén (Sverige)
Gösta Knutsson (Sverige)
Rutger Kopland (Nederland)
Veikko A. Koskenniemi (Finland)
Hans Krondahl (Sverige)
Göran Kropp (Sverige)
Agnes von Krusenstjerna (Sverige)
Willy Kyrklund (Finland)
David Lagercrantz (Sverige)
Erland Lagerroth (Sverige)
Arne Lamberth (Sverige)
Mats G. Larsson (Sverige)
Anna Maria Lenngren (Sverige)
Carl Gustaf af Leopold (Sverige)
Adam Lewenhaupt (Sverige)
Bengt Lidner (Sverige)
Juhan Liiv (Estland)
Mecka Lind (Sverige)
Erik Lindegren (Sverige)
C. A. M. Lindman (Sverige)
Bengt Lindström (Sverige)
Per Henrik Ling (Sverige)
Gustaf Ljunggren (Sverige)
Artur Lundkvist (Sverige)
Eiríkr Magnússon (Island)
Bodil Malmsten (Sverige)
August Malmström (Sverige)
Bernhard Elis Malmström (Sverige)
Germund Michanek (Sverige)
Viktor Millqvist (Sverige)
Johan Jakob Nervander (Finland)
Harry Nielsen (Danmark)
Peter Nilson (Sverige)
Fritiof Nilsson (Sverige)
Marie Nilsson (Sverige)
Hedvig Charlotta Nordenflycht (Sverige)
Ludvig Nordström (Sverige)
Lars Norrman (Sverige)
Julia Nyberg (Sverige)
Carl Rupert Nyblom (Sverige)
Jenny Nyström-Stoopendaal (Sverige)
Valborg Olander (Sverige)
Sören Olsson (Sverige)
Vibeke Olsson (Sverige)
Zac O'Yeah (Sverige)
Göran Palm (Sverige)
Nicanor Parra (Chile)
Christopher Polhem (Sverige)
Kalle Päätalo (Finland)
Marie Redonnet (Frankrike)
Olof Rubenson (Sverige)
Efraim Otto Runeberg (Sverige)
Ludvig Mikael Runeberg (Finland)
Eva Rydberg (Sverige)
Sölve Rydell (Sverige)
Niklas Rådström (Sverige)
J. L. Saxon (Sverige)
Elias Sehlstedt (Sverige)
Sten Selander (Sverige)
Sigfrid Siwertz (Sverige)
Tomas Sjödin (Sverige)
Carl Snoilsky (Sverige)
Carl Theodor Staaff (Sverige)
Carl Georg Starbäck (Sverige)
Georg Stiernhielm (Sverige)
Mark Strand (Canada)
C. V. A. Strandberg (Sverige)
Anders Magnus Strinnholm (Sverige)
Gustav Sundbärg (Sverige)
Herman Sätherberg (Sverige)
Mikael Söderberg (Sverige)
Wilhelm Tham (Sverige)
Søren Ulrik Thomsen (Danmark)
Vilhelm Topsøe (Danmark)
Troels Trier (Danmark)
Johan Unenge (Sverige)
José Ángel Valente (Spania)
John Wahlborg (Sverige)
Jan Wahlén (Sverige)
Robert Walser
Karl Warburg (Sverige)
Gunnar Wennerberg (Sverige)
Carl Anton Wetterbergh (Sverige)
Harald Wiberg (Sverige)
Fr. Winkel Horn (Danmark)
Otto Witt (Sverige)
Magnus von Wright (Finland)
Wilhelm von Wright (Finland)
Bruno K. Öijer (Sverige)
Johan Östberg (Sverige)
Vilhelm Østergaard (Danmark)
Gösta Ågren (Finland)
Olof Åhlström (Sverige)
Kategori:Wikipedia|

Fonologi

Fonologi er en del av den generelle lingvistikken. Mens fonetikk er lydlære, konsentrerer fonologien seg om hvordan lyder fungerer i språk. Fonologien har utviklet seg fra Ferdinand de Saussures ''strukturalisme'' tidlig på 1900-tallet til dagens ''generativisme'' og ''autosegmentale fonologi'', utviklet av bl.a. Noam Chomsky.
Fonologien beskriver ''lydene'' i språk og deres forhold til hverandre. Man deler inn det talte språket i ''fonemer'', ''foner'', ''stavelser'' og flere større eller mindre enheter. Det hersker en viss ueniget blant lingvistikk om hvilke av disse enhetene som er relevante.
Forholdet mellom den underliggende formen av et ord, altså den formen som ligger til grunn for det uttalte, og den faktisk uttalte formen er et viktig forskningsområde innen fonologien.
Siden midten av 1990-tallet har ''optimalitetsteori'' eller OT hatt mye å si for fonologiens utvikling.
I de siste årene har nyere og brukbaserte teoretiske retninger innen fonologi kommet fram. Særlig Artikulatorisk fonologi (Browman & Goldstein, 1986, 1992) har påvirket måten forskere ser på fonologien og dens forhold til fonetikken.

Se også


Fonem
Vokal
Konsonant
Kategori:Fonologi
ar:صواتة
ast:Fonoloxía
bn:ধ্বনিতত্ত্ব
be:Фаналогія
be-x-old:Фаналёгія
bg:Фонология
bs:Fonologija
br:Fonologiezh
ca:Fonologia
cv:Фонологи
cs:Fonologie
cy:Ffonoleg
da:Fonologi
de:Phonologie
et:Fonoloogia
el:Φωνολογία
en:Phonology
es:Fonología
eo:Fonologio
eu:Fonologia
fa:واج‌شناسی
fr:Phonologie
fy:Fonology
gv:Sheeanchoryssaghtys
gl:Fonoloxía
ko:음운론
hi:स्वनविज्ञान
hr:Fonologija
io:Fonologio
id:Fonologi
ia:Phonologia
it:Fonologia
he:פונולוגיה
jv:Fonologi
ka:ფონოლოგია
sw:Fonolojia
ky:Фонология
la:Phonologia
lv:Fonoloģija
lb:Phonologie
li:Fonologie
jbo:snage'a
lmo:Funulugia
hu:Fonológia
mk:Фонологија
mt:Fonoloġija
mr:उच्चारशास्त्र
ms:Fonologi
nl:Fonologie
ja:音韻論
nn:Fonologi
nov:Fonologia
pap:Fonologico
ps:غږپوهنه
pl:Fonologia
pt:Fonologia
ro:Fonologie
rm:Fonologia
ru:Фонология
stq:Phonologie
scn:Fonoluggìa
simple:Phonology
sk:Fonológia
sl:Fonologija
sr:Фонологија
sh:Fonologija
fi:Fonologia
sv:Fonologi
tl:Ponolohiya
uk:Фонологія
vi:Âm vị học
zh:音韻學

Fonem

I talespråk er fonem en grunnleggende, teoretisk enhet &ndash; det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av et ord. Når fonologer skal kartlegge hvilke fonemer et språk inneholder forsøker de å finne ''minimale par'' – to ord med ulik betydning som skiller seg fra hverandre med bare én språklyd.
Innen lingvistikk er det ulike syn på hva fonemer er og hvordan et gitt språk bør analyseres i fonemiske termer. Men et fonem blir vanligvis regnet som en abstraksjon av et sett språklyder (''foner'') som blir oppfattet som likeverdige i et gitt språk eller dialekt. Språklyden blir regnet som ett fonem på norsk, men kan uttales som to ulike Allofon: skarre-r () eller rulle-r (). Fordi betydningen er akkurat den samme uansett hvilken uttalevariant vi velger, regnes begge r-lydene for å høre til det same fonemet.
Studiet av systemer av fonemer er en viktig komponent i den grenen av lingvistikken som kalles fonologi.

Notasjon


Fonemer er vanligvis plassert mellom skråstreker i transkripsjon, mens språklyder (foner) er plassert mellom hakeparenteser. Ordet ''takk'' vil altså transkriberes fonemisk som en sekvens av tre fonemer , , , mens det fonetikk transkriberes . Forskjellen ligger her i Aspirasjon (fonetikk) av "t", , som ikke vil utgjøre en meningsforskjell om den ikke aspireres ().
Symbolene som brukes for spesielle fonemer er som oftest hentet fra det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA), det samme sett av symboler som er mest brukt for foner. (For å skrive på data finnes systemer som X-SAMPA og Kirshenbaum for å representere IPA symboler i ren tekst.) Enkelte språk kan likevel bruke ulike konvensjonelle symboler for å representere fonemer i disse språkene. For språk der skriftsystemer benytter ortofoniprinsippet kan vanlige bokstaver brukes til å betegne fonemer, men denne tilnærmingen er ofte hemmet av kompleksiteten i forholdet mellom ortografi og uttale (se #Samsvar mellom bokstaver og fonemer under).

Hvilke språklyder er fonemer?


Et fonem er en lyd eller en gruppe av forskjellige lyder som oppfattes å ha samme funksjon i talespråket eller en dialekt. Et eksempel er det norske fonemet , som forekommer i ord som ''katt'', ''skala'', ''kull'' og ''skrek''. Selv om de fleste innfødte ikke legger merke til dette, vil uttalen i størsteparten av norske dialekter av "k"-lyden som høres i disse ordene ikke være identiske: i ''katt'' og ''kull'' er lyden Aspirasjon (fonetikk), mens i ''skala'' og ''skrek'' er den uaspirert. Ordene inneholder dermed forskjellige ''språklyder'', eller ''foner'', transkribert for den aspirerte formen og for den uaspirerte. Disse ulike lydene anses likevel å tilhøre det samme fonemet fordi hvis den ene brukes i stedet for den andre ville betydningen av ordet ikke endre seg. Om man bruker den aspirerte formen i ''skrek'' vil det kanskje høres rart ut, men ordet ville fortsatt bli gjenkjent. Noen andre lyder vil føre til en endring om de byttes inn: for eksempel vil substitusjon av lyden med produsere annet ord, og lyden må derfor anses å representere et annet fonem ().
Ovennevnte viser at i norsk er og allofoner av ett enkelt fonem . I noen språk vil og bli oppfattet av morsmålstalere som forskjellige lyder, og om en erstattes med den andre kan betydningen av et ord endres. I disse språkene representerer de to lydene forskjellige fonemer. For eksempel, på islandsk er den første lyden av ''kátur'', som betyr "glede", mens er den første lyden av ''gátur'' som betyr "gåter". Islandsk har derfor to separate fonemer og .

Minimale par


Et ordpar som ''kátur'' og ''gátur'' (ovenfor), som bare skiller seg fra hverandre ved ett fon, kalles et minimalt par for de to alternative fonene (i dette tilfellet og ). Eksistensen av minimale par er en vanlig test for å avgjøre om to foner representerer forskjellige fonemer eller er allofoner av samme fonem. For å ta et annet eksempel, det minimale paret ''tam'' og ''dam'' illustrerer at på norsk er og separate fonemer, og , siden disse to ordene har ulik betydning, og norsktalende må være bevisste skillet mellom de to lydene. I andre språk, for eksempel koreansk, kan både og forekomme, men ingen slike minimale par eksisterer. Mangelen på minimale par som skiller og i koreansk gir bevis på at i dette språket er de allofoner av ett enkelt fonem . (For eksempel uttales ordet som , men når en koreaner hører dette ordet oppfattes den samme lyden både i begynnelsen og midten av ordet. En nordmann vil oppfatte ulike lyder i disse to posisjonene.)
Fraværet av minimale par for et gitt par foner vil likevel ikke alltid bety at de tilhører det samme fonemet. De kan være altfor ulike fonetisk for at det skal være tenkelig at de oppfattes som den samme lyden. For eksempel har norsk ingen minimale par for de lydene (som i ''hatt'') og (som i ''sang''), men de er så ulike at de regnes som separate fonemer. Det kan også være "nær minimale par" eller andre data som viser at de som snakker språket oppfatter to lyder som vesentlig forskjellige selv om ingen eksakte minimale par eksisterer i ordforrådet.
Eksempler på minimale par:
Han skrev boken.
Hun skrev boken.
Det er ''a'' og ''u'' som er lydsegmenter som endrer (her f.eks) kjønn.
/çek/ (kjekk)
/ʃek/ (sjekk)
Her er /ç/ og /ʃ/ lydsegmenter som endrer ordets mening, altså ulike fonemer.

Distribusjon av allofoner


Når et fonem har mer enn ett allofon kan allofonet som faktisk høres ved en gitt forekomst av et fonem være avhengig av de fonetiske omgivelsene (hvilke lyder omgir allofonet). Allofoner som normalt ikke kan forekomme i de samme omgivelsene sies å være i ''komplementær distribusjon''. I andre tilfeller kan valget av allofon være avhengig av den enkelte brukeren av språket eller andre uforutsigbare faktorer. Slike allofoner sies å være i ''fri variasjon''.
Et eksempel på komplementær distribusjon kan hentes fra trøndersk. Fonemet kan uttales (som i ''los'' ), (tjukk ''L'' som i ''sol'' ) eller (Palatalisering ''L'' som i ''ball'' ).

Samsvar mellom bokstaver og fonemer


Fonemer anses å være grunnlaget for Alfabetet skriftsystemer. I slike systemer skal de skriftlige symbolene (grafemene) i prinsippet representere språkets fonemer skriftlig. Men fordi endringer i talespråket ofte ikke er ledsaget av endringer i den etablerte rettskrivningen (samt andre årsaker, blant annet dialektforskjeller og bruken av utenlandske skrivemåter for noen lånord), kan korrespondansen mellom stavemåte og uttale i et gitt språk være svært skjevt. Dette er tilfelle med engelsk, for eksempel. Norsk er noe nærmere samsvar, men også her kan det være noe avstand (for eksempel i ord som ''giro'' ().
Korrespondansen mellom symboler og fonemer i alfabetiske skriftsystemer er ikke nødvendigvis en en-til-en korrespondanse. Et fonem kan bli representert av en kombinasjon av to eller flere bokstaver (digraf, Digraf, etc.), som <sj> eller <skj> på norsk (begge representerer fonemet ). Enkelte bokstaver kan også representere to fonemer, som <g> som kan uttales (''gift'') eller (''gigant''). Det kan også eksistere rettskrivningsregler og uttaleregler (slik som for uttalen av <c> i italiensk) som ytterligere kompliserer samsvar mellom bokstaver og fonemer, men de trenger ikke påvirke evnen til å forutsi uttalen fra skrift og vice versa, forutsatt at reglene er kjente.

Antall fonemer i ulike språk


Et gitt språk vil bruke bare en liten undergruppe av de mange mulige Fon at de menneskelige taleorganene kan produsere, og antallet distinkte fonemer vil generelt være mindre enn antallet identifiserbart forskjellige lyder (på grunn av allofoni). Forskjellige språk varierer betydelig i antall fonemer de har i sine systemer (selv tydelig variasjon kan tidvis føre fra de ulike tilnærminger tatt av språkforskere gjør analysen). Den totale fonemisk inventar i språk varierer fra så lite som 11 i rotokas til så mange som 112 i ǃXóõ (inkludert fire toner).
Antallet fonemisk distinkte vokaler kan være så lite som to, som i ubykhisk og arrernte. Den andre ytterligheten, Bantuspråk og Ngwe, har 14 vokalkvaliteter, 12 av dem kan opptre som lang eller kort, noe som gir 26 muntlige vokaler, pluss 6 nasaliserte vokaler, lange og korte , totalt 38 vokaler, mens ǃXóõ oppnår 31 rene vokaler, ikke medregnet den ekstra variasjonen i vokal lengde, ved å variere artikulasjonen. Når det gjelder konsonantfonemer, har rotokas bare seks, mens Xóõ har et sted rundt 77, og ubykhisk 81. Norsk bruker et ganske stort sett med rundt 25 vokalfonemer, inkludert diftongene. Antallet konsonantfonemer varierer sterkt avhengig av dialekt, fra 17 i enkelte sørlandsdialekter til rundt 30 i enkelte nordlandsdialekter
Noen språk, som for eksempel fransk, har ingen fonemisk Tonespråk eller trykk (lingvistikk), mens flere av kam-suispråkene har ni toner, og ett av kruspråkene, wobé, har blitt hevdet å ha 14, men dette er omstridt.
De vanligste vokalsystemene består av de fem vokalene . De vanligste konsonantene er . Relativt få språk mangler noen av disse, selv om det skjer, for eksempel mangler arabisk , hawaiisk mangler , Mohawk og Tlingit (språk) mangler og , hupa mangler både og en enkel , dagligspråket samoansk mangler og , mens rotokas og Quileute (språk) mangler og .

Norske dialekter


Norsk har et mangfold av dialekter, og noen av forskjellene er også på fonemnivå. Østnorsk skiller seg for eksempel fra sørlandsk ved at førstnevnte har flere retroflekse plosiver som ikke er i bruk i de fleste dialekter med skarre-r. Ta for eksempel det følgende minimale paret:
: og (kart og katt)
På østnorsk vil begge ordene uttales som en sekvens av tre fonemer, men på sørlandsk vil ''kart'' uttales som en sekvens av fire fonemer, altså . Andre eksempler på slike retroflekse plosiver er som i (gardin) og som i (barn).
Det er størst forskjell på konsonantfonemene, det spenner fra 17 i noen sørlandske dialekter til rundt 30 i noen dialekter i Nord-Norge. Trøndersk har dessuten en lyd som ikke forekommer i andre dialekter og kun finnes i to andre europeiske språk. Det er en alveolar lateral ejektiv frikativ, , som i ordet ''lille'': .
På vokalfonemene ligger de fleste dialektene på ni korte og ni lange vokalfonemer, samt et lite antall diftonger. De mest utpregede forskjellene ligger her i diftongene, noen dialekter har kuttet ned på antallet. På det indre østlandet kan for eksempel ordet ''stein'' uttales .
Selv om et ord er bygd opp av de samme fonemene kan andre faktorer utgjøre en meningsforskjell. Forskjellen på '''' og '''', hvor det første er et plagg som brukes på kjøkkenet og det andre noe du gjør om du ikke ønsker å bli gjenkjent, ligger i om Trykk (lingvistikk) kommer på første eller andre stavelse. De fleste dialekter bruker også tonelag for å utrykke forskjellen på for eksempel (bestemt form av ''et kast'') og (pereteritum av ''å kaste''). Et eksempel på en dialekt som mangler denne distinksjonen, er dialekten i Øst-Finnmark.

Fonemer og fremmedspråkslæring


En av utfordringene når man skal lære et fremmedspråk er at ulike språk har ulike sett fonemer. Ikke bare må man være bevisst når man uttaler ord, det kan også være vanskelig å oppfatte forskjeller når man hører språket. Det er for eksempel en utfordring for norske elever som lærer engelsk at stemt '''' () og ustemt '''' () er to fonemer på engelsk, men ikke på norsk. Det kan dermed være vanskelig å høre forskjell på ordene (''lies''=løgner) og (''lice''=lus).
For mange som skal lære seg norsk som fremmedspråk, kan fonemet by på problemer. Språk som engelsk og spansk har ikke dette fonemet, og man risikerer å høre ord som ''skyte'' uttalt .

Referanser

Se også


Fonologi
Det internasjonale fonetiske alfabetet
Kategori:Fonologi
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Foneem
ar:فونيم
an:Fonema
ast:Fonema
zh-min-nan:Im-sò͘
be:Фанема
be-x-old:Фанэма
bg:Фонема
bo:སྒྲ་ཚན།
br:Fonem
ca:Fonema
cv:Фонема
cs:Foném
cy:Ffonem
da:Fonem
de:Phonem
dsb:Fonem
et:Foneem
el:Φώνημα
en:Phoneme
es:Fonema
eo:Fonemo
eu:Fonema
fa:واج
hif:Phoneme
fr:Phonème
ga:Fóinéim
gv:Myn-heean
gl:Fonema
ko:낱소리
hy:Հնչյուն (խոսքի միավոր)
hi:स्वनिम
hsb:Fonem
hr:Fonem
io:Fonemo
id:Fonem
ia:Phonema
os:Фонемæ
is:Hljóðan
it:Fonema
he:פונמה
kk:Фонема
ku:Vac
la:Phonema
lv:Fonēma
li:Foneem
lmo:Funema
hu:Fonéma
ml:സ്വനിമം
ms:Fonem
nl:Foneem
ja:音素
nn:Fonem
nov:Foneme
oc:Fonèma
pl:Fonem
pt:Fonema
ro:Fonem
ru:Фонема
sco:Phonemes
stq:Phonem
simple:Phoneme
sk:Fonéma
sl:Fonem
cu:Фѡнима
sr:Глас
sh:Fonem
fi:Foneemi
sv:Fonem
tl:Ponema
ta:ஒலியன்
th:หน่วยเสียง
tr:Fonem
uk:Фонема
ur:صوتیہ
vi:Âm vị
wa:Oyon (linwince)
war:Fonema
zh:音位

Finn Kalvik

Fil:Finn Kalvik.jpg
Finn Bjørn Kalvik (født 30. april 1947 på Fåvang) er en norsk visesanger og gitarist. Han vokste opp i drabantbyen Grorud i Oslo, noe som har preget hans kunstneriske uttrykk. Han vant den norske Melodi Grand Prix-finalen i Melodi Grand Prix 1981 med sangen «Aldri i livet». Kalvik debuterte i 1969 og var en av fronfigurene under Visebølgen i Norge.

Aktuell


Finn Kalvik kom tilbake etter albumet ''Imellom to evigheter'' høsten 2000 – hans første album på fem år. Albumet solgte over 20&nbsp;000. Singelen «Trøstevise» som han sang i duett med svenske Cajsa Stina Åkerström ble også spilt på radio i Sverige og var i over én måned blant de tre mest spilte singlene på stasjonen Sveriges Radio.
I 2002 ble Kalviks album sluppet som inneholdt 16 av hans mest kjente viser i nyinnspillinger sammen med Praha Filharmoniske Orkester. Sommeren 2001 åpnet Finn Kalvik egen utstilling på Weidemannsamlingen på Ringebu med oljemalerier og trykk. Samtidig kom CD-boksen ''71 81'' som inneholdt hans syv første LPer i nyutgivelse på CD.

Historie


Inger Hagerup


Finn Kalvik platedebuterte i 1969 med visen «Finne meg sjæl» og i 1971 kom hans første album ''Tusenfryd og grå hverdag''. Allerede fra starten viste han seg som tonesetter til diktere som André Bjerke og Inger Hagerup. Fra ''Tusenfryd og grå hverdag'' utkom i 1971 og til Inger Hagerups død i 1985 samarbeidet de om flere prosjekter.
Albumene ''Finn (album)'' fra 1972 og ''Nøkkelen ligger under matta'' fra 1974 etablerte Finn Kalvik som visesanger. I 1975 kom singelen «Ride ranke» – Finns oversettelse av Harry Chapins «Cats In The Cradle». «Ride ranke» er i dag en av flere Kalvik-viser som ofte er representert i sangbøker. Sangen lå på 10. plass på den norske singellista i 1975.
Eieren av plateselskapet ECM (plateselskap), Manfred Eicher, produserte i 1976 Finn Kalviks kritikerroste album ''Fyll mine seil''.

Sverige


Flere år på rad var Finn Kalvik et av innslagene på visefestivalen i Västervik i Sverige. Dit kom han takket være sitt bekjentskap med Fred Åkerström (faren til CajsaStina Åkerström). Her ble han kjent med viseentusiastene Björn Ulvaeus og Benny Andersson som allerede var en del av ABBA. I løpet av noen dager ble grunnlaget lagt for fremtidig samarbeid.
I 1977 kom albumet ''Nederst mot himmelen'' produsert av Håkon Graf og to år senere kom det første av to album produsert av Benny Andersson. Midt mellom hektisk arbeid med ABBA skapte Benny og Finn albumet ''Kom ut kom fram'' i 1979 og ''Natt og dag (album)'' i 1981, album som tilsammen solgte over 200&nbsp;000 eksemplarer i Norge.

Livets lyse side


Senere på 1980-tallet kom albumene ''Tenn dine vakre øyne'' i 1982 og ''Det søte liv'' i 1984. I 1986 tonesatte han og spilte inn 26 barnerim av Inger Hagerup på albumet ''Lille persille''. Samme år vant han Gammleng-prisen i klassen vise. Etter en lang vinter i landflyktighet på Lanzarote spilte han inn albumet ''Livets lyse side''. Tittelsporet ble en av hans mest spilte viser.
I 1991 spilte Kalvik og Øystein Sunde inn albumet ''Innsida ut''. Dobbelt-albumet «Fra A til nÅ - 40 beste» solgte 40&nbsp;000 kopier i 1993. Sommeren 1995 reiste Kalvik til Sverige og spilte inn ''I egne hender'' med produsent Tony Thorén, kjent fra Eldkvarn sammen med svenske artister og musikere som Peter LeMarc og Orsa Spelemannslag.
De siste årene har Finn Kalvik også produsert innen malerkunst.

Plateutgivelser


1971: ''Tusenfryd og grå hverdag'' (Nordisc)
1972: ''Finn (album)'' (Polydor)
1974: ''Nøkkelen ligger under matta'' (Polydor)
1976: ''To tunger'' (Nordisc)
1976: ''Fyll mine seil (Polydor)
1977: ''Nederst mot himmelen'' (Polydor)
1978: ''Finn Kalviks beste''
1979: ''Kom ut kom fram'' (Polar)
1980: ''Finns beste'' (Polar)
1980: ''Nærbilde av Finn Kalvik''
1981: ''Natt og dag (album)'' (Polar)
1982: ''Tenn dine vakre øyne'' (Polar)
1984: ''Det søte liv (album)'' (Nordisc)
1986: ''Lille persille'' (Grappa (plateselskap))
1988: ''Livets lyse side'' (Crema)
1990: ''Spotlight Finn Kalvik'' (Sonet Distribusjon)
1991: ''Innsida ut'' (Spinner)
1993: ''Fra A til nÅ - 40 beste'' (Polydor)
1995: ''I egne hender'' (Polydor)
2000: ''Imellom to evigheter'' (daWorks)
2001: ''71 81'' – samleboks med de 7 første CD-ene i remastret utgave (daWorks)
2002: ''Klassisk Kalvik'' (daWorks)
2004: ''Dagdrivernotater'' (daWorks)
2005: ''Klassisk Kalvik II'' (daWorks)
2007: ''Bjerke/Hagerup/Kalvik'' – kom 24. september (daWorks)
2007: ''Komplett klassisk Kalvik'' (daWorks)
2010: ''Neste stasjon Grorud'' – med Erik Fosnes Hansen (daWorks)
2012: ''Sommersangeren'' (daWorks)

Eksterne lenker


http://www.finnkalvik.no/ finnkalvik.no Finn Kalviks hjemmeside
http://www.sommersangeren.no sommersangeren.no Finn Kalviks blogg
http://mic.no/nmi.nsf/doc/art2006051613222475324330 Omtale i ''Norsk pop- og rockleksikon'' fra 2005
Fil:Ltspkr.png http://www.mic.musikkonline.no/shop/displayAlbum.asp?id=26045 Lydsnutt med Finn Kalvik på Musikkonline
http://mic.no/nmi.nsf/doc/art2007043012265951620965 Finn kalvik 60 år

Referanser


Kategori:Norske gitarister
Kategori:Norske visesangere
Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix
Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest
Kategori:Personer fra Ringebu kommune
Kategori:Fødsler i 1947
de:Finn Kalvik
en:Finn Kalvik
es:Finn Kalvik
hu:Finn Kalvik
nl:Finn Kalvik
nn:Finn Kalvik
pt:Finn Kalvik
sv:Finn Kalvik

Fysikk

Fil:Meissner_effect_p1390048.jpg viser Meissner-effekten.]]
Fysikk (fra gresk_språk, &#966;&#965;&#963;&#953;&#954;&#972;&#962; (''physikos''), &laquo;naturlig&raquo;, og &#966;&#973;&#963;&#953;&#962; (''physis''), &laquo;natur&raquo;) er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kraft som virker mellom dem. Fysikken utforsker sammenhenger mellom slike fundamentale fenomener som masse, energi (arbeid) og bevegelse. Et viktig mål i fysikken er å oppdage universelle lover som beskriver prosesser og årsakssammenhenger som gjelder overalt i naturen. Ved siden av den matematikk metode søker også fysikken å tilby universelle lover og aksiomer som byggestener for de særskilte studiene av naturen gjennom biologi, kjemi, geologi, og andre naturvitenskaper.
I tillegg til de fundamentale kreftene finnes det symmetri- og bevaringslover for energi, bevegelsesmengde, elektrisk ladning og paritet. fysiker studerer et vidt spekter av fysiske fenomener over hele lengdeskalaen; fra de subatomær partikkel all vanlig (baryonsk) masse er bygget opp av (partikkelfysikk) til hvordan det materielle universet som helhet oppfører seg (kosmologi#Fysisk_kosmologi). I denne forskningen benytter fysikerne seg av den vitenskapelige metode.
Da fysikk er studiet av de grunnleggende bestanddelene i naturen, anvendes oppdagelser i faget i alle de andre delene av naturvitenskapen. Noen av fenomenene som studeres i fysikken, som Energi#Energibevarelse, er felles for ''alle'' massesystemer. Disse kalles ofte fysikkens lover. Andre fenomener, som superleder, utledes fra disse lovene, men er ikke lover selv, fordi de bare gjelder i enkelte systemer. Fysikk kan sies å legge grunnlaget for store deler av andre vitenskaper, som biologi, kjemi og geologi, fordi disse behandler definerte massesystemer som er underlagt fysikkens lover. For eksempel er kjemi vitenskapen om molekyler og kjemisk stoffne de utgjør. Egenskapene til et kjemisk stoff avgjøres av egenskapene til de underliggende molekylene, som kan beskrives med fysiske teorier om kvantemekanikk, termodynamikk og elektromagnetisme.
Fysikk har tette bånd til matematikk, som bidrar med et logisk rammeverk. Dermed kan fysiske lover formuleres presist og elegant, og forutsigelser kan kvantifiseres. Fysiske teorier uttrykkes nesten alltid med matematiske relasjoner. Forskjellen mellom de to fagene er at mens fysikk er opptatt av å beskrive og forstå den materielle verden, er matematikk studiet av abstrakte, logiske sammenhenger og trenger ikke ha noen praktisk anvendelse.
Det er imidlertid ikke alltid like enkelt å skille mellom fagene. Matematisk fysikk ligger i skjæringspunktet mellom fysikk og matematikk, og forsøker å utvikle det matematiske rammeverket for fysiske teorier.

Oversikt over fysikken


Sentrale teorier


Selv om fysikere behandler svært forskjellige systemer, finnes det teorier som alle benytter seg av. Alle disse teoriene blir ansett som grunnleggende korrekte, innen gitte grenseverdier. For eksempel beskriver klassisk mekanikk korrekt bevegelsen av objekter, så lenge de er mye større enn atomer og beveger seg mye langsommere enn lyshastigheten. Disse teoriene er fortsatt under lupen til forskerne; blant annet ble et viktig felt av klassisk mekanikk, kaosteori, oppdaget i det 20. århundre, tre hundre år etter Isaac Newtons (1643&mdash;1727) opprinnelige formulering av den klassiske mekanikken. Disse &laquo;sentrale teoriene&raquo; er viktige verktøy for forskning i mer avgrensede områder av fysikken, og enhver fysiker forventes å kunne dem godt.

Hoveddeler av fysikken


Dagens forskning innen fysikk kan deles inn i forskjellige underkategorier etter hva en studerer. Kondenserte mediers fysikk, anslagsvis det største enkeltområdet i fysikken, handler om hvordan masseansamlinger, som de vanlige Faststoff og væsker vi opplever i dagliglivet, får sine egenskaper fra hvordan de er bygget opp av atomer og molekyler. Atom- og molekylfysikk, sammen med optikk, forklarer hvordan individuelle atomer og molekyler oppfører seg, og spesielt hvordan de Emisjon (fysikk) og absorpsjon lys. Partikkelfysikk, også kjent som høy-energi-fysikk, er forståelsen av subatomiske partiklers egenskaper, inkludert elementærpartiklene som alle andre masseenheter satt sammen av. Astrofysikk anvender fysikkens lover for å forklare astronomiske fenomener, fra solen og andre objekter i solsystemet til universet som helhet.
Siden det 20. århundre, har de forskjellige områdene av fysikken blitt stadig mer spesialiserte, slik at det i 2012 ikke er uvanlig for fysikere å jobbe innen et bestemt felt i hele karrieren. Universalgenier er blitt mer sjeldne.

Beslektede emner


Det finnes mye forskning som kombinerer fysikk med andre disipliner av vitenskapen. I det brede emnet biofysikk ser en på hvordan fysiske prinsipper spiller inn i biologiske systemer, og i kvantekjemien studerer forskerne hvordan kvantemekanisk teori spiller inn på atomer og molekylers kjemiske egenskaper. Andre emner som benytter seg av fysiske teorier er listet opp under.
Akustikk – Astronomi – Agrofysikk – Bilteknologi – Biofysikk – Elektronikk – Fysikalsk kjemi – Ingeniørvitenskap – Geofysikk – Kjemisk fysikk – Kvantekjemi – Kvanteinformatikk – Materialteknikk – Matematisk fysikk – Medisinsk fysikk – Numerisk fysikk – Økonomisk fysikk
Den Internasjonale Fysikkolympiaden er en konkurranse for ungdom med interesse for faget.

Teoretisk og eksperimentell fysikk


Fysikken skiller seg ut fra andre vitenskaper, fordi de fleste fysikere siden det 20. århundre har spesialisert seg i enten teoretisk fysikk eller eksperimentell fysikk. Den store Italia fysikeren Enrico Fermi (1901&mdash;1954), som både teoretisk og eksperimentelt bidro sterkt til utviklingen i kjernefysikk, er et viktig unntak. Til sammenligning har nesten alle fremgangsrike teoretikere i biologi og kjemi også vært labforskere. Imidlertid har kvantekjemi og numerisk kjemi i de siste tiårene utviklet seg til å bli autonome fagdisipliner i grenseområdet mellom teoretisk kjemi og teoretisk fysikk. Mange som forsker på kvantekjemi eller atom- og molekylfysikk blir derfor sett på som rene teoretikere.
Teoretikere forsøker å utvikle teorier som kan beskrive og forklare eksisterende resultater fra eksperimenter (empiri), og forutsi framtidige utfall av samme og beslektede forsøk, ved hjelp av matematikk modell (abstrakt)er. Labforskere utvikler og gjennomfører eksperimenter for å undersøke nye fenomener og teste teoretiske modeller. Selv om teorier og eksperimenter utvikles relativt separat, er de sterkt avhengige av hverandre. Dersom resultater fra eksperimenter ikke kan forklares med eksisterende teoretisk kunnskap, fører dette ofte til utvikling av nye teorier. På den annen side kan nye teoretiske ideer føre til nye eksperimenter. En del av kritikken mot M-teorien, en populær teori i partikkelfysikk, er at man ikke har funnet noen måter å teste den eksperimentelt.

Perifere teorier


Kald fusjon
Dynamisk gravitasjonsteori
Eter (fysikk)
Stasjonær tilstandsteori

Eksterne lenker


Utdanning.no sin http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/fysiker yrkesbeskrivelse av fysiker
Artikler på http://www.forskning.no/naturvitenskap/kopi_av_fysikk Forskning.no om fysikk
Kategori:Fysikk
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
ace:Fisika
af:Fisika
als:Physik
am:የተፈጥሮ ሕግጋት ጥናት
ar:فيزياء
an:Fisica
arc:ܦܝܣܝܟ
roa-rup:Fisikilj
as:পদাৰ্থ বিজ্ঞান
ast:Física
gn:Mba'erekokuaa
az:Fizika
bn:পদার্থবিজ্ঞান
zh-min-nan:Bu̍t-lí-ha̍k
map-bms:Fisika
ba:Физика
be:Фізіка
be-x-old:Фізыка
bg:Физика
bar:Physik
bo:དངོས་ཁམས་རིག་པ།
bs:Fizika
br:Fizik
ca:Física
cv:Физика
ceb:Pisika
cs:Fyzika
sn:Fundoyetsimba
co:Fisica
cy:Ffiseg
da:Fysik
de:Physik
dv:ފީޒިޔާއީ އިލްމު
et:Füüsika
el:Φυσική
en:Physics
es:Física
eo:Fiziko
ext:Física
eu:Fisika
fa:فیزیک
hif:Bhautik vigyan
fo:Alisfrøði
fr:Physique
fy:Natuerkunde
fur:Fisiche
ga:Fisic
gv:Fishag
gd:Fiosaig
gl:Física
gan:物理學
ki:Physics
gu:ભૌતિકશાસ્ત્ર
hak:Vu̍t-lí-ho̍k
xal:Бодьзүлһн
ko:물리학
haw:Kālaikūlohea
hy:Ֆիզիկա
hi:भौतिक शास्त्र
hsb:Fyzika
hr:Fizika
io:Fiziko
ig:Physics
ilo:Pisika
id:Fisika
ia:Physica
ie:Fisica
iu:ᐆᒫᑦᓱᓕᕆᓂᖅ/umatsuliriniq
os:Физикæ
xh:IFiziki
is:Eðlisfræði
it:Fisica
he:פיזיקה
jv:Fisika
kl:Uumaatsulerineq
kn:ಭೌತಶಾಸ್ತ್ರ
pam:Physics
ka:ფიზიკა
ks:فیزیک
csb:Fizyka
kk:Физика
sw:Fizikia
kg:Fizika
ht:Fizik
ku:Fizîk
ky:Физика
lad:Fisika
lo:ວັດຖຸວິທະຍາ
la:Physica
lv:Fizika
lb:Physik
lt:Fizika
lez:Физика
li:Natuurkunde
ln:Fízíkí
jbo:termu'eske
lmo:Fisica
hu:Fizika
mk:Физика
mg:Fizika
ml:ഭൗതികശാസ്ത്രം
mr:भौतिकशास्त्र
xmf:ფიზიკა
arz:فيزيا
mzn:فیزیک
ms:Fizik
mwl:Física
mdf:Физиксь
mn:Физик
my:ရူပဗေဒ
nah:Iuhcāyōtl
nl:Natuurkunde
nds-nl:Netuurkunde
ne:भौतिक शास्त्र
ja:物理学
nap:Físeca
frr:Füsiik
pih:Fisiks
nn:Fysikk
nrm:Phŷsique
nov:Fisike
oc:Fisica
or:ପଦାର୍ଥ ବିଜ୍ଞାନ
uz:Fizika
pa:ਭੌਤਿਕ ਵਿਗਿਆਨ
pnb:فزکس
ps:پنځپوهنه
km:រូបវិទ្យា
pcd:Fisike
pms:Fìsica
nds:Physik
pl:Fizyka
pt:Física
ro:Fizică
qu:Pachaykamay
rue:Фізіка
ru:Физика
sah:Физика
sm:Fisiki
sa:भौतिकशास्त्रम्
sc:Fìsica
sco:Naitural philosophy
stq:Physik
st:Fisiksi
nso:Fisika
sq:Fizika
scn:Fìsica
si:භෞතික විද්‍යාව
simple:Physics
sk:Fyzika
sl:Fizika
szl:Fizyka
so:Fiisigis
ckb:فیزیک
srn:Sabi fu natru
sr:Физика
sh:Fizika
su:Fisika
fi:Fysiikka
sv:Fysik
tl:Pisika
ta:இயற்பியல்
tt:Fizika
te:భౌతిక శాస్త్రము
th:ฟิสิกส์
tg:Физика
tr:Fizik
tk:Fizika
bug:Fisika
uk:Фізика
ur:طبیعیات
ug:ڧىزىكا
vec:Fìxica
vi:Vật lý học
vo:Füsüd
fiu-vro:Füüsiga
zh-classical:物理
war:Fisika
wo:Jëmm
wuu:物理学
yi:פיזיק
yo:Físíksì
zh-yue:物理
diq:Fizik
zea:Natuurkunde
bat-smg:Fizėka
zh:物理学

Premier League


:''For kommende sesong, se Premier League 2012/13''
Premier League er den engelske toppserien i fotball. Premier League er på toppen av ligasystemet i engelsk fotball. Premier League består av 20 lag, som operer med systemet opprykk og nedrykk med Football League. Premier League er et aksjeselskap hvor de 20 lagene i ligaen er aksjonærer.
Premier League-sesongen starter i august og avsluttes i mai, og alle lagene spiller 19 kamper hjemme og borte, til sammen 38 kamper per sesong. Premier League sponses av Barclays Bank, og det offisielle navnet er dermed Barclays Premier League.
Ligaen ble dannet som FA Premier League 20. februar 1992, som følge av avgjørelsen om at klubbene i Football League First Division skulle skilles fra Football League, og ta fordel av de lukrative TV-avtalene. Premier League har siden blitt verdens mest sette sportsliga. Det er verdens mest lukrative fotballiga, med totale klubbinntekter på til sammen 1&nbsp;930&nbsp;000&nbsp;000 britiske pund (ca. 19,3 milliarder norske kroner) i 2007/08.
Totalt har det spilt 44 lag i Premier League, siste er Blackpool FC, men bare fem lag har vunnet ligaen: Manchester United FC, Blackburn Rovers FC, Arsenal FC, Chelsea FC og Manchester City FC.

Historie

Opprinnelsen


Til tross for stor engelsk suksess i Europa på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, markerte resten av 1980-tallet seg som en dårlig tid for engelsk fotball. Stadionene var dårlige, fasilitetene for publikum var dårlige, det var mye hooliganisme, og engelske klubber var utestengt fra europeiske turneringer i fem år på grunn av Heysel-tragedien i 1985. Football League First Division, som hadde vært den øverste ligaen siden 1888, lå langt bak ligaene i Italia og Spania med tanke på tilskuertall og inntekter, og mange engelske spillere valgte å spille utenlands. Men den nedadgående trenden på 1980- og 1990-tallet begynte å snu. kom til semifinalen i fotball-VM 1990, og UEFA hevet utestengelsene av de engelske lagene i 1990 (i 1991 vant Manchester United Cupvinnercupen). Taylor-rapporten om sikkerheten på engelske baner foreslo at alle stadioner i de to øverste divisjonene kun skulle ha sitteplasser, og at alle gjerder og skiller mellom tribunene og banen skulle fjernes, som følge av Hillsborough-tragedien hvor 96 Liverpool FC-supportere døde.
TV-inntekter hadde også blitt mer viktig; Football League mottok 6&nbsp;300&nbsp;000 britiske pund for en toårskontrakt i 1986, men da avtalen ble fornyet i 1988, var prisen på 44&nbsp;000&nbsp;000 britiske pund. Forhandlingene i 1988 var de første tegnene på en egen utbryterliga. Ti lag truet med å danne en egen «superliga», men de ble overtalt til å bli. Ettersom stadionene ble bedre, tilskuertallene økte og inntektene økte, vurderte igjen toppklubbene å forlate Football League på grunn av pengene som ble pumpet inn i sporten.

Grunnleggelsen


På slutten av Engelsk 1. divisjon 1990-91 ble et forslag om etablering av en ny liga foreslått, og det ville bringe i det hele mer penger inn i sporten. Stifternes avtale, signert 17. juli 1991 av klubbene i toppdivisjonen, etablerte de grunnleggende prinsippene for opprettelsen av FA Premier League. Den nye ligaen ville være kommersielt uavhengige fra The Football Association og Football League, og de kunne forhandle om sine egne sendinger og sponsoravtaler. Argumentet den gangen var at ekstra inntekt ville tillate engelske klubber å konkurrere med andre lag i Europa.
I 1992 forlot 1. divisjonsklubbene Football League ''en masse'', og den 27. mai 1992 ble FA Premier League stiftet som et ''limited company'' på et kontor i FAs hovedkvarter i Lancaster Gate. Dette betød at den 104-årige Football League, som hadde operert med fire divisjoner, ble oppløst. Premier ville operere med en enkelt divisjon, mens Football League ville ha tre divisjoner. Det var ikke noen forandring i formatet av ligaen; det var samme antall lag i Premier League som i gamle 1. divisjon, og opprykk og nedrykk var det samme som før Premier League.
De første 22 lagene i Premier League var Arsenal FC, Aston Villa FC, Blackburn Rovers FC, Chelsea FC, Coventry City FC, Crystal Palace FC, Everton FC, Ipswich Town FC, Leeds United AFC, Liverpool FC, Manchester City FC, Manchester United FC, Middlesbrough FC, Norwich City FC, Nottingham Forest FC, Oldham Athletic AFC, Queens Park Rangers FC, Sheffield United FC, Sheffield Wednesday FC, Southampton FC, Tottenham Hotspur FC og Wimbledon FC.

Etablering


Til og med Premier League 2008/09 er det fullført 17 Premier League-sesonger fra 1992. Ligaens første sesong i FA Premier League 1992–1993 var med 22 lag. Premier Leagues aller første mål ble scoret av Sheffield Uniteds Brian Deane i en 2&ndash;1-kamp mot Manchester United. I 1995 ble antall Premier League-lag redusert til 20 etter anmodning fra FIFA, hvilket betød at fire lag rykket ned og bare to lag rykket opp i FA Premier League 1994–1995.
8. juni 2006 etterspurte FIFA at alle de store europiske ligaene (Premier League, Serie A og Primera Division) reduserte lagene i ligaen til 18 lag. Premier League svarte med å annonsere at deres intensjon var å frastå en redusering av antall lag Det spiller fortsatt 20 lag i Premier League. I 2007 byttet ligaen navn fra ''FA Premier League'' til bare ''Premier League''.

Struktur


Premier League opererer som en sammenslutning og er eid av de 20 lagene i ligaen. Hver klubb er en aksjonær med en stemme hver ved saken som regelendringer og kontrakter. Klubbene stemmer en styreformann, administrerende direktør og et styre til å drive den daglige driften av ligaen. Det engelske fotballforbundet er ikke direkte involvert i den daglige driften, men har veto som en spesialaksjonær under valget av styreformann og administrerende direktør ved nye regler.
Premier League sender representanter til UEFAs European Club Forum, nummeret av klubber og klubbene selv valgt i følge UEFA-koeffisienter. Det europeiske klubbforumet er ansvarlig for å velge tre medlemmer til UEFAs Club Competitions Committee, som er involvert i Europacupene.

Turneringsformat


Fil:Premier League trophy at museum.JPG, utstilt på Manchester Uniteds museum, Old Trafford]]

Formatet


Premier League består av 20 lag, og spilles fra august til mai. Hvert lag spiller to ganger mot de 19 andre; en kamp sin egen hjemmebane og en kamp på motstanderens hjemmebane, til sammen 38 kamper. Det er tre poeng for seier, ett poeng for uavgjort og null poeng for tap. Tabellen rangeres etter poeng på tabellen, deretter målforskjell hvis antall poeng er likt og antall scorede mål hvis målforskjellen også er lik. Ligavinneren er den klubben med flest poeng når sesongen er over. Hvis flere lag har samme poengsum, målforskjell og antall scorede mål, havner legene på samme plass. Men hvis dette gjelder seriemesterskapet, nedrykk eller kvalifisering for Europacup, vil en playoff-kamp bli spilt på en nøytral bane for å avgjøre. De tre klubbene som havner på de tre nederste plassene på tabellen (18., 19. og 20. plass), rykker ned til Football League Championship. De to klubbene som blir nummer en og to i The Championship rykker direkte opp til Premier League, men lagene mellom tredje- og sjetteplass spiller playoff (kvalifisering) om den siste opprykksplassen til Premier League.

Kvalifisering for Europacup


Før Premier League 2009/10 er det gjort endringer for kvalifiseringa til Europacupene. Lagene som blir nummer en, to og tre kvalifiserer seg direkte til gruppespillet i UEFA Champions League, mens laget som blir nummer fire må spille playoff mot et annet europeisk lag. Før kvalifiserte bare lag en og to seg direkte til Champions League og lag tre og fire spilte kvalifisering. Laget som blir nummer fem kvalifiserer seg direkte til UEFA Europa League, mens lagene som blir nummer seks og syv kan også kvalifisere seg, men det avhenger av hvem som vinner Ligacupen og FA-cupen. Hvis en av cupvinneren kvalifiserer seg for Europa gjennom sin ligaplassering,vil laget som bli nummer seks kvalifisere seg for Europa League. Hvis begge cupvinnerne kvalifiserer seg til Europa via sin ligaplassering, vil lag seks og syv kvalifisere seg for Europa League. Enda ett lag har muligheten til å kvalifisere seg til Europa League via UEFAs fairplay-tabell. Hvis Premier League har en av de tre høyeste plasseringene på fairplay-tabellen i Europa, vil det laget som er høyest på Premier Leagues egen fairplay-ranking, og som ikke alt er kvalifisert for Europa, automatisk kvalifisere seg for første kvalifiseringsrunde i Europa League.
Et unntak fra den vanlige Champions League-kvalifiseringa skjedde i 2005, da Liverpool FC vant Champions League, men ikke kom på en plass i Premier League som gav kvalifisering til Champions League den sesongen. UEFA gav Liverpool spesialtillatelse til å delta i Champions League, og England fikk fem Champions League-plasser.
Premier League ble nylig fremmet til toppen av UEFAs rangering av europeiske ligaer basert på deres prestasjoner i Europa de fem siste årene. Det oppløste den den åtte år lange dominansen fra Primera Division. Topp tre-ligaene i Europa har fire plasser til Champions League. UEFAs president Michel Platini foreslo å ta den ene Champions League-plassen fra topp tre-ligaene og gi den til cupvinneren i stedet. Dette ble nedstemt i et møte i UEFA.

Økonomi


Premier League er verdens mest lukrative fotballiga, med totale klubbinntekter på til sammen 1&nbsp;930&nbsp;000&nbsp;000 britiske pund (ca. 19,3 milliarder norske kroner) i 2007/08. Lønnskostnadene nådde også €1,51 milliarder i 2007/08, betydelig høyere enn neste liga «på lista», Serie A i Italia med €972 millioner. Premier Leagues bruttoinntekter er det fjerde høyeste av alle sportsligaer i verden, bak de tre store sportsligaene i USA (National Football League, Major League Baseball og National Basketball Association), men foran National Hockey League.
Flere Premier League-klubber er blant de rikeste i verden. Deloitte, som årlig offentliggjør tall på klubbinntekter gjennom sitt «Football Money League», hadde åtte engelske lag av topp 20 i sesongen 2005/06. Ingen annen liga har mer enn fire lag på lista, og Real Madrid og FC Barcelona fra Spania er begge på topp tre. Dette er de to eneste spanske lagene på lista. Premier League-lag har dominert i flere år, og til og med toppa lista i nærmere et tiår fram til 2004/05.
En annen betydningsfull kilde til inntekt er tilskuertallene, som i 2005/06 hadde et gjennomsnitt på 34&nbsp;364 for ligakamper. Gjennomsnittet er høyere enn i Italia og Spania, men litt lavere enn i Tyskland. Dette er en øking på over 60% i gjennomsnittlig tilskuertall fra den første sesongen i Premier League i 1992/93, som var på 21&nbsp;126. Men i den første sesongen ble også stadionkapasitetene redusert på grunn av Taylor-rapporten som sa at alle stadionene skulle ha sitteplasser. Tilskuersnitte fra 2005/06 var lavere enn rekordsesongen i 2002/03-sesongen.

Klubber i Premier League 2009/10


<sup>a</sup>: Originalmedlem av Premier League<br />
<sup>b</sup>: Aldri rykka ned fra Premier League

Sponsorer


Siden 1993 har Premier League blitt sponset. Sponsoren har kunnet bestemme ligaens navn. Hittil har alle sponsorene brukt navnet 'Premiership'. Listen under viser hvem som har vært sponsorer, og hva de har kalt serien:
1993&ndash;2001: Carling (FA Carling Premiership)
2001&ndash;2004: Barclaycard (Barclaycard Premiership)
2004&ndash;2007: Barclays Bank (Barclays Premiership)
2007&ndash;2010: Barclays Premier League

Tidligere Premier League-medlemmer


Barnsley FC: (1997–98)
Birmingham City FC: (2002-03 til 2005-06)
Bradford City FC: (1999–2001)
Charlton Athletic FC: (1998-1999, 2000-2001 til 2006-2007)
Coventry City FC: (1992-93 til 2000-01)
Crystal Palace FC: (1992-93, 1994-95, 1997-98, 2004-05)
Derby County FC: (1996-97 til 2001-02)
Ipswich Town FC: (1992-93 til 1994-95, 2000-01 til 2001-02)
Leeds United FC: (1992-93 til 2003-04)
Leicester City FC: (1994-95, 1996-97 til 2001-02, 2003-04)
Nottingham Forest: (1992-93, 1994-95 til 1996-97, 1998-99)
Norwich City FC: 1992-93 til 1994-95, 2004-05)
Oldham Athletic AFC: (1992-93 til 1993-94)
Queens Park Rangers: (1992-93 til 1995-96)
Reading FC: (2006-07 til 2007-08)
Sheffield United FC: (1992-93 til 1993-94, 2006-2007)
Sheffield Wednesday FC: (1992-93 til 1999-2000)
Southampton FC: (1992-93 til 2004-05)
Sunderland AFC: (1996-97, 1999-00 til 2002-03, 2005-06)
Swindon Town FC: (1993–94)
Watford FC: (1999–2000), (2006–2007)
West Bromwich Albion FC: (2002-03, 2004-05 til 2005-06)
Wimbledon FC: (1992-93 til 1999-2000)
Wolverhampton Wanderers FC: (2003–04)
Merknader:
Wimbledon FC skiftet navn til Milton Keynes Dons FC 1. juli 2004.
Crystal Palace FC, Norwich City FC og Southampton FC rykket ned fra Premier League til The Championship of The Football League før sesongen 2005-06.
Sunderland AFC og Wigan Athletic FC rykket direkte opp til Premier League fra første divisjon i The Football League. West Ham United FC sikret seg den siste opprykksplassen ved å slå Preston North End FC 1-0 i opprykksfinalen som ble spilt 30. mai 2005 på Millennium Stadium.

Tidligere Premier League-vinnere

Vinner av den øverste divisjonen i engelsk fotball


De følgende klubbene har vunnet den øverste divisjonen i engelsk fotball. Fra 1888/89 sesongen til 1991/92 sesongen var det 1. divisjon i The Football League, og fra 1992/93 er det Premier League.
19 seire: Manchester United FC
18 seire: Liverpool FC
13 seire: Arsenal FC
9 seire: Everton FC
7 seire: Aston Villa FC
6 seire: Sunderland AFC
4 seire: Newcastle United FC, Chelsea FC, Sheffield Wednesday FC
3 seire: Blackburn Rovers FC, Huddersfield Town AFC, Leeds United FC, Wolverhampton Wanderers FC
2 seire: Burnley FC, Derby County FC, Manchester City FC, Portsmouth FC, Preston North End FC, Tottenham Hotspur FC
1 seier: Ipswich Town FC, Nottingham Forest FC, Sheffield United FC, West Bromwich Albion FC

Vinner av 1.divisjon (nivå 1)


Engelsk 1. divisjon 1888-89 Preston North End
Engelsk 1. divisjon 1889-90 Preston North End
Engelsk 1. divisjon 1890-91 Everton
Engelsk 1. divisjon 1891-92 Sunderland AFC
Engelsk 1. divisjon 1892-93 Sunderland AFC
Engelsk 1. divisjon 1893-94 Aston Villa
Engelsk 1. divisjon 1894-95 Sunderland AFC
Engelsk 1. divisjon 1895-96 Aston Villa
Engelsk 1. divisjon 1896-97 Aston Villa
Engelsk 1. divisjon 1897-98 Sheffield United
Engelsk 1. divisjon 1898-99 Aston Villa
Engelsk 1. divisjon 1899-1900 Aston Villa
Engelsk 1. divisjon 1900-01 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1901-02 Sunderland AFC
Engelsk 1. divisjon 1902-03 Sheffield Wednesday
Engelsk 1. divisjon 1903-04 Sheffield Wednesday
Engelsk 1. divisjon 1904-05 Newcastle United
Engelsk 1. divisjon 1905-06 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1906-07 Newcastle United
Engelsk 1. divisjon 1907-08 Manchester United
Engelsk 1. divisjon 1908-09 Newcastle United
Engelsk 1. divisjon 1909-10 Aston Villa
Engelsk 1. divisjon 1910-11 Manchester United
Engelsk 1. divisjon 1911-12 Blackburn Rovers
Engelsk 1. divisjon 1912-13 Sunderland AFC
Engelsk 1. divisjon 1913-14 Blackburn Rovers
Engelsk 1. divisjon 1914-15 Everton
Engelsk 1. divisjon 1919-20 West Bromwich Albion
Engelsk 1. divisjon 1920-21 Burnley
Engelsk 1. divisjon 1921-22 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1922-23 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1923-24 Huddersfield Town
Engelsk 1. divisjon 1924-25 Huddersfield Town
Engelsk 1. divisjon 1925-26 Huddersfield Town
Engelsk 1. divisjon 1926-27 Newcastle United
Engelsk 1. divisjon 1927-28 Everton
Engelsk 1. divisjon 1928-29 Sheffield Wednesday
Engelsk 1. divisjon 1929-30 Sheffield Wednesday
Engelsk 1. divisjon 1930-31 Arsenal FC
Engelsk 1. divisjon 1931-32 Everton
Engelsk 1. divisjon 1932-33 Arsenal FC
Engelsk 1. divisjon 1933-34 Arsenal FC
Engelsk 1. divisjon 1934-35 Arsenal FC
Engelsk 1. divisjon 1935-36 Sunderland AFC
Engelsk 1. divisjon 1936-37 Manchester City
Engelsk 1. divisjon 1937-38 Arsenal FC
Engelsk 1. divisjon 1938-39 Everton
Engelsk 1. divisjon 1939-40 Avbrutt etter 3 runder p.g.a. 2. verdenskrig
Engelsk 1. divisjon 1946-47 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1947-48 Arsenal FC
Engelsk 1. divisjon 1948-49 Portsmouth
Engelsk 1. divisjon 1949-50 Portsmouth
Engelsk 1. divisjon 1950-51 Tottenham Hotspur
Engelsk 1. divisjon 1951-52 Manchester United
Engelsk 1. divisjon 1952-53 Arsenal FC
Engelsk 1. divisjon 1953-54 Wolverhampton Wanderers
Engelsk 1. divisjon 1954-55 Chelsea
Engelsk 1. divisjon 1955-56 Manchester United
Engelsk 1. divisjon 1956-57 Manchester United
Engelsk 1. divisjon 1957-58 Wolverhampton Wanderers
Engelsk 1. divisjon 1958-59 Wolverhampton Wanderers
Engelsk 1. divisjon 1959-60 Burnley
Engelsk 1. divisjon 1960-61 Tottenham Hotspur
Engelsk 1. divisjon 1961-62 Ipswich Town
Engelsk 1. divisjon 1962-63 Everton
Engelsk 1. divisjon 1963-64 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1964-65 Manchester United
Engelsk 1. divisjon 1965-66 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1966-67 Manchester United
Engelsk 1. divisjon 1967-68 Manchester City
Engelsk 1. divisjon 1968-69 Leeds United
Engelsk 1. divisjon 1969-70 Everton
Engelsk 1. divisjon 1970-71 Arsenal FC
Engelsk 1. divisjon 1971-72 Derby County
Engelsk 1. divisjon 1972-73 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1973-74 Leeds United
Engelsk 1. divisjon 1974-75 Derby County
Engelsk 1. divisjon 1975-76 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1976-77 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1977-78 Nottingham Forest
Engelsk 1. divisjon 1978-79 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1979-80 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1980-81 Aston Villa
Engelsk 1. divisjon 1981-82 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1982-83 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1983-84 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1984-85 Everton
Engelsk 1. divisjon 1985-86 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1986-87 Everton
Engelsk 1. divisjon 1987-88 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1988-89 Arsenal FC
Engelsk 1. divisjon 1989-90 Liverpool
Engelsk 1. divisjon 1990-91 Arsenal FC
Engelsk 1. divisjon 1991-92 Leeds United

Toppscorere

Per sesong

Totalt


Oppdatert per 4. april 2012:

Se også


Tilskuere i sportsturneringer

Referanser

Eksterne lenker


http://www.premierleague.com/ FA Premier Leagues offisielle hjemmeside
http://www.thefa.com/ FAs offisielle hjemmeside
Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball
Kategori:FA Premier League
Kategori:Fotballserier i England
Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1992
Kategori:1992 i England
af:Premier League
ang:Premier League
ar:بريميرليغ
an:Premier League
ast:Premier League
az:İngiltərə Premyer Liqası
bn:প্রিমিয়ার লীগ
be:Англійская Прэм'ер-ліга
be-x-old:Прэм’ер-Ліга
bg:Английска висша лига
bs:Premijer liga Engleske
ca:FA Premier League
cs:Barclays Premier League
cy:Uwchgynghrair Lloegr
da:Premier League
de:Premier League
et:Premier League
el:Πρέμιερ Λιγκ
en:Premier League
es:Premier League
eo:F.A. Supra Ligo
eu:Premier League
fa:لیگ برتر انگلستان
fr:Championnat d'Angleterre de football
ga:Premier League
gl:Premier League
ko:프리미어리그
hy:Պրեմիեր Լիգա (Անգլիա)
hi:प्रीमियर लीग
hr:FA Premier liga
id:Liga Utama Inggris
it:Premier League
he:פרמייר ליג
jv:Liga Utama Inggris
kn:ಪ್ರೀಮಿಯರ್‌ ಲೀಗ್‌‌
ka:პრემიერ ლიგა
kk:Ағылшын Премьер-лигасы
lv:Anglijas futbola Premjerlīga
lb:Premier League
lt:Premier League
hu:Angol labdarúgó-bajnokság (első osztály)
mk:ФА Премиер лига
ml:പ്രീമിയർ ലീഗ്
mt:Premier League
mr:प्रीमियर लीग
arz:پريميير ليج
ms:Liga Perdana Inggeris
mn:Английн Премьер лиг
my:ပရီးမီးယားလိဂ်
nl:Premier League
ja:プレミアリーグ
nn:Premier League
pl:Premier League
pt:Premier League
ro:Premier League
ru:Английская Премьер-лига
sco:Premier League
sq:English Premier League
simple:English Premier League
sk:FA Premier League
sl:Premier League
ckb:پرێمیەرلیگ
sr:Премијер лига
fi:Englannin Valioliiga
sv:Premier League
ta:இங்கிலீஷ் பிரீமியர் லீக்
te:ప్రీమియర్ లీగ్
th:พรีเมียร์ลีก
tr:Premier League
uk:Англійська футбольна Прем'єр-ліга
vi:Giải bóng đá Ngoại hạng Anh
wo:Premier League
zh-yue:英格蘭超級足球聯賽
zh:英格兰足球超级联赛