SK Djerv 1919


Sportsklubben Djerv 1919 er en fotballklubb hjemmehørende i Haugesund. Klubbens lag trener på Djervbanen, noen kommunale baner og i Djervhallen. Klubben spilte i toppserien i 1988, men rykket ned allerede etter en sesong etter å ha satt rekord i flest baklengsmål. I cupen kom de til semifinalen i 1986, da de tapte knepent 1-0 for Tromsø IL i 1986.
Det var snakk om sammenslåing av Djerv, Haugar og SK Vard Haugesund i 1992 etter initiativet av Djerv, men det ble det ikke noe av før i 1993 da ble klubben fusjonert med Haugar, og dannet FK Haugesund, med mål om å danne et stabilt eliteserielag. FK Haugesund ble offisielt stiftet på en konstituerende generalforsamling den 28.oktober 1993.
I dag frister Djerv 1919 tilværelsen i 3. divisjon.
Klubbens navn kommer av at årstallet for klubbens opprettelse (1919) ble lagt til klubbnavnet for å unngå forveksling med den bergenske Sportsklubben Djerv.

Eksterne lenker


Kategori:Fotballag i Haugesund
Kategori:Fotballag etablert i 1919
en:SK Djerv 1919
it:Sportsklubben Djerv 1919
nn:Djerv 1919
sv:SK Djerv 1919

Der gudene er døde


''Der gudene er døde'' er en dokumentarisk dramafilm laget av Vibeke Løkkeberg og er fra 22. april 1993.
Vibeke Løkkeberg gjør en minneverdig hovedrolle som mor til sin halvt serbiske sønn og tar seg tappert inn i krigssonen.
Kategori:Norske dramafilmer
Kategori:Filmer fra 1993
Kategori:Norske filmer fra 1990-årene
Kategori:Filmer regissert av Vibeke Løkkeberg
Kategori:Norskspråklige filmer
nn:Der gudene er døde

Diego Maradona


Diego Armando Maradona (født 30. oktober 1960) er en tidligere Argentina fotballspiller og siden 2008 landslagstrener for Argentina. Han regnes av mange som den største gjennom alle tider, og fikk sammen med Pelé prisen for århundrets spiller. Maradona spilte for klubbene Argentino Juniors, Boca Juniors, FC Barcelona, SSC Napoli, Sevilla FC og til slutt Newell's Old Boys. I Italia Napoli ledet han laget til to gull i Serie A, og han i deltok i Verdensmesterskapet i fotball for i VM i fotball 1982, VM i fotball 1986, VM i fotball 1990 og VM i fotball 1994. I VM i 1994 endte hans landslagskarriere da det ble funnet spor av efedrin i dopingkontroll. Maradona har trent Argentina.
Diego Maradona er faren til den Italia sandfotballspilleren Diego Singra.

Oppveksten


Fil:Boca diego retro.jpg
Maradona ble født i Villa Fiorito i Argentina, en slumby på den sørlige utkanten av Buenos Aires. Familien hans var utpreget fattige og hadde flyttet dit fra provinsen Corrientes. Han var den første sønnen og hadde to yngre brødre, Hugo (el Turco) og Eduardo (Lalo) som også ble profesjonelle fotballspillere. Han hadde tre eldre søstre i tillegg.
Da Maradona hadde blitt ti år gammel ble han sett av en talentspeider mens han splite for den lokale klubben Estrella Roja. Han ble tatt inn hos Los Cebollitas (de små løkene), juniorlaget til Buenos Aires sine Argentinos Juniors. Som ballgutt ved tolv-års alderen, underholdte han tilskuerene ved førstedivisjonskampene ved å utføre balltriks under pausene.

VM 1986


Av mange huskes Maradona best fra kampen mot i VM i fotball 1986. I denne kampen scoret Maradona to bemerkelsesverdige mål. Det første målet scoret han med hånden, men dommeren (Ali Bennaceur) så ikke dette, og godkjente scoringen. Hans andre mål mot England i kvartfinalen – en spektakulær 65 meter dribling gjennom seks engelske spillere fra egen banehalvdel – blir vanligvis kalt «århundrets mål», eller, i Argentina, «det kosmiske svevet» (el barrilete cosmico på spansk).

Etter fotballkarrieren


Diego Maradona har etter sin karrieres avslutning kjempet mot overvektsproblemer, likesom han også i perioder har hatt problemer med misbruk av kokain. På tross av dette glemmer hans fans ham ikke, og Maradona har mottatt flere hedersbevisninger og ærestitler etter sin karrieres avslutning, deriblant en kåring av et av hans mål i 1986 som VM-historiens beste mål under en sluttrunde (det andre målet mot England, hvor han driblet av seks menn innen han skårte). I 2007 var han innlagt på en psykiatrisk institusjon, angivelig for avvenning fra alkohol
I februar 2009 ble han bestefar.

Trener for Argentina


I 2008 ble Diego Maradona utnevnt som ny landslagstrener for Argentina.
Maradona leder Argentina til Fotball VM i Sør Afrika 2010. Argentina slår Uruguay 0-1 (første borteseier i Uruguay på 34 år) og tar 4 plassen i gruppa, Uruguay får kvalik plassen bak. Hvis Argentina hadde tapt og Ecuador vunnet sin kamp mot Chile ville VM blitt uten Argentina.
I Fotball-VM 2010 i juni 2010 startet Argetina med å slå Nigeria 1-0, og slo deretter Sør-Korea 4-1, med en hat-trick av Gonzalo Higuain I den siste kampen i gruppespillet vant Argentina 2-0 over Hellas som gjorde at Argentina vant sin gruppe og gikk videre til VM i fotball 2010 – Sluttspill hvor neste motstander ble Mexico. Etter å ha slått Mexico 3-1 tapte de neste kamp mot Tyskland og røk deretter ut av turneringen. 15 Juli 2010 ble Maradonna tilbudt en ny 4 års kontrakt som vil gi han ansvar for det Argentinske landslaget til VM 2014 i Brasil. den 27 Juli samme år tok det Argentinske fotballforbundet en helomvenning hvor de bestemte seg for å ikke fornye han sin kontrakt.

Referanser

Se også


Liste over dopingsaker

Eksterne lenker


Kategori:Argentinske fotballspillere
Kategori:Argentinske fotballtrenere
Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982
Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986
Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990
Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994
Kategori:Trenere i Fotball-VM 2010
Kategori:Fotballspillere for Argentinos Juniors
Kategori:Fotballspillere for Boca Juniors
Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona
Kategori:Fotballspillere for SSC Napoli
Kategori:Fotballspillere for Sevilla FC
Kategori:Fotballspillere for Newell's Old Boys
Kategori:Dopingsaker
Kategori:Personer fra provinsen Buenos Aires
Kategori:Fødsler i 1960
af:Diego Maradona
am:ዲየጎ ማራዶና
ar:دييغو مارادونا
az:Dieqo Armando Maradona
bn:দিয়েগো মারাদোনা
be:Дыега Арманда Марадона
be-x-old:Дыега Арманда Марадона
bg:Диего Марадона
bs:Diego Maradona
bxr:Марадона
ca:Diego Armando Maradona
cv:Марадона Диего
cs:Diego Maradona
cy:Diego Armando Maradona
da:Diego Maradona
de:Diego Maradona
et:Diego Maradona
el:Ντιέγκο Μαραντόνα
en:Diego Maradona
es:Diego Armando Maradona
eo:Diego Armando Maradona
eu:Diego Armando Maradona
fa:دیگو مارادونا
fr:Diego Maradona
ga:Diego Maradona
gd:Diego Armando Maradona
gl:Diego Armando Maradona
ko:디에고 마라도나
hy:Դիեգո Մարադոնա
hi:डिएगो माराडोना
hr:Diego Maradona
io:Diego Armando Maradona
id:Diego Maradona
is:Diego Maradona
it:Diego Armando Maradona
he:דייגו מראדונה
jv:Diego Armando Maradona
kn:ಡಿಯೇಗೋ ಮೆರಡೋನ
ka:დიეგო მარადონა
kk:Диего Армандо Марадона
sw:Diego Maradona
ku:Armando Diego Maradona
ky:Марадона, Диего Армандо
lez:Диего Армандо Марадона
la:Didacus Hermannus Maradona
lv:Djego Maradona
lt:Diego Maradona
hu:Diego Maradona
mk:Диего Марадона
ml:ഡീഗോ മറഡോണ
mr:दिएगो मारादोना
xmf:დიეგო მარადონა
ms:Diego Maradona
nl:Diego Maradona
ne:डिएगो म्याराडोना
ja:ディエゴ・マラドーナ
nap:Diego Armando Maradona
oc:Diego Maradona
pl:Diego Maradona
pt:Diego Maradona
ro:Diego Maradona
qu:Diego Armando Maradona
ru:Марадона, Диего Армандо
sq:Diego Maradona
scn:Diegu Armandu Maradona
simple:Diego Maradona
sk:Diego Maradona
sl:Diego Armando Maradona
ckb:دیێگۆ مارادۆنا
sr:Дијего Армандо Марадона
sh:Diego Maradona
fi:Diego Maradona
sv:Diego Maradona
ta:டீகோ மரடோனா
th:เดียโก มาราโดนา
tr:Diego Maradona
uk:Дієго Марадона
ur:ڈیاگو میراڈونا
vec:Diego Armando Maradona
vi:Diego Maradona
vls:Diego Maradona
yo:Diego Maradona
zh-yue:馬勒當拿
bat-smg:Diego Maradona
zh:迭戈·马拉多纳

Daniel Franck

:''For den amerikanske friidrettsutøveren, se Daniel Frank.''
Daniel Franck (født 9. desember 1974 i Gjerdrum) er en profesjonell, Norge snøbrettkjører fra Romerike.
Franck konkurrerer i half pipe, slope style og big jump. Han var første nordmann til å vinne X Games-gull i freestylegrenen ''slope style'' i 1997 i Snow Summit, California. Under samme mesterskap tok han sølv i half pipe.
I 1998 tok Franck sølv i Vinter-OL 1998 (hvor han forøvrig var påmeldt for det fiktive klubblaget «Grorud Hasjplanteklubb»), men gjorde det ikke like bra i Vinter-OL 2002. Daniel Franck var tatt ut i Norges tropp til Vinter-OL 2006, men måtte trekke seg på grunn av skadeproblemer.
I 1999-/2000-sesongen vant han VM, EM og World Cup sammenlagt. Det er fremdeles ingen andre som har vunnet alle disse tre titlene i en og samme sesong. Han har tilsammen seks VM- og EM medaljer, 16 World Cup-seire og tre Kongepokalen.
Franck er fremdeles aktiv snøbrettkjører og markedsfører sitt eget klesmerke med merkenavnet: Daniel Franck. Første kolleksjon kom høsten 2009.

OL-medaljer


Snøbrett under Vinter-OL 1998 Nagano - Fil:Silver medal with cup.svg Sølv i half pipe, menn Norge under Vinter-OL 1998.

TV


15. mai 2010 vant han finalen i Mesternes mester 2010. <br />

Referanser

Eksterne lenker


Kategori:Norske snøbrettkjørere
Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1998
Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 1998
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2002
Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2002
Kategori:Norske deltagere i X-Games
Kategori:Mesternes Mester-deltakere
Kategori:Personer fra Gjerdrum kommune
Kategori:Fødsler i 1974
en:Daniel Franck
nn:Daniel Franck
pl:Daniel Franck
pt:Daniel Franck
fi:Daniel Franck

Drama

:''Se også Drama (band).''
Fil:Oedipus.jpg
Fil:H Beerbohm Tree Hamlet 1892.jpg
Drama, kortversjon av dramatikk (= dramatisk diktning, skuespilldiktning), er en særskilt form for litterær fiksjon representert i framføring (''skuespill'', spill stilt til skue). Begrepet kommer fra det greske ordet δρᾶμα, ''drama'', i betydningen «handling», som igjen er avledet fra δράω, ''draō'', «å gjøre», «å handle» (eller «å forestille seg»).
En dramatisk tekst, eller skuespill er tradisjonelt bygget opp av direkte tale eller replikker knyttet til rollefigurer. En dramatisk tekst kan også inneholde indirekte tale eller sceneanvisninger som stikkordsmessig beskriver rollefigurene, deres handlinger og omgivelser. Det spesielle med denne tekststrukturen er at den skaper rom for undertekst, eller tolkning, hos leseren. Det vil si at leseren, eller skuespilleren, må skape mening, rom og sammenheng rundt de replikkene som står i teksten.
Replikker og sceneanvisninger er ofte samlet i scener som i sin tur er samlet i Akt (drama).
Framføringen av drama, dramatisk handling, i teater, av skuespillere på en scene framfor et publikum, forutsetter en samarbeidende metode for produksjon og en kollektiv form for framføring av en felles tekst eller litterært opplegg. Strukturen til Dramatisk struktur, i motsetningen til andre former for litteratur, er direkte påvirket av den felles produksjonen. Tidlig moderne tid tragedie fra engelsk renessanseteater som ''Hamlet'' (1601) av William Shakespeare og Den greske antikkens litteratur ''Kong Oidipus'' (ca 429 f.Kr.) av Sofokles er blant dramaets fremste stykker som kunstart. To moderne eksempler er ''Rosmersholm'' (1886) av Henrik Ibsen og ''Lang dags ferd mot natt'' (1956) av Eugene O'Neill.
Drama er således en betegnelse for én av tre hovedsjangrer i form av diktning som har til hensikt å bli framført på en scene for et publikum ved hjelp av dramatiske virkemidler som deklamasjon, gestikulasjon, mimikk og eventuelt (men ikke nødvendigvis) musikk. Bruken av begrepet drama i den snevre betydning for å betegne en særskilt form for skuespill går tilbake til 1800-tallet. Dramaet i denne forstand referer til et skuespill som er verken en komedie eller en tragedie — eksempelvis Émile Zolas ''Thérèse Raquin'' (1873) eller Anton Tsjekhovs ''Ivanov'' (1887). Det er i denne snevre betydningen at film- og TV-industrien benytter drama som en sjanger innenfor deres respektive media.
Opprinnelig ble drama betraktet som en Poesi sjanger i kontrast til epikk og annen lyrikk siden Aristoteles' ''Poetikken'' (ca. 335 f.Kr.) — det tidligste bevarte verk om dramatisk teori. Dramatisk diktning ble således også betraktet som en høyere form for diktning enn epikk og poesi ved å hevde at «mens den episke diktningen objektiviserer sitt emne, behandler det som inntruffet i fortiden, og den lyriske diktningen er subjektivitetens uttrykksform, drar dramaet fortiden inn i nuet og lar begivenhetene utfolde seg i en dialog eller tale hvor de dramatiske personers (latin ''dramatis personae'') indre liv kommer til uttrykk.»
Drama er assosiert med to masker som har sin opprinnelse i antikkens teater og som representer den tradisjonelle slektsmessige fordelingen i komedie på den ene siden og tragedie på den andre siden. De er symbolene til antikkens greske muser (beskyttere): Thalia og Melpomene. Thalia var musen for komedie (det leende ansikt) mens Melpomene var muse for tragedien (det gråtende ansikt).
Drama er tidvis kombinert med musikk og dans: dramaet i opera er vanligvis kun sunget, men musikaler har vanligvis både sanger og dialoger; og en del former for drama har innskudd av musikk eller musikalsk framheving av dialogen, eksempelvis melodrama og japansk No (japansk teaterform). En del drama er skrevet for å bli lest, ikke framført, såkalte lesedrama, hvilket var framtredende i ulike perioder av historien, eksempelvis antikkens romerske teater og romantikkens teater. Lesedrama er drama som teoretisk sett kan bli oppført, men som av ulike og kanskje praktiske grunner betraktes uegnet for teaterscenen.

Vestens dramatikks historie


Antikkens drama i Athen


Fil:Ny Carlsberg Glyptothek - Melpomene.jpg, muse for tragedien, romersk statue fra mulig gresk original.]]
Vestens dramatikk har sin opprinnelse i antikkens Hellas. Teaterkulturen i den greske bystaten Athen skapte tre dramasjangrer: tragedie, komedie, og satyrspillet. Deres opprinnelse har forblitt uklart og åpen for diskusjon blant historikere, men på 400-tallet f.Kr. var de blitt en del av institusjonen i de konkurranser som ble holdt i forbindelse med festivalfeiringene for fruktbarhetsguden Dionysos. Navnene på mange greske dramatikere er kjent, ikke minst Thespis som er kreditert med nyvinningen av å innføre en skuespiller («hypokrites») som taler framfor å synger, og framstiller en karakter framfor å tale i kraft av sin egen person, samtidig som han samhandler med koret og dets leder («coryphaeus»), hvilket er den tradisjonelle delen av framføringen av en ikkedramatisk poesi (dityrambe, lyrikk og epikk). Imidlertid har kun en lite fraksjon av arbeidene til fem dramatikere blitt bevart til i dag. Det finnes et lite antall av fullstendige tekster av tragikerne Aiskhylos, Sofokles, og Euripides, og komedieforfatterne Aristofanes og Menandros. Aiskhylos' historiske tragedie ''Perserne'' er det eldste bevarte drama, skjønt da det vant førsteprisen ved konkurransen for den athenske byfesten Dionysia i 472 f.Kr. hadde han tross alt skrevet drama i mer enn 25 år.
Konkurransen («agon») med tragedier kan ha begynt så tidlig som i 534 f.Kr. Offisielle nedtegnelser («didaskaliai») begynte i år 501 f.Kr. da satyrspill ble først introdusert. Tragiske dramatikere var krevet å presentere en tetralogi av stykker (selv om de individuelle stykket var ikke nødvendigvis knyttet samme med ved indre fortelling eller tema), som vanligvis besto at tre tragedier og et satyrspill (skjønt unntak ble gjort, som med Euripides' ''Alcestis'' i 438 f.Kr.). Komedier ble offisielt anerkjent med en pris i konkurransen fra 487 til 486 f.Kr. Fem komiske dramatikere konkurrerte ved Dionysia (men da dette var under Peloponneskrigen er det mulig at antallet var blitt redusert til tre), hver tilbød en enkelt komedie. Antikkens greske komedie var tradisjonelt historisk fordelt mellom «gamle komedier» (400-tallet f.Kr.), «mellom komedier» (300-tallet f.Kr.) og «nye komedier» (slutten av 300-tallet og fram til 100-tallet f.Kr.).

Det romerske drama


Fil:Theatre at Syracuse, Sicily.jpg
Som følge av ekspansjonen til den romerske republikk (509–27 f.Kr.) inn i flere greske områder mellom 270–240 f.Kr. ble romerne kjent med Antikkens greske teater. Fra republikkens senere år og ved Romerriket (27 f.Kr.-476 f.Kr.) ble teaterkunsten spredt over hele Europa, rundt Middelhavet og nådde helt ut til dagens romersk Britannia (dagens England). Romersk teater var langt mer variert, omfattende og sofistikert enn kulturen forut. Mens gresk drama fortsatte å bli satt opp og framført i løpet av den romerske perioden, har året 240 f.Kr. markert begynnelsen på det romerske drama. Fra begynnelsen av Romerriket har interessen for drama i full lengde minsket til fordel for et bredere mangfold av teatralsk underholdning.
De første dramatiske teaterstykkene av betydning innenfor romersk litteratur var tragediene og komediene som Livius Andronicus skrev fra 240 f.Kr. Fem år senere begynte også Gnaeus Naevius å skrive drama. Dog har ingen teaterstykker fra noen av disse forfatterne overlevd til ettertiden. Mens begge skrev i begge sjanger, var Andronicus best likt for hans tragedier og Naevius for hans komedier. Deres etterkommere synes å spesialisere seg i den ene eller den andre sjangeren, noe som førte til et skille for den påfølgende utviklingen av de to dramatiske sjangrene. Ve begynnelsen av 100-tallet f.Kr. var dramaet godt etablert i Roma og et laug av forfattere (''collegium poetarum'') hadde blitt dannet.
Romerske komedier som har blitt bevart er alle ''fabula palliata'', det vil si komedier basert på greske emner, og kommer fra to dramatikere: Plautus (Plautus) og Terents (Terents). Ved omarbeidelsen av greske originaler oppga romerske komedieforfattere rollen og funksjonen til det gresk kor ved å inndele dramaet i episoder og introduserte musikalsk akkompagnement til dets dialog (mellom en-tredjedel av dialogene til komediene til Plautus og rundt to-tredjedeler av de til Terents. Handlingen til alle scenene er plassert i et eksternt sted som en gate og dets komplikasjoner skjedde ofte som følge av tyvlytting ved at noen overhørte noe de ikke var ment å høre. Plautus, som var den som var mest populær av de to, skrev mellom 205 og 184 f.Kr. og tyve av hans komedier har blitt bevart for ettertiden. Blant disse er hans Farse (teater) de mest kjente. Han var beundret for sin intellektuelle humor i sin dialoger og hans mangfold av poetiske Metrikk. Alle de seks komedier som Terents skrev mellom 166 og 160 f.Kr. har overlevd. Kompleksiteten i hans handling hvor han ofte kombinerte flere greske originaler var tidvis fordømt, men hans doble handlingsganger gjorde det mulig å komme med en finurlig presentasjon av kontrasterende menneskelige oppførsel.
Ingen tidlig romersk tragedie har overlevd, skjønt de var meget høyt verdsatt i sin tid. Historikerne kjenner navnene på tre tidligere tragedieforfattere: Ennius, Marcus Pacuvius og Lucius Accius. Fra tiden til Romerriket har arbeidene til to tragedieforfattere overlevd, — en er en navnløs og ukjent forfatter mens den andre er den Stoikerne Seneca den yngre. Ni av Senecas tragedier har overlevd, og alle disse er ''fabula crepidata'' (tragedier tilpasset og omarbeidet fra greske originaler); hans ''Phaedra'' var for eksempel basert på Euripides' ''Hippolytos''. Historikerne vet ikke hvem som skrev ''Octavia'', det eneste bevarte eksemplet på ''fabula praetexta'', det vil si tragedier basert på romerske emner, men tidligere var det feilaktig tilskrevet Seneca grunnet hans opptreden som figur i stykket.

Middelalderens drama


Fil:Annunciation 0021.jpg
Drama på morsmålet i middelalderens Europa kan ha oppstått fra religiøs framføring av liturgien. Liturgisk drama eller religiøst drama i den Kristendom kontekst hadde sin opprinnelse i den religiøse messe, og vanligvis presenterte den et relativt komplekst ritual som inkluderte dramatiske elementer.
Mysteriespill ble presentert ved katedralenes portal eller av omreisende skuespillere på festivaldager. Mysteriespill fokuserte på fortellinger fra ''Bibelen'' og hendelsene rundt påskeuken var et vanlig tema med en undergruppe kalles for påskespill eller pasjonspill. De ble utviklet fra 900-tallet og fram til 1500-tallet og nådde sitt høydepunkt i popularitet på 1400-tallet før de ble foreldet ved framveksten av profesjonelt teater. Antallet bevarte skriftlige dramaer er få og mange av framføringene er kun kjent fra nedtegnelser om betalinger og lignende. Mirakel- og mysteriespill, sammen med moralspill og mellomspill, utviklet seg til mer omfattende former for drama, de som blant blomstret på de Engelsk renessanseteater i renessansens England.
I dag spiller middelalderens religiøse drama på nytt, blant annet i middelalderborger som del av underholdning og informasjon til turister, men har også til dels flyttet tilbake til kirkene hvor de i sin tid utgikk fra, i Norge i eksempelvis Pasjon (middelalderspill i Stavanger) i Stavanger domkirke.

Engelsk renessanseteater


Fil:Shakespearevanda.jpg
En stor nyskapende oppblomstring av dramaet skjedde i renessansens England på 1500-tallet og 1600-tallet, det vil si i tiden mellom reformasjonen og puritanismens stenging av teatrene i 1642. Engelsk renessanseteater oppsto ut av flere teatertradisjoner i middelalderen, slik som mysteriespillene, framført som en del av religiøse festivaler i England og andre deler av Europa. Andre kilder var blant annet skoledramaet som forsøkte å gjenskape den greske tragedie. Selv om myndighetene i London var motstandere fikk teatrene støtte fra dronning Elisabeth I av England og adelen, og utviklet seg til et felles, klasseløst form for drama da hoffet så på de samme skuespill som vanlige folk, men med utviklingen av private teatre ble dramaet mer orientert mot smaken og verdiene til overklassen. En avgjørende faktor i utviklingen og suksessen for det engelske renessanseteater var etableringen av store og økonomisk drivverdige offentlige teatre. Etter hvert som disse kom i gang, ble dramatiseringer mer institusjonalisert og permanent med faste, profesjonelle skuespillere.
Mange av stykkene var skrevet på vers, særskilt jambe pentameter, da særlig blankverset uten rim eller strofedeling som først ble utviklet av poeten Henry Howard, jarl av Surrey, og som særlig karakteriserte den elisabethanske perioden med dramatikere som Christopher Marlowe og William Shakespeare. I tillegg var Thomas Middleton og Ben Jonson framtredende dramatikere i denne perioden.
Populære sjangre i denne perioden inkluderer historiske drama som fortolket engelsk eller europeisk historie. Tragedier var en populær sjanger og den aller første engelske tragedie er antagelig ''Gorboduc (skuespill)'', som ble fremført for dronning Elisabeth den 18. januar 1562. Publikum likte særlig hevndramaer som Thomas Kyds ''Den spanske tragedie''. Komedier var også vanlige. En undersjanger som ble utviklet på denne tiden var bykomedier, som Satire tok for seg livet i London etter inspirasjon fra den romerske nykomedien. Forfatterne fra perioden trakk også en del fortellinger fra gresk mytologi og romersk mytologi, eller fra tidligere skuespill av framstående romerske dramatikere som Plautus og Terents.
Ingen annen engelsk dramatikere har større navn enn William Shakespeare. Hans litterære berømmelse nådde sitt høydepunkt omkring 1598, på det tidspunkt hvor han nådde full modenhet. Han var ikke bare sin tids største dikter, men også sin tids mest populære dramatiker. De av hans dramaer som ettertiden best likte, var også populære hos hans brede samtidspublikum. Shakespeare skrev i de fleste sjangrer og utmerket seg mesterlig i dem alle: 38 skuespill fordelt i historiske dramaer, tragedier og komedier, foruten også tre eventyrspill. Hans teater var også meget folkelig, preget av sterke dramatiske effekter og innslag av grovkornet humor, «malt i en i ordkunst som taler direkte til tilskuernes meddiktende fantasi» Folk kom for å bli underholdt og Shakespeare innfridde ved at «hans dramaer er handlingsdramaer, det skjer noe hele tiden, ofte gruoppvekkende og blodige ting.»
Hans tragiske triumf, ''Hamlet'', skrevet mellom 1599 og 1601, skildrer prins Hamlets hevn over sin onkel for drapet på sin far, og i dramaets siste fase dør alle. Det store spørsmålet og paradokset er hvorfor Shakespeare forlater samtidens konvensjon for tragedien handlingen skal råde og hvorfor han isteden lar Hamlet nøle så lenge før han tar sin hevn. Det er gjennom monologene, ikke handlingen, at publikumet forstår Hamlets motiver og tanker, herunder de komplekse filosofiske og etiske stridspunktene som omgir kaldblodige mord, kynisk hevn og undertrykt begjær. Hamlet er også Shakespeares lengste stykke, og tar rundt fire timer å framføres, mens den konvensjonelle tragedie trengte halvparten. Muligens er det nettopp bruddene på de litterære konvensjonene som har gjort Hamlet så stort og evigvarende, og årsaken til Shakespeare i ettertiden og i vår tid er større enn noensinne.

Den franske klassiske periode


Fil:Moliere2.jpg
Dramaet i Frankrike fulgte det samme mønsteret og utviklingen som andre litterære sjangre i perioden. I de første tiårene var offentlig teater knyttet til det lange middelalderarven med mysterie- og moralspill. Framføringer var kontrollert av laug og «les Confrères de la Passion» hadde alene rettigheter til teaterproduksjoner i Paris. Motstand fra kirken, sosial og religiøs uro fikk myndighetene til å forby oppsetninger i Paris for en periode, men det fortsatte andre steder. Ved 1597 ble det parisiske teaterlauget fratatt sine privilegier, noe som åpnet den franske hovedstaden for andre teaterselskaper. Utenfor Paris, i forstedene og provinsene, var det mange reisende teatertrupper, og Molière fikk sin begynnelse i en slik trupp.
Frankrike fikk sin Humanisme innflytelse fra Italia, blant annet ved at antikkens gresk og særlige romerske drama ble tilgjengelige, og franske dramatikere skrev etter klassisk mønster (Pierre de Ronsard oversatte blant annet Aristofanes til fransk). Italienske Commedia dell'arte var en annen innflytelse, et improvisert drama basert på faste typer, og tragikomedien var dramatiseringen av den Høvisk litteratur fortelling, som eksempelvis Robert Garniers ''Bradamante'' (1580), tilpasset fra Ludovico Ariosto ''Orlando furioso''.
Fransk teater fra 1600-tallet er klassisismens triumf. Fransk klassisismen krevde orden, klarhet, moralsk hensikt og god smak. Klassiske enheter er de tre konvensjonelle regler for drama som er avledet fra et avsnitt i Aristoteles' ''Poetikken''. I deres nyklassisismens form er de som følgende:
#''Handlingens enhet'': et drama skal ha en hovedhandling som den følger med ingen eller svært få sidehandlinger.
#''Stedets enhet'': et drama skal dekke et enkelt fysisk sted og skal ikke forsøke å sammenfatte geografi, heller ikke representere mer enn et sted på scenen.
#''Tidens enhet'': handlingen i et stykke skal skje i løpet av mer enn 24 timer.
Forenklet besto fransk drama av tre store navn:
Pierre Corneille, karakterisert som grunnleggeren av den franske tragedie, og skrev drama i nær førti år. Corneilles tragedier var merkelig u-tragiske ved at de hadde lykkelig slutt. I hans teoretiske verker om dramaet redefinerte han både tragedien og komedien: begge deler måtte ha edle karakterer (hvilket utelukket Farse (teater) mange tradisjonelle figurer fra de lavere klasser) og overensstemmelse med tidens moralkoder måtte dramaet ikke belønne de onde eller nedverdige adelen.
Også Jean Racine var hovedsakelig tragiker, knyttet seg til antikkens forbilder og emner, og skrev mesterlige alexandriner, fransk klassisismes fremste versemål. Hans dramaturgi var markert av hans psykologisk innsikt, og både handlingen som scenens nakenhet. Hans suksess var så stor at han var muligens den første franske forfatter som levde utelukkende av sitt forfatterskap.
Molière, egentlig Jean-Baptiste Poquelin, hadde selv vært reisende skuespiller i tretten år, noe som hadde formet hans komiske evner i farse og slapstick da han selv begynte å skrive komedier, og hvor han kombinerte elementer fra Commedia dell'arte med mer forfinet fransk komedie.
I Paris framførte han først klassiske stykker av Corneille og fikk suksess hos publikummet i Paris med stykker som ''L'École des maris'' (Ektemenns skole) og ''L'École des femmes'' (Fruenes skole). Han fikk også kongelig gunst og ble offisiell forfatter for hoffunderholdningen. Hans satirer ble derimot kritisert av moralister og utfordret den katolske kirke. ''Tartuffe ou L'Imposteur'' («Tartuffe eller Hykleren») som var satire på religiøst hykleri ble fordømt av kirken og hans ''Dom Juan'' ble forbudt. Molière fikk større betydning i ettertiden, og han ble etterlignet i både Frankrike og England av andre dramatikere. Han er kreditert som grunnleggeren av den moderne franske komedie.

Dramaturgiske modeller


Fil:Nasjonalescene.jpg i Bergen er en av mange offentlige institusjoner som drives for å framføre dramatiske verk. Foran t.h. Nils Aas' statue av Henrik Ibsen. Ibsen regnes blant verdens ledende dramatikere.]]
Aristoteles definerte det klassiske dramaet gjennom verket ''Poetikken'', på basis av de for ham samtidige dramaene. Han var særlig interessert i tragedien. I følge ham (eller tilskrevet ham) skal et klassisk drama bestå av fem akter, og foregå på ett enkelt sted i en begrenset periode uten avbrudd, og beskrive en sammenhengende handling. I ''Poetikken'' definerte også Aristoteles inn en struktur, hvor han beskrev en spenningskurve fra heltene introduseres, problemene oppstår og øker frem mot stykkets klimaks, hvor problemene tårner seg opp, helten knekkes eller løser problemene, og avsluttes med en etterklang. Aristoteles introduserte også begrepet ''katarsis'', som skal være en renselsesprosess som publikum gjennomgår i denne prosessen. Dette ble for Aristoteles dramaets misjon. Med mange modifikasjoner har Aristoteles struktur overlevd frem til i dag og kan for eksempel gjenkjennes i de aller fleste Hollywood-filmer.
Det finnes imidlertid flere dramaturgiske modeller. En er den episke modellen, hvor det for eksempel kan være er en forteller til stede på scenen som henvender seg direkte til publikum, og hvor handlingen kan presenteres etter en fortellerstruktur som ikke er avhengig av å holde seg til tid og sted. Den som perfeksjonerte denne typen struktur er den tyske dramatikeren Berthold Brecht. Ett annet navn for den episke dramaturgien er metadramaturgi, fordi denne formen gir dramaet mulighet til å kommentere seg selv.
I den postmoderne dramatikken er disse modellene på vei til å gå i oppløsning, og handlingen/flere handlinger blir nå presentert i en rekkefølge som kan fremstå kaotisk og uten sammenheng. Innen filmverdenen er for eksempel David Lynch en representant for en slik mer uavhengig dramaturgi.

Dramatiske sjangre


Fil:Drama-icon.svg
Dramatikk kan kategoriseres på følgende måter:
Etter lengde:
Monologen er en tekst som framføres alene på scenen.
Sketsjen er en kort komisk fremførelse på scene, film eller teater. Vanlig lengde er mellom ett og ti minutter.
Enakteren er et kort skuespill hvor handlingen kun foregår i løpet av en akt . Et eksempel er ''Den skallede sangerinnen'' av Eugène Ionesco.
Femakteren er et stykke hvor handlingen foregår over fem akter. Et eksempel er ''Kong Oidipus'' av Sofokles
Etter manuset/teksten:
Tragedien er en teatersjanger som har en alvorlig og trist handling, som ofte begynner godt og ender med ulykke. Tragedier framstiller tradisjonelt menneskers overmot (hybris), og hvordan dette kan føre til forferdelse. Tragedien oppsto i Hellas i antikken.
Komedien er et lystig skuespill eller med en lykkelig slutt. Komedien framstiller tradisjonelt menneskelige svakheter ved bruk av humor. Komedien oppsto i Hellas i antikken.
Absurd teater er en teatersjanger hvor den dramatiske utviklingen mangler. Det absurde teateret ser menneskene som forvirra, hjelpesløst og fremmed. Dermed blir handlingene og orda deres irrasjonelle, umotiverte og meningsløse – absurde.

Dramaturgi


Dramaturgi er læren om, såvel som det praktiske arbeidet med dramatikken. En dramaturgs arbeid består i å analysere dramaene, og å konstruere/finne frem til en undertekst, og spenning og oppbygging av historien som ligger i denne. Termen dramaturgi kan også betegne den spenningsmessige oppbyggingen i annen litteratur.

Referanser

Litteratur


Aristoteles (2008): ''Poetikken'', oversatt av Øivind Andersen, Bokklubben, ISBN: 9788252570557
Banham, Martin, red. (1998): ''The Cambridge Guide to Theatre''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN: 0521434378.
Brockett, Oscar G. & Hildy, Franklin J. (2003): ''History of the Theatre''. 9. utg., International edition. Boston: Allyn and Bacon. ISBN 0205410502.
Brown, Andrew (1998): «Ancient Greece» i: ''The Cambridge Guide to Theatre''. Martin Banham (red.). Cambridge: Cambridge UP. ss. 441–447. ISBN 0521434378.
Cartledge, Paul (1997): «'Deep Plays': Theatre as Process in Greek Civic Life» i: Easterling (1997c, s. 3–35).
Easterling, P. E. red. (1997c): ''The Cambridge Companion to Greek Tragedy''. Cambridge Companions to Literature ser. Cambridge: Cambridge UP. ISBN 0521423511.
Gladsø, Svein; Gjervan, Ellen K.; Hovik, Lise (2005): ''Dramaturgi''. Universitetsforlaget.
Brecht, Bertolt (1966): ''Om tidens teater''. København.

Se også


Dramaturgi
Dramatiker
Dramafilm
Hørespill

Eksterne lenker


http://www.online-literature.com/shakespeare/ The Literature Network: Online classic literature, poems, and quotes. Essays &amp; Summaries
Kategori:Greske ord og uttrykk
Kategori:Litterære sjangre
Kategori:Dramatikk
af:Drama
als:Drama
ar:دراما
as:নাটক
ast:Drama
bn:নাটক
be:Драма, род літаратуры
bg:Драма
bar:Drama
bs:Drama
ca:Drama
cs:Drama
cy:Drama
da:Drama
de:Drama
dsb:Drama
et:Dramaatika
el:Δράμα
en:Drama
es:Drama
eo:Dramo (verko)
eu:Drama
fa:دراما
fr:Drame (théâtre)
fy:Toaniel
ga:Drámaíocht
gv:Drama
gag:Drama yaratması
gl:Drama
gan:戲
ko:드라마
hy:Դրամա
hi:नाटक
hr:Drama
io:Dramato
id:Drama
is:Leikrit
it:Dramma
he:דרמה
jv:Drama
ka:დრამა
la:Drama (fictio)
lv:Drāma
lt:Drama
li:Drama (keuns en cultuur)
hu:Dráma
mk:Драма
ml:നാടകം
xmf:დრამა
ms:Drama
my:ပြဇာတ်
nl:Drama (kunst en cultuur)
ja:ドラマ
nn:Drama
pl:Dramat
pt:Drama
ro:Dramă
ru:Драма (род литературы)
sa:नाट्यकला
sq:Drama
si:නාට්‍ය
simple:Drama
sk:Dráma
sl:Dramatika
sr:Драма
sh:Drama
su:Drama
fi:Draama
sv:Dramatik
tl:Drama
th:นาฏกรรม
tr:Drama
uk:Драма (рід)
vi:Kịch
war:Drama
yi:דראמא
zh-yue:戲劇
zh:戏剧

Døla-Is

Døla-Is var en norsk iskremprodusent fra Lillehammer, hvor den lå i Løkkegata. De hadde et omfattende produktsortiment og inneholdt ekspertise på vann-basert iskrem. Den tidligere fabrikken på Busmoen ble i 2006/2007 omgjort til leiligheter og er nå Løkkeparken borettslag.

Sortiment


Kakse
Frukse
Big top
Rupi
Dobbel is
Kroneis (med bilde av biler under papplokket)
Tiff
Bikse (jordbæris med sjokoladetrekk)
Båtis
Dølabutt
Kategori:Tidligere norske selskaper
Kategori:Produsenter av frosne desserter
Kategori:Lillehammer
nn:Døla-Is

Dans

<onlyinclude>Dans er Rytme kroppsbevegelser som gjøres med eller uten musikk. Dans er en av de eldste uttrykkene for kultur og kunst, og har også blitt brukt i religiøse ritualer. Mange danseformer har strenge regler for hvordan den skal utføres og gir kun små spillerom for personlig tolkning og improvisasjon, mens man i andre danseformer kun setter grenser ved hva som er fysisk mulig å utføre.</onlyinclude>
Koreografi innen dans er kunsten å lage og iscenesette en dans innenfor de reglene som er gitt av den bestemte danseformen med tanke på fremføring av den. Dans krever koordinasjon, utholdenhet, fleksibilitet og styrke. Dans sies å gi uttrykk for følelser og stemninger, og for å skape et sosialt fellesskap.

Dans i media


Dans har vært mye brukt i film, og kan i dag ofte sees i filmer fra Bollywood. På 80-tallet kom det flere dansefilmer fra USA, blant annet Dirty Dancing og Fame som ble populære også i Norge.
I 2005 startet talentkonkurransen ''So You Think You Can Dance'' i USA. Showet slo godt an, og de amerikanske programmene har også blitt sendt i Norge i tillegg til den norske utgaven, ''Dansefeber''.

Danser


Selskapsdanser (ballroom)


Fil:Tango-ballroom-competition.jpg
:''Se også'': Selskapsdans
Foxtrot
Quickstep
Engelsk vals
Polka
Slowfox
Tango
Vals
Wienervals

Latinamerikanske danser


Cha cha cha
Rumba
Salsa (musikk)
Samba
Jive
Paso Doble

Swingdanser


Swingdans oppsto samtidig med Swingjazz i USA mot slutten av 1920-tallet.
Balboa (dans)
Charleston (dans)
Lindy hop
Boogie-Woogie

Folkedanser


Folkedans er et generelt begrep for de danser som i forskjellige land tradisjonelt blir utført ved sosiale hendelser av mennesker uten formell eller profesjonell utdannelse.
Irsk dans

Scenisk dans


Ballett
Hiphopdans
hiphopdans#Danseindustrien
Locking
Popping
Krumping
Tecktonik
Jerkin'
Turfing
hiphopdans#Lyrisk hiphop
Jazzdans
Moderne dans
Freestyle (dans)
Steppdans

Eksterne lenker


Utdanning.no sin http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/danser yrkesbeskrivelse av danser
http://www.danseforbundet.no/ Norges danseforbund
Kategori:Dans
Kategori:Musikalske former
Kategori:Underholdning
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Dans
ar:رقص
an:Danza
ast:Danza
gn:Jeroky
ay:Thuquña
az:Rəqs
bm:Dɔnke
bn:নৃত্য
bjn:Igal
zh-min-nan:Bú-tō
be:Танцы
be-x-old:Танец
bg:Танц
bo:ཞབས་བྲོ།
bs:Ples
br:Dañs
ca:Dansa
ceb:Sayaw
cs:Tanec
sn:Kudzana
co:Baddu
cy:Dawns
da:Dans
de:Tanz
nv:Azhish
et:Tants
el:Χορός
en:Dance
es:Danza
eo:Danco
eu:Dantza
fa:رقص
hif:Dance
fr:Danse
fy:Dûns
fur:Bal
ga:Damhsa
gv:Daunse
gd:Dannsa
gl:Danza
gan:舞蹈
ko:춤
haw:Hulahula
hi:नृत्य
hr:Ples
io:Danso
id:Tari
ia:Dansa
ie:Dansa
iu:ᒧᒥᖅᑐᖅ
is:Dans
it:Danza
he:ריקוד
jv:Tari Srimpi
kl:Taparneq
kn:ನೃತ್ಯ
ka:ცეკვა
ks:نَژُن
csb:Tuńc
kk:Би қимыл
ky:Бий
lo:ການຟ້ອນລຳ
la:Saltatio
lv:Deja
lb:Danz
lt:Šokis
li:Dans
ln:Mabína
jbo:dansu
hu:Tánc
mk:Танц
ml:നൃത്തം
mt:Żifna
mr:नृत्य
arz:رقص
mzn:سما
ms:Tarian
mn:Бүжиг
my:ကခုန်ခြင်း
nah:Mācēhualiztli
nl:Dans
nds-nl:Daans
ne:नृत्य
new:नर्तकी
ja:ダンス
nap:Ballo
frr:Daans
nn:Dans
nrm:Dans'sie
nov:Danso
oc:Dança
uz:Raqs
pag:Sayaw
pnb:ناچ
pap:Baila
nds:Danz
pl:Taniec
pt:Dança
ro:Dans
qu:Tusuy
rue:Танець
ru:Танец
sah:Үҥкүү
sa:नृत्यं
sco:Dance
sq:Vallëzimi
scn:Abballu
simple:Dance
sk:Tanec
sl:Ples
ckb:ھەڵپەرکێ
sr:Плес
sh:Ples
su:Ibing
fi:Tanssi
sv:Dans
tl:Sayaw
ta:நடனம்
te:నాట్యము
th:การเต้นรำ
tg:Рақс
tr:Dans
uk:Танець
ur:رقص
vec:Bało
vi:Múa
fiu-vro:Tands
wa:Danse
war:Sayaw
yi:טאנץ
zh-yue:舞
zh:舞蹈

Arbeiderpartiet


Fil:Jens Stoltenberg 2007 04 18.jpg leder partiet i dag.]]
Fil:Jens Stoltenberg 02.JPG og det første for en flertallsregjering siden 1969.]]
Arbeiderpartiet (Ap eller A), tidligere Det norske Arbeiderparti, er et Norge sosialdemokratisk politisk parti stiftet i Arendal i 1887. Partiet ble stiftet for å organisere arbeidstakere og fagbevegelsen til kamp for et mer rettferdig, og sosialistisk samfunn. I mellomkrigstiden gjennomgikk partiet to partisplittelser som bidro til å avklare partiets ideologi som reformisme og sosialdemokratisk, og partiet vant regjeringsmakt i 1935. Arbeiderpartiet har vært i regjering i stordelen av etterkrigstiden, fra 1935–1965 og med en del større avbrekk siden 1973.
Partiet har særlig arbeidet for generelle velferdsordninger og sosiale rettigheter, gjennom nært faglig-politisk samarbeid med Landsorganisasjonen i Norge. Arbeiderpartiet har samtidig vært en forkjemper for den norske blandingsøkonomien.
Ap er i dag største parti i Jens Stoltenbergs andre regjering sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg er Norges statsminister. Partiets nestleder er Helga Pedersen, og Raymond Johansen er partisekretær. Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) er partiets ungdomsorganisasjon.

Historie


Det Forenede norske Arbeiderparti ble etablert som et sosialistisk parti ved fremveksten av den sosialistiske ideologi og sosialisme. Det ble stiftet 21. august 1887 ved Ormetjern i Barbu kommune utenfor Arendal med Anders Andersen fra Jevnaker som formann. Det første programmet hadde bare fire punkter:
alminnelig stemmerett
lovfestet normalarbeidsdag,
direkte skatt
støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser
Partiet ble stiftet på ei tid hvor det var stor arbeidsledighet i arendalsområdet, kort tid etter det såkalte Arendalskrakket.
Det tok tid før partiet ble mektigere, men et viktig steg ble tatt i 1898. Da ble allmenn stemmerett for menn innført i Norge. Det betydde at husmenn, arbeidere og småkårsfolk fikk stemmerett. Mange av dem støttet Arbeiderpartiet.

1900–1918


I perioden frem mot første verdenskrig fikk den faglige og politiske arbeiderbevegelsen sitt gjennombrudd. Landsorganisasjonens og fagforbundenes styrke førte til organisering også hos motparten. Kampforholdene i arbeidslivet ble regulert gjennom et nasjonalt tariffsystem.
Ved Stortingsvalget i 1903 fikk partiet sine første representanter på Stortinget. Nye lokalforeninger ble stiftet og medlemstallet økte.

1918–1927 Fra revolusjon til revisjon


Etter første verdenskrig og den russiske revolusjon radikaliserte Arbeiderpartiet seg til å bli et revolusjonært parti for proletariatet. Arbeiderpartiet valgte med det å bli medlem av den kommunistiske internasjonale også kalt komintern. Innmeldelsen førte til splittelse av partiet og høyrefløyen brøt seg løs og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. I 1923 ble Ap ekskludert av komintern etter at flertallet på landsmøtet tok avstand fra moskvatesene, og det var dermed duket for en tredje splittelse. Denne gangen gikk venstrefløyen ut av partiet og dannet Norges Kommunistiske Parti (NKP). Ungdomsorganisasjonen til AP, Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU), fulgte NKP etter bruddet. I løpet av 20-tallet gikk Arbeiderpartiet bort fra tanken om væpnet verdensrevolusjon, og i 1927 slo Arbeiderpartiet seg sammen med Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti igjen. NKP forble et selvstendig parti. Ved stortingsvalget samme året gikk Ap kraftig frem og ble Norges største parti på Stortinget, noe det har vært siden. Arbeiderpartiet var fortsatt en tilhenger av sosialismen som ideologi, men hadde gått fra å være et tilsynelatende revolusjonært parti til å bli et revisjonisme sosialdemokratisk parti. Spørsmålet er imidlertid hvor revolusjonært partiet egentlig hadde vært. Det er imidlertid verdt å merke seg at Ap etter bruddet med NKP i aller høyeste grad opprettholdt en revolusjonær retorikk. Ungdomsforbundet til partiet fikk for eksempel navnet Venstrekommunistisk Ungdomsfylkning.

1927–1935 Krisetid og ny politikk


Stortingsvalget 1927 representerte en solid opptur for Arbeiderpartiet. Partiet økte sin stemmeandel til 36,8 prosent, og partiet ble dermed Norges klart største. Med dette valgresultatet økte også ønsket innad i partiet om at Arbeiderpartiet burde danne sin første regjering. I etterkant av valget ble dette kravet tydelig kommunisert, men i utgangspunktet var høyresiden lite lysten på å la Arbeiderpartiet danne regjering. Etter at Stortingspresident Mowinckel ikke maktet å henvise Kong Haakon til noen representant for de borgerlige partiene som kunne påta seg ansvaret for å danne regjering, henvendte Kongen seg til Stortingets visepresident Alfred Madsen, med spørsmål om Arbeiderpartiet kunne tenke seg å danne regjering. Madsen henviste Kongen videre til Chr. Hornsrud som etter betenkningstid takket ja til å danne regjering.
Hornsruds regjeringserklæring var radikalt utformet og svært kontroversiell i sin art. Blant annet hevdet den at regjeringens oppgave var å forberede overgangen til et sosialistisk samfunn. Dette utsagnet skapte politisk usikkerhet, og viktigst var antakelig sentralbanksjef Nicolai Ryggs advarsler om hva partiets politikk kunne bety for nasjonaløkonomien. De borgerlige partiene samlet seg om et mistillitsforslag, og Hornsrud-regjeringen fikk kun knapt tre ukers levetid før den ble felt på sin egen erklæring.
Denne negative erfaringen med regjeringsmakt førte til det som er blitt sett på som en programmessig venstredreining i forkant av stortingsvalget i 1930. En storstilt borgerlig valgkampinnsats, der ikke minst Fedrelandslaget spilte en viktig rolle, økte valgdeltagelsen betydelig og førte til en markant tilbakegang for Arbeiderpartiet. Umiddelbart etter valgnederlaget ble imidlertid grunnen lagt for en mer reformistisk tilnærming til å nå det sosialistiske målet.
Arbeiderpartiets landsmøte i mai 1933 stadfestet et vendepunkt i Arbeiderpartiets politikk. Fra nå av ble parlamentarisk arbeid sterkere vektlagt enn tidligere, og under påvirkning spesielt fra Ole Colbjørnsen, som igjen var inspirert både av russiske femårsplaner og av Ragnar Frisch og Keynesianisme, ble en aktiv statlig industrireisning og sysselsetting et viktig virkemiddel for å bekjempe den store arbeidsledigheten. For å få iverksatt denne nye politikken var regjeringsmakt nødvendig, og partiet satset alt på å oppnå dette ved stortingsvalget samme høst. Samtidig kunne bekjempelse av arbeidsløsheten og krisen på landsbygdene også motvirke det Arbeiderpartiet oppfattet som et mulig grunnlag for en gryende fascistisk trussel.
En mer intensiv valgkamp enn noensinne tidligere fra Arbeiderpartiets side førte til valgskred, og partiet forlangte straks regjeringsmakten. Johan_Ludwig_Mowinckel-regjeringen hadde tapt kraftig ved valget, men forkastet Arbeiderpartiets krav, og fastslo at Stortinget besluttet regjeringens fremtid. Det skulle derfor gå ennå en stund før en ny Arbeiderparti-regjering ble en realitet.

1935–1945 Ny regjeringsepoke og krigstid


I 1935 gav Bondepartiet gjennom det såkalte kriseforliket grønt lys for Arbeiderpartiet og Johan Nygaardsvold til å danne en ny regjering. Regjeringen Nygaardsvold satt i perioden 1935-1945. Under andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen oppholdt regjeringen seg i Storbritannia. Denne regjeringsepoken har fått både ros og kritikk. Kritikerne peker på regjeringens brukne geværs taktikk som en av årsakene til tyskernes okkupasjon av Norge. Rosen består i regjeringens innsats under krigen da kongen og regjeringen fortsatte sin kamp i eksil.

1945–1965 Arbeiderpartiets storhetstid


Ved Stortingsvalget i 1945 fikk Arbeiderpartiet rent flertall og Einar Gerhardsen dannet regjering. Einar Gerhardsen forble statsminister frem til 1965 kun avbrutt av partikollega Oscar Torps regjeringstid fra 1951–1955 og John Lyng i 1963. I denne perioden satset Ap tungt på å utvikle industrien i Norge og bygge opp landet etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet sto i spissen for å bygge opp velferdsstaten samtidig som de vektla en sterk statlig styring av økonomien. Da partiet gikk inn for å støtte norsk Nato-medlemskap vekket det igjen intern stridighet i partiet. Den landsmøtevalgte partiledelsen var derimot svært stabil i hele denne perioden, bestående av partileder Gerhardsen, nestleder Trygve Bratteli, partisekretær Håkon Lie, og Arbeiderbladet-redaktør Martin Tranmæl.
I 1961 ble sentrale partimedlemmer ekskludert fra partiet på grunn av sin fraksjonsvirksomhet i Nato-spørsmålet. Disse var samme år blant stifterne av Sosialistisk Folkeparti (forløperen til Sosialistisk Venstreparti). I 1961 mistet Arbeiderpartiet sitt flertall på Stortinget, men det var fortsatt et sosialistisk flertall med Sosialistisk Folkepartis to stortingsrepresentanter. I 1963 skulle imidlertid disse to felle regjeringen Gerhardsen på Kings Bay-saken da flertallet av Stortinget støttet et mistillitsforslag mot regjeringen. Samme året var det derfor duket for den første borgerlige regjeringen i etterkrigstiden under John Lyng. Men denne regjeringen satt bare noen uker før Gerhardsen tok over igjen. Årsaken var at et sosialistisk flertall på Stortinget ikke ville støtte Lyngs regjeringserklæring. Gerhardsen satt ytterligere to år før det i 1965 ble borgerlig flertall på Stortinget. Gerhardsen gikk derfor av for siste gang samme året.

1965–1986 Nye regjeringsepoker og EF-strid


Etter Per Bortens regjeringstid overtok Trygve Bratteli som statsminister for Arbeiderpartiet i 1971. Da spørsmålet om Norge skulle bli medlem av EF ble aktuelt, inntok Arbeiderpartiet og Bratteli et positivt standpunkt. Etter at det norske folk sa nei til å bli medlem av EF i 1972 gikk han av som statsminister. Bratteli overtok igjen i 1973 og Ap satt deretter med regjeringsmakten frem til 1981. På 1980-tallet kom en høyrebølge som også fant veien til Norge. Resultatet ble at Kåre Willoch overtok etter Gro Harlem Brundtlands første regjeringstid etter valget i 1981.

1986–1997 Ny Ap-epoke


Under Brundtland og Einar Førdes ledelse ble partiet modernisert og gjenreiste sin ledende posisjon med et meget godt valgresultat i 1985. I 1986 overtok Gro Harlem Brundtland igjen som statsminister. Hun satt som regjeringssjef i 10 år, med unntak av årene 1989–1990. I 1996 gikk hun av og overlot roret til Thorbjørn Jagland. Jagland møtte straks kritikk for sin tiltredelseserklæring og begrepet det norske hus som av mange ble sett på som dårlig planlagt og viste en enkel samfunnsforståelse. Senere oppstod det turbulens rundt noen av statsrådene og gjennomgangstonen ble at flere statsråder kom og gikk. Jagland møtte også kritikk for å ha valgt statsråder basert på kjente navn, men uten mye politisk erfaring. På grunn av problemene valgte derfor Jagland å stille et kabinettspørsmål til det norske folk foran stortingsvalget 1997: Dersom ikke Ap fikk mer eller samme oppslutning som forrige valg (36,9 prosent), ville regjeringen gå av. Arbeiderpartiet fikk bare 35 prosent ved valget og Jagland gikk av.

1997–nå Opposisjon og ny kurs


Etter Jaglands regjeringstid overtok en sentrumsregjering bestående av Senterpartiet, Krf og Venstre ledet av Kjell Magne Bondevik. Denne tiden ble for Arbeiderpartiets del preget av intern uro og maktkamp. Rundt årtusenskiftet mente mange i partiet at Thorbjørn Jagland burde overlate roret til daværende nestleder Jens Stoltenberg. Det resulterte i at Jagland selv trakk seg som statsministerkandidat og parlamentarisk leder på Arbeiderpartiets landsstyremøte februar år 2000, men forble leder av partiet frem til 2002. I mars år 2000 overtok Jens Stoltenberg som statsminister for Arbeiderpartiet etter at Bondevik stilte kabinettspørsmål i gasskraftsaken og tapte. Stoltenbergs Jens Stoltenbergs første regjering varte kun ett og et halvt år før Arbeiderpartiet i 2001 gikk på sitt dårligste valg siden 1924 og mistet dermed regjeringsmakten. Bondevik overtok igjen, men denne gangen ble Senterpartiet byttet ut mot Høyre. Ved stortingsvalget 2005 gikk Arbeiderpartiet kraftig frem igjen og dannet for første gang en koalisjonsregjering ledet av Stoltenberg Jens Stoltenbergs andre regjering.

Ledere

Valgresultater


| valign="top" |
Kommunestyrevalg 1928&ndash;2011
|width="50"|&nbsp;
|valign="top"|
Fylkestingsvalg 1975–2011
|}

Medlemstall


Fram til 1995 hadde Arbeiderpartiet en ordning med kollektivt medlemskap, der en fagforening kunne stå som medlem av partiet, så lenge et flertall av medlemmene gikk inn for dette. Disse medlemmene kom i tillegg til individuelle medlemmer.
<timeline>
ImageSize = width:500 height:300
PlotArea = left:40 right:20 top:25 bottom:30
TimeAxis = orientation:vertical
AlignBars = late
Colors = id:linegrey2 value:gray(0.9) id:linegrey value:gray(0.7) id:cobar value:rgb(0.2,0.7,0.8) id:cobar2 value:rgb(0.6,0.9,0.6)
DateFormat = x.y
Period = from:0 till:210000
ScaleMajor = unit:year increment:50000 start:0 gridcolor:linegrey
ScaleMinor = unit:year increment:10000 start:0 gridcolor:linegrey2
PlotData = color:cobar width:15 align:center bar:1890 from:0 till:1633 bar:1900 from:0 till:10655 bar:1910 from:0 till:32926 bar:1920 from:0 till:97585 bar:1930 from:0 till:80177 bar:1935 from:0 till:122007 bar:1945 from:0 till:191045 bar:1950 from:0 till:200501 bar:1960 from:0 till:165096 bar:1970 from:0 till:155254 bar:1980 from:0 till:153507 bar:1990 from:0 till:128109 bar:2000 from:0 till:66813 bar:2010 from:0 till:50268 </timeline>

Referanser

Eksterne lenker


http://www.arbeiderpartiet.no Arbeiderpartiet
http://www.auf.no/ Arbeidernes Ungdomsfylking
http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/val_2007/resultat/?type=parti&id=a#valresultat Valgresultater for Ap i kommune- og fylkestingsvalegt 2007 (NRK)
Kategori:Arbeiderpartiet
bg:Работническа партия (Норвегия)
ca:Partit Laborista Noruec
cs:Norská strana práce
da:Arbeiderpartiet
de:Arbeiderpartiet
et:Norra Töölispartei
en:Labour Party (Norway)
es:Partido Laborista Noruego
eo:Laborista Partio (Norvegio)
eu:Norvegiako Alderdi Laborista
fo:Arbeiðaraflokkurin
fr:Parti travailliste (Norvège)
gl:Partido dos Traballadores Noruegueses
ko:노동당 (노르웨이)
hr:Laburistička stranka (Norveška)
id:Partai Buruh (Norwegia)
it:Partito Laburista Norvegese
he:מפלגת העבודה הנורבגית
sw:Arbeiderpartiet
lt:Norvegijos darbo partija
hu:Munkáspárt (Norvégia)
ms:Parti Buruh Norway
nl:Det Norske Arbeiderpartiet
ja:ノルウェー労働党
nn:Arbeidarpartiet
pl:Partia Pracy (Norwegia)
pt:Partido Trabalhista Norueguês
ro:Partidul Muncitoresc Norvegian
ru:Норвежская рабочая партия
se:Bargiidbellodat
simple:Norwegian Labour Party
sh:Radnička stranka (Norveška)
su:Partéy Buruh Norwégia
fi:Työväenpuolue (Norja)
sv:Arbeiderpartiet
tr:Norveç İşçi Partisi
uk:Норвезька робітнича партія
vi:Công đảng (Na Uy)
zh:挪威工党

Dag Ingebrigtsen

Dag Ingebrigtsen (født 12. desember 1958) er en Norge musiker fra Trondheim som debuterte i 1977 med gruppa Subway Suck. Han fikk sitt gjennombrudd i 1980 i gruppa The Kids med låten «Forelska i lærer'n». Han er far til skihopperen Tommy Ingebrigtsen. Dag var en av dem som startet bandet TNT (band) i 1982.

Band-medlemskap


Dag Ingebrigtsen har spilt i følgende norske rocke- og popband:
#Burn (1973–1975)
# Burn II (1975–1977)
#Subway Suck (1977–1979)
#The Kids (1979-1982, gjenforening 1996 og i 2007)
#TNT (band) (1982–1984)
#The Grønne Glitrende 3 og Dag (1986–1995)
#TinDrum (1987- )
#The Traveling Trønders (1990- )

Dag Ingebrigtsen & The Dynamites Kids


Dag Ingebrigtsen – sang, gitar
Erik Eriksen (musiker) – bass
Nick Morken – trommer

Diskografi


Soloalbum


''Tor With the Hammer/I'm In Love With R&R'' (1984)
''Ka fa'n'' (1992)

Subway Suck


''NRK/Æ spyr'' (single 1979)
''Little Red Album'' (1979)

The Kids


''Norske Jenter'' (1980)
''Hon är forelskad i lærar'n'' (1981)
''Sønner av Norge (album)'' (1981)
''Sons of Norway (album)'' (1981)
''Sønner av Norske Jenter'' (1996)
''Hits fra Kids'' (2007)

TNT


''TNT (TNT-album)'' (1982)
''Harley-Davidson'' (1984)
''Knights of the New Thunder'' (1984)
''Till Next Time &ndash; The Best of TNT'' (1996)
''The Big Bang &ndash; The Essential Collection'' (2003)
''Live in Madrid'' (2006)

Tindrum


''How Bout' This'' (1989)
''Cool, Calm and Collected'' (1990)

Andre deltagelser


''NM for Rockeband 1979'' (1979)
''På gang 1'' (1981)
''Norges beste'' (1981)
''Norges beste Vol. 2'' (1981)
''Originalversjoner 1958-1983'' (1983)
''Norsk Rock (samlealbum)'' (1983)
The Grønne Glitrende 3 og Dag: ''Grønne Glitrende 3 & Dag (album)'' (1986)
Black Angels: ''On the Run'' (1986)
Charm: ''Håpe æ får kom te himmelen'' (1987)
The Grønne Glitrende 3 og Dag: ''Nå tennes 1000 julelys'' (1987)
''Rosenborgsangen'' (1988)
Sha-Boom: ''R.O.C.K.'' (1988)
''Soft Side of Hard Rock'' (1988)
Petter Wavold: ''Petter Wavold (EP)'' (1990)
''Russesangen'' (1991)
''På vei te Ullevål'' (1991)
Gustav Lorentzen: ''1. klasse'' (1992)
''Norwegian Power Ballads'' (1992)
''Æ (platealbum)'' (1992)
''De blå ulvene'' (1993)
''Norske Riff og tordenskrall'' (1993)
Stage Dolls: ''Love'' (1993)
''Norske hits - Pop & Rock klassikere 1980-89'' (1994)
Jahn Teigen: ''På vel til USA'' (1994)
''Gloryland - Worldcup USA 94'' (1994)
''Flaming Youth - A Norwegian Tribute to Kiss'' (1994)
Stage Dolls: ''Stories We Could Tell'' (1994)
Robert Bobby Elvsveen med Ælg & Bacon: ''Vi baksnakkes'' (1994)
Erling Solem: ''I Can't Sing'' (1995)
''Vi ska' slukke Brann'' (1995)
''De 15 siste trøndervisan'' (1996)
TFL: ''Ruler - Howard og H.C. Andersen er tilbake fra lunch'' (1996)
''Maximum Rock'' (1996)
''Ørlandsdagene 30 år! Jubileumssamling'' (1997)
Diesel Dahl: ''Harley Davidson'' (1997)
''Smurfehits 3'' (1997)
Diesel Dahl: ''Recycled'' (1997)
Stage Dolls: ''Dig'' (1997)
''Det beste av norsk musikk 1978-1980'' (1998)
''Motor Mania - 120 Minutes of Legendary Bike Sound'' (2000)
''The Best of Norwegian Hard Rock'' (2000)
''Æ e trønder æ (album)'' (2000)
''Norsk rock på norsk'' (2000)
Splash: ''Splash (album)'' (2001)
Splash: ''Sommartider'' (2001)
''Big Brother Norge'' (2001)
Powergod: ''Bleed For the Gods That's Metal Lesson I
Sha-Boom: ''Fiiire! The Best of Sha-Boom'' (2001)
''96% julebord'' (2002)
Stage Dolls: ''Good Times - The Essential Stage Dolls'' (2002)
Nordans: ''Syvers lørdagsdans'' (2005)
''Heia Tufte! (album)'' (2005)
Nordans: ''Syvers lørdagsdans'' (2005)
''Norsk musikk i 100 - Populærmusikk i Norge 1905-2005'' (2005)
Ralph Myerz and the Jack Herren Band: ''The Teacher'' (2006)
Ralph Myerz and the Jack Herren Band: ''Sharp Knives and Loaded Guns'' (2006)
''Barna synger Pophits'' (2006)
''Absolute VG-lista 1980'' (2007)
''Norske allsangfavoritter'' (2007)
''Vi e' stolt - RBK-historien i lyd'' (2007)
Hovedøen Social Club: ''Que viva Noruega!'' (2008)
''Smurfeparty'' (2008)
Penthouse Playboys: ''Elske i sneen'' (2008)
''Allsang på Grensen (album)'' (2008)
Petter Wavold: ''Stæm'' (2008)
''Landeplage (album)'' (2008)
Angels (duo): ''Livet er topp'' (2008)
Malin Reitan: ''Malin (album)'' (2009)
Bare Egil Band: ''I fyr og flamme'' (2010)
Motorpsycho: ''Timothy's Monster'' (2010)
Bare Egil Band: ''Norge på kryss og tvers Vol. 1 - Lokal vinkling'' (2011)

Eksterne lenker


http://www.plateweb.net/artist.asp?id=707 Dag Ingebrigtsen på Plateweb.net
http://www.dagingebrigtsen.no/ Dag Ingebrigtsens egen webside
http://www.kulturnett.no/personer/person.jsp?id=T684696 Dag Ingebrigtsen på Kulturnett.no
Kategori:Norske sangere
Kategori:Norske gitarister
Kategori:Norske låtskrivere
Kategori:TNT-medlemmer
Kategori:Fødsler i 1958
Kategori:Personer fra Trondheim kommune
en:Dag Ingebrigtsen
nn:Dag Ingebrigtsen

Dagny Juel


Fil:Rolighed.jpg, Dagny Juels barndomshjem (i dag Kvinnemuseet)]]
Fil:Stachu Dagny.jpg og Dagny omtrent 1897/98]]
Fil:Karmelicka.jpg
Fil:DJ gammelgrav.jpg)]]
Fil:DJ nygrav.jpg
Dagny Juel gift Przybyszewska (født 8. juni 1867 i Kongsvinger, død 5. juni 1901 i Tbilisi i Georgia) var en norsk forfatterinne, muse og kulturarbeider.

Biografi


Dagny Juel vokste opp i Kongsvinger som den andre i søskenflokken, sammen med sin far og lege Hans Lemmich Juell, mor Minda Juell og Dagnys tre søstre Gudrun, Astrid og Ragnhild. Hun startet på middelskole, og da hun var ferdig i 1882, dro hun til Tyskland for å fortsette på en pensjonatskole i Erfurt, hvor hun oppholdt seg i omtrent to år. Da Dagny var 21 år, flyttet hun til sin onkel Otto Albert Blehr og hans kone Randi Blehr på Bruland i Førde, hvor hun jobbet som guvernante. Det var rundt dette tidspunktet at hun byttet etternavnet fra «Juell» til «Juel». Senere studerte hun pianospill i Kristiania, hvor hun ble kjent med det unge bohemmiljøet som blant andre Edvard Munch, Nils Collett Vogt, Vilhelm Krag, Hjalmar Christensen deltok i.
I 1892 reiste Dagny for første gang til Berlin for å studere pianospill. Det var et kort opphold, men hun fortsatte med studiene i de neste årene. I mars 1893 begynte hun å vanke i kafeen Den sorte gris («Zum Schwarzen Ferkel ») der bl.a. Edvard Munch, August Strindberg, Richard Dehmel og den polske forfatteren Stanisław Przybyszewski var gjester. Przybyszewski hadde da tre barn: Boleslaw, Mieczyslawa og Janina med samboerske Marta Foeder. Dagny giftet seg 18. august 1893 med Stanisław Przybyszewski – etter hvert fikk de to barn, Zenon (f. 1895) og Ivi (f. 1897).
I årene 1893–1898 bodde ekteparet i Berlin og Kongsvinger, og reiste mye Europa rundt. De hadde nær kontakt med mange europeiske kunstnere. I 1896 tok Marta Foeder sitt liv, og hennes barn ble plassert i ulike barnehjem.
Høsten 1898 flyttet ekteparet til Kraków hvor Stanisław ble redaktør i kunsttidsskriftet ''Życie''. I Kraków ble Dagny kjent med unge polske kunstnere hvorav mange var lovende og begavede – for eksempel Stanisław Wyspiański eller Tadeusz Żeleński. I 1899 viklet Stanisław Przybyszewski seg inn i en affære med Jadwiga Kasprowiczowa, hans venn, dikteren Jan Kasprowicz' kone.
Nyttårsdagen 1900 forlot Dagny sin utro ektefelle og dro sammen med sin elsker Wincenty Korab Brzozowski fra byen. Ekteparet var separert i over ett år. Våren 1901 ble de sammen igjen selv om Stanisław fortsatt hadde et forhold til Kasprowiczowa. Dagny og Stanisław flyttet sammen til Warszawa. En ung beundrer som de hadde kjent allerede fra tide i Kraków, Władysław Emeryk, inviterte hele Przybyszewski-familien til Tiflis (nåværende Tbilisi) i Georgia). Dagny, Zenon og Emeryk dro først, mens Stanisław lovet å komme noen dager senere sammen med datteren. Det rakk han aldri. 5. juni 1901 ble Dagny skutt og drept av Emeryk, som en stund senere begikk selvmord.
Dagny ble begravd på Kuki-kirkegården i Tiflis 8. juni, dagen hun ville fylt 34 år. I 1999 ble hennes levninger tatt opp av graven og flyttet til et annet sted på kirkegården, i nærheten av hovedporten.

Forfatterskap


Dagny Juel etterlot seg en nokså beskjeden produksjon. Hun skrev fire dramaer (''Den sterkere'', ''Når solen går ned'', ''Synden'' og ''Ravnegård''), novellen ''Rediviva'', fjorten dikt og fire prosalyriske tekster (''Sing mir das Lied vom Leben und vom Tode…'', ''Et la tristesse de tout cela, oh, mon âme..'', ''In questa tomba oscura…'', ''I tusmørket''). En del av tekstene ble publisert i ''Samtiden'', ''Życie'' og det tsjekkiske tidsskriftet ''Moderní Revue'' samt også i bokform i Tsjekkia og Polen.

Muse og kulturarbeider


Dagny Juel var ofte avbildet av europeiske malere og billedhuggere bl.a. Edvard Munch, Stanisław Wyspiański, Wojciech Weiss, Jan Nalborczyk, Julie Wolfthorn, Anna Costenoble, Paul Petterich. Et unikt og ikke alltid fint portrett av sin kone, gjenga Stanisław Przybyszewski i sine verker fra perioden 1893–1901.
Dagny gjorde mye for å formidle norsk kunst i utlandet. Takket være bl.a. hennes arbeid ble europeere kjent med Sigbjørn Obstfelder (oversettelse av novellen ''Liv'' til tysk), Th. Kittelsen (studie om hans kunst publisert i en tysk avis) og Edvard Munch (grafikk-utstilling arrangert i Warszawa).
I 1977 ble den polsk-norske filmen om Dagny Juel (regissør Haakon Sandøy), ''Dagny (film)'', spilt inn.

Verker


''Den sterkere'' (drama)
''Ravnegård'' (drama)
''Når solen går ned'' (drama)
''Synden'' (drama)
''Rediviva'' (novelle)
Dessuten fem prosalyriske tekster, 14 dikt og en studie (på tysk) om Th. Kittelsen

Eksterne lenker


http://dagny-juel.w.interia.pl Mer om Dagny Juel

Litteratur


Kossak, Ewa: Dagny Przybyszewska : zbłąkana gwiazda, Warszawa 1974 (svensk oversettelse 1978: Irrande stjärna : berättelsen om den legendariska Dagny Juel, Stockholm : Bonniers. ISBN 91-0-043807-3)
Lishaugen, Roar: Dagny Juel : tro, håp og undergang, Oslo 2002. ISBN 82-7694-108-7
Nag, Martin: Kongsvinger-kvinne og verdensborger; Dagny Juel som dikter og kulturarbeider, Kongsvinger 1987.
Norseng, Mary Kay: Dagny : Dagny Juel Przybyszewska, the woman and the myth, Seattle : University of Washington Press, c1991. ISBN 0-295-96999-7 (I norsk oversettelse 1992: Dagny Juel : kvinnen og myten. ISBN 82-05-20586-8, ISBN 82-7350-356-9)
Recke, Torben (2006): Die Tragödie in Tiflis. Eine editionsphilologische Analyse der Berichte vom tragischen Ende der Dagny Juel Przybyszewska. In: Orbis Linguarum 30:95-118. ISSN 1426-7241. ISBN 83-7432-146-6
Recke, Torben (2007): Näheres über die Tragödie in Tiflis. Eine Ergänzung zu der editionsphilologischen Analyse der Berichte vom tragischen Ende der Dagny Juel Przybyszewska. In: Orbis Linguarum 31:283-289. ISSN 1426-7241. ISBN 978-83-7432-260-7
Sawicka, Aleksandra: Dagny Juel Przybyszewska : fakty i legendy, Gdańsk 2006. ISBN 83-7453-668-3
Wittlin, Thaddeus: Eine Klage für Dagny. Biographie der Dagny Juel-Przybyszewska. Igel Verlag, Paderborn 1995. ISBN 3-89621-016-5.
Kategori:Norske dramatikere
Kategori:Norske drapsofre
Kategori:Personer fra Kongsvinger kommune
Kategori:Fødsler i 1867
Kategori:Dødsfall i 1901
Kategori:Personer drept med skytevåpen
de:Dagny Juel
en:Dagny Juel
nn:Dagny Juel
pl:Dagny Juel Przybyszewska
ru:Юль, Дагни
sv:Dagny Juel

Det Kongelige Bibliotek


Fil:Det-kongelige-bibliotek-diamanten-2005.jpg
Det Kongelige Bibliotek er Danmarks nasjonalbibliotek. Det har sitt hovedsete på Slotsholmen i København, og ble grunnlagt av kong Frederik III i 1661. Bibliotekets nybygg ble innviet i 1999, og kalles «Den sorte diamant» på grunn av sin form og sin fasadekledning i svart granitt fra Zimbabwe. Bygget er tegnet av arkitektfirmaet schmidt hammer lassen architects.
Det Kongelige Bibliotek får ofte besøk fra forskere fra andre nordiske land, på grunn av den store samlingen av bøker og originalmanuskripter.

Eksterne lenker


http://www.kb.dk/ Det Kongelige Bibliotek
http://www.kb.dk/da/nb/index.html Nationalbiblioteket
http://www.kb.dk/da/nb/laesesale/LAEV/index.html Forskerlæsesalen / Læsesal Vest
Kategori:Nasjonalbiblioteker
Kategori:Bygninger i København
Kategori:Etableringer i 1661
az:Kopenhagen Kral Kitabxanası
be:Каралеўская бібліятэка Даніі
ca:Biblioteca Reial Danesa
cs:Dánská královská knihovna
cy:Llyfrgell Frenhinol Denmarc
da:Det Kongelige Bibliotek
de:Dänische Königliche Bibliothek
en:The Royal Library, Denmark
es:Biblioteca Real de Dinamarca
fr:Bibliothèque royale (Danemark)
ko:덴마크 왕립도서관
it:Biblioteca reale (Danimarca)
lt:Danijos karališkoji biblioteka
nl:Det Kongelige Bibliotek
ja:デンマーク王立図書館
ru:Королевская библиотека Дании
sv:Det Kongelige Bibliotek
uk:Королівська бібліотека Данії

Deichmanske bibliotek


Fil:Deichmanske bibliotek 18jun2005.jpg
Fil:Deichman V.jpg
Fil:Damage at Deichmanske bibliotek from the 2011 Norway attacks.jpg i 2011.]]
Deichmanske bibliotek er Oslo bibliotek, Norges største folkebibliotek og et av de eldste bibliotekene i Norge. Det ble grunnlagt i 1785 i Oslo. Grunnlaget var Carl Deichmans boksamling, gitt som testamentarisk gave. Dørene åpnet 12. januar 1785.

Historie


Biblioteket var helt fra begynnelsen åpent for alle byens borgere, og de eldste låneprotokollene viser at det ble flittig benyttet. Ettersom bibliotekaren Jacob Rosted også var rektor ved Oslo katedralskole, ble det i 1802 bestemt at samlingen skulle flyttes til skolebygningen og stilles opp sammen med skolens bibliotek.
Deichmanske bibliotek ble stående som del av skolebiblioteket frem til midten av det nittende århundre, da det fikk egne lokaler. Det fikk nå også en egen bibliotekar, Gerhard Magnus.
Under Haakon Nyhuus var Deichmanske bibliotek ledende i Norden. Bygningen på Hammersborg i nyklassisistisk arkitektur der hovedbiblioteket i dag befinner seg, ble ferdig i 1933 etter tegninger av arkitekt Nils Reiersen. Det er blitt kalt «trappehuset», ettersom bygningen har mange trapper.
I 2011 ble Hovedbiblioteket skadet i bombeangrepet på regjeringskvartalet 22. juli. Deler av inngangspartiet måtte rives, og alle avdelinger i bygget var stengt for publikum i mer enn to måneder etter eksplosjonen.

Nybygg


I 2001 ble det gjort et vedtak i Oslo kommune om nytt hovedbibliotek på Vestbanen. I 2007 signerte Oslo kommune og Statsbygg en kontrakt for overdragelse av kulturhustomta på Vestbanen. I 2008 la Byrådet i Oslo og Kulturdepartementet fram planer om at kommunen selger tomten tilbake til Staten, som trolig vil bygge det nye Nasjonalmuseet der. Deichmanskes nybygg skal reises i Bjørvika sammen med Operahuset i Oslo og muligens et nytt Munch-museum. Byggestart for det nye hovedbiblioteket er høsten 2013, etter at veinettet rundt Operaen har kommet på plass.

Avdelinger


Voksenavdelingen (Hovedbiblioteket)
Unge Deichman (Hovedbiblioteket)
Musikkavdelingen (Hovedbiblioteket)
Det flerspråklige bibliotek (Hovedbiblioteket)
Bjerke
Bjørnholt skole
Bøler
Furuset
Gamle Oslo
Grünerløkka
Holmlia
Lambertseter
Majorstuen
Nordtvet
Oppsal
Rommen
Romsås
Røa
Serieteket (På Grünerløkka filial)
Smestad
Stovner
Torshov
Bredtveit fengsel – Biblioteket
Oslo fengsel – Biblioteket
Oslo fengsel – Biblioteket
Rikshospitalet – Pasientbiblioteket

Referanser

Litteratur


Nils Johan Ringdal. ''By, bok og borger : Deichmanske bibliotek gjennom 200 år'' (1985)
Ernst Bjerke. ''Bibliotheca scholæ osloensis'' (2002). (''om Katedralskolens bibliotek'')

Eksterne lenker


http://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok Søk i Bibliotekets kataloger
http://www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no/ Hjemmeside Deichmanske bibliotek
http://nye.deichman.no/ Blogg om «Nye Deichman» – bibliotekets nye hovedbygning i Bjørvika
http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=118082 Digitalt fortalt: «Deichmansjela» (skrevet av Heidi Grytten, Deichmanske hovedbibliotek) (besøkt 29. mars 2012)
Kategori:Kultur i Oslo
Kategori:Biblioteker i Norge
Kategori:Bydel St. Hanshaugen
Kategori:Etableringer i 1785
da:Deichmanske bibliotek
de:Deichmanske bibliotek
en:Oslo Public Library
nn:Deichmanske bibliotek
sv:Deichmanske bibliotek

Drammen


Fil:Drammen from east.png
Fil:Drammensfjorden.jpg
er en by og Norges kommuner i Buskerud der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Byen grenser mot Lier i nordøst, Svelvik i sørøst, Sande i Vestfold og Hof i sør og Nedre Eiker i vest. Byen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo.
Drammen er sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge, Drammensregionen, som igjen er en del av Stor-Osloregionen omkring Oslo. Den bymessige bebyggelsen i Tettstedet Drammen strekker seg inn i Lier, Røyken, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Tettstedets samlede befolkning er på }} innbyggere per 1. januar . Drammen kommune har 64&nbsp;597 innbyggere, og er den niende største byen i landet.

Geografi


Topografi


Drammen ligger i et dalføre ved Drammenselvas utløp i Drammensfjorden, derav navnet «Elvebyen Drammen». Etter slutten av forrige istid fikk Drammensdalen sin nåværende form, og etter 10&nbsp;000 år med landhevinger, har mer av dalbunnen blitt frigjort.
Drammen kommune omfatter 145,2 km², hvorav ca. 89,9 km² er skogareal, 15,8 km² jordbruksareal og 9,5 km² vann.
Landskapet i Drammen er preget av tettbebyggelse langs elva og fjorden som strekker seg oppover åssidene. Drammen sentrum ligger omtrent 2 moh. Drammensmarka er skogområdet nordøst for byen som utgjør den sørøstre delen av det større området Finnemarka. Drammensmarka og Finnemarka er et populært turområde har et meget godt utbygget nett av skiløyper og turstier. I Finnemarka ligger også innsjøen Glitre (innsjø), som er hoveddrikkevannskilden i Drammen. Det høyeste punktet i Drammensmarka er Skimten, 553 moh.
På toppen av Strømsåsen på sørsiden av Drammen ligger bydelen Konnerud omgitt av skogområdene Konnerudmarka, Mjøndalsskauen og Vestskauen. Sørøst for Konnerud, mot grensen til Vestfold, ligger bydelen Skoger som preges av store jordbruksområder.
En spesiell naturformasjon er Kjøsterudjuvet

Geologi


Geologisk ligger Drammen innenfor det såkalte Oslofeltet.
Fjellgrunnen i store deler av kommunen består av den næringsfattige røde drammensgranitten (Biotittgranitt). Rombeporfyr, en vulkansk bergart, er ellers dominerende i kommunen, mens kalkstein fra kambro-silur perioden setter sitt preg på enkelte lokaliteter.
Kvartærgeologisk preges Drammen av en stor isbre som fylte dalen for ca. 10&nbsp;000 år siden og bygde opp en endemorene, Svelvik-morenen, tvers over Drammensfjorden ved Svelvik. Løsmassene på dalbunnen består av bunnmorene og elveavsetninger, mens dalsidene dekkes av sidemorener og steinurer der hvor ikke fast fjell er synlig.

Klima


Drammen befinner seg i klimasonen kald-temperert klima. Klimatypen i Drammen er kald og fuktig, med varm sommer.
Drammen er mindre påvirket av Oslofjorden enn Oslo, og har derfor litt høyere middeltemperatur om sommeren og litt lavere om vinteren enn hovedstaden.
Høyeste temperatur som er målt er 35,0°C, som ble målt 3. august 1982.

Natur og miljø


Fil:Drammen park.JPG
Drammenselva var lenge sterkt forurenset, bl.a. av industribedriftene ved elva. Fabrikker langs elva slapp ut avfallsstoffer, og kloakken gikk også rett i elva uten rensing. I løpet av 1980- og 1990-årene ble elva renset og er igjen en av Norges beste lakseelver. Det er flere parker i byen og også flere badestrender ved Drammenselva. På sør- og nordsiden av Drammen er det store skogsområder med mange fiskevann.
Drammens Sportsfiskere er en frivillig organisasjon som blant annet setter ut fisk i over 200 vann, i Drammensområdet, på dugnadsbasis.

Verneområder


I Drammen kommune finnes per utgangen av 2007 fire områdevern:
Austad naturminne, opprettet 26. februar 1964, 20 dekar
Rismyr naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 47 da
Skalstad naturminne, opprettet 26. juni 1967, punktobjekt
Solum store naturminne, opprettet 17. desember 1964, punktobjekt

Samfunn


Den bymessige bebyggelsen strekker seg vest–øst langs Drammenselva og videre langs fjorden, langs Vestfoldbanen og E 18 sørover til Skoger, samt på Konnerud. Den første bydannelsen oppstod ved munningen av Drammenselva, Bragernes nord for munningen og Strømsø sør for denne. Byens folketall vokste gjennom hele 1800-tallet, særlig i siste halvdel, da det ble anlagt en rekke treforedlingsbedrifter. Veksten var mer moderat etter år 1900. Skoger ble en del av Drammen ved kommunesammenslåing i 1964. Åssiden ble overført fra Lier til Drammen i 1951.
Tettstedet Drammen strekker seg inn i Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier og Røyken. Drammen mottar en rekke innpendlere fra omegnkommunene, særlig fra Nedre Eiker og Lier, og har på sin side mange bosatte yrkestakere med arbeid i Oslo.
I 2011 var folketallet i tettstedet 100&nbsp;303, og 61&nbsp;346 av disse bodde i Drammen kommune. Tettstedet er 50,64 kvadratkilometer, av dette ligger 24,64 i Drammen kommune. Befolkningstettheten i hele tettstedet er 1&nbsp;981 innbyggere per kvadratkilometer. I den delen av tettstedet som ligger i Drammen kommune er befolkningstettheten 2&nbsp;490 innbyggere per kvadratkilometer.
Innbyggerne i Drammen kalles drammensere.

Offentlige etater


Drammen er administrasjonssentrum for Buskerud fylkeskommune. Fylkesadministrasjonen holder hus på Bragernes hvor også den kommunale administrasjonen er lokalisert. Fylkesmannen er på Strømsø. Kommunen har ca. ansatte og rådmann er Osmund Kaldheim.
Drammen tingrett har sete i Drammen og dekker kommunene Drammen, Hurum, Lier, Røyken, Sande i Vestfold (i Vestfold) og Svelvik (i Vestfold) i Borgarting lagdømme. Drammen fengsel er samlokalisert med Drammen tingrett på Bragernes. Søndre Buskerud politidistrikt har hovedsete på Grønland, sammen med Drammen Politistasjon. Drammen brannstasjon på Strømsø er hovedbase for Drammensregionens brannvesen.
Byens største helseinstitusjon er Drammen sykehus, som eies av Vestre Viken helseforetak. Legevakta for Drammensregionen er samlokalisert med sykehusets akuttmottak. Kommunen driver også syv sykehjem med heldøgns omsorgstjenester.
Drammen kommune har tre rådmannsseksjoner, 41 virksomheter og 5 kommunale foretak. De kommunale foretakene er Drammensbadet KF, Drammen Drift KF, Drammen Eiendom KF, Drammen Kjøkken KF og Drammen Parkering KF.
I tillegg er kommunen medeier i 12 interkommunale selskap/samarbeid. Dette omfatter blant annet ''Drammensregionens brannvesen'', ''Drammensregionens IKT'', ''Glitrevannverket'', ''Legevakta i Drammensregionen'', ''Renovasjonsselskapet for Drammensregionen'', ''Søndre Buskerud 110 sentral'' og Drammen Havn (''Drammensregionens interkommunale havnevesen'').
Drammen deltar også i ''Interkommunale regionråd for Drammensregionen''.

Bydeler


Fil:Bybrua i Drammen close.jpg i Drammen sett fra Bragernes]]
Drammen er i dag inndelt i åtte administrative enheter, bydeler. Skoger var tidligere egen kommune, men etter kommunesammenslåing i 1964 ble Skoger en del av Drammen. I Skoger finnes mye dyrket mark. Åssiden tilhørte tidligere Lier Kommune og er nå Drammens største bydel. Åssiden og Fjell ble bygget ut på 60-tallet. Konnerud er byens nyeste bydel, hvor det skjedde en massiv utbygging på 80-tallet.
Bydeler i Drammen kommune:

Demografi


Drammen har hatt en befolkningsvekst på over 2 % de siste årene og hadde 62 566 innbyggere 1. januar 2010. Befolkningstettheten er 454,8 innbyggere per kvadratkilometer og 96 % av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk. 69,3 % av befolkningen mellom 15 og 74 år er i arbeid. Gjennomsnittlig bruttoinntekt i Drammen er 344 400 kroner. 32 % er sysselsatt i offentlig forvaltning, resten i privat sektor og offentlige foretak.
Drammen er den nest største innvandrerbyen i Norge, etter Oslo. 21,5 % av befolkningen er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Av disse er 16,8 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn.
Andelen sysselsatte i innvandrerbefolkningen er 57,1 % I bydelen Austad/Fjell er nesten halvparten av befolkningen innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre.

Politikk


Drammen styres etter formannskapsmodellen. Bystyret har 49 medlemmer. I 2001 vedtok bystyret følgende visjon for Drammen:
''Miljø- og kompetansebyen Drammen – en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap''.
Det politiske flertallet er i 2011-2015 basert på et formalisert samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Kommunestyrevalget 2011

Utdanning og barnehage


Per juni 2011 er det 61 barnehager i Drammen: 23 kommunale og 38 private.
Det er full barnehagedekning i Drammen kommune etter regjeringens definisjon. Det vil si at alle de som søkte ved hovedopptaket fikk plass.
Drammensskolen har 19 grunnskoler. I 2011 er det 7200 elever og ca 700 pedagoger ved Drammensskolen.
Andre kommunale opplæringstilbud er Voksenopplæringen, Drammen kulturskole, Introduksjonssenteret for utlendinger.
Buskerud Fylkeskommune har har to videregående skoler i Drammen, Drammen videregående skole og Åssiden videregående skole. I tillegg er det to private videregående skoler i Drammen, Akademiet videregående skole og Sonans.
På Papirbredden – Drammen kunnskapspark ligger blant annet Høgskolen i Buskerud, BI og Drammensbiblioteket. Høgskolen I Buskerud tilbyr et bredt spekter av helsestudier i Drammen, i tillegg til studier innen design, lærerutdanning og statsvitenskap.

Livssyn


Den norske Kirke har åtte sogn i Drammen prosti: Fjell, Bragernes, Tangen, Strømsø, Strømsgodset, Åssiden, Skoger og Konnerud. Disse hører inn under Tunsberg bispedømme.
Flere evangeliske frikirke finnes i byen, hvorav pinsemenigheten Filadelfia Drammen med lokaler på Bragernes er den største.
Baptistsamfunnet har 2 menigheter. Drammen Baptistmenighet, som ble stiftet i 1905, har sin kirke på Strømsø torg. Konnerud Baptistmenighet ble stiftet i 1984.
Metodistkirken ligger sentralt på Strømsø. De Frie Evangeliske Forsamlinger er representert ved «Knoffen» (menighet i Knoffsgate på Strømsø). Drammen Misjonsmenighet og Frikirken(DELK) holder også til på Strømsø.
Vineyard, Fokuskirken og Drammen Kristne Senter er andre kjente forsamlinger i byen.
Frelsesarmeen driver sin virksomhet sentralt på Bragernes.
Det er en egen katolsk kirke i Drammen, hvor St.Laurentius katolske menighet holder til. Det ble bygget en ny kirke i 1997, og den opprinnelige trekirken fra 1899 ble flyttet til Åssiden kirkegård som et varig minne fra Drammen bys historie.
Det er flere islam trossamfunn i Drammen. Det største er Det tyrkiske trosamfunn i Drammen og omegn, som holder til i Adventkirkens tidligere lokaler på Bragernes. Trossamfunnet Minhaj-ul-Quran skal nå bygge Buskeruds første grunnleggende moské på Fjell.
Human-Etisk Forbund har fylkeskontor på Bragernes. Lokallaget for Drammen og Lier har rundt 1&nbsp;200 medlemmer.

Samferdsel


Drammen deltar i Buskerudbyen, et langsiktig samarbeid om areal, transport og miljø melom 10 partnere. Buskerudbyen mottar støtte fra belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. Drammen er et knutepunkt for kommunikasjon både med bil og tog.

Hovedveinettet i Drammen


E18 er hovedforbindelsen til Oslo og Vestfold-byene. Den passerer bysenteret i firefelts høybro som er Norges lengste. Fra E18 i Lier går riksvei 23 (Oslofjordforbindelsen) til Vassum i Frogn på E6. Fylkesvei 282 fra Brakerøya til Lyngås i Lier krysser riksvei 23 ved Amtmannsvingen i Lier kommune. Fra E18 fører E134 på sørsiden av Drammenselva vestover til Hokksund og Kongsberg og videre til Haugesund. På nordsiden går fylkesvei 283 via Bragernestunnelen til Mjøndalen. På vestsiden av Drammensfjorden går fylkesvei 319 til Svelvik og videre til Sande i Vestfold.
Den korte avstanden til Oslo gjør og at byen får stadig flere pendlere.
Drammen har en indre ringvei som leder trafikken utenom sentrumskjernen. Ringveien går i tunnel på Bragernes siden og krysser elva over Holmenbruene og Øvre Sund bru. På Strømsø følger ringveien fylkesvei 282. Ringveien er tilknyttet E18 på Brakerøya og på Bangeløkka, hvor også E134 begynner.

Jernbane og kollektivtrafikk


Fil:Jernbanebroa i Drammen.jpg
Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt i Norge. Drammen stasjon er endestasjon på Drammenbanen og samtidig en viktig stasjon på Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Randsfjordbanen/Bergensbanen. Sørlandsbanen og Bergensbanen går vestover Drammensdalen gjennom Gulskogen, Mjøndalen og Hokksund, hvor de skiller lag, mens Vestfoldbanen svinger sørover like etter Drammen stasjon og går gjennom Kobbervikdalen og Skoger mot Vestfold-byene og Skien/Porsgrunn. Drammen stasjon er Flytogets vestlige endestasjon. Drammen stasjon ble nyåpnet 15. juni 2011 etter en omfattende ombygging og oppussing. Jernbanebruene over Drammenselva ble delvis ombygget og utvidet til to spor i 1996.
I tillegg ligger to mindre stasjoner i byen: Brakerøya stasjon og Gulskogen.
Nettbuss kjører mange linjer med lokal busstrafikk, både innenfor bygrensene og i distriktet forøvrig. To av Timekspressens linjer stopper i Drammen (linje 1 Notodden-Oslo og linje 10 Vikersund-Oslo. Flere andre ekspressbusser stopper også i Drammen.

Havnetrafikk


Drammen er en havneby med adkomst fra ytre Oslofjorden gjennom Svelviksundet og opp Drammensfjorden. Drammen havn er en såkalt intermodal knutepunkthavn, der gods fra bil, bane og båt kan omlastes raskt og kostnadseffekttivt. Havna er knutepunkt sentralt på Østlandet og har et kundegrunnlag på to millioner mennesker innenfor en radius av 10 mil.
Drammen havn er en av stamnetthavnene i Norge og bidrar til miljøvennlig transport til og fra regionen.
I flere tiår har Drammen vært Norges største havn for bilimport, men også større prosjektlaster, stykkgods og bulk går over Drammen havn i dag. En fast containerlinje med ukentlig transport til og fra sentrale europeiske havner er opprettet.
Kystverket investerte 150 millioner kroner i oppjustering av farleden til Drammen, for å legge til rette for sjøtransport til og fra Drammensregionen, i 2006.

Næringsliv


Fil:Drammenselva1.JPG]]
Av kommunens areal er 12 % jordbruksareal. Av dette nyttes 57 % til kornproduksjon og 19 % til slåtteland og beite. Jordbruksarealene finnes overveiende i Skoger. Atskillig skogbruk. Selvik Bruk og Drammen kommune har de største skogeiendommene i kommunen, med hhv. 23,5 km² og 16 km².
Drammen er tradisjonelt en industriby; 1980 var 27 % av de yrkesaktive sysselsatt i industri mot 21 % for landet som helhet. Men andelen arbeidstakere i industrien har gått tilbake til 12 % i 2001. De viktigste industrinæringene er produksjon av elektriske maskiner og optiske apparater med 35 % av industriens sysselsatte 2001, og treforedling og grafisk industri, begge med 9 %. Viktigste hovednæring er varehandelen som sysselsetter 23 % av de yrkesaktive. Siden 1960-årene har engroshandelen vist en betydelig vekst som følge av økt import; viktigst er bilimporten over Drammens Bilhavn på Holmen, samt utførsel av treforedlingsprodukter. En stor del av industrien og engroshandelen er lokalisert til de store flatene langs elven og fjorden like utenfor munningen. De viktigste industriområdene er Holmen, Brakerøya og Kobbervikdalen.
Historisk viktige bedrifter er Aass Bryggeri, ABB Kraft, Harald Lyche & Co og Osram-Fabrikken.
Andre viktige bedrifter er Draka Norsk Kabel, Merck & Co., Toyota, Eltek, FMC, Energiselskapet Buskerud, Norgips og Protan AS.
Drammen har i dag et variert næringsliv, uten avhengighet av noen få enkeltnæringer eller bedrifter. Byen har en omfattende handels- og serviceindustri og flere internasjonalt ledende bedrifter. Drammen har et sterkt miljø innen elektroteknisk virksomhet.
Drammen er et viktig handelssenter for kommunene omkring.
De største næringene er helse og sosial, handel og industri. Antall arbeidsplasser innen industrien opplever en nedgang, mens sysselsettingen innen helse og sosial er økende, antakeligvis mye på grunn av Drammen sykehus. Næringene bygg og anlegg, handel samt helse og sosial er større i Drammen enn for landsgjennomsnittet
De siste årene har det vært mange nyetableringer i Drammen, og byen har nå flest gaselle (bedrift), i forhold til folketall, i Norge.

Media


I Drammen utkommer dagsavisen Drammens Tidende, tidligere Drammens Tidende og Buskeruds Blad.
I perioden 1905-2000 utkom avisa Fremtiden.
Drammen har og en gratis avis, byavisa Drammen. Den kommer ut hver onsdag i 40.000 eksemplarer.
Drammen har to lokalradio-stasjoner, Kanal1 Drammen og Radio Metro.
TVBuskerud er lokal-tv for Drammensregionen.

Historie


De første tegn på menneskelig aktivitet i Drammensområdet er 6000&ndash;7000 år gamle helleristninger på Åskollen og ved Skogerveien. Den største helleristningen på Åskollen viser en elg. Neste gang vi med sikkerhet hører om Drammensregionen er 5000&ndash;6000 år senere da Snorres kongesagaer fra 1070 beskriver hvordan vikingene seilte langskipene opp fjorden Drofn. Hallvard Vebjørnsson, skytshelgen for Oslo, druknet i Drammensfjorden i 1043.
Drammen er skapt av tømmeret og Drammenselva. Beliggenheten ved vassdraget og tømmerresursene i de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv. Det foregikk utstrakt trelasthandel med Nederland og Danmark allerede på 1200-tallet. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk. Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her, og 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø hver for seg kjøpstadsrettigheter.
ladested ved Drammenselva ble tidlig landets viktigste arena for eksport av trelast. Allerede på midten på 17. hundretallet ble det herfra eksportert det dobbelte kvantum trelast i forhold til Oslo og det samme som alle de øvrige havnene i Oslofjorden. Skipstrafikken var høy og kontinuerlig.

Trelasthandel og byens grunnleggelse


Fil:Dram (JW Edy plate 71).jpg]]
Rundt år 1800 bodde det mellom fem og seks tusen mennesker i ladestedene Strømsø og Bragernes. Langs hovedgatene langs elva dominerte store bygårder og sjøboder lengst ut mot elva, der varetransporten skjedde. Bebyggelsen strakte seg på Bragernes fra Brakerøya og helt opp til Landfalløya. På Strømsø siden fra Tangen opp mot Grønland. Bak rekken av bygårder lå et indre gateløp med mer uensartet bebyggelse, og bak denne igjen lå hager, jorder og grønne enger oppover mot dalsidene. Gatenavnet ''Engene'' forteller om en gammel ferdselsåre langs byens enger.
Den 19. juni 1811 ble byen grunnlagt, da Bragernes og Strømsø slått sammen til kjøpstaden Drammen. Brua fra Bragernes til Strømsø sto ferdig i 1812 til tross for store protester fra kjøpmennene på Bragernes som fryktet handelslekkasje. Brua var først og fremst tiltenkt varetransport og militær beredskap og ikke fri ferdsel mellom bydelene. Det var bom på Bragernes, og folk måtte betale penger for å passere over broen.
Tidlig på 1800-tallet var det stor forskjell på fattige og rike. Det fantes nesten ingen offentlige institusjoner eller velferdsgoder. Av offentlige institusjoner fantes kirkene, men også her var det private innslaget merkbart: Velstående abonnerte på kirkestoler og betale for de beste gravstedene. Den vanligste geskjeft var håndverk. På tollboden arbeidet statens embetsmenn, tollerne. Fogden som sto for skatteinnkrevingen hadde politimyndighet med vektere til å ta seg av lov og orden. Fogden utstedte reisepass og hadde kontroll med utlendinger som var bosatt her.
Fra midten av 1800-tallet ble det klart at råvaresituasjonen ikke var god nok i Drammensvassdraget. Trelasthandleren Wilhelm Gutzeit, som var den første formann i Drammen Handelsstands Forening, flyttet Gutzeit-imperiet over fjorden til Nedre Glomma, og Fredrikstad overtok Drammens posisjon som den ledende utførselshavnen for trelast.

Bybrannen i 1866


I 1866 opplevde Drammen en bybrann på Bragernes-siden. Mellom 12 og 13. juli brant 388 eiendommer fra Waagardsløkken til Brakerøya. En av disse var Bragernes kirke. Tomteeierne ønsket å bebygge tomtene sine på ny og sette nye tømmerhus på de gamle kjellerne. Slik hadde det alltid vært. Store branner hadde herjet mange ganger. Men brannen i 1866 hadde helt andre konsekvenser enn tidligere branner: 5&nbsp;000 ble husløse, og mange måtte ty til en teltleir.
Kun fem måneder etter brannen var nye bygningsvedtekter på plass. Et helt nytt gatenett var prosjektert med rette gater og kvartaler med avkuttede hjørner. Med jevne mellomrom ble det anlagt brede branngater på 30 alens bredde (19 m) for å hindre en ny brann i å spre seg. (St. Olavs gate, Erik Børresens allé og Losjeplassen er slike branngater). Bragernes torg ble regulert til en 50 m bred plass ved enden av broen. Foreningen for Drammens forskjønnelse og gavn ble stiftet i 1870, og trådte til med planting av alleer i de brede gatene.
Byplanleggerne ønsket å bygge offentlige praktbygg og underholdning for å støtte næringslivet. Planleggerne utlyste arkitektkonkurranser for de viktigste bygningene omkring og i nærheten av byens store nye torg. Den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som hadde tegnet Stortingsbygningen, fikk tegne Børsen (1868–70) og Drammens teater (1869–70). Ruinen etter Bragernes gamle kirke fra 1600-tallet sto i veien for reguleringssjefens siktelinje på Gamle Kirkeplass. Nå ble det utlyst konkurranse om ny kirke som ble lagt opp på høyden ovenfor torget og i siktelinjen fra broen. Konkurransen om byens nye storslåtte kirkebygg ble holdt året etter brannen, og den nye gotiske kirken sto ferdig få år senere. Kirken lå ikke lenger ved torget der folk gikk, men lå romantisk tilbaketrukket i en park.
Rådhuset kom opp på samme tid, og snart kom sykehuset og nye store skolebygg.
I lang tid hadde myndighetene forsøkt å påby murhus, mens norske beboere insisterte på trehus. I Drammen ble det tilatt trehus i kun én etasje. Byplanleggerne tenkte langsiktig, de tenkte at stigende tomtepriser etter hvert gjøre det ulønnsomt å bygge annet enn murhus i flere etasjer. Tomteeierne den gang fant snart ut at de kunne bygge trehus der loftet var innredet, dermed fikk husene i realiteten to etasjer. Disse ''drammenshus'' ligner samtidige hus i andre norske byer med tilsvarende reguleringsbestemmelser. Noen murte forretningsgårder ble imidlertid oppført i tiårene etter brannen, men ikke i det antall planleggerne håpet.
I 1870 ble det utarbeidet en gatestruktur tilsvarende den på Bragernes, for de brente deler av Strømsø. Dermed ble bysentrum mye mer konsentrert enn før brannen. Man fikk et mer kompakt bymessig område, omgitt av lav trehusbebyggelse på rommelige tomter. Folk med ressurser bygget hus også i randsonen rundt byen. Bykjernen fikk mer karakter av forretningsstrøk. Drammens store nye park ble anlagt med slyngende stier og med velholdt beplantning. Landbruket forsvant også ut av byen i løpet av 1800-tallet. Bragernesåsen som hadde vært beitemark, ble beplantet med trær og fikk spaserveier. En noe tilsvarende utvikling skjedde på Strømsø etter 1870, men her overlevde trehusbebyggelsen på nordvestre del til langt inn på 1900-tallet.

Industribyen Drammen


Handelsbyen ble langsomt forvandlet til en industriby. Dampsager ble anlagt flere steder. En viktig industrigren i Drammen var teglverkene. Leire var det nok av, og da den tyske ringovnen kom i bruk fra 1870, ble det mulig å starte industriell produksjon av teglsten under kontinuerlig brenning. Med nye tyske metoder for fremstilling av øl ble bryggeriene tidlig industrialisert og det ble opprette mange bryggerier i Drammen. I 1847 ble Dammens Jernstøberi opprettet, og gjennom 1800-årene ble virksomheten utvidet til å bli en av landets viktigste jernprodusenter av ovner, maskiner, kraner og skip. Tekstilfabrikkene var mange og store. Skotøy ble produsert i Drammen så det monnet. De Forenede Skofabrikker (grunnlagt 1903) produserte par sko årlig. Ved slike fabrikker var det de gamle håndverksfagene som i større eller mindre grad ble industrialisert og mekanisert.
Da høvelmaskiner kom i bruk i 1860-årene og kunne masseprodusere bygningsmaterialer var det mulig å fremstille ferdig foredlede produkter av tømmerstokken. Av tømmeret kunne også fremstilles tremasse som ble brukt til å lage papir og kartong. Langs Drammenselva grodde slike papirmassefabrikker opp. Treforedlingsindustrien ble Drammens første storindustri. Skogeierne organiserte i november 1907 Drammensdistriktets Skogeierforening, som en av de første i landet, for å forhandle samlet med treforedlingsindustrien.
Omkring år 1900 og frem til ca. 1920 hadde Drammen sin økonomiske storhetstid. I årene 1914–20 utgjorde trevareindustriens produkter ca. 95 % av Drammens samlede eksportverdi. I mellomkrigsårene begynte nedgangen i treforedlingsindustrien, og rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene langs elven lagt ned.
I 1866 fikk Drammen jernbaneforbindelse, til Randsfjorden via Hokksund. Banen til hovedstaden ble åpnet i 1872. Den nye byen hadde dermed jernbaneforbindelse og en ny stor stasjonsbygning på Strømsø, som fikk sitt sentrum flyttet opp til bybrua. Drammen utviklet seg på slutten av 1800-tallet til et jernbaneknutepunkt, med forbindelser til mange kanter: Drammensbanen, Vestfoldbanen, Randsfjordbanen og Krøderbanen. På 1900-tallet kom Sørlandsbanen til. Drammen stasjon ble knutepunktet for denne jernbanetrafikken, bl.a. med stort verksted for lokomotiver og vogner.
På 1800-tallet var Drammen arena for flere viktige politiske begivenheter. I 1848 ble den første fagforening i Norge startet av Marcus Thrane i Drammen. I 1881 foregikk «torgslaget» på Bragernes Torg i Drammen, da militære styrker skjøt varselskudd mot streikende arbeidere. En arbeider ble drept i det han ble rammet av en rikosjetterende kule.
Fortsatt var elvekanten mest attraktiv for alle slags virksomheter. På grunn av fabrikkene og tømmerindustrien, opplevde Drammen en innbyggereksplosjon mellom 1845 og 1900 med en tredobling av innbyggertallet.
Drammen fikk gradvis tydeligere definerte ”strøk”. Omkring fabrikkene, vokste det frem arbeiderstrøk. På hver side av den gamle bybrua vokste sentrum sammen med jernbanestasjonen og torgene. Det kom gasslykter i gatene. Byen fikk et kommunalt gassverk som lyste opp byens gatelykter helt til elektrisiteten kom til byen i 1903. Elektrisiteten ble tatt i bruk som kraftkilde og førte til store forandringer i industrien. Drammens Elektriske Burau ble grunlagt i 1899.
I 1909 fikk Drammen Skandinavias første trolleybuss, på folkemunne kalt ''elektrikken'', senere forkortet ''trikken''. Trolleybussen ble nedlagt i 1967.
Tendensen til å bygge offentlige institusjoner fortsatte utover 1900-tallet. Men nå var det befolkningen og ikke næringslivet som sto i fokus. Det ble bygget flere store skoler i bydelene og Drammen Sykehus gjennomgikk flere store utbygginger. I 1920-årene fikk byen også en kommunal sykepleie. Og byen fikk, som andre større norske byer, sin offentlige badeanstalt for folk som ikke hadde bad hjemme.
Mellomkrigstiden var en vanskelig tid med vareknapphet og nesten kontinuerlig arbeidsløshet. Først i årene rett før krigen løsnet det litt. Da den nye drammensbrua (bybro) ble åpnet for biltrafikk i 1937. Så kom verdenskrigens fem år, men da oppgangen i årene før krigen skulle videreføres i 1946 var det materialknapphet som bremset. 1950-60-årene forandret byen seg dramatisk. Boligsaken sto i fokus og i Drammen kulminerte planene i 1960-årene med boligblokkene på Åssiden, som ble innlemmet i byen 1951, og på Fjell.

Drammen etter 1970


Fil:Drammenselva2.JPG
På 60 og 70-tallet forandret næringslivet seg igjen. Papirfabrikkene forsvant og byens nye næringsvei ble logistikk og varehandel, som det hadde vært på 1700-tallet. Boliger ble sanert et for å rydde plass for en ny effektiv logistikk. Drammensbrua sto ferdig i 1975. Med 70-årene kom også kjøpesentrene utenfor byen og skapte nye knutepunkter. Etter 1970 var privatbilen definitivt et allemannseie og bysentrum oppsplittet av trafikkårer med kaos i rushtrafikken. Familier flyttet fra sentrum og bydelene mer selvforsørgende og basert på privatbilenes effektivitet. Befolkningsveksten stoppet en periode helt opp. På ett tidspunkt kunne det se ut som byen skulle ødelegges av miljøproblemene knyttet til trafikk og en meget forurenset elv. E134 gikk rett over byens torg, og elva tok imot utslipp fra 15 papirfabrikker og 100000 innbyggere. Men så snudde det. I samarbeid mellom berørte kommuner, Miljøverndepartementet og fylke kom de store tiltakspakkene ”Kloakkrammeplanen” og ”Miljøpakke Drammen ” på plass i 1986. Elva ble renset, fri for nyttelast og overlatt rekreasjon. Det er nå badevannskvalitet i elva og det er igjen en av Norges beste lakseelver.
Fil:Elveparken1.jpg
Fil:Elveparken2.jpg
Idékonkurransen ''Drømmen om Drammen'' i 1987 ble det idémessige fundamentet for forandringene som skulle komme. Vinnerforslagets ideer sees tydelig i dagens Drammen. Veipakke Drammen ble til i 1991 og var en løsning på Drammens store trafikkproblemer. Det ble bygget ringvei rundt byen, med tunnel gjennom Bragernesåsen og E134 ble lagt i tunnel i Strømsø-åsen. Ny motorveibro ved siden av den gamle utvidet E18 fra to- til firefelts vei. Som et tiltak for å bedre bymiljøet ble prosjektet ''Ny Giv For Kollektivtransporten'' startet i 1993 og videreført i 1997 og BLID-prosjektet(''Bedre Luft I Drammen'') startet i 1999. Det ble igangsatt tiltak som skulle oppmuntre til anskaffelse av El-biler, panteordninger for å stimulere til overgang til piggfire vinterdekk uten piggdekkgebyr og holdningskampanjer for å sykle og bruke beina. Drammen har satset på å tilrettelegge for alternativer til privatbilen.
I 1999 gikk byutviklingen over i en mer intensiv fase gjennom en bredt anlagt strategiprosess – ''Drammen 2011''. Visjonen ''Naturbania'' – den urbane byen med nærhet til marka, var ett av framtidsbildene. Ideen var å satse på utvikling sentralt i byen, framstå som en selvstendig, komplett by med urbane kvaliteter, nærhet til naturgoder og kulturelt mangfold, kultursatsing og et attraktiv høgskole- og studentmiljø. Det var bymiljøkvaliteter som skulle trekke nye innbyggere til byen. Denne visjonen fikk bred tilslutning blant både politikere og innbyggere. Etter dette har utviklingen gått raskt og befolkningsveksten har igjen skutt fart.

Kultur


Fil:Drammens teater.jpg, opprinnelig fra1870. Bygningen ble gjenreist i 1997 etter en brann.]]
Et iøynefallende trekk i bybildet er aksen fra Bragernes kirke over Bragernes torg og Bybrua til Strømsø torg. Både Strømsø torg og Bragernes torg (torghandel) er smykket med skulpturer utført av norske kunstnere.
Drammens Teater, tegnet av Emil Victor Langlet og oppført 1870, ble totalskadd ved brann 1993 og gjenåpnet 1997. Teateret ble samme år tildelt Europa Nostra-diplom for gjenoppbyggingen. Byens kino, KinoCity ligger ved Bragernes torg.
Aass Bryggeri er Norges eldste bryggeri, og ligger langs elvebredden på Bragernes.
Kulturhuset Union Scene er en restaurert og ombygget papirfabrikk ved siden av høyskolen som huser mange forskjellige kulturaktører.
En av Drammens største severdigheter, Spiralen, går fra bysenteret i tunnel opp til Bragernesåsen. På toppen er det storslått utsikt over Drammen og Drammensfjorden, med turløyper sommer og vinter. Friluftsområdene er veldig mye brukt i vinterhalvåret,
På Åskollen og ved Skogerveien finnes helleristninger. På Åssiden ligger Drammen Travbane.
Drammen Elvefestival arrangeres årlig og har blitt en stor begivenhet med både nasjonale og internasjonale storheter på scenen.

Kirker


Skoger gamle kirke er Drammen kommunes eldste byggverk og ifølge nyere forskning fra tidlig på 1200-tallet. Skoger kirke var viet til Olav den Hellige.
Skoger kirke ble innviet i 1885. Dette er en langkirke i teglstein med 300 plasser.
Bragernes kirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1871 tegnet av Ernst Norgrenn. Den ligger på Bragernes torv er byens største kirke.
Hellige Kors kirke er en korskirke i tømmer fra 1667 på Strømsø. Byggverket er i tre og har 920 plasser.
Strømsgodset kirke er en rektangulær kirke bygget i 1843 i tømmer. Arkitekten var Christian H. Grosch som er en av Norges fremste arkitekter gjennom tidene. Strømsgodset kirkes nye i tidlig 1800-tallet romantisk stil ble innvia 28. august 2005.
Konnerud gamle kirke ligger på Konnerud, er bygd i 1858 og har 150 sitteplasser.
Konnerud nye kirke, til daglig kalt Konnerud kirke, er en arbeidskirke med tilsammen 500 sitteplasser, oppført i teglstein, og vigslet 1996. Behovet for ny kirke ble presserende da folketallet på Konnerud vokste fra om lag 3700 på begynnelsen av 1970-tallet til i underkant av 10 000 på slutten av 1990-tallet.
Åssiden kirke er fra 1967, bygd i tegl og har 350 plasser.
Fjell kirke (Drammen) er en arbeidskirke fra 1984, oppført i betong og tre og har 425 plasser.
Landfalløya kapell er oppført 1878 i tømmer og har 120 plasser.
Tverken sportskapell ligger i Finnemarka og ble vigslet 30. januar 1938 av biskop Eivind Berggrav. Det er oppført i tre og har 125 sitteplasser.

Museum


Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud er en stiftelse opprettet i 1996. Stiftelsen består av tidligere Drammens Museum, grunnlagt i 1908, Drammen Kunstforening, grunnlagt i 1867 og Stiftelsen Gulskogen gård, opprettet i 1959. I stiftelsen inngikk dessuten Thaulow-samlingen av kunst og kuriosa fra Modum Bad.
Museet holder til på Marienlyst i Drammen, men har avdelinger spredt flere steder i byen

Kulturminner


Deler av den eldre bebyggelse i Drammen har stor antikvarisk verdi. Ved Bragernes torg ligger bl.a. to karakteristiske tårnbygninger med tidligere brannstasjon og tidligere Drammen rådhus, oppført 1871. Begge er verneverdig klasse A. Rådhusbygningen er nå satt i stand og restaureringsarbeidet ble prisbelønnet 1987.
Langs Tollbugata på sørsiden av Drammenselva ligger Den tekniske aftenskole (1808), Børneasylet (Drammen) (1750–1800) og Bangegården (1750–1800), som alle ble fredet i 1923. Ved Strømsø Torg ligger tidligere Norges Banks filial (1840–42), fredet 1967.
I området rundt Øvre Sund ligger Biedermeierstrøket, som er et av de få helhetlige handelsstrøk fra før 1850.
Øst for sykehuset ligger det engelske kvartalet, som består av små idylliske murhus. Området er verneverdig.
Flere steder i sentrum, spesielt i Konggata, finnes såkalte ''drammenshus''. Disse trehusene er et resultat av reguleringen etter bybrannen, da det ikke var tillatt å bygge mer enn én etasje i tre. Disse husene har nå historisk verdi.
De tre lystgårdene Austad gård, Marienlyst gård og Gulskogen gård, som er en del av Drammens Museum, er også fredet.

Idrett


På Strømsø ligger idrettsanlegget Marienlyst (Drammen) og Drammenshallen, en flerbrukshall som brukes til idrettsarrangementer, konserter og messer. De mest kjente klubbene er fotballklubben Strømsgodset og håndballklubben Drammen Håndballklubb, men dans, friidrett og bandy er også populært i Drammen.
Drammen har to alpinanlegg; et på Strømsø (Haukåsløypa) og et på Åssiden (Drammen Skisenter – Aronsløypa). Alle bydelene har en eller flere kunstgressbaner. Det er også 10 isflater og en egen turnhall i Drammen.
Sju år har det vært arrangert FIS World Cup Sprint midt i Drammen sentrum, et unikt arrangement som er et av høydepunktene i Sprint-verdenscupen.

Ord og våpen


Kommunevåpenet (vedtatt 1960) har en sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn. Våpenet har sin opprinnelse i Bragernes' bysegl fra 1723. Våpenet henspiller på et valgspråk "In Fide et Justitia Fortitudo" (i tro og rettferd ligger styrke) der fjellgrunnen illustrerer styrken, sverdet rettferdigheten og nøkkelen troen. Overtatt av Drammen ved bysammenslutningen 1811.
Byflagget (vedtatt 1930) har et hvitt bølget bånd mot en blå bakgrunn og henspiller på Drammens beliggenhet ved Drammensfjorden.
Navnet Drammen var egentlig navnet på den indre del av Drammensfjorden, som i norrøn form het Drafn, et hankjønnsord. Det tilsvarende hunkjønnsord Drǫfn var navn på Drammenselva og er muligens eldre enn fjordnavnet. Overgangen fra f til m (her en delvis assimilasjon) er kjent alt fra middelalderkilder. Drammen blir vanligvis tolket som en avledning av norrønt draf, 'grums, smått avfall', og samme ord som drǫfn i norrøn poesi, 'bølge'; navnet Drammen kan da bety 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. Drammen ble bynavn da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstad 1811.

Tusenårssted


Fil:Bragernes mot kjerka.jpg, begge bygd i 1871. Til venstre den tidligere brannstasjonen]]
Bragernes torg, stortorget i Drammen by, er kommunens tusenårssted. Torget er gammelt og ærverdig og har vært en sentral markedsplass i 200 år, og ble rehabilitert i 2003. Det har blitt lagt stor vekt på å bevare og utvikle torget til et moderne byrom.
Torget fremstår som en åpen plass med fontene, scene med demonterbart tak og med kunstneriske utsmykninger. Bragernes torg er Norges største torg. Torget ivaretar en rekke bymessige funksjoner, og er møteplass, handelstorg og festplass. Om vinteren er ca 550 m2 av torget omgjort til en kunstfrossen skøytebane

Severdigheter


Utsiktspunktet spiraltoppen (Nedre skanse) med den spesielle Spiralen (Drammen)
Bragernes torg med den nygotiske Bragernes kirke
Drammens Teater
Drammens Museum
Gulskogen gård lystgård fra 1700-tallet med barokkhage
Austad gård landresidens fra 1807
Kjøsterudjuvet
Ypsilon (bru), gangbru over Drammenselva åpna 2008

Vennskapsbyer


Örebro, Örebro län, Sverige
Kolding, Region Syddanmark, Danmark
Villmanstrand, Regionforvaltningsverk, Södra Karelen
Stykkishólmur, Vesturland, Island
Kiel, Schleswig-Holstein, Tyskland

Kjente drammensere


''Hovedartikkel'': Liste over kjente drammensere

Priser


2009, Ungdommens forebyggingspris 2009
2009, Stålkonstruksjonspris til Ypsilon (bro)
2009, ECCS European Steel Design Awards 2009
2009, The European Council of Spatial Planners
2008, Norges Beste uterom – Bruparken
2008, The European Urban and Regional Planning Awards 2008
2008, ECCS Award for Steel Bridges – pris for gangbrua Ypsilon (bro)
2008, Statens byggeskikkpris – hedrede prosjekter (Ypsilon (bro))
2007, Internasjonal kommune
2007, Hagekulturprisen til Bragernes strand/elveparken
2005, Norges beste uterom til Bragernes torg
2004, Vakre vegers pris til Strandveien
2003, Statens bymiljøpris
2001, Årets grønne park til Bragernesåsen
1997, Europa Nostra-prisen til Drammens Teater
1986, Europa Nostra-prisen til Drammen rådhus

Se også


Liste over norske byer
Liste over bydeler i Drammen
Tettstedet Drammen

Kilder


http://www.drammen.kommune.no Drammen kommunes nettside
Drammensboka av Tom Helgesen og Tom Schandy
Drammenshistorie.com
Historieboka.no

Referanser

Eksterne lenker


http://kart.gulesider.no/kart/map.c?w=10.0573234351121&imgt=HYBRID&ps=6&tool=zoom&n=59.7970618148169&companies=&s=59.6933427851831&e=10.3698105648879&scrollX=0&scrollY=0&id=a_10000420153 Zoombart kart og luftfoto over Drammen
http://www.drammen.kommune.no/ Drammen kommune
http://www.ssb.no/kommuner/0602 Statistikk om Drammen
http://www.dnf.no Drammen Næringslivsforening
http://www.bvd.no/ Byen Vår Drammen
http://www.drammen.no/ Drammen.no
http://www.scenicnorway.com/gallery/main.php?g2_itemId=8209 ScenicNorway, bilder fra Drammen
http://www.drammens.museum.no/ Drammens museum
http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=2564137&user_offset=1&offset=281&skjema=0&invnr=&userid=&type=e&limit=20&tittel=drammen&komm=&sted=&ar1=&ar2=&person=&persontype=&person2=&persontype2=&start.x=6&start.y=7&fm=1 Fotografier fra Drammen ca. 1880-1947 i Nasjonalbibliotekets arkiv
http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&catid=72&Itemid=305 Lokale historier fra Drammen
Kategori:Drammen
Kategori:Byer i Buskerud
af:Drammen
be:Горад Драмен
be-x-old:Драмэн
bg:Драмен
ca:Drammen
cs:Drammen
da:Drammen
de:Drammen
et:Drammen
en:Drammen
es:Drammen
eo:Drammen
fr:Drammen
fy:Drammen
ko:드람멘
hr:Drammen
bpy:ড্রামেন
id:Drammen
is:Drammen
it:Drammen
he:דראמן
kl:Drammen
lt:Dramenas
lmo:Drammen
hu:Drammen
mi:Drammen
nl:Drammen
ja:ドランメン
frr:Drammen
nn:Drammen
pnb:ڈرامن
nds:Kommun Drammen
pl:Drammen
pt:Drammen
ro:Drammen
ru:Драммен
simple:Drammen
sl:Drammen
sr:Драмен
fi:Drammen
sv:Drammen
uk:Драммен
vi:Drammen
vo:Drammen
war:Drammen
bat-smg:Dramens
zh:德拉门

Digital rights management

Digital Rights Management (DRM) eller digital rettighetsadministrasjon (DRA) er en samlebetegnelse for ulike digitale teknologier som har som mål å begrense bruksmulighetene til opphavsrettsbeskyttet informasjon. Det er viktig å merke seg at DRA betyr «digital administrasjon av rettigheter», og ''ikke'' «administrasjon av digitale rettigheter». Det er altså snakk om alle rettigheter, ikke bare de som er lagret eller distribuert digitalt.
DRM-systemer er mest kjent for at de vanligvis tvinger brukeren å følge de restriksjoner som følger det opphavsrettsbeskyttede materialet, ved å legge tekniske føringer på hvordan materialet kan benyttes. Eksempler på føringer kan være kopibeskyttelse eller -reduksjon, utskriftsperre eller -reduksjon og begrensninger i antall ganger man kan åpne/kjøre materialet. I tillegg bør/skal DRM-systemer inneholde en lisens som beskriver rettighetene som følger materialet, samt en beskyttelse av denne lisensen.
Motstandere av DRM har foreslått å endre navnet til ''Digital Restrictions Management'' (Digital restriksjonsadministrasjon), fordi de mener at DRM er mer knyttet opp mot restriksjoner enn rettigheter.

Historie


DRM-systemer bygger på og er sterkt knyttet opp mot opphavsrett. Før den digitale revolusjonen ble opphavsretten regulert ved lovverket alene, bl.a. fordi det var forholdsvis dyrt og vanskelig å lage gode kopier av opphavsrettsbeskyttede verk. Med digital teknologi ble det både langt enklere og billigere å lage perfekte kopier, og dermed ble forutsetningene for kontroll endret og markedet for tekniske beskyttelsesmetoder vokste.
Tekniske beskyttelsesmetoder er ikke et spesielt nytt konsept. Flere ikke-publiserte kilder hevder at enkelte grammofonplater på 1970-tallet ble utstyrt med en høyfrekvent lyd, et såkalt «spoiler signal», som skulle hindre kopiering over på kassetter, uten at systemet var særlig effektivt.
I 1984 falt avgjørelsen i høyesterett i USA i saken mellom Sony og Universal Studios, der sistnevnte saksøkte førstnevnte. Søksmålet, som ble fremmet i 1976, gikk på at Sonys Betamax-system la til rette for brudd på opphavsretten ved at man fikk anledning til å lage kopier av Fjernsyn-sendinger. Retten avgjorde at private opptak av TV-sendinger med Time shifting som formål falt inn under såkalt «fair use», og dermed ikke var brudd på opphavsretten. Det ble gjort forsøk på å innføre obligatorisk kopisikring på alle hjemmevideosystemer, men dette ble ikke gjennomført før i 1998.
Utviklingen av Digital Audio Tape på midten av 1980-tallet førte i USA til lover som påla alle digitale lydopptakere å inkludere Serial Copy Management System-systemet. Dette kan ha bidratt til at formatet aldri ble markedsdominerende, til tross for sine tekniske fordeler. Et annet argument kan også være at CD-ROM var i ferd med å bli alment tilgjengelig i hjemme-PCer, og det ville koste for mye å tilpasse utstyret til DAT.
På midten av 90-tallet ble hjemmedatamaskiner og internett-tilgang allment tilgjengelig. Dette åpnet bl.a. for perfekt kopiering av innholdet på musikk-CD-er, (og andre digitale utgivelser av verk), med påfølgende distribusjon på internett, (også kjent under begrepet Piratkopiering). Responsen fra mediaindustrien var utvikling av stadig mer avanserte DRM-systemer, søksmål og lobbyering for et strengere lovverk.
I 1998 gikk over 200 firmaer og organisasjoner sammen om å danne Secure Digital Music Initiative (SDMI). Dette forumet hadde som formål å fremme og utvikle teknologi og spesifikasjoner som beskyttet avspilling, lagring og distribusjon av digital musikk. SDMI er mest kjent for sitt åpne brev til «det digitale samfunnet», der de utfordret hvem som helst til å knekke seks av deres beskyttelsesmekanismer, deriblant fire vannmerkingsteknikker. En gruppe forskere, blant dem professor Edward Felten, oppdaget grunnleggende feil ved oppbygningen av teknologien og ønsket å publisere funnene på en internasjonal konferanse. SDMI, sammen med RIAA, responderte med å true med søksmål dersom de publiserte funnene. Felten trakk i første omgang sin presentasjon, men publiserte og presenterte funnene på en annen konferanse senere samme år. SDMIs hjemmesider ble ikke oppdatert etter 18. mai 2001, og ble nylig fjernet fra nett.
Da USA implementerte WIPOs opphavsrettsdirektiv i form av Digital Millennium Copyright Act (DMCA) ble det obligatorisk for alle videospillere å inkludere maskinvare som responderer på et DRM-system utviklet av Macrovision. Så godt som alle amerikanske produsenter av videoer benytter dette systemet.
I januar 2007 valgte EMI, som det siste av de fire store plateselskapene, å slutte å gi ut CD-er med DRM-systemer, fordi kostnadene ikke kunne rettferdiggjøres av resultatene.
I løpet av 2008 beveget også de fire store seg i retning av å selge musikkfiler over internett uten DRM.

Teknologi


DRM for CD


Tidlige forsøk på å hindre ulovlig kopiering av CD-plater utnyttet ofte svakheter i avspillingsprogrammer og fysiske spillere. Målsetningen var å hindre at PCer fikk tilgang på den ukrypterte musikken, samtidig som CD-en skulle fungere som normalt i en alminnelig CD-spiller i et musikkanlegg.
Dette ble for eksempel gjort ved å utnytte det at CD-ROM-spillere kunne gjenkjenne og bruke såkalt multiseksjon-CD-er, mens vanlige avspillere ikke gjorde dette. En multiseksjon-CD har flere innholdsfortegnelser (Table of Contents/TOC), én for hver seksjon. En CD-ROM leser av den siste TOC-en og følger en peker i denne til den nest siste, og videre opp til den første. Dersom den siste TOCen inneholdt feil informasjon om innholdet, f.eks. at audioinnholdet sto oppført som datainnhold, ville datamaskinen ikke gjenkjenne CD-en som en audio-CD, og dermed hindres i å spille av eller kopiere dette. Dersom produsenten likevel ville legge til rette for at musikken kunne spilles av på en PC kunne man legge inn musikken i et kryptert, digitalt format i tillegg til audiosporene, og legge ved en avspiller på platen. Et annet eksempel var å legge inn et ufullstendig spor til sist på CD-en, slik at PC-en registrerte den som en uferdig CD, og dermed ikke ville spille den av. En avspiller for audio-CD-er ville normalt verken være i stand til å gjenkjenne multiseksjon- eller uferdige CD-er, og ville dermed spille av audio-innholdet som normalt.
Disse formene for Kopibeskyttelse kunne omgås dersom avspillingsprogrammet eller CD-ROM-en var robuste nok til å gjenkjenne og kontrollere feil informasjon i TOC-en. Systemene baserte seg altså ofte på dårlig og mangelfull programmering. De kunne også ofte omgås dersom man plasserte en bit ugjennomsiktig teip eller satte en tusjstrek over det området på CD-platen som inneholdt den andre TOCen.
De fire store plateselskapene i verden, Sony BMG, Universal Music Group, Warner Music Group og EMI, gikk gradvis bort fra DRM på CD-plater, EMI som den siste i januar 2007.

DRM for DVD


De facto standarden for DRM-beskyttelse av DVD-plater, og samtidig et relativt tidlig eksempel på et fullverdig DRM-system, er det såkalte Content Scramble System (CSS), som ble introdusert ca. 1996. Prinsippet bak CSS er at data på DVD-platen er Kryptering, slik at innholdet bare kan spilles av dersom den krypterte informasjonen dekrypteres med en egen nøkkel. For at de tekniske produsentene av DVD-avspillere skulle få tillatelse til å legge en slik nøkkel inn i sine produkter måtte de signere en avtale som påla dem å bygge en rekke begrensninger inn i spillerne. For eksempel måtte de hindre at kjøpere av spilleren fikk direkte tilgang til de digitale signalene som brukes til å framstille klartekstskopier av signalene på DVD-platen. I 1999 ble CSS dekodet, og avspillingsnøklene er nå forholdsvis enkelt tilgjengelig, (se DeCSS).

DRM for høyoppløselige optiske plater


Neste generasjon optiske plater, representert ved HD DVD og Blu-ray, benytter seg av DRM-systemer basert på Advanced Access Content System-standarden, som ble lansert i 2005. Siden den gang har systemet blitt omgått en rekke ganger. Programmet AnyDVD, som tidligere dekrypterte og fjernet beskyttelsen til DVD-plater, er også oppgradert til å gjøre det samme med HD-DVD-plater.

Andre former for DRM


Det finnes et ukjent antall DRM-systemer designet med tanke på digitalt innhold som gjøres tilgjengelig via internett. De mest kjente er Windows Media DRM og Apples FairPlay.
Programvarearkitekturen Next-Generation Secure Computing Base (NGSCB) er et av prosjektene til Microsoft, basert på såkalt Trusted Computing-teknologi utviklet etter spesifikasjonene laget av the Trusted Computing Group. NGSCB er ikke et DRM-system i seg selv, men åpner for utvikling av DRM-teknologi der man må modifisere maskinvare for å omgå systemet. Målsetningen til NGSCB er å utvikle et sikrere datamiljø der alle maskin- og programvareelementer må verifiseres før de får lov til å kjøre. Dersom målsetningen blir nådd vil det skape et grunnlag for DRM-systemer som er vanskeligere å omgå enn de man finner i dag, som utelukkende kjører i applikasjonslaget til datamaskinen.

Kriterier


Et av problemene knyttet opp mot DRM-systemer er at det ikke finnes noen internasjonal standard for hva et DRM-system er, til tross for at bl.a. ISO har gjort forsøk på å definere dette. Det er likevel mulig å finne noen elementer som bør være til stede for at et system skal falle inn under betegnelsen DRM, for eksempel tilgangskontroll, kopibeskyttelse og beskyttede lisensbetingelser.

Implementasjoner


DRM-systemer implementeres i hovedsak på tre måter:
#Kryptering
#Autentisering
#Sikkert miljø for effektuering
I tillegg er også begrepet Digital vannmerking brukt mye i forbindelse med DRM, men det er høyst usikkert om dette alene faller inn under samlebetegnelsen.

Lovgivning


I 1996 lanserte FN-organisasjonen World Intellectual Property Organization en traktat om opphavsrett, som bl.a. påla medlemslandene å utvikle et lovverk som gav legal beskyttelse til DRM-systemer. I Norge førte dette til en utvidelse av Åndsverkloven i 2005, som i massemedier i stor grad ble omtalt som MP3-loven. Etter endringene er det i følge §53a forbudt å omgå «effektive tekniske beskyttelsessystemer», herunder DRM-systemer.
Loven inneholder to punkter som ennå ikke er tydelig definert.
Det første gjelder uttrykket «''effektive''». Før dette uttrykket prøves i rettsapparatet er det uklart hva som innebærer at et system er «effektivt». Forarbeidene gir et par eksempler på ikke-effektive systemer, nærmere bestemt systemer som kan omgås ved å holde nede «shift»-tasten når man setter inn CD-en, eller tegne en strek på CD-en med tusj. En Finland domstol har dog felt en dom som erklærer at CSS, systemet som brukes til å beskytte DVD-plater, ikke kan regnes for å være et «effektivt» system. Dette systemet er altså ikke beskyttet av den finske loven, selv om dommen kan bli omgjort i en høyere rettsinstans. I Norge er det enda ikke noen slik dom å vise til.
Det andre punktet gjelder et tillegg i den norske loven. Lovteksten stadfester at forbudet ikke skal være til hinder for at en privat bruker skal kunne spille av innholdet på «det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr». Loven åpner altså for omgåelse av «effektive» DRM-systemer, men spesifiserer ikke hva slags utstyr det er snakk om. I forarbeidene til utvidelsen står det at unntaket skal gjelde for å konvertere CD-innhold til MP3-format, samtidig motsier forarbeidene seg selv ved å også hevde at man ikke uten videre kan regne med å få spilt av innholdet på en CD i en mp3-spiller. All den tid det ikke foreligger en høyesterettsdom knyttet til paragrafen kan man ikke med sikkerhet si hva som inkluderes i unntaket.
Problemstillinger knyttet til CD-er er uansett primært teoretiske, fordi det nesten ikke produseres musikk-CD-er med DRM-systemer lenger.

Kritikk


Noen kritikere mener DRM kun er måter å skape økonomiske synkroniseringseffekter ved hjelp av markedsandeler og nettverkseffekter.
Mer folkelig sagt hevder disse motstanderne at «Digital Rights Management» kun handler om å kunne kontrollere hvilke enkeltenheter og avspillere som skal være i stand til å spille av ulike medieformater, og dermed kunne kreve gjenkjøp hver gang man vil spille av et medium i en ny avspiller. En konsekvens av en slik situasjon kan være at man må kjøpe hele filmsamlingen på nytt dersom man vil eller må bytte avspiller.
Motstandere av DRM mener denne typen teknologier pålegger forbrukerne restriksjoner og muliggjør misbruk. Tilhengerne av DRM hevder at DRM er nødvendig for å forhindre utstrakt piratkopiering av digitale åndsverk.
Det hevdes av kritikerne at digitale beskyttelsesmekanismer aldri kan bli i stand til å hindre piratkopiering fordi det vil alltid være mulig å gjøre direkte avtrykk (også kalt en 1:1 kopi) av fysiske digitale medier ved hjelp av spesialutstyr. En annen svakhet vil være det såkalte «analoge hullet»; muligheten for å ta opp avspilt media med eksterne opptakere. (F.eks. en mikrofon foran en høyttaler, eller et filmkamera foran en skjerm).
Motstandere av DRM har dessuten innført begrepet ''Digital Restrictions Managment'' (norsk: håndtering av digitale restriksjoner), som inkluderer «Digital Rights Management» og alle andre former for digitale restriksjoner, f.eks. programvare som hindrer deg i å gjøre det du ber den om. Et mye brukt eksempel er at en bruker ikke får slettet en datafil, til tross for at man svarer «Ja» på spørsmålet om man er sikker på at man vil gjøre det.

Kontroverser


I 2005 slapp Sony en rekke utgivelser der CD-platene var beskyttet av et nytt DRM-system. Systemet inneholdt blant annet rootkit-teknologi som ble installert automatisk dersom CD-platen ble spilt av på en Personlig datamaskin. Systemet gjorde deretter forsøk på å skjule denne installasjonen, og er av den grunn blitt definert som spyware av mange kritikere. Etter sterk kritikk fra forbrukere og andre valgte Sony å tilbakekalle alle CD-plater med systemet, og de lanserte også en måte å fjerne den skjulte installasjonen.
I 2007 kom Venstres landsmøte med en offisiell uttalelse som bl.a. fremmet forslag om å forby bruk av DRM. Forslaget har blitt møtt med flere kritiske debattinnlegg i aviser fra bl.a. TONO, Gyldendal og Kopinor

Referanser

Eksterne lenker


http://www.drmwatch.com/ DRMwatch, engelsk side med DRM-relaterte nyheter
http://www.info-mech.com/drm_dictionary.html DRM dictionary, en ordliste med en rekke begreper knyttet mot DRM
http://www.indicare.org/ INDICARE-prosjektet, et europeisk prosjekt med formål å øke bevisstheten rundt DRM
http://forbrukerportalen.no/Artikler/2005/1131379298.76 Hva er digital rettighetsforvaltning (DRM)?, Forbrukerrådets forklaring
http://drm.info/ Digital Restriction Management, nettside drevet av Free Software Foundation Europe
Kategori:Digital rettighetsadministrasjon
Kategori:Opphavsrett
ar:إدارة الحقوق الرقمية
bs:DRM
ca:Gestió de drets digitals
cs:Digital rights management
da:Digital Rights Management
de:Digitale Rechteverwaltung
en:Digital rights management
es:Gestión digital de derechos
eo:Digital rights management
eu:Eskubide digitalen kudeaketa
fa:مدیریت حقوق دیجیتال
fr:Gestion des droits numériques
gl:Xestión de dereitos dixitais
ko:디지털 권리 관리
id:Manajemen hak digital
it:Digital rights management
he:ניהול זכויות דיגיטלי
ku:DRM
hu:Digitális jogok kezelése
ms:Pengurusan hak digital
nl:Digital Rights Management
ja:デジタル著作権管理
nn:Digital Rights Management
pl:Digital rights management
pt:Gestão de direitos digitais
ro:Gestiunea drepturilor digitale
ru:Технические средства защиты авторских прав
simple:Digital rights management
sk:Digital rights management
fi:Käyttöoikeuksien hallinta
sv:Digital Rights Management
ta:எண்முறை உரிமைகள் முகாமைத்துவம்
th:การจัดการสิทธิดิจิทัล
tr:DRM
uk:DRM
ur:ڈیجیٹل رائٹس مینیجمنٹ
zh:数字版权管理

Dublin Core

Dublin Core er et sett med standarder for å assosiere metadata med ressurser. I denne sammenhengen regnes ressurser primært å være data som kan nås via World Wide Web &ndash; men i prinsippet kan Dublin Core også benyttes for andre typer ressurser.
Ofte brukes betegnelsen om ''Dublin Core Metadata Element Set'' som er et sett med 15 beskrivende semantiske definisjoner.

Eksterne lenker


http://dublincore.org/ The Dublin Core Metadata Initiative
Kategori:Internett
az:Dublin özəyi
ca:Dublin Core
cs:Dublin Core
de:Dublin Core
el:Dublin Core
en:Dublin Core
es:Dublin Core
eo:DCMI
fr:Dublin Core
ko:더블린 코어
it:Dublin Core
he:דבלין קור
nl:Dublin Core
ja:Dublin Core
pl:Dublin Core
pt:Dublin Core
ru:Дублинское ядро
sl:Dublin Core
fi:Dublin Core
sv:Dublin Core
ta:டப்பிளின் கருவம்
th:ดับลินคอร์
uk:Дублінське ядро
zh:都柏林核心

Digital Rights Management

Digital rights management

Den fortapte sønn

''Den fortapte sønn'' (1951) er en dramatisk gjenfortelling av hendelsen rundt Jesus-skikkelsen, skrevet av den norske forfatteren og filosofen Peter Wessel Zapffe.
Zapffe tar utgangspunkt i en dramatisk biografi om Jesu liv, med utgangspunkt i filosofien som kommer til uttrykk gjennom essayet ''Den sidste Messias'' (1930), og Zapffes filosofiske avhandling ''Om det tragiske'' (1941).
Jesus hadde, som majoriteten av verdenshistoriens mennesker, mistolket hva det innebærer å være menneske på vår jord. Han iscenesatte forræderiet mot seg selv for å oppfylle Profeti til punkt og prikke, men da Gud ikke svarer ham når han til slutt henger på korset, realiseres virkeligheten for ham.
Skuespillet har aldri vært oppført, delvis på grunn av dets omfattende karakter.
Kategori:Norske skuespill
Kategori:Skuespill fra 1951
en:The Prodigal Son (play)

Den sidste messias

''Den sidste Messias'' er et essay av den norske forfatteren og filosofen Peter Wessel Zapffe, som kom ut i 1933.
Zapffe ville med ''Den sidste Messias'' forsøke på svært liten plass å redegjøre for den eksistensielle smerten som ligger til grunn i mennesket bare ved å være menneske, og at den eneste måten vi kan unnslippe denne smerten på er gjennom frivillig å stoppe forplantningen. Tankene i sin helhet utredes i hans doktorgrad ''Om det tragiske''.

Ekstern lenke


http://folk.uio.no/einarfj/zapsite/densidstemessias.htm Fulltekstutgave av Den sidste Messias
en:The Last Messiah
es:El último Mesías

Dysleksi

Dysleksi (fra gresk ''dys'', uparet og ''lexis'', ord, direkte oversatt «vansker med ord»), eller ordblindhet er en form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Tilstanden innebærer en svekkelse i hjernens evne til å omforme skrift som øynene oppfatter, til meningsfylt språk og motsatt omforme muntlig språk til skrift.<ref></ref>
Et menneske med dysleksi kalles ''dyslektisk'' eller ''dyslektiker''.
Verdens helseorganisasjon definerer ifølge diagnoselisten ICD-10 dysleksi som en sykdom som innebærer vansker med å lære å lese til tross for vanlig opplæring, normal intelligens og gode sosioøkonomiske forhold. Tilstanden avhenger av konstitusjonelle, kognitive hemninger.
Dysleksi er et av den vestlige verdens mest vanlige funksjonshemning. I Norge kan man regne med at flere hundre tusen mennesker i større eller mindre grad er rammet. Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos av befolkningen. Det betyr at det er dyslektiske elever i nesten alle skoleklasser. Ettersom definisjonen av dysleksi er noe flytende, får man forskjellige vurderinger av antall dyslektikere i ulike undersøkelser.

Historikk


Oftalmologisk oppdagelse


Uttrykket ''dysleksi'' oppsto i 1887 ved Rudolf Berlin, en oftalmologi i Stuttgart, Tyskland. Han brukte uttrykket for en ung gutt som hadde alvorlige lese- og skrivevansker på tross av normale intellektuelle og fysiske evner.
I 1896 publiserte W. Pringle Morgan, en engelsk lege fra Seaford, East Sussex, England en beskrivelse av en lesespesifikk læringsforstyrrelse i en rapport til ''British Medical Journal'' med tittelen «Congenital Word Blindness». Rapporten beskriver Percy, en gutt som i 14-årsalderen ikke hadde lært å lese, men som likevel viste normal intelligens og hadde normale ferdigheter i andre aktiviteter typisk for barn i den alderen.
På 1890-tallet og tidlig på 1900-tallet publiserte James Hinshelwood, en skotsk oftalmolog, en serie artikler i medisinske tidsskrifter som beskrev tilsvarende tilfeller av medfødt ordblindhet, som han definerte som «en medfødt skade funnet hos barn med ellers normale og friske hjerner karakterisert ved vansker for å lære å lese». I sin bok fra 1917 ''Congenital Word Blindness''(medfødt ordblindhet) fastslo Hinshelwood at den primære skaden var i visuell hukommelse for ord og bokstaver, og beskrev flere symptomer, deriblant bokstavstokking og vansker med staving og leseforståelse.

Nevrologiske funn


En sentral, tidlig forsker på dysleksi var Samuel Orton, en nevrolog som hovedsakelig arbeidet med slagrammede. I 1925 møtte Orton en gutt som ikke kunne lese, og som viste symptomer lignende slagrammede som hadde mistet evnen til å lese. Orton begynte å studere lesevansker og fastslo at dysleksi var et syndrom uten tilkobling til hjerneskade som gjorde det vanskelig å lære å lese. Orton kalte tilstanden ''strefosymboli'' (som betyr «forvridde tegn») for å beskrive sin teori om at individer med dysleksi hadde vansker med å forbinde den visuelle formen av ord med deres den talte versjonen. Orton observerte at den manglende evnen til lese med dysleksi ikke så ut til å komme direkte fra manglende synsevne. Han mente at tilstanden ble forårsaket av mangel på å etablere sideforskjell i hjernen som gir høyrehendthet ved at venstre hjernehalvdel som styrer høyre arm og ben utvikles for det, mens høyre hjernehalvdel ble bedre utviklet for tale og ordbehandling. Han så også at uvanlig mange av barna han jobbet med var venstre- eller tvehendte, men dette funnet har vært vanskelig å gjenskape. Ortons hypotese om hjernehalvdelenes spesialisering ble basert på undersøkelser av hjernepreparater på 1980- og 1990-tallet som fastslo at et område i venstre temporallapp som har et hjerneområde tilknyttet bearbeiding av språk, er fysisk større enn samme område på høyre side i hjernene til ikke-dyslektiske forsøkspersoner, mens de samme områdene hos dyslektiske forsøkspersoner er like store, eventuelt at den høyre er noe større.<ref name=Galaburda1994></ref>
Studier basert på fMRI-undersøkelser av barn og unge voksne som ble offentliggjort i 2003 støtter opp under resultatet i de tidligere studiene, og viste at økning i alder og leseferdigheter medfølger undertrykkelse av aktivitet i høyre hjernehalvdel.<ref></ref>
Under påvirkning av det kinestetiske arbeidet til Helen Keller og Grace Fernald og på jakt etter en måte å lære lesing ved bruk av både høyre og venstre hjernefunksjoner startet Orton et samarbeid med psykolog og lærer Anna Gillingham for å utvikle et utdanningsmessig inngrep som var fanebærer for bruken av samtidig bruk av flere sanser for læring, Orton-Gillingham-metoden. Den er fortsatt mye brukt for å forbedre leseinstruksjoner og er grunnlaget til mange dysleksibehandlingsprogrammer.
På 1970-tallet kom det fram en ny hypotese, delvis basert på Ortons teorier, om at dysleksi stammer fra en feil i fonologisk prosessering eller vansker med å gjenkjenne at muntlige ord består av diskrete fonemer. (For eksempel består ordet APE av lydene a, p og e). Personer med dysleksi skal derfor ha vansker med å forbinde disse lydene med bokstaver. Nøkkelstudier av fonologisk forstyrrelse-hypotesen inkluderer funnet at den tydeligste måten å forutse leseevne på barn i skolealder er fonetisk bevisstgjørelse, og at fonetisk bevisstgjørelse kan forbedre avkodingsevnen hos barn med lesevansker.
Anvendelse av bildeteknikker som CT og MR for å studere hjernens struktur og funksjon framhevet forskningen på 1980- og 1990-tallet. Nåværende modeller av forholdet mellom hjernen og dysleksi fokuserer hovedsakelig på en form for mangelfull eller forsinket hjerneutvikling.

Genetiske funn


I nyere tid har genetikk gitt økende samlet bevis som støtter troen på et genetisk opphav til dysleksi.
Forskere i dag leter etter en lenke mellom nevrologiske og genetiske funn og leseforstyrrelsen. Det er mange tidligere og nåværende teorier om dysleksi, og den som har mest støtte fra forskning er at enten det har biologisk årsak eller ikke, innebærer dysleksi redusert fonologisk oppmerksomhet, evnen til å analysere og forbinde enhetene av verbalt og skrevet språk.<ref name=Lyytinen></ref>

Definisjon


Torleiv Høien og Ingvar Lundberg har definert dysleksi som:
Dysleksiforbundet har kommet med følgende definisjon:

Diagnostisering


Ved mistanke om dysleksi hos barn er det aktuelt å koble inn PP-tjenesten, spesielt hvis de har kompetanse med logoped og spesialpedagog. I alvorligere tilfelle, og der det kan være andre problemer i tillegg, gjennomføres ofte en generell nevrologisk undersøkelse hos allmennpraktiker, eventuelt hos pediater eller nevrolog. Det vil sjelden være aktuelt med nevropsykologisk undersøkelse hos psykolog med slik spesialkompetanse.

IKT-hjelpemidler


Idag finnes det flere IKT-hjelpemidler for personer med lese- og skrivevansker. I Norge finnes det flere kompetansesentre som kan rådgi uavhengig av produsenter på hjelpemidlene som finnes. Også Hjelpemiddelsentralene kan bistå, og i noen tilfeller spesialpedagoger ved skolene. Det er også mulig å kontakte dysleksiforbundet i distriktet, da de sitter med spisskompetanse. Noen av de tilgjengelige IKT-hjelpemidlene, er:
CD-ORD fra Mikroverkstedet er et lese- og skriveverktøy med opplesing av tekst ved hjelp av en digital stemme og støtte for skriving i form av ordprediksjon. CD-ORD har støtte for skriving og lesing på bokmål, nynorsk, engelsk og tysk. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
e-Lector er et leseverktøy som distribueres av Mikrodaisy. Det er primært laget som et leseverktøy for elektroniske tekster. Programmet kan bygges ut med både digitale og syntetiske stemmer. Det har støtte for bokmål, nynorsk og en rekke andre språk. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
Lingdys er et program fra Lingit som gir talemålstilpasset skrivestøtte på bokmål og nynorsk til dyslektikere og andre skrivesvake. Programmet tilbyr også talesyntese. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
Lingdys Tysk er et program som gir lese- og skrivestøtte på Tysk. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
Lingright er et program fra samme produsent som Lingdys, og som gir tilpasset skrivestøtte på engelsk for nordmenn. Programmet tar høyde for engelske skrivefeil som er typiske for nordmenn. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
Lingspeak 3 er en oppleser og en skjermleser. Den tilbyr auditiv og visuell tilbakemelding for alt som kan vises på en skjerm. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
Skrivestøtte fra Normedia er et program som har opplesing, stavekontroll, ordprediksjon og skjermleser. Programmet har norsk og engelsk ordliste. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
Textpilot fra Include AS gir mulighet for stavekontroll, ordprediksjon, digitale ordbøker og opplesing i alle programmer hvor man leser og skriver. Textpilot har støtte for bokmål, nynorsk, engelsk, spansk, fransk, og tysk. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
Voxit Budgie Pro fra Activium er et lesehjelpemiddel (tekst til tale program) som leser opp tekst ved bruk av syntetiske og digitale stemmer. Leser all tekst som kan markeres på en PC. Flere av stemmene er SAPI 5 kompatibel. Kan leveres med 48 stemmer (Acapela og Nuance stemmer) og 17 språk (norsk bokmål og nynorsk, svensk, dansk, finsk, islandsk, engelsk (britisk), engelsk (USA), spansk, fransk, tysk, italiensk, belgisk, portugisisk, nederlandsk, tsjekkisk, polsk og arabisk). Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
Etterhvert har de fleste operativsystemer innebygde skjermlesere og forskjellige former for støtte for dyslektiske brukere.

Se også


Dyskalkuli, eller tilsvarende lidelse, ''tallblindhet''.

Referanser

Eksterne lenker


http://www.dysleksiforbundet.no Dysleksiforbundet hjemmeside
http://www.statped.no/nyupload/Moduler/Statped/Enheter/Bredtvet/Filer/lese-%20og%20skrivehjelpemidler-2009.pdf IKT-baserte lese- og skrivehjelpemidler, Bredtvet kompetansesenter (PDF-fil)
http://www.lesesenteret.no Lesesenteret
http://www.nlb.no NLB – Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
Kategori:Handikap
Kategori:Nevrologi
Kategori:Logopedi
af:Disleksie
ar:عسر القراءة
bg:Дислексия
ca:Dislèxia
cs:Dyslexie
cy:Dyslecsia
da:Ordblindhed
de:Legasthenie
et:Düsleksia
el:Δυσλεξία
en:Dyslexia
es:Dislexia
eo:Disleksio
eu:Dislexia
fa:خوانش‌پریشی
fr:Dyslexie
gl:Dislexia
gu:ડિસ્લેક્સીયા
ko:난독증
hi:डिस्लेक्सिया
hr:Disleksija
io:Dislexio
id:Disleksia
is:Lesblinda
it:Dislessia
he:דיסלקציה
kn:ಡಿಸ್ಲೆಕ್ಸಿಯಾ
ka:დისლექსია
csb:Disleksjô
lv:Disleksija
hu:Diszlexia
ml:ഡിസ്ലെക്സിയ
arz:ديسلكسيا
ms:Disleksia
nl:Dyslexie
ja:ディスレクシア
pl:Dysleksja
pt:Dislexia
ro:Dislexie
ru:Дислексия
si:දුර්අක්‍ෂරතාව
simple:Dyslexia
sk:Dyslexia
sl:Disleksija
sr:Дислексија
fi:Lukemisen erityisvaikeus
sv:Dyslexi
ta:புரிந்தும் படிக்க இயலாமை
te:డిస్లెక్సియా
th:ภาวะเสียการอ่านเข้าใจ
tr:Disleksi
uk:Дислексія
vi:Chứng khó đọc
zh:失讀症

Diskret matematikk

Diskret matematikk, noen ganger kalt endelig matematikk, er læren om matematiske strukturer som er «diskrete». Med dette menes at strukturene ikke støtter eller behøver et begrep om kontinuitet. De fleste strukturer endelig matematikk er opptatt av er tellbare mengder, slik som heltallene.
Diskret matematikk er ingen ny disiplin, men er blitt populær som en følge av dens anvendelser innen informatikk. Konsepter og notasjon fra diskret matematikk er nyttig for å studere eller uttrykke objekter eller problemer innen algoritmer og programmeringsspråk.
Diskret matematikk dekker vanligvis:
Logikk
Mengdelære
Tallteori
Kombinatorikk
Grafteori
Algoritmer
Informasjonsteori
Beregningslære og kompleksitet (algoritmers teoretiske begrensninger)
Elementær sannsynlighetsteori og Markov-kjeder
Lineær algebra
Kategori:Matematikk
af:Diskrete wiskunde
ar:رياضيات متقطعة
an:Matematica discreta
az:Diskret riyaziyyat
bn:বিচ্ছিন্ন গণিত
be:Дыскрэтная матэматыка
be-x-old:Дыскрэтная матэматыка
bg:Дискретна математика
bs:Diskretna matematika
ca:Matemàtica discreta
cs:Diskrétní matematika
da:Diskret matematik
de:Diskrete Mathematik
et:Diskreetne matemaatika
el:Διακριτά μαθηματικά
en:Discrete mathematics
es:Matemáticas discretas
eo:Diskreta matematiko
fa:ریاضیات گسسته
fr:Mathématiques discrètes
ko:이산수학
hy:Դիսկրետ մաթեմատիկա
hi:विविक्त गणित
hr:Diskretna matematika
id:Matematika diskret
it:Matematica discreta
he:מתמטיקה בדידה
ka:დისკრეტული მათემატიკა
kk:Дискреттік математика
lt:Diskrečioji matematika
hu:Diszkrét matematika
lv:Diskrētā matemātika
mr:सांगणिक गणित
ms:Matematik diskret
nl:Discrete wiskunde
ja:離散数学
nn:Diskret matematikk
pms:Matemàtica discreta
pl:Matematyka dyskretna
pt:Matemática discreta
ru:Дискретная математика
sq:Matematika diskrete
simple:Discrete mathematics
sk:Diskrétna matematika
sl:Diskretna matematika
sr:Дискретна математика
sh:Diskretna matematika
fi:Diskreetti matematiikka
sv:Diskret matematik
tl:Diskretong matematika
ta:இலக்கமியல் கணிதம்
th:วิยุตคณิต
tg:Математикаи дискретӣ
tr:Ayrık matematik
uk:Дискретна математика
ur:متفرد ریاضیات
vi:Toán học rời rạc
zh:离散数学