Vinter-OL 1984


Vinter-OL 1984 ble arrangert i Sarajevo i daværende Den sosialistiske forbundsrepublikken Jugoslavia (nå Bosnia-Hercegovina). Den tyske demokratiske republikk ble beste nasjon med hele ni gullmedaljer. Norge fikk denne gangen tre gullmedaljer: De norske langrennskvinnene tok gull på 4 x 5 km stafett, Tom Sandberg (kombinertløper) vant kombinert og Eirik Kvalfoss vant 10 km skiskyting. Han fikk også sølv på skiskytterstafetten og bronse på 20 km.

Resultater

Medaljestatistikk

Deltakerland

Se også


Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over personer som har tent den olympiske ild

Kilder


http://www.olympic.org/uk/games/past/index_uk.asp?OLGT=2&OLGY=1984 IOKs side om Vinter-OL 1984 (medaljestatistikk, antall deltagere og datoer for åpningen og avslutningen)
Per Jorsett: ''100 år med olympiske leker'', 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
Kategori:Vinter-OL 1984
Kategori:Sportsarrangementer i Bosnia-Hercegovina
Kategori:Sportsarrangementer i Jugoslavia
af:Olimpiese Winterspele 1984
ab:Сараево 1984
ar:ألعاب أولمبية شتوية 1984
az:1984 Qış Olimpiya Oyunları
be:Зімовыя Алімпійскія гульні 1984
be-x-old:Зімовыя Алімпійскія гульні 1984 году
bg:Зимни олимпийски игри 1984
bs:XIV zimske olimpijske igre - Sarajevo 1984.
ca:Jocs Olímpics d'hivern de 1984
cs:Zimní olympijské hry 1984
da:Vinter-OL 1984
de:Olympische Winterspiele 1984
et:1984. aasta taliolümpiamängud
el:Χειμερινοί Ολυμπιακοί Αγώνες 1984
en:1984 Winter Olympics
es:Juegos Olímpicos de Sarajevo 1984
eo:Vintra Olimpiko 1984
eu:1984ko Neguko Olinpiar Jokoak
fa:بازی‌های المپیک زمستانی ۱۹۸۴
fr:Jeux olympiques d'hiver de 1984
fy:Olympyske Winterspullen 1984
ko:1984년 동계 올림픽
hr:XIV. Zimske olimpijske igre - Sarajevo 1984.
id:Olimpiade Musim Dingin 1984
is:Vetrarólympíuleikarnir 1984
it:XIV Giochi olimpici invernali
he:אולימפיאדת סראייבו (1984)
kk:Қысқы Олимпиадалық Ойындар 1984
ky:Сараево 1984
la:1984 Olympia Hiemalia
lv:1984. gada Ziemas Olimpiskās spēles
lb:Olympesch Wanterspiller 1984
lt:1984 m. žiemos olimpinės žaidynės
hu:1984. évi téli olimpiai játékok
mk:Зимски олимписки игри 1984
mr:१९८४ हिवाळी ऑलिंपिक
ms:Olimpik Sarajevo 1984
mn:Сараевогийн олимп
nl:Olympische Winterspelen 1984
ja:サラエボオリンピック
nn:Vinter-OL 1984
oc:Jòcs Olimpics d'ivèrn de 1984
mhr:Теле Олимпий модмаш - Сараево 1984
pl:Zimowe Igrzyska Olimpijskie 1984
pt:Jogos Olímpicos de Inverno de 1984
ro:Jocurile Olimpice de iarnă din 1984
ru:Зимние Олимпийские игры 1984
sah:1984 Кыhыҥҥы Олимпия оонньуулара
sq:Lojërat olimpike dimërore 1984
simple:1984 Winter Olympics
sk:Zimné olympijské hry 1984
sl:Zimske olimpijske igre 1984
sr:Зимске олимпијске игре 1984.
sh:Zimske olimpijske igre 1984.
fi:Talviolympialaiset 1984
sv:Olympiska vinterspelen 1984
tt:Кышкы Олимпия уеннары 1984
th:โอลิมปิกฤดูหนาว 1984
tr:1984 Kış Olimpiyatları
uk:Зимові Олімпійські ігри 1984
vi:Thế vận hội Mùa đông 1984
zh:1984年冬季奥林匹克运动会

Vinter-OL 2002


Vinter-OL 2002 ble arrangert i Salt Lake City i Utah, USA. Norge ble beste nasjon for første gang siden Vinter-OL 1968, men først etter at dopingtatte Johann Mühlegg hadde blitt fratatt sine tre gullmedaljer. Norge endte opp med 13 gull-, 5 sølv- og 7 bronsemedaljer.

Resultater

Medaljestatistikk


Fil:2002 Winter Olympics flame.jpg

Deltakerland

Se også


Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over personer som har tent den olympiske ild
Norge i Vinter-OL 2002

Kilder


http://www.olympic.org/uk/games/past/index_uk.asp?OLGT=2&OLGY=2002 IOKs side om Vinter-OL 2002 (medaljestatistikk, antall deltagere og datoer for åpningen og avslutningen)
http://www.nrk.no/sport/meisterskap/torino_2006/5437807.html NRK.no – Torino 2006 – Norske flaggbærere (norsk flaggbærer)
Kategori:Vinter-OL 2002
Kategori:Sport i Utah
Kategori:Sportsarrangementer i USA
Kategori:2002 i USA
af:Olimpiese Winterspele 2002
ab:Солт-Леик-Сити 2002
ar:ألعاب أولمبية شتوية 2002
az:2002 Qış Olimpiya Oyunları
bn:২০০২ শীতকালীন অলিম্পিক্‌স
be:Зімовыя Алімпійскія гульні 2002
be-x-old:Зімовыя Алімпійскія гульні 2002 году
bg:Зимни олимпийски игри 2002
bs:XIX zimske olimpijske igre - Salt Lake City 2002.
ca:Jocs Olímpics d'hivern de 2002
cs:Zimní olympijské hry 2002
da:Vinter-OL 2002
de:Olympische Winterspiele 2002
et:2002. aasta taliolümpiamängud
el:Χειμερινοί Ολυμπιακοί Αγώνες 2002
en:2002 Winter Olympics
es:Juegos Olímpicos de Salt Lake City 2002
eo:Vintra Olimpiko 2002
eu:2002ko Neguko Olinpiar Jokoak
fa:بازی‌های المپیک زمستانی ۲۰۰۲
fr:Jeux olympiques d'hiver de 2002
fy:Olympyske Winterspullen 2002
ko:2002년 동계 올림픽
hr:XIX. Zimske olimpijske igre - Salt Lake City 2002.
id:Olimpiade Musim Dingin 2002
is:Vetrarólympíuleikarnir 2002
it:XIX Giochi olimpici invernali
he:אולימפיאדת סולט לייק סיטי (2002)
kk:2002 Қысқы Олимпиада ойындары
ky:Солт-Лейк-Сити 2002
la:2002 Olympia Hiemalia
lv:2002. gada Ziemas Olimpiskās spēles
lb:Olympesch Wanterspiller 2002
lt:2002 m. žiemos olimpinės žaidynės
hu:2002. évi téli olimpiai játékok
mk:Зимски олимписки игри 2002
mr:२००२ हिवाळी ऑलिंपिक
ms:Olimpik Salt Lake City 2002
mn:Солт-Лэйк Ситийн олимп
nl:Olympische Winterspelen 2002
ja:ソルトレイクシティオリンピック
nn:Vinter-OL 2002
oc:Jòcs Olimpics d'ivèrn de 2002
mhr:Теле Олимпий модмаш - Солт-Лейк-Сити 2002
pl:Zimowe Igrzyska Olimpijskie 2002
pt:Jogos Olímpicos de Inverno de 2002
ro:Jocurile Olimpice de iarnă din 2002
ru:Зимние Олимпийские игры 2002
sah:2002 Кыhыҥҥы Олимпия оонньуулара
sq:Lojërat olimpike dimërore 2002
simple:2002 Winter Olympics
sk:Zimné olympijské hry 2002
sl:Zimske olimpijske igre 2002
sr:Зимске олимпијске игре 2002.
sh:Zimska Olimpijada 2002
fi:Talviolympialaiset 2002
sv:Olympiska vinterspelen 2002
tl:Palarong Olimpiko sa Taglamig ng 2002
tt:Кышкы Олимпия уеннары 2002
th:โอลิมปิกฤดูหนาว 2002
tr:2002 Kış Olimpiyatları
uk:Зимові Олімпійські ігри 2002
vi:Thế vận hội Mùa đông 2002
zh:2002年冬季奥林匹克运动会

Oskar Sylte Mineralvannfabrikk

Oskar Sylte Mineralvannfabrikk AS er en mineralvannprodusent i Molde, grunnlagt i 1929. Firmaet har i dag 106 ansatte, og hadde en omsetning på 270 millioner kroner i 2003, med et overskudd på 15,5 millioner. Oskar Syltes mest kjente produkt er «Brus med ananassmak».
Fil:Oskar_Sylte_Mineralvannfabrikk-dscn0424-2.jpeg

Historie


Firmaet ble grunnlagt i Molde i 1929. Oskar Sylte (1907–1976) kom til byen som ungdom, og etablerte egen agentur- og kommisjonsforretning etter å ha vært visergutt i ulike lokale firma. Han drev med fisk, vilt og is, hadde eget ishus på Romsdalsmuseet, og leverte ferskmat til alle turistskip som ankom byen. Oskar Sylte tjente store penger på fisk et år makrellen hadde sviktet på Sørlandet, og 24 år gammel kjøpte han inn maskiner til brusproduksjon i den gamle meierigården i Molde.
Etter hvert sluttet han med kjøtt og fisk, og kunne konsentrere seg om brusproduksjon. I tillegg hadde han ølagentur for Frydenlunds Bryggeri i Oslo. Da Oskar Sylte måtte velge mellom øl- og brusproduksjon, valgte han det siste.
Bombingen av Molde i andre verdenskrig rammet også Sylte. Etter gjenoppbyggingen fortsatte han virksomheten i Kirkebakken, og bygde seinere et nytt fabrikklokale i Vektergata. På 1960-tallet utvidet Sylte markedsområdet fra Romsdal til resten av fylket. Senere ble det også etablert et stort lager i Ålesund.
Gründeren Oskar Sylte drev bedriften gjennom flere tiår. På 1960-tallet kom sønnene Steinar og Oskar Dag inn som henholdsvis administrerende direktør og salgssjef. Seinere ble Steinar styreformann og Oskar Dag administrerende direktør.
I 1973 flyttet Sylte virksomheten fra Molde sentrum til et nytt og stort lokale på Årø, et stykke utenfor byen. Noen kritikere mente det var urealistisk og naivt å bygge et så stort anlegg, men bygget er senere blitt utvidet flere ganger, og er i dag dobbelt så stort som det var i 1973.
Gunstige sukkerkontrakter Steinar Sylte inngikk på tiden da bygget ble reist, hjalp bedriften senere. Like etter steg nemlig sukkerprisene kraftig.
I 1989 inngikk Sylte-brødrene en avtale med Ringnes Bryggeri og slapp konsernet inn på eiersiden med en andel på 44 prosent. Det betydde at de beholdt kontrollen lokalt. I utgangspunktet forhandlet brødrene med Hansa bryggeri i Bergen, men Ringnes ga dem en bedre avtale.
Utviklingen har vært stor fra starten i 1929 til dagens moderne fabrikkanlegg og lager. Etter krigen var det 16 mineralvannsfabrikker i Møre og Romsdal. I dag er det bare Oscar Sylte som er igjen.

Brus


Oskar Syltes «flaggskip» er Brus med ananassmak. Den er like gammel som bedriften selv. Sylte er også en del av Solo (brus)-historien i Norge. Oskar Sylte var en av gründerne bak Solo, som ble introdusert i 1934, og produserte brusen fra dag én. Produktet ble markedsført under slagordet «Syltes Solo først som tørst». Oskar Sylte er fremdeles medeier i Solo.
Andre populære produkter fra Oscar Sylte er Brus med pæresmak, Brus med sitronsmak og Brus med bringebærsmak.
På begynnelsen av 1960-tallet kom Pepsi-Cola, som skulle få stor betydning for Sylte. Pepsi ble en periode erstattet av erkerivalen Coca-Cola. I dag tapper Sylte igjen Pepsi.
Tidlig på 1970-tallet dro Steinar og Oskar Dag Sylte til London og inngikk en avtale med mineralvanngiganten Schweppes. Den har også hatt stor betydning for bedriften.

Se også


Brus med ananassmak

Kilder


Avisartikkel i Romsdals Budstikke 30. juni 2004
Kategori:Norske bryggerier
Kategori:Næringsliv i Molde
Kategori:Etableringer i 1929
nn:Oskar Sylte Mineralvannfabrikk

Oppfinnelse

Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og teknologi som finner nye og nyttige anvendelser. Oppfinnelser omfatter prosessen fra idé til produksjon av noe nytt som ikke tidligere har eksistert, i alle fall ikke i den kombinasjonen eller tilpasningen, for eksempel hjul, Glass (materiale) og glidelås, mens oppdagelser omfatter avsløringen av det som fins, men likevel var ukjent, for eksempel nye landområder, naturlover og røntgenstråler. Personer som finner opp oppfinnelser kalles oppfinnere.

Se også


Innovasjon
Kreativitet
Liste over oppfinnere
Oppfinner
Teknikk
Teknologi
Kategori:Teknikk
Kategori:Teknologi
af:Uitvinding
ar:اختراع
an:Invento
ast:Inventu
az:İxtira
bn:আবিষ্কার
bg:Изобретение
ca:Invent
cs:Vynález
da:Opfindelse
de:Erfindung
et:Leiutis
el:Εφεύρεση
en:Invention
es:Invento
eo:Invento
eu:Asmakuntza
fa:اختراع
fr:Invention (technique)
ga:Fionnachtain
gl:Invento
ko:발명
hi:आविष्कार
hr:Izum
id:Reka cipta
ia:Invention
is:Uppfinning
it:Invenzione (tecnologia)
he:המצאה
ku:Dahênerî
la:Inventum
lt:Išradimas
mr:शोध
ms:Reka cipta
my:တီထွင်ခြင်း
nl:Uitvinding
new:उत्पत्ति
ja:発明
pl:Wynalazek
pt:Invenção
ro:Invenție
qu:Wallpari
ru:Изобретение (право)
simple:Invention
sk:Vynález
sl:Izum
sh:Izum
fi:Keksintö
sv:Uppfinning
ta:கண்டுபிடிப்பு
tt:Кәшеф
th:สิ่งประดิษฐ์
tr:Buluş
uk:Винахід
ur:ایجاد
vi:Sáng chế
zh:发明

Liste over oppfinnere

Berømte oppfinnere gjennom historien:
Kategori:Lister over forskere
ar:قائمة العلماء المخترعين
bs:Spisak pronalazača
de:Liste von Erfindern
en:List of inventors
fr:Liste d'inventeurs
hy:Գյուտարարների ցանկ
nl:Lijst van uitvinders
ro:Listă de inventatori
ru:Список изобретателей
sr:Списак проналазача и изума
zh:发明家列表

Ole Evenrud

Ole Jacob Evenrud (født 17. november 1962 i Halden) teenpop-produsent og tidligere popartist. Han hadde sin storhetstid som artist på 1980-årene og brukte da artistnavnet Ole I'dole. Etter 1980-tallet har han for det meste virket som låtskriver og musikkprodusent. I 2003 og 2005 var han dommer i TV 2-programmet Idol (TV-program). Fra 2009 markerte Evenrud seg i lokalradiobransjen som deleier av Radio Prime i Østfold.

Diskografi


1982 – ''Blond og billig''
1985 – ''Popaganda''
1986 – ''Idolator''
1987 – ''This Ole Town''
1989 – ''One Size Fits All (Ole Evenrud-album)''
2005 – ''Høy og Mørk - De beste''
2005 – ''One Size Fits All (Ole Evenrud-album)'' (Re-mastered) + Bonus

Singler


1982 – «Det vakke min skyld»
1984 – «Sayonara»
1985 – «Ayatollah»
1986 – «X-Ray Specs»
1986 – «Nature»
1986 – «Bad Times' Good for Writin' Songs»
1987 – «Take a Chance»
1987 – «This Town Ain't Big Enough for the Both of Us»
1989 – «Desperado»
1989 – «Broken Heart»
1990 – «I natt er verden vår»

Referanser

Eksterne lenker


http://home.lyse.net/mseriksen/ Mortens Lille Hjemmeside (Fanside om Ole Evenrud)
http://www.dagbladet.no/magasinet/2003/01/11/358541.html Pupulisten (Intervju, Dagbladet)
Kategori:Norske sangere
Kategori:Norske låtskrivere
Kategori:Idol
Kategori:Personer fra Halden kommune
Kategori:Fødsler i 1962
en:Ole Evenrud

Ordklasse

Det er vanlig å gruppere ordene i et språk i et antall ordklasser, bestemt enten ved ordenes form eller ved deres funksjon i setningen. Ordklasseinndelinga har sitt opphav i latinsk grammatikk.
Det greske verket ''Tekhne grammatike'', som tilskrives Dionysios Thrax (100-tallet f.Kr.), grupperer ordene i åtte kategorier.
Tidligere regnet en substantiv, adjektiv, verb, pronomen, Artikkel (ordklasse), adverb, preposisjoner, konjunksjoner, interjeksjoner, tallord og infinitivsmerket som ordklasser i norsk.
''Norsk referansegrammatikk'' opererer med følgende ordklasser:
Substantiv – navn på noe eller noen
Adjektiv – beskriver et eller flere substantiv
Pronomen – settes i stedet for et substantiv
Determinativ – bestemmer substantivet nærmere
Verb – navn på en handling
Adverb – beskriver/modifiserer verb, adjektiv eller andre adverb
Preposisjon – forteller hvor verbet/substantivet befinner seg i forhold til et annet verb/substantiv i både tid og rom
Konjunksjon – binder sammen to og to ord av samme ordklasse eller to setning
Subjunksjon (grammatikk) – innleder bisetninger
Interjeksjon - Spesielle ord som gir et bilde av lyder som ikke kan skrives, følelser eller meninger
Kategori:Ordklasser
af:Woordsoort
ar:أقسام الكلام
az:Nitq hissəsi
ba:Һүҙ төркөмдәре
be:Часціны мовы
be-x-old:Часьціна мовы
bg:Част на речта
ca:Categoria gramatical
cv:Пуплев пайĕсем
cs:Slovní druh
da:Ordklasse
de:Wortart
et:Sõnaliik
el:Μέρη του λόγου
en:Part of speech
es:Categoría gramatical
eo:Parolparto
fa:پاره‌های سخن
fo:Orðaflokkur
fr:Nature (grammaire)
fy:Wurdsoarte
gl:Categoría gramatical
ko:품사
hy:Խոսքի մասեր
id:Kelas kata
is:Orðflokkur
it:Parti del discorso
he:חלקי הדיבר
ka:მეტყველების ნაწილები
kk:Сөз табы
la:Partes orationis
lv:Vārdšķira
lt:Kalbos dalis
hu:Szófaj
mk:Зборовна група
nl:Woordsoort
ja:品詞
nn:Ordklasse
km:ថ្នាក់ពាក្យ
nds:Woortaart
pl:Część mowy
pt:Classe gramatical
ro:Parte de vorbire
rue:Части речі
ru:Часть речи
sah:Саҥа чааһа
stq:Woudoard
simple:Part of speech
sk:Slovný druh
sl:Besedna vrsta
sr:Врсте речи
fi:Sanaluokka
sv:Ordklass
tl:Bahagi ng pananalita
ta:சொற்களின் வகை
tt:Сүз төркемнәре
te:భాషా భాగాలు
tg:Ҳиссаҳои нутқ
uk:Частини мови
vi:Từ loại
zh:詞性

Olav H. Hauge


File:OlavHHaugeCa1940.jpg
Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ulvik, død 23. mai 1994 i Ulvik) var en norsk forfatter og en av de viktigste lyrikk innenfor den Modernisme tradisjonen på 1900-tallet. Han ble født i Ulvik i Hardanger, der han bodde hele livet. Han var gartner av yrke og drev en liten frukthage.

Motivene og tematikken i Hauges lyrikk


I lyrikken til Hauge er Hardanger-landskapet og naturen tydelig til stede, både rent konkret og som Symbol. I sin essens er forfatterskapet hans allikevel ikke tilhørende Hardanger eller Norge. Det er internasjonalt format over Hauges dikt. Sjøl om han ikke hadde formell utdanning innafor litteratur eller litteraturhistorie, var han svært godt orientert i både eldre og nyere europeisk lyrikk, gjennom omfattende lesing og sjølstudier. Alfred Tennyson, William Butler Yeats, Robert Browning, Stephane Mallarmé, Arthur Rimbaud, Stephen Crane, Friedrich Hölderlin, Georg Trakl, Paul Celan, Bertolt Brecht og Robert Bly er alle blitt gjendikta på norsk av Hauge. Fra klassisk kinesisk lyrikk hentet Hauge også sterk inspirasjon til sin egen skriving. Dette kommer tydelig til kjenne i f.eks. diktet "T`ao Ch`ien" fra samlinga "Spør vinden".
Hauge debuterte i 1946 med samlinga ''Glør i oska'', som inneholder dikt i tradisjonell form. Fra og med samlinga ''På ørnetuva'' skjer det ei påtakelig formell nyorientering mot et modernistisk formspråk. Samlinga ''Dropar i austavind'' fra 1966 er blitt stående som et høydepunkt i forfatterskapet. Her finner vi bl.a. ei lang rekke «tingdikt», som det kjente ''Katten'':
:''Katten sit''
:''i tunet''
:''når du kjem.''
:''Snakk litt med katten.''
:''Det er han som er varast i garden.''
Vi ser her en konkretisme som til da var ukjent i norsk lyrikk, og som inspirerte generasjoner av senere lyrikere, for eksempel Jan Erik Vold. Fra og med 1966 leverer Hauge dikt uten enderim, fast rytme og Metrikk – med unntak av sonetter, som han alltid hadde en forkjærlighet for og som han har vært en fornyer av i norsk lyrikk. Mange av hans tekster er Liste over album med tonesatte tekster av Olav H. Hauge.
Naturbildene kan hos Hauge enten fungere som symboler eller metaforer for menneskelige grunnerfaringer, men i den senere delen av forfatterskapet kan bildet stå helt ukommentert, slik at leseren må skape mening sjøl. Vi kan si at Hauge bringer imagismen til Norge.
I 2008 feiret Riksteateret Hauges 100-årsjubileum med forestillingen ''Kom ikkje med heile sanningi'', som var satt sammen av Ola E. Bø.

Bibliografi


''Glør i oska'' (Noregs boklag, 1946)
''Under bergfallet'' (Noregs boklag, 1951)
''Seint rodnar skog i djuvet'' (Noregs boklag, 1956)
''På ørnetuva'' (Noregs boklag, 1961)
''Dikt i utval: Dogg og dagar'' ved Ragnvald Skrede. (Noregs boklag, 1965)
''Dropar i austavind'' (Noregs boklag, 1966)
''Spør vinden'' (Noregs boklag, 1971)
''Dikt i samling'' (Noregs boklag, 1972)
''Syn oss åkeren din'' i utval ved Jan Erik Vold. Bokklubben, 1975. (Henta frå Dikt i samling)
''Janglestrå'' (Samlaget, 1980)
''Regnbogane'' (1983) (illustrert av Wenche Øyen)
''ABC'', 1986 (barnebok)
''Mange års røynsle med pil og boge'' (lydopptak). (Samlaget, 1988)
''Brev 1970-1975'' (Cappelen, 1996)
''Det er den draumen'' (Samlaget, 1998)
''Dagbok 1924-1994'' (Samlaget, 2000)
''Skogen stend, men han skiftar sine tre. Aforismar i utval'' (Samlaget, 2001)
«Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid», prosastykke, trykt i Norsk Årbok 2007.
;Gjendiktning
''Utanlandske dikt'', 1967
''Stephen Crane: Svarte ryttarar'', 1974
''Bertolt Brecht: Til ettertidi'', 1978
''Hand grip hand i svevne'', 1978
''Dikt i umsetjing'', 1982
''Frå Rimbaud til Celan'', 1991

Priser


Kritikerprisen 1961, for ''På ørnetuva''
Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond 1968
Doblougprisen 1969
Sunnmørsprisen 1971, for ''Spør vinden''
Melsom-prisen 1973
Aschehougprisen 1978
Nynorsk barnelitteraturpris 1983 for ''Regnbogane'' (sammen med Wenche Øyen)

Litteratur


2008: 31 forfattere; ''Tid å hausta inn'' (Det norske samlaget. Essay, artikler og dikt om mannen og verket)
2008: Arne Skjerven og Steinar I. Bergo, redaktører: ''Olav H. Hauge og bygda'' (Det norske Samlaget.
2002: Hadle Oftedal Andersen: ''Poetens andlet. Om lyrikaren Olav H. Hauge'' (Det Norske Samlaget)

Eksterne lenker


Offisiell nettstad for Olav H. Hauge: http://www.forfattar.net/olavhhauge/ Forfattar.net/olavhhauge
http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2336729.html NRK: Lydfiler med Olav H. Hauge
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/195507.html Olav H. Hauge i NRK
http://www.dagbladet.no/forfatter/olav_h_hauge.html Olav H. Hauge i Dagbladet
http://www.ht08.no Hauge-Tveitt jubileet 08
http://www.youtube.com/watch?v=AudRKYSLeu4 Olav H. Hauge les 5 dikt (1972)
http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&cql=%28forfatter+%3D+%22hauge%2C+olav%3F%22%29+AND+%28form+%3D+%22n%22%29+AND+%28%28year+%3C+%221880%22%29+OR+%28year+%3E%3D+%221890%22+AND+year+%3C%3D+1899%29+OR+%28year+%3E%3D%221990%22+AND+year+%3C%3D%221999%22%29%29 Digitaliserte bøker av Hauge og http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&cql=%28omtalt-person+%3D+%22hauge%2C+olav%3F%22%29+AND+%28form+%3D+%22n%22%29+AND+%28%28year+%3C+%221880%22%29+OR+%28year+%3E%3D+%221890%22+AND+year+%3C%3D+1899%29+OR+%28year+%3E%3D%221990%22+AND+year+%3C%3D%221999%22%29%29 om Hauge hos Nasjonalbiblioteket.
Kategori:Norske lyrikere
Kategori:Vinnere av Kritikerprisen
Kategori:Vinnere av Doblougprisen
Kategori:Vinnere av Aschehougprisen
Kategori:Vinnere av Nynorsk barnelitteraturpris
Kategori:Norske gartnere
Kategori:Personer fra Ulvik kommune
Kategori:Fødsler i 1908
Kategori:Dødsfall i 1994
de:Olav H. Hauge
en:Olav H. Hauge
fr:Olav H. Hauge
nn:Olav H. Hauge
sv:Olav H. Hauge

Ove Aunli

Ove Robert Aunli (født 12. mars 1956 i Hemne) er en tidligere norsk langrennsløper, gift med Berit Aunli. Han representerte klubbene Kyrksæterøra IL og Strindheim.
Ove Aunli tok bronse på 15 km under Nordiske grener under Vinter-OL 1980 i Lake Placid, der Thomas Wassberg slo Juha Mieto med et hundredels sekund. I samme mesterskap var Aunli med på det norske stafettlaget som tok sølv på stafetten. Han deltok også i Vinter-OL 1984, blant annet i stafetten der Norge kom på 4. plass.
Han deltok på det norske stafettlaget som tok gullmedalje under Ski-VM 1982, der Oddvar Brå brakk staven i en uforglemmelig spurtduell.
Under Ski-VM 1985 i Seefeld var Aunli Norges sterkeste løper på herresiden, med sølv på 30 km og bronse på 50 km. Han gikk ankeretappen på stafetten og spurtbeseiret Italias Giuseppe Ploner, slik at det ble norsk gull.
Aunli har ytterligere to bronsemedaljer fra VM-stafetter (Ski-VM 1978 og Ski-VM 1987). Han vant NM-gull på 30 km i 1985. Aunlis beste sammenlagtplasseringer i Verdenscupen i langrenn er tredjeplass i både 1981 og 1985.
Han deltok i første sesong av ''Mesternes Mester'' sammen med sin kone.

Eksterne lenker


Kategori:Norske langrennsløpere
Kategori:Verdensmestere i langrenn
Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge
Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge
Kategori:Norgesmestere i langrenn
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1980
Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 1980
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1984
Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 1984
Kategori:Mesternes Mester-deltakere
Kategori:Personer fra Hemne kommune
Kategori:Fødsler i 1956
de:Ove Aunli
en:Ove Aunli
fr:Ove Aunli
it:Ove Aunli
ja:オヴェ・アウンリ
nn:Ove Aunli
pl:Ove Aunli
ru:Эунли, Уве
fi:Ove Aunli
sv:Ove Aunli

Odd Grenland


ODD Grenland (stiftet 31. mars 1894) er en norsk fotballklubb som spiller i Den norske eliteserien i fotball. Klubben spiller sine hjemmekamper på Skagerak Arena på Falkum rett utenfor Skien sentrum.
Klubbens navn er formelt ODDs Ballklubb, men klubbens første-, annet- og juniorlag byttet navn til ODD Grenland da Grenland Fotball ble stiftet i 1994. Det er ASAet som, i hovedsak, eier spillerene i klubben.
Klubben rykket ned til Adeccoligaen etter Tippeligaen 2007, etter å ha vært i øverste divisjon siden 1999, men vant Adeccoligaen i 1. divisjon fotball for herrer 2008 og rykket dermed opp på første forsøk. Trener er Dag-Eilev Fagermo.
Klubben vant sitt tolvte og foreløpig siste Norgesmesterskapet i fotball for herrer i 2000.

Historie


Idrætsforeningen ODD ble stiftet i Skien i 1885, og er således en av Norges eldste fortsatt eksisterende idrettsforeninger. Navnet er hentet fra Viktor Rydbergs roman ''Seierssverdet'' der en av hovedpersonene var den oldnorske idrettsmannen Orvar Odd. I den første perioden var det turn som sto i fokus, men siden England fremmedarbeidere på Skotfoss allerede hadde bragt fotballen til Skien, trolig som første by i landet, ble det i 1887 vedtatt å kjøpe inn en fotball, og dermed oppsto for første gang et fotballag i ODD-regi. Dette raknet raskt, men klubben gjorde et nytt forsøk, og 31. mars 1894 ble ODDs Ballklubb grunnlagt. ODD Grenland, som er en direkte arvtaker etter ODDs Ballklubb, er dermed Norges eldste eksisterende fotballag.

Den første storhetstiden 1902-1937


I de første tiårene på 1900-tallet var ODD Norges fremste fotballag. Frem til 1937 vant klubben 11 og tapte 6 NM i fotball for herrer. ODD vant også Eliteserien i fotball som ble avholdt i årene 1914–1916 og sin avdeling i den avbrutte serien i 1917. Forsterket med spillere fra Urædd Fotballklubb fra Porsgrunn, og under navnet Grenland, møtte ODD et utenlandsk lag, Rangers FC, noe som var nok så uvanlig i 1911. I denne perioden møtte klubben også blant andre Dartford, Banks of Dee og Airdrie. Klubben hadde også i denne perioden Norges første utenlandske trener, skotten Arthur F. Murray. ODD hadde også en rekke spillere på landslaget i disse årene, hvorav to på det vidgjetne bronselaget – Nils Eriksen og Rolf Holmberg. Av andre førkrigsprofiler for ODD kan nevnes Einar Gundersen, som fortsatt er den som har scoret nest flest mål for , Thaulow Goberg og Ingolf Pedersen.
Cupfinaler (norgesmersterkap)
Prøveserien 1914-1916
Den første ligaserie i Norge. Følgende lag deltok:
Drafn, Frigg, Kvik Halden, Larvik Turn, Mercantile og ODD.
ODD vant med 17 av 20 oppnåelige poeng
ODD vant også Østligaens avdeling 1 i 1916
Deltagere: Drafn, Kvik Halden, Lyn, ODD, ready og Ørn.
Østlandsligaen
På fotballtinget i 1926 vedtok man nytt seriespill i Norge. Østlandsligaen ble delt opp i 3:
Hovedserien, østserien og vestserien.
Det var siste seriespillet i Norge inntil man startet opp Norgesserien i 1937.
Norgesserien
ODD deltok i alle sesongene i Distrikt IV, gruppe A:
<br />- Norsk fotball 1938: ODD endte på 1. plass av 7 lag i sin gruppe. Tapte første kampen i mesterskapsrunden mot Fram
<br />- Norsk fotball 1939: ODD endte på 1. plass av 7 lag i sin gruppe Tapte første kampen i mesterskapsrunden mot Ørn Horten
<br />- Norsk fotball 1940: ODD ledet sin gruppe. Avbrutt på grunn av krigen

Førti- til sekstiårene


Også etter 2. verdenskrig var ODD i Norgestoppen. Både i 1951 og 1957, da det var to avdelinger i den øverste divisjonen, spilte ODD seriefinale, men i begge årene gikk Fredrikstad fotballklubb seirende ut. ODD tapte også cupfinalen i 1960 mot Rosenborg Ballklub. På denne tiden begynte også ODD å miste fotballhegemoniet i Grenlandsdistriktet. Først Storms Ballklubb og IF Borg, og deretter Pors Grenland fra Porsgrunn, forsøkte å ta hegemoniet. Prominente spillere i denne perioden var blant annet Ewald Kihle, Ragnar Larsen (ODD), Ove Ødegaard og Geir Karlsen.
Plasseringer

1970-1989 De mørke årene


Da toppdivisjonen ble omgjort til en gruppe i 1963 klarte ikke ODD å kvalifisere seg. Klubben kom tilbake i 1965, men etter nedrykket i 1967 tok det 32 år før ODD igjen var i det gjeveste selskap, og allerede i 1969 hadde klubben rykket ned i daværende 2. divisjon fotball for herrer. Pors’ opprykk til øverste divisjon samme år betydde at ODDs hegemoni i distriktet var over, i hvert fall for denne gang. Gjennom hele 1970-tallet befant ODD seg i 1. divisjon fotball for herrer. I både 1975, 1976 og 1977 tapte ODD kampen om opprykk i omspillet. 1980-tallet var preget av turer mellom 2. og 3. divisjon, med semifinale i cupen mot Viking Fotballklubb i 1984 som tiårets høydepunkt. På tross av dette var ODDs Ulf Moen på landslaget i noen kamper. Denne situasjonen fortsatte inn på 1990-tallet, og ble først endret ved at Grenland Fotball ble etablert for å sikre toppsatsing i Grenland.
Plasseringer
2. divisjon var nest høyeste nivå. Tilsvarende dagens Adecco-liga.

90-årene, oppturen begynner


Tidlig på 1990-tallet befant både ODD og Pors seg i det som nå var omdøpt til 2. divisjon, tidligere 3. divisjon, og det tradisjonsrike Telemark fremsto som landets kanskje svakeste fotballkrets. Det gikk etter hvert opp for flere at rivaliseringen mellom ODD og Pors forhindret at det utviklet seg en ener. Etter initiativ fra Rune Frønes og tidligere politimester i Porsgrunn, Tom Aas Andersen, ble samtaler om samarbeid opprettet i 1995, og i 1996 så organisasjonen Grenland Fotball dagens lys. På dette tidspunktet var ODD tilbake i 1. divisjon, mens Pors med et nødskrik hadde unngått nedrykk til 3. divisjon, så ODD ble første prioritet. Det gjenspeilet seg også i eierandelene, der ODD opprinnelige eide 49&nbsp;prosent, Pors 25&nbsp;%, Telemark Fotballkrets 17&nbsp;% og Vekst i Grenland 9&nbsp;%.
Hensikten med Grenland Fotball var todelt – på den ene siden la man opp til et sportslig samarbeid, særlig hva spillerutvikling angikk, på den andre siden forsøkte man å få inn sponsorpenger. Disse ble delt mellom ODD og Pors etter et 80/20-forhold. Siden 1996 har førstelagene også hatt navnene ODD Grenland og Pors Grenland. I enkelte år har klubbene også hatt felles 2. lag. ODD Grenland var tilbake i øverste divisjon i 1999. Etter at Pors kom tilbake i 1. divisjon i 2004 var den sportslige målsetningen til Grenland Fotball nådd. Tollnes Ballklubb’ besøk i 1. divisjon i 2002 bør også delvis kunne tilskrives Grenland Fotball. Selv om klubben ikke er med har også den høstet frukter av det sportslige samarbeidet. Pors trakk seg ut av samarbeidet etter sesongen 2009.
Plasseringer

2000 - En ny æra


Allerede i 1996 spilte ODD Grenland under trener Lars Borgar Waage kvalifisering, men måtte gi tapt for Sogndal Fotball. Etter en sesong midt på treet vant ODD Grenland, under sin ferske trener Tom Nordlie, 1. divisjon i 1998 med en margin på 11 poeng. I sitt første år i den øverste serien på 32 år viste ODD ingen respekt for antatt bedre motstand. Klubben vant sesongens tre første kamper, og slo storheter som Stabæk Fotball, Lillestrøm Sportsklubb, Sportsklubben Brann og Rosenborg&nbsp;&ndash; sistnevnte med et antall mål Rosenborg ikke hadde opplevd på Lerkendal Stadion siden Bayer Leverkusen var på besøk i 1984. Klubben debuterte med en 7. plass i Tippeligaen.
Før sesongen 2000 forlot Tom Nordlie klubben og Arne Sandstø, som inntil Nordlie forsvant var spiller i klubben, ble ny trener. Han spilte også noen kamper under sin egen ledelse, men trenergjerningen tok stadig mer over. I løpet av Sandstøs første år som trener ble det en 8. plass i serien. Samme år vant ODD sin 12. cupfinale etter å ha slått Viking 2&ndash;1 etter ekstraomganger. Denne cupfinalen er for øvrig tidenes mest sette klubbkamp på norsk TV og huskes kanskje vel så mye for Erik Pedersens leopardmønstrede tanga som han viste frem etter seieren. I 2001 var ODD dermed i UEFA-cupen for første gang. Det ble en kortvarig glede, etter uavgjort både hjemme og borte mot Helsingborgs IF gikk sistnevnte videre på bortemål. I Tippeligaen ble det en 6. plass, mens Viking tok hevn fra fjorårets cupfinale ved å slå ut ODD i semifinalen. Også i 2002 ble det 6. plass, og klubben kom til sin 20. cupfinale, som endte med tap for Vålerenga Fotball. I 2003 tok ODD sin beste plassering i serien så langt som ODD Grenland med en 4. plass. Siden begge cupfinalistene var foran ODD på tabellen betydde det europacup for ODD på nytt i 2004. Etter å ha slått ut litauiske FK Ekranas hadde ODD maksimal uflaks og trakk den antatt vanskeligste motstanderen i sin trekningspulje, nederlandske Feyenoord. Det endte med tap i begge kamper og en rask sorti. I serien ble det en 8. plass, og i cupen en tidlig sorti mot 1. divisjonslaget Fotballklubben Haugesund.
2005 ble ODD Grenlands tyngste sesong i Tippeligaen så langt. Klubben endte til slutt på en 9. plass, men det var først etter en enorm snuoperasjon. Etter 9 kamper lå laget klart sist, med bare 5 poeng. Klubben scoret ikke et eneste mål på 5 serierunder. Sommeren ble imidlertid benyttet godt. Klubben hentet inn Tommy Svindal Larsen, som ikke hadde spilt for klubben siden 1992, og den kamerunske angriperen Patrick Suffo. Arne Sandstø og assistent Gaute Larsen valgte så å gå bort fra ODDs tradisjonelle 4-3-3-formasjon til en 3-5-2-formasjon, en formasjon lite brukt i Norge, men som helt tydelig passet spillerne bedre. I løpet av annen halvdel av serien tok ODD 24 poeng. I cupen sa det stopp i kvartfinalen. Av andre profiler i denne perioden kan nevnes Erik Holtan, Edwin van Ankeren, Christian Flindt-Bjerg, Morten Fevang, Somen Tchoyi, Alexander Aas, Ronny Deila og Olivier Occean.
Plasseringer:
<nowiki>
Inkludert kvalifiseringskamper</nowiki>

2006-sesongen


På tross av Grenland Fotball har ODD i alle år vært blant Tippeligaens fattigste lag. Mens en klubb som Rosenborg har ligget med et budsjett tett opp mot 150 millioner, og klubber som Vålerenga og Brann har ligget rundt 50 millioner, hadde ennå ikke ODD Grenland passert 30-millionersmerket, selv om klubbdirektør Lasse Hansen satte det som et mål for sesongen 2006. Et resultat av dette har vært at ODD ikke har vært i stand til å overby andre Tippeligaklubber i forhold til lønn. Selv om det er spillere som faller utenfor mønsteret er det en tendens til at ODD har to typer spillere – på den ene siden spillere klubben selv har oppfostret, på den andre siden utenlandske spillere. Samtidig har det vært vanskelig å holde på spillere som har slått til, ikke bare i forhold til utenlandske klubber, men også i forhold til konkurrerende Tippeligaklubber.
Før sesongen 2006 ble det gjort en rekke endringer i klubben. Flere profiler og kontinuitetsbærere forlot klubben før sesongstart: Morten Fevang (Odense Boldklub), Erik Holtan (Moss Fotballklubb), Christian Flindt-Bjerg (Viborg F.F.), Olivier Occean (Lillestrøm Sportsklubb), Espen Hoff (Fotballklubben Lyn), Patrick Suffo (Maccabi Petah Tikva FC), Bent Inge Johnsen (Urædd Fotballklubb) og Sebastian Henriksson (Örebro SK). Etter at Jan Frode Nornes gikk til Strømsgodset Toppfotball midt i sesongen var det ikke igjen noen spillere fra klubbens første sesong i øverste divisjon. Både Tommy Svindal Larsen og Torjus Hansén har spilt for ODD i lavere divisjoner, men begge kom tilbake til klubben i sesongen 2005 etter lengre opphold i andre klubber.
Klubben hentet samtidig inn en rekke nye spillere: Steffen Hagen fra Mandalskameratene, Olof Hvidén-Watson fra Pors, reservekeeper Espen Isaksen fra Stabæk, amerikaneren Nat Borchers fra Colorado Rapids, engelskmannen Christopher Joyce fra Franklin Pierce University og den finske landslagsspilleren Tuomo Könönen fra MyPa. I tillegg hentet klubben Marius Enger fra egen juniorstall. Sommeren 2006 ble Jacob Sørensen hentet fra SønderjyskE og Ali Gerba på lån fra IFK Göteborg. Kaptein i 2006 var Tommy Svindal Larsen. Reservekaptein var Per Nilsson.
ODD var lenge blant de øverste lagene på tabellen, og luktet både på medaljer og Royal League. Dette var mulig fordi mangelen på offensive kvaliteter ble kompensert for med defensiv styrke. Skader og en tynn stall gjorde imidlertid at klubben i løpet av de siste åtte kampene kun tok ett poeng. Med tap borte mot Idrettsklubben Start i siste runde, kombinert med at Sandefjord Fotball slo allerede nedrykksklare , måtte ODD ut i kvalifisering mot Bryne Fotballklubb. Her var imidlertid ODD overlegne, og vant 10&ndash;1 over to kamper, den største seieren noensinne i en norsk kvalifisering. I cupen ble det en tidlig sorti.

2007-sesongen


Foran sesongen Tippeligaen 2007 kom flere nye brikker på plass. En ny stadion, Skagerak Arena, var spillbar til sesongstart, selv om tribuneanleggene ikke var ferdigstilt. Samtidig ble Hallvar Thoresen hentet inn som sportssjef. Med unntak av Per Nilsson, som man håpet å få solgt for en god slump penger, forventet klubben at alle dagens spillere er med hele sesongen. Trenere og klubbledelse har også gitt klart uttrykk for et ønske om å forsterke stallen. Sven Fredrik Stray fra Mandalskameratene ble klar kort tid etter sesongslutt 2006. Lillestrøm Sportsklubb landslagsspiller Anders Rambekk, som tidligere har spilt for ODD, syntes også å være klar da ODD la inn samme bud som Strømsgodset Toppfotball hadde fått godkjent tidligere, men overgangen ble lagt på is da Lillestrøm-manager Jan Åge Fjørtoft krevde Jacob Sørensen og/eller Espen Ruud i tillegg til denne summen, noe ODD avviste. Rambekk skrev imidlertid sommeren 2007 under på en kontrakt med ODD Grenland fra 2008.
Før sesongen hentet ODD også talentet Petter Bruer Hanssen fra Fotballklubben Tønsberg og spissen Zbynek Pospech fra Slovan Liberec. Midtveis i sesongen ble også Chukwuma Akabueze, Morten Fevang (fra Odense Boldklub) og Stefan Bärlin (fra Idrettsklubben Start) hentet inn. I juli ble Per Nilsson solgt til tyske TSG 1899 Hoffenheim. Som erstatning for Nilsson ble André Muri tatt inn på lån fra Vålerenga fotball. På grunn av det etterhvert store antallet spisser, ble Chris Joyce, som hadde blitt lite benyttet på førstelaget, utleid til 2. divisjon fotball for herrer Nybergsund Idrettslag ut sesongen. Olof Hvidén-Watson ble utleid til Fotballklubben Bodø/Glimt fra august og ut.
Fil:Tippeligakvalifisering 2008 start andre omgang.jpg under siste Kvalifisering til Tippeligaen 2008 ]]
Før 2007-sesongen ble Steffen Hagen utpekt som ny kaptein etter Svindal Larsen, mens Espen Ruud fikk rollen som visekaptein. Skiftet ble gjort i forbindelse med usikkerhet rundt Svindal Larsens fremtid i klubben, i tillegg til at klubben ønsket å profilere seg som en klubb som satset på unge og lokale spillere. Morten Fevang overtok kapteinsbindet ved hans retur til klubben i juli, da klubben lå dårlig an på tabellen.
Sesongen begynte dårlig for ODD, og laget lå lenge sist på tabellen, flere poeng bak de nærmeste konkurrentene. Etter noen gode kamper klarte laget å komme opp på 13. plass før seriepausen. Etter varierende resultater ble Arne Sandstø og Gaute Larsen sparket fem runder før slutt, da ODD fortsatt lå nest sist og på direkte nedrykk. Inn som ny trener ut året kom Ove Flindt-Bjerg, far til tidligere ODD-spiller Christian Flindt-Bjerg. Under den nye treneren åpnet laget med ytterligere to tap, men fulgte deretter opp med tre strake seire. Dette sørget for at ODD sikret kvalifiseringsspill mot Bodø/Glimt ved at de i siste serierunde passerte Start på tabellen. Kvalifiseringskampene endte 4-2 i Bodø/Glimts favør, og ODD rykket dermed ned til Adeccoligaen for 2008-sesongen.
I Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2007 gikk det imidlertid bedre for Skienslaget. 18. august kvalifiserte de seg til semifinalen etter å ha slått Viking FK 2-1 på Skagerak Arena. I semifinalen møtte ODD 1. divisjonslaget FK Haugesund på bortebane 26. september, en kamp hvor de var regnet for å være store favoritter. Kampen endte likevel med et 1-0-tap, og var den utløsende årsak til at Sandstø og Larsen ble sparket.
Ove Flindt-Bjerg uttrykte ønske om å fortsette som ODD-trener også etter nedrykket, men fikk ikke fornyet kontrakt. Klubben måtte dermed ut på trenerjakt i forkant av returen til 1. divisjon. På grunn av sykdom i nær familie trakk Thoresen seg som sportsdirektør i slutten av oktober. Hans Erik Utne tok midlertidig over stillingen.

2008-sesongen


Fil:Skagerak Arena 2008.JPG
Etter nedrykket ble Dag-Eilev Fagermo hentet inn som ny trener fra Strømsgodset Toppfotball, med det mål å øyeblikkelig returnere klubben til Tippeligaen. Av spillere forlot Rune Jarstein og Zbynek Pospech klubben før sesongen, mens Péter Kovács, Kenneth Dokken, Dag Ole Thomassen og Anders Rambekk ble hentet inn. I tillegg ble Stian Parkstad Johansen, Niklas Bergseth og Fredrik Semb Berge hentet opp fra egen juniorstall.
ODD vant sesongens sju første kamper, og tangerte dermed Aalesunds Fotballklubb rekord for beste sesongåpning. Særlig utmerket laget seg fremover på banen, med offensivt spill og mange scoringer. Forsvars- og keeperspillet var derimot av varierende kvalitet og laget slapp også inn mange baklengsmål, noe som forårsaket mer varierende resultater utover i sesongen. Opprykket var likevel aldri truet. ODD vant til slutt Adeccoligaen fem poeng foran nærmeste konkurrent, mens nykommer Péter Kovács ble seriens toppscorer med 22 mål.
Også i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2008 gjorde ODD det bra, ettersom de spilte seg frem til semifinalen, der det ble tap for Vålerenga Idrettsforening.
I løpet av sesongen forlot Petter Bruer Hansen, Tarjei Dale og Espen Ruud klubben, mens Alex Valencia, Søren Jensen og Arni Gautur Arason ble hentet inn.

2009-sesongen


Før returen til det gjeveste selskap ble det klart at Jan Tore Amundsen og Tuomo Könönen forlot klubben, mens Espen Isaksen tok over som ny keepertrener for Tromsø Idrettslag. Niklas Bergseths kontrakt ble heller ikke fornyet. Samtidig ble Håvard Storbæk, Simen Brenne, Morten Sundli og Marcelo Miorando hentet inn, mens Simen Walmann ble hentet fra egen juniorstall. Miorando forlot klubben igjen midtveis i sesongen, det samme gjorde Sven Fredrik Stray og Alex Valencia, mens John Anders Bjørkøy ble hentet inn som forsterkning.
Etter tap 0-3 i åpningskampen, scoret ODD i hele 24 kamper på rad, noe som er ny klubbrekord, og gjennom hele sesongen lå klubben i toppen av serien. Mot slutten av sesongen sviktet riktignok formkurven, men selv med 7 poeng på de siste 8 kampene tangerte ODD plasseringen fra 2003 og endte opp på en 4. plass i serien. Peter Kovács ble med sine 16 mål den mestscorende ODD-spilleren i én sesong i Tippeligaen noensinne, og både Simen Brenne og Morten Fevang ble tatt ut på landslaget.
I cupen gikk ODD for tredje året på rad ut i en semifinale på bortebane, denne gangen mot Aalesunds Fotballklubb. Kampen huskes ellers best for Kenneth Dokkens uprovoserte angrep på Johan Arneng, noe som resulterte i sju kampers karantene, den strengeste disiplinærstraffen som noensinne er idømt av Norges Fotballforbund.

2010-sesongen


Andreas Lie, Magnus Myklebust Vegar Landsaas, Jone Samuelsen ble hentet inn, Snorre Krogsgård og Elba Rashani ble hentet opp fra egen stall. Ut gikk de to danskene Søren Jensen og Jacob Sørensen. Underveis i sesongen ble Péter Kovács solgt til belgiske Lierse SK og Fredrik Gulvisk ble solgt til bunnlaget Sandefjord Fotball og Mattias Andersson (fotballspiller) ble hentet inn.
Igjen tapte ODD åpningskampen mot Stabæk Fotball 2 – 3. Men nyervervelsen Magnus Myklebust scoret etter bare 3 minutter i sin debutkamp for ODD. Sesongåpningen gikk ikke like bra som året før, men midtveis i sesongen hadde ODD etablert seg som et topplag i serien. Da Péter Kovács ble solgt, var det unggutten Torgeir Børven som tok over spissplassen for ODD. Torgeir Børven scoret 4 av målene i ODDs 5-0 seier mot Sandefjord Fotball.
For fjerde året på rad gikk ODD ut av cupen i semifinalen på bortebane. Trener Dag-Eilev Fagermo uttrykte etter trekningen at det var "tragikomisk". De tapte 2-0 mot Strømsgodset Toppfotball etter ekstraomganger.

2011-sesongen


Før sesongen ble det klart at Árni Gautur Arason, Vegar Landaas, Anders Rambekk og Dag Ole Thomassen ikke fikk ny kontrakt. Mens André Hansen, Ulf Riis, Erik Midtgarden og Frode Johnsen ble hentet inn for å forsterke stallen. Midtveis ble Paul Addo hentet inn på lån fra Løv-Ham, mens Chukwuma Akabueze ble solgt til Sportsklubben Brann. Jone Samuelsen ble innehaver av rekorden for verdens lengste scoring utført på hodet, da han headet ballen i mål fra 58,13 meter i kampen mellom Odd Grenland og Tromsø 25. september 2011.

Fakta

Spillerstall

Trenerteam 2010


Hovedtrener: Dag-Eilev Fagermo.
Sportssjef: Hans Erik Utne (midlertidig).
Assistentrener: Jan Frode Nornes
Keepertrener: Einar Rossbach.

Antall tilskuere


2012: 5501 i snitt (3100 sesongkort). Maks 6713 (mot Sogndal)
2011: 5712 i snitt (3600 sesongkort). Maks 7106 (mot Sogndal)
2010: 6825 i snitt (3500 sesongkort). Maks 9200 (mot Rosenborg)
2009: 7372 i snitt (3300 sesongkort). Maks: 11295 (mot Rosenborg)
2008 (Adeccoligaen): 5078 i snitt. Maks: 7199 (mot Notodden)
2007: 5794 i snitt. Maks: 9022 (mot Fredrikstad)
2006: 4917 i snitt. Maks: 6315 (mot Rosenborg)
2005: 5356 i snitt. Maks: 8734 (mot Vålerenga)
2004: 5060 i snitt. Maks: 7816 (mot Rosenborg)
2003: 4902 i snitt. Maks: 7424 (mot Rosenborg)
2002: 5449 i snitt. Maks: 8523 (mot Molde)
2001: 5052 i snitt. Maks: 6015 (mot Brann)
2000: 4794 i snitt. Maks: 8623 (mot Rosenborg)
1999: 4752 i snitt. Maks: 7493 (mot Stabæk)

Kamper med høyest antall tilskuere


Semifinale 1984:12.000 (mot Viking)
20.runde 2009: 11.295 (mot Rosenborg) 2.august
6.runde 2009: 10.018 (mot Vålerenga) 26.april
5.runde 2010: 9.200 (mot Rosenborg) 11.april
26.runde 2007: 9.022 (mot Fredrikstad) 3.november
26.runde 2005: 8.734 (mot Vålerenga) 29.oktober
19.runde 2009: 8.675 (mot Start) 12.juli
20.runde 2000: 8.623 (mot Rosenborg) 20.august
2.runde 2002: 8.523 (mot Molde) 21.april
Kvartfinale 2009: 8.205 (mot Brann) 7.august

Mesterskap og medaljer


Cupmester: 1903, 1904, 1905, 1906, 1913, 1915, 1919, 1922, 1924, 1926, 1931 og 2000.
Tapende finalist: 1902, 1908, 1909, 1910, 1921, 1937, 1960 og 2002.
Beste plassering i toppserien: 2. plass 1929, 1951 og 1957.<nowiki>*</nowiki>
Beste plassering i toppserien som ODD Grenland: 4. plass 2003 og 2009.
<nowiki>*</nowiki> ODD vant alle kampene prøveligaen i 1914/1916, og kunne ikke tas igjen, men siden ikke alle kampene ble ferdigspilt regnes ikke denne serien som en virkelig serie.

Cupfinaler: Motstandere og resultater

ODD-spillere med landskamper for Norge

Flest kamper


Per Jacobsen (500), av dagens spillere Morten Fevang (267).

Flest mål


Knut Seland (86), av dagens spillere Morten Fevang (62) (inkludert cup).

Toppscorere i serien fra 1994 til i dag


1994 Ole Halvor Kolstad - 20
1995 Tor Arne Sannerholt / Ole Halvor Kolstad - 5
1996 Ole Halvor Kolstad - 15
1997 Bengt Sæternes - 12
1998 Frode Johnsen / Arne Sandstø - 8
1999 Thomas Røed / Frode Johnsen - 9
2000 Kim Larsen (fotballspiller) - 9
2001 Kim Larsen - 10
2002 Martin Wiig / Espen Hoff - 6
2003 Edwin van Ankeren- 10
2004 Olivier Occean – 14
2005 Olivier Occean – 8
2006 Tarjei Dale - 8 <nowiki>*</nowiki>
2007 Espen Ruud - 8
2008 Péter Kovács - 22
2009 Péter Kovács - 16
2010 Chukwuma Akabueze - 9
2011 Håvard Storbæk / Frode Johnsen / Torgeir Børven - 7
<nowiki>*</nowiki> Kvalikkamper inkludert

Dyreste kjøp


Simen Brenne, 4-5 millioner fra Lillestrøm Sportsklubb 2008
Zbynek Pospech, 4-5 millioner fra Slovan Liberec 2007
Per Nilsson, 3 millioner fra AIK 2005

Dyreste salg


Frode Johnsen, 15 millioner til Rosenborg Ballklub, 2000
Rune Jarstein, 14 millioner(*) til Rosenborg, 2007
Per Nilsson, 13 millioner til TSG 1899 Hoffenheim, 2007
Olivier Ocean, 9 millioner til Lillestrøm
Somen Tchoi, 5 millioner til Stabæk
Bentley, 4,5 millioner til Brann
''(*)Inkludert 3 millioner kroner som Odd fikk etter Jarsteins overgang til Viking.''

Største tap og største seier i toppdivisjonen/cupen


Største seier i serien: 7–0 mot Fotballklubben Mjølner i 1995.
Største tap i serien: 0-7 mot Sarpsborg Fotballklubb i 1990 og Rosenborg i 2011 .
Største seier cupen: 10-0 mot Agnes (fotball) i 1. runde 1926.
Største tap cupen: 0–8 mot Fredrikstad Fotballklubb i 3. runde 1980.

Supportere


ODD Grenlands største og viktigste supporterklubb er Oddrane. Leder av Oddrane er Tommy Hagen. Klubbens supportergruppe for barn heter ''Broddrane''.

Trenere, fra 1968

Referanser

Eksterne lenker


http://www.oddrane.no/ Oddrane &ndash; Supporterklubb
Kategori:Odd Grenland
Kategori:Fotballag i Telemark
Kategori:Fotballag etablert i 1894
ast:Odd Grenland BK
bg:Од Гренлан
ca:Odd Grenland
da:ODD Grenland
de:Odd Grenland
en:Odd Grenland
es:Odd Grenland BK
fr:ODD Grenland
ko:오드 그렌란
it:Odd Grenland Ballklubb
he:אוד גרינלנד
lt:Odd Grenland BK
hu:Odd Grenland BK
nl:Odd Grenland
ja:オッド・グレンランド
nn:Odd Grenland
pl:Odd Grenland
pt:Odd Grenland
ro:ODD Grenland
ru:Одд Гренланд
fi:Odd Grenland
sv:Odd Grenland
tr:Odd Grenland
uk:Одд Гренланд
zh:奧特格寧蘭足球會

Oleh Blokhin

Fil:Pressekonferenz nach dem Fußballländerspiel Österreich-Ukraine (01.06.2012) Oleh Blochin1.jpg
Oleh Volodymyrovytsj Blokhin (ukrainsk Олег Володимирович Блохін; født 5. november 1952 i Kiev) er en tidligere Ukraina fotballspiller (angriper).
Han spilte 432 kamper og scoret 211 mål for Dinamo Kiev, og på scoret han 42 mål på 112 kamper. Han ble hovedtrener for i 2003.
I 1975 mottok han Gullballen som den beste europeiske fotballspiller dette år.
Kategori:Ukrainske fotballspillere
Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982
Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986
Kategori:Trenere i Fotball-VM 2006
Kategori:Trenere i Fotball-EM 2012
Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sovjetunionen
Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1972
Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Sommer-OL 1972
Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1972
Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1976
Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Sommer-OL 1976
Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1976
Kategori:Fotballspillere for FC Dynamo Kiev
Kategori:Personer fra Kiev
Kategori:Fødsler i 1952
ar:أوليغ بلوخين
be:Алег Уладзіміравіч Блахін
be-x-old:Алег Блахін
bg:Олег Блохин
ca:Oleh Blokhín
cs:Oleg Blochin
da:Oleg Blokhin
de:Oleh Blochin
en:Oleh Blokhin
es:Oleg Blojín
eu:Oleg Blokhin
fr:Oleg Blokhine
gl:Oleg Blokhin
ko:올레흐 블로힌
hr:Oleg Blohin
id:Oleh Blokhin
it:Oleh Blochin
he:אולג בלוחין
ka:ოლეგ ბლოხინი
lv:Olehs Blohins
lt:Olegas Blochinas
hu:Oleh Volodimirovics Blohin
nl:Oleh Blochin
ja:オレグ・ブロヒン
nn:Oleh Blokhin
pl:Ołeh Błochin
pt:Oleg Blokhin
ro:Oleg Blohin
qu:Oleg Blokhin
ru:Блохин, Олег Владимирович
simple:Oleg Blokhin
sk:Oleh Volodymyrovyč Blochin
sl:Oleg Blohin
sr:Олег Блохин
fi:Oleh Bloh’in
sv:Oleh Blochin
tr:Oleg Blohin
uk:Блохін Олег Володимирович
vi:Oleg Blokhin
zh:奥列格·布洛欣

Odin

::''For mannsnavnet Odin, se Odin (navn).''
Fil:Ardre Odin Sleipnir.jpg avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland.]]
Fil:Manuscript_Odinn.jpg framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet.]]
Fil:Georg von Rosen - Oden som vandringsman, 1886 (Odin, the Wanderer).jpg 1886]]
Odin (norr. ''Óðinn'') er den mektigste og viseste guden i norrøn mytologi. Han ble både regnet som gudenes høvding og høvdingenes gud. Foreldrene hans er Bor (gud) og Bestla, og han er bror til Vilje og Ve. Hustruen hans er Frigg (gudinne), den mektigste gudinnen i Åsgard, og med henne fikk han Balder, Hod og Hermod. Med Jord (Fjorgyn) fikk han Tor. Med Rind fikk han Våle, og med Grid (gyger) fikk han Vidar.
Odin var opprinnelig stormens og nattens gud, men ble senere forfremmet til hovedguden. Han er krigsgud, og guden for visdom, trolldom (seid), diktning, m.m.
Odins bolig heter Valaskjalv, der han sitter i sitt høysete Lidskjalv. Odin har spydet Gungne og gullringen Draupne.
Ynglingeætten, som de tidligste norske rikskongene (blant annet Harald Hårfagre) tilhørte, skal ha hatt Odin som stamfar. Snorre tar opp denne myten i sin Ynglingesaga, og skildrer Odin som en mektig høvding som innvandret til Skandinavia med stammen sin. Fornaldersagaen Sturlaug den arbeidssommes saga, som ble skrevet rundt 1300, innledes med disse ordene: ''«Alle menn som er kloke og har kjennskap til sannheten vet at Tyrkere og Asiamenn bosatte seg i Norderlandene. Språket deres spredte seg siden i alle land og lederen for disse folkene het Odin som menn regner sin ætt fra.»''

Valhall


Odin styrer i Valhall. Veggene er lagd av spyd, og taket av skjold. Valhall har 540 porter, som alle er så brede at 800 einherjere kan gå gjennom dem. Her samles alle som har falt i kamp, og fortsetter striden her. Imidlertid er det slik at alle som dør når de slåss her, kommer til live igjen, og kan spise og drikke videre.
Maten får de fra galten Særimne. Den blir spist hver dag, men om kvelden er den like hel igjen. Kokken her heter Andrimne, og kjelen Eldrimne. Geita Heidrun fyller et kar med mjød hver dag, det er rikelig til alle. Odin selv drikker bare vin, det er både mat og drikke for ham. Det er Valkyrie Hrist og Mist som bringer Odin hans drikkehorn.
Geiten Heidrun og hjorten Eiktyrne står på Valhalls tak og eter bladene fra verdenstreet Yggdrasil.

Odins kunnskap


Odin er bl. a. kunnskapens og visdommens gud. Sin kunnskap fikk han da han ofret det ene øyet sitt for å drikke av kunnskapens brønn (Mimes brønn). Odin er derfor enøyd. Dette gjorde han for å forstå den verden han hadde skapt. Mime (mytologi) ble senere halshugd, og Odin har siden brukt hodet hans til å rådføre seg med.
Men en dag var han fortvilet over alt han ikke visste og forstod. Han måtte ut i verden og øke sin kunnskap. Han stakk spydet sitt i siden på seg for å lære om smerte. Han klatret opp i Yggdrasil og hang der i ni døgn, halvt død, halvt levende. Da viste verdens hemmeligheter seg for ham, og Odin kunne reise tilbake klokere enn før.

Odins dyr


Han har en hest, Sleipner, som navigerte verden med sine åtte ben. Ingen hest i verden løper like fort som Sleipner, og den løper til lands, til vanns, gjennom fjell og i lufta.
På hver skulder har han en svart ravn, henholdsvis Hugin og Munin («Tanken» og «Minnet»). De ser hver eneste bevegelse nede på jorden og hører hver eneste lille lyd. Ingenting kan holdes skjult for Hugin og Munin.
Han har to ulver, Gere og Freke. Begge navnene betyr grisk/grådig.
Han eier også grisen Særimne som gir mat til alle i Vallhal. Det er han som slaktes og spises hver dag, for å gjenoppstå til neste dags servering.

Odins tilnavn


Odin hadde mange navn. Mange av dem kommer av at folk har måttet oversette hans navn til sitt eget språk, mens andre gjenspeiler hans mange egenskaper og ferdigheter. Han kunne omskape seg til hva det skulle være. Der er også mye som taler for at Odin har fått sitt navn fra Hebraiskadon(is) som betyr Herre.
Allfader (''han er far til alle guder''), Arnhovde, Atrid, Audun, Bileyg (Biløyd), Bivlinde, Båleyg (Båløyd), Bolverk, Brun/Brune, Dresvarp, Farmatyr, Roptaty, Herjan, Hrosshårsgråne (''hross'' = hest), Hvatmod, Hvedrung, Hærglad, Hærblinde, Hå/Høy, Ialk, Jevnhå (Den Jevnhøye), Jolner, Kjalar, Langskjegg, Launding, Møttul, Njot, Olg, Ölur, Ome, Oske, Ovner, Rane, Ravnguden, Rosterus (hos Saxo, truleg = ''Hroptr''), Sann/Sannetal, Seierfar, Sidhatt, Sidskjegg, Sige, Sigder, Siggaut, Sigmund, Sigtrygg, Skilfing, Skjoldvall, Svalner, Svavner, Svidrer, Svidur, Svipal, Tud, Tund/Tunn, Tekk, Tror, Trasar, Tveblinde, Tvegge, Ud, Vak/Vakr, Valfader (''han er fosterfar til alle som faller i val''), Valdr Galga, Vegtam, Vidrimmer, Vidur, Vodin, Våvud, Wothan (hans engelske navn), Ygg/Yggr (= den skrekkelige), Yggjung, Yjung.

Odin som historisk person


Forfatterne Thor Heyerdahl og Per Lillieström ga i 2002 ut boka Jakten på Odin hvor de ved hjelp av arkeologiske utgravinger, blant annet i den russiske byen Azov, og andre historiske kilder framla en teori om at Odin og hans folk var historiske personer som utvandret fra området rundt Don til Skandinavia da romerne invaderte deres hjemland omkring år 60 f.Kr. Disse innvandrerne skal så etterhvert ha blitt dyrket som guder og gitt opphav til gudene i den norrøne mytologien. Heyerdahl støtter seg her på Snorres fortelling i Ynglingesagaen, kap. 5 og 6, om Odins opphav i «Store-Svitjod» (Russland) og «Tyrkland» (Tyrkia). Heyerdahl peker på at en datering ut fra antall slektsledd i Ynglingesagaen stemmer overens med romerske erobringer i området.
Teorien er sterkt imøtegått av fagmiljøet ved Universitetet i Oslo, spesielt av professor Gro Steinsland som påpeker en rekke språklige anakronismer i teorien.

Referanser

Litteratur


Ola Svein Stugu: ''Historie i bruk'' (s. 55), forlaget Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-7214-0
Snorre: Kongesagaer, Ynglinge-saga, Gyldendal, 1979.

Eksterne lenker


http://www.home.no/norron-mytologi/gudene/odin.htm ''Norrøn mytologi'' om Odin
http://runeberg.org/nfbt/0263.html Oppslagsordet «Oden» i ''Nordisk familjebok'' fra 1914 (på svensk)
Kategori:Æser
af:Odin
als:Wotan
ang:Ƿōden
ar:أودين
az:Odin
bn:ওডিন
zh-min-nan:Odin
be:Одзін
be-x-old:Одын
bg:Один
bar:Wodan
bs:Odin
br:Odin
ca:Odin
cs:Ódin
cy:Odin
da:Odin
de:Odin
et:Odin
el:Οντίν
en:Odin
es:Odín
eo:Odino
eu:Odin
fa:اودین
fo:Óðin
fr:Odin
fy:Weda
gl:Odín
ko:오딘
hr:Odin
id:Odin
is:Óðinn
it:Odino
he:אודין
ka:ოდინი
la:Othinus
lv:Odins
lb:Odin
lt:Odinas
hu:Odin (keresztnév)
arz:اودن
nl:Odin (god)
ja:オーディン
nn:Odin
pl:Odyn
pt:Odin
ro:Odin
ru:Один
sco:Odin
stq:Woodan
simple:Odin
sk:Odin (boh)
sl:Odin
ckb:ئۆدن
sr:Один
sh:Odin
fi:Odin
sv:Oden
tl:Odin
th:โอดิน
tr:Odin
uk:Одін
vi:Odin
vls:Odin
zh-yue:奧丁
zh:奥丁

Odd Nerdrum

Odd Olaf Nerdrum (født 8. april 1944 i Helsingborg i Sverige) er en norsk malerkunst.
Nerdrum betegner seg selv som figurativ kitsch-maler, men kan også karakteriseres som moderne klassisismen med forbilder fra den eldre kunsthistorien i protest mot modernismen. Nerdums mest kjente og provokative malerier er kanskje «Mordet på Andreas Baader» fra 1977–1978 der han framstiller terroristen som et offer, og «Selvportrett i gylden skrud» fra 1998 der han avbilder seg selv med ereksjon. Han har gjennom sin malerstil og sitt kunstsyn flere ganger skapt offentlig debatt om kunst i Norge. Nerdrum har avholdt en rekke utstillinger og høstet stor kommersiell suksess. Gjennom 1960-, 1970-, og 1980-årene arrangerte Odd Nerdrum, sammen med blant andre Bjørn Fjell, Arne Paus og Karl Erik Harr, en serie utstillinger under tittelen «Romantikk og realisme». Nerdrum trakk seg fra offentlighetens lys i 2002. I desember 2003 flyttet han til Island, men har siden bodd på Rødvik Gård i Stavern og i Frankrike.

Bakgrunn og arbeid


Nerdrum var elev ved Statens Kunstakademi under Aage Storstein og Alexander Schultz, men avbrøt sin kunstutdannelse i løpet av 1960-tallet for å utdanne seg selv i en klassisk tradisjon i forlengelsen av gamle mestere som Caravaggio og kanskje spesielt Rembrandt.
Odd Nerdrums første kunstutstilling fant sted i Norge i 1967. Allerede fra sin første utstilling kunne det være vanskelig å se hvilket standpunkt han tok i sine bilder, men ''«kunsten behøver ikke nødvendigvis være verken revolusjonær eller skildre noe samfunnsmessig problem»,'' sa han selv til Bergens Tidende i 1977.
Gunnar Sørensen påpekte i 1980 at det egentlig er ''«verken Rembrandt eller Velazquez som utgjør Nerdrums nærmeste åndsfrender, for egentlig hører han vel hjemme i tradisjonen fra Adolph Tidemand, Christian Skredsvig og Christian Krohg».'' Grunnen er at i denne årsakssammenhengen står anekdotiske komposisjoner med sentimentalitet og romantisk patos sentralt.

Enkeltverk


Bildet «Stefanus – den første martyr» fra 1969 viser øyensynlig et offer for vold på gaten, men patosen gjør det vanskelig å avgjøre av hvilken type vold eller av hvem.
«Frigjøring» fra 1975 viser en kvinne sittende overskrevs på en liggende mann på en enkelt madrass i sparsommelig rom. Bildet kan være ment som en kommentar til samtidens kvinnesak ved å vise kvinnen som en aktiv part, men bildet er likevel diffus i uttrykket. Mannen ser mer ut som et offer.
Med «Mordet på Andreas Baader» i 1978 hadde Nerdrum for alvor tatt steget ut i samfunnsdebatten. Bildet viser et storslagent tablå hvor en halvnaken, utstrukket og nærmest Jesus Kristus-lignende figur, den Tyskland venstreterroristen (identifisert i bildets tittel) som mest sannsynlig begikk selvmord, blir skutt i bakhodet av en dresskledd mann med ansiktet i skygge.
Nerdrum kunne også vise andre sider, som det tungt Sosialrealisme bildet «Trygd» (1973), innkjøpt av Nasjonalgalleriet, og «Moren vender tilbake som ung kvinne» (1974), makulert av kunstneren selv i 1978.
Verket «Skyen» (1985) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.

Kritikk


I 2011 sa Stig Andersen at «Forestillingen om at Odd Nerdrum tilhører den ypperste verdenselite er et norsk fenomen».Nerdrum har hele tiden blitt møtt med negativ kritikk av norske kunstanmeldere. De mener han kopierer 1600-tallets stil, hvilket betyr et svik mot modernismens idealer. Nerdrum har svart at modernismen knebler og hindrer billedkunstens frihet.

Dom


Odd Nerdrum ble 17. august 2011 dømt til to års ubetinget fengsel for ha solgt bilder for 10,5 millioner kroner uten å betale skatt. Dommen understreket at Nerdrum allerede har gjort opp skattekravet. Dommen vil bli anket.

Referanser

Eksterne lenker


http://nerdrummuseum.com/ Odd Nerdrums offisielle nettsted
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_20080107000248 Digital kopi av Jan-Erik Ebbestad Hansen: ''Odd Nerdrum : malerier'' (Aschehoug, 1994)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051303018 Digital kopi av Jan Åke Pettersson: ''Odd Nerdrum : historieforteller og selvavslører'' (Aschehoug, 1998)

Verk (utvalg)


1982 http://nerdrummuseum.com/Other/_Stone.jpg «Mursten»
1982 http://nerdrummuseum.com/Other/_Summer-day.jpg «Sommer» (Nevlunghavn)
1984 http://nerdrummuseum.com/Deserted%20landscape/_Iron-law.jpg «Jernloven»
1985 http://nerdrummuseum.com/Drifting/_The-cloud.jpg «Skyen»
1988 http://nerdrummuseum.com/Deserted%20landscape/_The-singers.jpg «Sangerne»
1992 http://nerdrummuseum.com/Deserted%20landscape/_White-hermaphrodite.jpg «Hermafroditt»
1996 http://nerdrummuseum.com/Deserted%20landscape/_Stripper.jpg «Stripper»
1997 http://nerdrummuseum.com/Deserted%20landscape/_Initiation.jpg «Innvielse»
1998 http://nerdrummuseum.com/Portraits/_Self-portrait-in-golden-cape.jpg «Selvportrett i gylden skrud»
1999 http://nerdrummuseum.com/Drifting/_Twins-by-the-sea.jpg «Tvillinger ved havet»
2008 http://nerdrummuseum.com/Drifting/_Mother-and-child.jpg «Mother and Child»
Kategori:Norske malere
Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser
Kategori:Personer fra Helsingborg
Kategori:Fødsler i 1944
da:Odd Nerdrum
de:Odd Nerdrum
en:Odd Nerdrum
es:Odd Nerdrum
fr:Odd Nerdrum
ja:オッド・ネルドルム
nn:Odd Nerdrum
pl:Odd Nerdrum
ro:Odd Nerdrum
ru:Нердрум, Одд
sk:Odd Nerdrum
fi:Odd Nerdrum
sv:Odd Nerdrum
tr:Odd Nerdrum
zh:奥德·纳德卢姆

Olav Nygard

Olav Nygard, (født 10. juli 1884, død 11. februar, 1924) er en Norge lyriker som skrev på nynorsk. Han rakk å utgi fire diktsamlinger før han døde 40 år gammel.
Olav Nygard var en av mellomkrigstidens fremste norske lyrikere. I sin levetid oppnådde han bare begrenset kunstnerisk anerkjennelse og ingen økonomisk suksess. Men poetisk satte han store spor etter seg, og hans beste dikt hører til det ypperste den norske litteraturen eier.

Bakgrunn


Olav Nygard ble født på fjellgården Krossen i Modalen, Hordaland som barn av bonde Simon Larsson Nygard (1842–1930) og Brita Andersdotter Florvåg (1844–1894). Nygard var den nest yngst av ti søsken. Hans skolegang var folkeskole, først og fremst omgangsskole. 1903–1904 gikk han på Nordhordlands Amtskole, og i 1904–1905 gikk han på Møre Folkehøgskule i Ørsta, hvor styreren, Andreas Austlid, tok seg av han. 1905–1906 gikk han i snekkerlære og avtjente miliærtjeneste. 1907–1908 hadde han et nytt opphold ved folkehøgskolen i Ørsta, der han møtte Anton Aure og Anders Underdal. 1909–1910 bodde han i Oslo, en periode hos Hulda Garborg og Arne Garborg på Labråten i Asker.
Olav Nygard livnærte seg som snekker, verftsarbeider, bryggeriarbeider og bonde. Flere ganger skiftet han bosted for å forsørge seg og familien, og eide og drev småbruk i Eksingedalen (1915–1916), på Lindås (1916–1918), på Horvei (1918–1922) og på Ulsrud (1922–1924).
Den 31. desember 1912 ble han gift med Rakel Mathilde Tvedt (1889–1979), datter av bonde Sjur Hanssen Tvedt og Bertha Karin Monsdotter. Hun skulle komme til å overleve sin ektemann med 55 år da Nygard døde den 11. februar 1924 på Ulsrud i Østre Aker etter lengre tids sykeleie av tuberkulose.
Nygard har fått Olav Nygards veg (Oslo) på Ulsrud i Oslo (like ved hans siste bosted i Beverlia) oppkalt etter seg. Gavlveggen i Ulsrud Borettslag i veien er dekorert med Nygaard-sitatet «No kvil deg fot. No hev du vinne fram.» fra diktsamlingen ''Ved vebande''.

Lyrikeren


Nygard ble tidleg opptatt av engelsk dikting, William Shakespeare, Percy Bysshe Shelley, John Keats, men også av Henrik Wergeland. I tiden etter 1910 levde han av dagsarbeid og av å skrive for landsmålsavisene. 1910–1911 turnerte han med Hulda Garborg og Det Norske Spellaget.
Nygard tilhører idag den sentrale norske lyrikkanon. Han ga ut fire diktsamlinger: ''Flodmaal'' (1913), ''Runemaal'' (1914), ''Kvæde'' (1915) og ''Ved vebande'' (1923). Han oversatte også et utvalg dikt av Robert Burns (1923). Debutboken kom ut på Olaf Norlis Forlag, mens de to neste bøkene ble utgitt av Gula Tidend i Bergen. ''Flodmaal'' fikk enkelte gode anmeldelser da den kom ut, mens ''Runemaal'' og ''Kvæde'' ikke ble lagt merke til av mange. Først med sin siste bok fikk han oppmerksomhet ut over en mindre krets. I et takkebrev til Nygard karakteriserer Arne Garborg boken slik: «Det er eit herlegt lite arbeid; høyrer til det beste og er, trur eg, det finaste, me hev av lyrikk på norsk».

Om døden


I sine dikt beskjeftiger Nygard seg med de største temaer, og han står klart innenfor en romantisk diktertradisjon. Han blir ikke uten grunn kalt en dødens dikter: Hans bøker, særlig ''Ved vebande'' («ved det hellige») og et etterlatt manuskript, inneholder tradisjonelle døds- og vanitasdikt, men også svært originale bearbeidelser av disse temaene.
I kontrast til den åpne dødstematikken står et sterkt fokus på fruktbarhet, skapelse og de livgivende impulser. Disse to sidene inngår ofte i en poetisk fruktbar dynamikk, for eksempel i hans kanskje mest kjente dikt, «No reiser kvelden seg» fra 1923:
:''No reiser kvelden seg i vesterbrun,''
:''han trør på lette føter gjenom tun''
:''og skuggeveven fjell-imillom hengjer.''
:''Det gjeng ei kviskring gjenom kjørr og lyng,''
:''og talatrasten skifter ljod og syng''
:''med avdagsskjelven under sine strengjer.''
:''Men dagen tek sin gangar fast i taum
:''tek ferdakåpa på med fullrend saum
:''og bort frå blåne etter blåne skundar .
:''Det gular gjenom svale dal og lid,
:''der skuggen ventar natta, brura si
:''og ør i sine elskhugsdraumar blundar.

Naturmystikk


Olav Nygards forfatterskap faller i to deler. De tre første bøkene inneholder en rekke folkeviseinspirerte og ofte naturmystikk dikt, svært mange av dem innenfor en romantisk og idealistisk verdensanskuelse. Dikterens ansvar er et sentralt motiv i det tidlige forfatterskapet, og dette blir tematisert både sosialt og eksistensielt. Et typisk eksempel på dette er diktet «Eg vart vald til svarberg», fra ''Runemaal''.
Den siste diktsamlingen kommer ut etter en åtteårig pause i forfatterskapet. I denne boken kommer det inn både tvil og avklaring i forhold til idealismen, og Nygard beveger seg henimot en posisjon hinsides romantikken.
Synet på dikterrollen gjennomgår store endringer, den blir gjenstand for en omfattende og poetisk avansert utspørring av forholdet mellom dikter og dikt. Denne posisjonen har vært karakterisert som «metaromantikk». I siste del av forfatterskapet når Nygard også sitt mesterskap i turneringen av de klassiske versformene. Samtlige av Nygards dikt er skrevet i tradisjonelle strofeformer, og særlig sentral i forfatterskapet er ottava rima-strofen, som totalt dominerer de siste delene av hans lyriske produksjon.
Nygards dikt har ofte blitt oppfattet som språklig vanskelige. Dette beror både på at han i store deler av forfatterskapet benyttet seg av gamle, ‘ukurante’ ord, og på den utstrakte bruken av sammensatte ord og voldsomme språkbilder. Denne tendensen til vanskeliggjøring har blitt betraktet som hans største svakhet som lyriker, men også som et mulig modernistisk trekk ved forfatterskapet.

Utgivelser


''Flodmaal'' (1913)
''Runemaal'' (1914)
''Kvæde'' (1915)
''Ved vebande'' (1923)
''Dikt'' (gjendikting av Robert Burns) (1923)
''Dikt i samling'' (1984, ny utgave 2004)

Referanser

Eksterne lenker


http://www.bergen.folkebibl.no/vestlandsforfattere/forfat/nygard2.html Jan H. Landro: «Saknad heiter livet mitt» nett-tekst
http://nabo.nb.no/trip?_b=littforsk&ccl=&LFFORF=&LFBOK=&ARTI=&EMNE=olav+and+nygard&EMNE=&LFAAR=&_bool=and Ferdig søk i databasen LITTFORSK
http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1169 Utvalgte dikt fra http://www.aasentunet.no aasentunet.no

Litteratur


''Olav Nygard - liv og dikting'' (tidsskriftet ''Nordica Bergensia'', nr 15 (1997). 205 s. (Heile heftet er vigd lyrikaren Olav Nygard og inneheld desse foredraga: I Stegane: "Olav Nygard og den litterære tradisjonen", s. 9-22. G Akselberg: «Språk og språkbruk hjå Olav Nygard», s. 23-45. A Aarseth: "Den vanskeleggjorde forma. Linjer og verkemiddel i Olav Nygards lyrikk", s. 47-62. A K Fonneland: «Mørke og lys. Ny lyrikk i møte med Olav Nygard», s. 63-82. M Tveisme: «Ikkje berre himmelsyner. Nærværet i Olav Nygard si dikting», s. 83-94. J Gjerdåker: «Olav Nygard og livssoga hans», s. 95-113. Resten av heftet er opptrykk av sentrale artiklar av og om Olav Nygard). ISBN: 82-90500-41-6 - http://lenkeserv.bibsys.no/lenkeserv/action/serv?id=090211149&bib=s Les i fulltekst
Vassenden, Eirik. ''Skapelsens problem. Lesninger i Olav Nygards lyrikk''. 353 s. Dr.avh., Universitetet i Bergen, 2003
Aarnes, Asbjørn. ''Poesien hos Olav Nygard, et dikteralbum''. 343 s. (Pax, 2004)
Kategori:Norske lyrikere
Kategori:Personer fra Modalen kommune
Kategori:Fødsler i 1884
Kategori:Dødsfall i 1924
en:Olav Nygard
nn:Olav Nygard

Oslo Børs


:''Dette er en artikkel om verdipapiromsetningsvirksomheten Oslo Børs. For det norske punk-bandet ved samme navn, se Oslo Børs (band).''
Oslo Børs ASA er Norges eneste regulerte Børs for omsetning av aksjer, egenkapitalbevis og andre verdipapirer, som derivater og obligasjoner. Oslo Børs er den eneste selvstendige børs i Norden.

Som markedsplass


Oslo Børs er i dag en elektronisk markedsplass hvor all handel skjer gjennom datanettverk. Handelen starter klokken 09.00 og avsluttes klokken 16.30 lokal tid (CET).
Det er tre markedsplasser for notering og handel på Oslo Børs:
Oslo Børs er den største markedsplassen hvor det noteres og handles i aksjer, egenkapitalbevis, ETPer, derivater og renter.
Oslo Axess ble etablert i mai 2007 som et alternativ til Oslo Børs for notering av, og handel i aksjer.
Oslo ABM ble etablert i juni 2005 som en alternativ markedsplass for renter.

Aksjer


I Norge kan et allmennaksjeselskap (ASA) noteres på Oslo Børs. Det er opp til selskapet selv å søke om å bli tatt opp til børsnotering, men selskapet må oppfylle gjeldende krav som blant annet omfatter antall eiere (spredning), antall aksjer, markedsverdi og historie. For å være notert stiller Børsen blant annet strenge krav om behandling av konfidensiell informasjon.
Selskaper som tilfredsstiller kravene til notering, vil mye lettere få tilgang til kapital gjennom Emisjon (finans). Mange investorer investerer utelukkende i verdipapirer som er notert på en børs. Slike papirer er lettere å selge.
OBX – indeksen består av de 25 mest omsatte aksjene notert på Oslo Børs. OBX-indeksen er handlebar, det vil si at du kan kjøpe og selge børsnoterte futures og opsjoner på indeksen. Sagt på en annen måte kan du få samme eksponering ved å kjøpe et indeksprodukt som om du kjøper alle aksjene (vektet) som inngår i indeksen. Rangeringen baseres på en seks måneders omsetningsperiode. Indeksen justeres hver tredje fredag i juni og desember.
OSEBX – Oslo Børs Benchmark Index skal være en investerbar indeks som inneholder et representativt utvalg av alle noterte aksjer på Oslo Børs. OSEBX revideres på halvårlig basis og endringene implementeres 1. desember og 1. juni.
Det lages også en rekke andre indekser.

Derivater


Derivater ble første gang notert på Oslo Børs 22 mai 1990.

Valuta


Frem til 1991 var det valutaveksling på Oslo Børs, i dag foregår omsetning av valuta hos Norges Bank.

Ledende sektorer


Oslo Børs har en unik posisjon internasjonalt knyttet til næringene energi, shipping og sjømat. Børsen er nest størst i Europa (antall selskaper) og nest størst i verden innen oljeservice (antall selskaper og markedsverdi). Innen shipping er børsen nummer to i Europa og tredje størst i verden (antall selskaper) og nummer en i verden innen sjømat (antall selskaper og markedsverdi).

Historie


Oslo Børs ble etablert ved egen lov av 18. september 1818. Handelen på Oslo Børs startet den 15. april 1819.
I 1881 ble Oslo Børs en fondsbørs, det vil si at verdipapirer ble tatt opp til Børsnotering. Den første kursnotering av verdipapirer inneholdt 16 obligasjonsserier og 23 aksjer, Norges Bank inkludert.
Oslo Børs var den første norske børsen som ble etablert, etterfulgt av lokale børser i Trondheim (1819), Bergen (1837), Kristiansand (1837), Drammen (1839), Stavanger (1878), Kristiansund (1894), Skien (1895), Ålesund (1905) Sandefjord (1912), Haugesund (1914) og Fredrikstad (1921). Oslo Børs hadde hele tiden hovedmarkedet for noterte aksjer og obligasjoner, de lokale børsene drev vanligvis med valutanoteringer og vareomsetning, selv om de også hadde en viss fondsbørsvirksomhet. Etter første verdenskrig ble Oslo Børs den eneste børsen som hadde noe aksjeomsetning av betydning.
Oslo Børs samarbeider om blant annet handelssystemer med London Stock Exchange. Børsen har også et samarbeid med børsene i Singapore og Toronto (Canada) om sekundærnotering av selskaper.
Børsen ble privatisert i 2001, og er etter fusjonen i 2007 100% eid av Oslo Børs VPS Holding ASA.

Børsbygningen


Børsbygningen (Tollbugata (Oslo)) ble oppført i årene 1827–1829 etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch (1801–1865). Børsen søkte i 1822 staten om å få bygge på ''Grønningen'' (i dag kalt Børshagen), den første og eneste offentlige park i datidens Oslo. Grosch måtte i 1827 forlate stillingen som assistent for slottsarkitekt H.D.F.Linstow fordi Stortinget nektet å bevilge penger til byggingen av Det Kongelige Slott, og var dermed ledig for sitt første oppdrag i hovedstaden.
Hans børsbygning, som bare utgjør en tredjepart av den nåværende, ble reist i én etasje på en høy kjeller for fremvisning og omsetning av varepartier. Fasaden mot Tollbugata domineres av en bred midtgavl båret av fire dorisk stil søyler mellom ''anter''. I dette tidlige verket fulgte Grosch de Klassisistisk arkitektur idealene som ble forfektet av hans læremester under studiene ved Akademiet i København, professor Christian Frederik Hansen. Børssalen ble brukt som møtelokale for bystyret i Kristiania til 1880.
Mellom 1909 og 1911 ble børsbygningen utvidet etter tegninger av arkitekt Carl Michalsen. Det ble oppført to sidefløyer og en tverrfløy, slik at anlegget kom til å oppta nesten hele parkkvartalet. Tilbygget ble reist i oppsluttende stil. Det omsluttet en gårdshage med fontene og Merkur-statue. Ved en ombygging i 1987 ble hagen overbygget og tatt i bruk som ny børssal.
I dag skjer all handel på Oslo Børs elektronisk, bygningen inneholder ikke lenger den fysiske markedsplassen for verdipapirer,
Børssalen er i dag kontorer.

Børskommisærer


Den administrative leder av børsen kalles børskommisær – begrepet «børsdirektør» blir brukt per 2011.
H Wang (1819–1822)
L N Kraft (1822–1834)
Jacob Smith(1835–1857)
A Ingemann (1857–1865)
M P Paulsen (konstituert 1866-1867)
Axel Winge (1868–1893)
Reidar Due (1904–1937)
Asbjørn Mjerskaug (1937–1963)
Hans Arnessen (1963–1977)
Erik Jarve (1977–1994)
Kjell Frønsdal (1995–1999)
Sven Arild Andersen (2000–2005)
Bente Landsnes (2006–)

Skatteparadis


Ti prosent av selskapene på Oslo Børs har kontorer i skatteparadis ifølge Aftenposten.

Se også


:kategori:Selskaper notert på Oslo Børs
OBX-indeksen
Børsens hovedliste
OSESX-indeksen
Oslo Axess
Selskaper notert på Oslo børs

Litteratur


''Kapitalkilde for Næringslivet. Oslo Børs gjennom 175 år.'' Utgitt i tilknytning til Oslo Børs' 175 års jubileum 15 april 1994. Bedriftsøkonomens Forlag, ISBN 82-7037-827-5
Seip, Elisabeth: ''Arkitekt og klassisist''. I: Seip, Elisabeth (red.): ''Chr. H. Grosch – Arkitekten som ga form til det nye Norge'', Oslo 2001. ISBN 82-92238-01-8

Eksterne lenker


http://www.oslobors.no/ Oslo Børs
http://www.osloborsvps.no Oslo Børs VPS Holding

Referanser


Kategori:Oslo Børs
Kategori:Børser
Kategori:Bygninger i Oslo
Kategori:Christian H. Grosch
Kategori:Kvadraturen (Oslo)
Kategori:Etableringer i 1819
Kategori:1819 i Norge
Kategori:Bygninger og strukturer fullførte i 1829
bg:Фондова борса Осло
da:Oslo Børs
de:Osloer Börse
et:Oslo börs
en:Oslo Stock Exchange
es:Bolsa de Oslo
fr:Bourse d'Oslo
ko:오슬로 증권거래소
it:Borsa di Oslo
nl:Oslo Børs
ja:オスロ証券取引所
nn:Oslo Børs
pt:Bolsa de Valores de Oslo
ru:Фондовая биржа Осло
fi:Oslon pörssi
sv:Oslo börs
zh:奧斯陸證券交易所

Olav Kyrre


Olav Kyrre (uttalt Kjyrre) var sønn av Harald Hardråde. Han var med i hæren til Harald Hardråde da han dro til England, men han var ikke med i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Da han kom hjem til Norge året etter, ble han innsatt som konge sammen med broren sin, Magnus Haraldsson. Magnus døde allerede i 1069, og Olav ble da konge alene. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige.
Olavs regjeringstid ble da også en fredelig tid for kongeriket. Han inngikk forlik både med danskekongen Svein Estridsson og med Vilhelm Erobreren som da var konge i England, og klarte å holde landet utenfor konflikter med andre land og makthavere. Fordi regjeringstiden hans var så fredelig, er det lite stoff om ham i sagaene. Dette betyr ikke at det ikke skjedde mye viktig i den tiden han var konge. Dette var tvert imot en tid som var preget av at kongemakten, staten og rettsorganisasjonen ble sterkere. En indikasjon på dette er at hirden i kongsgården ble fordoblet, og at det ble innført nye hirdskikker etter europeisk modell. I denne tiden ble forholdet til paven atskillig bedre, og dette førte til etableringen av faste bispeseter flere steder i Norge.
Olav, som regnes som Bergens grunnlegger, var også den kongen som opprettet gildeinstitusjonen i Norge. Snorre Sturlason forteller at Olav gjerne selv satt i gildet i Nidaros. Han likte seg visst i slike sammenkomster og kunne være både lystig og pratsom til tross for at han vanligvis var lite snakkesalig.
Det å kunne lese var noe som tidligere var forbeholdt de geistlige, men som den første norske kongen lærte Olav Kyrre seg denne kunsten. Symeon av Durham skrev i sin krønike at Olav var svært interessert i lese salmer og at han også assisterte prester ved gudstjenesten. Olav Kyrres eneste sønn, Magnus Berrføtt, tok over som konge da faren døde 1093 i Håkeby, Tanum i Båhuslen. Senere begravd i Nidarosdomen (Trondheim).

Litteratur


Bjørn Bandlien ''En engelsk rømling hos Olav kyrre'', http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=020511507&kid=biblio Middelalderforum nr. 4.1 (2004), s. 33-79
Kategori:Norske monarker
Kategori:Nordmenn fra vikingtiden
Kategori:Dødsfall i 1093
ca:Olaf III de Noruega
cs:Olaf III. Norský
da:Olav Kyrre
de:Olav III. (Norwegen)
et:Olav Kyrre
en:Olaf III of Norway
es:Olaf III de Noruega
fr:Olaf III de Norvège
id:Olav III dari Norwegia
is:Ólafur kyrri
it:Olaf Kyrre
hu:III. Olaf norvég király
nl:Olaf III van Noorwegen
nn:Olav III av Noreg
pl:Olaf III Pokojowy
pt:Olavo III da Noruega
ru:Олав III Тихий
fi:Olav Kyrre
sv:Olav Kyrre
uk:Олаф III

Om det tragiske

''Om det tragiske'' var den filosofiske doktorgraden til Peter Wessel Zapffe, og ble første gang utgitt som bok i 1941.
Zapffes seks hundre sider store verk er en redegjørelse for den filosofiske tankegangen som ble grunnlagt i Zapffes essay ''Den sidste Messias''. I "Om det tragiske" skriver han blant annet at det ligger i menneskets natur å spørre etter mening ettersom mennesket er et et meningskrevende vesen. Denne søken etter mening er mennesket alene om, fordi vi er i besittelse av et åndsoverskudd. Mennesket har større intellektuell kapasitet enn det naturen krever, og dette overskuddet bruker vi på meningsløse grublerier for å finne mening med tilværelsen. Dette er "det tragiske".
Kategori:Filosofi

Olafia Johannesdottir

Ólafía Jóhannesdóttir
Kategori:Omdirigeringer til personnavn med ikke-norske bokstaver

Organisasjon

Organisasjon er to eller flere mennesker som arbeider sammen og utfører oppgaver for å oppnå et mer eller mindre klart definert mål (målsetting). Dette vil i praksis innebære en formalisering med fordeling av sider ved arbeidet (rollefordeling/oppgavespesialisering) for at samarbeidet skal gi mest mulig effekt.
Organisasjoner fremmer medlemmene sine interesser, realiserer mål, produserer varer og tjenester, og administrerer og utøver myndighet.

Formelle organisasjoner


Fil:US Navy Chain of Command.gifFormelle organisasjoner kjennetegnes av regelverk, prosedyrer og mål for den kollektive virksomheten. De formelle organisasjonene kan deles i to hovedgrupper: arbeidsorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Arbeidsorganisasjoner er opprettet for å produsere bestemte varer eller tjenester i privat og offentlig virksomhet.
Formelle organisasjoner er anerkjent av omgivelsene og/eller offentlige myndigheter som en enhet (i Norge ved oppføring i Foretaksregisteret), dessuten er retten til å tale eller inngå kontrakter på vegne av organisasjonen formalisert. Arbeidsorganisasjoner kan organiseres i forskjellig former (se Selskapsformer i Norge) og reguleres i selskapsrettens rettsregeler.

Frivillige organisasjoner


Fil:Logo-fmjd.jpgDe frivillige organisasjonene knytter sin virksomhet til bestemte religiøse, kulturelle, humanitære, idrettslige, politiske og næringsmessige interesser og verdier. Et hovedskille mellom frivillige organisasjoner går mellom ideell organisasjon og interesseorganisasjoner.
Det totale antallet lokalforeninger, klubber og lag blant frivillige organisasjoner i Norge anslås til 200 000. Det finnes ca. 1200 landsomfattende organisasjoner med et samlet medlemstall på mer enn én million. ''Organisasjon'' kan også være en betegnelse på aktiviteter som systematisk tar sikte på å ordne, iverksette, fremme og planlegge arbeid som utføres i organisasjoner eller skaffe seg oversikt over et sakskompleks. Organisasjon er i dagligtale ofte det samme som en forening.

Uformelle organisasjoner


Organisasjoner skiller seg fra uformelle gruppe (psykologi) som familier, klaner, vennegrupper, nabolag og gjenger ved at organisasjoners sosiale relasjoner som oftest er mer formelle og målrettede. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle, og av og til kan slike andre sosiale grupper fungere så målbevisst og systematisk at de vanskelig lar seg skjelne fra ordinære organisasjoner.
Når det skjelnes mellom formelle og uformelle organisasjoner blir formelle organisasjoner definert på grunnlag av offisielle hierarkier og målsetninger; mens uformelle organisasjoner er definert utfra sosial praksis og forskjellige forhandlingsformer. I en formell organisasjon er medlemskap normalt regulert i en arbeidskontrakt eller medlemskapsbetingelser.

Organisasjonsteori


Innenfor organisasjonsteorien blir organisasjon definert som «et sosialt system som er bevisst konstruert for å nå bestemte mål». Organisasjoner er med andre ord «et redskap for å realisere mål». Fellestrekk ved alle organisasjoner er altså at de skal realisere bestemte mål, men hvordan de skal nå disse målene er avhengig av hvilken oppgave de har, hvilken teknologi de har til rådighet og hva målene er.

Organisasjonsforskning


Organisasjonsforskning setter søkelyset på bl.a. arbeidsdeling, samordning, styring, mål, interesser og endring i organisasjoner. Man har også studert tilsiktede og utilsiktede sosiale virkninger av ulike organisasjonstyper. Organisasjonsforskning har vært rettet mot organisasjoner i både næringsliv og offentlig forvaltning samt ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner. Man trekker på en rekke disipliner (statsvitenskap, sosiologi, økonomi, psykologi) og dette medfører at det er tale om et mangfoldig og sammensatt fag.
Det undervises og forskes på organisasjoner ved høyskoler, handelshøyskoler og universitet. Også ved de selvstendige forskningsinstituttene som Fafo, SNF og Institutt for samfunnsforskning forskes det på dette området.<br />
Norske organisasjonsforskere er med i Nettverk for organisasjonsforskning i Norge.

Leder av organisasjoner


Den daglig leder i en stor organisasjon eller institusjon, for eksempel i en interesseorganisasjon, kalles ofte generalsekretær. I noen politiske partier kalles denne stillingen partisekretær. Generalsekretæren er som regel ansatt, til forskjell fra styrelederen som gjerne blir valgt på organisasjonens landsmøte. I bedriftsorganisasjoner og offentlige etater kalles ofte den daglige lederen for direktør, disponent eller administrerende direktør. En daglig leder er dermed en fullmektig ("agent") som driver organisasjonen på oppdrag fra eier(e) eller medlemmer ("prinsipal"). Den øverste beslutningsmyndighet ligger altså hos organisasjonens øverste organ (generalforsamling, landsmøte, parlament), mens daglig leder har fått delegert beslutningsmyndighet for daglig drift.

Kilder


http://www.norgeslexi.com/paxlex/paxleksikon Pax leksikon besøkt 21/08/08

Referanser


Se også


Gruppe (psykologi)
Organisasjonsteori
Forbund
Klubb
Selskap (jus)

Videre lesning


Oversikt over norsk organisasjonsforskning: Døving, E. og Johnsen, Å. (red.). 2005. ''Organisasjonsteori på norsk.'' Fagbokforlaget. ISBN 82-450-0381-6

Eksterne lenker


http://www.neonnet.no NEON nettverk for organisasjonsforskning i Norge
Kategori:Organisasjoner
Kategori:Organisasjonsteori
ar:منظمة
arc:ܛܘܟܣܐ
az:Təşkilat
map-bms:Organisasi
be:Арганізацыя
be-x-old:Арганізацыя
bg:Организация
bs:Organizacija
ca:Entitat
cs:Organizace
da:Organisation
de:Organisation
et:Organisatsioon
en:Organization
es:Organización
eo:Organizaĵo
eu:Antolakuntza
fa:سازمان
fr:Organisation
gl:Organización
gu:સંસ્થા
ko:조직 (사회과학)
hi:संगठन
hr:Organizacija
io:Organizuro
id:Organisasi
is:Samtök
it:Organizzazione
he:ארגון
jv:Organisasi
kk:Ұйым
la:Organizatio
lv:Organizācija
lt:Organizacija
mk:Организирање
mr:संस्था
mzn:سازمان
ms:Pertubuhan
nl:Organisatie
ja:組織 (社会科学)
nn:Organisasjon
km:អង្គភាព
pl:Organizacja
pt:Organização
ro:Organizație
qu:Tantanakuy
ru:Организация
sah:Тэрилтэ
si:සංවිධානය
simple:Organization
sl:Organizacija
ckb:ڕێکخراوە
sr:Организације
sh:Organizacija
su:Yayasan Kebudayaan Rancage
fi:Organisaatio
sv:Organisation
tl:Organisasyon
ta:அமைப்பு
te:సంస్థ
th:องค์การ
tr:Organizasyon
uk:Організація
vi:Tổ chức (việc)
yi:ארגאניזאציע
yo:Àgbájọ
zh:组织 (社会学)

Opera


Opera er et scenisk verk med sangpartier til orkesterakkompagnement, der hele teksten synges. Sangere som er skolerte i klassisk sang, agerer på scenen og anvender oftest scenekostymer. Scenen har vanligvis dekor for å illustrere handlingens miljø. De fleste operaene er gjennomkomponerte . Operaer kan inneholde ballettscener. En opera kan ha talt dialog (for eksempel ''"Tryllefløyten"'' av Wolfgang Amadeus Mozart; eller opera comique/opera buffa).
Det finnes likevel mellomformer og moderne motsvarigheter til opera, se oratorium, sangspill, operetter og musikaler. Iblant anvendes også termen "musikkdrama" som en sammenfattende benevning for alle slags typer skuespill med sang. Iblant inkluderer termen "musikkdrama" også skuespill med musikk der skuespillerne ikke selv synger, se for eksempel ballett.
Forskjellen mellom ''oratorium''/''kantate'' og ''opera'' ligger i at i oratoriumet (eller kantaten) agerer ikke sangerne, og de opptrer ikke på en scene med dekor. Forskjellen mellom en ''operette''/''sangspill'' og ''opera'' er at operetten er musikalsk enklere og har friere form, men begge formene anvender ''skolerte'' stemmer. En ''musikal'' krever ikke skolerte stemmer. Den kan musikalsk snarere ses som en følge av slagere, og har ofte dansescener.
En spansk ''zarzuela'' er en slags mellomting mellom ''opera buffa'' og en ''operette''. Zarzuela er ofte en enakter med humoristisk handling med (i en viss grad) improviserte dialoger.
Betegnelsen kommer fra det latinske ordet ''opera'' som betyr arbeid/verk i flertall (entall opus). Ordet «opera» brukes vanligvis om det tradisjonelle europeiske musikkteatret som oppstod i Firenze på slutten av 1500-tallet, men også andre former for musikalsk drama &ndash; for eksempel kinesisk «pekingopera» &ndash; regnes i samme kategori.
Fil:Wien_Staatsoper_Innenansicht.jpg sett innenfra med et blikk på sceneteppet]]
Operaens form og innhold har utviklet seg gjennom de siste 400 årene, helt fra den aller første oppføringen av Claudio Monteverdis ''Orfeus'' til det fullendte uttrykket i Richard Wagners operaer. De vokale og instrumentale innslagene, samt orkesterets rolle, har dermed vært gjenstand for stadige reformer og nyskapning. Det som var vanlig på 1600-tallet, var enten forsvunnet eller forandret av tidens gang da 1800-tallet kom. Noen sjangerbetegnende elementer, som vokalformene resitativ og arie, og det intense dramaet i handlingen, har imidlertid preget operaen gjennom tidene, selv om disse elementene også har utviklet seg.
Operaene ble laget av komponister som ofte representerte sin kunstneriske samtid og som var inspirerte av de kulturelle og politiske svingningene de var en del av. Det var en flytende og gjensidig påvirkning mellom de ulike sentrene for musikalsk innovasjon, der storbyer i Italia, Tyskland, Frankrike og England spilte hovedrollene. Særlig ble italiensk det store operaspråket, og dermed ble det innen operaverdenen stående en del ord og uttrykk som etter hvert ble universelle for sjangeren. Når man skal gi en oversikt over hva som skjer i en operaframføring, dukker det altså opp mange italienske fraser.
Fil:Sydney opera house.jpg.]]
Orkesterets rolle har forandret seg over tid. Fra operaens første dager var fokuset på det vokale, og etter hvert ble det lagt stadig mer vekt på sangsolistenes virtuositet. Instrumentene holdt seg i bakgrunnen slik at sangerne fikk briljere. På 1760-tallet gjorde den tyske komponisten Christoph Willibald Gluck opprør mot dette, og i hans reformopera lå fokuset mer på det instrumentale. Musikken skulle støtte opp om dynamikken i handlingen og ikke avbrytes av unødvendige «pauser» av vokale forsiringer.
Orkesterbesetningen ble større etter hvert som nye instrumenter ble utviklet, og skiftet i takt med de musikkhistoriske epokene. I begynnelsen ble det brukt typiske basso continuo-instrumenter som cembalo, lutt, zink, orgel og bassgambe. Seinere kom de store orkestrenes tid, og komponister som Wagner og Giuseppe Verdi benyttet seg bevisst av mulighetene for klang og instrumentering. Orkesteret og musikken ble mer og mer gjenstand for eksperimentering og nyskaping &ndash; og samspillet og dynamikken mellom det musikalske og det sceniske stadig mer innfløkt. Operaen har en veldig sterk fortellende dimensjon, der dramaet ofte søker å illustrere sider ved menneskets liv og vesen. Det litterære aspektet bindes sammen med det musikalske i et forsøk på å gi tilhørerne et innblikk i det komponisten og dikteren har på hjertet. Når disse to aspektene vellykket går opp i en større helhet, gis operaen en voldsom kraft til å trollbinde sitt publikum.

Operakomponister


Richard Wagner (for eksempel ''Nibelungenringen, ''Tannhäuser, Die Meistersinger von Nürnberg (''Mestersangerne i Nürnberg), Der fliegende Holländer (''Den flyvende Hollender''), ''Tristan und Isolde (opera)'' (''Tristan og Isolde''))
Wolfgang Amadeus Mozart (for eksempel ''Don Giovanni,Figaros bryllup, Così fan tutte, Tryllefløyten, Idomeneo'')
Giuseppe Verdi (for eksempel ''Aïda, La Traviata, Il Trovatore, Rigoletto (opera), Macbeth (opera), Othello (opera), Falstaff'', Don Carlos'')
Giacomo Puccini (for eksempel Tosca, ''Manon Lescaut, La bohème, Turandot, Madame Butterfly'')
Gioacchino Rossini (for eksempel ''Barbereren i Sevilla, Wilhelm Tell'')
Ludwig van Beethoven (for eksempel ''Fidelio'')
Georges Bizet (for eksempel ''Carmen'')
Richard Strauss (for eksempel ''Elektra (opera)'', ''Rosenkavaleren'', ''Salome'')
Gaetano Donizetti (for eksempel ''Lucia di Lammermoor'', ''Elskovsdrikken'')
Vincenzo Bellini (for eksempel ''La sonnambula, Norma, I Puritani'')
Alban Berg (for eksempel ''Wozzeck'', ''Lulu (opera)'')
Christoph Willibald Gluck (for eksempel ''Orfeus og Eurydike (opera)'')
Jules Massenet (for eksempel ''Werther'')
Claudio Monteverdi (for eksempel ''Orfeo, Arianna, L'incoronazione di Poppea'')
Pjotr Tsjajkovskij (for eksempel ''Eugene Onegin'')

Nordmenn


Hjalmar Borgstrøm, Arne Eggen, Ole Olsen, Gerhard Schjelderup (også komposisjon med Kristofer Janson)

Kronologi av norske operaer


120 operaer er blitt skrevet av norske komponister, før år 2000.
Blant disse er "Fredkulla" 1859, ''Austanfyre sol og vestanfyre måne'' (1888–1890), ''Fiskeren'' (1900), ''Den røde pimpernell'' (1913), ''Stormfugler'' (1926), og ''Olav Liljekrans'' (1940).
Andre norske operaer er ''Lajla'' og ''Stallo''.

Berømte operahus


Bayreuthfestspelen i Bayern
La Scala i Milano
Metropolitan Opera i New York
Opéra Garnier og Opéra Bastille i Paris
Royal Opera House i Covent Garden i London
Den Norske Opera & Ballett i Oslo
Sydney Opera House i Sydney
Wiener Staatsoper i Wien

Referanser


Artikkelen baseres blant annet på:
Leslie Orray, Rodney Milnes – ''Opera a Concise History''
Alfred Einstein – ''Music in the Romantic Era''
''The Metropolitan Opera Enyclopedia''
''The Concise Oxford Dictionary of Opera''
Camilla Lundberg (musikkritiker) – ''Musikens myter''

Se også


Den Norske Opera
Liste over operaer
Operette
Musikal
Rockeopera
Operahus

Eksterne lenker


Kategori:Opera
Kategori:Kunst
Kategori:Underholdning
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Opera
ar:أوبرا (موسيقى)
an:Opera
ast:Ópera
az:Opera
bn:অপেরা
zh-min-nan:Koa-kio̍k
be:Опера
be-x-old:Опэра
bg:Опера
bar:Oper
bs:Opera (muzika)
br:C'hoarigan
ca:Òpera
cs:Opera
cy:Opera
da:Opera
de:Oper
et:Ooper
el:Όπερα
en:Opera
es:Ópera
eo:Opero
eu:Opera
fa:اپرا
hif:Opera
fr:Opéra (musique)
fy:Opera (muzyk)
ga:Ceoldráma
gv:Kiaulldramey
gd:Opra
gl:Ópera
gan:歌劇
ko:오페라
hy:Օպերա
hi:ओपेरा (गीतिनाटक)
hr:Opera
io:Opero
id:Opera
is:Ópera
it:Opera
he:אופרה
jv:Opera
kn:ಒಪೇರ
ka:ოპერა
kk:Опера
sw:Opera
la:Opera
lv:Opera
lb:Oper
lt:Opera
hu:Opera (színmű)
mk:Опера
ml:ഓപ്പറ
ms:Opera
nah:Opera
nl:Opera (muziek)
ja:オペラ
nn:Opera
oc:Opèra
mhr:Опер
uz:Opera
pnb:اوپیرا
ps:اوپرا
pcd:Opéra
pl:Opera
pt:Ópera
ro:Operă
qu:Taki aranway
rue:Опера
ru:Опера
sq:Opera
scn:Cantanti lìrici
si:ඔපෙරා
simple:Opera
sk:Opera
sl:Opera
sr:Опера
sh:Opera
su:Opera
fi:Ooppera
sv:Opera
tl:Opera
ta:ஆப்பெரா
th:โอเปร่า
tg:Опера
tr:Opera
tk:Opera
uk:Опера
ur:اوپرا
vep:Oper
vi:Opera
vo:Lop
wa:Operå
war:Opera
yi:אפערע
zh-yue:歌劇
diq:Opera
bat-smg:Uopera
zh:歌剧