Anne Enger


Anne Enger (født 9. desember 1949 i Trøgstad), tidligere gift Lahnstein, er en Norge embedskvinne og tidligere politiker (Senterpartiet). Hun var stortingsrepresentant stortingsvalget 1985–stortingsvalget 2001, liste over Norges kulturministre 1997–1999, fungerende liste over Norges statsministre i 1998 og fungerende liste over Norges olje- og energiministre i 1999. Enger var leder i Senterpartiet 1991–1999, og var den første lederen i partiet som ikke hadde yrkesbakgrunn fra landbruket. Kampen mot norsk EU-medlemskap gjorde henne til en sentral politiker også utenfor eget parti, og hun fikk tilnavnet «Nei-dronningen» av mediene. Fra 2003 er hun Liste over Østfolds fylkesmenn i Østfold.
__NOTOC__

Bakgrunn og yrkeskarrière


Hun ble født på en gård i Trøgstad i 1949, som datter av gårdbruker Knut Andreas Enger (1924–) og kirketjener Aslaug Olberg (1926–2007). Hun er yngre søster til Inger S. Enger (1948–). Anne Enger var gift med konsulent Geir Lahnstein (1946–) 1975–1996, og er mor til statssekretær Erik Lahnstein (1972–). Hun forble hetende Anne Enger Lahnstein frem til hun skiftet navn (tilbake til pikenavnet) i 2006.
Enger har examen artium fra Askim videregående skole fra 1968, var husassistent ved KFUK-hjemmet i Oslo 1968–1969, og var tilknyttet Det norske Diakonhjem fra 1969. Hun avla sykepleiereksamen ved Diakonhjemmet i 1972, og har diakonkompetanse og sosionomeksamen fra samme sted fra 1975. Hun var sykepleierlærer ved Diakonhjemmet 1975–1978.
Etter å ha trukket seg ut av politikken i 2001, var hun generalsekretær i Redningsselskapet 2001–2003, styremedlem i O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond 2001–2005, styreleder i Opplysningsvesenets fond 2001–2006 og leder i den regjeringsoppnevnte Likelønnskommisjonen 2006–2008. Hun er fylkesmann i Østfold fra 2003 samt styreleder ved Nationaltheatret fra 2009.

Politisk arbeid


Hun var sekretariatsleder for Folkeaksjonen mot fri abort 1978–1979, og gikk inn for at abort skulle bestemmes av en nemnd bestående av kvinnen selv, en kvinnen selv utpeker samt en representant for samfunnet. Engers abortsyn var preget av en prinsipiell motstand mot at det skulle være kvinnens private beslutning.
I 1979 ble hun gruppesekretær for Senterpartiets stortingsgruppe, noe hun ble værende som inntil 1985. I mellomtiden var hun leder i Oslo Senterparti 1980–1983, medlem i Senterpartiets prinsipprogramkomité 1982–1983 og leder i Senterpartiets organisasjonsutvalg 1984–1985. Enger var også nestleder i partiet fra 1983 og frem til hun ble leder i 1991. I 1985 ble hun innvalgt på Stortinget fra Akershus, og ble gjenvalgt inntil hun frasa seg gjenvalg i 2001. Under hennes ledelse posisjonerte Senterpartiet seg som det ledende nei-partiet i forkant av folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap i 1994. Stortingsvalget 1993 ble partiets beste noensinne med 16,7 % av stemmene, og Senterpartiet ble nest størst på Stortinget med 32 mandater, omlag en tredobling fra forrige periode. Mediene gav henne tilnavnet «Nei-dronningen».
Hun var fast stedfortredene statsminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering fra oktober 1997 til oktober 1999, i samme periode som hun var kulturminister. Hun var også fungerende olje- og energiminister under Marit Arnstads permisjon fra mars til august 1999 og fungerende statsminister under Kjell Magne Bondevik sykdom fra august til september 1998.

Utmerkelser


Enger ble tildelt Trollkjerringprisen i 1999.

Stortingskomiteer


2000–2001 medlem i Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité
1999–2000 nestleder i Stortingets forsvarskomité
1993–1997 sekretær i Stortingets utvidede utenrikskomité
1993–1997 sekretær i Stortingets utenrikskomité
1989–1993 medlem i Stortingets utvidede utenriks- og konstitusjonskomité
1989–1993 medlem i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité
1989–1993 medlem i Stortingets valgkomité
1985–1989 medlem i Stortingets sosialkomité
1985–1986 varamedlem i Stortingets valgkomité

Bibliografi


litteraturåret 2009 – ''Den lille forskjellen: om likestilling og likelønn i Norge'', med Kristina Jullum Hagen.
litteraturåret 2001 – ''Grønn dame, rød klut''.
litteraturåret 1993 – ''EF og Grunnloven''.

Referanser

Eksterne lenker


http://www.fylkesmannen.no/fmt_enkel.asp?g5065=x&g5064=x&g5078=x&gid=5124&tgid=5064 Anne Enger hos Fylkesmannen i Østfold
Kategori:Norske statsministre
Kategori:Norske kulturministre
Kategori:Sp-statsråder
Kategori:Senterpartiets ledere
Kategori:Statsråder i Regjeringen Bondevik I
Kategori:Norske statsråder etter 1945
Kategori:Fylkesmenn i Østfold
Kategori:Stortingsrepresentanter fra Sp
Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus
Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989
Kategori:Stortingsrepresentanter 1989–1993
Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997
Kategori:Stortingsrepresentanter 1997–2001
Kategori:Norske sykepleiere
Kategori:Personer fra Trøgstad kommune
Kategori:Fødsler i 1949
da:Anne Enger
de:Anne Enger
en:Anne Enger
nn:Anne Enger

Astrologi

Fil:Anatomical Man.jpg at de forskjellige legemsdelene var influert av stjernetegnene. Bildet er fra boken Les ''Très Riches Heures du duc de Berry'' fra 1400-tallet som er oppbevart i Musée Condé i Chantilly.]]
Astrologi (fra gresk αστήρ, αστρός (astér, astrós); «stjerne», og λόγος, λόγου (lógos, lógou); «ord» eller «tale») er en gruppe av systemer, tradisjoner og tro (religion) hvor kunnskap om de relative posisjonene til himmellegemer og relaterte detaljer blir sett på som brukbare for å forstå, tolke og organisere informasjon om personlighet, egenskaper og hendelser. Flere tradisjoner som benytter seg av astrologiske begrep har oppstått siden det man i dag vet er den tidligste skriftlige kilde fra begynnelsen av det 2. årtusen f.Kr.<ref></ref>
Astrologi er i varierende grad betraktet av sine tilhengere for å være et symbolisme-språk,<ref></ref><ref></ref> en form for kunst,<ref name="Campion"></ref> vitenskap, eller divinasjon.<ref></ref><ref></ref> Det vitenskapelige miljø betrakter astrologi for å være pseudovitenskap<ref name="WordNet"></ref> eller overtro<ref name="asotp"></ref> da flere astrologer har mislykkes empiriske tester i kontrollerte studier.<ref name="humanist"></ref> Til tross for mangelen på Vitenskapelig bevis, er troen på astrologi utbredt.<ref></ref><ref name="nsa1"></ref>
Astrologi er ikke basert på vitenskapelige prinsipper, og er dermed å anse som pseudovitenskap.

Astrologiens historie


Fil:Glasschartres.JPG
Astrologihistorikere tidfester gjerne astrologiens opprinnelse til da mennesket begynte å studere himmelen. De første astrologiske opptegnelser stammer fra Mesopotamia – landet mellom Eufrat og Tigris. I Ninives ruiner fant astrologene et kongelig bibliotek fra omkring år 650 f. Kr. Blant 25 000 kileskrifttekster var det også skrifter om astrologi.
I år 100 før vår tidsregning skrev oldtidshistorikeren Plinius den eldre at astrologien ble utviklet i Kaldea og innført via Babylon til Hellas. Grekerne, hvis vitenskapsmenn var de som raffinerte og satte et slags endelig stempel på astrologi, ser ut til å ha betraktet egypterne som astrologiens opphav. I alle fall er en av de grunnleggende greske tekster (fra rundt 150 f. Kr.) tilskrevet to egyptiske forfattere.
Elementene og deres rolle i de forskjellige stjernetegnene ble innført av Empedokles (elev av Pythagoras ca. 475 f. Kr.); astrologen Aristarkhos fra Samos hevdet i 280 f. Kr. at jorden og de andre planeter gikk rundt solen. (Hvilket ikke slo an da.) Ellers er grekernes innflytelse på astrologi i første rekke at de fastsatte det som tradisjonelt er astrologiske enkeltelementers egenskaper. De blandet sine egne gudesagn med stjernehimmelen, og bestemte med dette hvilke egenskaper som kjennetegner det enkelte astrologiske tegn, den enkelte planet, deres himmelplassering og hva som skjer når disse egenskaper opptrer samtidig i et horoskop.
Romerne overtok grekernes astrologi. De beholdt de greske, astrologiske betydninger, men gav de ulike delene sine egne navn. I romerriket hadde virkelig astrologi sin blomstringstid. Keiser Augustus (63 f. Kr. – 14 e. Kr.) bekjente seg til astrologi, og lot sitt astrologiske tegn, Stjernetegnene, prege på mynter. Hans etterfølger keiser Tiberius Caesar Augustus (42 f. Kr. – 37 e. Kr.) var praktiserende astrolog. Samtidig var det under romerriket man begynte å betrakte astrologi også kritisk. Kristne stilte seg avvisende til astrologi. Siden skulle islams profet bli enda mer kategorisk i sin fordømmelse av astrologi.
Fra Roma spredte astrologi seg nordover i Europa, og på 1300-tallet ble det undervist i astrologi ved universitetet i Oxford. Paracelsus (1493 – 1541), egentlig en berømt lege, skrev en bok om astrologi på over 500 sider. Både Nikolaus Kopernikus (1473 – 1543), Tycho Brahe (1546 – 1601), Galileo Galilei (1564 – 1642), og Johannes Kepler (1571 – 1630), var astrologer og astronomer. De satte opp og tolket horoskoper ved ulike anledninger. Samtidig var det Galilei som formulerte tesen «bare det som kan måles er vitenskapelig verdifullt», og som med det utelukket astrologi fra det vitenskapelige selskap.

Astrologiske begreper


Fil:Horoskop.jpg

Horoskop


Ordet horoskop er sammensatt av de greske ordene «''hora''», time, og «''skopein''», betrakte. Således er betydningen «''å betrakte timen''». Det finnes mange former for horoskop. Den vanligste formen i dag, er den vi møter i dagsaviser og ukeblader. Korte spådommer for hvert enkelt stjernetegn. I dagligtalen er det dette som er synonymt med ordet horoskop. I astrologisk fagterminologi er horoskop betegnelsen på det grafiske oppsettet av stjernehimmelen ved et bestemt tidspunkt. Et himmelkart der posisjonene til solsystemets planeter er inntegnet, sammen med markeringer av hvor de tolv tegnene i zodiaken er; og oppdelt i himmelens 12 hus. Dette himmelkart ifølge med en tolkning av samme, utgjør et horoskop.
Et horoskop kan i prinsippet utarbeides for ethvert tidspunkt. Man begynner kalkulasjonen med å omregne den lokale tiden horoskopet settes opp på grunnlag av; til stjernetid. Ut fra denne stjernetiden finner man solens og planetenes posisjoner gjennom å konsultere tabeller. Stedet horoskopet beregnes for – altså i form av lengdegrad og breddegrad – bestemmer, sammen med stjernetiden, hvordan horoskopet oppdeles i hus.
Når dette er gjort kan man begynne tolkningsdelen av horoskopet. I tolkningen vektlegges aktuelt soltegn, hvilket stjernetegn som stiger opp over horisonten ved aktuelt tidspunkt, hvor i horoskopet planetene er plassert, og hvordan horoskopet er inndelt i hus.

Dyrekretsen


Dyrekretsen kalles også zodiaken. Navnet kommer av at ekliptikken, dvs. den banen solen følger på himmelen gjennom et år, går gjennom stjernebilder med overveiende dyrenavn. Det astrologiske året starter ved vårjevndøgn. Der hvor solen står på himmelen når dag og natt er tilnærmet like lange, der begynner stjernetegnet Væren. I et horoskop er det av stor betydning hvilket stjernetegn solen står plassert i (i et fødselshoroskop er dette det tegnet som hersket ved fødselstidspunktet). Det er også betydningsfullt hvor planetene er. De ulike stjernetegnene i Dyrekretsen er i rekkefølge: Væren (stjernetegn), Tyren (stjernetegn), Tvillingene (stjernetegn), Krepsen (stjernetegn), Løven (stjernetegn), Jomfruen (stjernetegn), Vekten (stjernetegn), Skorpionen (stjernetegn), Skytten (stjernetegn), Steinbukken (stjernetegn), Vannmannen (stjernetegn) og Fiskene (stjernetegn).

Ascendant


Ascendanten er det stjernebildet som stiger opp over horisonten på horoskopets himmelkart, ved utregningsøyeblikket. Ascendanten sies å ha betydning for personligheten og hvordan man opptrer utad. Hva slags stjernetegn som er ascendant sies også å ha innvirkning på hvordan man forholder seg til utfordringer man møter.

Stjerner og planeter


Fil:Viennese_zodiac.jpeg
I et horoskop tegnes solens og månens posisjoner inn, sammen med de ni planeters. I tillegg markeres måneknutene (der hvor månens bane krysser solbanen (ekliptikken). Tolkningen av solen, månen og planetene betinges av hvor i horoskopet de befinner seg, altså i hvilket tegn og i hvilket hus. Dette bestemmer i hvor stor grad planetenes egenskaper vil påvirke det horoskopet skal si noe om. Uansett vil solen alltid være den dominerende betydning i et horoskop. Hvor på himmelkartet sol, måne og planeter skal være; leser astrologen ut fra en tabell som kalles en efemeride.

Husene


Husene deler himmelkaret inn i tolv deler. Hvor husene plasseres i horoskopet bestemmes av hvilket geografisk sted horoskopet er for. Stedets lengdegrad og breddegrad, samt til hvilken stjernetid det kalkuleres for. Husene bestemmes ved hjelp av en hustabell. Golden Dawn hadde disse betydningene for hvert enkelt av himmelens 12 hus: 1. hus: Liv, helse; 2. hus: Penger, eiendom, personlig verdi; 3. hus: Brødre, søstre; 4. hus: Far, graven, tingenes ende; 5. hus: Barn, glede; 6. hus: Sykdom, slektninger; 7. hus: Kjærlighet, ekteskap, mann eller kone. Partnerskap og forbindelser; 8. hus: Dødsfall, testamenter; 9. hus: Vitenskap, religion, kunst; 10. hus: Mor, yrke, verdslig posisjon generelt; 11.hus: Venner, håp og ønsker.
12. hus: Sorg, frykt, usette farer, restriksjoner.

Astrologen


Astrologen er den som kalkulerer og tolker horoskopet. En astrolog som arbeider for en dagsavis eller et ukeblad, regner ut et horoskop for et gitt tidspunkt innenfor hvert enkelt tegn, og lar dette gjelde alle mennesker født under det spesifikke stjernetegnet. Med andre ord et meget generelt horoskop. En astrolog som utarbeider et personlig horoskop gjør dette ut fra et spesifikt tidspunkt og en spesifikk posisjon, men for øvrig ut fra de samme prinsipper som for et generelt horoskop.
Til hjelp i arbeidet med horoskopet har astrologen tabeller som forteller planet- og husposisjoner (henholdsvis efemerider og hustabeller). Det kreves ikke store regneferdigheter for å gjøre lokal tid om til stjernetid. Den tekniske siden av astrologens arbeid er med andre ord forholdsvis enkel. Astrologens evner settes først på prøve når de ulike elementers påvirkninger på horoskopet skal kombineres. Først huskes, så tolkes: Hvilke påvirkninger som til slutt skal gjelde for himmelkartet.

Astrologi og vitenskap


Fil:Persian.1700.jpg
Vitenskapen har tross flere forsøk ikke kunnet konkludere med at astrologi verken er virksomt eller empirisk holdbart. Det vitenskapsfolk i første rekke etterspør; er empirien bak å tildele solen, månen, planetene og stjernetegnene de egenskaper de astrologisk har. Og på hvilken måte disse kan påvirke menneskelige egenskaper og hendelser på jorden. Astrologer har ikke kunnet gi noen vitenskapelig, tilfredsstillende svar. Heller ikke har de – i godkjente forsøk – vært treffsikre i sine spådommer.
Den sannsynlige årsaken til at mange opplever at astrologi "virker" og kan beskrive personlige egenskaper med tilsynelatende stor treffsikkerhet, er den såkalte Forer-effekten.

Moderne astrologi


Astrologien har utviklet seg lite siden renessansen. Og årsaken til at astrologien fortsatt er en del av vår hverdag etter tusenvis av år, (enten det er som underholdning eller rådgiver i livssituasjoner), er å finne i menneskenes sinn. Vår dragning mot det ukjente og kanskje å få skue hva som finnes der. I knappe tider har astrologien vært holdt liv i av okkulte, hemmelige selskaper, men som sådan har astrologi en forunderlig livskraft, og har «nesten alltid» vært en ganske hverdagslig, men likevel okkult understrøm.
Tolkning av astrologi er i dag en stor industri, hvor aviser, ukeblader, teletorg- og sms-tjenester er viktige markedsområder. Mange astrologer setter opp et personlig horoskop. Dette er mer detaljert og skal angivelig stemme mer med den individuelle persons egenskaper og livsutvikling, enn et som kun er basert på soltegnet. Astrologer tilbyr også personlig rådgivning basert på horoskop. I den senere tid har en god del bedrifter innen næringslivet vært interessert i dette.

Ikkevestlig astrologi


Det finnes flere forskjellige typer astrologi med samme funksjon som den vestlige astrologi, flere steder i verden. Kinesisk astrologi og astrologi fra amerikanske innfødte. Innen vestlig og kinesisk astrologi finnes det i tillegg flere forskjellige tradisjoner, regnemåter og systemer. I Tibet bruker man en kombinasjon av indisk (som er i slekt med vestlig astrologi) og kinesisk.

Referanser

Litteratur


Astrologi = ''Cosmic connections'' / av redaktørene for Time-Life Books. - Oslo : Gyldendal, cop. 1992. - ISBN 82-05-20247-8, 82-525-2065-0
Cornelius, Geoffrey: ''Stjernenes og planetenes språk'' = The language of stars & planets : en illustrert veiviser til himmelrommets mysterier / ... og Paul
Devereux. – Oslo : ''Gyldendal fakta'', cop. 2004. – ISBN 82-05-33185-5
Eysenck, H.J.: ''Astrologi, kosmobiologi og moderne vitenskap'' = Astrology, science or superstition? / ... og D.K.B. Nias. - Oslo : Hilt & Hansteen, cop. 1987. - ISBN 82-7413-005-7
Fredriksen, Lise: ''Astrologi : stjernehimmelen over oss, kreftene inne i oss'' / ... ; illustrert av Hilde Kramer. – 2. utg. – Oslo : Gyldendal fakta, 2004. – ISBN 82-05-33277-0
Goodman, Linda: ''Stjernetegn''. – Oslo : Orion, 2000. -ISBN 82-458-0023-6
Granberg, Anna: ''Astrologi : en vei til indre harmoni''. – Oslo : Orion, cop. 1996. – ISBN 82-458-0106-2
Gullfoss, Per Henrik: ''Astrologiens eventyrlige verden : astrologiske grunnprinsipper i nytt perspektiv''. – Oslo : Orion, cop. 1995. – ISBN 82-458-0058-9
Oken, Alan: ''Vannmannens tidsalder : den komplette astrologiboken''. 1-2. – Oslo : Dreyer, 1985. – ISBN 82-09-10188-9
Parker, Julia: ''Damms store bok om astrologi'' = Parker's astrology / Julia & Derek Parker. - Oslo : Damm, 2004. - ISBN 82-496-0596-9
Weingarten, Henry: ''Astrologi : en innføring i astrologisk tankegang'' = The study of astrology. Book 1. - Østerås : Hobl forl., 1980. - ISBN 82-90392-02-8
Wig, Rigmor Elisabeth Aster: ''Mellom oss og stjernene : astrologi for hvermann''. – Oslo : Gyldendal, 1973. – ISBN 82-05-05744-3. – 82-7413-087-1

Eksterne lenker


http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/119299.stm BBC: Are scientists prejudiced against astrology? (engelsk)
http://www.csicop.org/bibliography/home.cgi/astrology The Skeptic Annotated Bibliography: astrology (engelsk)
http://www.skepsis.no/pseudovitenskap/astrologi_fra_jon_sandviks_mod.html Astrologi – fra Jon Sandviks ''Moderne overtro''
http://www.forskning.no/Artikler/2003/mars/1047397163.94 Forskning.no: Astrologiens historie
http://skepsis.no/?p=479 Kåseri om astrologi av astrofysikeren Oddbjørn Engvold
Kategori:Astrologi
Kategori:Esoterisme
af:Astrologie
ar:علم التنجيم
an:Astrolochía
ast:Astroloxía
az:Astrologiya
bn:জ্যোতিষশাস্ত্র
zh-min-nan:Chiam-chhiⁿ-ha̍k
be:Астралогія
be-x-old:Астралёгія
bg:Астрология
bs:Astrologija
br:Steredouriezh
ca:Astrologia
cs:Astrologie
cy:Sêr-ddewiniaeth
da:Astrologi
de:Astrologie
et:Astroloogia
el:Αστρολογία
en:Astrology
es:Astrología
eo:Astrologio
eu:Astrologia
fa:ستاره‌بینی
fr:Astrologie
fy:Astrology
gl:Astroloxía
gu:જ્યોતિષવિદ્યા
ko:점성술
hy:Աստղագուշակություն
hi:फलित ज्योतिष
hr:Astrologija
io:Astrologio
id:Astrologi
ia:Astrologia
ie:Astrologie
is:Stjörnuspeki
it:Astrologia
he:אסטרולוגיה
jv:Astrologi
kn:ಜ್ಯೋತಿಷ್ಯ
ka:ასტროლოგია
kk:Астрология
sw:Unajimu
ht:Astroloji
la:Astrologia
lv:Astroloģija
lt:Astrologija
hu:Asztrológia
mk:Астрологија
ml:ജ്യോതിഷം
mt:Astroloġija
arz:تنجيم
ms:Astrologi
my:ဗေဒင်
nl:Astrologie
ja:占星術
nn:Astrologi
nrm:Astrologie
nov:Astrologia
oc:Astrologia
uz:Astrologiya
pl:Astrologia
pt:Astrologia
ro:Astrologie
ru:Астрология
sa:फलज्योतिषं
stq:Astrologie
sq:Astrologjia
scn:Astroluggìa
simple:Astrology
sk:Astrológia
sl:Astrologija
sr:Астрологија
sh:Astrologija
su:Astrologi
fi:Astrologia
sv:Astrologi
tl:Astrolohiya
ta:சோதிடம்
te:జ్యోతిషశాస్త్రం
th:โหราศาสตร์
tr:Astroloji
uk:Астрологія
ur:نجوم
vec:Astrołogia
vi:Chiêm tinh học
wa:Asterlodjeye
vls:Astrologie
wo:Gëstubiddiw
yi:אסטראלאגיע
zh-yue:占星術
zh:占星学

Asteroide

En asteroide er et himmellegeme som er for lite til å regnes som en planet, men allikevel har sin egen bane rundt en sol eller stjerne.
Det er registrert titusenvis av asteroider i vårt Solsystemet, med størrelser som varierer fra noen titalls meter og opp til om lag 530 km (4 Vesta). De fleste asteroider kretser i baner mellom Mars (planet) og Jupiter, også kjent som asteroidebeltet. De fleste asteroider består av stein, noen av jern og til dels nikkel. Asteroider som kretser langt fra solen kan inneholde vann-is. Dersom innholdet domineres av vann-is, blir legemene gjerne klassifisert som kometkjerner.
Objekter som kretser utenfor banen til Pluto er kjent som Kuiper-legemer, mens objekter som befinner seg i bane mellom Jupiter og Neptun (planet) går under betegnelsen Kentaurer.

Asteroider i solsystemet


Fil:4 Vesta 1 Ceres Moon at 20 km per px.png, Ceres (dvergplanet), jordens Månen.]]
Hundretusenvis av asteroider har blitt oppdaget i solsystemet, og det oppdages ca. nye hver måned. Per 2. juli 2012 var totalt &nbsp;småplaneter registrert, hvorav har bane som er tilstrekkelig kjente til at de kan gis permanente offisielle nummer. Av disse har fått offisielle navn. Den navnsløse småplaneten med det lengste nummeret er (3708) 1974 FV1; den navngitte småplaneten med det høyeste nummeret er 204873 FAIR.
Astronomer anslår det totale antall asteroider som er over 1&nbsp;km i diameter til å være mellom 1,1 og 1,9&nbsp;millioner. Den største asteroiden i det indre solsystemet er Ceres (dvergplanet), som har en diameter på &nbsp;km. To andre asteroider i det indre solsystemet er 2 Pallas og 4 Vesta som begge har diametre på ca. 500&nbsp;km. Vesta er den eneste asteroiden i hovedbeltet som kan skimtes med det blott øyet. I svært spesielle tilfeller kan jordnære asteroider også være synlige uten hjelpemidler (se 99942 Apophis).
Den totale massen av alle asteroidenen i hovedbeltet anslås å være 3,0–3,6&nbsp;kg, eller ca. 4 % av månens masse. Av denne massen innehar Ceres (dvergplanet) 950&nbsp;kg, eller 32 %. Legger man til de tre nest massive asteroidene 4 Vesta (9 %), 2 Pallas (7 %) og 10 Hygiea (3 %), blir den totale summen 51 %. De neste tre etter størrelse – 511 Davida (1,2 %), 704 Interamnia (1,0 %) og 3 Juno (0,9 %) – bidrar bare med ytterligere 3 % av totalmassen. Antallet asteroider øker siden Eksponensialfunksjon mens de individuelle massene blir mindre. Kun de aller største asteroidene har tilstrekkelig masse til å være Kule (geometri). Resten av asteroidene har uregelmessige former.
Mange av asteroidene befinner seg i asteroidefamilier. Asteroidene i en familie har lignende baneelementer som store halvakse, baneeksentrisitet og inklinasjon.

Se også


Dawn (romsonde)
Asteroider oppkalt etter kjente personer

Referanser


Kategori:Asteroider
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
af:Asteroïde
als:Asteroid
ar:كويكب
an:Asteroide
ast:Asteroide
az:Asteroid
bn:গ্রহাণু
bjn:Asteruid
zh-min-nan:Sió-he̍k-chheⁿ
be:Астэроід
be-x-old:Астэроід
bg:Астероид
bar:Asteroid
bs:Asteroidi
br:Asteroidenn
ca:Asteroide
cv:Астероид
cs:Asteroid
cy:Asteroid
da:Asteroide
de:Asteroid
et:Asteroid
el:Αστεροειδής
eml:Asteròid
en:Asteroid
es:Asteroide
eo:Asteroido
eu:Asteroide
fa:سیارک
hif:Chhota tara
fr:Astéroïde
fy:Asteroïde
ga:Astaróideach
gl:Asteroide
ko:소행성
hy:Աստերոիդ
hi:क्षुद्रग्रह
hr:Asteroidi
io:Asteroido-zono
id:Asteroid
ia:Asteroide
os:Астероид
is:Smástirni
it:Asteroide
he:אסטרואיד
jv:Asteroid
kn:ಕ್ಷುದ್ರ ಗ್ರಹ
pam:Asteroid
krc:Астероид
ka:მცირე ცთომილები
kk:Астероид
sw:Asteroidi
ht:Astewoyid
ku:Asteroîd
ky:Астероид
lez:Астероид
la:Asteroides
lv:Asteroīds
lb:Asteroid
lt:Asteroidas
li:Planetoïed
hu:Kisbolygó
mk:Астероид
ml:ഛിന്നഗ്രഹം
mt:Asterojde
mr:लघुग्रह
ms:Asteroid
nl:Planetoïde
ja:小惑星
nn:Asteroide
oc:Asteroïde
uz:Asteroid
pnb:تارے ورگا
nds:Asteroid
pl:Planetoida
pt:Asteroide
ksh:Asteroid
ro:Asteroid
qu:Puriq quyllurcha
rue:Астероід
ru:Астероид
sah:Астероид
stq:Planetoiden
sq:Asteroidet
scn:Astiròidi
simple:Asteroid
sk:Asteroid
sl:Asteroid
sr:Астероид
sh:Asteroid
su:Astéroid
fi:Asteroidi
sv:Asteroid
tl:Asteroyd
ta:சிறுகோள்
tt:Asteroidlar
th:ดาวเคราะห์น้อย
tg:Сайёрак
tr:Asteroit
tk:Asteroid
uk:Астероїд
ur:نجمانی
vec:Asteroide
vi:Tiểu hành tinh
vls:Asteroïde
war:Asteroyd
yi:אסטערויד
zh-yue:小行星
bat-smg:Asteruoids
zh:小行星

Alfred Hitchcock


Fil:North by Northwest movie trailer screenshot (2).jpg]]
Alfred Joseph Hitchcock (født 13. august 1899, død 29. april 1980) var en England filmregissør. Han ble født i Leytonstone i London, og døde i Los Angeles i USA. To av de mest kjente filmene hans er ''Psycho'' og ''Fuglene''.
Alfred Hitchcock ble kjent for et stort publikum over hele verden med TV-seriene ''Alfred Hitchcock Presents'' og ''The Alfred Hitchcock Hour''. Før og etter hver episode kommenterte han episoden på humoristisk og ofte smågrotesk vis.
Hitchcock ble i 1980 utnevnt til ''Knight Commander'' av Order of the British Empire og dermed slått til ridder. Han hadde etter dette rett til å føre tiltaleformen ''sir'' foran sitt navn.
Han har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame, en for sine bidrag til filmen, og en annen for sine bragder innen TV.

Filmkarriere


Hitchcock begynte sin filmkarriere som titteldesigner for stumfilmer tidlig på 1920-tallet. Han debuterte som regissør i 1925 med ''The Pleasure Garden'', men det første gjennombruddet kom med ''The Lodger'', den første virkelige "Hitchcockske" filmen hans. Det neste høydepunktet var ''Blackmail'', Storbritannias første talefilm.<ref>''Music hall mimesis in British film, 1895-1960:
on the halls on the screen'', skrevet av Paul Matthew St. Pierre, ISBN: 978-0-8386-4191-0.</ref>
Utover 30-tallet skapte Hitchcock seg et godt rykte som regissør med en rekke spenningsfilmer. Sent på tiåret inviterte produsent David O. Selznick han over til Hollywood for å lage filmer der.
Han dro tilbake til hjemlandet sitt tidlig på 70-tallet og lagde sine to siste filmer der.

Mest kjente filmer

Referanser

Eksterne lenker


}}
Kategori:Engelske regissører
Kategori:Order of the British Empire
Kategori:Hollywood Walk of Fame
Kategori:Personer fra Waltham Forest
Kategori:Fødsler i 1899
Kategori:Dødsfall i 1980
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
als:Alfred Hitchcock
ar:ألفريد هتشكوك
an:Alfred Hitchcock
ast:Alfred Hitchcock
az:Alfred Hiçkok
bn:আলফ্রেড হিচকক
zh-min-nan:Alfred Hitchcock
be:Альфрэд Хічкок
be-x-old:Альфрэд Гічкок
bg:Алфред Хичкок
bs:Alfred Hitchcock
br:Alfred Hitchcock
ca:Alfred Hitchcock
cs:Alfred Hitchcock
cy:Alfred Hitchcock
da:Alfred Hitchcock
de:Alfred Hitchcock
et:Alfred Hitchcock
el:Άλφρεντ Χίτσκοκ
eml:Alfred Hitchcock
en:Alfred Hitchcock
es:Alfred Hitchcock
eo:Alfred Hitchcock
ext:Alfred Hitchcock
eu:Alfred Hitchcock
fa:آلفرد هیچکاک
hif:Alfred Hitchcock
fr:Alfred Hitchcock
fy:Alfred Hitchcock
ga:Alfred Hitchcock
gl:Alfred Hitchcock
ko:앨프리드 히치콕
hy:Ալֆրեդ Հիչքոք
hi:एल्फ़्रेड हिचकॉक
hsb:Alfred Hitchcock
hr:Alfred Hitchcock
io:Alfred Hitchcock
ilo:Alfred Hitchcock
id:Alfred Hitchcock
is:Alfred Hitchcock
it:Alfred Hitchcock
he:אלפרד היצ'קוק
jv:Alfred Hitchcock
ka:ალფრედ ჰიჩკოკი
sw:Alfred Hitchcock
la:Alfredus Hitchcock
lv:Alfrēds Hičkoks
lb:Alfred Hitchcock
lt:Alfred Hitchcock
li:Alfred Hitchcock
hu:Alfred Hitchcock
mk:Алфред Хичкок
ml:ആൽഫ്രെഡ് ഹിച്ച്‌കോക്ക്
mr:आल्फ्रेड हिचकॉक
arz:الفريد هيتشكوك
ms:Alfred Hitchcock
nah:Alfred Hitchcock
nl:Alfred Hitchcock
new:अल्फ्रेड हिच्कक्
ja:アルフレッド・ヒッチコック
nn:Alfred Hitchcock
oc:Alfred Hitchcock
uz:Alfred Hitchcock
pnb:ایلفریڈ ہچکاک
nds:Alfred Hitchcock
pl:Alfred Hitchcock
pt:Alfred Hitchcock
ro:Alfred Hitchcock
qu:Alfred Hitchcock
rue:Алфред Гічкок
ru:Хичкок, Альфред
sa:एल्फ़्रेड हिचकॉक
sq:Alfred Hitchcock
simple:Alfred Hitchcock
sk:Alfred Hitchcock
sl:Alfred Hitchcock
sr:Алфред Хичкок
sh:Alfred Hitchcock
fi:Alfred Hitchcock
sv:Alfred Hitchcock
tl:Alfred Hitchcock
ta:ஆல்பிரட் ஹிட்ச்காக்
th:อัลเฟรด ฮิตช์ค็อก
tr:Alfred Hitchcock
uk:Альфред Хічкок
ur:الفریڈ ہچکاک
vec:Alfred Hitchcock
vi:Alfred Hitchcock
vo:Alfred Hitchcock
war:Alfred Hitchcock
yi:אלפרעד היטשקאק
yo:Alfred Hitchcock
zh-yue:希治閣
bat-smg:Alfreds Hėčkuoks
zh:亞弗列·希治閣

Amsterdam


Amsterdam er hovedstaden i Nederland. Den er landets største by og ligger i Liste over nederlandske provinser Noord-Holland. Til tross for at den er titulær hovedstad i landet, er ikke Amsterdam residensby for kongeparet og regjeringen.
Amsterdam har en bykjerne med mange kanaler, og ble grunnlagt rundt en demning i elven Amstel, som også har gitt byen navn (Amstelredam: demningen i elven Amstel). Byens flyplass Schiphol lufthavn, som ligger i nabokommunen Haarlemmermeer, er en av de viktigste i Europa.

Historie


Fil:Dampaleis.jpg
Fil:DSC00109dam.JPG
Fil:River Amstel by Night - Frans Koppelaar.jpg
Amsterdams tidligste historie kan spores til et tidspunkt på 1200-tallet, hvor der var et mindre fiskersamfunn ved elven Amstels bredder. I 1204 oppførte Giesebrecht 2., herre til Amstelland, borgen "t'Aemstel", og senere anla hans sønn en demning, eller «dam», som stengte elven ved IJfjorden, for å skape en havn ved Amstels utløp.<ref name="language"></ref>
Amsterdam omtales første gang 1275, da grev Floris V av Holland ga den begrensede privilegier under navnet Amstelledamme. I 1296 kom byen, som herren av Amstel havde hatt i len, direkte under Grevskapet Holland. Sin første forfatning fikk byen i 1300, og i det følgende århundret fulgte ytterligere privilegier.
Byen tok ivrig del i handelen på Østersjøen. På Skånemarkedet var amsterdammerne de mest fremtredende blant de hollandske kjøpmennene. Byen var dog ikke medlem av Hansaforbundet, men handlet ivrigt med de deltagende byene. I 1481–1494 ble der bygget en bymur for å befeste byen. Muren ble bygget av bystyret på oppfordring av Maximilian I av Det tysk-romerske rike som ønsket at byen skulle være bedre beskyttet. ''De Waag'' og ''Schreierstoren'' er rester efter to av portene.
Alle byggverk i Amsterdam (inkl. broer, kanalmurer, etc.) hviler på 10–12 m lange påler, i stor grad hentet fra Norge, som hadde rikelig tømmer. Også eventyrlystne norske gutter tok hyre på hollandske skip. Mye av sjøfarten var underlagt restriksjoner med hensyn til destinasjoner, og norsk skipsfart var på den tid ellers begrenset til kystfart. Den genetiske utvekslingen førte bl.a. til en del hollandske slektsnavn i Norge. Et par kvartaler i Flekkefjord heter fortsatt «hollenderbyen». Utflytting fra Norge til Amsterdam er belagt fra sist på 1500-tallet til tidlig 1700-tall. Ca 5.000 norske menn og ca 3.000 norske kvinner tok ut lysning på Amsterdams rådhus i perioden 1621–1720. Byens befolkning økte fra 30.000 til 200.000 for å stabilisere seg på det nivået, hvorav utlendinger utgjorde ca 30%, for det meste tyskere, mens Skandinavia utgjorde 13-15%. Rundt 1650 var den norske andelen av Amsterdams befolkning ca 13.000, dvs at Amsterdam på 1600-tallet var Norges største by.
På 1500-tallet ble byen et fristed for religiøse som var forfulgt i sine hjemland, blant annet jøder fra Spania og Portugal, som flyktet fra den spanske inkvisisjonen, og hugenotter fra Frankrike. Jødene grunnla en omfattende diamanthandel, som byen dog stort sett mistet etter andre verdenskrig fordi den jødiske befolkningen ble deportert. Diamanthandelen og den stadig stigende Østersjøenhandelen gav byen et nytt oppsving. Da Åttiårskrigen (1568–1648) brøt ut, holdt Amsterdam seg en tid tilbake, og først i 1578 sluttet den seg til opprøret. Da Antwerpen (by) ble erobret av Spania i 1585 og dens handel ødelagt, var Amsterdam kvitt sin største konkurrent, og da noen av kjøpmennene fra de erobrede provinsene flyktet til Amsterdam, begynte byens egentlige storhetstid.<ref name="Kamen"></ref> Mellom 1585 og 1595 ble byens innbyggertall nesten fordoblet.
På 1600-tallet var byen en av verdens ledende finans- og sjøfartsbyer, samt sentrum for landets kolonirike. I 1602 ble Det nederlandske Ostindiske kompani og i 1621 det Det nederlandske Vestindiske kompani; i 1622 hadde Amsterdam 100&nbsp;000 innbyggere og var en av Europas største byer. Amsterdam gjorde kraftig motstand mot stattholdernes overgrep. Prins Vilhelm II av Oranien erobret dog byen i 1650, mens et tilsvarende forsøk mislyktes for Ludvig 14. av Frankrike i 1672.
Fil:Karte Amsterdam MKL1888.png
Ved midten av det 18. århundre var Amsterdam Europas ledende handelsby, men i 1787 blev den erobret av Preussen, igjen i 1795 av franskmennene og deretter gjort til hovedstad i Den bataviske republikk og i 1808 hovedstad i Kongeriket Holland. Da dette i 1810 ble forent med det franske keiserriket, ble Amsterdam fellesrikets tredje største by. Napoleonstiden medførte dog en betydelig nedgang i handel og befolkningstall. Etter etableringen av Det forente nederlandske kongedømme som en selvstendig stat i 1815, kom det igjen en stabil utvikling, og Amsterdam ble atter en av verdens rikeste byer. Slutten av 1800-tallet blir derfor av og til betegnet som Amsterdams annen gullalder.
Kort før første verdenskrig ble nye forsteder bygget. Under krigen var Nederland nøytralt, men led som resten av Europa under mat- og brenselsmangel som utløste større opptøyer, hvor flere mennesker ble drept.
Under andre verdenskrig invaderte Tyskland Nederland den 10. mai 1940 og oppnådde kontroll over landet etter fem dager. Tyskerne innsatte et nazisme sivilt styre i Amsterdam, som blant annet forfulgte jødene. Kun omkring 5&nbsp;000 av de 107&nbsp;000 deporterte hollandske jødene overlevde krigen. I de siste månedene av krigen brøt kommunikasjonen med resten av landet ned, og det ble vanskelig å skaffe mat og brensel. Hunder, katter og rå sukkerroer ble spist for å overleve, og de fleste trær i Amsterdam ble felt for å skaffe brensel. Alt treverk ble også fjernet fra de deportertes hjem.
Etter andre verdenskrigs ødeleggelser ble byen gjenoppbygd. Den kulturelle revolusjonen på 1960-tallet og 1970-tallet gjorde Amsterdam til ''magisch centrum'' (magisk sentrum) i Europa på grunn av at mykere Narkotika (rusmiddel) stoffer ble tolerert. I perioden var husokkupasjoner også utbredte. Okkupasjonene ledet til demonstrasjoner mot regjeringen og kongehuset. På 1980-tallet steg antallet utenlandske innbyggere kraftig, primært personer fra Surinam, Tyrkia og Marokko. I denne perioden tok utflyttingen til forstedene også fart, og Amsterdam utviklet seg fra å være en relativ fattig hollandsk by til å være en av de rikeste, grunnet den økte andelen av serviceyrker i forhold til industriyrker.
Etter årtusenskiftet begynte sosiale problemer som utrygghet, etnisk distriminering og større skiller mellom religiøse og sosiale grupper å utvikle seg. 45% av befolkningen i Amsterdam har ikke-hollandske foreldre. Amsterdam er samtidig karakterisert av en sosial og kulturell toleranse. Mordet på filmskaperen Theo van Gogh (filmregissør) i 2004 av en islamsk fundamentalist utløste en større debatt om de sosiale problemene.

Geografi


Fil:Amsterdam 4.89943E 52.37109N.jpg
Byen Amsterdam ligger ved breddene av elvene Amstel og Schinkel samt ved IJ-søen.
Amsterdam sprer seg ut syd for Amsterdam Centraal, som ligger ved IJ-sjøen. Hovedgaten heter Damrak og leder ut i Rokin. Området øst for Damrak er det eldste området og er kjent som ''De Wallen (Holland)'' («murene») etter de middelalderen murene rundt byen – dette området inneholder blant annet byens red-light district. Syd for ''de Wallen'' ligger det gamle jødiske kvarteret Waterlooplein. Et område, opprinnelig fra det 1600-tallet, kjent som ''Grachtengordel'', som blant annet inkluderer tre konsentriske kanaler, omkranser byens hjerte. Utenfor ''Grachtengordel'' ligger bydelene Jordaan og Pijp, som opprinnelig ble bygget til arbejdere, men som nå er befolket av studerende, kunstnere og familier, som vil litt vekk fra sentrum, og disse bydelene utgjør til sammen latinerkvarteret. Øst for ''Grachtengordel'' ligger Museumplein, som rommer byens vigtigste museer, og Vondelpark, som er en park fra 1800-tallet oppkalt efter den hollandske forfatteren Joost van den Vondel.
Flere deler av byen og det omgivende området ligger på polder og kan kjennes på dets suffiks ''-meer'', som betyr «sjø», som for eksempel Aalsmeer, Bijlmermeer, Haarlemmermeer og Watergraafsmeer.

Kanalene


Fil:2010-10-25 Amsterdam.jpg
De nåværende primære konsentriske kanalene er fra innerst til ytterst: Singel, Herengracht (''Herrekanalen''), Keizersgracht (''Kejserens kanal''), Prinsengracht (''Prinsens kanal'') og ytterst Singelgracht.
Fil:Amsterdam canals.jpg
Amsterdams kanalsystem er et resultat av vellykket byplanlegging. Før året 1700 undergikk byen fire utvidelser. Den første var rettet vestover og begynte allerede i 1586. Innbyggertallet var da sterkt økende bl.a. p.g.a. den spanske okkupasjonen av Antwerpen (1585). Ca. 1700 var den fjerde utvidelse ferdig. Fire primærkanaler formet som konsentriske halvsirkler munnet ut i IJ-fjorden. De tre innerste kanalenen omkranser det gamle bysenteret, og området fra innerste kanal til ytterste kanel er kjent som ''grachtengordel'', og var planlagt til boligområder. Den fjerde og ytterste kanalen, den nåværende Nassau/Stadhouderskade, var planlagt til forsvarsformål og styring av vannet. Forsvarsverkene ved Nassau/Stadhouderskade besto av en vollgrav og jordvoller med porter ved hovedveiene, men ellers ikke noen teglstensbebyggelse.
Det var også planlagt å grave kanalen mellom de konsentriske hovedkanalene langs radier; å grave et sett prallelle kanaler i Jordaan-kvarteret til transport av varer; å omdanne den eksisterende innerste kanalen (Signel) fra forsvarsformål til beboelsesformål samt å bygge mer enn 100 broer.
Utgravingene beveget seg fra vest til øst i hele bredden av prosjektet som en gigantisk vindusvisker (som historikeren Geert Mak beskriver det) – ''ikke'' fra sentrum og ut. Arbeidet med bygninger i den nordvestlige sektoren ble påbegynt i 1613. Etter 1656, når kanalene i den sydlige sektoren hadde vært ferdige en tid, begynte man også å bygge bygninger her. Den østlige delen av kanalprosjektet mellom Amstel og IJ-sjøen ble dog aldri ferdigstilt. I de følgende århundrer ble området brukt til parker, pleiehjem, teater og andre offentlige fasiliteter samt til kanaler uten en overordnet plan.

Veinettet


Motorveisnettet i Holland er designet med Amsterdam som sentrum.<ref name="Autosnelweg 1930"></ref> I 1932 ble det bestemt, at 8 motorveier nummerert fra 1 til 8 alle skulle utgå fra Amsterdam. Forhindringer, som utbruddet av andre verdenskrig og skiftende prioriteter, ledet dog til endringer, hvorav veiene A1, A2, A4 og A8 nå begynner i Amsterdam, mens resten av de planlagte veiene sammenkobles med hverandre utenfor byen. Mellom 1968 og 1974 blev ringveien A10 åpnet.<ref name="Autosnelweg 1970"></ref>
Avkjøringer på A10 lar biler at komme inn i sentrum via en av de 18 byveiene, som er nummerert s101 til s118. S100 kaldes sentrumring og er en mindre ringvei, som omslutter den sentrale delen av byen.

Klima


Amsterdam har et moderat temperert klima, hvor værsystemerne er sterkt påvirket av Amsterdams nærhet til Nordsjøen mot vest og dennes fremherskende nordvestvinder. Vintrene er milde, i gjennomsnitt over frysepunktet, frostgrader er dog ikke uvanlige for eksempel i forbindelse med, at østlige og nordøstlige vinder blåser inn fra Sentraleuropa, Skandinavia og Russland. Somrene er lune. Dager med målbart nedbør er alminnelige, men allikevel har Amsterdam et gjennomsnitt på mindre end 760 mm nedbør pr. år. Mesteparten av nedbøren faller som støvregn eller lett regn. Stormer fra vest kan dog ta med seg mye regn på en gang, noe som skaper problemer i byen, fordi de store vannmengdene må pumpes til høyereliggende landområder eller til havet rundt byen. De store vannområdene gjør at overskyete og tåkete dager er vanlige, særlig i de kjøligere månedene oktober til mars..

Administrasjon


Fil:AmsterdamStadsdelen.png
Fil:Amsterdam333.jpg

Byadministrasjon


Som alle nederlandske kommuner ledes Amsterdam av en borgmester, en oldermand og et kommunalråd. I motsetning til de fleste andre nederlandske kommuner er Amsterdam underinndelt i 15 ''stadsdeel'' (bydeler), et system som ble innført på 1980-tallet for å øke det lokale selvstyret. Bydelene er ansvarlige for mange aktiviteter som tidligere ble styrt fra sentralt hold. Fjorten av disse har egne folkevalgte byråder. Den femtende, Westpoort, dekker Amsterdam havn og har svært få innbyggere og ledes derfor av de sentrale kommunale myndighetene. Lokale avgjørelser treffes på bydelsnivå og kun beslutninger som berører hele byen, som for eksempel store infrastrukturprosjekter, treffes av det sentrale byrådet.

Stor-Amsterdam


Stor-Amsterdam er en betegnelse for et større område bestående av flere kommuner. Det benyttes forskjellige definisjoner på hva som er inkludert i Stor-Amsterdam. Følgende navn er i bruk:
''Grootstedelijke Agglomeratie Amsterdam''
''Groot Amsterdam''
''Stadsregio Amsterdam''
''Stadsgewest Amsterdam''
''Grootstedelijke Agglomeratie Amsterdam'' hadde i 2006 en befolkning på 1&nbsp;021&nbsp;870.<ref name="CBSpopulation"></ref> Denne definisjonen inkluderer kun kommunene Amsterdam, Zaanstad, Wormerland, Oostzaan, Diemen og Amstelveen.<ref name="MetroUrban"></ref>
''Groot Amsterdam'' inkluderer 15 kommuner og hadde en befolkning på 1&nbsp;211&nbsp;503 i 2006.<ref name="COROP"></ref> Dette er COROP-region 23. Utover Amsterdam er Aalsmeer, Amstelveen, Beemster, Diemen, Edam-Volendam, Graft-De Rijp, Haarlemmermeer, Landsmeer, Oostzaan, Ouder-Amstel, Purmerend, Uithoorn, Waterland og Zeevang.
''Stadsregio Amsterdam'' inkluderer 16 kommuner og hadde pr. 1. januar 2004 en befolkning på 1&nbsp;343&nbsp;346. Forskjellen til Groot Amsterdam er at den relativt tett befolkede Zaanstad og Wormerland er inkludert og Graft-De Rijp ikke er. Hele området har en størrelse på 896,96 km², hvor 718,03 km² er land.
''Stadsgewest Amsterdam'' består av den sentrale del, dets satellittbyer og det mellomliggende landbruksareal, som er sosio-økonomisk forbundet til Amsterdam. Dette inkluderer utover de ovenfor nevnte kommuner i den sentrale del blant annet kommunene Abcoude og Almere. Dette området har et areal på 1&nbsp;896,97 km², hvor 1&nbsp;447,36 km² er land. Pr. 2006 hadde området et innbyggertall på 2&nbsp;191&nbsp;259.
Amsterdam er dessuten en del av det sammenhengende området Randstad, som har en befolkning på ca. 7&nbsp;500&nbsp;000 og utover Amsterdam blant annet består av byene Haag, Rotterdam og Utrecht (by).

Nasjonaladministrasjon


Den nåværende versjonen av den nederlandske grunnloven nevner kun «Amsterdam» og «hovedstad» ett sted (kapittel 2, paragraf 32): «Kongens kroning finner sted i ''hovedstaden Amsterdam''» («''de hoofdstad Amsterdam''»). Tidligere versjoner av grunnloven nevnte «byen Amsterdam» («''de stad Amsterdam''»), uten å nevne ordet hovedstad. I alle fall ligger regjeringsbygningen, parlamentet og Hoge Raad der Nederlanden for Nederland i Haag (og har alltid gjort det, hvis man ser bort fra perioden 1808–1810). Utenlandske ambassader ligger i Haag. Selv om Amsterdam er hovedstad for landet, er Amsterdam ''ikke'' hovedstad i provinsen Noord-Holland, hvor den ligger, hvis hovedstad er Haarlem.

Severdigheter


Fil:Sights in Amsterdam2.jpg
Amsterdam ArenA
Rijksmuseum
Van Gogh-museet
Amsterdam Dungeon
De Wallen
Sex Museum
Museum Van Loon
Oude Kerk («Gamlekirken»)
Anne Frank-huset
Stedelijk Museum (moderne kunst)
Amsterdams Historisch Museum
Tropenmuseum (antropologisk museum)
Joods Historisch Museum (jødisk historisk museum)
Rembrandt-museet
Keukenhof

Kjente bysbarn


Nicolaes Tulp, født ''Claes Pieterszn.'' (1593–1674), kirurg og borgmester
Rembrandt van Rijn (1606–1669), maler
Baruch de Spinoza (1632–1677), filosof
Max Euwe (1901–1981), stormester i sjakk
Johan Cruyff (1947), fotballspiller
Dennis Bergkamp (1969), fotballspiller
André Hazes (1951–2004), sanger
Ruud Gullit (1962), fotballspiller

Kilder

Eksterne lenker


http://www.iamsterdam.com/ Amsterdams offisielle nettsted (engelsk)
http://www.ahm.nl/groeikaart.php Flash-animasjon som viser Amsterdams utvikling fra ca. år 1200 til 2002 (fra Amsterdams Historiske Museums nettsted)
http://Amsterdaminsite.nl/adam.no Amsterdam in Site Fotografier
http://www.amsterdam.no/ Amsterdam Guide viser Norske Spor i Amsterdam
http://homepages.cwi.nl/~steven/amsterdam.html The Internet Guide to Amsterdam (engelsk)
Kategori:Byer i Noord-Holland
Kategori:Kommuner i Noord-Holland
Kategori:Amsterdam
Kategori:Europeiske kulturhovedsteder
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Hovedsteder i Europa
ace:Amsterdam
af:Amsterdam
als:Amsterdam
am:አምስተርዳም
ang:Amsterdam
ar:أمستردام
an:Amsterdam
arc:ܐܡܣܛܪܕܐܡ
roa-rup:Amsterdam
frp:Amsterdam
ast:Amsterdam
az:Amsterdam
bn:আমস্টারডাম
zh-min-nan:Amsterdam
ba:Амстердам
be:Горад Амстэрдам
be-x-old:Амстэрдам
bg:Амстердам
bar:Amsterdam
bo:ཨེམ་སི་ཊར་ཌམ།
bs:Amsterdam
br:Amsterdam
ca:Amsterdam
cv:Амстердам
cs:Amsterdam
cy:Amsterdam
da:Amsterdam
de:Amsterdam
dsb:Amsterdam
et:Amsterdam
el:Άμστερνταμ
en:Amsterdam
es:Ámsterdam
eo:Amsterdamo
ext:Ámsterdam
eu:Amsterdam
ee:Amsterdam
fa:آمستردام
hif:Amsterdam
fo:Amsterdam
fr:Amsterdam
fy:Amsterdam
fur:Amsterdam
ga:Amstardam
gv:Amsterdam
gd:Amsterdam
gl:Ámsterdam - Amsterdam
ko:암스테르담
hy:Ամստերդամ
hi:ऐम्स्टर्डैम
hsb:Amsterdam
hr:Amsterdam
io:Amsterdam
ilo:Amsterdam
id:Amsterdam
ia:Amsterdam
ie:Amsterdam
os:Амстердам
zu:I-Amsterdami
is:Amsterdam
it:Amsterdam
he:אמסטרדם
jv:Amsterdam
kn:ಆಂಸ್ಟರ್ಡ್ಯಾಮ್
pam:Amsterdam
krc:Амстердам
ka:ამსტერდამი
csb:Amsterdam
kk:Амстердам
kw:Amsterdam
sw:Amsterdam
kv:Амстердам
ht:Amstèdam
ku:Amsterdam
mrj:Амстердам
lad:Amsterdam
la:Amstelodamum
lv:Amsterdama
lb:Amsterdam
lt:Amsterdamas
lij:Amsterdam
li:Amsterdam
lmo:Amsterdam
hu:Amszterdam
mk:Амстердам
ml:ആംസ്റ്റർഡാം
mi:Amsterdam
mr:अ‍ॅम्स्टरडॅम
arz:امستردام
ms:Amsterdam
mdf:Амстердам
mn:Амстердам
my:အမ်စတာဒမ်မြို့
nah:Amsterdam
na:Amsterdam
nl:Amsterdam
nds-nl:Amsterdam
ne:आम्स्टर्डम
new:एम्स्टर्ड्याम
ja:アムステルダム
nap:Amsterdam
frr:Amsterdam
nn:Amsterdam
nov:Amsterdam
oc:Amsterdam
pnb:ایمسٹرڈیم
pap:Amsterdam
ps:امسټرډام
koi:Амстердам
pcd:Amsterdam
pms:Àmsterdam
nds:Amsterdam
pl:Amsterdam
pt:Amsterdão
kaa:Amsterdam
crh:Amsterdam
ro:Amsterdam
rm:Amsterdam
qu:Amsterdam
rue:Амстердам
ru:Амстердам
sah:Амстердам
se:Amsterdam
sco:Amsterdam
stq:Amsterdam
st:Amsterdam
sq:Amsterdami
scn:Amsterdam
si:ඈම්ස්ටර්ඩෑම්
simple:Amsterdam
sk:Amsterdam
sl:Amsterdam
so:Amistardam
ckb:ئەمستردام
srn:Damsko
sr:Амстердам
sh:Amsterdam
su:Amsterdam
fi:Amsterdam
sv:Amsterdam
tl:Amsterdam
ta:ஆம்ஸ்டர்டம்
kab:Amesterdam
roa-tara:Amsterdam
tt:Амстердам
th:อัมสเตอร์ดัม
tg:Амстердам
tr:Amsterdam
tk:Amsterdam
udm:Амстердам
uk:Амстердам
ur:ایمسٹرڈیم
ug:ئامستېردام
vec:Amsterdam
vep:Amsterdam
vi:Amsterdam
vo:Amsterdam
fiu-vro:Amsterdam
zh-classical:阿姆斯特丹
war:Amsterdam
wo:Amsterdam
yi:אמסטערדאם
yo:Amsterdam
zh-yue:阿姆斯特丹
diq:Amsterdam
zea:Amsterdam
bat-smg:Amsterdams
zh:阿姆斯特丹

Arbeidernes kommunistparti


Arbeidernes Kommunistparti (AKP) var et norsk kommunisme parti av den maoisme varianten. Partiet ble grunnlagt i hemmelighet julen 1972
, men offisielt stiftet 18. februar 1973 under navnet Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), AKP(m-l). Parentesen ble sløyfet i 1990. AKP stilte aldri til valg under eget navn, men deltok i Rød Valgallianse (RV).
RV vedtok på sitt landsmøte i 2005 å sende en henvendelse til AKP med henblikk på sammenslåing. Initiativet ble ønsket velkommen av AKPs landsmøte i 2006, og 10. mars 2007 ble det nye partiet stiftet. Det fikk navnet Rødt. 21. april 2007 hadde AKP et ekstraordinært landsmøte. Her ble det formelle vedtaket om å legge partiet ned fattet.
Rød Ungdom (RU) var ungdomsorganisasjon både for AKP og for RV, og er nå ungdomsorganisasjonen til Rødt.
''Rødt!'' (frem til 2004 kalt ''Røde Fane'') var AKPs tidsskrift og forlag. Det er overtatt av det nye partiet.
AKP utgav også gratisavisa ''akp.no''. Denne videreføres som ''Rødt nytt''.
Noregs Kommunistiske Studentforbund (NKS) var partiets studentorganisasjon, men er etter partisammenslåingen en selvstendig organisasjon.

Partimodell


Lenin kalte kommunistpartiet «et parti av ny type». AKP var inspirert av Lenins og Maos partimodeller, og ble styrt etter prinsippet om demokratisk sentralisme.

Historie


AKP ble grunnlagt som ''Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene)'' den 18. februar 1973, og sprang ut av Sosialistisk Ungdomsforbund (marxist-leninistene) og Marxist-Leninistiske Grupper. Disse grupperingene brøt ut av Sosialistisk Folkeparti under landsmøtet i 1969, og aktivister med tilknytting til SUF(m-l) grunnla avisa Klassekampen samme år. Partiet var basert på Maoisme, og var på 1970-tallet et av Vest-Europas sterkeste ml-partier. Det grunnla Forlaget Oktober som ved siden av bøker av teoretikere som Karl Marx, Friedrich Engels, Vladimir Lenin, Josef Stalin og Mao Zedong, ga ut forfattere som Dag Solstad og Jon Michelet. Partiet spilte en sentral rolle i solidaritetsarbeidet for Vietnam og Palestina og i kvinnebevegelsen. Klassekampen var offisielt organ for partiet fra februar 1973 til april 1991.

1970-tallet og 1980-tallet


På 1970-tallet ble AKP(m-l) styrt av en kjerne av skolerte marxister. De mest fremtredende var Pål Steigan, Tron Øgrim, Finn Sjue, Sverre Knutsen, Kjell Skjervø («Billy») og Sigurd Allern. Av de fem er det bare Pål Steigan som var AKP-medlem inntil nedleggelsen. Tron Øgrim fortsatte som medlem i Rød Valgallianse, senere Rødt.
I 2005 ble det presentert som en nyhet at Kjell Skjervø (som stod fram i boken «Mao, min Mao» av Hans Petter Sjøli, utgitt på Cappelen) på 1970-tallet hadde vært hemmelig medlem i sentralkomiteen. Disse opplysningene hadde han imidlertid allerede kommet med i et intervju i Røde Fane nr. 1 1992 (Skjervø forteller i intervjuet at han satt i sentralkomiteen fra 1973 til 1987 og var med i arbeidsutvalget gjennom hele 1970-tallet).
Pål Steigan skrev i sine memoarer («På den himmelske freds plass», Aschehoug, 1985) at ml-bevegelsen kulminerte i 1978. I Norge var ungdomsopprøret langt på vei forbi og internasjonalt var det begynt å rakne for de mange sosialistregimene og frigjøringsbevegelsene som AKP hadde støttet opp om. Mest dramatisk var Det kinesisk-albanske brudd mellom Arbeidets Parti i Albania (av Mao Zedong kalt «sosialismens fyrtårn i Europa») og Det kinesiske kommunistparti. Bruddet førte til en varig splittelse i den internasjonale ml-bevegelsen. AKP tok et klart standpunkt for Kina og maoismen og opplevde ikke tilsvarende splittelser som tilfellet var i blant annet Danmark og Sverige. Utenrikspolitisk holdt AKP seg til Mao Zedongs teori om «De tre verdener», selv om kritikken mot Kina, og mot grunnlaget for den kinesiske kulturrevolusjonen, økte utover på 1980-tallet. AKP brøt båndene med Kina etter massakren på Den Himmelske Freds Plass i 1989.
I motsetning til Norges Kommunistiske Parti og Sosialistisk Venstreparti støttet aldri AKP opp om Sovjetunionen og deres satellittstater i Øst-Europa. Tvert imot, Sovjetunionen ble vurdert som en imperialisme stormakt på linje med USA. Med rustningskappløpet ut over 1970-tallet analyserte man det slik at det nå var Sovjetunionen som var i ferd med å bli den farligste imperialistmakten. Kombinert med Norges beliggenhet og landets medlemskap i NATO, øynet AKP en krigsfare der Sovjetunionen ble vurdert som den fremste trusselen. I denne sammenhengen foretok partiet studier på denne faren og ga blant annet ut «Geriljakrigføring i Norge» og «Slik er Sovjets hær». Interessant nok ble det stalinistiske Sovjetunionen derimot hyllet og trukket frem for inspirasjon. I AKP(m-l)s tolkning var det skjedd en kontrarevolusjon i Sovjetunionen etter Josef Stalins død, noe som forvandlet Sovjet fra å være en arbeiderstyrt sosialistisk stat til et sosialimperialistisk diktatur med nærmest fascistisk tilsnitt. AKP(m-l) fikk også gitt ut Stalins verk "Spørsmål i leninismen" (Oktober forlag 1976,) og gav også ut bøker der de søkte å dokumentere at det fortsatt fantes "ekte" kommunister igjen i Sovjetunionen som i hemmelighet kjempet mot de sittende "falske" kommunister. (Se for eksempel "Revolusjonær opposisjon i sovjet : dokumenter fra sovjetunionens revolusjonære kommunister og stalin-gruppa", (Oktober forlag, 1976)). AKP(m-l) så på Kina (og en stund Albania) som bærerne av den opprinnelige ekte kommunismen som en gang hadde vært førende i Lenins og Stalins Sovjet.
På 1980-tallet gjorde et gryende kvinneopprør seg gjeldende i partiet. Dette opprøret medførte at partiet både politisk og organisatorisk la større vekt på kvinnespørsmål. Likevel ble AKP svekket gjennom hele 1980-tallet, og sammenbruddet i Øst-Europa i 1989–1990 bidro til en ideologisk krise, selv om AKP aldri hadde støttet disse regimene. Rød Valgallianse ble gjort uavhengig av partiet og et betydelig mindretall av medlemmene valgte å forlate AKP og satse utelukkende på RV. Avisa Klassekampen ble også gradvis løsere tilknyttet partiet.

1990-tallet til 2007


Fra begynnelsen av 1990-tallet gikk partiet gjennom en nyorienteringsprosess. Partiet sluttet i stor grad å bruke paroler som «proletariatets diktatur» og «væpna revolusjon», begreper som mange mente bidro til å stigmatisere partiet. Selv om teorien om «proletariatets diktatur» i følge Lenin var et «nøkkelspørsmål», mente AKP selv at de fortsatt stod fundamentert på revolusjonær marxistisk teori, samtidig som aspekter ved leninismen har vært under kritikk. De hentet momenter fra feministisk, økologisk og anti-eurosentrisk kritikk av marxismen, og integrerte disse elementene i partiets analyse. Endringene var omstridte, men det herskende synet i AKP var at dette er en positiv revidering og «nyvinning» av marxismen.
Landsmøtet i 1990 fjernet (m-l) fra navnet, noe som medførte at utbrytere dannet den partiforberedende organisasjonen (marxist-leninistene). Landsmøtet vedtok også den såkalte Obrestad-passasjen som sa at marxisme, når overført til den politiske virkelighet, nødvendigvis ender i despoti. Da Rød Valgallianse ble fristilt fra AKP, gikk store deler av høyrefløyen ut av AKP, og ved landsmøtet i 1992 ble denne formuleringen fjernet. I 1991 ble også Klassekampen formelt fristilt fra partiet, ved at en formålsparagraf i avisas vedtekter erstatta det at avisa var "Organ for Arbeidernes Kommunistparti". AKP beholdt likevel aksjemajoriteten i avisa gjennom hele 1990-tallet.
Kjersti Ericssons bøker «Søstre! Kamerater» (1987) og «Den flerstemmige revolusjonen» (1991) har vært blant de viktigste ideologiske bidragene i nittitallets «nyvinningsprosess». Dette har ikke vært ukontroversielt innad i partiet. I Terje Valens bok «http://home.online.no/%7Etervalen/marxbok.htm Marxistisk renessanse – kommunistisk offensiv(1992) skiller Valen mellom to hovedretninger innen feminismen, den borgerlige (som går inn for likestilling innenfor det eksisterende økonomiske systemet) og den som er knyttet til arbeiderklassen og Marx sine analyser (og som går inn for kvinnenes frigjøring). Valen tar til orde for en ny analyse av kvinneundertrykkingen ut fra Marx sin fremmedgjøringsteori. Han diskuterer hverdagslivsperspektivet i "Den flerstemmige revolusjonen" og sier at det er resultat av den fremmedgjorte bevissthet og vil føre til utvikling av reformistisk politikk dersom det ikke blir utfylt av en helhetlig forståelse av det kapitalistiske systemet.
Organisatorisk har AKP i større grad forsøkt å rette seg inn mot nye generasjoner av revolusjonære. Etter at en omfattende rekrutteringskampanje ble satt i verk har partiet fra 1997, etter egne utsagn stoppet den entydig nedadgående tendensen som gjorde seg gjeldende siden slutten av 1970-tallet.
AKP stilte aldri til valg, men valgte i stedet å samarbeide med RV. I 2005 startet en prosess med mål å slå sammen AKP og RV. I følge Klassekampen ble det på ekstraordinært landsmøte i mars 2007 vedtatt sammenslåing med RV og dannelsen av et nytt sosialistisk parti.
Det ekstraordinære landsmøtet i AKP ble som vanlig holdt på hemmelig sted, men dette ble det slutt på etter dannelsen av det nye partiet Rødt. Når RV og AKP slo seg sammen betydde det også et farvel med såkalt demokratisk sentralisme og organisering som kommunistisk parti med streng sikkerhetspolitikk. Prinsippet kjennetegnes av hemmelige landsmøter og fravær av sentrale medlemsregistre. Den formelle nedleggelsen av AKP skjedde på landsmøtet 21. april 2007.

Sporene fra den kinesiske kulturrevolusjonen


AKP hadde sin blomstringstid i Norge under de samme årene som Kulturrevolusjonen pågikk i Kina. Noen av de norske maoistenes linjeskifter rundt Kulturrevolusjonen fulgte også forbilder fra Kina, om enn på en fornorsket måte. De unge studenter fra rødegardistenes rekker ble under Kulturrevolusjonen sendt ut for å arbeide på den kinesiske landsbygda blant vanlig folk. Et motiv for dette kan ha vært å motvirke kaos, noe den norske ml-bevegelsens medlemmer i så tilfellet ikke fikk rede på. Noen år etter lanserte AKP(m-l) en «sjølproletariseringskampanje», der deres unge akademikere gikk inn i «proletariatets»/«folkets» ikke-akademiske yrker, i fabrikker og andre steder. Bakgrunnen for dette var at partiet i for stor grad besto av studenter som lå an til en småborgerlig kariere, framfor arbeidere. I følge klassisk marxisme må arbeiderklassens frigjøring være deres "eget verk", og følgelig blir det logisk at partiet som skal gå i spissen for dette ikke i hovedsak kunne bestå av folk med en annen klassetilhørighet.
Kina-fokuseringen var meget sterk. I avisen ''Klassekampen'' gjorde maobegeistringen seg gjeldende til og med i kryssordene. (Fire bokstaver vannrett: «Fortalte sannheten om frigjøringskampen». Løsningsord: Edgar Snow).
AKPs begeistring for Kina under denne tiden førte også til en partisjargong inspirert av kinesiske slagord og nøkkelbegreper (''venstreavvik'', ''høyreavvik'', slagordenes grammatiske utforming), og enkelte av begrepene spredte seg etterhvert langt ut over den politiske venstresidens grenser. Diskusjonsformen «veggavis» fikk en sterk plass på norske skoleinstitusjoner, og minnet om Kulturrevolusjonens ''dazibao''. Tanken om at «allmannamøter» skulle ha en elevert verdi på skoler og arbeidsplasser ble inspirert av Kulturrevolusjonen, og likeså de mange grep som ml-erne benyttet seg av for å manipulere slike møter var i det minste gjenkjennelige fra Kina. At det revolusjonære språk, den særegne ml-dialekten, godt kunne være mer direkte og upolert enn vanlig dannet tale, var kanskje tildels en inspirasjon fra øst likeså.
Uttrykket «sjølkritikk/selvkritikk» (som i «han tok sjølkritikk») er kanskje det klareste eksempel på maoistisk sjargong gjort kjent fra Kulturrevolusjonens beryktede «kampsesjoner» som senere er glidd inn i det almene norske språk. Det har tildels også fortrengt de talemåter som tidligere dominerte når noen bekjentgjorde å ha innsett å ha vært på villspor. Uttrykket «sjølkritikk» har kanskje fremdeles en nyanse om at det dreier seg om en ''politisk'' sjølkritikk, og ikke så meget som en ''moralsk'' svakhetsinnrømmelse/skyldsbekjennelse og anger.
AKPs tilbakegang skyldes delvis at mange innså etter Kulturrevolusjonen at de hadde kjempet for en kinesisk modell som var mislykket eller til og med uhyrlig. Men den kan også skyldes andre faktorer enn samfunnsendingene i Kina under dengismen, for eksempel at mange etterhvert tok inn over seg at Pol Pots kommunistiske regime i Kambodsja hadde vært minst like skrekkelig som det AKPs kritikere i årevis hadde hevdet.

Debatten om partiets støtte til Pol Pot


Sommeren 2003 blusset det opp en debatt om AKP i norske medier. I en dobbeltkronikk i Dagbladet kritiserte statsviteren Bernt Hagtvet AKPs støtte til totalitære, folkemorderiske regimer, og partiets manglende oppgjør med sin fortid.
Et ankepunkt for Hagtvet var det han omtalte som moralsk medansvar for folkemord, særlig i forhold til Røde Khmers regime i Kambodsja. I følge Kommunismens svartebok, utryddet Røde Khmers regime anslagsvis to millioner mennesker, et tall som støttes av moderne forskning<ref></ref> og som har blitt lagt til grunn av Europarådet. I boken ''På den himmelske freds plass'' stiller Pål Steigan, som personlig besøkte Pol Pot, tvil ved omfanget av folkemordet.
I likhet med markante representanter for venstre-intelligentsiaen, som f.eks Jan Myrdal, ønsket AKP Pol Pot velkommen, og flere innen AKPs ledelse besøkte ham. Da folkemordet ble kjent tilhørte AKP også i likhet med disse også dem som relativiserte folkemordet ved å isteden legge vekt på USAs bombardement av landet mellom 1970 og 1975. I 2003 innrømmet både tidligere leder Pål Steigan
<ref> </ref><ref> </ref> og datidens partiledelse<ref> </ref><ref> </ref><ref> </ref> at de ble ført bak lyset. De hevdet at Røde Khmer ikke hadde med marxisme å gjøre. Likevel mente Hagtvet at det var symptomatisk at AKP nektet å ta oppgjør med sin egen historie og sine egne feilgrep, og relativiserte de kommunistiske overgrepene begått av Røde Khmer.
I et intervju med Klassekampen 17. juli 2003 innrømmet Hagtvet at målet var å angripe marxismen som sådan, siden den, i følge ham, står i motsetning til prinsippene som ligger til grunn for menneskerettigheter.

Partiledere

Partiarkivene


AKP begynte på 2000-tallet et arbeid med å samle og organisere arkivmateriale fra partiet. I 2006 fikk partiet støtte fra Fritt ord til dette arbeidet, forutsatt at deler av arkivet ville bli deponert hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark).
På oppløsningslandsmøtet i 2007 ble det etablert en egen organisasjon for å fortsette dette arbeidet, Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (FAP). I juni 2007 hadde FAP overlevering av en del materiale fra SUF(m-l), MLG og AKP til Arbark. Samtidig ble en stor mengde interne medlemsblader fra perioden 1969–1988 lagt åpent ut på nettet.

Kilder og litteratur om AKP


''Arbeidernes Kommunistparti (m-l) programmer og vedtak fra det 1. landsmøtet februar 1973'', Forlaget Oktober (1973)
''AKP(m-l)s tre første år. Vedtak, uttalelser og opprop fra AKP(m-l) februar 1973 til mai 1975'', Forlaget Oktober (1975) ISBN 82-7094-098-4
''Prinsipp-program og vedtekter for AKP(m-l). Vedtatt på det 2. landsmøtet til Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) november 1976'', Forlaget Oktober (1977) ISBN 82-7094-147-6
''Beretning fra AKP(m-l). Vedtatt på det 2. landsmøtet til Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) november 1976'', Forlaget Oktober (1978) ISBN 82-7094-148-4
''Prinsipp-program, sameprogram, vedtekter for AKP(m-l). Vedtatt på det 3. landsmøtet desember 1980'', Forlaget Oktober (1981) ISBN 82-7094-282-0
''Prinsipprogram og vedtekter for AKP – Det politiske grunnlaget til Arbeidernes Kommunistparti'' Program fra 1990 med endringer fra 1997 og 1999, Utgitt av Røde Fane, Oslo (1999) ISBN 82-91778-17-5
''AKP: Partiprogram og vedtekter''. Vedtatt på partiets 11. landsmøte i desember 2001. Utgitt av Røde Fane, Oslo (2002) ISBN 82-91778-29-9
Tron Øgrim: ''Den vestlige maoismens sammenbrudd og krisa i AKP(m-l)'', Forlaget Oktober (1982) ISBN 82-7094-325-8
http://home.online.no/%7Etervalen/marxbok.htm Marxistisk renessanse – kommunistisk offensiv av Terje Valen
http://www.cappelen.no/Vedlegg/MaoMinMao1.pdf Mao, min Mao – Historien om AKPs vekst og fall av Hans Petter Sjøli
http://www.folkets-kamp.org/folkvord/rodt.html Rødt! På barrikadene for AKP og RV av Erling Folkvord
http://www.akp.no/hefter/himmelske-fred.html På Den Himmelske Freds Plass av Pål Steigan
http://www.duo.uio.no/publ/IAKH/2006/37602/Oppgavaxsistexversjonxtilxpdf.pdf Ideologisk leiarskap i den norske ml-rørsla av Håkon Kolmannskog
http://akp.no/ml-historie/html/index.html Partiets arkivprosjekt med digitaliserte medlemsblader
Jon Rognlien og Nik Brandal, ''Den store ML-boka. Norsk maoisme sett nedenfra''. Oslo 2009.

Referanser

Se også


Rød Valgallianse
Rødt
Kommunisme
Sosialisme

Eksterne lenker


http://www.akp.no Arbeidernes Kommunistparti – partiets hjemmeside
http://www.akp.no/program/ AKPs partiprogram
http://www.akp.no/avis/ AKPs gratis månedsavis
http://www.akp.no/roedt/ AKPs tidsskrift, Rødt!
http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/03/13/460557.html Rød frontfigur – Magasinet Dagbladet intervju med tidligere partileder Jorun Gulbrandsen
http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.1224683 NRK Brennpunkt om AKP(m-l) – Lange TV-intervjuer med sentrale tidligere AKP-ere. Overskuddsmateriale fra NRK Brennpunkt 2006.
Kategori:Rødt
Kategori:Tidligere politiske partier i Norge
Kategori:Kommunistiske partier
Kategori:Politiske partier etablert i 1973
Kategori:Opphør i 2007 i Norge
Kategori:1973 i Norge
Kategori:Kommunisme i Norge
br:Strollad Komunour al Labourerion (Norvegia)
de:Arbeidernes kommunistparti
en:Workers' Communist Party (Norway)
nn:Arbeidernes kommunistparti
ru:Рабочая коммунистическая партия (Норвегия)

Argon


Argon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ar og atomnummer 18.

Historie


Den britiske vitenskapsmannen Henry Cavendish hadde allerede i 1785 forutsett argons eksistens i luft, og i 1882 fant H.F. Newall og W.N. Hartley uavhengig av hverandre nye spektrallinjer i luft. De var imidlertid ikke i stand til å isolere grunnstoffet som forårsaket linjene. I 1894 ble argon som første edelgass oppdaget av Lord Rayleigh og Sir William Ramsey. I et eksperiment fjernet de alt nitrogen og oksygen fra en luftprøve, og sto igjen med argon. I 1904 fikk Ramsey Nobelprisen i kjemi, mens Rayleigh fikk Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av argon.
Navnet argon kommer fra det greske ordet ἀργόν – ''argon'' som betyr «den late», noe som henviser til gassens reaksjonstreghet med andre stoffer.
Argons kjemiske symbol var inntil 1957 A.
Fil:Electron shell 018 Argon.svg]]

Egenskaper


Argon er det tredje grunnstoffet i gruppe 18 i Periodesystemet og tilhører edelgassene. Den løser seg i vann omtrent like lett som oksygen og 2,5 ganger lettere enn nitrogen. Argon er fargeløs, luktfri, smaksfri og ugiftig i både flytende form og gassform. Den former ingen kjente stabile kjemisk forbindelse med andre grunnstoff ved romtemperatur. Teoretiske utregninger har indikert at flere stabile forbindelser med argon skal være mulig, men ingen har hittil fremstilt noen av dem.

Isotoper


Naturlig forekommende argon består av 3 stabile isotoper: <sup>36</sup>Ar (0,3365%), <sup>38</sup>Ar (0,0632%) og <sup>40</sup>Ar (99,6003%). I tillegg finnes 21 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktivitet) isotoper, hvorav de mest stabile er <sup>39</sup>Ar med halveringstid 269 år, <sup>42</sup>Ar med halveringstid 32,9 år, og <sup>37</sup>Ar med halveringstid 35,04 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt.
Chemical Abstracts Service-nummer: 7440–37–1

Forekomst


Fil:Solid and liquid argon in small graduated cylinder.jpg
Argon opptar 0,934% av volumet, og 1,29% av jordens atmosfære, og luft er den primære råstoffkilden i industriell framstilling av argon. Argon blir separert fra luft ved hjelp av fraksjonert destillasjon, og er et biprodukt under produksjon av oksygen og nitrogen.
Argon er også påvist i atmosfæren på Mars (planet), Merkur og Saturns største måne Titan (måne).

Anvendelse


Argons egenskaper gjør det godt egnet til bestemte bruksområder:
Når det er påkrevd at stoffet ikke reagerer med andre kjemiske stoffer, og nitrogen ikke er tilstrekkelig lite reaktivt.
Når god isolasjonsevne (lav varmeledningsevne) er påkrevd.
Når man ønsker blåfarge i neonlys.
Fil:ArTube.jpg
Andre edelgasser har stort sett de samme egenskapene som argon på disse områdene, men argon er betydelig billigere. Argon er et biprodukt under produksjon av flytende oksygen og flytende nitrogen.
Argons utstrakte bruk skyldes ganske enkelt at den ikke er reagerbar med andre kjemiske stoffer. Det benyttes i glødelamper, siden det ikke reagerer med glødetråden, selv ikke ved høye temperaturer. Av samme årsak benyttes det som inertgass i lysbuesveising som MIG- og TIG-sveising av høy- og lavlegert stål, aluminium, kobberlegeringer (da ofte med en tilsetning av helium), titan, osv.; og som beskyttende atmosfære i et antall produksjonsprosesser. Argon kan være farlig fordi, siden inert og tyngre enn blandet luft, kan det fortrenge oksygenet i innestengt lokale, og derved bli til kvelefare.
Argons lave Termisk ledningsevne gjør at den benyttes som isolering mellom glasslagene i isolerte vinduer.
Argon gass brukes derfor også istedenfor luft som draktgass på dykking i ekstremt kalde omgivelser.

Referanser


Kategori:Grunnstoffer
af:Argon
am:አርገን
ar:أرغون (عنصر)
an:Argón
ast:Argón
gn:Tatapu'ã'ỹ
az:Arqon
bn:আর্গন
ba:Аргон
be:Аргон
be-x-old:Аргон
bg:Аргон
bs:Argon
br:Argon
ca:Argó
cv:Аргон
cs:Argon
co:Argone
cy:Argon
da:Argon
de:Argon
nv:Níłchʼi Dootłʼizhí
et:Argoon
el:Αργό
en:Argon
es:Argón
eo:Argono
eu:Argon
fa:آرگون
hif:Argon
fr:Argon
fy:Argon
fur:Argon
ga:Argón
gv:Argon
gl:Argon
hak:Â (氬)
xal:Арһон
ko:아르곤
haw:‘Aragona
hy:Արգոն
hi:आर्गन
hr:Argon
io:Argono
id:Argon
ia:Argon
is:Argon
it:Argon
he:ארגון (יסוד)
jv:Argon
kn:ಆರ್ಗಾನ್
ka:არგონი
kk:Аргон
sw:Arigoni
kv:Аргон
ht:Agon
mrj:Аргон
la:Argon
lv:Argons
lb:Argon
lt:Argonas
lij:Argon
li:Argon
jbo:laznynavni
hu:Argon
mk:Аргон
ml:ആർഗോൺ
mi:Argon
mr:आरगॉन
ms:Argon
mn:Аргон
nl:Argon
ne:और्गन
ja:アルゴン
frr:Argon
nn:Argon
oc:Argon
uz:Argon
pa:ਆਰਗਾਨ
pnb:آرگون
pap:Argon
nds:Argon
pl:Argon
pt:Árgon
ro:Argon
qu:Argun
rue:Арґон
ru:Аргон
stq:Argon
sq:Argoni
scn:Argon
si:ආගන්
simple:Argon
sk:Argón
sl:Argon
sr:Аргон
sh:Argon
fi:Argon
sv:Argon
tl:Argon
ta:ஆர்கான்
th:อาร์กอน
tr:Argon
uk:Аргон
ug:ئارگون
vep:Argon
vi:Agon
war:Argon
yi:ארגאן (עלעמענט)
yo:Argon
zh-yue:氬
diq:Argon
zh:氩

Adam Smith


Adam Smith (ukjent fødselsdato, døpt i Kirkcaldy utenfor Edinburgh, død 17. juli 1790) var en Skottland filosofi som levde på 18. århundre. Han ble allerede i løpet av sin levetid berømt som filosof, men er i dag mest kjent som en av grunnleggerne av økonomifaget.

Biografi


Smith var sønn av en tollfunksjonær. Faren døde mens han var spedbarn, 6 måneder før han ble døpt. Da han var rundt 4 år gammel, ble han kidnappet av sigøynere, men ble raskt reddet av onkelen, som bragte Smith tilbake til moren.
Som 14-åring begynte Smith å studere ved University of Glasgow, med Francis Hutcheson som lærer i moralfilosofi. Her utviklet Smith sitt engasjement for frihet, rasjonalitet og ytringsfrihet.
I 1740 begynte han ved universitetet i Oxford, hvor han ble fram til 1746. Etter et opphold som foreleser i Edinburgh, ble han i 1751 professor i logikk ved Glasgow University, og fikk året etter et professorat i etikk på samme sted.
Smith var sterkt inspirert av moralfilosofien til Hutcheson og David Hume, som han traff i 1750.<ref name=donaldwinch></ref> Hume ble etter hvert en personlig venn.
Smith publiserte i 1759 sitt filosofiske hovedverk; ''Moralske følelser'' (The Theory of the Moral Sentiments). Dette verket ble raskt oversatt til flere språk, og gjorde at Smith etablerte seg internasjonalt som en av tidens mest kjente filosofer.
I perioden 1764-1766 var Smith privatlærer og reisefølge for stesønnen til Charles Townsend, som sammen med Smith foretok en såkalt Dannelsesreisen til Frankrike. Etter at han kom tilbake, fikk han en årlig pensjon på 300 pund fra Townsend. Det gjorde det mulig for Smith å konsentrere seg fullt og helt om skrivegjerningen de påfølgende årene.
I 1776 publiserte Smith ''An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations'' (vanligvis bare kalt ''The Wealth of Nations'', undertiden ''Nasjonenes velstand'' på norsk), som ble hans andre hovedverk. Det har gjort ham berømt for ettertiden som grunnlegger av sosialøkonomien.
Adam Smith døde i 1790. Før sin død ba han en venn om å brenne hans upubliserte manuskripter, som trolig omfattet rammen for et større verk om rettslære og politisk økonomi, som Smith hadde annonsert allerede ved utgivelsen av ''Moralske følelser''.

Verker

Moralske følelser


I ''Moralske følelser'' presenterer Smith sin teori om hva som ligger til grunn for menneskers opptreden mot hverandre, og hvordan dette innvirker på menneskelige samfunn. Boken er en psykologi redegjørelse for årsaken til at vi i det store og hele handler etisk riktig. Ifølge Smith skyldes det at mennesket har en medfødt evne til å føle sympati.
For Smith henger begrepet sympati nøye sammen med begrepet upartisk tilskuer. Det er tilskueren som sympatiserer og sympatien kommer som en følge av tilskuerens erkjennelse av andres følelser eller sinnstilstand. Smith hevder at som medlem av et samfunn vil vi mennesker kontinuerlig vurdere og bedømme våre medmenneskers handlinger og sinnsbevegelser, og enten akseptere dem eller ta avstand fra dem.
Adam Smiths etikk representerer på mange måter et brudd med samtidens etikk grunnlag når han foregriper Sigmund Freuds påstand om menneskets skjulte bevissthet eller underbevissthet – i Smiths terminologi definert i begrepsparet vårt indre menneske og vårt ytre menneske.

Nasjonenes velstand


I ''Nasjonenes velstand'' analyserer Smith hvordan ulike typer menneskelige samfunn fungerer. En sentral problemstilling er hvordan et land kan øke sin velstand. Ved siden av en fri markedsøkonomi legger han vekt på betydningen av spesialisering, arbeidsdeling og kapitaloppbygging i industrivirksomhet. Berømt er hans eksempel fra «a pin factory», der produktiviteten (produksjonen pr. ansatt) mangedobles når produksjonen inndeles i 18 ulike arbeidsoperasjoner, og hver arbeider får en av disse operasjonene til å spesialisere seg i. Det skal imidlertid føyes til at Smith heller ikke var blind for at en slik arbeidsdeling også hadde negative virkninger for arbeiderne.
I siste del av verket polemiserer Smith sterkt mot merkantilismen, den dominerende økonomiske tankeretning på 17. århundre- og 18. århundre, med dens vekt på statlige reguleringer av handel og oppsamling av gull.
Han gikk inn for å la markedskreftene fungere med minst mulig statlig inngripen i det økonomiske liv. Dette kalles ofte økonomisk- eller markedsliberalisme. Andre begreper som brukes om en stat som griper minimalt inn i det økonomiske liv er laissez-faire-politikk eller nattvekterstat.

Debatt om hans betydning for økonomifaget


Til tross for at Adam Smith ofte har blitt sett på som økonomifagets grunnlegger, har det gjennom historien reist seg noen kritiske stemmer. Den første kritikeren av Smith og hans antatte originale idéer var den østerrikske økonomen Joseph A. Schumpeter, som mente at han hadde plagiert fra andre økonomer, og at hans bidrag til økonomifaget var oppskrytte og høyst neglisjerbare. Den amerikanske økonomen og Anarkokapitalisme Murray N. Rothbard gikk dog enda lengre, som mente at Smith ikke bare stjal andres idéer, men også bidro sterkt til marxismens fremmarsj, ved å gi dem gode argumenter for å organisere seg i fagforeninger. Rothbard mente også at Smith ikke var så vennlig innstilt til laissez-faire og frimarkedskapitalisme som mange hadde antatt.

Innflytelse


Adam Smiths tanker fikk særlig stor betydning på 19. århundre i Storbritannia. Smiths ideer har også svært stor innflytelse i våre dager. Det var særlig under Margaret Thatcher i England fra slutten av 1970-årene og Ronald Reagan i USA i 1980-årene at den økonomiske politikken igjen ble vridd over i mer markedsliberalistisk retning.

Kilder og fotnoter

Kilder til artikkelen


Litteratur

Adam Smith i norsk oversettelse


Smith, Adam: ''Verker'' i fire bind. Oversatt av Åshild Sonstad. Sonstad. Trondheim, 2007-11.
Smith, Adam: ''Undersøgelse on National-Velstands Natur og Aarsag'' (første del av ''An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations''). Oversatt av Frants Dræby (leder for Kommersekollegiets norske sekretariat i København). København, 1779

Adam Smith i engelsk originalutgave


The Glasgow Edition of the Works and Correspondence of Adam Smith in 7 volumes. Oxford University Press. Oxford, 1976.
The Theory of the Moral Sentiments (1759).
An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776)
Essays on Philosophical Subjects (publisert posthumt 1795)
Lectures on Jurisprudence (publisert posthumt 1904 / 1976)

Sekundærlitteratur om Adam Smith


Buchan, James: The Authentic Adam Smith: His Life and Ideas Norton, 2006
Haakonssen, Knud: Adam Smith. Ashgate Publishing, 1998.
The Cambridge Companion to Adam Smith. Cambridge University Press. Cambridge, 2006

Debattartikler om Smith i norske fagtidsskrift og riksaviser


Kalle Moene http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20071214/OBOKER/793333054 «Brødre i ånden» ''Morgenbladet'' 14. desember 2007.
Kalle Moene http://folk.uio.no/karlom/fattiges_forkjemper.htm «De fattiges forkjemper» ''Dagens Næringsliv'' 27. mars 2002.
Bente Aasjord http://folk.uio.no/karlom/bente_aasjord.htm «Den nødvendige armoden» ''Dagens Næringsliv'' 10. april 2002.
Tore Jørgen Hanisch http://folk.uio.no/karlom/kjopmannen.htm «Kjøpmannen er helten» ''Dagens Næringsliv'' 16. april 2002.
Kalle Moene http://folk.uio.no/karlom/adam_smith.htm «Adam Smith – en venn av revolusjonen» ''Dagens Næringsliv'' 29. april 2002.
Stein Østre http://folk.uio.no/karlom/stein_ostre.htm «Adam Smith som sosialdemokrat» ''Dagens Næringsliv'' 8. mai 2002.
Tore Jørgen Hanisch http://folk.uio.no/karlom/ingen_venn.htm «Ingen venn av revolusjonen» ''Dagens Næringsliv'' 22. mai 2002.
Agnar Sandmo «Adam Smith og konkurransen: Et kritisk blikk på den usynlige hånd», Kåre P. Hagen, Agnar Sandmo og Lars Sørgard (red.) ''Konkurranse i samfunnets interesse. Festskrift til Einar Hope'', Fagbokforlaget, Bergen, 2004, 140-156.
Preben Munthe «Adam Smiths vekstteori», ''Norsk Økonomisk Tidsskrift'', 103 (1989), 17–36.

Eksterne lenker


http://metalibri.wikidot.com/title:an-inquiry-into-the-nature-and-causes-of-the-wealth-of-nations:smith-a The Wealth of Nations at http://metalibri.wikidot.com MetaLibri Digital Library
http://metalibri.wikidot.com/title:theory-of-moral-sentiments:smith-a The Theory of Moral Sentiments at http://metalibri.wikidot.com MetaLibri Digital Library
http://www.adamsmith.no Adam Smith på norsk – www.adamsmith.no
Kategori:Liberalisme
Kategori:Skotter
Kategori:Britiske filosofer
Kategori:Britiske økonomer
Kategori:Personer fra Fife
Kategori:Fødsler i 1723
Kategori:Dødsfall i 1790
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Adam Smith
ar:آدم سميث
an:Adam Smith
ast:Adam Smith
az:Adam Smit
bn:অ্যাডাম স্মিথ
zh-min-nan:Adam Smith
be:Адам Сміт
be-x-old:Адам Сьміт
bg:Адам Смит
bs:Adam Smith
br:Adam Smith
ca:Adam Smith
cs:Adam Smith
co:Adam Smith
cy:Adam Smith
da:Adam Smith
de:Adam Smith
et:Adam Smith
el:Άνταμ Σμιθ
en:Adam Smith
es:Adam Smith
eo:Adam Smith
ext:Adam Smith
eu:Adam Smith
fa:آدام اسمیت
hif:Adam Smith
fo:Adam Smith
fr:Adam Smith
fy:Adam Smith
ga:Adam Smith
gv:Adam Smith
gd:Adam Smith
gl:Adam Smith
ko:애덤 스미스
hy:Ադամ Սմիթ
hi:एडम स्मिथ
hr:Adam Smith
io:Adam Smith
id:Adam Smith
is:Adam Smith
it:Adam Smith
he:אדם סמית
jv:Adam Smith
ka:ადამ სმითი
kk:Смит Адам
sw:Adam Smith
ku:Adam Smith
ky:Адам Смит
la:Adamus Smith
lv:Ādams Smits
lt:Adam Smith
hu:Adam Smith
mk:Адам Смит
ml:ആഡം സ്മിത്ത്
mr:अ‍ॅडम स्मिथ
arz:ادم سميث
ms:Adam Smith
mn:Адам Смит
my:အဒမ်စမစ်
nl:Adam Smith
ne:एडम स्मिथ
ja:アダム・スミス
nn:Adam Smith
oc:Adam Smith
uz:Adam Smith
pnb:ایڈم سمتھ
ps:ادم سمېت
pms:Adam Smith
pl:Adam Smith
pt:Adam Smith
kaa:Adam Smith
ro:Adam Smith
qu:Adam Smith
rue:Адам Сміт
ru:Смит, Адам
sah:Адам Смит
sa:एडम स्मिथ
sco:Adam Smith
sq:Adam Smith
scn:Adam Smith
si:ඇඩම් ස්මිත්
simple:Adam Smith
sk:Adam Smith
sl:Adam Smith
sr:Адам Смит
sh:Adam Smith
fi:Adam Smith
sv:Adam Smith
tl:Adam Smith
ta:ஆடம் சிமித்
te:ఆడం స్మిత్
th:อดัม สมิธ
tr:Adam Smith
uk:Адам Сміт
ur:آدم سمتھ
vi:Adam Smith
fiu-vro:Smithi Adam
zh-classical:斯密亞丹
war:Adam Smith
yi:אדם סמיט
yo:Adam Smith
zh-yue:亞當史密夫
diq:Adam Smith
bat-smg:Adams Smits
zh:亚当·斯密

Allah


Fil:Allah-green.svg som kalligrafisk merke.]]
Fil:Coat_of_arms_of_Iran.svgs riksvåpen fra 1980.]]
Allah betyr Gud, eller «den ene sanne Gud» på arabisk.
Ordet forbindes hovedsakelig med islam. Det er navnet på den sanne Guden forkynt av Muhammed. Ordet anvendes også av arabisktalende jødedommen, kristendommen og bahá'í-troen.
Ordet ''Allah'' er nært beslektet med hebraisk Eloah og Elohim og med arameisk Eláh, og dessuten med det hebraisk språk El (hebraisk).
Fraser der «Allah» inngår:
Lā 'ilāha 'illā llāha wa Muhammadun rasūlu llāhi. ''Det finnes ingen Gud unntatt Gud, og Muhammed er Hans sendebud''. Islams trosbekjennelse, shahadah.
Takbīr betyr ''Gud er størst''. Muslimsk påkallelse av Gud. Også brukt på samme måte som &laquo;herregud&raquo;.
Alláh-u-Ajmal' betyr ''Gud er den vakreste''.
Alláh-u-Abhá betyr ''Gud den strålende, den altstrålende''. Anvendes som en hilsen av bahá'íer.

Se også


Allahs 99 vakreste navn
Kategori:Islam
Kategori:Bahá'í
Kategori:Arabiske ord og uttrykk
Kategori:Gud i monoteistiske religioner
ace:Allah
af:Allah
am:አላህ
ar:الله (إسلام)
ast:Alá
av:Аллагь
az:Allah
bn:আল্লাহ
ba:Аллаһ
be:Алах
be-x-old:Паняцьце Бога ў ісламе
bg:Аллах
bs:Allah
br:Allah
ca:Al·là
cs:Alláh
cy:Al-lâh
da:Allah
de:Allah
dv:ﷲ
et:Allah
el:Αλλάχ
en:Allah
es:Alá
eo:Alaho
eu:Allah
fa:الله
fr:Allah
gl:Alá
ko:알라
hy:Ալլահ
hi:अल्लाह
hr:Alah
id:Allah
ia:Allah
is:Allah
it:Allah
he:אללה
jv:Allah
kn:ಅಲ್ಲಾಹ
ka:ალაჰი
kk:Аллаһ
sw:Allah
ku:Xweda
ky:Аллах
mrj:Аллах
lez:Аллагь
lv:Allāhs
lb:Allah
lt:Alachas
ln:Allah
hu:Allah
mk:Алах
ml:അല്ലാഹു
mt:Alla
ms:Allah
nl:Allah
nds-nl:Allah
ja:アッラーフ
ce:Аллахl
nn:Allah
mhr:Аллах
uz:Alloh
pnb:الله
pl:Allah
pt:Alá
ro:Allah
ru:Аллах
sah:Аллаах
sq:Allahu
scn:Allah
simple:Allah
sd:الله
ss:Allah
sk:Alah
sl:Alah
so:Allaah
ckb:خوا لە ئیسلامدا
sr:Алах
sh:Allah
su:Alloh
fi:Allah
sv:Allah
ta:அல்லாஹ்
tt:Allah
th:อัลลอฮ์
tg:Оллоҳ
tr:Allah
uk:Аллах
ur:اللہ
vi:Allah
yo:Allah
zh:安拉

Antikken


Antikken betegner en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets Antikkens Hellase og Romerrikete sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 400. Antikken inndeles i gresk antikk og Romerriket. Det var en blomstringstid for Den greske antikkens litteratur og Latinsk litteratur, med forfattere som Homer, Aiskhylos, Publius Ovidius Naso og andre. På norsk kalles antikken tidvis upresist for oldtiden, og på engelsk benyttes også tilsvarende upresist betegnelsen klassisk tid. Klassisk tid er en del av antikken, som kan inndeles i arkaisk tid, klassisk tid og senantikken. «Klassisk antikk» benyttes stundom for en idealisert visjon i senere tid om en forestilling om hva som en gang var, i Edgar Allan Poes ord, «den ære som var gresk, den storhet som var Roma.»
Konvensjonelt er det vanlig å begynne med de tidligst nedtegnelser av Homers greske poesi (700-600-tallet f.Kr.) og fortsettelsen fram til kristendommen begynnelse og nedgangen for Romerriket (400-tallet e.Kr.) Den ender med oppløsningen av antikkens kultur ved senantikkens avslutning (gradvis i tidsrommet 300-600 e.Kr.), og går deretter over i tidlig middelalder (600-1000). En slik bred utstrekning i tid og geografi dekker mange ulike epoker og kulturer.
Antikkens greske kultur, sammen med en del Orienten påvirkning, var gjeldende gjennom hele den klassiske antikken som grunnlaget for kunst, filosofi, samfunn, og utdannelse. Disse idealene ble bevart og etterlignet — i en utvendig betydning, i det minste — av romerne. Det gresk-romerske kulturelle fundamentet har hatt en stor betydning på språk, politikk, utdannelsessystemer, filosofi, vitenskap, kunst og arkitektur fram til moderne tid: fra de bevarte fragmentene fra antikken har renessansekulturen fra 1300-tallet og framover i Vest-Europa sett tilbake på antikken, og nye kulturbevegelser på 1700-tallet og 1800-tallet har på nytt latt seg inspirere og begeistre av antikkens forgangne kultur.

Hellensk kultur


:''Hovedartikkel: Antikkens Hellas''
Fil:Map-alexander-empire.png og utbredelsen av den hellenistiske kultur.]]
Ved slutten av bronsealderen falt de gamle greske kongedømmene sammen og en ny sivilisasjon vokste opp i tomrommet etter dem. Hellenistisk sivilisasjonen ble til av en samling av polis (hvor de viktigste var Athen og Sparta), som hadde forskjellige regjeringstyper og kulturer, som omfattet mange nyvinninger innenfor regjeringstyper, filosofi, vitenskap, politikk, sport, teater og musikk.
De hellenske bystatene grunnla et stort antall kolonier på kystene til Svartehavet og Middelhavet, i Anatolia, Sicilia og Sør-Italia, men i det 4. århundret f.Kr. hadde deres interne kriger gjort dem til et lett bytte for kong Filip II av Makedonia. Hans sønn Aleksander den stores militære erobringer spredde den hellenske kulturen til Persia, Egypt og India, men åpnet også for kontakt mellom den nye kulturen og den eldre læren fra disse områdene, dette utviklet seg til en ny kultur som senere er blitt kjent som hellenismen.

Romerriket


:''Hovedartikkel: Romerriket''
Fil:Roman Empire.pngs utvikling før 133 f.Kr. (rød), 44 f.Kr. (oransje), 14 e.Kr. (gul), 117 e.Kr. (grønn)]]
Mye av den greske læren ble assimilert av den gryende Romerriket etter hvert som den vokste seg ut fra Italia. De tok fordel av fiendenes splittelse, den eneste utfordringen mot romersk overherredømme over Sør-Europa kom fra den Fønikia kolonien Karthago, dennes undergang, i punerkrigene, mot slutten av det 3. århundre f.Kr., markerer starten på romersk kontroll over Middelhavet. Først som et kongedømme, så som en republikk, Romerriket ble til slutt et keiserrike mot slutten av det første århundre f.Kr., under Keiser Augustus og hans autoritære etterfølgere.
Romerriket hadde sitt politiske midtpunkt i Middelhavet, hvor de kontrollerte alle de omliggende landene. De nordlige grensene ble definert av de store elvene Rhinen og Donau, under keiseren Trajan (andre århundre e.Kr.) nådde riket sitt største utstrekning, inkludert Storbritannia, Romania og deler av Mesopotamia. Keiserriket brakte fred, sivilisasjon og et effektivt sentralisert styresett til sine undersåtter, men i det tredje århundre e.Kr. gjorde en serie med borgerkriger at den økonomiske og sosiale styrken til riket falt fra hverandre. På 300-tallet klarte keiserne Diokletian og Konstantin den store å forsinke disintegrasjonen av riket ved å dele det i en Vestromerriket og en Det bysantinske rike del. Diokletian og hans arvinger utførte blodige forfølgelser av det Kristendom samfunn, men Konstantin erklærte offisielt slutt på all forfølgelse av kristendommen i 313 med ediktet fra Milano. Scenen var nå satt for at keiserriket senere skulle anskaffe kristendommen som den offisielle statsreligionen (rundt år 380 under keiser Theodosius den store), som gjorde at kirken ble en mektig institusjon.

Referanser


Kategori:Antikken
Kategori:Litteraturhistorie
ar:كلاسيكية قديمة
bn:ধ্রুপদি সভ্যতা
be:Антычнасць
bg:Античност
bar:Antike
bs:Antika
ca:Antiguitat clàssica
de:Antike
et:Antiikaeg
en:Classical antiquity
es:Antigüedad clásica
eo:Grek-romia antikvo
fr:Antiquité classique
fy:Klassike Aldheid
gl:Antigüidade clásica
ko:고전 고대
hr:Antika
id:Era Klasik
is:Klassísk fornöld
ka:ანტიკური ხანა
lt:Antika
mk:Антика
nl:Klassieke oudheid
ja:古典古代
uz:Antik davr
nds:Antike
pt:Antiguidade clássica
ru:Античность
simple:Classical antiquity
sl:Antika
sh:Antika
th:สมัยคลาสสิก
tr:Klasik antik dönem
uk:Античність
vi:Thời cổ điển
zh:古典时代

Anders Kirkhusmo

:''Se Anders Kirkhusmo (førsteamanuensis) for sønnesønnen med samme navn''
Anders L. Kirkhusmo (født 17. desember 1865 i Ålen, død 12. desember 1949 i Oslo) var en norsk pedagog og faglig tillitsvalgt, blant annet som formann i Norges Lærerlag i 16 år. Han var med på å grunnlegge Unge Venstre og var den første lederen i organisasjonen.
Kirkhusmo hadde lærerutdanning fra Klæbu seminar 1885–87. Han arbeidet som kirkesanger i Røros fra 1889 til 1892, og underviste deretter i folkeskolen i Tolga, Brekken, Os i Hedmark og Nord-Odal. Han var lærer ved Elverum lærerhøgskole 1896–1902. Etter dette virket han i hovedstadens skoler. Han var overlærer ved Vaterland skole fra 1917 og ved Majorstua skole fra 1927 til 1935. Han var også engasjert ved Norsk Korrespondanseskole.
Kirkhusmo hadde en rekke faglige tillitsverv. Han var formann for Oslo lærerforening, og senere for Norges Lærerlag (1917–33). Han bidro sterkt til å modernisere organisasjonen, og under hans ledelse brukte lærerlaget midler som boikott og blokade i lønnskampen. Da han gikk av som formann, blei han utnevnt til æresmedlem av laget.
Han satt i flere offentlige utvalg om skolespørsmål og medvirket slik til at enhetsskolen ble lovfestet på 1930-tallet. Han ledet også arbeidet med å utforme framhaldsskoleloven. Han var også en forkjemper for å utvikle lærerutdanningen.
Kirkhusmo var med å stifte både Kristiania Unge Venstre og Norges Unge Venstre, og han var formann for sistnevnte fra 1909 til 1912. Han var engasjert i partiets avisarbeid gjennom Dagbladet og Østlendingen.
Også i den frilynte Noregs Ungdomslag var han aktiv. I 1892 var han første formann i Breidablikk, som var en samorganisasjon for ungdomslag i Nordøsterdalen og Sør-Trøndelag. Senere var han i mange år nestformann i Bondeungdomslaget i Kristiania.
I 1945 gav han ut memoarene ''Minner fra et langt arbeidsliv''.
Lærerlaget har reist en minnestein over ham i Ålen.

Kilder


http://www.snl.no/.nbl_biografi/Anders_Kirkhusmo/utdypning Artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''
Kategori:Norske pedagoger
Kategori:Norske fagforeningspersoner
Kategori:Venstre-politikere
Kategori:Personer fra Holtålen kommune
Kategori:Fødsler i 1865
Kategori:Dødsfall i 1949
en:Anders Kirkhusmo
nn:Anders Kirkhusmo

Austevoll


Fil:Bekkjarviksundet.JPG]]
Fil:Stolmasundet.JPG]]
Austevoll er en øykommune i ytre Midthordland, og vest i Hordaland. Kommunen ligger ut mot Nordsjøen, og er ellers omgitt av Sund kommune og Bergen kommuner i nord, Os i Hordaland og Tysnes i øst, og Fitjar og Bømlo i sør. Kommunen består av 667 øyer.
Nærheten til Bergen har gjort at kommunen de siste årene har hatt en svært høy befolkningsvekst, slik som nabokommunene Sund kommune og Os i Hordaland. En annen grunn til dette kan være at Austevoll har Hordalands yngste befolkning. 28 % av befolkningen er under 17 år.
Fiske har i flere generasjoner vært den største næringen i kommunen. Havbruksnæringen opplevde en stor vekst i løpet av 1980-årene og i dag er kommunen regnet som en av landets største lakseoppdrettskommuner.
Administrasjonssenteret i kommunen er Storebø, som også er den største bygda. Kommunen har videregående skole, Fiskerfagskolen i Austevoll. Havforskningsinstituttet har forskningsstasjon i Austevoll. Dessuten har tre børsnoterte selskaper DOF ASA, Austevoll Seafood og Bergen Group sine hovedkontor på Storebø.

Historie


Austevoll ble en selvstendig kommune i 1886, da den ble utskilt fra Sund kommune. Navnet ble skrevet "Østevold" eller "Østervold" frem til 1889, da navnet ble endret til "Austevold", fra 1918 skrevet ''Austevoll''. I 1964 ble kommunen utvidet med sørøstdelen av øyene Huftarøy og Selbjørn som til da hadde tilhørt Fitjar kommune.
I en kommuneoversikt datert den 31. januar 1840 ("Fortegnelse over Rigets samtlige Formandsskabsdistricter") er "Østevold" (med "Møgster Sogn") oppført som en separat kommune adskilt fra Sund. (Dette ville ha vært i samsvar med loven – for selv om sognene Austevoll og Møkster tilhørte Sund prestegjeld så tilhørte de ulike fogderier: Sund tilhørte Nordhordland fogderi mens Austevoll og Møkster tilhørte Sunnhordland fogderi. I slike tilfeller kunne et prestegjeld bli delt i to separate kommunar.) Men denne delingen kan i så fall ikke ha vært virksom lenge: I alle senere oversikter (frem til 1886) er Austevoll oppført som en del av Sund kommune.

Geografi


Fil:Marstein lighthouse.JPG]]
Austevoll består av 667 småkuperte øyer og holmer. Kommunen har ei samla strandlinje på 337 kilometer, og et areal på 114&nbsp;km². Det høyeste punktet i Austevoll er Loddo på 244 meter. I vest grenser kommunen til Nordsjøen, i nord og nordøst Korsfjorden (Hordaland) og Bjørnafjorden, i øst Langenuen, og Selbjørnsfjorden i sør. De største øyene i kommunen er Huftarøy, Selbjørn, Hundvåkøy, Stolmen og Storekalsøy.

Demografi


Tolv av kommunens 667 øyer har fast bosetning året rundt. 29 prosent av befolkningen lever i tettbygde områder, disse er Storebø og Bekkjarvik. 28 prosent av befolkningen er under 17 år, dette er 4,4 prosent over snittet for hele landet. 4,7 prosent av innbyggerne i kommunen er 80 år eller eldre.

Største bygder

Største øyer


Alle disse øyene er bebodde. For flere øyer, se :Kategori:Øyer i Austevoll.

Demografisk utvikling


''Innbyggere i Austevoll (i 1000)''
<timeline>
Colors= id:lightgrey value:gray(0.9) id:darkgrey value:gray(0.7) id:sfondo value:rgb(1,1,1) id:barra value:rgb(0.6,0.7,0.8)
ImageSize = width:700 height:373
PlotArea = left:50 bottom:50 top:30 right:30
DateFormat = x.y
Period = from:0 till:6
TimeAxis = orientation:vertical
AlignBars = justify
ScaleMajor = gridcolor:darkgrey increment:1 start:0
ScaleMinor = gridcolor:lightgrey increment:10 start:0
BackgroundColors = canvas:sfondo
BarData= bar:1769 text:1769 bar:1801 text:1801 bar:1815 text:1815 bar:1825 text:1825 bar:1835 text:1835 bar:1845 text:1845 bar:1855 text:1855 bar:1865 text:1865 bar:1875 text:1875 bar:1890 text:1890 bar:1900 text:1900 bar:1910 text:1910 bar:1920 text:1920 bar:1930 text:1930 bar:1946 text:1946 bar:1950 text:1950 bar:1960 text:1960 bar:1970 text:1970 bar:1980 text:1980 bar:1990 text:1990 bar:2001 text:2001 bar:2010 text:2010 bar:2020 text:2020 bar:2030 text:2030
PlotData= color:barra width:20 align:left bar:1769 from:0 till: 1.265 bar:1801 from:0 till: 1.592 bar:1815 from:0 till: 1.574 bar:1825 from:0 till: 1.770 bar:1835 from:0 till: 2.101 bar:1845 from:0 till: 2.222 bar:1855 from:0 till: 2.493 bar:1865 from:0 till: 2.698 bar:1875 from:0 till: 2.856 bar:1890 from:0 till: 2.862 bar:1900 from:0 till: 2.970 bar:1910 from:0 till: 3.016 bar:1920 from:0 till: 3.351 bar:1930 from:0 till: 3.559 bar:1946 from:0 till: 3.948 bar:1950 from:0 till: 3.916 bar:1960 from:0 till: 4.069 bar:1970 from:0 till: 3.859 bar:1980 from:0 till: 3.929 bar:1990 from:0 till: 4.167 bar:2001 from:0 till: 4.450 bar:2010 from:0 till: 4.426 bar:2020 from:0 till: 4.700 bar:2030 from:0 till: 5.126
TextData= fontsize:S pos:(40,20) text: Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå.
</timeline>
http://www.ssb.no/fob/kommunehefte/1244/fob_1244_tabeller.pdf Mer om demografi i Austevoll
http://www.ssb.no/emner/02/03/folkfram/tab-2009-06-11-07.html Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030.

Kommunikasjon


Ekstern kommunikasjon


Austevoll er knyttet til fastlandet med ferger og hurtigbåter. Kommunens viktigste forbindelse går mellom Hufthamar på Huftarøy og nordover til Krokeide fergekai i Bergen. Denne opereres av bilferga MF «Stord» (1987). Kommunen er knyttet til Stord med bilferge fra Husavik (Austevoll), sør på Huftarøy.
I fremtiden vil kommunen bli bundet sammen med fastlandet. Dette skjer ved en bygging av Korsfjordtunnelen eller Selbjørnsfjordtunnelen. I første rekke vil det nok førstnevnte komme.
Flaggruten, som er hurtigbåtforbindelsen mellom Bergen og Stavanger, anløper Hufthamar på alle sine turer. I tillegg anløper hurtigbåtene mellom Bergen og Sunnhordland (region) Austevoll fire ganger daglig.

Intern kommunikasjon


Følgende øyer er forbundet med bro:
Huftarøy og Selbjørn (Selbjørn bru, åpnet 1980)
Selbjørn og Stolmen (Stolmabrua, åpnet 1998)
Hundvåkøy og Storekalsøy (Bakkasundbrua, åpnet 1999)
Huftarøy og Hundvåkøy (Storholmenbrua og Austevollsbrua, åpnet 2007)
I tillegg er en rekke mindre øyer bindet sammen.
Etter at bilfergen mellom Huftarøy og Hundvåkøy ble erstattet av Austevollsbrua er 97 prosent av befolkningen i kommunen knyttet sammen med veiforbindelse.
En hurtigbåt forbinder de minste øyene i vest med resten av kommunen.

Politikk


Kommunestyret i Austevoll består av 21 representanter, som i perioden 2011-2015 er fordelt på
Fremskrittspartiet (10)
Høyre (6)
Arbeiderpartiet (2)
Senterpartiet (2)
Kristelig Folkeparti (1).
Siden valget i 2003 har kommunen blitt styrt av Frp, Sp, KrF, og i 2003-2007, Venstre. Ordfører (Norge) er Helge André Njåstad, Frp. Varaordfører er Edvard Johannes Stangeland, Sp. Samarbeidet mellom disse partiene fortsatte etter valgene i 2007 og 2011.
Austevoll kommune er den mest gjeldstyngede landkommunen i Hordaland. Å forbedre kommuneøkonomien er et av de viktigste prosjektene på den politiske dagsorden. Kommunen har også satset sterkt på forbedring av infrastrukturen i kommunen, i all hovedsak ved bygging av broer mellom de mest befolkede øyene i kommunen.

Kommunevåpen


Kommunevåpenet er fire sølv sild på skrå oppover mot venstre, mot en blå bakgrunn. Dette henspiller på de rike fiskeritradisjonene i kommunen. Kommunevåpenet ble godkjent i 1984.

Tusenårssted


Kommunenen har valgt et grøntområde mellom presteboligen på Storebø og Storebø skole som tusenårssted. Det foreligger blant annet planer for tilrettelegging av parkanlegg. Dette arbeidet er påbegynt med blant annet lekeapparater og nysådd gress. 22. mai 2010 gikk festivalen Havfest av stabelen på dette området hvor blant andre Datarock og Reidar Larsen spilte.

Kjente austevollinger


Fil:Jan Thomas.jpg ]]
Claus Lundekvam (f. 1973) – fotballspiller
Jan Thomas (f. 1966) – stylist fra Kolbeinsvik
Magnus Stangeland (f.17. mars 1941) – Politiker.

Referanser

Eksterne lenker


http://www.austevoll.kommune.no/ Kommunens nettsted
http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=1244 Kommunestatistikk fra Statistisk sentralbyrå
http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_hordaland.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=104360&spraak_id=1&ptype=single Kulturnett Hordaland
Kategori:Austevoll
da:Austevoll
de:Austevoll
en:Austevoll
es:Austevoll
fr:Austevoll
bpy:ঔসটেভোল
it:Austevoll
la:Austevoll
nl:Austevoll
nn:Austevoll kommune
nds:Kommun Austevoll
pl:Austevoll
pt:Austevoll
ro:Austevoll
ru:Эустеволл
se:Austevoll
sl:Austevoll
fi:Austevoll
sv:Austevolls kommun
vi:Austevoll
war:Austevoll

Akademikerne


Akademikerne er en hovedsammenslutning av norske fagforbund for personer med utdanning fra universitet eller vitenskapelig høyskole. Organisasjonen ble stiftet i 1997. Medlemmene er yrkesorganisasjoner for folk med utdanning fra universitet eller vitenskapelig høyskole. Akademikerne består av 13 foreninger og disse har i alt 162&nbsp;562 medlemmer.
Akademikernes viktigste arbeidsområder er:
:
inntektspolitikk og arbeidsmarked
:
lønns- og arbeidsvilkår
:
forskning og utdanningspolitikk
:
pensjonspolitikkrettigheter for selvstendig næringsdrivende

Medlemsforeninger


Akademikerne består av 13 foreninger med i alt 162&nbsp;562 medlemmer (per 2011).
Arkitektenes Fagforbund (2 881 medlemmer)
Den norske legeforening (27 417 medlemmer)
Den norske tannlegeforening (5 781 medlemmer)
Den norske veterinærforening (2 562 medlemmer)
Econa tidl.Siviløkonomene (16 672 medlemmer)
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (1 154 medlemmer)
Naturviterne (6 722 medlemmer)
Norges Juristforbund (16 257 medlemmer)
Norsk Lektorlag (3 329 medlemmer)
Norsk Psykologforening (6 722 medlemmer)
Samfunnsviterne (8 500 medlemmer)
Samfunnsøkonomenes fagforening (1 850 medlemmer)
Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) (55 831 medlemmer)

Samarbeidende foreninger


Flere foreninger samarbeider med Akademikerne i tariffspørsmål:
Den norske Jordmorforening
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)
Norges Farmaceutiske Forening

Referanser

Eksterne lenker


http://www.akademikerne.no/ Akademikerne &ndash; offisielt nettsted
Kategori:Akademikerne
Kategori:Organisasjoner etablert i 1997
en:Federation of Norwegian Professional Associations
nn:Akademikerne

Ardentiner-Massakren

Erich Priebke

Anders Andersen


Anders Andersen (født 22. oktober 1846 på Jevnaker, død 1. september 1931 i Røyken) var en norsk politiker og leder av Arbeiderpartiet.
Anders Andersen ble født og vokste opp på Jevnaker. Thranitterbevegelsen som var meget sterk i dette område, satte nok sitt preg på han, men han var for ung til å kunne ha deltatt. I 1868, 22 år gammel, forlot han Jevnaker og dro via Christiania til Arendal, der han fikk arbeid ved et trelastfirma. Ganske raskt giftet han seg og dannet sin egen familie, men det første ekteskapet varte kun 4 år, da døde hustruen. Året etter hadde han allerede inngått et nytt ekteskap. Som familiefar levde han stille og rolig i Arendals-området helt fram til 1898. (At han i 1889 skal ha dratt til Østlandet, var en feiltolking.)
Som sagbruksarbeider var Anders Andersen med på å stifte Arbeiderpartiet i Barbu ved Arendal 21. august 1887.
På stiftelsesmøtet ble han valgt til partiets første formann (til 1888). Anders Andersen arbeidet da ved Strømsbu sag i Barbu. Han var en av de mange innflyttere til Arendal i byens gullalder før Arendalskrakket.
Han kom til Asker i 1898 og jobbet ved Heggedal Trevarefabrikk, men da den gikk konkurs, flyttet han til Røyken i Buskerud. Her var han aktiv i arbeiderbevegelsen og var med på å bygge opp og starte flere lokale grupper av Arbeiderpartiet. Sine siste leveår tilbrakte han på Røyken Aldershjem.

Familieforhold


Sitt første ekteskap inngikk han i 1869 med Tarjer Nilsdatter (f. 1830) fra Landstveit på Herefoss. Hun hadde to illegitime barn fra før. Tarjers grufulle tilværelse før ekteskapet, har nok vært med på å prege Anders syn på samfunnets skjevheter, og derfor brukte han all sin makt for å rette opp og bedre folks levevilkår. Anders og Tarjer fikk ei jente i 1870, men allerede i 1873 døde Tarjer.
I 1874 giftet han seg for andre gang med Hedda Mathilde Johansdatter fra Arvika i Sverige. De fikk fire barn.
Fra 1868 bodde de på Strømmen ved Arendal fram til 1886, flyttet deretter til Ormetjern i Barbu. I 1890, flyttet de til Gaarddalen i Øiestad, før de i 1898 kom til Bølstad gård i Røyken, Buskerud

Politisk aktiv i Arendal


Høsten 1886 ble Samhold I dannet. Formann ble Karl Fostvedt, Viseformann ble Anders Andersen, og som sekretær ble Thomas Heimdal valgt. Disse tre dannet den harde kjernen i Samholdsbevegelsen. De ble kalt "Spidskugle-klikken" og andre ganger "Hr. Heimdals Presidentskap". Under sin røde Fane, som bar innskriften "Frihed, Lighed, Broderskap.- Arbeide eller Brød" arrangerte Samhold massemøter og demonstrasjons-tog gjennom byens gater. Butikkene stengte av frygt for gateopptøyer, og myndigheter og borgere var redde. Stemningen var til tider ganske bitter og stridbar.
Det var denne Samholdsforeningen som sendte ut innbydelse til det berømte møte i Arendal, som resulterte i dannelsen av Det forenede norske Arbeiderparti.
Samholds Avis utkommer første gang 10. april 1887. Styreformann for avisen var Anders Andersen, Redaktør var Andreas Hansson, men den som styrte avisen var Thomas Heimdal, ansatt som faktor, setter og trykker. Samtidig drev han sin egen avis Spidskuglen. Disse to avisene var de viktigste Samholdsbevegelsen hadde for å agitere for sine synspunkter.
21. og 22. august 1887 ble det historiske møte i Goodthemplar-lokalet ved Ormetjern holdt.
Samhold I stilte med hele 12 representanter av 29 tilstede på dette møte, så at formannsvalget skulle komme
derfra var naturlig. Den første formannen ble Anders Andersen fra Samhold I.
Det forenede norske Arbeiderparti under ledelse av Anders Andersen holdt fem møter i den perioden, snaut et år. Vanskeligheter med å få inn kontingentene fra medlemmene, resulterte i dårlig økonomi og liten handlefrihet, så Andersen mente hovedstyret burde ligge mer sentralt, helst i hovedstaden.

Politisk aktiv i Røyken-området


Straks Anders Andersen var kommet til Heggedal i 1898, satte han igang og organiserte og planla nye arbeiderparti-grupper. Hans kampånd for sosialismens utvikling, var på ny glødende. Dette året hadde nemlig samholds og arbeiderpartiets største kampsak – gått i oppfyllelse. Den allmenne stemmerett var lovfestet.
Nå da den industrielle revolusjonen avlet fram flere og flere arbeidsplasser, var det naturlig at arbeiderne organiserte seg i det partiet som ivaretok deres interesser. På kort tid var han med og dannet Asker Arbeiderparti, Spikkestad Arbeiderparti og Røyken Arbeiderparti. Selv var han aktiv med, som leder for Spikkestad Arbeiderparti var han formann de fem første årene. Han representerte også Herredspartiet i Røyken, hvor han ble valgt inn for to perioder (1906 – 1913).

Gravminner


Anders Andersen ble gravlagt på Røyken kirkegård 7.sept.1931. Det store, horisontale minnesmerket som DNA og Røyken arbeiderparti bekostet, ble høytidelig avduket 7. okt. 1939, av DNA`s sekretær Hjalmar Dyrendahl.
Før Arbeiderpartiets 100-årsdag i 1987, fant Hønefossingen Egil Halvorsen ut, at Anders Andersen var født i nærheten av Hønefoss, og flyttet minnesmerket til Haug kirkegård. En mindre gravstøtte ble satt opp på Røyken kirkegård.
Men etter hvert oppdaget flere at det rette fødestedet til Anders Andersen var Jevnaker.
1.Mai 2002 ble den endelig plassert på Kistefos-museet på Jevnaker. Thorbjørn Jagland var dagens hovedtaler og foretok avdukingen.

Eksterne lenker


http://www.snl.no/.nbl_biografi/Anders_Andersen/utdypning Gunnar Molden: Anders Andersen. I Norsk biografisk leksikon
http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Andersen-Anders "Jernbanemanden" Partiets 1. formann Sagarbeider Anders Andersen 1887 – 1888

Litteratur


Helge Røed: Slik begynte det. Om stiftelsen av Det norske Arbeiderparti for 100 år siden. 1987.
Bibliografisk artikkel i ''Jernbanemanden'' nr. 6/7 1987.
Kategori:Arbeiderpartiets ledere
Kategori:Ap-politikere
Kategori:Personer fra Jevnaker kommune
Kategori:Fødsler i 1846
Kategori:Dødsfall i 1931
en:Anders Andersen (Norway)
nn:Anders Andersen

Bryne

''<br /> Klepp: ''}}''
|fylke = Rogaland
|areal =
|befolkning =
|befolkningsår =
|bilde = Mølledammen Bryne.jpg
|bildetekst = Mølledammen i Bryne
|postnummer = 4340 Bryne
| breddegrad = 58.735278
| lengdegrad = 5.6525
}}
Bryne er en by i Time kommune i Rogaland. Bryne ligger omkring 25 minutter med tog sør for Stavanger, og det statistiske tettstedet (inkludert Kåsen i Klepp kommune) har }} innbyggere per 1. januar , hvorav }} i Time kommune. Tettstedets areal er km². Bryne fikk bystatus 1. januar 2001, og er blant Liste over Norges største tettsteder.

Historie


Bryne ble etablert som ''Thime Station'', en av mange stasjonsbyer langs Jærbanen, som ble bygd i 1878. Det ble etablert bedehus (Saron, 1878), krambu, industri og meieri. Det vokste opp en jordbruksrelatert industri med produksjon av ploger, slåmaskiner og fôrhøstere. Senere dukket det også opp produksjon av gravemaskiner. Etter hvert vokste Bryne til å bli et utdanningssenter med meieriskole fra 1906 og Rogaland Landsgymnas fra 1924. I 1921 ble det ved folkeavstemning bestemt at Thime Station skulle skifte navn til «Bryne». Bryne vokste fort til å bli det største tettstedet på Sør-Jæren.
Navnet Bryne /'bry:ne / kommer av gmlnorsk brún: kant, skrent, og -vin: eng, natureng; og det stemmer godt med stedet på høydene ved sørenden av Frøylandsvatnet (Klepp og Time).
Bryne fikk bystatus 1. januar 2001 og er dermed blant de yngste byene i Norge.

Skoler på Bryne


Av offentlige skoler på Bryne, er det to barneskoler, en ungdomsskole og to videregående skoler:
Bryne skule
Rosseland skule
Bryne ungdomsskule
Bryne vidaregåande skule
Time vidaregåande skole
Jærtun Lutherske Friskole er en friskole, kristendommen grunnskole med ti trinn som har lokaler på Bryne.

Dialekt


<gallery widths="80px" heights="40px" >
fil:Bryne1.2.ogg|Bryne, kvinne 21 år: Stedsnavn Ikke nevnt
fil:Bryne1.1.ogg|Bryne, kvinne 21 år: Stedsnavn nevnt
fil:Bryne2.1.ogg|Bryne, mann 41 år: Stedsnavn Ikke nevnt
fil:Bryne2.1.ogg|Bryne, mann 41 år: Stedsnavn nevnt
</gallery>

Kultur

Kulturinstitusjoner


Storstova har siden 1964 vært Brynes kinosal og vært scene for ulike forestillinger og konserter. I tillegg til den store kinosalen, rommer Storstova også en mindre sal, kalt kjellerteateret.
Bryne Mølle er et kultursted som er underlagt Storstovas drift. Den tidligere møllen fra 1929 rommer bespisningslokaler, utstillingslokaler og en scene. Lokalene leies ut til private tilstelninger.
Nasjonalt Garborgsenter åpner i 2012. Det skal være en nasjonal formidlingsarena for å fremme interessen for Arne Garborg og Hulda Garborg og deres tanker og visjoner. Målet er å inspirere til samfunnsengasjement, til å lese og til å skape, og det skal være en sosial møteplass.

Signalbygget


''Signalbygget'', ''Høghuset på Bryne'' og ''Forum Jæren'' er alle navn på et 66 m høyt bygg som er plassert midt i Bryne sentrum like ved jernbanestasjonen. Bygget har 20 etasjer og 380 trappetrinn. Bygget ble påbegynt 2. juli 2007 og ferdigstilt 10. november 2009. Det meste av lokalene i høybygget er kontorlokaler. I toppetasjen er det en restaurant og på gateplan er det butikker. I tillegg til selve høyhuset består Forum Jæren også av 2 tilleggsbygg på 2 og 3 etasjer. Samlet areal for de tre byggene er 21000 kvadratmeter.
Ideen bak byggene er at «læring, næring og kultur» skal samles på et sted. Garborgsenteret skal etableres i nær forbindelse med Time bibliotek som åpnet 17. oktber 2010 i et av sidebyggene. I 2014 skal de 2 videregående skolene på Bryne (Bryne og Time vidaregåande skule) slås sammen til en skole, og få et nytt bygg i samme område.

Fritz Røed Skulpturpark


1. oktober 2004 ble Fritz Røed Skulpturpark åpnet. Denne parken har utelukkende skulpturer av kunstneren Fritz Røed, som hadde tilknytning til Bryne. I enden av parken ligger Bryne Mølle.

Sport


Bryne har hatt et fotballag i eliteserien, Bryne Fotballklubb. Etter nedrykk fra Den norske eliteserien i fotball i 2003 har Bryne kjempet for å vende tilbake til den øverste ligaen i Norge. Bryne sin nåværende trener er Gaute Larsen.
Bryne har også en karateklubb. Utøvere fra klubben har vunnet mange NM og deltatt i EM et par ganger. Klubben trener karatestilen kyokushinkai. Bryne har en mindre Taekwondo klubb. Av andre klubber kan Bryne Håndballklubb og fotballklubben Rosseland Ballklubb nevnes.
Fil:Bryne 007.jpg]]

Referanser

Eksterne lenker


http://www.time.kommune.no/ Time kommune
http://www.brynesvel.no/ Brynes vel
http://www.storstova.com/ Storstova
http://www.forumjaren.no/ Forum Jærens hjemmeside Besøkt 15.08.09.
http://www.jbl.no/modules/module_123/proxy.asp?C=17&I=34381&D=2&mid=21 Garborgsk såpeopera Oppsummering av historien rundt planleggingen av Garborgsenteret. Jærbladet, publisert 14.08.09. Besøkt 15.08.09.
Kategori:Byer i Rogaland
Kategori:Tettsteder i Rogaland
Kategori:Time
bg:Брюне
da:Bryne (by)
en:Bryne
it:Bryne
lt:Briunė
nl:Bryne
nn:Bryne
sv:Bryne, Norge
zh:布莱尼

Brann


Brann kan vise til:
Ild, en selvforsterkende oksidasjonsprosess
Ildebrann, ødeleggelse av bygninger eller natur som følge av ild
Skogbrann
Bråtebrann
Bybrann
Mordbrann
Brannvern
Sportsklubben Brann, et norsk fotballag
''Brand'', skuespill av Henrik Ibsen
''Brannen'', norsk film fra 1973
Brannen (roman), av Tarjei Vesaas
de:Brann
en:Brann
fr:Brann
ru:Брэнн

Bjørn Wirkola

Bjørn Tore Wirkola (født 4. august 1943 i Alta) er en tidligere Norge Skihopping. Han ble verdensmester i stor bakke og normalbakke i Ski-VM 1966 i Oslo, og vant hoppuka i årene 1967–1969. Wirkola er fortsatt den eneste som har greid å vinne hoppuka tre ganger på rad. De eneste utøverne som har vunnet hoppuka flere ganger, er Jens Weissflog og Janne Ahonen, med henholdsvis fire og fem seire.
Wirkola var Liste over norske flaggbærere i OL i vinter-OL 1968 i Grenoble.
Wirkola drev det også langt innen fotball, med serie- og cupmesterskap med Rosenborg Ballklub i 1971; han ble også Rosenborgs toppscorer samme år.
Han ble tildelt Olavstatuetten i 1966, Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn» i 1967, Holmenkollmedaljen i 1968 og Egebergs ærespris i 1971.
Bjørn Wirkola var medlem av Alta IF og Rosenborg Ballklub.

Å hoppe etter Wirkola


Wirkolas mangeårige posisjon som verdens suverent beste skihopper har gitt opphav til uttrykket «å hoppe etter Wirkola». Uttrykket brukes ofte i situasjoner der man skal forsøke å overta/videreføre en oppgave etter en forgjenger som har vært usedvanlig dyktig. Første gang det er registrert at uttrykket ble brukt, var i 1965 da Torbjørn Yggeseth sammen med Per Jorsett var kommentator fra NM i hopp i Skuibakken. Da uttalte Yggeseth: «Selv for Toralf Engan er det ikke moro å hoppe etter Wirkola». ''Kilde: NRK Sportsrevyen''
I Aftenposten 8. februar 2008 er det NRKs legendariske sportskommentator Bjørge Lillelien som får æren for å ha skapt uttrykket: «Under VM i Oslo i 1966 var Bjørn Wirkola og tyskeren Dieter Neuendorf to av de største favorittene. Wirkola vant normalbakkerennet og Neuendorf var sugen på revansje i storbakken. Tyskeren trakk et senere startnummer enn Wirkola, og etter et kjempehopp av Norges store hopper satt Neuendorf spent igjen på bommen. Han mislyktes totalt, og tyskeren klarte ikke å skjule skuffelsen og irritasjonen på sletta. NRK radios kommentator Bjørge Lillelien fanget opp Neuendorfs reaksjon og uttalte meget engasjert: «Slik går det når man hopper etter Wirkola!» (...) ''Kilder: Arne Thoresen og Arne Scheie''

Referanser

Eksterne lenker


http://www.fis-ski.com/uk/604/613.html?sector=JP&listid=&competitorid=66614&type=result Alle FIS-resultater for Bjørn Wirkola
http://www.tromso2018.no/bildeserier/article3380953.ece Bjørn Wirkolas karriere i bilder
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/339456 NRK Nett-TV Portrett Bjørn Wirkola
Kategori:Norske skihoppere
Kategori:Norske fotballspillere
Kategori:Verdensmestere i skihopping
Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen
Kategori:Vinnere av Egebergs Ærespris
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1964
Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1964
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1968
Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1968
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1972
Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1972
Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK
Kategori:Personer fra Alta kommune
Kategori:Fødsler i 1943
cs:Bjørn Wirkola
de:Bjørn Wirkola
et:Bjørn Wirkola
en:Bjørn Wirkola
fr:Bjørn Wirkola
it:Bjørn Wirkola
ja:ビョルン・ヴィルコラ
nn:Bjørn Wirkola
pl:Bjørn Wirkola
sl:Bjørn Wirkola
fi:Bjørn Wirkola
sv:Bjørn Wirkola

Bryne Fotballklubb


Bryne Idrettslag ble stiftet 10. april 1926, og det var kun fotball som ble drevet innen laget de første 10 årene, senere også friidrett. Den første obligatoriske kampen ble spilt mot nabobygden Klepp i 1929, og endte 4-4. I 1991 endret Bryne IL struktur. Fotballavdelingen ble egen klubb, og kalt Bryne FK.
Klubbens største meritter er NM i fotball for menn i 1987 etter mål av trønderen Kolbjørn Ekker, og seriesølv i 1980 og 1982. Klubben spilte i 1. divisjon (tilsvarende Den norske eliteserien i fotball) fra 1976 til 1988. Klubben rykket opp til eliteserien høsten 1999, men rykket ned igjen til 1. divisjon i 2003.
I 2006 ble mangemillionæren Tore Lie ny hovedsponsor for Bryne, gjennom selskapet sitt Otium. Avtalen er verd 3,6 millioner kroner over tre år.

Stadionanlegg


Stadionet til Bryne heter Bryne stadion og har en tilskuerkapasitet på ( seter), begrenset til . Publikumsrekorden ble satt i 1980 mot erkerival Viking. Da var det 13621 tilskuere på stadion. På dagens stadionanlegg ligger en fotballhall, Jærhallen, med de ytre målene 45 x 70m. Hallen er en stålkonstruksjon trekt med PVC-belegg. På tomta ligger, i tillegg til hall og stadionanlegg, også klubbhus og treningsbaner.
Fil:Bryne Stadion.jpg
Bryne FK jobba fra 2005 til 2008 med å bygge et nytt stadion ved navn Jæren Arena, et intimt anlegg med 8866 seter som til slutt blei lagt til industriområdet Håland, nord for Bryne, etter at det viste seg vanskelig å det la det bygges stadion i Nedremarka (Ree). Planene på Håland blei skrinlagt i mai 2008 pga. kostnadsoverskridelser. Grunnarbeidene på tomta var da ferdige.
Klubben har siden det blei klart at Jæren Arena ikke kom til å bli realisert, jobba med å utarbeide dagens tomt. En ser for seg å bygge et nytt stadion der dagens treningsanlegg ligger. Utbyggingen er tenkt trinnvis, i første byggetrinn inngår ny hovedtribune på den ene langsiden, med tilhørende garderober, presseområde og andre fasiliteter. Trinn to, tre og fire, med oppgradering av motsatt langside og de to kortsidene, vil eventuelt komme etterhvert. Prislappen på første byggetrinn er 50 millioner kroner.
I ei pressemelding i forbindelse med avsløringa av planene, het det: – Klubben har mottatt betydelig sponsorstøtte for anlegget, og er i konstruktiv dialog med banker om lånefinansiering innenfor den rammen som er forsvarlig med utgangspunkt i forventede merinntekter.
I første byggetrinn inngår også flomlys, undervarme og kunstgrasbane. Kunstgrasbanen har vakt oppsikt, ikke minst fordi Bryne ligger i det som tradisjonelt har vært et av de sterkeste jordbruksområda i landet, og fordi dagens naturgrasmatte er blant de beste i landet. En har forsvart beslutninga med at anlegget skal kunne brukes av flest mulig, og at et nytt stadion vil bygges der dagens treningsanlegg, der breddeavdelinga i hovedsak trener.
På det ekstraordinære styremøtet 20. oktober, vil en be om fullmakt til å etablere nytt stadion på bane 2 og 3, samt fullmakt til å ta opp pantelån for stadionbygging.

Sesongen 2007


Klubben endte i 2006 på sjette plass i 1. divisjon fotball for herrer etter en skuffende sesong, som kulminerte med at Magnus Johansson trakk seg fra stillingen som hovedtrener. Hans Olav Frette tok over ansvaret ut sesongen.

Sesongen 2008


Etter flere forsterkninger og et styrket sportsligapparat før 2008-sesongen skulle Bryne kjempe i toppen av Adecco-ligaen denne sesongen da det var hele tre plasser med direkte opprykk. Rolf Teigen ble hentet inn som hovedtreneren som skulle bringe Bryen opp i det gjeveste selskap, sammen med ham hadde klubbe også Frode Olsen (sportsjef), Kurt Hegre (keepertrener) og Erik Fuglestad (spillerutvikler). Sesongen 2008 har i store deler av sesongen vært en kamp i bunnstriden. Forventningene var større både blant spillere og tilhengere, og klubben måtte kutte i budsjettet pga. tapte inntekter som følge av den svake sesongen.
2. september 2008 ble sportssjef Frode Olsen sparket, like etter ble keepertrener Kurt Hegre permittert på grunn av anstrengt økonomi. I tillegg forsvant høytlønnede Håvard Sakariassen til Glimt. Flere har kritisert styret og trener Rolf Teigen for den svake sesongen, men spillerne har utad støtta trenerapparatet, og selv tatt selvkritikk. Blant annet skrev sportsleder i Stavanger Aftenblad Øyvind Ellingsen at «Rolf Teigen må gå».

Sesongen 2009


Den 22. november 2009 ble Tommy Bergersen klar som ny Bryne trener etter at Mons Ivar Mjelde ga seg etter sesongen 2009

Sesongen 2011


Roger Eskeland legger opp som brynespiller.

Prestasjoner


Den norske eliteserien i fotball:
Sølv (2): 1. divisjon fotball for herrer 1980, 1. divisjon fotball for herrer 1982
NM i fotball for herrer:
Gull (1): Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1987
Sølv (1): Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2001
Sesonger i øverste divisjon:
15

Cupmestre for Bryne 1987


Lars Gaute Bø, Kolbjørn Ekker, Bjørn Gulden, Leif Rune Salte, Roar Pedersen, Hugo Hansen, Tor Fosse, Paal Fjeldstad, Arne Larsen Økland, Børre Meinseth, Jan Madsen (fotballspiller), Geir Giljarhus, Stig Norheim, Paul Folkvord, Kjetil Sigurdsen, Bjarne Lodden.

Klubbrekorder


Seier, øverste divisjon: 7-0 mot Bodø/Glimt 1980
Seier: 9-1 mot Sportsklubben Haugar 1992
Tap, øverste divisjon: 0-9 mot Rosenborg Ballklub 2000
Største tilskuerantall, Bryne stadion: 13 621 mot erkerival Viking FK 9. oktober 1980
Flest kamper, øverste divisjon: 227, Gabriel Høyland
Flest klubbkamper: 596, Gabriel Høyland
Flest mål, øverste divisjon: 59, Arne Larsen Økland
Flest mål: 274, Johannes Vold

Bryne i europacup


1981 – 1. runde KFC Winterslag 0-2 (h) 2-1
1983 – 1. runde RSC Anderlecht 0-3 (h) 1-1
1988 – kvalifiserende runde Spartacus Elore, Bekescsaba 0-3, 2-1 (h)

Trenerstaben

Flest mål scoret for Bryne

Kjente spillere


Fil:Roger Eskeland.jpg]]

Referanser

Eksterne lenker


http://www.b-gjengen.com/ B-Gjengen &ndash; Supporterklubb
Kategori:Bryne Fotballklubb
Kategori:Fotballag i Rogaland
Kategori:Fotballag etablert i 1926
Kategori:Time
bg:ФК Брюне
da:Bryne Fotballklubb
de:Bryne FK
en:Bryne FK
es:Bryne FK
fr:Bryne FK
it:Bryne Fotballklubb
lt:Bryne FK
nl:Bryne FK
ja:ブリンFK
nn:Bryne fotballklubb
pl:Bryne FK
pt:Bryne FK
ru:Брюне (футбольный клуб)
sv:Bryne FK
uk:Брюне (футбольний клуб)

Bergen


</ref>
| url = www.bergen.kommune.no
| ordførernavn = Trude Drevland
| ordførerparti = Høyre
| ordførerår = 2011
| byrådsledernavn = Monica Mæland
| byrådslederparti = Høyre) (2003
| regjeringspartier = Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet
}}
Fil:Fl%C3%B8yen_view_on_Bergen_edit.jpg
Bergen er en by og en Norges kommuner i Hordaland Fylke (Norge) på Norges vestkyst, omgitt av De syv fjell, og ofte kalt Vestlandets hovedstad. Bergen ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene».
Bergen har i hele sin historie vært en ledende internasjonal handels- og sjøfartsby, og var rikets hovedstad under Norgesveldets storhetstid. Status som hovedstad (den tredje i rekken) hadde byen mellom 1217 og 1314. Bergen var Nordens største by frem til 1600-tallet og Norges største by til innpå 1830-tallet, og har siden vært Norges Liste over norske byer etter innbyggertall. Bergen kommune passerte 263&nbsp;000 innbyggere i 2011, og storbyregionen Bergen og omland har over 80&nbsp;% av innbyggerne i Hordaland og over 30&nbsp;% av innbyggerne på Vestlandet.
Bergen er residensby for Hordaland, Gulating lagmannsrett, Bjørgvin bispedømme, Fiskeridirektoratet (Norge), Konkurransetilsynet, Sjøforsvaret og ''Skipsregistrene'', og for en rekke tunge aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning.
Bergen er sentrum for marine, maritime og petroleumsrelaterte forskningsmiljøer og Næringsklynge som er blant de mest komplette og avanserte i verden. Bergen har et sterkt og allsidig næringsliv også innen særlig bank og forsikring, bygg og anlegg, handel og tjenesteyting, høyteknologi, massemedier, næringsmiddelindustri, reiseliv og transport. Bergen har en av Liste over største flyplasser i Norden og en av Europas største og travleste Havn, og er utgangspunktet for Hurtigruten og Bergensbanen.
Bryggen i Bergen står oppført på Verdensarven og minner om byens historiske tilknytning til Hansaforbundet. Bergens Landskapsvåpen med en tretårnet borg i sølv stående på syv fjell i gull bygger på byens gamle segl, som regnes som Norges eldste. Bergens bysang heter «Udsigter fra Ulriken».

Geografi

Beliggenhet


Bergen ligger på Bergenshalvøya i Midthordland, som sammen med Nordhordland utgjør regionen Bergen og omland i Hordaland fylke. Kommunen har sjøgrenser mot Austevoll, Sund (kommune), Fjell (kommune), Askøy, Meland, Lindås og Osterøy, og landgrenser mot Vaksdal, Samnanger og Os (Hordaland).

Areal og landformer


Landskapet er svært kupert med lite sammenhengende lavland, og både bykjernen og bydelene er omgitt av fjell og sjø. 50 % av arealet ligger høyere enn 160 meter over havet. 40 % av arealet er dekket av skog, 23,3 % av tettbebyggelse, 4,4 % av ferskvann og 3,5 % av dyrket mark. Kommunens høyeste punkt er Gullfjellet 987 moh. på grensen mot Samnanger i øst. Berggrunnen består for det meste av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurske grønnsteiner.
Kommunearealet kan grovt inndeles på følgende måte: I øst ligger fjellmassivet Gullfjellet. Vest for dette ligger Arnadalen, og vest for Arnadalen ligger de østlige Byfjellene (Bergen), som strekker seg fra halvøyen Åsane i nord til Fana i sør. Vest for disse ligger Bergensdalen, og vest for denne igjen ligger de vestlige byfjellene. Alle disse formasjonene er orientert i nordvestlig retning. I Bergensdalens sørlige del ligger Nordåsvannet, som er forbundet med Sælenvannet og med Grimstadfjorden i vest. Nord for Grimstadfjorden ligger områdene Fyllingsdalen og Loddefjord, avgrenset av de vestlige byfjellene i øst, av Raunefjorden i vest, og av Byfjorden i nord. Sør for Grimstadfjorden ligger Ytrebygda som avgrenses av Fanafjorden i sør, og øst for denne ligger Kalandsvannet. Mellom Fanafjorden og Lysefjorden lenger sør ligger Fanafjellet, alle i øst-vestlig retning. Byens sentrum ligger i den nordvestlige enden av Bergensdalen, ved Byfjorden og fjordarmene Vågen (Bergen) og Puddefjorden, nord for Store Lungegårdsvannet. Kommunen har kystlinje fra nordøst til sørvest, og landegrenser kun i sørøst.
Fil:Ulriksbanen.jpg. ]]

De syv fjell


Byfjellene i Bergen er mange, men benevnelsen «De syv fjell» omfatter følgende:
Sandviksfjellet &ndash; 417 m o.h.
Fløyfjellet &ndash; 400 m o.h.
Rundemanen &ndash; 568 m o.h.
Ulriken &ndash; 643 m o.h.
Løvstakken &ndash; 477 m o.h.
Damsgårdsfjellet &ndash; 317 m o.h.
Lyderhorn &ndash; 396 m o.h.
Bergen Turlag arrangerer årlig en 7-fjellsturen for dem som vil bestige alle de syv fjellene, og samtidig en kortere 4-fjellsturen for dem som nøyer seg med Ulriken, Rundemanen, Fløyfjellet og Sandviksfjellet.

Klima


Bergen har et mildt og fuktig kystklima preget av forholdsvis små temperaturendringer gjennom året. Årsmiddeltemperaturen på 7,7&nbsp;°C er en av de høyeste i Norge. På grunn av beliggenheten mellom kysten og byfjellene har Bergen i gjennomsnitt 213 døgn med registrert nedbør årlig, hvilket kvalifiserer til en 22. plass blant 357 undersøkte Europa storbyer. 21. januar 2007 ble det satt ny rekord da det hadde vært registrert nedbør i 84 påfølgende døgn. Den gamle rekorden fra 1975 var på 59 døgn. Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde er . Til sammenligning er Brekke (Gulen) i Gulen kommune i Sogn og Fjordane våtest av værstasjonene i Norge med .
Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de seneste år. Ser man på de siste 18 årene, fra 1991 til 2009, har middeltemperaturene for januar og juli økt til henholdsvis 2,9 ºC og 15,5 ºC.

Byutvidelser


Fil:Bergens_Byutvidelser_1877-1972.png
Bergen ble et eget amt i 1831 og fylke fra 1919. Byen omfattet i opprinnelig bare deler av det som i dag er Bergen sentrum, hvilket var strøkene Ladegården (Bergen), Skuteviken (Bergen), Bergenhus, Bryggen i Bergen, Stølen (Bergen), Eidemarken (Bergen), Skansen (Bergen), Fjellet (Bergen), Marken (Bergen), Vågsbunnen (Bergen), Sentrum (Bergen), Strandsiden (Bergen), Nordnes, Verftet (Bergen), Nøstet (Bergen), Engen (Bergen) og Sydnes (Bergen), som hadde 34 388 innbyggere i 1877 på et landareal som i dag utgjør 2,91 km², men som den gang var mindre fordi utfyllinger i sjøen er blitt gjort senere.
1. januar 1877 ble Bergen landdistrikt (landsogn) med strøkene Møhlenpris, Nygård (Bergen), Kalfaret, Sandviken (Bergen) og Ytre Sandviken (Bergen) innlemmet i Bergen, med et landareal på 4,74 km² og 4 875 innbyggere. Byutvidelsen medførte at kommunens landareal økte til 7,65 km², og folketallet økte til 39 263. Utbyggingen av de nye strøkene i årene som fulgte, bidro til at folketallet steg. I 1915 hadde byen 76 867 innbyggere.
1. juli 1915 ble Årstad kommune med strøkene Årstad (Bergenhus), Kronstad, Landås, Slettebakken, Fridalen og Solheim (Årstad) innlemmet i Bergen, med et landareal på 6,58 km² og 7 463 innbyggere. Bakgrunnen for byutvidelsen var at utflyttede bergensere i urbaniserte deler av Årstad lenge hadde ønsket å tilhøre Bergen, og at byen trengte byggeland. Ved innlemmelsen hadde Bergen kommune omfattende reguleringsplaner for utbygging av hele Årstad, og kjøpte opp grunn etter hvert som arbeidet skred frem. Kommunen motsatte seg forslag fra stiftsamtmannen om å nøye seg med nordlige deler av Årstad og isteden legge til allerede urbaniserte deler av Laksevåg. (Resten av Årstad skulle eventuelt legges til Fana).
1. juli 1921 ble Gyldenpris avstått fra Laksevåg til Bergen, med et landaeral på 0,27 km² og 1 734 innbyggere. Bergen kommune kjøpte eiendommene Gyldenpris og Stranden i 1912, og planla utbygging av næringsområder på stedet. Isteden ble det anlagt barakker for hjemløse etter Bergensbrannen 1916, noe som førte til at området måtte innlemmes i Bergen. Bergen motsatte seg fortsatt innlemmelse av øvrige deler av Laksevåg, til tross for at Laksevåg kommune lenge hadde anmodet om dette.
Gyldenpris og Årstad hadde til sammen 10 525 innbyggere i 1915. I 1955 var dette tallet økt til ca. 45 000 innbyggere. Bergen hadde da totalt 112 517 innbyggere og et samlet landareal på 14,50 km², utenom de deler av byfjellene som hørte til byen (fjellene utgjorde 22,61 km²). Plassmangelen og arealbehovet var igjen prekært.
12. august 1955 ble Fyllingsdalen (utenom Bønes) solgt av Fana kommune til Bergen, med et landareal på 11,40 km² og 1 590 innbyggere. Puddefjordsbroen mellom Møhlenpris og Gyldenpris ble åpnet i 1956, og Løvstakktunnelen mellom Gyldenpris og Fyllingsdalen ble åpnet i 1968. Det ble anlagt en moderne drabantby i dalen, som hadde 18 539 innbyggere 1. januar 2010.
Utbyggingen av Fyllingsdalen viste seg å være utilstrekkelig. Byens vekst i årene mellom 1951 og 1971 skjedde nesten utelukkende utenfor bygrensene, i nabokommunene Åsane, Fana kommune og Laksevåg, og i mindre grad Arna. Her økte folketallet i perioden med hele 45 537 personer, mens det innenfor bygrensen kun økte med 441 personer. Byen led av akutt plassmangel og boligmangel, manglende sanitære forhold og tendenser til forslumming, som ble forverret av den sterkt økende biltrafikken som innpendlingen fra den voksende befolkningen i omlandskommunene medførte.
1. januar 1972 ble disse fire kommunene i sin helhet innlemmet i Bergen, og samtidig ble Bergen innlemmet i Hordaland fylke. Ved kommunesammenslåingen hadde Bergen by 111 925 innbyggere, Arna 11 766, Åsane 19 205, Laksevåg 24 672, og Fana 44 402 innbyggere. Den nye storkommunen fikk 211 970 innbyggere, og et landareal på hele 445,13 km². Selv om store deler riktignok er fjellområder, er kontrasten til de opprinnelige 2,91 km² som utgjorde kommunens utbredelse hundre år tidligere enorm.
I årene som fulgte gikk folketallet drastisk ned i sentrumsområdene, der det ble gjennomført omfattende saneringsarbeid og oppgradering av bygningsmassens standard. Til gjengjeld økte folketallet sterkt i de nye bydelene, der det ble gjennomført massiv utbygging. Unntaket er Arna, som har hatt stagnasjon helt siden innlemmelsen i Bergen. Utviklingen de ti siste årene er at veksten i de nyere bydelene med unntak for Fana (og Ytrebygda som er utskilt fra denne) er avtagende, mens den øker i de eldre bydelene og i omlandskommunene.
Folketallet i det som var Bergen by før kommunesammenslåingen i 1972 var 1. januar 2010 fortsatt 28 040 færre enn i 1972, til tross for utbyggingen av Fyllingsdalen. I Arna var folketallet bare økt med 780 personer siden 1972. I det opprinnelige Fana har folketallet derimot økt med 36 903 personer, i Åsane med 19 981 personer, og i Laksevåg med 13 185 personer.
Samtidig har folketallet i de nærmeste omlandskommunene Askøy, Fjell (kommune), Sund (kommune), Øygarden, Meland, Lindås og Os i Hordaland økt med 48 097 personer. Folketallet i Bergen og disse syv kommunene tilsammen har økt fra 258 636 i 1972 til 351 363 i 2010. Bergen har dermed gått fra å ha vært en ekstremt kompakt by til å bli en by som er spredt ut over et stort område.

Bydeler


Fil:Bergen_boroughs.png
Fil:Gamlehaugen in Bergen.jpg, statsminister og skipsreder Christian Michelsens hjem, er kongefamiliens offisielle bolig i Bergen, og ligger i Fana bydel. ]]
Bergen er delt inn i åtte administrative bydeler. Bydelenes folketall angitt per 1. januar 2012 og areal.
I 1973 ble kommunen inndelt i 20 bydeler med egne bydelsutvalg. Tallet ble redusert til 12 bydeler i 1988, og fra 1. januar 2000 har nåværende inndeling i åtte bydeler vært gjeldende. Bydelsutvalgenes rolle har vært gjenstand for debatt, forsøk og endringer gjennom årene, og bydelsstyrene ble avviklet fra 1. januar 2011.
De nåværende bydelene har hovedsakelig sine røtter i de tidligere kommunene som ble innlemmet i tidens løp. To av bydelene, Arna og Åsane, har identiske grenser med de tidligere kommunene med samme navn. Det samme gjelder nesten for Laksevåg, men med unntak av Gyldenpris som ble overført til Bergen i 1921 og nå ligger under Årstad bydel, og Samdalen og Tjønnen som tilhørte Fana før 1955 og nå er tillagt Laksevåg bydel.
Bergenhus omfatter Bergen by før 1915, samt de nordligste delene av Årstad kommune: Fløen, Møllendal, Årstad og Alrekstad. Årstad bydel omfatter resten av gamle Årstad kommune som ble innlemmet i 1915, og områdene Minde, Fantoft og deler av Nattland som opprinnelig hørte til Fana kommune. Bydelen Ytrebygda hørte også opprinnelig til Fana. Bydelen Fyllingsdalen som ble kjøpt fra Fana i 1955, er utvidet med området Bønes som opprinnelig tilhørte Fana. Fana bydel av i dag omfatter resterende deler av gamle Fana kommune.

Tettsteder


Ifølge Statistisk sentralbyrå ligger det ni tettsteder innenfor kommunens grenser – tettstedets folketall 1. januar 2011:
Fil:TettstedetBergen.jpg)]]
Tettstedet Bergen – 235&nbsp;046. Ligger i samtlige bydeler unntatt Arna.
Indre Arna – 6 467. Ligger i bydelen Arna.
Fanahammeren – 3 669. Ligger i bydelen Fana.
Ytre Arna – 2 567. Ligger i bydelen Arna.
Hylkje – 2 267. Ligger i bydelen Åsane.
Espeland (Arna) – 2 132. Ligger i bydelen Arna.
Nordvik (Hordaland) – 414. Ligger i bydelen Fana (373) og Os i Hordaland kommune (41).
Flesland – 366. Ligger i bydelen Ytrebygda.
Krokeide – 345. Ligger i bydelen Fana.
Største forsteder ''utenfor'' kommunens grenser – tettstedets folketall 1. januar 2011:
Askøy kommune: Askøy tettsted – 18 899.
Fjell (kommune) kommune: Knarrevik/Straume – 9 605, Ågotnes – 1 449, Knappskog – 1 121.
Os i Hordaland kommune: Osøyro – 9 396, Hagavik – 1 909, Søfteland – 1 340.
Lindås kommune: Knarvik – 4 995, Lindås tettsted – 1 216.
Meland kommune: Frekhaug – 1 657.
Vaksdal kommune: Dale – 1 158.
Austevoll kommune: Storebø – 1 136.
Osterøy kommune: Valestrandsfossen – 1 100.
Samnanger kommune: Tysse (Samnanger) – 1 057.

Demografi


Bergen kommune hadde 252&nbsp;051 innbyggere den 1. januar 2009, en økning med 11,0&nbsp;% på ti år. Halve befolkningsveksten kom av fødselsoverskudd, resten av nettoinnflytting. Samtidig vokste forstadskommunene langt raskere. Til sammenligning var befolkningsveksten i Norge som helhet på 8,0&nbsp;% i perioden, og 9,6&nbsp;% i Hordaland som helhet.
I 2008 hadde kommunen 566,0 innbyggere per km², og av disse bodde 96&nbsp;% i tettsteder. Andelen sysselsatte og arbeidsledige var identisk med landsgjennomsnittet på henholdsvis 72&nbsp;% og 1,7&nbsp;%. Andelen med høyere utdanning var 31,6&nbsp;% i Bergen mot 24,8&nbsp;% i landet som helhet. Bergen hadde også en noe høyere andel sysselsatte i privat sektor og i tertiærnæringer og en noe høyere gjennomsnittlig bruttoinntekt enn landsgjennomsnittet.
Tabell: Befolkningsutvikling i Bergen siden 1769, (basert på nåværende kommunegrenser av Statistisk sentralbyrå):
<small>*Hovedprognose SSB</small>
''Innbyggere i Bergen (i 1000)''
<timeline>
Colors= id:lightgrey value:gray(0.9) id:darkgrey value:gray(0.7) id:sfondo value:rgb(1,1,1) id:barra value:rgb(0.6,0.7,0.8)
ImageSize = width:1050 height:560
PlotArea = left:70 bottom:70 top:45 right:45
DateFormat = x.y
Period = from:0 till:350
TimeAxis = orientation:vertical
AlignBars = justify
ScaleMajor = gridcolor:darkgrey increment:35 start:0
ScaleMinor = gridcolor:lightgrey increment:10 start:0
BackgroundColors = canvas:sfondo
BarData= bar:1769 text:1769 bar:1801 text:1801 bar:1815 text:1815 bar:1825 text:1825 bar:1835 text:1835 bar:1845 text:1845 bar:1855 text:1855 bar:1865 text:1865 bar:1875 text:1875 bar:1890 text:1890 bar:1900 text:1900 bar:1910 text:1910 bar:1920 text:1920 bar:1930 text:1930 bar:1946 text:1946 bar:1950 text:1950 bar:1960 text:1960 bar:1970 text:1970 bar:1980 text:1980 bar:1990 text:1990 bar:2001 text:2001 bar:2010 text:2010 bar:2020 text:2020 bar:2030 text:2030
PlotData= color:barra width:20 align:left bar:1769 from:0 till: 18.827 bar:1801 from:0 till: 24.136 bar:1815 from:0 till: 23.123 bar:1825 from:0 till: 28.195 bar:1835 from:0 till: 31.525 bar:1845 from:0 till: 33.145 bar:1855 from:0 till: 37.015 bar:1865 from:0 till: 42.994 bar:1875 from:0 till: 54.436 bar:1890 from:0 till: 72.879 bar:1900 from:0 till: 94.485 bar:1910 from:0 till: 104.224 bar:1920 from:0 till: 118.490 bar:1930 from:0 till: 129.118 bar:1946 from:0 till: 153.446 bar:1950 from:0 till: 162.381 bar:1960 from:0 till: 185.822 bar:1970 from:0 till: 209.066 bar:1980 from:0 till: 207.674 bar:1990 from:0 till: 212.944 bar:2001 from:0 till: 232.989 bar:2010 from:0 till: 256.658 bar:2020 from:0 till: 290.407 bar:2030 from:0 till: 320.555
TextData= fontsize:S pos:(40,20) text: Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå.
</timeline>
http://www.ssb.no/fob/kommunehefte/1201/fob_1201_tabeller.pdf Mer om demografi i Bergen
http://www.ssb.no/emner/02/03/folkfram/tab-2009-06-11-07.html Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030.
Bergen kommune har }} innbyggere (). Tettstedet Bergen har }} innbyggere, Bergensregionen har }} innbyggere ().

Innvandring


Innvandrerbefolkningen (personer med to utenlandskfødte foreldre) i Bergen omfatter 23&nbsp;682 individer med bakgrunn fra 164 forskjellige land som utgjør 9,56&nbsp;% av byens befolkning (2008). Av disse har 40,8&nbsp;% bakgrunn fra Europa, 36,0&nbsp;% fra Asia, 12,4&nbsp;% fra Afrika, 7,8&nbsp;% fra Latin-Amerika, 2,5&nbsp;% fra Nord-Amerika og 0,5&nbsp;% fra Oseania. Innvandrerbefolkningen i Bergen har i perioden 1993–2008 økt med 119,7&nbsp;%, mens den etnisk norske delen av befolkningen har vokst med 8,1&nbsp;% i samme tidsrom. Landsgjennomsnittet er henholdvsis 138,0&nbsp;% og 4,2&nbsp;%. Innvandrerbefolkningen har dermed stått for 43,6&nbsp;% av Bergens befolkningsvekst og 60,8&nbsp;% av Norges befolkningsvekst i perioden 1993–2008, sammenlignet med 84,5&nbsp;% i Oslo.
Innvandrerbefolkningen i Bergen har forandret seg mye siden 1970. Per 1. januar 1986 bodde det 2870 personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i Bergen kommune. I 2006 har dette tallet økt til 14 630, slik at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen i dag er 5 ganger større enn i 1986.
Dette er en litt lavere vekst enn det vi finner for landsgjennomsnittet som har blitt seksdoblet i samme periode. Også i forhold til hele befolkningen i Bergen, har andelen ikke-vestlige økt betydelig. I 1986 lå andelen ikke-vestlige på 3,6 prosent av hele befolkningen i kommunen. I januar 2006 utgjorde personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn 6 prosent av folkemengden i Bergen. Andelen med vestlig bakgrunn har vært stabil rundt 2 prosent i perioden. Polakkene som i 2006 utgjorde 697 innbyggere utgjorde 3 år senere 2741 mennesker.
Tabell: De 20 største innvandrergruppene i Bergen etter landbakgrunn per 1. januar 2011:

Første- og andregenerasjonsinnvandrere


Innvandrerbefolkningen i Bergen består stort sett av personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), andre omfatter en stor andel etterkommere. I alt var det 16 560 førstegenerasjons innvandrere bosatt i Bergen pr. 1. januar 2006. Det betyr at 85 prosent av alle bosatte i Bergen med innvandrerbakgrunn var førstegenerasjonsinnvandrere. Dette er omtrent samme andel som for landsgjennomsnittet hvor 83 prosent er førstegenerasjonsinnvandrere. Blant de største innvandrergruppene i Bergen var det høyest andel førstegenerasjonsinnvandrere blant russere og amerikanere (begge 97 prosent) briter, svensker, tyskere, polakker og personer med bakgrunn fra Thailand (alle 96 prosent).

Menn og kvinner


For innvandrerbefolkningen totalt sett er det i Bergen, som for hele landet, omtrent like mange menn som kvinner. Ved inngangen til 2006 var 50,7 prosent av innvandrerbefolkningen i Bergen menn og 49,3 prosent kvinner. Ser man på grupper med mer enn 100 bosatte i Bergen, var andelen kvinner høyest blant personer med bakgrunn fra Thailand og Filippinene. Nesten fire av fem av personene i disse to gruppene var kvinner. Også blant de med bakgrunn fra Brasil, Romania, Finland og Russland var andelen kvinner atskillig høyere enn andelen menn - om lag to av tre var kvinner. Blant personer med polsk og algerisk bakgrunn var om lag to av tre menn. Også blant de med marokkansk, britisk, tyrkisk, iransk, irakisk og etiopisk bakgrunn var mellom 58 og 60 prosent menn.

Bosettingsmønster


Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn i Bergen er omtrent på nivå for hele landet, og noe høyere enn for Hordaland fylke. I Bergen utgjør personer med ikke-vestlig landbakgrunn 6,0 av alle bosatte i kommunen, i Norge som helhet representerer de 6,1 prosent av befolkningen. Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn i Hordaland ligger på 4,3 prosent. Personer med bakgrunn fra Irak, Vietnam og Chile er de største gruppene i innvandrerbefolkningen i Bergen. Til sammen utgjør disse tre gruppene nesten en femtedel av innvandrerbefolkningen i Bergen. Personer med innvandrerbakgrunn fordeler seg ulikt på de forskjellige bydelene og noen
bydeler har en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn enn andre. Årstad og Bergenhus er bydelene med høyest andel personer med innvandrerbakgrunn. Innvandrerbefolkningen utgjør henholdsvis 14 og 11 prosent av befolkningen i disse bydelene. Lavest andel innvandrere finner vi i Arna, hvor kun 3,5 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Årstad, Laksevåg og Bergenhus er også bydelene med høyest andel personer med ikke-vestlig bakgrunn. 11 prosent av befolkningen i Årstad har bakgrunn fra ikke-vestlige land, mens andelen i Laksevåg og Bergenhus er på henholdsvis 8 og 7 prosent. I Laksevåg utgjør personer med bakgrunn fra Vietnam (420 personer), Sri Lanka (390 personer) og Chile (250) personer de største gruppene i innvandrerbefolkningen.

Flyktninger


Det bodde om lag 117 200 personer med flyktningbakgrunn i Norge ved inngangen til 2006, vel 2,5 prosent av landets befolkning. Per 1. januar 2006 var 5,3 prosent av disse bosatt i Bergen. I absolutte tall hadde rundt 6 200 personer eller 2,6 prosent av alle bosatte i Bergen flyktningbakgrunn. Det var flest flyktninger med bakgrunn fra Irak (1 000), Chile (780), og Vietnam (700).

Bybeskrivelse


Bergens bykjerne ligger langs Byfjorden i Bergen strender i nord og rundt fjordarmene ''Vågen'' i øst, ''Puddefjorden'' i vest og ''Store Lungegårdsvannet'' i sør, oppover langs fjellsidene av de omliggende ''syv fjell'', og sørover i ''Bergensdalen''. Svært mye av kommunearealet er ubebyggelig høytliggende snaufjell. Se også Liste over Bergens gater og Strøk i Bergen.

Bergenhus


Fil:Haakonshallen Bergen Norway 2009 1.JPG]]
Byens historiske hjerte er sentrert rundt Vågen. Ytterst på østsiden ligger ''Holmen'', nå Bergenhus festning med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, alle fra middelalderen. På Bergenhus var det tidligere også kongsgård, bispegård, kloster, katedralskole og flere kirker, blant disse den gamle domkirken Kristkirken på Holmen i Bergen som i 1531 ble revet av militære hensyn. Her lå relikviene av Bergens Skytshelgen, Sunniva av Selja, som nå er hedret med en statue på stedet, og her ble Norgesveldets konger kronet, viet og gravlagt. Statuen av kong Haakon VII står ved den vestlige festningsmurens topp.
I sjøkanten nord for festningen ligger ''Bontelabo'' med Norges Fiskerimuseum og passasjerhavnen ''Skoltegrunnskaien''. Herfra og sørover langs festningsmuren og Vågens østlige strand løper ''Festningskaien'' og ender ved ''Bradbenken'', som er basen for skoleskipet Statsraad Lehmkuhl fra 1914, et av verdens best bevarte skværriggede seilskip. På høyden østenfor festningen ligger middelalderborgen Sverresborg i Bergen fra 1184, og mellom de to festningene ligger ''Koengen'', som nå ofte benyttes som konsertområde. Dette strøket kalles for Bergenhus.

Bryggen


Fil:Bryggen09.jpg]]
Sør for Bergenhus ligger ''Dreggsallmenningen'' (se allmenning), med Mariakirken i Bergen fra 1100-tallet hvor det ble holdt gudstjenester på tysk til 1886, statuen av Snorre Sturlasson, og Bryggens Museum. Videre sørover langs Vågens østside ligger Bryggen i Bergen med ''Det hanseatiske kvarter'', Schøtstuene, og Hanseatisk museum. Kvartalet mellom Dreggsallmenningen i nord og ''Nikolaikirkeallmenningen'' i sør består av trehus gjenreist i gammel hanseaterstil etter bybrannen i 1702, men de seks nordligste husene er kopier gjenreist etter bybrannen i 1955.
Kvartalene sør for Nikolaikirkeallmenningen består av bygårder i mur i samme stil som ble reist etter byreguleringen i 1901 etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Mellom sistnevnte kvartaler løper ''Lodin Lepps gate'' og ''Finnegårdsgaten'' fra kaifronten i vest til byens eldste gate ''Øvregaten'' i øst, og krysser ''Rosenkrantzgaten'' som løper fra Nikolaikirkeallmenningen i nord til ''Vetrlidsallmenningen'' med Fløibanen og Kjøttbasaren i sør. Det ligger 61 fredede bygninger i området, som står oppført på Verdensarv, og hele strøket kalles for Bryggen i Bergen.

Vågsbunnen


File:Downtown Bergen.jpg]]
Innerst i Vågen (Bergen) ligger Torget (Bergen) og ''Zachariasbryggen'' med statuen av Shetlands-Larsen, ''Vågsallmenningen'' med statuen av Ludvig Holberg, den gamle Børsbygningen i Bergen som nå rommer turistinformasjonen i byen, samt bygningene med Norges Bank (Bergen)s og Bergens Kreditbanks tidligere lokaler (begge fredet), og ''Korskirkeallmenningen'' med Korskirken (Bergen) fra 1100-tallet og flere banker og pittoreske gamle bygninger, gateløp og smau. Sørover fra Vetrlidsallmenningen løper ''Lille Øvregate'' som en fortsettelse av Øvregaten og ''Kong Oscars gate'' som en fortsettelse fra Bryggen. Begge krysser Korskirkeallmenningen og forenes ved Bergen Domkirke fra 1150. Herfra fortsetter Kong Oscars gate sørover forbi Bergen Katedralskole med røtter tilbake til 1153, og ''Domkirkegaten'' vestover forbi Hordaland politidistrikt til ''Allehelgensgate''. Dette strøket kalles for Vågsbunnen (Bergen).

Marken


Fil:Marken street Bergen Norway 2009 2.JPG]]
Kong Oscars gate fortsetter sørover fra den kryssende ''Nygaten'' forbi Seminarium Fredericianum (Bergen barneasyl) fra 1752, Lepramuseet med Lepramuseet fra 1411 og Sankt Jørgen kirke fra 1706, Danckert Krohns stiftelse fra 1789 og Zander Kaaes stiftelse fra 1770 (begge i senbarokkstil), Sankt Jacobs kirkegård fra 1629 og ''Domkirkehjemmet'' sykehjem, og ender ved Bergen handelsgymnasium og Stadsporten (byport fra 1628) som markerer ''Kalfarveiens'' begynnelse og grensen mot strøket ''Kalfaret''. Dette området sør for Nygaten heter ''Marken'' og har mange koselige trehus og smau, avgrenset i vest av ''Kaigaten'' langs Lille Lungegårdsvannets østlige bredd, som krysser ''Strømgaten'' som løper langs vannets sørlige bredd. Her ligger Kunsthøgskolen i Bergen, Grand Hotel Terminus, Bergen stasjon, Bergen Offentlige Bibliotek, Nonneseter kapell fra 1250 og statuen av byens grunnlegger Olav Kyrre. Dette strøket kalles for Marken (Bergen).

Nonneseter og Nygårdstangen


Fil:Hovedbrannstasjonen Bergen.jpg]]
Strømgaten krysset tidligere en vannstrøm som forbandt Lille Lungegårdsvannet med Store Lungegårdsvannet lenger sør, men som nå er fylt igjen og erstattet av ''Fjøsangerveien'', som løper fra Strømgaten i nord til hovedkrysset for innfartsårene fra bydelene like ved Bergen hovedbrannstasjon i sør. I området mellom Fjøsangerveien og Kaigaten lenger øst, lå i middelalderen Nonneseter klosterruin (Bergen), som endret navn til ''Lungegården'' etter at kong Frederik I av Danmark og Norge skjenket anlegget til riksråd Vincens Lunge i 1528. Her lå det inntil nylig en rekke bygårder kalt ''Nonneseterkvartalet'', som nå er erstattet av Bergen Storsenter med ''Bergen Busstasjon'' og ''Bygarasjen'', samt flere statlige administrasjonsbygg. Noen mindre rester av klosteranlegget er bevart. På vestsiden av den gamle strømmen ligger ''Vestre Strømkaien'' med legevakt, administrasjonsbygg, næringsbygg og flere videregående skoler. Denne siden av strømmen het Nygårdstangen, et navn som i dag også dekker de gjenfylte områdene ved nordenden av Store Lungegårdsvannet.

Strandsiden


Fil:Nykirken in Bergen.JPG]]
På østsiden av ''Nordneshalvøyen'' langs Vågens vestside løper ''Strandkaien'' med butikker og hurtigbåtterminal fra Fisketorget i sør til ''Murallmenningen'' i nord, og parallelt med Strandkaien løper ''Strandgaten''. På Murallmenningen ligger den gamle byporten Muren i Bergen fra 1561, som i dag blant annet rommer Buekorpsmuseet. Herfra fortsetter ''C Sundtsgate'' med en rekke hoteller nordover og krysser ''Holbergsallmenningen'' og ''Nykirkeallmenningen'' med Nykirken i Bergen fra 1763. Parallelt med denne fortsetter Strandgaten som gågate mellom Muralmenningen og Holbergsallmenningen omgitt av butikker og mange pittoreske trehus og smau, og videre nordover forbi Bergen tekniske fagskole og Bjørgvin videregående skole til Nykirkeallmenningen, men ikke som gågate. Lenger vest ligger ''Klosteret'' hvor gamle Munkeliv kloster fra 1110 en gang lå. Nord for dette ligger parken ''Klosterhaugen'' med statuen av Amalie Skram, og i sør ligger vakttårnet Corps de Garde (Bergen) fra 1794, som opprinnelig ble bygget for Borgervæpningen og senere benyttet som branntårn. På Holbergsalmenningen ble Ludvig Holberg født i 1684. Fra Munkebryggen like ved går Beffen i skytteltrafikk over Vågen til Bryggen. Dette strøket kalles for Strandsiden (Bergen).

Nordnes


Fra Nykirkeallmenningen fortsetter både C. Sundtsgate og Strandgaten videre nordover til ''Tollbodallmenningen'' med Tollboden (Bergen) fra 1761 i barokkstil. Strandgaten fortsetter herfra forbi Fiskeridirektoratet (Norge) og munner ut i ''Nordnesgaten'' som fortsetter til Nordnesparken. I Nordnesparken, som ligger omgitt av sjø på tre kanter, er det sjøbad (''Nordnes sjøbad'') og en Totem som ble skjenket til byens 900-årsjubileum i 1970 av vennskapsbyen Seattle. Her ligger også Havforskningsinstituttet og Akvariet i Bergen, samt en rekke sjøboder langs Vågen. Fra Nordnesgaten løper ''Nordnesbakken'' vestover til ''Haugeveien'', som løper sørover på en høyde med utsikt både mot Vågen og Puddefjorden. Denne fortsetter forbi avdelinger av Høgskolen i Bergen, Fredriksberg fort fra 1600-tallet og flere aldershjem og bygårder. Dette strøket kalles for Nordnes.

Verftet


På vestsiden av Nordneshalvøyen, mellom Nordnesparken i nord og Holbergsallmenningen i sør, og mellom Haugeveien i øst og Puddefjorden i vest, ligger boligområdet ''Verftet'' med trehus og smau og en kai, samt kulturhuset USF Verftet, restauranter, og mer moderne leilighetsanlegg i sjøkanten. Her lå det tidligere et skipsverft med navn ''Georgernes Verft''. Her ligger også TV 2s lokaler og ''Studio Bergen'' som er base for dansekompaniet Carte Blanche. Hovedgaten i området heter ''Verftsgaten'', og hele strøket kalles for Verftet (Bergen).

Nøstet


Fil:Knoesesmuget.jpg
Sørover fra Holbergallmenningen går Haugeveien over i ''Klosteret'', og fortsetter videre sørover til Murallmenningen som ''Klostergaten''. På begge sider av disse gatene ligger det skråninger med svært pittoreske hus og smau, på østsiden tilhørende strøket Strandsiden (Bergen), på vestsiden strøket Nøstet (Bergen). Sistnevnte ligger sønnenfor Verftet og strekker seg fra Holbergsallmenningen i nord til ''Kjellersmauet'' og ''Baneveien'' i sør, og fra Klosteret og Klostergaten i øst og vestover til ''Jekteviken'' i Puddefjorden, med Hurtigruten og ''Sydnes sjøbad''. Langs sjøsiden løper hovedgaten ''Nøstegaten'' vestover og nordover med kaianlegg og næringsbygg i sjøkanten. Østenfor denne løper ''Skottegaten'' omgitt av bygårder, trehus og smau, og ved Klostergaten lengst i øst ligger Stranges stiftelse fra 1609 (nåværende bygning fra 1751). Ved Murallmenningen i sør er innkjørselen til det underjordiske parkeringsanlegget ''Klostergarasjen''. Dette strøket kalles for Nøstet (Bergen).

Sentrum


Fil:Torgallmenningen in Bergen.jpg]]
Fil:Bergen_Byparken.jpg]]
Mellom Murallmenningen i nord og Lille Lungegårdsvann i sør ligger strøket Bergen sentrum. Fra Murallmenningen fortsetter handlegaten ''Strandgaten'' sørover og parallelt med Strandkaien forbi kjøpesenteret Kløverhuset og Svaneapoteket i Bergen med røtter fra 1588, til byens hovedgate Torgallmenningen. Lenger vest, og parallelt med Strandgaten løper ''Markeveien'' som via Smørsbroen er forbundet med Klostergaten og utgjør fortsettelsen av denne ned til Torgallmenningen. Mellom Strandgaten og Markeveien løper ''Christian Michelsensgate'' med blant annet Bergensavisens lokaler, samt ''Fortunen'' og ''Jon Smørs gate'', alle i øst-vestgående retning. Disse krysser ''Valkendorfsgaten'' som løper noenlunde parallelt med Strandgaten fra Murallmenningen til Torgallmenningen, og denne i sin tur krysser også ''Tårnplassen'' med statuer av de fire Kardinaldyd og Bergen tinghus som rommer Bergen tingrett og Nordhordland tingrett, samt Gulating lagmannsrett.
Den brede Torgallmenningen strekker seg fra Fisketorget i øst til ''Olav Vs plass'' i vest, og er omgitt av staselige handelshus i Klassisistisk arkitektur stil oppført i 1920-årene etter Bybranner i Bergen. Her ligger Sjømannsmonumentet og kjøpesentrene Galleriet (kjøpesenter) og Sundt varemagasin, sistnevnte med statuen av handelsguden Merkur (gud) på taket. På Olav Vs plass ligger Den blå steinen. Vest for denne løper ''Torggaten'' med blant annet mediehuset Bergens Tidendes lokaler, og på hver side av plassen ligger ''Ole Bulls plass'' (øvre og nedre) omgitt av teatre, hoteller og restauranter, med grøntområde i nord og statuen av Ole Bull i sør med benker og fontene.
Sør for Ole Bulls plass ligger Byparken (Bergen) med Musikkpaviljongen i Bergen og statuen av Edvard Grieg, og lenger sør ligger ''Festplassen'' og statuen av Christian Michelsen ved Lille Lungegårdsvannets nordre bredd. Byparken fortsetter rundt hele det åttekantede vannet som har en springfontene i midten og er omgitt av gressplener og japanske kirsebærtrær. Vest for byparken ligger Vestlandske kunstindustrimuseum og statuen av Johan Christian Klausson Dahl, og øst for byparken ligger Telegrafbygningen (Bergen) som nå er kjøpesenter og hovedkvarter for Konkurransetilsynet. Området mellom Ole Bulls plass og Festplassen krysser ''Olav Kyrres gate'' og ''Christiesgate'', som begge strekker seg parallelt med hverandre fra Vågsallmenningen i øst til henholdsvis ''Håkon Sheteligs plass'' og ''Muséplassen'' i vest.
I øst krysser de ''Småstrandgaten'' som er fortsettelsen av Strandgaten fra Torgallmenningen forbi ''Bankbygningen'' og det gamle ''Posthuset'' (nå kjøpesenteret Xhibition) til ''Rådhuskvartalet'', med Det gamle rådhuset fra 1558, Manufakturhuset fra 1646, Magistratbygningen fra 1702, Hagerupgården fra 1705, Det gamle tinghuset fra 1865, Bergen kretsfengsel fra 1867, Gamle Bergen hovedbrannstasjon fra 1888 og Bergen rådhus fra 1974. Fra ''Allehelgensgate'' i øst løper den L-formede ''Rådhusgaten'' som en fortsettelse av ''Domkirkegaten'' gjennom Rådhuskvartalet. Denne krysser deretter Christiesgate og Olav Kyrres gate og ender ved Torgallmenningen i nord. Alt dette utgjør strøket Sentrum (Bergen).

Engen


Fil:Nationale Scene.jpg]]
På vestsiden av Øvre Ole Bulls plass ligger Logen Teater fra 1883. Ved nordenden av plassen ligger ''Teaterparken'' fra 1855 med Den Nationale Scenes bygning fra 1909 og statuene av Nordahl Grieg, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, som alle har vært virksomme ved teateret. Øst for Teaterparken løper Christian Michelsens gate som her dreier i nordlig retning langs parkens østside, og ender der Jon Smørsgate fra øst går over i ''Teatergaten'', som løper langs parkens nordside fra det fredede Kalmarhuset fra 1936 i Funksjonalisme (arkitektur) og videre vestover forbi byens ''Sentralbad''. I denne gaten lå også det gamle Komediehuset på Engen fra år 1800 som ble bombet sønder og sammen i 1944, og som tidligere hadde rommet Det norske Theater og senere Den Nationale Scene. Mellom Teatergaten i sør og Murallmenningen lenger nord ligger pittoreske trehus og smau, avgrenset i vest av den nordgående ''Jonsvollsgaten'' som ender ved Murallmenningen og innkjørselen til henholdsvis Nøstegaten og ''Klostergarasjen''.
Jonsvollsgaten fortsetter fra den kryssende Teatergaten sørover som ''Engen'' langs Teaterparkens vestside og deretter som ''Vaskerelven'' og ''Foreningsgaten'', som i sin tur ender i den kryssende Christiesgate. Lenger vest løper ''Komediebakken'' parallelt med Jonsvollsgaten og fortsetter sørover fra Teatergaten som ''Neumannsgate'' forbi avdelingene ''Konsertpaléet'' og ''Magnus Barfot'' av Bergen kino, og ender i sør ved den kryssende ''Vestre Torggaten''. Konsertpaléet fra 1918 var byens konsertsal før Grieghallen ble oppført i 1978. Vest for Komediebakken og Neumannsgate løper ''Håkonsgaten'' og ''Rosenbergsgaten'' parallelt med disse og krysser på veien Teatergaten, ''Sigurds gate'', ''Magnus Barfots gate'', ''Sverres gate'' og Vestre Torggaten, og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Chrities gate i sør. Området preges av vakre gamle bygninger og bygårder med boliger, butikker, og restauranter, og strøket kalles for Engen (Bergen).

Sydnes


Fil:Sydneshaugen Bergen.jpg
Vestenfor Engen ligger ''Sydnes'' som ugjør den nordlige delen av et høydedrag som ligger mellom de hittil beskrevne områdene i øst og Puddefjordens østlige strand i vest. Den nordligste delen kalles for ''Dragefjellet'', og her ligger ''Magnus Lagabøtes plass'' med Universitetet i Bergens Det juridiske fakultet (UiB). Langs ''Sydnesgaten'' og ''Sydneskleiven'' ligger det gamle trehus og smau. Disse forenes ved ''Dokkeveien'' som leder nedover Sydneshaugens vestside, og nedenfor høyden ligger kontainerhavnen ''Dokkeskjærskaien'' og langs denne ''Torborg Nedreaas gate'' og ''Bredalsmarken'' med blokkbebyggelse. På høyden løper ''Ivar Aasens gate'', ''Sydneshaugen'' og ''Øysteins gate'' parallelt sørover fra Dokkeveien til ''Sydnesplassen'', med Johanneskirken fra 1894 og universitetets Det humanistiske fakultet (UiB). Øysteins gate fortsetter herfra nedover langs høydens østside til Magnus Barfots gate og strøket Engen, og fra Sydnesplassen går det en bred trapp ned til Vestre Torggate og sentrum. Sør for Sydnesplassen ligger ''Haakon Sheteligs plass'' med Bergen Museums kulturhistoriske avdeling, Universitetsbiblioteket i Bergen, lyststedet Fastings Minde og Bergens Sjøfartsmuseum, og herfra løper ''Møhlenprisbakken'' nedover til strøket ''Møhlenpris'' i sørvest, og ''Olav Kyrres gate'' nedover forbi studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter og videre gjennom sentrum i øst. Det her beskrevne området kalles for strøket Sydnes (Bergen).

Nygård


Fil:Bergen-University-modf.jpg
Sør for Sydnes kalles høyden for Nygårdshøyden, et område preget av staselige herskapshus og bygårder. Spesielt kan nevnes ''Muséplassen'' med Bergen Museums naturhistoriske avdeling, Universitetet i Bergens administrasjon og statuen av stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie, som er landets eldste portrettstatue fra 1868. Herfra løper Christiesgate nedover skråningen i østlig retning forbi St. Paul skole med røtter fra 1873, steinkirken St. Paul menighet (Bergen) fra 1876, og videre gjennom sentrum. Nevnes bør også ''Menneskerettighetenes plass'' som er tilhold for en rekke menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant Raftostiftelsen, beliggende i området bak den botaniske Muséhagen. ''Parkveien'' løper sørover forbi studentenes servicesenter Studentsenteret til Nygårdsparken, og ''Olaf Ryes vei'' løper vestover forbi det studentdrevne konsertstedet Hulen i Bergen mot strøket ''Møhlenpris'' som ligger sør og vest for høyden. Fra Muséplassen løper ''Harald Hårfagres gate'' som krysses av ''Strømgaten'' og fortsetter videre sørover som ''Allégaten'' forbi universitetets Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB) og ender ved ''Geofysisk Institutt'' der høyden slutter. Området herfra og sørover til Store Lungegårdsvannet kalles for ''Florida'', og her ligger Nygårdsbroen som markerer begynnelsen på ''Nygårdsgaten'', og fra denne løper Thormøhlensgate vestover gjennom Marineholmen og Møhlenpris, mens Nygårdsgaten fortsetter nordøstover langs høydens østlige fot forbi Florida sykehus og avdelinger av Høgskolen i Bergen, til den deler seg i de parallelle gateløpene Nygårdsgaten og ''Lars Hillesgate'', som begge krysser Strømgaten og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Christiesgate i nord. På østsiden av Lars Hillesgate er det næringsbygg, tannlegevakt og legevakt, her ligger også Bergen maritime videregående skole og flere private videregående skoler, fylkesadministrasjonen i Hordaland, og lenger nord de tre avdelingene til Bergen Kunstmuseum langs ''Rasmus Meyers Allé'' som følger Lille Lungegårdsvannets vestre bredd. Mellom Lars Hillesgate og Nygårdsgaten ligger Sankt Jakob kirke fra 1921, Handelshøyskolen BI, Grieghallen fra 1978 og ''Edvard Griegs plass'', Griegakademiet, Nygård skole (Bergen) og universitetets Det psykologiske fakultet (UiB). I dette området og i skråningene mot Nygårdshøyden vest for Nygårdsgaten er det forøvrig mest bygårder og boligområder, og ved ''John Lunds plass'' ligger universitetets Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiB). Alle de her beskrevne områdene utgjør strøket Nygård (Bergen).

Møhlenpris


Sør for ''Dokkeskjærskaien'' og vest for Nygårdshøyden ligger boligområdet Møhlenpris med et kvadratisk gatenett med mange gamle bygårder, og blant disse kvartalene ligger også den såkalte Trikkebyen. Ved grensen mot strøket Sydnes (Bergen) i nord munner ''Nygårdstunnelen'' fra Nygårdstangen ut, og denne vestlige innfartsåren fortsetter over Puddefjordsbroen til Gyldenpris. Sør for dette langs Puddefjordens østlige strand løper ''Thormøhlensgate'' forbi Bergen Tekniske Museum og sørover gjennom området som kalles for Marineholmen, og ender ved Nygårdsbroen. På Marineholmen lå det tidligere en marinebase og skipsverftsindustri, i dag erstattet av Vitensenteret i Bergen, Nansensenteret og Høyteknologisenteret, alle med Nygårdsparken i ryggen oppover mot Nygårdshøyden. Disse områdene utgjør strøket Møhlenpris.

Laksevåg


Fil:Damsgaardhovedgaard.jpg]]
Den nordlige del av Puddefjordens vestside kalles for Laksevåg, og er den delen av Laksevåg bydel som ligger innenfor de syv fjell og derfor regnes til bykjernen. Laksevåg ligger ved foten av byfjellene Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og den nordligste delen av Løvstakken, samt i dalførene mellom disse, og avgrenses av Byfjorden (Hordaland) i nord og av Puddefjorden i øst. I dalføret mellom Lyderhorn og Damsgårdsfjellet ligger Ytre Laksevåg med boligområdene Lyngbø, Gravdal i Bergen og Nygård (Laksevåg). Hovedveien gjennom dalen er Lyderhornsveien som fortsetter sørover til Loddefjord, som er den delen av bydelen Laksevåg som ligger sør og vest for Lyderhorn. Ved Lyngbø går det en motorvei fra Loddefjord som passerer mellom Lyngbøvannet og Gravdalsvannet og fortsetter videre østover gjennom Damsgårdstunnelen til Gyldenpris. På Nygård ligger Laksevåg videregående skole og Nygård kirke og kirkegård. I Gravdal ligger Sjøkrigsskolen, Kommandantboligen og Kvarven fort, og over byfjorden ligger Askøy i nord. På Laksevågneset nord for Damsgårdsfjellet ligger boligområdet Kringsjå (Laksevåg) med Laksevåg senter og industri i sjøkanten. Hovedveien herfra og sørover langs Damsgårdsfjellets østside heter Kringsjåveien, og fortsetter sørover til Damsgård, med skipsverftet Bergen Mekaniske Verksted (BMV), Laksevåg sentrum, Laksevåg kirke fra 1875 og Damsgård hovedgård fra 1700-tallet i rokokkostil, som er en av nord-Europas best bevarte trebygninger. I hele området er det tett boligbebyggelse med flott utsikt mot byen, fjorden og byfjellene. Langs sjøsiden løper Damsgårdsveien, mens Carl Konows gate utgjør fortsettelsen av Kringsjåveien. Fra denne går Fyllingsveien som en sidevei gjennom dalføret mellom Damsgårdsfjellet og Løvstakken over boligområdet Melkeplassen og videre til bydelen Fyllingsdalen. Carl Konows gate ender ved Gyldenpris i Årstad bydel i sør.

Årstad


Sør for Damsgård ligger Gyldenpris, med Puddefjordsbroen over til Møhlenpris og sentrum, Løvstakktunnelen gjennom Løvstakken til Fyllingsdalen bydel, og Damsgårdstunnelen gjennom Damsgårdsfjellet til Ytre Laksevåg. Her ligger Gyldenpris studentboliger, Sankt Markus kirke og lyststedet Urdihuset i Empire, samt tett boligbebyggelse i fjellsiden og industri langs vannet, der Damsgårdsveien fortsetter sørover fra Damsgård til Solheimsviken, mens Michael Krohns gate utgjør fortsettelsen av Carl Konows gate og ender ved Danmarksplass. Videre sørover langs Løvstakksiden ligger Solheim (Årstad), med Solheim kirke (Bergen), Solheim kapell, Solheim kirkegård, handlegaten Solheimsgaten og næringsområdet Solheimsviken med messesenteret Arenum, hvor det tidligere var omfattende verftsindustri. Solheim avgrenses i øst av Danmarksplass og Fjøsangerveien, som er hovedveien fra krysset på Nygårdstangen i sentrum via Nygårdsbroen og sørover gjennom Årstad bydel til Fjøsanger i Fana bydel. Sør for Solheim krysser den bolig- og næringsområdet Minde, med Tinemeieriet, post- og godsterminaler og NRK Hordalands lokaler. Fra Danmarksplass løper Ibsensgate østover gjennom Kronstad til Haukelandsveien. På Kronstad ligger herregården Kronstad hovedgård fra 1781 i empirstil, Krohnsminde idrettsplass, Haukelandshallen, Årstad videregående skole og Årstad kirke fra 1890. På Kronstad skal også Høgskolen i Bergen samlokaliseres i et nytt bygg. Sør for Kronstad ligger Fridalen med Brann Stadion, Fridalen kirke, Langhaugen videregående skole, Christieparken og Leaparken. På østsiden av Tveitevannet lenger sør ligger Slettebakken med Bergenshallen, Slettebakken hovedgård, Slettebakken kirke og Sletten senter. Sør for Tveitevannet ligger Fantoft, med Fantoft studentby, Fantoft stavkirke og Chr. Michelsens Institutt. Fra Haukelandsveien ved Kronstad i nord løper Nattlandsveien sørover forbi Fridalen og Slettebakken, og danner grensen mot Landås som ligger mellom denne og byfjellet Ulriken i øst. På Landås ligger Landås kirke, Landåshallen idrettshall, Landåstorget kjøpesenter og Høgskolen i Bergens avdeling for lærerutdanning. Nattlandsveien fortsetter sørover til Nattland, med Nattland studentby og omfattende bebyggelse med formidabel utsikt oppover i Nattlandsfjellet. Alle de her nevnte områdene har svært tett boligbebyggelse og utgjør til sammen Årstad bydel i Bergen kommune, i Bergensdalens nordlige deler, mellom byfjellene Ulriken i øst og Løvstakken i vest.
Mellom Landås i sør, Kronstad i vest og Kalfaret i nord, ligger selve Årstad (Bergenhus), som også hørte til gamle Årstad kommune, men som i dag hører til Bergenhus bydel. I dette området lå middelalderkongsgården Alrekstad, og her ligger Haukeland Universitetssykehus, Ulriksbanen, Haraldsplass diakonale høgskole og ''Haraldsplass Sykehus'', Statsarkivet i Bergen, Alrek studenthjem, Det medisinsk-odontologiske fakultet (UiB) av Universitetet i Bergen, avdelinger av Høgskolen i Bergen og mange gamle herskapsvillaer. I ''Møllendal'' ligger Håpets og Troens kapell og Møllendal kirkegård fra 1874, samt nærings- og boligområder og småbåthavn. I rekreasjonsområdet ''Isdalen'' mellom Ulriken og Fløyfjellet lengst i nordøst ligger det oppdemmede Svartediket. Hovedveiene gjennom området er Haukelandsveien og fortsettelsen Årstadveien som ender ved den gamle bygrensen der Kalvedalsveien begynner i nord, og Møllendalsveien som strekker seg langs Store Lungegårdsvannets sørlige bredder fra Solheimsgaten og Nygårdsbroen i vest til Kalfarveien i øst.

Kalfaret og Fjellsiden


Fil:Kalfaret1.jpg.]]
File:Utsikt fra Fløyfjellet.jpg
Langs østsiden av Store Lungegårdsvannet og oppover i Fløyfjellets fjellside, mellom den gamle bygrensen mot Årstad i sør og Stadsporten i nord, ligger det herskapelige strøket Kalfaret. Årstadveien går her over i Kalvedalsveien som fortsetter nordover forbi villaområdene Nubben og Kalfarlien til Seiersbjerget, der den munner ut i Kalfarveien. Denne fortsetter forbi Pleiestiftelsen for spedalske fra 1857, Assistentkirkegården fra 1837 og Bergen handelsgymnasium, og til Kong Oscars gate og Stadsporten som markerer grensen mot strøket Marken (Bergen) i sentrum. Fra Seiersbjerget fortsetter Kalfarveien også sørover forbi Hansa bryggeris gamle lokaler, nå omgjort til leilighetsanlegget Hansaparken, museum og mikrobryggeri, og videre forbi Bergen byarkiv til boligområdet Fløen og munner ut i Møllendalsveien. Fra krysset ved Årstadveien går det også en vei oppover i fjellsiden gjennom villaområdet Bellevue, med Lyststedet Bellevue fra 1796. Herfra løper Fjellveien (Bergen) nordover langs hele fjellsiden med praktfull utsikt over byen, mens Ole Irgens vei svinger seg videre oppover fjellsiden gjennom villaområdet Starefossen. Disse områdene utgjør Fjellsidens sørlige del, og hele strøket kalles for Kalfaret.
Ole Irgens vei fortsetter nordover fra Starefossen til Skansemyren, med boligområder, idrettsanlegg og et av Fløibanens stoppesteder. Herfra går det en svingete vei opppover til banens siste stopp, Fløyfjellet, med det berømte utsiktspunktet, Fløien Folkerestaurant, kiosk, souvenirbutikk og turområder. Fra Skansemyren svinger ''Skansemyrsveien'' seg nedover og krysser Fjellveien (Bergen) med et annet av Fløibanens stoppesteder, og fortsetter som ''Skansebakken'' ned til ''Skansen''. Her ligger enda ett av Fløibanens stoppesteder, Skanseparken, Skansedammen og gamle Skansen brannstasjon, hvor det skytes salutter ved høytidelige anledninger som 17. mai. Disse områdene utgjør strøket Skansen (Bergen). Nedenfor Skansen ligger strøket Fjellet (Bergen), som strekker seg fra ''Forskjønnelsen'' i sør til ''Nikolaikirkeallmenningen'' i nord, og nordenfor Skansen ligger strøkene Eidemarken (Bergen) og Stølen (Bergen), alle med sjarmerende smau og trehusbebuggelse. Disse strøkene ligger ovenfor (østenfor) ''Kong Oscars gate'', ''Lille Øvregaten'' og ''Øvregaten'', og området strekker seg til Øvregatens fortsettelse ''Nye Sandviksveien'' ovenfor Sverresborg i nord, og utgjør til sammen Fjellsidens nordlige del.

Sandviken


Fil:Gamle Bergen - houses.JPG.]]
Fil:EidsvågsnesetSentrum.jpg
Nord for festningene Bergenhus og Sverresborg, ligger strøkene Skuteviken (Bergen) nedenfor Nye Sandviksveien og Ladegården (Bergen) ovenfor, og gaten fortsetter forbi Rothaugen til strøket Sandviken (Bergen) lenger nord, med den nygotiske steinkirken Sandvikskirken fra 1881, der gaten deler seg i den nordgående ''Sandviksveien'' som løper gjennom Sandviken, og den sørgående ''Ladegårdsgaten'' som løper gjennom Ladegården og tilbake til strøket Stølen (Bergen) ved ''Støletorget''. Langs Byfjorden fra Bontelabo løper ''Sjøgaten'' med en rekke verneverdige gamle sjøboder kalt Skuteviksboder og Sandviksboder parallelt med Nye Sandviksveien, og denne munner ut i Sandviksveien der disse gatene forenes nord for ''Sandvikstorget'' med statuen av ''Madam Felle''. Disse strøkene har mange koselige gamle trehus, bygårder og smau. Bebyggelsen strekker seg langt oppover i fjellsiden, og her oppe fortsetter Fjellveien (Bergen) forbi utsiktspaviljongen Mon Plaisir, lystgården Christinegård fra 1700-tallet, og trappen/turstien Stoltzekleiven som leder opp mot Sandviksfjellets topp. Fjellveien ender opp ved lyststedet Måseskjæret 1 fra 1795 ved Byfjordens østlige strand. Like ved ligger Stoltz' reperbane fra 1690-årene som er den eldste bevarte reperbane i Europa. Nord for dette ligger strøket Ytre Sandviken (Bergen). Her ligger det kutlurhistoriske friluftsmuseet Gamle Bergen Museum ved lyststedet Elsero, og ovenfor dette i øst ligger Sandviken sykehus. Herfra løper ''Munkebotn'' oppover fjellsiden forbi forsvarsverket og utsiktspunktet ''Sandviksbatteriet'' og videre til Sandviksfjellets topp. Nordover i strøket ligger boligområder som ''Nyhavn'', ''Breiviken'' (med Norges Handelshøyskole), ''Øyjorden'', ''Biskopshavn'' (med nøsteformede Biskopshavn kirke fra 1966), ''Eikeviken'', ''Hellen'' (med badeplassen ''Helleneset'') og ''Lønborg''. Hovedveien gjennom området heter ''Helleveien'' og ender opp ved den gamle bygrensen nord for Lønborg, der den fortsetter som ''Eidsvågveien'' gjennom Eidsvåg (Bergen) i Åsane. Ytre Sandviken er dermed det nordligste strøket i bydelen Bergenhus, og markerer slutten på bykjernen mellom de syv fjell.

Andre bydeler


Nord for den her beskrevne bykjernen ligger bydelen Åsane, og øst for denne bydelen Arna. I sør ligger bydelene Fana og Ytrebygda, og i vest Fyllingsdalen bydel og de mer vestliggende deler av Laksevåg bydel (Loddefjord).

Parker


Fil:Nygardsparken Bergen.jpg.]]
Fil:Botanisk hage - Bergen.jpg – botanisk hage]]
Byparken (Bergen) ved Lille Lungegårdsvannet er anlagt etter bybrannen i 1855 i fransk stil, i likhet med Teaterparken lenger nord som fungerte som byens festplass før teaterbygningen ble oppført der i 1909. Nygårdsparken på sør- og vestsiden av Nygårdshøyden er byens største. Parken ble anlagt 1885 i engelsk stil, og ble tegnet av den danske hagearkitekten S. Lund Leiberg i 1880. Ytterst på Nordnes ligger Nordnesparken, anlagt i 1889, med Akvariet i Bergen og Nordnes sjøbad som nærmeste naboer. Samme år ble Muséhagen anlagt som botanisk hage på Nygårdshøyden. I Sandviken (Bergen) ligger Meyemarken som var navnet på Otto Meyers eiendom på den tidligere Ladegårdens grunn. Meyermarken ble anlagt her i 1988 i engelsk stil etter et initiativ fra foreningen “Høddens Venner”. I tillegg har byen mindre parker som Klosterhaugen, Skanseparken og Øvre Ole Bulls plass. Alle disse parkene er prydet med skulpturer. Bergenhus festning, Sverresborg i Bergen og Fredriksberg fort er andre grønne lunger og rekreasjonsområder sentralt i bybildet.

Samferdsel


Fil:Floyen1024 019 new.jpg
Fil:BergenBusstasjon.jpg

Veier


Bergen er et viktig veiknutepunkt på Vestlandet og i Hordaland, hvor europavei 39 (Aalborg-Trondheim) og europavei 16 (Londonderry-Bærum) samles. Riksvei 555 går mellom Sotra og Puddefjordsbroen, Fylkesvei 585 går mellom Paradis (Bergen) og Sandviken (Bergen); og riksvei 580 går mellom Indre Arna og Bergen lufthavn, Flesland. Innfartsårene fra vest, nord og sør forenes i krysset ved Nygårdstangen i Bergen sentrum.
Bergen var den første byen i Norge som måtte ty til bompengefinansiering for å bygge ut veinettet i det svært kuperte landskapet. Både Nygårdsbroen (1851), Eidsvågtunnelen (1956), Puddefjordsbroen (1956), Løvstakktunnelen (1968) og Sotrabrua (1971) ble bompengefinansiert i sin tid, og Europas første bomring ble innført i Bergen 2. januar 1986 for å finansiere utbyggingen av veinettet fra sentrum til bydelene, med motorveier til Fana, Loddefjord og Åsane. Taksten skulle være den samme i hele perioden, og den skulle legges ned i 2000 når disse prosjektene var nedbetalt. I tillegg til bomringen hadde man egne bomstasjoner for finansiering av Askøybrua (1992), Nordhordlandsbrua (1994) og Osterøybrua (1997). Innkrevingen på sistnevnte pågår enda.
Fra 2000 er det innført en ny bomring frem til 2015 for å finansiere samferdselsprosjektet Bergensprogrammet, som inkluderer utbyggingen av Bybanen i Bergen og Ringvei Vest. Taksten er tredoblet fra nivået i 2000, og antallet bomstasjoner økt fra 8 til 13 i 2007.
Av planlagte veiprosjekter som står på vent utenom Bergensprogrammet, kan nevnes Arnatunnelen, Eikåstunnelen, Mindetunnelen. Nyborgtunnelen, Skansentunnelen (Bergen), Sotrasambandet, Svegatjørn-Rådal og Ringvei Øst. De fleste av disse vil trolig komme til å bli finansiert med egne bompengestasjoner dersom Stortinget omsider tillater dem realisert.

Busser


Fil:Bergen trolleybus line 2.jpg
Kollektivtrafikken i Bergen var først basert på trikk, men etterhvert ble bussene så dominerende at trikken ble lagt ned. Den første bussruten kom i drift i 1917, og i årene som fulgte ble det etablert en rekke busselskaper i Bergensområdet. Disse ble med årene fusjonert og var i 1998 blitt samlet i ett selskap, Gaia Trafikk, som i 2006 ble slått sammen med HSD til Tide Buss, som nå har anbud på bussvirksomheten i Bergen på oppdrag av Hordaland fylkeskommunes transportselskap Skyss. Tide Buss er et datterselskap av transportkonsernet Tide, med hovedkontor i Bergen, som også har datterselskaper for sjøtransport, ekspressbusser og verkstedsdrift.
Busstrafikken i Bergen er organisert i et rutenett med terminaler for lokaltrafikk og faste linjer mellom disse. I Bergen går det både vanlige dieselbusser, gassdrevne busser, elektriske trolleybusser og duobusser. Mange av bussene er lange leddbusser.

Bybanen


Fil:Bybanen i Bergen vognsett.JPG.]]
Bybanen i Bergen ble vedtatt i 2000, og er foreløpig den eneste bybanen i Norge. Utbyggingen av første delstrekning, fra Bergen sentrum til Nesttun, startet 1. januar 2008, og 22. juni 2010 startet bybanen med ordinær drift. Samme år fortsatte utbyggingen av andre byggetrinn fra Nesttun til Lagunen Storsenter og denne strekningen forventes ferdigstilt sommeren 2013. Det er planlagt et tredje byggetrinn fra Lagunen Storsenter til Bergen lufthavn, Flesland. En ''bybane'' har egen trasé, mens en ''trikk'' deler trasé med andre. Bybanen i Bergen vil i hovedsak ha egen trasé, noe som muliggjør hurtigkjørende og store sporvogner. Togsettene blir 32 meter lange med plass til 220 passasjerer.
Det planlegges en langt mer omfattende utbygging av et Bybanenett i Bergen i første omgang til Åsane og Fyllingdalen. Kommunen står for planarbeidet, mens fylkeskommunen gjennom Bybanen utbygging har ansvar for utbygging. Forvaltning, drift og vedlikehold av Bybanens infrastruktur og rullende materiell gjøres gjennom selskapet Bybanen as. Skyss står for markedsføring av rutetilbudet, ruteplanlegging og anbudsgjennomføring. Idag er Fjord1 Partner operatør av Bybanen.

Trikken


Trikken i Bergen ble etablert i 1897 og nedlagt i 1965. På det meste bestod den av fire linjer som alle gikk gjennom sentrum. Trikkene ble eid og drevet av det kommunale selskapet Bergen Sporvei, som siden gikk helt over til bussdrift. Både trikkene og bussene var gule.

Drosjer


De fleste drosjer i Bergen kjøres av Norgestaxi og Bergen Taxi.

Jernbane


Fil:Bergen Railway Station facade.JPG.]]
Jernbane har Bergen hatt siden Gamle Vossebanen ble anlagt i 1883. Den gikk fra gamle Bergen stasjon gjennom Bergensdalen til Nesttun og videre via Indre Arna til Voss. Fra Nesttun gikk også Nesttun–Osbanen (1894–1935) videre til Osøyro, og fra Voss gikk Hardangerbanen (1935–1985) videre til Granvin.
Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Men en avgjørelse kom ikke før i 1894, etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha videre fra Voss. Bergensbanen mellom Bergen og Oslo ble åpnet i 1909 og fulgte traseen for Vossebanen frem til 1964 da Ulrikstunnelen ble åpnet som forbandt Bergen stasjon med Arna stasjon direkte. I 1940 ble sidegrenen Flåmsbanen anlagt mellom Myrdal stasjon og Flåm i Sogn (distrikt), og er i dag en av landets fremste turistattraksjoner. Bergensbanen har i dag en lengde på 526,64 km.
Den nye Bergen stasjon som åpnet i 1913 ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900, og erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen som var tegnet og bygget for Vossebanen.

Sjøfart


Fil:MS Draupner(1999).jpg
Bergen er et populært reisemål for turister, og blant Europas mest ettertraktede anløpshavner for cruiseskip. For 2009 er det påmeldt 269 anløp med over 336 000 passasjerer. Bergen er også utgangspunkt for Hurtigruten og for ferjer til Hirtshals i Danmark med Fjordline. Fra byen er det hurtigbåt-forbindelse til Askøy, Stavanger, Haugesund, Sunnhordland, Sogn, Sunnfjord og Nordfjord.
Den lille passasjerfergen MF «Beffen» går i skytteltrafikk over Vågen fra Dreggekaien i øst (Bryggen) til Munkebryggen i vest (Strandsiden), og om sommeren går det en tilsvarende rute fra Fisketorget i Vågsbunnen til Tollbodkaien på Nordnes.
Bergen Havn omtalte seg i 2002 som Europas tredje største havn etter Rotterdam og Antwerpen målt i godsmengde, og står for mer enn 50% av den totale godstrafikken i norske havner.

Luftfart


Fil:Fleslandflyplass.JPG]]
Bergen lufthavn, Flesland er Bergens flyplass. Den ligger to mil sør for Bergen sentrum helt vest i Ytrebygda bydel, og har vært i tjeneste siden 1955. Flyplassen betjener mesteparten av Hordaland, og fungerer som vestre nav for regionale flyvninger i Sogn og Fjordane og deler av Møre og Romsdal. Flyplassen ble i utgangspunktet hovedsakelig finansiert av NATO, men er nå eid og drevet av Avinor. Den er blitt kåret til Europas beste og verdens 6. beste flyplass av det britiske reisemagasinet Wanderlust Travel Awards.
Flesland er Norges nest største og Største flyplasser i Norden, med mer enn 5&nbsp;000&nbsp;000 passasjerer i 2008. Seks flyselskaper tilbyr innenriksflyvninger til 20 destinasjoner, mens 21 flyselskaper tilbyr 61 internasjonale destinasjoner, inkludert daglige avganger til Aberdeen, Amsterdam, Frankfurt am Main, Helsingfors, København og London. Den viktigste destinasjonen er Oslo, som med 25 daglige ruteforbindelser er Europas fjerde mest trafikkerte linje etter antall avganger. Flyplassen er den eneste i Norge som har direktefly til Japan.
Den nåværende terminalen åpnet i 1988 med elleve gater, og dagens tårn stod ferdig i 1991. Den gamle terminalen fra 1955 er konvertert til Helikopter, som hovedsakelig betjener Oljeplattform i Nordsjøen. Begge terminalene ble tegnet av Halfdan B. Grieg. Avinor har vedtatt å oppgradere flyplassen med blant annet utbygging av utenlandsterminalen, forbedring av flyoppstillingsplasser, endring av taksebaner, nye driftbygninger, avisningsplattformer, bakketrafikkrader, sekundærradar og rullebanesenterlys. I tillegg er det utredet planer og analyser for å utvide flyplassen med ytterligere en rullebane.
Bergen har også andre mindre flyplasser, men ingen andre betjener rutefly.

Samfunn

Politikk


Fil:Rådhuset Bergen.jpg hvor bystyret fortsatt har sine møter. Bygningen ble gradvis tatt i bruk som rådhus i 1561-68, brannskadet i 1588, 1623, 1640 og 1702]]
Fil:Trude Drevland.jpg ]]
Fil:MonicaMæland.jpg ]]
Bergen bystyre består av 67 folkevalgte politikere. Ni av representantene er heltidspolitikere. Det gjelder ordføreren, varaordføreren og syv kommunalråder, som er enten ledere eller nestledere for bystyrets komitéer.
Flertallet i bystyret velger et byråd som består av en byrådsleder og opp til seks byråder. Byrådet har den utøvende politiske makten i kommunen, og er ansvarlig overfor bystyret etter prinsippene om parlamentarisme.
Bergen har hatt borgerlig flertall ved samtlige kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg siden 1971, bortsett fra kommunestyrevalget i 1991. Oppslutningen om Høyre har hele tiden vært over landsgjennomsnittet, mens oppslutningen om Ap og Sp har vært under. RV har siden 1991 hatt høyere oppslutning i Bergen enn i landet som helhet, mens Frp, KrF, SV og Venstre har velgerandeler på nivå med landsresultatet. KrF har som eneste parti vært sammenhengende i posisjon helt fra 1971 til i dag (2011).
Bergen har to rådhus, det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen som de har vært holdt i siden 1561.
Monica Mæland (H) er byrådsleder og Trude Drevland (H) er ordfører i perioden 2011-2015.
Kommunestyrevalgresultat 2011:

Kommunale tjenester


Bergen kommune driver 71 kommunale barnehager, 60 barneskoler, 18 ungdomsskoler og 12 kombinerte barne- og ungdomsskoler i skoleåret 2009/2010. I tillegg er det 191 private barnehager, 1 privat barneskole, 7 private kombinerte barne- og ungdomsskoler, 1 privat ungdomsskole og en statlig kombinert barne- og ungdomsskole for hørselshemmede innenfor kommunens grenser. Kommunen driver også Bergen kulturskole, som tilbyr undervisning i musikk, dans, teater og visuelle kunstfag til ca 6 000 elever, og Hålandsdalen leirskole som benyttes av kommunens grunnskoleelever året rundt. I Bergen er det 51 sykehjem, hvorav 18 er privat drevet med kommunale tilskudd.

Etater og institusjoner


Fil:Bergen tinghus.jpg.]]
Fil:HaukelandUniversityHospitalFromSouth.jpg]]
Bergen er sete for Gulating lagmannsrett, Bergen tingrett, Nordhordland tingrett, Hordaland politidistrikt og Kriminalomsorgens region vest. Byen er også sete for fylkesadministrasjonen i Hordaland, Helse Bergen og Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
Fiskeridirektoratet (Norge), Konkurransetilsynet, Medisinsk fødselsregister MFR, Norsk Internasjonalt Skipsregister NIS/NOR, NSD NSD og TV 2 ligger i Bergen.
Bergen er residensby for Sjøkrigsskolen og Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern. Byen har gamle festningsanlegg som Bergenhus festning, Fredriksberg fort, Kvarven fort og Sverresborg i Bergen.
Bergen har forskningsinstitutter som Bjerknessenteret BCCR, Centre for Integrated Petroleum Research CIPR, Chr. Michelsens Institutt CMI, Havforskningsinstituttet, Høyteknologisenteret, Nansensenteret NERSC, Nasjonal institutt for ernæring og sjømat NIFES og Rokkansenteret.
Stiftelsen Bergensklinikkene er den største uavhengige og livssynsnøytale institusjon for behandling, kompetanseutvikling og forskning innen rusfeltet i Norge, og driver et regionalt og nasjonalt kompetansesenter på oppdrag av Helsedirektoratet.
Haukeland Universitetssykehus i Bergen er landets største sykehus målt i antall pasienter, og bedriver utstrakt forskning og undervisning i tillegg til pasientbehandling. Sykehuset er lokalsykehus for Bergen og omland, sentralsykehus for Hordaland fylke, regionsykehus for Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane fylker, har landsfunksjon i behandling av brannskader og dykkerskader, og en rekke kompetansesentre og spesialfunksjoner hvor sykehusets spesialister gir råd og veiledning til leger over hele landet. Sykehuset gir både somatisk og psykiatrisk behandling, og er den største av i alt 11 institusjoner i Helse Bergen. I Bergen ligger også Sandviken Sykehus (psykiatrisk), Haraldsplass diakonale sykehus (somatisk) og Hospitalet Betanien (somatisk og psykiatrisk).
Raftostiftelsen er en uavhengig stiftelse etablert i 1986 som arbeider for å promotere de tre fundamentale menneskerettighetene intellektuell, politisk og økonomisk frihet. Stiftelsen deler årlig ut Thorolf Raftos minnespris for menneskerettighetsarbeid, kjent som Raftoprisen.

Utdanning


Fil:University of Bergen, Rector s Office, Museplass 1.jpg]]
Fil:Bg.kat.s.1.jpg]]
Universitetet i Bergen ble etablert i 1946 og har i dag rundt 17&nbsp;000 studenter og 3&nbsp;000 ansatte. Universitetet er organisert i 6 Fakultet (universitet) og rundt 60 Institutt og faglige sentre som dekker de fleste fagområder.
I Bergen ligger det også Høgskoler som Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Kunsthøgskolen i Bergen, Handelshøyskolen BI, Sjøkrigsskolen, Bergen Arkitekt Skole, Griegakademiet, Betanien diakonale høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole og Norsk lærerakademi.
I tillegg har byen Fagskole som Bedriftfagskolen i Bergen, Bergen Maritime Fagskole, Handelsinstituttet, Bergen tekniske fagskole, Bårdar Akademiet, Face Stockholm make up school, Folkeuniversitetet, Kunstskolen i Bergen, Norges kreative fagskole, Næringsakademiet i Bergen, Noroff, Nor Offshore Bergen, Offshoreutdanning Exsto Bergen, Peteka Bergen, Skrivekunst-akademiet i Hordaland, Treider College og Utdanningshuset.
I Bergen er det også to Folkehøgskole, Åsane Folkehøgskole på Hylkje i Åsane bydel, og Fana Folkehøgskule på Milde i Ytrebygda bydel, samt en bibelskole med navnet Bergen bibelskole, og en Attføring med navnet Krokeidesenteret.
Bergen har 21 fylkeskommunale videregående skoler. Disse er Arna vidaregåande skule og Garnes vidaregåande skule i Arna bydel, Bergen handelsgymnasium, Bergen katedralskole, Bergen maritime videregående skole, Bjørgvin videregående skole, Lønborg videregående skole og Tanks videregående skole i Bergenhus bydel, Fana gymnas, Slåtthaug videregående skole og Stend videregående skole i Fana bydel, Fyllingsdalen videregående skole i Fyllingsdalen bydel, Laksevåg videregående skole og Olsvikåsen videregående skole i Laksevåg bydel, Nordahl Grieg videregående skole og Sandsli videregående skole i Ytrebygda bydel, Langhaugen videregående skole og Årstad videregående skole i Årstad bydel, og Tertnes videregående skole, U. Pihl videregående skole og Åsane videregående skole i Åsane bydel.
I tillegg er Amalie Skram videregående skole under bygging i Bergen sentrum. Den skal erstatte Lønborg og Tanks videregående skoler, og bygges i tilknytning til et nytt nasjonalt svømmeanlegg på Nygårdstangen. Denne skolen skal åpne i 2012.
Bergen har 11 private videregående skoler. Disse er Akademiet Bergen, Bergen Private Gymnas, Bergen videreutdanning, Danielsen Intensivgymnas, Danielsen videregående skole, Frisør- og hudpleieinstituttet, International School of Bergen, Norsk frisørskole, Rudolf Steinerskolen i Bergen, Sonans privatgymnas og Steinerskolen på Skjold.

Næringsliv


Se Business Region Bergen AS og Rangert liste over Bergensområdets største bedrifter

Religion


<div style="float:right;clear:right;">
Fil:Bergen domkirken.jpg]]
Fil:St. Paul Kirke 1.jpg</div>
Bergen kommune omfatter Arna og Åsane prosti, Bergen domprosti, Fana prosti og Laksevåg prosti tilsluttet ''Bergen kirkelige fellesråd'' under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Byen har også Hinduisme, moské, Katolisisme og to katolske klostre.
Den norske kirke har 25 menigheter, Den ortodokse kirke har 2 menigheter, Den katolske kirke har 1 menighet, Islam har 4 menigheter, Hinduismen har 2 menigheter og Sikhismen har 1 menighet. I tillegg har byen en rekke frikirkelige kristne trossamfunn. I tabellene under, for trossamfunn utenfor Dnk, er Pinsebevegelsen separat fra Trosbevegelsen. Prosent viser andel av befolkningen i Bergen.

Den katolske kirke


I Bergen er det en katolsk kirke Sankt Paul kirke og to katolske kapeller. St. Sunniva kapell på Florida blir imidlertid brukt av de ortodokse i Bergen. For alle de nærmere 7 300 katolikkene i Bergen er det plassmangel i Sankt Paul katolske kirke. Derfor er det diskusjon om å bygge flere katolske kirker i Bergen. De største gruppene katolikker i Bergen er Polen og Chile. Bergen katolske sogn omfatter Hordaland (utenom Sunnhordland) og Sogn og Fjordane og ble opprettet i 1858, men menigheten kom ikke før i 1870. 31. desember 2004 var det 4044 registrerte katolikker i Bergen. 5 år senere var det samme tallet 7300 registrerte. Det er også en katolsk skole i Bergen, Sankt Paul skole. 60% av elevene ved denne skolen er katolikker. I tillegg til denne er det planlagt en videregående skole i Florida sykehus.
Menigheten ble opprettet av pater Christopher Holfeldt-Houen i 1857&ndash;1858, og fikk formelt status som menighet i 1870. Inntil 1867 hadde den sitt kapell i prestens leilighet på Kalmargjerdet. Så flyttet man over i ny prestebolig, hvor det var et provisorisk kapell på loftet som ble brukt inntil kirken sto ferdig i 1876. I 1901 ble St. Franciskus Xavierussøstrene stiftet, med moderhus i Bergen. Søstrene ble en viktig ressurs i menigheten. Siden etableringen av et hus for Missionaries of Charity i 2005 har også disse søstrene bidratt en del til menighetsarbeidet, spesielt i forbindelse med diakoni. Da menigheten ble stiftet var det få medlemmer, bare mellom 20 og 30. I 1951 hadde tallet stedet til 408. I 1976 hadde situasjonen endret seg på grunn av økt innvandring fra katolske land, og man hadde 1112 medlemmer. Pr. 2005 har menigheten i overkant av 5000 medlemmer. Menigheten betjenes av augustinerkorherrene.
Fil:Moske i Bergen.JPG

Muslimske trossamfunn


''Bergen Moské'' er det største registrerte trossamfunnet i Hordaland, selv om den katolske kirken har flere medlemmer er det fordi den katolske kirken blir styrt fra Oslo katolske bispedømme og er ikke registrert i Hordaland. 1725 mennesker er medlem i Bergen Moské og 200-300 mennesker stillet jevnlig til fredagsbønn. ''Abu Al-Fadel Islamsk Kultursenter'' har 323 medlemmer, ''Det Islamske Samband'' har 289 medlemmer og ''Bergen Muslimske Forening'' har 196 medlemmer. Disse fire registrerte muslimske trossamfunnene i Bergen har totalt 2533 i 2009. Det er stort sett nyfødte og nyankomne muslimer som gjør at medlemstallet stiger i Bergen Moské fra 1559 medlemmer i 2007. Foreningen startet i 1978 i et vanlig bolighus på Nøstet. Menigheten kjøpte en stor, gul villa og tidligere Lyststeder i Bergen i Jekteviken i 2006. Den var en gang en rikmannsbolig, reist i 1790, ombygd til sveitserhus i 1841 og høyst verneverdig. Innvendig er mye gjort, men i juni 2006 stanset byggearbeidene. I september 2008 sto den ferdig som Bergens største moské, den har plass til 300 og har kostet seks-syv millioner.

Den ortodokse kirke


Den russiske ortodokse menigheten i Bergen (''Kristi åpenbaringsmenighet'') er viet til ære for Kristi dåp i Jordan. Ved Kristi dåp skjedde Guds åpenbaring – derav navnet Åpenbaringsmenigheten. Menighetens prest fader Dmitrij Ostanin kommer fra Ukraina. Den raskest voksende menighet i Hordaland er Kristi Åpenbaringsmenighet i Bergen. Medlemstallet er på 255 mennesker og det har vært lite aktivitet før medlemstallet passerte 100. De russisk-ortodokse troende i Bergen samles for gudstjenestefeiring i St. Sunniva-kapellet i Nygårdsgaten 124 ved Florida sykehus. I begynnelsen ble gudstjenesten avholdt i Mariakirken i Bergen. Det er også planer om å bygge en ortodoks kirke i Bergen hvis medlemstallet fortsetter å vokse. I tillegg til denne er det også en annen ortodoks menighet i Bergen, kalt ''St. Michaels ortodokse menighet''. Denne menigheten har 147 medlemmer i 2010 og holder til i Solheimsviken. I 2008 hadde disse to ortodokse menighetene 254 medlemmer, men i 2010 hadde det økt til 402. Sankt Michaels ortodokse menighet er en orientalsk-ortodoks menighet, i motsetning til Kristi Åpenbaringsmenighet som er en russisk-ortodoks menighet.

Priser


Bergen kommune deler årlig ut fire kunstner- og kulturpriser:
''Kunstnerprisen'' på 100 000 kroner tildeles kunstnere som har gjort en fremragende innsats for Bergens kulturliv, særlig innen "nyskapende" kunst.
''Kulturprisen'' på 40 000 kroner tildeles en person eller gruppe som har virket til et vesentlig løft for kulturlivet i Bergen.
''Kulturprisen for kulturvern'' på 40 000 kroner tildeles en person eller gruppe som har gjort en betydelig innsats for kulturvern i Bergen.
''Talentprisen'' på 15 000 kroner tildeles en ung person eller gruppe i starten på en kunstnerisk karriere som har vist usedvanlig potensial innenfor sitt område.
Holbergprisen på 4,5 millioner kroner deles ut av Universitetet i Bergen for særlig viktig og betydningsfull vitenskapelig forskning innen humaniora, samfunnsvitenskaper, jus eller teologi.
Ildsjelprisen tildeles for allmennyttig innsats som er til inspirasjon og forbilde for andre.
Kniksenprisen er oppkalt etter fotballegenden Roald «Kniksen» Jensen, og deles årlig ut av interesseforeningen Norsk Toppfotball i samarbeid med ''Kniksenfondet'' i Bergen.
Raftoprisen for menneskerettighetsarbeid deles årlig ut av Raftostiftelsen i Bergen.
Årets bergenser er en hederstittel som utnevnes årlig i regi av Bergensavisen.

Samarbeid


Bergen kommune deltar lokalt i den interkommunale Bergensalliansen og i næringsutviklingsselskapet Business Region Bergen AS. Internasjonalt deltar kommunen i hansabysamarbeidet ''Union of Baltic Cities'' og i ''Organization of World Heritage Cities''.

Vennskapsbyer


Fil:Quebec city-Vieux-Québec.jpg]]
Fil:Lübeck Holstentor.jpg]]
Bergen har følgende vennskapsbyer:
Asmara
Göteborg
Lübeck
Newcastle upon Tyne
Québec (by)
Rostock
Seattle
Åbo
Århus
Forøvrig har Bergen samarbeid med Baucau på Øst-Timor og Mosambikøya i Mosambik.
De nordiske vennskapsbyene Bergen, Göteborg, Åbo og Århus arrangerer internordiske leirskoler der hver by årlig inviterer skoleklasser fra 10. klassetrinn fra hver av de andre byene på leirskole.
Bergen sender hvert år et juletre til vennskapsbyen Newcastle som takk for britiske soldaters innsats i Norge under annen verdenskrig.
Bergen mottok en totempåle i gave fra vennskapsbyen Seattle til byens 900-årsjubileum i 1970. Den er nå plassert ytterst i Nordnesparken og skuer utover havet mot vennskapsbyen langt der vest. I Seattle er en plass i bydelen Ballard gitt navnet Bergen Place. Et monument, innviet av kong Olav i 1975, markerer stedet.

Dialekt


Bergens innbyggere kalles for ''bergensere''. Bergensk dialekt har skarre-r og utmerker seg spesielt fra andre norske dialekter ved at hunnkjønnsformer ikke forekommer. Det heter ''solen'', ''jenten'', osv. og ikke sola og jenta. I plural benyttes formen ''folkene'', ''barnene'', osv. og ikke folka og barna. I preteritum benyttes likeledes formen ''snakket'', ''vasket'', osv. og ikke snakka og vaska. Dialekten har også en rekke særegne ord og uttrykksformer, og betydelig påvirkning fra nedertysk fra hansatiden.
Bergensk har også variasjoner og ulike sosiolekter. I gammelt bergensk het det eksempelvis ''kor møkke bler det for fisken? Forti orre!'' mens de fleste i dag ville sagt ''kor mye blir det for fisken? Førti øre!''. I gammelt bergensk sa man også ''ka nøtter de te spælle kort når alle fjusker'', mens de fleste i dag ville sagt ''ka nytter det å spille kort når alle jukser''. I en del områder av byen og i høyere sosiale kretser snakkes det mindre utpreget dialekt og isteden en mer langsom og konservativ form for riksmål, men likevel med et klart bergensk preg og betoning. Også denne varianten har imidlertid moderert seg med årene. Tidligere sa man gjerne ''jei mistet någet da jei spaserte gjennom haven i går aftes, og nu i eftertid er det aldeles forsvunnet'', mens man i dag kanskje ville sagt ''jei mistet noe da jei gikk gjennom hagen i går kveld, og nå etterpå er det helt forsvunnet''.
Her følger en liten og høyst uformell smakebit på en del bergenske ord og uttrykk:
En ekte bergenser omtaler seg selv som en ''kjuagutt'' (litt fantete bergensgutt), konen som ''madammen'', ''tjommien'' (kameraten) Per som ''Peren'', og venninnen Liv som ''Liven''. Hvis du er en ''råtapeis'' (latsabb) eller ''tutlabrok'' (klønete sendrektig type) sier de ''dryl an'' for at du skal skynde deg. Hvis du ikke passer ''snasken'' din (kjeften), kan du risikere å bli ''transjaklet'' eller ''karnøflet'' (jult opp) av et ''ilskebeist'' (sinnatagge), og få deg en på ''naien'' (nesen) så du ''griner'' (gråter), særlig hvis vedkommende har tatt seg en ''pillehytt'' først (dram). Bergenseren ''styrter'' (dusjer) om morgenen, selv om ''bekkalokkene'' (kumlokkene) drukner i regn. Du blir ikke ''estimert'' (påaktet) hvis du er en ''gnitalus'' (gjerrig) eller en ''brelonge'' (bortskjemt unge), men dersom du bare er en hederlig ''snøsokk'' (dumrian) er det mulig du vil bli godtatt. Hvis ''bosset'' (søppelet) ikke får plass kan det hende at han ''kjyler'' (kaster) det over til naboen, for det er jo bare så ''pekyrendes'' lite (bittelite) fra eller til. Hvis du gjør noe lurt syns han det var ''luddig'', og hvis du sier noe morsomt er du ''tidig''. Hvis en dame er ''myglet rundt øgene'' (beruset) og viser han ''daiene'' (brystene) sier han sikkert ''gå mann'' (jøje meg) og blir helt ''månebedotten'' (overrasket), men han syns nok det er ''knas'' (veldig bra) likevel, så lenge ekteskapet ikke går ''te pisis'' (i stykker). I så fall bør det kanskje forbli ''gedulgt'' (hemmelig). Men skulle det bli avslørt er det bare å ''belite seg'' (godta det) og tilstå.
<gallery widths="80px" heights="40px" >
fil:Bergen1.2.ogg|Bergensdialekt: Stedsnavn ikke nevnt
fil:Bergen1.3.ogg|Bergensdialekt: Stedsnavn ikke nevnt
fil:Bergen1.4.ogg|Bergensdialekt: Stedsnavn ikke nevnt
fil:Bergen1.1.ogg|Bergensdialekt: Stedsnavn nevnt
</gallery>

Historie


<div style="float:right;clear:right;">
Fil:Overview of Bergen and the exhibition area seen from mount Løvstakken without border.jpg]]
Fil:Haakonshallen_i_Bergen.jpg fra 1200-tallet]]
Fil:Scoleus.jpg fra 1580 er et av de eldste bildene fra Bergen ]]</div>

Maktsenter


En av Norges eldste kongsgårder, Alrekstad, med røtter tilbake til 400-tallet, lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som Harald Hårfagre, Håkon den gode og Olav Kyrre landet i lange perioder.
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt i 1070 av Olav Kyrre (norsk konge 1067–1093), og vokste raskt til å bli Nordens største by fra 1100-tallet til 1600-tallet, og Norges største by til 1830-tallet. Han reiste også domkirken Kristkirken på Holmen i Bergen på Holmen (nå Bergenhus festning). Denne ble også formelt bispesete da Bergens skytshelgen St. Sunnivas levninger ble flyttet hit fra Selje kloster og skrinsatt ved høyalteret i 1170, men biskopene hadde residert i Bergen allerede fra Olav Kyrres tid. Kirken ble brukt til forhandlinger og kirkegården til tingsted ved kongehyllinger og riksmøter. Kongene ble også kronet, viet og gravlagt i kirken. Den første kongekroningen i Norden var Magnus Erlingsons (norsk konge 1161–1184) kroning i Kristkirken i 1164. Kristkirken ble av militærstrategiske hensyn jevnet med jorden i 1531 av høvedsmannen Eske Bille på Bergenhus, sammen med bispegården og de øvrige kirkene på festningsområdet.
Øystein Magnusson (norsk konge 1103–1123) flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen og etablerte en kongsgård der som etterhvert ble Norges politiske sentrum. Før og under borgerkrigene var byen en av flere kongelige residensbyer, men under Magnus Erlingson og senere særlig under Sverreættens konger, befestet byen sin posisjon som Norgesveldets første reelle og offisielle hovedstad, en posisjon byen hadde til 1314. Denne perioden markerer Norgesveldets storhetstid, da riket var som størst og mektigst, og rikets styre ble utviklet og konsoldidert. Bergen var samtidig en av Nord-Europas viktigste handelsbyer. Kong Øystein fikk bygget den første Apostelkirken på Holmen, og grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i 1110, som var Norges rikeste kloster i middelalderen. Rundt 1140 ble Nonneseter klosterruin (Bergen) opprettet ved Marken (Bergen). I denne perioden ble også Mariakirken i Bergen, Korskirken i Bergen og Bergen domkirke som nå er byens domkirke reist, og Bergen katedralskole etablert. Sverresborg i Bergen festning ble reist i 1184 av Sverre Sigurdsson (norsk konge 1177–1202) like over Holmen. I første halvdel av 1200-tallet ble Dominikanerklosteret på Holmen, Fransiscanerklosteret i Vågsbunnen, og Jonsklosteret i Sentrum anlagt.
I Håkon Håkonsons (norsk konge 1217–1263) regjeringstid ble det reist en ringmur i stein rundt hele Holmen, som da ble til Bergenhus festning. Han reiste også Håkonshallen som kongelig residens og festhall, og oppførte en ny og større Apostelkirke på Holmen. Omkring 1270 reiste hans sønn, Magnus Lagabøte (norsk konge 1263–1280) et kastell like ved, som på 1500-tallet ble ombygget til Rosenkrantztårnet. Han testamenterte gamle Alrekstad kongsgård til Nonneseter klosterruin (Bergen) i 1277. Han oppførte også den tredje og største Apostelkirken på Holmen, etter mønster av Sainte-Chapelle i Paris, som ramme for et kostelig relikvie (et stykke av Jesu tornekrone innesluttet i krystall som en sølvengel bar i hendene), som var en gave fra kong Filip III av Frankrike. Etter hans død ble hans eldste sønn Eirik II Magnusson (norsk konge 1280–1299) konge, og Eiriks bror Håkon V Magnusson, hertug over blant annet Oslo, overtok etter dennes død. Han gjorde Oslo til Norges rikshovedstad i 1314.
I 1300 ble Gulatinget flyttet fra Gulen til Bergen.

Hansaforbundet


Handelshusene på Bryggen i Bergen ble etablert allerede i forbindelse med byens grunnleggelse i 1070, og utviklet seg til å bli et viktig handelssted, oppsamlingsplass og omlastingssted for varer fra omlandet rundt. Kongemakten besluttet at all import og eksport av varer til og fra utlandet skulle foregå fra Bergen, for å holde kontroll over toller og skatter. Man eksporterte mest produkter som tørrfisk, klippfisk, sild og andre fiskesorter, pelsvarer, trelast, tran, huder, skinn, smør og talg. Til gjengjeld importerte man varer som mel, korn, malt, salt, øl, humle, hamp, tøyer, jernvarer, glass, honning, vin og andre luksusvarer. Bergen var også stedet hvor handelsvarer mellom de ulike landsdeler ble omsatt og omfordelt internt i riket. Både norske og utenlandske skip kom derfor fullastet til Bergen for å handle med byens kjøpmenn. Utlendingene var tyskere, engelskmenn, skotter, nederlendere etc, og noen av dem etablerte seg permanent i byen, både kjøpmenn og håndtverkere. Det ble etterhvert også oppført handelsgårder i Vågsbunnen og på Strandsiden. De ulike håndtverkerkategoriene ble også anvist hver sine deler av byen for sine virksomheter og boliger.
På 1200-tallet slo en rekke nordtyske byer seg sammen i en felles handelsvirksomhet med egen jurisdiksjon som delte vinning og tap, og fikk navnet Hansaforbundet. Hanseatene etablerte også et omfattende handelsnettverk med en rekke faktorier i byer som ikke var tilsluttet forbundet, samt fire hovedkontorer med fast hanseatisk bosetting. Disse lå i Bergen, Brugge, London og Novgorod.
''Det Tyske Kontor'' i Bergen ble etablert rundt 1360, og fikk tilhold i handelsgårdene på Bryggen, og hanseatene fikk ikke lov å bosette seg andre steder. De fleste hanseatene var våpenføre unge menn, og de hadde ikke lov å gifte seg. Hver av disse handelsgårdene inneholdt private foretak kalt ''stuer'', og det kunne være opp til femten stuer med 68 rom i hver gård. Gårdene var bygget etter samme mønster som de opprinnelige, og hver gård hadde felleseiendommer som brygge, skur, ildhus og schøtstue. Forretningsspråket var tysk, og det ble holdt gudstjenester på tysk for hanseatene i Mariakirken i Bergen. Kontoret hadde råderett over sine egne folk i interne forhold men var ellers underlagt norske lover.
Selv om hanseatene inntok en dominerende stilling i bergensk næringsliv, var det også en rekke andre nasjonaliteter representert i tillegg til de norske. Til Bergen kom det handelsskip og sendebud fra hele Europa. Den engelske munken Matheus Parisiensis, som besøkte Norge allerede i midten av 1200-årene, forteller at han på en dag så 200 skip i Bergens havn.
I de første århundrene etter etableringen av Det Tyske Kontor i byen var det ofte strid mellom hansaforbundet og norsk-danske myndigheter, fordi hanseatene ønsket å fortrenge konkurransen fra nordmenn og andre nasjonaliteter og sikre seg privilegier. Det hendte at de evakuerte byen og innførte handelsblokader, og det forekom også plyndring på oppdrag av hanseatene og voldelige opptøyer i byen. I slike anstrengte perioder forekom det også at hanseatiske skip demonstrativt skjøt mot festningen ved ankomsten for å markere sin tross. Utover på 1500-tallet avtok denne tidvis aggressive holdningen, og mange tok etterhvert norsk borgerskap.
Hansaforbundet ble oppløst i 1669. Likevel fortsatte Det Tyske Kontor sin virksomhet i Bergen som før helt til 1754, da det ble avløst av ''Det Norske Kontor'' på Bryggen, men også dette kontoret fortsatte etter samme gamle system og regler som før helt til det ble endelig nedlagt i 1899.

Bybranner


File:Bundesarchiv Bild 101I-117-0353-30, Norwegen, Bergen, beschädigte Gebäude.jpg
Bergen har gjennom historien vært rammet av en lang rekke omfattende bybranner. Den første kjente store bybrannen rammet handelsgårdene på Bryggen i 1170. I 1198 satte Baglerne fyr på hele området mellom Mariakirken i Bergen og Korskirken i Bergen som hevn etter et mislykket forsøk på å ta Sverresborg i Bergen fra Birkebeinerne. I 1248 brant både ''Holmen'', Sverresborg, Bryggen og Vågsbunnen (Bergen), og 11 kirker ble ødelagt. I 1393, 1428 og 1429 ble byen plyndret og brent av tyske sjørøvere (Vitalinerne). I 1476 brant Bryggen ned i en brann som startet hos en full kjøpmann. I 1623 brant hele Strandsiden (Bergen) og Vågsbunnen. Den aller største bybrannen inntraff i 1702 og la 90 prosent av byen i aske. I 1756 ble 1500 bygninger ødelagt i en ny storbrann på Strandsiden. I Bergensbrannen 1916 brant 380 bygninger i Sentrum (Bergen) ned. Totalt har Bergen vært herjet av 36 kjente store bybranner i årenes løp. Den siste inntraff i 1955 da nordlige deler av Bryggen brant ned.

Farsotter


I 1349 kom Svartedauden til Bergen med et engelsk skip, og tok de kommende årene livet av halve Norges befolkning. I 1600 tok en farsott livet av 3&nbsp;000 mennesker i byen, og i 1618 tok en ny farsott livet av ytterligere 4&nbsp;000 mennesker i byen. I 1848 og 1849 døde mer enn 1 800 mennesker i Bergen av en koleraepidemi.

Stridigheter


Fil:BloemVaagen1665.jpg]]
Under Borgerkrigstiden (1130–1240) var Bergen en svært sentral krigsarena. I Angrepet på Bergen 1135 nedkjempet og lemlestet kong Harald Gille sin nevø og samkonge Magnus Blinde. I 1136 ble Harald Gille selv drept her av Sigurd Slembes menn. I 1155 ble Sigurd Munn drept i kamper mot sin halvbror Inge Krokrygg. Ved Slaget i Bergen 1181 nedkjempet birkebeinerne en bondehær fra Hordaland, og senere samme år ble det utkjempet et stort sjøslag mellom Magnus Erlingsons og Sverre Sigurdssons flåter ved Nordnes. Ytterligere krigshandlinger inntraff i byen under kuvlungenes reisning mot kong Sverre i slutten av 1180-årene, og øyskjeggenes reisning i 1190-årene. Under "Bergenssommeren" i 1198 ble det utkjempet flere slag i Bergen mellom birkebeinere og Baglerne, og ytterligere kamper mellom disse fant sted ved Slaget i Bergen 1206, som ble et avgjørende vendepunkt i favør av birkebeinerne.
I 1393 og 1428 ble byen plyndret av Vitalinerbrødrene (tyske sjørøvere) på oppdrag av hanseatene, og da disse reutrnerte for å plyndre byen på ny året etter, ble de møtt av Norges siste Leidang i Slaget ved Bergen 1429. I 1455 stormet og ødela hanseatene Munkeliv kloster, og drepte både høvedsmann og biskop. I 1556–1558 tuktet lensherren Christoffer Valkendorf på Bergenhus hanseatene og håndverkerne i byen.
Ved Slaget på Bergens våg i 1665 søkte en nederlandsk handelsflåte som ble jaget av engelske krigsskip tilflukt i Bergens nøytrale havn. Garnisonen på Bergenhus jaget engelskmennene på flukt etter et blodig sjøslag. I 1765 ble byen rammet av voldelige opptøyer, den såkalte Strilekrigen, da ca. to tusen rasende bønder fra Nordhordland kom til Bergen for å protestere mot en ny ekstraskatt. I Slaget ved Alvøen i 1808 ble det utkjempet et sjøslag mellom en norsk flåte og en engelsk fregatt som jaget et nederlandsk kaperfartøy som hadde kommet til byen for reparasjon, og endte med at engelskmennene ble jaget på flukt. I 1868 ble Bergen rammet av voldelige opptøyer kalt ''Potetkrigen'', en dyrtidsdemonstrasjon anført av fattige arbeidere som ble nedkjempet av militæret med hjelp fra Borgervæpningen.
I 1940 kom tyskerne sjøveien og invaderte byen med en landgangsstyrke på 1&nbsp;900 mann. Motstanden fra garnisonene på Lerøy fort, Kvarven fort og Hellen fort mislyktes grunnet utdatert og defekt krigsmateriell. I Eksplosjonen på Vågen i 1944 eksploderte det tyske ammunisjonsskipet ‘’Voorbode’’ ved Festningskaien i Bergen med 120 tonn ammunisjon om bord. Eksplosjonen var så kraftig at 131 hus forsvant, 117 hus måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet og 3&nbsp;500 bygninger lettere skadet. I tillegg ble 98 mennesker drept og 4&nbsp;800 såret. Samme år ble byen rammet av Bombingen av Laksevåg, et britisk bomberaid mot den tyske ubåtbunkeren på Laksevåg. 152 fly deltok i raidet som slapp 1 432 bomber over området, de fleste rammet sivile mål. 191 sivile ble drept, inklusive 61 skolebarn på Holen skole som ble truffet.

Kultur


Fil:Bergen_komm.svg
Fil:HPIM1072.jpg]]
Fil:Bergen, North (JW Edy plate 77).jpg

Byvåpen


Bergens byvåpen er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med et vikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» («Bergens bysamfunns segl»), den andre med en borg stående på syv fjell, omkranset av innskriften «DANT BERGIS DIGNUM MONS VRBS NAVIS MARE SIGNUM» («Fjellet, borgen, skipet, sjøen gir Bergen verdig merke»). Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de syv fjellene tatt i bruk.
Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gullramme. I rammen står innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven står det en tretårnet borg i sølv på syv fjell i gull.
Bergens ''byflagg'' består av det sirkelrunde byvåpenet på hvit flaggduk, med røde kanter langs flaggets tre frie sider. Byflagget vaier vanligvis over fisketorget og rådhuset.

Tusenårssted


Fana kirke og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millennieskiftet valgt til Bergen kommunes tusenårssted. Kommunen har restaurert kirkebygningen både innvendig og utvendig, og har i samarbeid med 200 frivillige entusiaster i Kulturparkens Venner bygget et amfiteater og anlagt en kulturpark på stedet. Kirken er antatt bygget ca. år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228 som ''Det hellige korsets kirke''. Kirken er en av de største steinkirkene i Hordaland og er antatt bygget som fylkeskirke, beliggende ved grensen mellom gamle Nordhordland og Sunnhordland. I kirken skal det ha vært et hellig sølvkors med helbredende virkning, som var et viktig pilegrimsmål i middelalderen. Korset ble fjernet etter reformasjonen, og skipet som førte det bort sank på ferden. Kirken er prostikirke i Fana prosti.

Kulturbegivenheter


Bergen var europeisk kulturhovedstad i 2000, vertsby for den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix i 1986, og vertsby for The Tall Ships' Races i 1993, 2001 og 2008. Bergen deltar også årlig på Hansadagene, et arrangement for byer med historisk tilknytning til Hansaforbundet som går på rundgang mellom medlemsbyene. Bergen var arrangør for Hansadagene i 1996, og neste gang blir i 2016.
Gjennom hele året arrangeres det konserter av ''Bergenlive'', revyer og standupshow av ''Standup Bergen'', kulturbegivenheter i alle sjangre av kunstnermiljøene i kulturhuset ''USF Verftet'' og de øvrige faste kulturinstitusjonene i byen, og av tallrike ideelle organisasjoner og stiftelser såvel som kommersielle aktører og etablissemanger.
Det arrangeres også mange Festival i Bergen, noen sporadisk og noen jevnlig. Blant de faste i senere år kan nevnes:
Psycho Holiday, årlig festival med fokus på mellomstore og mindre metallband i januar.<ref></ref>
UKEN, en studentfestival som arrangeres annenhvert år ved Norges Handelshøyskole med revyer, konserter osv. i mars.
Borealis, en årlig samtidsmusikkfestival for nyskapende musikk i mars.
Bergenfest, en årlig musikkfestival i april/mai.
Nattjazz, en årlig jazzfestival i mai.
Festspillene i Bergen, en årlig internasjonal og Nordens største musikk- og teaterfestival i mai/juni.
Eggstockfestivalen, en årlig rockefestival i juni.
Bergen Reggae Festival, en årlig reggaefestival i juni.
Bjørgvin marknad, en årlig viking- og middelalderfestival i juni.
Bergen internasjonale gitarfestival, en årlig gitarfestival i juni.
Grieg in Bergen, en årlig internasjonal Griegmusikkfestival fra juni til august.
Bergen spillfestival, en årlig og verdens største spillfestival i juli/august.
Hole in the Sky, en årlig musikkfestival og Norges største i metalsjangeren, i august.
Kystsogevekene, en årlig kulturfestival i august/september.
Ekkofestivalen, en årlig festival for elektronisk musikk og kunst i september.
Bergen matfestival, en årlig matfestival i september.
Phonofestivalen, en årlig tverrkunstnerlig studentfestival med vekt på uetablerte og alternative aktører i september.
Grieg internasjonale korfestival, en årlig korfestival i september.
Raptus tegneseriefestival, en årlig tegneseriefestival i oktober.
Meteor-Bergen internasjonale teaterfestival, en årlig teaterfestival i oktober.
Bergen internasjonale filmfestival, en årlig filmfestival i oktober.
Bergen internasjonale musikkfestival, en årlig musikkfestival i oktober.
Bergen Art Festival, en årlig tverrfaglig kunstfestival i oktober.
Teaterfestivalen mini midi maxi, årlig internasjonal teaterfestival for barn og unge i november, arrangeres av Vestlandske Teatersenter
Holbergdagene, en årlig barokkfestival med fokus på klassisk kultur i alle sjangre i november/desember.
Pepperkakebyen, ikke en festival, men en årlig tradisjon hvor verdens største pepperkakeby lages og stilles ut i desember.

Eurovision Song Contest 1986


Bergen var vertsby for Eurovision Song Contest 1986, og NRK valgte Grieghallen som sted for arrangementet. Sandra Kim vant med sangen "J'aime la vie" da hun bare var 13 år gammel. Det mest kjente med arrangementet var at Sandra med en rekke pressefolk tok turen med Fløibanen, men kom ikke lenger enn til det nest siste stoppet før Fløien stasjon grunnet et sikkerhetsproblem. Vognen seg et par meter bakover før passasjerene måtte klatre ut av vognen, blant dem var Sandra Kim som sang seg til topps i arrangementet senere på dagen i Grieghallen. Det skjedde ingenting alvorlig med uhellet, og det kom i alle landets aviser dagen etterpå, og det kom ekstrainnslag i programmet.

Musikkliv


Fil:Grieghallen.JPG ]]
''Musikselskabet Harmonien'' ble etablert i Bergen i 1765 med kor og symfoniorkester av rektor Jens Boalth og forfatter Claus Fasting som Norges første og ett av verdens eldste musikkselskaper. Navnet ble i 1987 endret til Bergen filharmoniske orkester og Bergen filharmoniske kor, og har i dag status som det ene av Norges to nasjonale orkestre. Ole Bull, Edvard Grieg og Johan Halvorsen er blant de mange storheter som har vært engasjert i virksomheten i årenes løp. Da staten i 1996 overtok finanisieringsansvaret, ble Musikselskabet Harmonien slått sammen med ''Harmoniens Venner'' som en støtteforening til ''Stiftelsen Harmonien'' som samtidig ble opprettet for å drifte virksomheten videre. Både koret og orkesteret har siden 1978 hatt Grieghallen som fast base, men er samtidig aktiv med både plateinnspillinger og turnéer både i Norge og utenlands i flere verdensdeler.
''Bergen Musikakademi'' ble grunnlagt av fiolinisten Torgrim Castberg med støtte fra Edvard Grieg i 1905 som et akademi for utdanning innen klassisk musikk. Navnet ble senere endret til ''Bergen Musikkonservatorium'', og har fra 1995 vært en del av Universitetet i Bergen under navnet Griegakademiet. Akademiet vektlegger både musikkfaglig forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, og særlig samspillet mellom disse. Studietilbudene omfatter i dag utøvelse og komposisjon av klassisk musikk og jazz på høyt nivå, musikkpedagogikk, musikkterapi, etnomusikologi og musikkvitenskap.
Bergen Domkantori ble i 1971 grunnlagt av Magnar Mangersnes som siden har vært dirigent og kunstnerisk leder. Dette er i dag et av landets ledende kor og har høstet stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Koret fremfører både kirkemusikalske verker og profan kormusikk som eksempelvis norske folketoner. Koret fokuserer spesielt på kirkemusikalske verker som sjeldent fremføres, og har derfor stått for en rekke nasjonale urfremføringer. Koret har turnert i en rekke land, utgitt over 20 plater, medvirket i tallrike TV- og radio-opptak og vunnet mange gjeve priser i inn- og utland.
''Opera Bergen'' ble i 1981 etablert som en selvstendig ideell organisasjon for produksjon av opera i Bergen, med formål å få etablert en permanent base for kunstarten i byen. Fruktene av denne virksomheten har vært lokale produksjoner av over 80 operaer gjennom årene. ''Bergen Operakor'' ble stiftet i 1976, og har hatt et omfattende kirkemusikalsk og symfonisk repertoar i samarbeid med "Harmonien", Festspillene i Bergen og i egen regi, og har også vært en flittig samarbeidspartner med både Opera Bergen og senere ''Vest Norges Opera'' som ble etablert i Bergen av fylke, kommune og lokalt næringsliv i 1996.
Den Nye Opera ble opprettet i Bergen i 2005 som regional opera for Vestlandet. Formålet er å produsere musikkteater på høyt kunstnerisk nivå som favner om hele det epokemessige spekteret innen opera, og samtidig å gi et musikkpedagogisk tilbud tilrettelagt for barn og ungdom. Forløperen ''Opera Vest'', som ble etablert i 1993 og var landets eneste opera som spesialiserte seg på utvikling og produksjon av nyskrevne operaverker, ble fusjonert inn i Den nye Opera i 2007. Den Nye Operas kor heter ''KorVest'' og ble etablert i 2003. Den Nye Opera samarbeider nå med Opera Bergen om lokale produksjoner.
I nyere tid har Bergen gjort seg internasjonalt markert som hovedsete for flere av verdens beste black metalband, slik som Immortal og Enslaved med billboardplasseringer, men også andre storheter som Burzum, Gorgoroth (band), Taake, Helheim (band), Hades Almighty, Obtained Enslavement. Bergen har også metalfestivalen Hole in the Sky som årlig tiltrekker store mengder publikum og artister fra hele verden, samt en hel rekke mindre festivaler som eksempelvis Piggtråd og Psycho Holiday.

Festspill


Festspillene i Bergen er årets viktigste kulturbegivenhet i Bergen, og finner sted i slutten av mai og begynnelsen av juni med rundt 160 arrangementer over to uker. Festspillene er en av Europas ledende kulturfestivaler og Nordens største musikk-og teaterfestival, og står under Hans Majestet Kongens høye beskyttelse. Festspillene formidler den tusenårige kulturarven innenfor musikk, dans, teater, litteratur, billedkunst og opera med hovedvekt på Nordens og Baltikums kulturliv, men har også en rekke egenproduksjoner, urfremføringer og bestillingsverk, og egne festspillkunstnere, festspillkomponister, festspilldiktere og festspillmusikere som vies spesiell oppmerksomhet i de enkelte år. Festspillene ble arrangert første gang i 1953, og har som formål å formidle kunst og kultur av høyeste kvalitet til flest mulig. De er organisert som ''Stiftelsen Festspillene i Bergen'' med en egen ''Festspilldirektør'', og er medlem av ''Den Europeiske Festivalunion''. Festspillene holdes på en rekke arenaer i Bergensområdet, blant disse Grieghallen, Håkonshallen, Den Nationale Scene, Logen Teater, Bergen Kunsthall, Mariakirken, Bergen Domkirke, Korskirken, Johanneskirken, i Troldsalen og komponisthjemmene Troldhaugen, Siljustøl, Lysøen og Valestrandfossen, samt ute i det fri på Torgallmenningen og i Nygårdsparken. Festspillene i Bergen mottar støtte både fra offentlige myndigheter og private sponsorer.

Buekorps


Fil:Nordnæs.3.jpg
Bergen er i dag den eneste byen i Norge som fortsatt har Buekorps. De eldste nåværende buekorpsene ble dannet på midten av 1800-tallet som en imitasjonslek for guttebarn etter mønster av de voksne mennenes Borgervæpning som i Bergen har røtter tilbake til 1400-tallet. Buekorpsene har tradisjonelt vært forbeholdt gutter, men det finnes i dag ett blandingskorps med gutter og jenter og et rent jentekorps. Buekorpsene styres av barna selv, de eldste tar hånd om de yngste, men ''buekorpsguttene'' får hjelp av de voksne ''gamlekarene'' ved behov. Buekorpsene marsjerer mest på lørdager og søndager om våren, og da høres trommene fra de lokale buekorpsene i de forskjellige strøkenes gater. Korpsene er uniformerte og har fanebærere, offiserer, armbrøst- eller riflebærere og trommeslagere, og bedriver marsjering, eksersis og tromming i militære formasjoner. De ulike korpsene har egne faner, uniformer, sanger, hedersbevis og samlingslokaler. Buekorpsene er sine strøks stolthet og har tradisjonelt rekruttert mest i sine nærområder, men har i dag også medlemmer fra bydeler uten egne korps. Gjennom årene har det totalt vært ca. 200 forskjellige buekorps i Bergen, av disse gjenstår det 12 guttekorps, et jentekorps og et blandingskorps per 2009. Buekorpsene har også fellesarrangementer som ''Buekorpsenes Dag'' og konkurranser. Barn som er for ung til å bli med i buekorpsene får ''dilte etter'' bakerst og imitere de eldre, og kalles offisielt for ''rævediltere''. I 1977 ble det etablert et eget Buekorpsmuseet i byen.

Bibliotek


Fil:Offentligbibliotekbergen.JPG
Bergen Offentlige Bibliotek er Norges nest største folkebibliotek, som består av hovedbiblioteket i Bergen sentrum og seks filialer rundt omkring i bydelene, samt bibliotektjenester i Bergen fengsel og Bjørgvin fengsel, og en bokbuss som kjører rundt i hele Stor-Bergen. Biblioteket har en egen barne og ungdomsavdeling, musikkavdeling, Griegsamling og verdifulle eldre samlinger og spesialsamlinger, samt nettbibliotek. De større utdanningsinstitusjonene i byen har egne biblioteker, deriblant Universitetsbiblioteket i Bergen, og Haukeland Universitetssykehus har eget fagbibliotek og pasientbibliotek.
Statsarkivet i Bergen forvalter arkivmateriale fra den lokale og regionale statsadministrasjonen i Hordaland og Sogn og Fjordane, og fører tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltningen innenfor sitt distrikt. Statsarkivet arbeider også for bevaring av verneverdige private arkiver. Statsarkivet er derfor både et forvaltningsorgan og en vitenskapelig basert kulturverninstitusjon. De eldste arkivene går tilbake til 1500- og 1600-tallet, men hovedmengden av materialet er av nyere opprinnelse. Blant de mest brukte arkivsakene er kirkebøker, folketellinger, tingbøker, panteregistre og pantebøker. Disse kildene inneholder verdifulle person- og eiendomsopplysninger, både til forskningsbruk og til rettslig dokumentasjon.

Medier


NRK Hordaland er NRKs største distriktskontor med 135 ansatte innen tv, radio og internett. NRK Hordaland produserer daglige lokale radio- og tv-sendingen for Hordaland fylke. Vestlandsrevyen blir også vist for Sogn og Fjordane fylke. Hovedkontoret ligger på Minde i Bergen. I tillegg er det lokalkontor på Stord og i Odda.
TV 2 er Norges største kommersielle tv-kanal, og startet sine sendinger i 1992. Kanalen eies av TV 2 Gruppen som også eier en rekke andre medier. Både kanalen og mediehuset har hovedkontor på Nøstet (Bergen) i Bergen, med nyhetsredaksjon, sportsredaksjon, utenriksredaksjon og administrasjon.
Fil:Bergensaviser.jpg
Bergens Tidende (BT) er en av Norges eldste aviser, grunnlagt av ''Johan Wilhelm Eide'' og utgitt første gang 2. januar 1868. Avisen er Norges største regionavis, med et opplag på 83.086 i 2009. Utgiverselskapet er ''Bergens Tidende AS'', som også driver nettstedet ''bt.no''. Avisens redaksjon ligger i Krinkelkroken i Bergen sentrum, og avisens trykkeri ligger i Drotningsvik i Bergen, som også trykker deler av de riksdekkende avisenes opplag. Distribusjonsavdelingen deler i tillegg til egen avis også ut riksdekkende aviser, lokalaviser og konkurrenten Bergensavisens aviser. Mediehuset Bergens Tidende eier også trykkeriet ''Mediatrykk AS'' på Kokstad i Bergen. Selskapet har også eierinteresser i en rekke lokalaviser innenfor sitt dekningsområde, som primært er fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Bergens Tidende støttet partiet Venstre frem til partisplittelsen i 1972, og har siden omtalt seg som en uavhengig liberal avis.
Bergensavisen (BA) kom ut første gang 23. mars 1927 under navnet Bergens Arbeiderblad. Bergensavisens opplag var 25.178 i 2009. Avisen driver også nettstedet ''ba.no''. Frem til 1981 var avisen en ettermiddagsavis med hele Vestlandet som dekningsområde, men ble fra da av en morgenavis med fokus på Bergensområdet. Avisen var et rent partiorgan for Arbeiderpartiet til 1984 og finansiert av Landsorganisasjonen i Norge, men brøt da med partijournalistikken og ble en såkalt uavhengig avis med sosialdemokratisk grunnsyn. Navnebyttet skjedde i 1991. Avisens redaksjon ligger i Christian Michelsens gate i Bergen sentrum, og trykkeriet ligger på Minde i Årstad bydel.
Dagen (2011) er en kristen riksdekkende avis fra Bergen som ble grunnlagt i 1919, med sterk tilknytning til bedehusmiljøene og organisasjoner som Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbundet. Avisen hadde et opplag på 10.246 i 2009. Dagen kjøpte seg i 2007 opp i den tidligere Oslobaserte avisen Magazinet med et opplag på rundt 4 000 som ble etablert av Livets ord i 2002. Navnet ble da endret til DagenMagazinet. Redaksjonen ligger i Fjøsangerveien ved Danmarksplass i Bergen, med avdelingskontorer i Oslo, Rogaland og Ålesund.
Norge IDAG er en kristen riksdekkende avis fra Bergen som ble grunnlagt i 1999 av Finn Jarle Sæle. Sæle var tidligere redaktør for konkurrenten Dagen. Avisen hadde et opplag på 10493 i 2009. Redaksjonen ligger i Fjøsangerveien ved gamle Forum kino.
Fiskaren er en riksdekkende avis fra Bergen for kystnæringene i Norge, som ble etablert i 1923. Den ble i 2008 slått sammen med Fiskeribladet i Harstad, og navnet ble endret til FiskeribladetFiskaren. Hovedkontoret og hovedredaksjonen holder til på Bontelabo i Bergen, med avdelingskontorer i Harstad og Tromsø. Opplaget var i 2009 10.376 eksemplarer.
I Bergen utgis også studentavisen Studvest og gratisavisen Bergen Byavis, samt lokalavisene Bygdanytt (Arna), Fanaposten (Fana og Ytrebygda), Sydvesten (Fyllingsdalen og Laksevåg), Årstadposten (Årstad) og Åsane Tidende (Åsane).
Tre tradisjonsrike aviser fra Bergen som nå er nedlagt var den riksdekkende nynorskavisen Gula Tidend (1904–1996), og de konservative dagsavisene Bergens Aftenblad (1880–1945) og Morgenavisen (1902–1984). Bergens første avis var De bergenske Adressecontoirs-Efterretninger, grunnlagt i 1765 som Norges nest eldste avis, som gikk opp i Bergens Aftenblad i 1889, som i sin tur gikk opp i Morgenavisen i 1945, som så ble nedlagt i 1984. Avisen Arbeidet ble grunnlagt av fagbevegelsen i byen i 1893. Den ble partiorgan for Arbeiderpartiet fra 1905 til partisplittelsen i 1923, og deretter partiorgan for Norges Kommunistiske Parti frem til nedleggelsen i 1949.

Museer


Fil:Kulturhist_saml.jpg
Fil:Vestlandske kunstindustrimuseum Bergen.jpg]]
Bergen Museum ble grunnlagt i 1825 med stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie og biskop Jacob Neumann som to av grunnleggerne. Det er i dag landsdelsmuseum på Vestlandet og bedriver omfattende flerfaglig forskning og formidling som en integrert del av byens universitet. Museet består av ''De kulturhistoriske samlinger'' med utstillinger innen arkeologi, etnografi, kulturhistorie og kunsthistorie, ''De naturhistoriske samlinger'' med utstillinger innen botanikk, geologi og zoologi og en museumsavdeling om selve museets historie, samt Muséhagen (botanisk hage) utenfor bygningen, og Det norske arboret på Milde i Ytrebygda bydel, med furuskog, løvskog og botanisk hage med over 5 000 planteslag, blant disse landets største Rose med 500 sorter, og Nordens største Rhododendron med 600 kultivarer og 300 arter.
Bergens Sjøfartsmuseum ligger like ved de kulturhistoriske samlinger, og har utstillinger som dekker hele sjøfartshistorien fra de eldste tider til i dag, med en rekke unike gjenstander og en omfattende samling modeller av kjente fartøyer.
Bergen Kunstforening er Norges eldste kunstforening, stiftet i 1838 av maleren J.C. Dahl. Foreningen eier kunstgalleriet Bergen Kunsthall, som er et av Norges største visningssteder for samtidskunst, og en markant aktør i formidling og produksjon av nasjonal og internasjonal samtidskunst.
Kunstmuseene i Bergen er en sammenslutning av Bergen kunstmuseum, som er et av Nordens største kunstmuseer, med kunst fra 1400-tallet til vår tid, Vestlandske kunstindustrimuseum, som viser kunsthåndtverk gjennom 500 år samt en unik samling med kinesisk kunst, og tre museer tilknyttet komponisthjemmene Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Siljustøl Museum (Harald Sæverud) og Museet Lysøen (Ole Bull). Det holdes også konserter i de tre sistnevnte museene.
Bymuseet i Bergen er en sammenslutning av en rekke kulturminner og kulturhistoriske museer i Bergen, som omfatter Alvøen hovedbygning, Bergen Skolemuseum, Bryggens museum, Damsgård hovedgård, Gamle Bergen museum, Hordamuseet, Håkonshallen, Lepramuseet og Rosenkrantztårnet.
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene omfatter Schøtstue og en av de best bevarte handelsgårdene på Bryggen i Bergen fra Hansaforbundet, og viser forsamlingsrommene for handelsgårdenes beboerne og en autentisk handelsstue med blant annet kjøpmannens kontor, soveplasser for drengene og gjestestue, og en rekke originale gjenstander som er samlet inn fra de forskjellige hanseatiske handelsgårdene på Bryggen, klassifisert som en unik del av verdens kulturarv av UNESCO.
Akvariet i Bergen, som ble finansiert ved en innsamlingsaksjon blant byens borgere, åpnet i 1960 og var da Nord-Europas største og mest moderne akvarium. Akvariet viser et representativt utvalg av norsk marin fauna, samt seler, pingviner, karpefisk, krokodiller, slanger, skilpadder og andre eksotiske dyr. Det etableres nå også et nytt haibasseng i Akvariet.
Norges Fiskerimuseum på Bontelabo er et spesialmuseum som dekker alle aspekter ved utnyttelsen av fiskeriresursene i havet gjennom tidene, blant disse fiskerienes naturgrunnlag og resursforvaltning, utviklingen av fiskeriflåten og båtmotorer, fiskeriredskaper og fangstmetoder av eksempelvis sild, torsk, laks, hval og sel, nye havbruk, produktforedling som tilvirkning og eksport av tørrfisk, klippfisk, fileter og tran, samt fiskerihistoriske filmer, arkiver, fotografier og spesialsamlinger med sjøkartfiskekart, båttegninger, fiskerialmannakker osv.
Bergen Tekniske Museum er en del av de tekniske samlinger i Bergen og drives av flere organisasjoner. Utstillingen viser den tekniske utviklingen på Vestlandet og i Bergen, med hovedfokus på landtransport. Museet har en stor samling av gamle fremkomstmidler, så som veteranbiler, trikker, busser, sykler, motorsykler, samt en av de gamle Fløibanevognene, og historisk militærmateriell, brannvernutstyr, et fungerende boktrykkeri og kjøring med gamle sporvogner.
Norsk Trikotasjemuseum et et nasjonalt teknisk-industrielt kulturminne og en del av Museumssenteret i Hordaland, lokalisert i gamle Salhus Tricotagefabrik som ble etablert i 1859 som en av landets første tricotagefabrikker og nedlagt i 1989. Da museet ble etablert i 1992 ble det lagt vekt på at hele produksjonslinjen fra råull og bomull til ferdig plagg er intakt, med maskiner, utstyr og bedriftsarkiv som viser hele den historiske utviklingen i norsk tekstilindustri, og at anlegget ligger i et autentisk bevart miljø med intakte arbeiderboliger, skolehus og gamlehjem.
Buekorpsmuseet ble etablert i 1977 og viser effekter, buekorpsfaner, trommer, sabler osv. fra samtlige aktive buekorps i Bergen og noen av dem som er nedlagt. Museet har også en komplett offisersuniform fra Borgervæpning, en rikholdig buekorpslitteratur og eksemplarer av alle buekorpsblader som har utkommet. Totalt har det vært over 200 buekorps i byen gjennom årene, og museet er lokalisert i Murhvelvingen fra 1561.

Teatre


Fil:046_Theater-Sentrum.JPG]]
Det Dramatiske Selskab i Bergen ble stiftet i 1794, og Komediehuset på Engen sto ferdig i 1800, hvor foreningen drev privat teater frem til 1828. Deretter ble bygningen benyttet av omreisende danske teatergrupper.
I 1850 grunnla Ole Bull det første norskspråklige teater kalt Det norske Theater i bygningen, og denne virksomheten fortsatte til 1863. Her fikk dramatikere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Magdalene Thoresen, og skuespillere som Johannes Brun, Lucie Wolf, Jacob Prom, Andreas Isachsen, Fredrikke Nielsen, Ole Bucher, Benedikte Hundevandt og Sofie Parelius ansettelse.
I 1876 etablerte man så Den Nationale Scene som en fortsettelse av virksomheten, og denne holdt til i Komediehuset til den nye teaterbygningen sto ferdig i 1909, tegnet av Einar Oscar Schou og finansiert av borgergaver og innsamlede midler. Bygningen har siden blitt utvidet flere ganger, og ble i 1993 fredet av riksantikvaren. Samme år fikk teateret status som ett av Norges tre nasjonale teatre. Den Nationale Scene drives i dag av det offentlige.
Den gamle teaterbygningen, Komediehuset på Engen, ble jevnet med jorden av bomber under Bombingen av Laksevåg i 1944, og dermed gikk Nord-Europas eldste borgerteaterbygning tapt.
I 1983 ble stiftelsen Bergen Internasjonale Teater etablert som en internasjonal teaterfestival, og har siden 1990 vært et helårsdrevet scenehus, og en av Norges største produsenter av internasjonal samtids-scenekunst med fast samarbeid med teaterhus, dansescener og festivaler i flere europeiske land.
I 1988 ble Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans, flyttet til Bergen, med ansvar for å utvikle, formidle og spre interesse for kunstformen i Norge. Ensemblet har sin base i ''Studio Bergen'' på Verftet (Bergen), men opptrer også på turnéer i inn- og utland.
Samme år ble Hordaland Teater opprettet som teater for hele fylket, med teatersal på Stend i Fana bydel. Teateret spiller på dialekt eller på nynorsk, og satser spesielt på oppsettinger for barn og unge. Teateret har også samarbeid med Ole Bull Scene i Bergen sentrum, som også benyttes til revyer, konserter, standup-show og barne- og ungdomsteater.
Logen Teater i Bergen sentrum ble oppført i 1883 som fest- og konsertsal for ''Selskabet Den Gode Hensigt'', som fortsatt eier huset. Logen benyttes som konsertsal for alle typer av musikk, til teaterforestillinger, dans, revyer, cabareter, og som festlokale. Ricks teater i Bergen sentrum benyttes også til revyer, teater, konserter og underholdning.
Fyllingsdalen Nye Teater i Fyllingsdalen bydel har vært i drift i over 30 år som et selvdrevet familieteater med hovedvekt på barn og ungdom, med teaterskole for både barn og voksne.
Studentteateret Immaturus ble grunnlagt i 1990 som byens studentteater og holder til i studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter.
Kulturarenaen USF Verftet i Bergen sentrum inneholder arealer for produksjon og formidling av kunst og kultur. Ingen andre steder i landet finner man et så variert og bredt kunstnermiljø og kunstnerisk opplevelsestilbud under ett tak. Her er fem scener for musikk, teater, dans og film, 80 atelierer for kunstnere, kontorer og andre lokaler for kulturaktører innen privat og offentlig virksomhet, totalt 180 virksomheter fordelt på 12&nbsp;000 kvadratmetre. ''Stiftelsen Kulturhuset USF'' står for driften.
Kinovirksomheten i Bergen drives i de to kinokompleksene ''Konsertpaleet'' og ''Magnus Barfot'' av det kommunale aksjeselskapet Bergen kino.

Sport


Fil:Brann-Lyn 081007.JPG]]
I Bergen var det 560 idrettsanlegg og 662 idrettslag med til sammen 112&nbsp;276 medlemmer i 2008.
Sportsklubben Brann er det dominerende laget for fotballinteresserte i Bergen, og ble stiftet 26. september 1908 som ''Ski- og Fodboldklubben Brann'' av Christen K. Gran og Birger Gjestland. Brann Stadion er lagets hjemmearena, og publikumsrekorden på 24&nbsp;800 mennesker ble oppnådd både i 1947 og i 1961. Brann spiller i Tippeligaen, med røde trøyer og hvite shorts som hjemmedrakter, og svarte trøyer og svarte shorts som bortedrakter. Branns supporterklubb heter Brann Bataljonen. Alle Brannkampene åpnes tradisjonsrikt ved at supporterne synger Bergens bysang «Udsigter fra Ulriken». Under kampene synger supporterne sanger som «Vi e' Brann – Bergens stolthet», «Vi e' berømte Brann fra Bergen», og «Byen e' Bergen og laget e' Brann».
Løv-Ham Fotball spiller i Adeccoligaen. Fyllingen Fotball har tidligere spilt i Tippeligaen og spiller nå i 2. divisjon fotball for herrer sammen med Fana Fotball og Åsane Fotball. Arna-Bjørnar Fotball og Sandviken Idrettslag spiller begge i Toppserien for kvinner og i 3. divisjon fotball for herrer for herrer. Sportsklubben Baune, FK Bergen Nord, Idrettslaget Bjarg, SK Brann, SK Djerv, Turn- og idrettslaget Hovding, Lyngbø SK, Løv-Ham Fotball, Smørås Idrettslag, Tertnes Idrettslag og Vadmyra Idrettslag spiller også i herrenes 3. divisjon.
Fyllingen Håndball spiller i eliteserien for herrer og ble seriemestre i 2009. Innenfor kvinnehåndball spiller Tertnes IL i eliteserien, mens Bjørnar Håndball rykket ned i 1. divisjon i 2007. Ulriken Eagles hevder seg på toppnivået i den norske basketligaen BLNO som sluttspillmestere i 2007 og 2009.
Vestkantsvømmerne med Aleksander Dale Oen og Bergens SC med Gard Kvale hevder seg på norsk og internasjonalt toppnivå i svømming. Bergen Ishockeyklubb spiller i 1. divisjon etter at elitesatsningen ''Bergen Flyers'' gikk konkurs i 2005. Norna-Salhus er et av landets beste friidrettslag. Nyborg Volleyballklubb spiller i eliteserien for herrer og ble seriemestre i 2009.

Gatekunst


File:Che and Fidel Graffiti Bergen Norway.JPG
Bergen regnes som gatekunstens hovedstad i Norge, den internasjonalt kjente kunstneren Banksy besøkte Bergen i år 2000, fikk flere kontakter og inspirerte folkene der enormt, siden har byen oppfostret Norges mest kjente katekunstner; Dolk (writer). Verkene hans kan fortsatt sees flere steder i byen, og i 2009 valgte daværende byråd for kultur, idrett og næring, Henning Warloe, å verne verket «Spray» av Dolk (writer) med beskyttende plexiglass.
Bergen kommune lanserte i 2011 en handlingsplan for gatekunst i kulturbyen Bergen i perioden 2011-2015 for å sikre at "Bergen skal være et toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og i nordisk sammenheng. Idag er det flere up-and-coming kunstnere som bruker Bergen som base, feks: JOHN_XC, Aram, Argus, Snurre og La Staa.

I og fra Bergen


<div style="float:right;clear:right">
Fil:SkansenSeptember2007_3.jpg]]
Fil:Markens_og_Mathismarkens_modf.jpg]]
Fil:Statsraad Lehmkuhl royal yard.jpg]]
Fil:Hanseatic museum Bergen.jpg]]
Fil:Eglise_de_Fantoft.jpg]]
Fil:Rosenkrantztaarnet.JPG]]
Fil:Troldhaugen_norway.jpg]]
Fil:Nordre Salhus.JPG]]
Fil:Fisketorget3.jpg]]
Fil:Fl%C3%B8ybanen.jpg]]
Fil:Rasmus meyerB.jpgs avdeling for Rasmus Meyers samlinger]]
Fil:Amalie Skram statue in Bergen.jpg]]
</div>

Spesielt for Bergen


Bergensk dialekt
Buekorps
Den blå steinen
De syv fjell
Festspillene i Bergen
Torget (Bergen)
Fjellveien (Bergen)
Fløyfjellet
Gamle Vossebanen
Hansa bryggeri
Hellemyrsfolket (roman)
Jan Herwitz (komedie)
Langebrød
Rododendronslekten
Skillingsbolle
Sportsklubben Brann
«Statsraad Lehmkuhl»
Stoltzekleiven
«Udsigter fra Ulriken» (Bergenssangen)
Uteliv i Bergen

Kulturminner


Alvøen
Bryggen i Bergen
Bergenhus festning
Bergens Kreditbank
Børsbygningen i Bergen
Christinegård
Corps de Garde
Damsgård hovedgård
Danckert Krohns stiftelse
Bergen Skolemuseum
Den Nationale Scene
Det gamle rådhuset
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
Bergen domkirke
Fana kirke
Fantoft stavkirke
Fastings Minde
Fredriksberg fort
Gamle Bergen Museum
Gamle Vossebanen
Gamle Bergen hovedbrannstasjon
Gamlehaugen
Hagerupgården
Håkonshallen
Lepramuseet
Kjøttbasaren
Kommandantboligen
Korskirken (Bergen)
Kronstad hovedgård
Kvarven fort
Manufakturhuset
Mariakirken i Bergen
Mon Plaisir
Murhvelvingen
Måseskjæret 1
Nonneseter kapell
Norges Bank (Bergen)
Norsk Trikotasjemuseum
Nygårdsparken
Nykirken i Bergen
Rosenkrantztårnet
Sandviksboder
Sankt Jørgen kirke
Seminarium Fredericianum
Siljustøl Museum
Skansen brannstasjon
Skuteviksboder
Slettebakken hovedgård
Sophies minde (Bergen)
Stadsporten
Stend hovedgård
Stoltz' reperbane
Store Milde
Stranges stiftelse
Sverresborg i Bergen
Tellevik kystfort
Tollboden (Bergen)
Edvard Grieg Museum Troldhaugen
Urdihuset
Wernersholm
Zander Kaaes stiftelse
Ådnatun museum

Andre severdigheter


Akvariet i Bergen
Bergen Kunstmuseum
Bergen Kunsthall
Bergen Museum
Bergens Sjøfartsmuseum
Bergen Skolemuseum
Bergen Tekniske Museum
Bryggens Museum
Buekorpsmuseet
Bymuseet i Bergen
Byparken (Bergen)
Det norske arboret
Torget (Bergen)
Fløibanen
Fløyfjellet
Grieghallen
Hordamuseet
Johanneskirken
Muséhagen (botanisk hage)
Nordnesparken
Norges Fiskerimuseum
Ulriksbanen
Vestlandske kunstindustrimuseum
VilVite

Monumenter


Se egen liste over monumenter i Bergen sentrum.

Gater og plasser


Se egen liste over Bergens gater.

Kjente bergensere


Se egen liste over kjente bergensere, som er født eller oppvokst i Bergen.

Referanser

Litteratur


Hartvedt, Gunnar Hagen; ''Bergen Byleksikon'', Oslo 1994, ISBN 82-573-0485-9
Rommetveit, Knut: «Bilder fra Bergen. Temaer fra byens historie 1850–1905» Bergen 2004
Skreien, Norvall; ''Bergen Kulturguide fra A til Å'' , Oslo 1999, ISBN 82-573-0989-3
Steen, Sverre; ''Bergen – Byen mellom fjellene'', Bergen 1969.

Eksterne lenker


Fil:Ulriksbanen (1).jpg]]
http://www.bergen.kommune.no/info/ Bergen kommune
http://www.brb.no/ Business Region Bergen AS (BRB)
http://www.bergensregionen.no/ Regionrådet Bergensregionen
http://www.bergen-chamber.no/ Bergen Næringsråd
http://www.fib.no/ Festspillene i Bergen
http://www.bergenlive.no/ Bergenlive – konserter
http://www.bergen-guide.com/ Bergen Guide
http://www.visitbergen.com/ Bergen Reiselivslag: Turistinformasjon
http://www.norwayadvice.no/bergen/ Norway Advice: Din guide i Bergen
http://www.bybanen.no/ Bybanen i Bergen
http://www.bymuseet.no/ Bymuseet i Bergen
http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Bergen/Bergen/ Værvarsel for Bergen
http://www.bergenskart.no/ Bergenskart
http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen
http://www.dialogen.no/Prosjekter/Flyfoto.html Flyfoto over Bergen
http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen
http://bab.bergen360.no Bilder av Bergen - en foto-dugnad
http://www.scenicnorway.com/gallery/main.php?g2_itemId=3381 ScenicNorway, bilder fra Bergen
http://www.ovpm.org/?newlang=eng Organization of World Heritage Cities

Historie med mer


http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_hordaland.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=110577&spraak_id=1&ptype=single Kulturnett Hordaland
http://www.histos.no/bergen/ Historisk bergenskart
http://noa.uib.no/kart/bergis/viewer.htm BerGIS - Interaktivt bergenskart 1880
http://www.bergenskort.com/1900-1916.htm Prospektkort fra Bergen før 1916
http://www.bergenskort.com/1916-1940-etter_bergensbrannen.htm Prospektkort fra Bergen etter 1916
http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=bergen&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske fotografier fra Bergen i Nasjonalbibliotekets arkiv
http://presentations.uib.no/pls/portal/NAFA.A_aktuell_film.show Filmer om andre verdenskrig i Bergen
http://www.historier.no/index.php?option=com_content&task=blogcategory&id=231&Itemid=120 Lokalhistoriske historier og artikler fra Bergen
http://kunsthistorie.com/wiki/index.php/Portal:Bergen Portal om Bergen på kunsthistorie.com
http://fotomuseum.bergen360.no Fotomuseum Bergen – slik Bergen en gang var
Kategori:Bergen
Kategori:Byer i Hordaland
Kategori:Europeiske kulturhovedsteder
Kategori:Hurtigrutens anløpssteder
Kategori:Tidligere hovedsteder
Kategori:Fergesteder i Hordaland
Kategori:Befolkede områder etablert på 1000-tallet
af:Bergen
als:Bergen
ar:برغن
be:Горад Берген
be-x-old:Бэргэн
bg:Берген
bs:Bergen
br:Bergen (Norvegia)
ca:Bergen
cs:Bergen
cy:Bergen
da:Bergen
de:Bergen (Norwegen)
et:Bergen
el:Μπέργκεν
en:Bergen
es:Bergen (Noruega)
eo:Bergen (Norvegio)
eu:Bergen
fa:برگن
fo:Bergen
fr:Bergen (Norvège)
fy:Bergen (Noarwegen)
gl:Bergen
ko:베르겐
hr:Bergen
bpy:বারগেন
id:Bergen
ia:Bergen
ie:Bergen (Norvegia)
os:Берген
is:Björgvin
it:Bergen
he:ברגן
kl:Bergen (Norge)
ka:ბერგენი
kk:Берген
sw:Bergen
la:Berga
lv:Bergena
lb:Bergen (Norwegen)
lt:Bergenas
lmo:Bergen
hu:Bergen
mi:Bergen
mr:बार्गन
nah:Bergen
nl:Bergen (Noorwegen)
ja:ベルゲン
frr:Bergen
nn:Bergen
oc:Bergen
pnb:برگن
pms:Bergen
nds:Bargen
pl:Bergen
pt:Bergen
ro:Bergen, Norvegia
ru:Берген
se:Birgon
sco:Bergen
sq:Bergen
simple:Bergen
sk:Bergen
sl:Bergen, Norveška
sr:Берген
sh:Bergen
fi:Bergen
sv:Bergen
ta:பேர்கன்
th:แบร์เกน
tr:Bergen
uk:Берґен
vec:Bergen (Norveja)
vi:Bergen
vo:Bergen (Norgän)
vls:Bergn (Nôorweegn)
war:Bergen
zea:Bergen (Noorwegen)
az:Bergen
bat-smg:Bergens
zh:卑爾根