Jandek

File:Jandek June2007.jpg
Jandek (født 26. oktober 1945) er en USA musiker som har gitt ut 46 plater siden 1978. Livedebuten kom først i 2005.

Eksterne lenker


Kategori:Bassister fra USA
Kategori:Gitarister fra USA
Kategori:Keyboardister fra USA
Kategori:Sangere fra USA
Kategori:Personer fra Houston
da:Jandek
de:Jandek
en:Jandek
eo:Jandek
fr:Jandek
nl:Jandek
ja:ジャンデック
ru:Jandek

Jørn I. Mortensen

Jørn I. Mortensen (født 19. april 1966 i Göteborg) er en Norge billedkunstner.
I 2003 var han bosatt i Moss og Oslo. Bildene hans tilhører den abstrakte delen av kunstverdenen. Bildene blir malt på papir og lerret. Resultatet er en sammensetning av mange farger med mulighet til finne fantasibestemte motiver. I enkelte perioder fokuserer han på det minimalistiske.
Se også http://www.jmortensen.no www.jmortensen.no
http://mortensenfoto.blogspot.no eller mortensenfoto.blogspot.no
Kategori:Norske malere
Kategori:Svenske malere
Kategori:Personer fra Göteborg
Kategori:Fødsler i 1966

Jan Baker

Jan Baker (født 1939 i Stange, Hedmark) er en Norge kunstner. Baker har sin kunstneriske utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i perioden 1955–1957 og Statens Kunstakademi i perioden 1965–1970. Han har også hatt studieopphold i Paris.

Utstillinger


Jan Baker er en svært aktiv utstiller, og har siden debuten i Kunstnerforbundet i 1968 deltatt på en mengde separat- og gruppeutstillinger i Norge og i utlandet. De viktigste separatutstillingene har han holdt i:
Kunstnerforbundet
Galleri Steen i Oslo
Galleri F 15 i Moss
Galleri Parken i Bergen
Stavanger Kunstforening
Solli Brug
I tillegg har han holdt flere separatutstillinger i utlandet, hovedsakelig i Sverige og Tyskland.
Kollektivt debuterte han på Høstutstillingen i 1967, og har siden deltatt på et utall gruppeutstillinger og biennaler over hele verden, blant annet i Firenze, Stockholm, New York (by), Tokyo, København, Venezia, Ljubljana, Reykjavík, Moskva, Zagreb og Krakow.

Utmerkelser


Baker har vunnet internasjonale priser i Frankrike og Tyskland og har hatt mange betydelige utsmykningsoppdrag over hele landet. Han er representert i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Museet for Samtidskunst, Norsk Kulturråd, Bergen Billedgalleri, Det Svenske Stats Konstråd, Kulturministeriet i Bonn, samt en rekke andre offentlige og private samlinger i inn- og utland.
13. september 2005 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull for sin kunstneriske innsats. I pressemeldingen het det: «Hans særegne kunstneriske uttrykk har gjort ham til en anerkjent og ofte benyttet billedkunstner i inn- og utland.» Tildelingen ble foretatt av fylkesmannen i Oslo og Akershus, Hans J. Røsjorde.

Eksterne lenker


http://janbaker.no/ Jan Bakers hjemmeside
http://www.kulturnett.no/personer/person.jsp?id=T1450453 Kunstnerregisteret på Kulturnett.no
Kategori:Norske malere
Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull
Kategori:Fødsler i 1939

Jorden


Jorden (latin: ''Tellus'' eller ''Terra'', ), er den tredje planeten regnet fra solen. Det er den femte største planeten i solsystemet og planeten med størst tetthet. Jorden er den største av solsystemets fire Terrestrisk planet, med en diameter litt større enn Venus' og omlag dobbelt så stor som Mars (planet). Jordkloden blir også noen ganger omtalt som verden, den blå planeten, eller som :wikt:Tellus («Jord») etter dens ene latinske betegnelse.
Som hjem for millioner av arter, inkludert mennesker, er jorden for tiden det eneste himmellegeme hvor man vet at det finnes liv. Forskere mener at planeten ble dannet for 4,6 milliarder år siden og at det oppstod liv på overflaten før det var gått en milliard år. Jordens biosfære har hatt merkbar betydning for atmosfærens utvikling og andre Abiotisk faktor forhold på planeten, noe som har gjort det mulig for aerobe organismer å utbre seg. Dette har igjen ført til dannelsen av ozonlaget, som sammen med Jordens magnetfelt blokkerer for skadelig solstråling og dermed muliggjør liv på land. Geofysikk, så vel som dens geologiske historie og banens plassering i forhold til solen, har tillatt liv på planeten å eksistere i over enn tre milliarder år.
Jorden påvirker og påvirkes av andre objekter i rommet, spesielt av solen og månen. De geologiske prosessene styres av to energikilder: Jordens indre energi og varmeutvikling driver de indre prosessene med vulkanisme, jordskorpe- og bergartsdannelse, platetektonisk kontinentaldrift og havendring. Jordens tyngdekraft og Solens energi driver de ytre prosessene erosjon, forvitring og sedimentær avsetning. På jordoverflaten møtes de indre og ytre geologiske kreftene og former de biologiske artenes livsmiljø.
For tiden foretar jorden et omløp rundt solen for hver 366,26 gang den roterer rundt sin egen akse, hvilket tilsvarer 365,26 soltid, eller ett siderisk år. Jordens rotasjonsakse Aksehelning 23,4 grader i forhold til den rette vinkelen på Jordens omløpsbane rundt solen, noe som skaper årstidsvariasjoneer med en syklus på ett tropisk år (365,24 solare dager). Jordens eneste Naturlig satellitt, månen, som begynte å gå i bane rundt jorden for omlag 4,53 milliarder år siden, bidrar med å skape tidevann, er stabiliserende for aksehelningen og bremser gradvis jordens rotasjon. Frem til om lag 3,8 milliarder år siden sørget en rekke nedslag av asteroider for betydelige endringer på jordens overflate.
Planetens mineraler og produkter fra biosfæren er ressurser som bidrar å opprettholde verdens befolkning. Denne befolkningen er delt inn i omtrent 200 selvstendige stater, som påvirker hverandre gjennom diplomati, reiser, handel og militære handlinger. Menneskehetens kulturer har gjennom tiden hatt mange ulike oppfatninger av jorden, deriblant personifisering av planeten som en guddom, gjonnom overbevisninger om at Flat jord og/eller at den er Geosentrisme, til et moderne perspektiv hvor det hevdes at jorden trenger Gaiahypotesen og tilpasning.

Kronologi


Geovitenskapene har bidratt med detaljert informasjon om jordens fortid. Den tidligst daterte materie i vårt solsystem ble dannet for mer enn 4,6 milliarder år siden, og for 4,6 milliarder år siden ble jorden og de andre planetene i solsytemet dannet fra en protoplanetarisk skive av støv og gass som var til overs etter dannelsen av solen. Sammensettingen av jordens materie skjedde i all hovedsak i løpet av 10-20 millioner år. Fra å være i smeltet tilstand, gikk jordens ytre lag over til en fast skorpe ved nedkjøling da vann ble akkumulert i atmosfæren. Månen ble dannet kort tid etterpå, for omlag 4,5 milliarder år siden.
Den for tiden mest anerkjente teorien for dannelsen av månen, er nedslagsteorien, som innebærer at månen ble dannet da et objekt på størrelse med Mars (planet) (noen ganger ontalt som Theia (planet)), tilsvarende omlag 10 % av jordens masse, kolliderte med jorden i et gigantisk sammenstøt. Denne modellen innebærer at dette objektet smeltet sammen med jorden, men at tilstrekkelig med materie til dannelsen av månen ble sendt i bane rundt jorden.
Gassutblåsninger og Vulkan dannet jordens uratmosfære. Kondensert vanndamp, tilført is og flytende vann fra asteroider, protoplaneter, kometer og transneptunske-objekt dannet havene. Til tross for at solen utstrålte ca 30 % mindre Solluminositet enn den gjør i dag, viser kjennsgjerningene at havene forble flytende, en selvmotsigelse formulert i den svake sols paradoks. En kombinasjon av drivhusgasser og økt solaktivitet bidro til økning av jordens overflatetemperatur, og forhindret at havene frøs over. For 3,5 milliarder år siden ble jordens magnetfelt dannet, noe som forhindret solvind fra å ta av jordens atmosfære.

Historie

Alder


Siden 1950 har geologer vært på jakt etter de eldste bergarten. Resultatene hittil har gitt oss en alder på 3,96 milliarder år, sandstein funnet i Australia har gitt oss klaster som har blitt datert til 4,1–4,2 milliarder år gamle. Radiometrisk datering av meteoritter og bergarter funnet på Månen har gitt oss aldre på opp til 4,6 milliarder år og vi regner dette som et anslag på hvor gammel Jorden kan være. Grunnen til at vi ikke finner så gamle bergarter på jordkloden er at den i tidlig arkeikum var for varm til å starte den radiometriske klokka i bergartene (som brukes for å datere mineraler ved hjelp av halveringstider). En annen faktor er at selve kontinentene ikke noen steder er eldre enn rundt fire milliarder år, mens havbunnen fornyes kontinuerlig. Ingen havbunn regnes for å være eldre enn 200 millioner år.

Opprinnelse og utvikling


Jorden ser ut til å ha oppstått gjennom en sammenklumping av ulike himmellegemer i solsystemets tidligste barndom, himmellegemer som i sin tur ble skapt av den samme gasskyen som ga opphav til resten av solsystemet. Det siste sammenstøtet av himmellegemer som skapte dagens jord resulterte samtidig i månens opprinnelse, da materiale fra kollisjonen sprutet ut fra den unge jorden og siden samlet seg i det som skulle bli månen. Det anslås at flere millioner meteoritter har skapt kratere med mer enn 1 km diameter, mens jordas geologiske prosesser har slettet sporene og bare synlige 160 kratere er påvist.
Fil:TectonicReconstructionGlobal.gif
I tidlig arkeikum (4.6 – 4,0 mrd år siden) var jordas mantel svært varm, og litosfæren (jordskorpen) ytterst var så lett at den neppe sank ned i mantelen. Jordskorpa bestod av mye basalt og natriumrike masser. Natriumrike mantelmasser kunne noen steder trenge oppover i basaltkappen og danne kropper av kvartsrike dypbergarter – tonalitt, trondhjemitt og granidioritt (TTG). Horisontale smeltemasser ble til grønnsteinsbelter av omdannet basalt, ofte med magnesiumrik komatiitt, og ofte omgitt av tonalitt-gneis. Bergarter fra arkeisk tid er ikke preget av metamorfose gjennom nedsynking i mantelen, slik bergarter fra sen arkeikum og proterozokium preges av. I proterizoikum ble bergartene også mer kaliumrike.
Etter at havet oppstod for 4 milliarder år siden, var det etterhvert lite eller ingen landmasser på jorden. Nå oppstod sen-arkeiske, sedimentære bergarter som skifer, Konglomerat (geologi) og kvartsitt. Overgangen til proterozoikum for ca 2,5 mrd år siden virker dramatisk – atmosfæren ble oksygenrik, land-hav-fordelingen ble omtrent som idag, og historiens første Huronistiden oppstod.
Den danske geologiprofessor Minik T. Rosing og kolleger ved Stanford University mener kontinentalskorpene oppstod i takt med anaerobt liv. Når lava steg opp til overflaten gjennom basaltskorpen, ville den normalt avkjøles og størkne til tung basalt og gradvis synke ned i magmaen igjen, smelte ved 1100–1200 °C og stige opp for å størkne på ny, i en kontinuerlig geologisk prosess. Men da liv med evne til fotosyntese oppstod for mer enn 3,5 milliarder år siden, ble det avgitt store mengder oksygen fra blant annet blågrønnbakterier, og basalten gjennomgikk en oksydasjonsprosess og forvitret. Basalt som er blitt forvitret av oksygen vil smelte ved «kun» 650 °C, utskilles og stige opp til overflaten der den størkner til langt lettere granitt. Granitt finnes på samtlige kontinenter og utgjør store deler av kontinentalskorpen, men ellers i solsystemet er den uhyre sjelden. Relativt lett granitt la seg oppå den tyngre basalten og lot basaltsyklusen fortsetter under dekket av granitt, som forble stabilt og flytende. Granitt opptar svært lite oksygen i friluft, og bidro derfor til stadig mer fritt oksygen i atmosfæren.
I proterozoikum, før utviklingen av større dyr var de grunne havområdene sannsynligvis dekket av matter dannet av mikroorganismer, ifølge professor David Bottjer. Tidlige blågrønnbakterier (cyanobakterier) avga oksygen gjennom fotosyntese, og kjempet seg gjennom lag av kalkstøv som ble tykkere og dannet giftige «kalkhauger» kjent som stomatolitter, som fortsatt finnes f.eks utenfor Vest-Australia. Det faktum at stomatolittene var giftige kan kanskje forklare hvorfor moderne eukaryoter (celleorganismer) ikke spredte seg nevneverdig før kaldt klima for 850-550 millioner år siden fortrengte stomatolittene og lot grønnalger og andre eukaryoter utvikle seg på grunn havbunn. Etter at det økte oksygennivået tillot fremveksten av mer komplekse organismer, oppstod det arter som beitet på disse mattene eller gravde seg gjennom dem. Dette førte ifølge Bottjer til dannelsen av den type havbunn vi i dag er kjent med fra grunne forhold, og som består av sand, stein og revdannende organismer som koraller m.m.
De tidlige havene inneholdt også store mengder oppløst jern. Oksygenet som ble produsert gjennom fotosyntesen av mikroorganismene reagerte med jernet og ble felt ut som jernoksid. Dette foregikk over hundretalls millioner år, og da alt jernet var felt ut for ca. 2,2 milliarder år siden, lå det igjen er skorpe av rust på bunnen av verdenshavene som inneholder 20 ganger mer bundet oksygen enn hva vi i dag finner i fri form. Først nå kunne det produseres et reelt overskudd av oksygen. Nivået i atmosfæren fortsatte så å stige i de neste årmillionene, og for noe over 500 millioner år siden var det høyt nok til at større dyr kunne utvikles i havene og livet kunne begynne å invadere landjorden.
I proterozoikum var de platetektoniske prosessene som idag, med oppstigning av vulkansk masse, og nedsynking av havbunnsskorpe med senere omdanning. De gamle, arkeiske kratonene fikk påvekst av ny kontinentalskorpe, slik som eksempelvis de svekonorvegiske massivene av proterozoisk grunnfjell i Sør-Norge og Sør-Sverige. Det baltiske skjoldet vokste i etapper gjennom vulkanisme, havbunnsspredning (sedimentære tillegg) eller Baltica-kontinentets kollisjon (fjellkjededannelse). Midt i Proterozoikum for ca 1,3 mrd år siden samlet alle kontinentene seg i superkontinentet Rodina.

Fremtid


Jorden vil i fremtiden bli varmere, fordi Sola utvikler seg. Magnetfeltet vil bli svekket, da kjernen blir nedkjølt.
Når Solen eser ut før den slukner om ca. 4,5-5 milliarder år, vil Jorden og de andre indre planetene fordampe.

Jorden i Solsystemet


Jorden er den tredje planeten i Solsystemet og den eneste planeten hvor vann opptrer i alle former, noe som kan si at den er i den «tempererte» sonen av solsystemet.

Bane rundt Solen


Jorden går i en ellipse bane rundt solen. Ett omløp rundt solen tar 365,2564 døgn – det såkalte ''sideriske år''. Middelavstanden til solen er 150 millioner km. Avstanden varierer mellom 147 millioner km, som inntreffer omkring 3. januar, og 152 millioner km omkring 3. juli.
Over et tidsrom på ca.  år endrer banen form fra en tilnærmet sirkel til en ellipse. Denne variasjonen i banens eksentrisitet har betydning for innstrålt energimengde på ulike breddegrader, og er en medvirkende årsak til naturlige klimaendringer.

Aksens helning


Sommeren 2009 dannet jordaksen en vinkel på aksehelning med baneplanet. For tiden øker denne vinkelen med ca. .
Denne aksehelningen er årsaken til at solvinkelen og dermed innstrålt energi varierer med årstidene. På høyere breddegrader enn nordlige og sydlige polarsirklene (sommeren 2009)) vil Solen ikke komme over horisonten eller være over horisonten i løpet av døgnet i en viss del av året. Mellom vendekretsene N og S (sommeren 2009)) vil Solen stå i senit midt på dagen to dager i året.
Jordaksens helning varierer mellom 67,9° og 65,5° over en periode på 41 000 år. I tillegg vil jordaksen over en periode på 23 000 år tegne en dobbelt kjegleflate – jordaksen «slingrer». Denne bevegelsen – ''presesjonen'' – gjør at Nordpolen over tid peker mot forskjellige punkter på himmelen. I dag peker aksen mot Polarstjernen, mens den om 12 000 år vil peke mot Vega (stjerne).
Den samlete virkningen av de sykliske endringene i banens eksentrisitet, jordaksens helning og jordaksens slingring gir store nok endringer i innstrålt energi på ulike breddegrader til langt på veg å forklare tidligere klimasvingninger, istider og varmeperioder. Denne teorien ble første gang fremsatt av den jugoslaviske matematikeren Milutin Milanković.

Månen


Som den eneste av de terrestriske planetene har jorden en stor naturlig satellitt – Månen. Mars (planet) har også naturlige satellitter, men disse er små og muligens bare asteroider som er fanget i dens gravitasjonsfelt. For mer enn 4,5 milliarder år siden traff en stor protoplanet Jorda, og meteorskyen av knust materiale som oppstod begynte å kretse rundt jorda, samlet seg og dannet månen. I starten roterte månen svært nær jorda, men avstanden har gradvis økt.
Siden månen er såpass stor og såpass nær, har dens tyngdekraft stor påvirkning på Jorden. Det er hovedsakelig Månens tyngekraft som er årsaken til tidevann.

Indre


fil:Jordens indre.png
Forståelsen av Jordens indre utviklet seg for alvor da man begynte å måle forsinkelse i måten jordskjelvtrykk forplantet seg til ulike steder på kloden. Den tyske seismologen Beno Gutenberg brukte i 1913 denne metoden for å anslå den indre, faste kjernens diameter. Den Kroatia seismologen Andrija Mohorovicic studerte et kraftig jordskjelv i 1909, og oppdaget en grense (kalt «Moho») mellom jordskorpen og den dypere mantelen. Snart innså forskere at Jorden bestod av en fast kjerne i midten, en flytende mantel av smeltet lava, og jordskorpen. Den danske seismologen Inge Lehmann oppdaget i 1936 at kjernen av jern og nikkel var fast innerst, og flytende ytterst i laget under mantelen.
Jordens indre skaper varme i kjernen, og gjennom kjernefysisk nedbryting av av radioaktive grunnstoff i både mantelen og jordskorpen. For hver km innover øker temperaturen med ca 30°C.Jordas indre varme bidrar til vulkanisme, og vanndamp og CO2 bidrar til en drivhuseffekt som muliggjør livet på Jorda.
Jorden består av følgende lag:
Indre fast kjerne av hovedskelig jern, med en radius av 1 220 km. Den starter således på 5 150 km dyp og går ned til jordens sentrum på 6 371 km dyp. Temperaturen er jevnt 5 000°C, mens tettheten er ca 12 g/cm³.
Ytre flytende kjerne av jern og nikkel, med en tykkelse på 2 260 km som strekker seg fra 2 890 km dybde til 5 150 km dybde. Temperaturen øker med dybden fra 3 370°C til 5 000°C og tettheten i den flytende kjernen øker fra 10,0 g/cm³ til 11,5 g/cm³.
Nedre mantel av flytende stein (periodotitt), med en tykkelse på 2 190 km som strekker seg fra 700 km dybde til 2 890 km dybde. Temperaturen øker med dybden fra 1 650°C til 3 370°C og tettheten i den nedre mantelen øker fra 4,4 g/cm³ til 5,5 g/cm³.
Øvre mantel av flytende stein, med en tykkelse på 600-670 km som strekker seg fra 30-100 km dybde og ned til 700 km dybde. Temperaturen øker med dybden fra 1 250°C til 1 650°C og tettheten i den øvre mantelen øker fra 3,0 g/cm³ til 4,4 g/cm³. Øvre mantel er igjen inndelt i to lag med grense på 70-400 km dyp: Astenosfæren nederst og øverst Litosfæren hvor øverste mantel står i direkte kontakt med jordskorpen langs Moho-linjen. Grensen mellom Litosfære og Astenosfære markerer en temperaturgrense hvor temperaturen øker fra 1 250°C til 1 450°C. Det skjer faseoverganger i silikater i mantelen ved 440 km og 670 km dybde, og dette øker trykkbølgers hastighet.
Jordskorpe av fast stein, med en tykkelse på 30-100 km og inndelt i flere stive segmenter, kalt platetektonikk som migrerer over jordens overflate i perioder på geologisk tidsskala. Jordens kontinentalskorpe er tykkest med en 30-70 km andel av litosfæren – basalt nederst og andre bergarter øverst. Klodens havbunnsskorpe er bare 5-15 km tykk med basalt nederst, og dekket av et relativt ungt lag av sedimenter. Jordskorpens tetthet varierer med dybden fra omlag 2,7 g/cm³ til 3,0 g/cm³ ved Moho-grensen.
Fra mantelen kan smeltet stein stige opp til overflaten og danne såkalte varmeflekker under jordskorpen, som i Yellowstone nasjonalpark og under Island. Varmeflekkene presser jordskorpen opp der hvor de oppstår. På den andre siden kan stykker av størknet litosfæreplate synke ned gjennom hele mantelen og ned til den ytre kjernen på 2 890 km dybde.

Overflate


Fil:Rotating earth (large).gif]]
Den ytre delen av jordoverflaten kalles litosfæren, den består av hard, stiv masse, men også øvre deler av mantelen. Litosfæriske plater er bevegelig masse, som drives av platetektonikk. Tykkelsen på litosfæren kan være 100–400 km, noe som varier ved om vi har kontinental eller osean litosfære. Den øvre delen av litosfæren består av jordskorpen, dette er Jordens ytterste skall som vi mennesker beveger oss på.
Vi deler inn jordskorpen i oseanskorpe (tykkelse: 7–10 km, består i hovedsak av basalt og gabbro) og kontinentalskorpe (tykkelse: 25–70 km). Kontinentalskorpen består generelt sett av bergarter med lavere tetthet enn oseanskorpen. Arkimedes' prinsipp og tykkelsen på skorpene gir oss da en forklaring på hvorfor kontinentalskorpen flyter lettere eller ligger høyere enn oseanskorpen. Jordens indre forsyner jordoverflaten med i snitt 87 milliwatt energi per kvadratmeter (den samlete fotosyntese på Jorden forsyner overflaten med nærmere fem ganger så mye energi).
Omlag 71 % av overflaten er dekket av hav, resten er kontinenter og øyer. Disse innehar innsjøer og elver som også bidrar til hydrosfæren. Flytende vann er nødvendig for opprettholdelsen av alle kjente former for liv, og man kjenner ikke til andre planeter med flytende vann og vanndamp. Jordens poler er for det meste dekket av is (Arktis, Antarktis og sjøis).

Fysiske særtrekk


Fil:World map CIA 2004 large.jpg.]]
Fil:Standard time zones of the world.png.]]
Fil:United Nations geographical subregions.pngs regioninndeling av verden.]]

Atmosfære


Jorden er dekket av et lag av gasser – en atmosfære – som holdes på plass av tyngdekraften. Denne gassblanding, som hovedsakelig består av nitrogen og oksygen, kalles også luft. Atmosfæren bidrar til å gjøre livet på landjorden mulig ved at organismer tar opp viktige gasser fra luften, ved å absorbere den Ultrafiolett stråling og ved å utjevne temperaturforskjellene mellom dag og natt. I tillegg bidrar den til å heve temperaturen på Jorden gjennom drivhuseffekten. Temperaturforskjeller og jordrotasjonen gjør at luften i atmosfæren er i konstant bevegelse, noe som bidrar til å frakte varme rundt om på planeten.

Klima


:''Se også Klima
Jorden kan deles inn i klimasoner med felles klimatiske egenskaper.
En første grovinndeling, som hovedsakelig tar utgangspunkt i temperatur- og lufttrykkforhold skiller mellom fire hovedklimasoner:
tropisk klima
subtropisk klima
temperert klima
arktisk klima

Magnetfelt


Jorden er som en stor magnet og danner et magnetfelt rundt seg. Magnetfeltet beskytter livet på Jorden fra kosmisk stråling. Det er magnetfeltet som gjør at vi får en magnetisk den magnetiske nordpol og en motsvarende Den magnetiske Sydpolen.

Ekstreme punkt


Høydeforskjeller
Høyeste punkt: Mount Everest – 8 850 moh.
Land med lavest høyeste punkt: Maldivene – 2,4 moh.
Laveste punkt: Marianergropen i Stillehavet – 11 034 muh.
Laveste punkt på land: Dødehavet – 410 muh.

Se også


Solen
Månen
Planet
Solsystemet

Referanser

Eksterne lenker


Kategori:Jorden
Kategori:Geologi
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
ace:Bumoë
af:Aarde
als:Erde
am:መሬት
ang:Eorðe
ab:Адгьыл
ar:الأرض
an:Tierra
arc:ܐܪܥܐ
frp:Tèrra
as:পৃথিৱী
ast:Tierra
gn:Yvy
ay:Aka pacha
az:Yer
bn:পৃথিবী
zh-min-nan:Tē-kiû
map-bms:Bumi
be:Планета Зямля
be-x-old:Зямля
bh:पृथ्वी
bcl:Kinaban
bg:Земя
bar:Eadn
bo:སའི་གོ་ལ།
bs:Zemlja (planeta)
br:Douar (planedenn)
ca:Terra
cv:Çĕр (планета)
ceb:Kalibotan (planeta)
cs:Země
cbk-zam:Tierra
cy:Y Ddaear
da:Jorden
de:Erde
dv:ބިން
nv:Nahasdzáán
dsb:Zemja
et:Maa (planeet)
el:Γη
eml:Tèra
en:Earth
myv:Мода (пертпельксэнь вал)
es:Tierra
eo:Tero
ext:Tierra
eu:Lurra
fa:زمین
hif:Dunia
fo:Jørðin
fr:Terre
fy:Ierde
fur:Tiere
ga:An Domhan
gv:Yn Chruinney
gd:Saoghal
gl:Terra
gan:地球
gu:પૃથ્વી
hak:Thi-khiù
xal:Делкә һариг
ko:지구
ha:Duniya
haw:Honua
hy:Երկիր
hi:पृथ्वी
hsb:Zemja
hr:Zemlja
io:Tero
ig:Àlà
ilo:Daga (planeta)
id:Bumi
ia:Terra
iu:ᓄᓇ
os:Зæхх
is:Jörðin
it:Terra
he:כדור הארץ
jv:Bumi
kl:Nunarsuaq
kn:ಭೂಮಿ
pam:Yatu
krc:Джер
ka:დედამიწა
csb:Zemia
kk:Жер (ғаламшар)
kw:Dor
rw:Isi
sw:Dunia
kv:Му
kg:Ntoto
ht:Latè
ku:Erd
ky:Жер
lad:Tierra
lez:Чил (планета)
lo:ໂລກ
ltg:Zeme
la:Tellus (planeta)
lv:Zeme
lb:Äerd
lt:Žemė
lij:Tæra
li:Eerd
ln:Mabelé
jbo:terdi
lmo:Tera
hu:Föld
mk:Земја (планета)
mg:Tany
ml:ഭൂമി
mt:Art
mr:पृथ्वी
xmf:დიხაუჩა
arz:الارض
mzn:زمین
ms:Bumi
cdo:Dê-giù
mwl:Tierra
mdf:Мода (шары тяште)
mn:Дэлхий
my:ကမ္ဘာဂြိုဟ်
nah:Tlālticpactli
nl:Aarde (planeet)
nds-nl:Eerde
ne:पृथ्वी
new:पृथ्वी
ja:地球
nap:Terra
frr:Jard
pih:Erth
nn:Jorda
nrm:Tèrre
nov:Tere
oc:Tèrra
mhr:Мланде
or:ପୃଥିବୀ
uz:Yer
pa:ਧਰਤੀ
pfl:Erd
pnb:زمین
pap:Tera
ps:ځمکه
koi:Мушар
km:ផែនដី
pms:Tèra (pianeta)
tpi:Giraun
nds:Eer
pl:Ziemia
pt:Terra
crh:Dünya
ksh:Ääd (Planeet)
ro:Pământ
rmy:Phuv
rm:Terra
qu:Tiksimuyu
rue:Земля (планета)
ru:Земля
sah:Сир
se:Eana
sa:पृथ्वी
sc:Terra
sco:The Yird
st:Lefatshe
nso:Lefase
sq:Toka
scn:Terra (pianeta)
si:මහ පොළොව
simple:Earth
sk:Zem
sl:Zemlja
cu:Ꙁємлꙗ
szl:Źymja
so:Aduunka
ckb:زەوی
sr:Земља
sh:Zemlja (planet)
su:Marcapada
fi:Maa
sv:Jorden
tl:Daigdig
ta:புவி
tt:Җир
te:భూమి
th:โลก (ดาวเคราะห์)
tg:Замин
chr:ᎡᎶᎯ
tr:Dünya
uk:Земля
ur:زمین
ug:يەر شارى
za:Giuznamh
vec:Tera
vep:Ma
vi:Trái Đất
vo:Tal
fiu-vro:Maa (hod'otäht)
wa:Daegne
zh-classical:地球
vls:Eirde (planete)
war:Kalibutan (planeta)
wo:Suuf
wuu:地球
yi:ערד-פלאנעט
yo:Ayé
zh-yue:地球
diq:Dınya
bat-smg:Žemė
zea:Aerde
zh:地球

Jan Mayen


Jan Mayen er en 377 km² stor, arktisk øy som tilhører Norge. Øya er delvis tildekket av en isbre. Øya ligger på 70,59° N 8,28° vest. Den har verdens nordligste, aktive vulkan, Beerenberg, som med sine 2 277 meter også er et av Norges høyeste fjell. Fiskerisonen ved Jan Mayen er 293 049 km². I 1980 ble den økonomiske sonen utvidet til 200 nautisk mil rundt øya, til protester fra nabolandet Island og Grønland. I 2010 ble hele Jan Mayen med unntak av 2 km² der det foregår virksomhet fredet som naturreservat.
Jan Mayen er en del av Kongeriket Norge, er ikke et biland og omfattes ikke av Svalbardtraktaten. Øya administreres av Fylkesmannen i Nordland, men er ikke en del av Nordland fylke.

Historie


Oppdagelsen av øya


De første mulige belegg for kunnskap om Jan Mayen skriver seg fra 500-tallet, og det er grunn til å regne med at Jan Mayen var kjent i vikingtiden. Henry Hudson gjenoppdaget øya i 1607 og kalte den ''Hudson's Tutches''. Etter det ble øya observert flere ganger av navigatører og Hvalfangst som gjorde krav på den eller endret navn på den. Hvalfangere fra Kingston upon Hull i England kom til øya i 1611 og ga øya navnet ''Trinity Island'', i 1612 kom den Frankrike hvalfangeren Jean Vrolicq til øya og ga den navnet en ''Île de Richelieu''. I 1614 ga den England kapteinen John Clarke øya navnet ''Isabella'', samme år som Jan Mayen fikk dagens navn. Joris Carolus <sup>:en:Joris Carolus</sup>ga øya navnet etter en av hans kapteiner, Jan Jacobs May van Schellinkhout, som hadde kommet til øya tre år tidligere.

Hvalfangst


På begynnelsen av 1600-tallet etablerte Nederland hvalfangere flere Hvalkokeri på øya, slik at de kunne utvinne olje fra hvalspekket. På det meste var 1&nbsp;000 mann i aktivitet på øya i sommermånedene og flere mindre festningsverk ble bygget for å hindre plyndring. Intensiv fangst medførte at grønlandshvalen ble nesten utryddet, og hvalfangsten rundt Jan Mayen ble avsluttet mellom 1640 og 1650. Øya ble forlatt, og i løpet av de neste 230 årene besøkte kun få skip øya.
Det er fremdeles enkelte rester av spekk-kokeriene og noen hvalfangergraver. I 1962 ble to større kanoner funnet ved Kvalrossbukta. Disse er i dag brukt som saluttkanoner ved stasjonen.

Ny aktivitet


Etter hvalfangstperioden på 1600-tallet var det ingen aktivitet på øya før mot slutten av 1800-tallet. En Østerrike-Ungarn, vitenskapelig ekspedisjon gjennomførte kartlegging og utforskning av øya i 1882–1883. Deres kart var i vanlig bruk frem til 1950-årene.
På begynnelsen av 1900-tallet begynte nordmenn med fangst av fjellrev. Revejakten ble avsluttet i slutten av 1920-årene, da intensiv fangst hadde ført til en sterk nedgang i bestanden. Av de første 13 fangsthyttene står fem fortsatt igjen.
Den første meteorologiske stasjonen ble opprettet i 1921 av Hagbart Ekerold og med unntak av vinteren 1940&ndash;1941 har det vært kontinuerlige meteorologiske observasjoner på Jan Mayen. Av den første meteorologiske stasjonen finnes det bare tuftene og løse rester igjen.

Øya annekteres av Norge


Deler av øya ble okkupert av Meteorologisk institutt på vegne av Norge i 1922, og hele øya i 1926. Øya ble underlagt norsk suverenitet ved kongelig resolusjon 8. mai 1929 og ble en del av kongeriket 27. februar 1930, jf. Jan Mayen-lovens § 1.
Før de norske anneksjonsplanene var kjent, besøkte kaptein Christoffer Evensen Ruud fra Rjukan øya i 1917, og meddelte deretter Utenriksdepartementet at han hadde okkupert den. Snart måtte han imidlertid innse at han ikke hadde midler til å utnytte stedets ressurser, og 28. august 1920 rykket han inn en annonse i Norges Handels- og Sjøfartstidende der han averterte Jan Mayen for salg. Forretningsmannen Thorleif Imerslund kjøpte i 1921 okkupasjonsrettighetene for Jan Mayen av Ruud for tusen kroner, trolig med tanke på eksport av guano til Tyskland, der landbruksjorden var blitt utpint av fire krigsår med mangel på kunstgjødsel. Imerslund tapte imidlertid på dette foretaket.
Jan Mayen var administrert fra Oslo, gjennom Sysselmannen på Svalbard frem til 1. januar 1995. Deretter ble Jan Mayen lagt under Fylkesmannen i Nordland. At Jan Mayen er en del av riket, i motsetning til de antarktiske besittelser som er gjort til biland, gjør at konvensjoner som Norge er forpliktet av, også gjelder Jan Mayen hvis det ikke er tatt forbehold ved ratifikasjonen.

Andre verdenskrig


Fil:Junkers Ju88.jpg
Fil:Focke Wulf Fw200.jpg
Med unntak av vinteren 1940-41 har det vært kontinuerlige meteorologiske observasjoner på Jan Mayen. I frykt for tyske angrep, ble det i 1940 besluttet å brenne stasjonen og evakuere mannskapet til England. Men overveielser om den strategiske betydning av værobservasjonene, blant annet for konvoitransporten til Murmansk, gjorde at man ønsket å starte virksomheten igjen. Året etter, i 1941, returnerte mannskapet sammen med soldater fra Brigaden i Skottland. På det meste talte styrken 52 mann. Det ble ikke gjort forsøk fra tysk side på å landsette tropper på øya, men tyske fly og ubåter avla flere ganger Jan Mayen visitter for å rekognosere samt skaffe seg værobservasjoner. Unntaksvis skjøt tyske fly mot menn og anlegg på bakken, men uten at større skade ble gjort, slik at mannskapet kunne levere meteorologiske data gjennom hele krigen.
To tyske fly krasjet på Jan Mayen i løpet av andre verdenskrig og besetningene på totalt 13 omkom. Det første flykrasjet skjedde 15. juli 1942 ved Flykollen, men var ukjent inntil restene av et tysk Junkers Ju 88 ble oppdaget 23. august 1950 med fire omkomne besetningsmedlemmer. Det andre flykrasjet skjedde 7. august 1942 ved Danielsenkrateret. Flyet var av typen Focke-Wulf Fw 200 og alle ni besetningsmedlemmene omkom. Området var dekket av tykk tåke denne dagen, så bombing var ikke mulig. Av samme grunn ble ikke flyet beskutt fra bakken, da de norske styrkene på grunn av tåka ikke kunne avgjøre om flyet var venn eller fiende.
I 1959 ble levningene av besetningene på de to flyene gravlagt på krigskirkegården i Narvik.
Høsten 1943 ga den norske regjeringen USA lov til å etablere en radiolyttestasjon på Midt-Jan, i den hensikt å peile inn den hemmelige tyske radio- og meteorologiske stasjonen på Grønland. Den amerikanske basen gikk under navnet ''Atlantic City''. Et vilkår var at amerikanerne skulle fjerne stasjonen og forlate øya straks etter krigens opphør. Amerikanerne ble stående på Jan Mayen til februar 1946. Den norske regjeringen var sterkt opptatt av amerikansk tilbaketrekking for å hindre at Sovjetunionen skulle få et påskudd for å kreve liknende eller større militære anlegg på Svalbard.
Jan Mayen var den eneste del av Kongeriket Norge som fullt ut var under den norske eksilregjeringens (offisielle) kontroll.

Utvidelse av den økonomiske sonen


I 1980 ble Fiskerisonen ved Jan Mayen utvidet til 200 nautiske mil rundt øya, til protester fra nabolandet Island og Grønland. Med Island godtok Norge ved avtaler 28. mai 1980 og 22. oktober 1981 å innsnevre Jan Mayen-sonen, ved at Jan Mayens økonomiske sone ble avgrenset av den islandske 200-mils sonen og ikke ved midtlinjen. Tvisten med avgrensningen mot Grønlands økonomiske sone ble avgjort i Jan Mayen-saken mellom Danmark og Norge av Den internasjonale domstolen i 1993. Avtalene med Danmark og Island ble fremmet av Kongen i statsråd 13. februar 1998 og vedtatt av Stortinget 2. april 1998

Nedtrapping av virksomheten


Ekspedisjonen på kystradiostasjonen Jan Mayen radio ble i 1995 nedlagt og overført til Bodø radio, hvor den styres via Kunstig satellitt.
Loran-C-stasjonene i Norge ble i 2004 besluttet nedlagt innen 1. januar 2006, inkludert stasjonen på Jan Mayen. Regjeringen kunngjorde 9. desember 2005 at de ønsket å fremme et forslag for videre drift av stasjonene og 23. juni 2006 kunngjorde Fiskeri- og kystdepartementet at driften ved de fire norske Loran-C-stasjonene blir forlenget til ut 2009. Årsaken til forlengelsen av driften er knyttet til økt interesse for det bakkebaserte navigasjonssystemet i Europa. Departementet har fått oppfordring fra blant annet EU, Storbritannia og Frankrike om videre drift av stasjonene. Senere er driften av Loran C ytterligere videreført.

Fredning


Ved kongelig resolusjon 19. november 2010 ble hele Jan Mayen med noen unntak fredet som naturreservat. Unntakene omfatter Olonkinbyen, den meteorologiske stasjonen og Jan Mayensfield på østsiden av øya og et mindre område i Kvalrossbukta på vestsiden av øya. Territorialfarvannet rundt øya med unntak av et område i og utenfor Båtvika sør på øya ble også fredet. Naturreservatet er på ca. 375 km² landareal og ca. 4315 km² marint areal. Dette innebærer at det bare er lov å lande med båt i Båtvika, ingen andre steder. Dessuten må det søkes om tillatelse for opphold på øya. Tillatelse (til andre enn autorisert personell) gis bare for kortvarige opphold (24 timer, én uke). Det er ikke tillatt for andre enn autorisert personell å telte eller slå leir på øya. Det finnes egne regler for utlendingers opphold på øya.

Geografi


Fil:Map Norway political-geo.png
Øya er 377&nbsp;km² stor, og ligger 600 km nordøst for Island og 500 km øst for Grønland. Øya ligger omtrent 1000 km fra både norskekysten og Svalbard. Den strekker seg 53 km i retning sørvest til nordøst mellom 70° og 72°N og mellom 8° og 9°V. 2,5 km bred på det smaleste og 15,8 km på det bredeste.
Fil:Jan Mayen topography no.png
Øya deles inn i tre deler, det smale og lave midtpartiet Midt-Jan og de berglendte Nord-Jan og Sør-Jan.

Naturforhold


Jan Mayen er en del av den midt-atlantiske rygg. Denne undervannskjeden strekker seg helt sør til Bouvetøya, og består av vulkansk fjell, dannet for inntil en million år siden i sprekksonen mellom kontinentalplatene til Amerika og Europa/Afrika. Jan Mayen er den synlige toppen på et av disse vulkanske fjellene, der fjellfoten er ca. 3000 meter under havet. Jan Mayens kjennetegn er den 2277 meter høye vulkanen Beerenberg som for en stor del er dekket av isbreer og utgjør hele den nordlige delen av øya (Nord-Jan). Beerenberg, som fortsatt er en aktiv vulkan, hadde sitt siste utbrudd i 1985. Hele øya er av vulkansk opprinnelse, men om sommeren gir moser, Grasfamilien og hardføre blomster farge til det ellers svarte landskapet. Berggrunnen ligner mye på store deler av Island.

Fjell


Fil:Beerenberg JanMayen.JPG
Jan Mayen er det eneste området i Norge som har aktive vulkansystemer og vulkanske bergarter avsatt etter istiden. Den snødekte vulkanen Beerenberg er fremdeles aktiv og er verdens nordligste aktive vulkan. Beerenberg er en stratovulkan og har hatt seks utbrudd siden 1732, hvor siste utbrudd var i 1985. Fremdeles stiger det damp både av hovedkrateret og enkelte andre steder på øya.

Innsjøer


Ved den smaleste delen av øya ligger øyas to innsjøer, Nordlaguna og Sørlaguna. Nordlaguna er 40 meter på det dypeste og var en viktig ferskvannskilde. Men i løpet av de siste tiårene har området som skiller lagunen fra sjøen blitt smalere, slik at høye bølger slår over og gjør vannet brakkvann. Sørlaguna er mye større, men så grunn at den kan tørke ut om sommeren.

Klima


Øya ligger i overgangen mellom Arktisk klima og Borealt klima klima med relativt milde vintre og kalde somre, med en månedlig middeltemperatur på Midt-Jan som varierer mellom +5°C og -6°C. Øya ligger i en lavtrykksbane som ofte fører mild luft sørfra. Årsnedbøren varierer med de topografiske forhold, men måles til omkring 700 mm på Midt-Jan. Øya er ofte dekt av tåke, og de omkringliggende havområdene er islagt mellom februar og april.

Flora


Vegetasjonen domineres av småvokste urter, lav og moser. Det vokser ikke busker og tre på Jan Mayen. Enkelte arter er endemiske.

Fauna


Fil:Fulmarus glacialis 1 1.jpg
Avstand fra andre landområder gjør at artsrikdommen er begrenset på Jan Mayen, men øya er likevel et viktig hekkested for flere sjøfuglarter, og 27 fuglearter hekker fast på øya. De store koloniene med havhest, alkekonge og polarlomvi anses å ha både nasjonal og internasjonal verneverdi. Andre store forekomster av fuglearter er krykkje og lunde (fugl). Totalt er det observert 98 forskjellige fugler som besøker øya periodisk.
Fjellrev var tidligere det eneste tallrike pattedyret på øya, men intensiv fangst i begynnelsen av 1900-tallet førte til at fjellreven nesten ble utryddet. Klappmyss og grønlandssel har yngleplasser på den nordvestlige delen av Jan-Mayen. Isbjørn opptrer streifmessig når iskanten ligger opp mot Jan Mayen vinterstid.
De to mest kommersielt verdifulle marine ressursene rundt øya er reke og haneskjell.
Nordlaguna på Midt-Jan er det eneste ferskvannsøkosystemet som ikke tørker inn i tørre perioder og har en bestand av røye som man antar har vært isolert fra omverdenen mellom 1500 og 4000 år.

Administrasjon


Jan Mayen ble okkupert i 1925 og er regulert ved lov av 27. februar 1930 nr. 2 . Det heter her at ''Øen Jan Mayen er en del av Kongeriket Norge,'' dvs. samme formulering som i Svalbardloven. Begrunnelsen ligger i å knytte disse to områder fast til riket, slik at Grunnlovens krav om ''udeleligt og uafhændeligt Rige'' skal gjelde. Men loven sier ikke noe om administrasjonen, bortsett fra rettsvesenet.
Det er gitt en rekke forskrifter til loven og i forskrift om administrasjonen av 21. november 1980 er det fastsatt at sysselmannen på Svalbard tjenestegjør inntil videre som sysselmann på Jan Mayen, med samme «forretningsområde» som i Svalbardloven, unntatt forretningene som politimester, notarius publicus og hjelpedommer. Denne ordning ble endret høsten 1994, slik at arbeidsoppgavene fra 1. januar 1995 ligger til Fylkesmannen i Nordland, men uten at Jan Mayen er del av noe fylke eller selv er gjort til noe fylke. Salten tingrett er førsteinstansdomstol for Jan Mayen.

Demografi


De eneste innbyggerne på øya er personell fra Forsvaret og Meteorologisk institutt, i alt 18 personer. Av disse er 14 personer ansatt i Forsvaret mens de resterende fire er ansatt av Meteorologisk institutt. Antall innbyggere øker i sommerhalvåret da vedlikehold blir utført på øyas installasjoner. Tjenestetiden er seks måneder eller et år, og personellbytte skjer i april og oktober. Forsvarets personell drifter en Loran-C stasjon. Både den meteorologiske stasjonen og Loran-C-stasjonen ligger få kilometer fra Olonkinbyen, hvor alt personell bor.

Næringsliv


Det finnes ingen utnyttbare naturressurser på Jan Mayen, unntatt fisk i havet. Den økonomiske aktiviteten er begrenset til drift av den norske radio- og værstasjonen som ligger på øya og Loran-C til Forsvaret (Forsvarets logistikkorganisasjon IKT). Det er også etablert en referansestasjon for European Geostationary Navigation Overlay System på øya. Det skal også etableres en referansestasjon for satellittnavigasjonssystemet Galileo (satellittnavigasjon) på Jan Mayen.

Jan Mayen radio


:''Utfyllende artikkel: Jan Mayen radio''
Jan Mayen radio var en norsk kystradiostasjon på Jan Mayen som ble bygd i 1921.
I september 1940 ble stasjonen ødelagt av norske styrker og besetningen sendt til Island. I 1941 ble en ny stasjon bygd. Etter krigen ble den flyttet til et nytt sted. Stasjonen kontrolleres i dag fra Bodø Radio via satellitt, men kan tas i lokal kontroll ved sambandsbrudd mot Eik jordstasjon.

Kommunikasjon


Atkomstmulighetene til Jan Mayen er begrenset. Enkleste adkomst er med fly, hvor man lander på øyas 1585 meter lange flystripe. Jan Mayen flyplass er værutsatt og brukes hovedsakelig av Forsvarets C-130 Hercules, som kommer med forsyninger hver andre eller tredje måned. Byggingen av Jan Mayen flyplass ble påbegynt i august 1960 og det første flyet, et Catalinafly fra Luftforsvaret, landet 17. september 1960 for å hente en person akutt syk med bukhinnebetennelse. Det første sivile flyet landet 29. oktober 1961 og var en Douglas DC-4 fra Braathens SAFE. Før flyplassen ble bygget fikk Jan Mayen postforsendelser på vinterstid ved flyslipp fra Consolidated PBY Catalina. Øya har ingen naturlig havn og ilandstigning fra båt kan være farlig, men er mulig både på nord- og sørsiden.
Under en tur til Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen i 1954 forulykket Bjørnøya-ulykken på Bjørnøya.
Jan Mayens postnummer er 8099 og amatørradiokoden er JX. Internettdomenet .sj er tildelt Svalbard og Jan Mayen, men er ikke tatt i bruk.

Tidslinje


1607 &ndash; Henry Hudson oppdaget øya i og kalte den Hudson's Tutches
1614 &ndash; Jan Mayen får det navnet den har i dag, da Joris Carolus ga øya navnet etter en av hans kapteiner, Jan Jacobs May van Schellinkhout
1882 &ndash; En Østerrike-Ungarn vitenskapelig ekspedisjon gjennomførte kartlegging og utforskning av øya
Fil:Jan Mayen okkupasjon.jpg
1922 – Deler av øya ble okkupert av Meteorologisk institutt på vegne av Norge
1926 – Hele øya ble okkupert av Meteorologisk institutt på vegne av Norge
1929 &ndash; Jan Mayen ble annektert av Norge ved kongelig resolusjon 8. mai.
1930 &ndash; Jan Mayen ble en del av kongeriket 27. februar, jf. Jan Mayen-lovens § 1.
1940 &ndash; Den meteorologiske stasjonen ble brent og mannskapet evakuert til England.
1941 &ndash; Virksomheten ved den meteorologiske stasjonen ble gjenopptatt.
1942 &ndash; Et tysk fly av typen Junkers Ju 88 krasjet ved Flykollen og besetningen på fire omkom. Hendelsen forble ukjent frem til 23. august 1950.
1942 &ndash; Et tysk fly av typen Focke-Wulf Fw 200 krasjet ved Danielsenkrateret 7. august og besetningen på ni omkom.
1943 &ndash; USA etablerte en lyttestasjon på Midt-Jan.
1960 &ndash; Jan Mayen flyplass ble åpnet.
1970 &ndash; Vulkanen Beerenberg hadde et utbrudd.
1973 &ndash; Vulkanen Beerenberg hadde et utbrudd.
1980 &ndash; Fiskerisonen ved Jan Mayen ble utvidet til 200 nautisk mil.
1985 &ndash; Vulkanen Beerenberg hadde et utbrudd.
1995 &ndash; Administreringen av Jan Mayen ble overført fra Sysselmannen på Svalbard til fylkesmannen i Nordland.
2010 – Jan Mayen ble fredet som naturreservat 19. november.

Se også


Jan Mayen radio
Liste over norske øyer

Referanser

Litteratur


Susan Barr: ''Jan Mayen, Norges utpost i vest – øyas historie gjennom 1500 år. ISBN 82-516-1353-1
Torbjørn Braset: ''Jan Mayen, et besøk i bilder''. ISBN 82-92096-15-9
Andreas Umbreit, Bradt Travel Guide: ''Spitsbergen: Svalbard, Franz Josef, Jan Mayen''. ISBN 1-84162-092-0
Stig Skreslet: ''Jan Mayen Island in Scientific Focus''. ISBN 1-4020-2956-X

Eksterne lenker

Norske offentlige etaters sider om Jan Mayen


http://npweb.npolar.no/geografi/janmayen Norsk Polarinstitutts side om Jan Mayen
http://topojanmayen.npolar.no/ TopoJanMayen – Interaktivt kart over Jan Mayen, fra Norsk Polarinstitutt
http://met.no/Meteorologi/A_male_varet/Observasjoner_fra_land/Ishavsstasjoner/Jan_Mayen/ Meteorologisk institutts side om Jan Mayen
http://odin.dep.no/md/norsk/publ/utredninger/nou/022005-020003/index-hov012-b-f-a.html NOU 1999:21. Lov om miljøvern på Svalbard (kapittel 11 omhandler Jan Mayen)
http://www.lovdata.no/all/tl-19300227-002-0.html Lovdata.no: Jan Mayen-loven

Private sider


http://www.jan-mayen.no/ Stasjonens hjemmeside (Driftes av personellet på øya)
http://www.keeponliving.net/Content/Norwegian/JanMayen/janmayen.htm Dags Jan Mayen special
http://home.online.no/~vteigen/ Ishavsforeningen Jan Mayen og Vidars Jan Mayen sider

Webcam


http://www.jan-mayen.no/webcamera/webimage.jpg Webcamera som viser vulkanen Beerenberg, når det er pent vær.

Andre sider


http://www.yr.no/sted/Norge/Jan_Mayen/Olonkinbyen/ Værvarsel for Jan Mayen på yr.no
http://www.yr.no/sted/Norge/Jan_Mayen/Olonkinbyen/statistikk.html Værstatistikk for Jan Mayen på yr.no
Kategori:Jan Mayen
ace:Jan Mayen
af:Jan Mayen
ang:Ian Magen
ar:جان ماين
frp:Jan Mayen
ast:Jan Mayen
zh-min-nan:Jan Mayen
be:Востраў Ян-Маен
be-x-old:Ян Маен
bg:Ян Майен
bs:Jan Majen
br:Jan Mayen
ca:Jan Mayen
cs:Jan Mayen
da:Jan Mayen
de:Jan Mayen
et:Jan Mayen
el:Γιαν Μαγιέν
en:Jan Mayen
es:Jan Mayen
eo:Janmajeno
eu:Jan Mayen
fa:یان ماین
fo:Jan Mayen
fr:Île Jan Mayen
fy:Jan Mayen
gl:Jan Mayen
xal:Ян Майенин Арл
ko:얀마옌 섬
hr:Jan Mayen
id:Jan Mayen
os:Ян-Майен
is:Jan Mayen
it:Jan Mayen
he:יאן מאיין
jv:Jan Mayen
ka:იან-მაიენი
kw:Jan Mayen
sw:Jan Mayen
lv:Jana Majena sala
lb:Jan Mayen
lt:Jan Majenas
lij:Jan Mayen
li:Jan Mayen
hu:Jan Mayen-sziget
mr:यान मायेन
ms:Jan Mayen
nl:Jan Mayen
ja:ヤンマイエン島
frr:Jan Mayen
nn:Jan Mayen
pl:Jan Mayen
pt:Jan Mayen
ro:Insula Jan Mayen
ru:Ян-Майен
se:Jan Mayen
sq:Jan Mayen
simple:Jan Mayen
sk:Jan Mayen
sl:Jan Mayen
sr:Јан Мајен
sh:Jan Mayen
su:Jan Mayen
fi:Jan Mayen
sv:Jan Mayen
th:ยานไมเอน
tr:Jan Mayen
uk:Ян-Маєн
ur:جان ماین
vi:Jan Mayen
war:Jan Mayen
wuu:扬 曼因岛
yo:Jan Mayen
zh-yue:揚馬延島
zh:揚馬延島

Joseph Fourier


Jean Baptiste Joseph Fourier (født 21. mars 1768 i Auxerre i Burgund, død 16. mai 1830 i Paris) var en Frankrike matematikk og fysikk.
Han ble tidlig foreldreløs, men på grunn av sin begavelse ble han opptatt som
elev ved en militærskole.
Fourier var revolusjonær og ble flere ganger arrestert under den franske revolusjonen.
Også senere fikk han problemer på grunn av sin fortid. Han fulgte Napoleon som vitenskapelig rådgiver under felttoget i Egypt, og ble utnevnt til flere høye stillinger under Napoleon. I ettertid er Fourier best husket for å ha utviklet det franske vitenskapsakademiet.
Fouriers hovedverk er ''Thêorie analytique de la chaleur'' (1822).
Det er et grunnleggende verk innen funksjonsteorien med mange viktige bruksområder. Fourier viser her at alle periodisk funksjon kan framstilles som en sum av sinus- og cosinusfunksjoner.
Fourieranalysen spiller en stor rolle i optikk, akustikk, signalbehandling og bølgelære. Variasjonene i tidevannet kan f.eks framstilles ved fourieranalyse.
Fourier skrev også ligning (matematikk) og sannsynlighetsregning.

Se også


Fouriertransformasjon

Eksterne lenker


http://www-gap.dcs.st-and.ac.uk/~history/Mathematicians/Fourier.html
Kategori:Franske matematikere
Kategori:Franske fysikere
Kategori:Medlemmer av det franske akademi
Kategori:Personer fra Auxerre
Kategori:Fødsler i 1768
Kategori:Dødsfall i 1830
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
als:Joseph Fourier
ar:جون باتيست جوزيف فورييه
an:Joseph Fourier
az:Jozef Furye
bn:জোসেফ ফুরিয়ে
be:Жан Батыст Жазеф Фур'е
be-x-old:Жан Батыст Жазэф Фур’е
bg:Жозеф Фурие
bs:Joseph Fourier
br:Joseph Fourier
ca:Jean Baptiste Joseph Fourier
cs:Joseph Fourier
cy:Joseph Fourier
da:Joseph Fourier
de:Joseph Fourier
et:Joseph Fourier
el:Ζοζέφ Φουριέ
en:Joseph Fourier
es:Jean-Baptiste Joseph Fourier
eo:Jean Baptiste Joseph Fourier
eu:Joseph Fourier
fa:ژوزف فوریه
hif:Joseph Fourier
fr:Joseph Fourier
fy:Joseph Fourier
gl:Jean-Baptiste Joseph Fourier
ko:조제프 푸리에
hy:Ժոզեֆ Ֆուրիե
hi:जोसेफ फ़ूर्ये
hr:Joseph Fourier
id:Jean Baptiste Joseph Fourier
is:Jean Baptiste Joseph Fourier
it:Jean Baptiste Joseph Fourier
he:ז'אן-בטיסט ז'וזף פורייה
jv:Jean Baptiste Joseph Fourier
sw:Joseph Fourier
ht:Joseph Fourier
la:Ioannes Baptista Iosephus Fourier
lv:Žozefs Furjē
lb:Joseph Fourier
lt:Joseph Fourier
lmo:Joseph Fourier
hu:Joseph Fourier
mk:Жозеф Фурје
ml:ജോസഫ് ഫൊറിയർ
mr:जोसेफ फुरिए
arz:جوزيف فورييه
ms:Joseph Fourier
mn:Жан Батист Жозеф Фурье
nl:Joseph Fourier
ja:ジョゼフ・フーリエ
nn:Jean Baptiste Joseph Fourier
oc:Joseph Fourier
pnb:جوزف فوریہ
pms:Joseph Fourier
pl:Jean Baptiste Joseph Fourier
pt:Jean-Baptiste Joseph Fourier
ro:Joseph Fourier
qu:Joseph Fourier
rue:Жозеф Фуръє
ru:Фурье, Жан Батист Жозеф
sa:जोसेफ फोरिए
sco:Jean Baptiste Joseph Fourier
simple:Joseph Fourier
sk:Jean Baptiste Joseph Fourier
sl:Joseph Fourier
sr:Жозеф Фурије
sh:Jean Baptiste Joseph Fourier
su:Joseph Fourier
fi:Jean Baptiste Joseph Fourier
sv:Jean-Baptiste Joseph Fourier
tl:Joseph Fourier
ta:ஜோசப் ஃபூரியே
te:జోసెఫ్ ఫోరియర్
th:โฌแซ็ฟ ฟูรีเย
tr:Jean-Baptiste Joseph Fourier
uk:Жан Батист Жозеф Фур'є
ur:جوزف فورئیہ
vi:Joseph Fourier
vo:Joseph Fourier
war:Joseph Fourier
bat-smg:Žans Baptėstos Forjė
zh:约瑟夫·傅里叶

Jesu

Jesus Kristus

Jomfrufødsel

Fil:Fra Angelico 069.jpg
Jomfrufødselen er en av hjørnesteinsdoktrinene i den kristendom tro som forteller at Jesus ble Befruktning og født av en jomfru. Denne forståelse henter sitt belegg i Evangeliet etter Matteus og Evangeliet etter Lukas som begge forteller at Jomfru Maria ble gravid med Jesus uten å ha vært sammen med en mann. I motsetningen til mange andre religioner skal jomfrufødselen bli forstått i streng forstand uten noen naturlig eller overnaturlig farsfunksjon. At den hellige skulle komme over henne (overskygge henne) hentyder ikke på en seksuell akt, men en gjerning parallelt med skapelsen og frelserhistorien. Det skal således bli forstått som et under. Denne troen og forestillingen står sterkest i katolisismen, men muslimer tror også på jomfrufødselen.

Den kristne oppfatning


I den mest alminnelige kristne trosbekjennelse, den apostoliske trosbekjennelse, bekjennes det at Jesus var født av Jomfru Maria, og det uttrykker hvordan Jesus' fødsel var e unikt mirakel og en understrekning av at han var den ventede og lovede Messias fra Det gamle testamente. Jomfrufødselen er også et vitnesbyrd om inkarnasjonslæren ved at det var Gud selv som ble menneske i Jesus, men i like høy grad et vitnesbyrd om Jesu menneskelikhet ved at Jesus var av Adam og Eva.
Den lære ble en universal tro i den kristne kirke på 100-tallet, og blir opprettholdt av den anglikanske kirke, den ortodokse kirke, orientalske ortodokse kirker, Protestantisme, og den katolske kirke.

Muslimsk oppfatning


I muslimsk tro ble Jesus likeledes født av en jomfru, men her er det ikke et tegn på guddommelighet, men kun at Gud kan velge å skape et menneske ut av hva han vil: Adam uten bistand fra andre mennesker, Eva fra en mann, alle mennesker fra både menn og kvinner, og Jesus fra en kvinne.

Partenogenese


Partenogenese (det greske ord for jomfrufødsel) er den sedvanlige betegnelsen for usedvanlig naturfenomen som finner sted blant visse dyr som for eksempel hai og lus, og planter under ekstreme tilfeller, og er en forplantning uten en hann, det vil si en jomfrufødsel.

Referanser

Eksterne lenker


http://www.forskning.no/artikler/2002/desember/1040215832.7 Hvem var Maria? Forskning.no 21. desember 2002
Kategori:Jesus
Kategori:Kristen teologi
Kategori:Islamsk teologi
ar:ولادة عذرية
bn:যিশুর কুমারীগর্ভে জন্ম
bg:Непорочно зачатие
da:Jomfrufødsel
de:Jungfrauengeburt
en:Virgin birth of Jesus
fa:تولد عیسی از باکره
fr:Conception virginale
ko:처녀 잉태
it:Verginità di Maria
he:הבתולים הנצחיים של מרים
lb:Jongfra Maria
nl:Maagdelijke geboorte
ja:処女懐胎
pl:Dziewicze poczęcie
pt:Nascimento virginal de Jesus
ru:Непорочное зачатие
simple:Virgin birth of Jesus
sv:Jungfrufödelse
ta:இயேசுவின் கன்னிப்பிறப்பு
th:การคืนพระชนม์ของพระเยซูคริสต์

Jomfrudom

Fil:Vestal.JPG skulle Vestalinnene forbli uberørte i 30 år. Detalj fra et maleri av Frederic Leighton.]]
Jomfrudom, eller sjeldnere møydom, er tradisjonelt en kvinnes tilstand før hun har gjennomført sitt første samleie. I mange kulturer legges det vekt på at en kvinne er jomfru når hun gifter seg. På moderne norsk brukes ordet om både Mann og kvinner som ikke har hatt seksuelt samkvem med noen.

Etymologi


Ordet jomfru kommer av det tyske «Jungfrau», det vil si «ung kvinne eller frue». Ordet kom til Norden i middelalderen som begrep for en fornem pike eller uberørt jente, jamfør jomfru Maria. Ordet ble etter hvert også tittel for ugifte adelsdamer eller unge, borgerlige jenter, omtrent med samme betydning som «frøken» har i dag.

Se også


Jomfru
Jomfruhinne
Kategori:Seksualitet
Kategori:Dyder
ar:بتولية
br:Gwerc'hded
ca:Virginitat
cs:Panna
da:Jomfru
de:Jungfrau
et:Neitsi
en:Virginity
es:Virginidad
eo:Virgeco
eu:Birjintasun
fa:بکارت
fr:Virginité
ga:Maighdean
gl:Virxindade
ko:처녀성
hi:कन्या
hr:Djevičanstvo
id:Perawan
it:Verginità
he:בתולים
ka:ქალწულობა
kw:Gwerhes
sw:Bikira
lt:Nekaltybė
nl:Maagd (geneeskunde)
ja:処女
nn:Jomfrudom
pl:Dziewictwo
pt:Virgindade
ro:Virginitate
ru:Девственность
scn:Virginità
simple:Virginity
sk:Panenstvo
sr:Невиност
sh:Djevičanstvo
fi:Neitsyys
sv:Jungfru
tl:Birhen
te:కన్య
tr:Bekâret
uk:Цнота
vi:Trinh tiết
zh-yue:童女
bat-smg:Negriešnoms
zh:处女

Jomfruhinne


Fil:Typy panenských blan.png plansje som viser forskjellige jomfruhinner.]]
Jomfruhinnen, hymen eller møydomshinnen er en hinne i kvinnens vagina. Selv om den omtales som en hinne, er det egentlig en ring med en åpning som varierer i størrelse og form fra jente til jente og som kan utvides. Utvides den for mye og for fort, vil den sprekke, og det oppstår en blødning. Jomfruhinnen brister vanligvis ved det første samleiet, men en kan ikke være sikker på om samleiet har funnet sted eller ikke ved å undersøke hinnen.
I noen kulturer, blant annet i abrahamittisk tradisjon, anses en hel, intakt og uberørt jomfruhinne som bevis for at ei jente eller kvinne ikke har hatt samleie, men er jomfru, det vil si seksuelt urørt. Denne tilstanden kan være en forutsetning for en kvinnes ærbarhet og status som «ren» brud. En kvinnes seksuelle historie og tilstand er da som regel også viktig for hele familiens og slektens ærestatus i samfunnet. I noen tradisjoner vil eldre kvinner kontrollere sengetøyet etter en bryllupsnatt for spor etter blod fra en sprukken jomfruhinne. I Norge og andre vestlige land har det vært stor diskusjon om det er riktig av leger å gjenoppbygge brustne jomfruhinner ved operasjon på gifteklare muslimske jenter som forsøker å skjule tidligere seksuell aktivitet. Det viktigste motargumentet har vært at en isteden burde endre holdningene i kulturen og gi kvinner fri rett til et godt seksualliv uavhengig av menns og familiens kontroll.

Se også


Jomfrudom
Kategori:Kjønnsorganer
ar:غشاء البكارة
bn:যোনিচ্ছদ
be:Дзявочая плява
be-x-old:Дзявоцкая балона
bg:Химен
bs:Himen (biologija)
br:Lienenn-gourzh
ca:Himen
cs:Panenská blána
sn:Katahwi
da:Jomfruhinde
de:Hymen
dv:ބިކުރުގެ ދުލިފަށް
et:Neitsinahk
en:Hymen
es:Himen
eo:Himeno
fa:پرده مهبل
fr:Hymen (biologie)
gl:Hime
ko:처녀막
hy:Կուսաթաղանթ
hr:Djevičanski zalistak
io:Himeno
id:Selaput dara
it:Imene (anatomia)
he:קרום בתולים
rw:Akabambano
lt:Mergystės plėvė
arz:هايمن
mzn:بکارت پرده
my:အပျိုမြှေး
nl:Maagdenvlies
ja:処女膜
nds:Jumfernhuut
pl:Błona dziewicza
pt:Hímen
ro:Himen
ru:Девственная плева
simple:Hymen
sk:Panenská blana
sl:Deviška kožica
ckb:پەردەی کچێنی
sr:Химен
fi:Immenkalvo
sv:Hymen
ta:கன்னிச்சவ்வு
te:కన్నెపొర
th:เยื่อพรหมจารี
tr:Kızlık zarı
uk:Дівоча пліва
vi:Màng trinh
zh:处女膜

Jomfru Maria

Fil:Fra Angelico 043.jpg
Fil:Sandro Botticelli 014.jpg
Fil:Jomfru_Maria.jpg
Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamente er identifisert som Jesus Kristus mor. I islam er hun ansett som mor til profeten Jesus, Isa عيسى på arabisk.
Ved konsilet i Efesos tilla konsilfedrene henne tittelen ''Theotokos'', Guds Mor (egentlig: Gudefødersken). Denne tittelen må sees i sammenheng med den kristne lære om Jesus som både Gud og menneske. Rent religionshistorisk har kirkens fremstilling ført til at Maria har fått stor betydning for svært mange troende &ndash; ikke minst for kvinner. I kunstneriske fremstillinger er hun som oftest kalt bare «Madonna».

Marias liv


I Det nye testamente er Maria sentral i forbindelse med Jesu unnfangelse og fødsel. Markusevangeliet forteller ikke noe om hvem som er faren til barnet. Lukasevangeliet forteller om fødselen, men ikke spesifikt om hvem som er faren, men forfatteren skriver at Jesus ble holdt for å være sønn av Josef. Johannesevangeliet skriver at Jesus er "Josefs sønn".
Matteusevangeliet har en annen oppfatning enn de øvrige evangeliene, ved at hun skal ha blitt gravid ved Den hellige ånd. Josef, Jesu fosterfar, Marias mann, var i så fall ikke biologisk far til Jesus, men virket som en oppdragende farsfigur. Josef og Maria tilhørte Juda stamme og var etterkommere av kong David av Israel. Etter profetier i det gamle testamentet skulle Messias være av Davids stamme. Tilknytning til stamme ble bare regnet gjennom mannsleddene, så om Jesus skulle være av Davids stamme var det ikke tilstrekkelig at Maria var det. Videre skriver forfatteren av Matteusevangeliet at den hellige ånd er faren, men videre at han ble regnet som Josefs sønn av sin samtid.
''Jakob,Josef, Judas'' og ''Simon'' omtales som Jesu brødre. De er trolig listet etter alder. Han hadde også søstre, men de er ikke navngitt. Om dette skal forstås som biologiske søsken til Jesus med Maria som mor og Josef som far er omdiskutert, idet katolikker og ortodokse i alminnelighet holder frem tanken om Marias vedvarende jomfruelighet, mens protestanter som regel ikke gjør det (se egen artikkel Jesu brødre og søstre).
Maria nevnes også andre steder i Det nye testamente. Ifølge Evangeliet etter Johannes var hun tilstede ved korsfestelsen. En gammel tolkning av Johannes' Åpenbaring 12 identifiserer «himmeldronningen» med Maria (som bilde på Det nye Jerusalem, Guds folk).

Den nye Eva


I de patristiske skrifter nevnes Maria først og fremst i forbindelse med Eva (Bibelen). Maria og Eva settes opp som motsetninger: Mens Eva lot seg friste, følger Maria Guds vilje og gjenoppretter dermed skaden fra syndefallet. Slik Jesus er den nye Adam, blir Maria oppfattet som den nye Eva.

Mariadogmer


Det er etablert flere dogmer omkring Maria, som særlig er sterke i Den ortodokse kirke og Den katolske kirke mariologi. I de reformerte kirker varierer holdningen til Mariadogmene sterkt og de karakteriseres tildels som ubibelske.

Guds Mor


Det eldste fastlagte Maria-dogme er læren om Maria som ''Gudføderske'' eller ''Guds Mor'', på gresk ''theotokos''. Dette ble fastslått på konsilet i Efesos i 431.
I en forlengelse av dette kalles hun også Kirkens Mor, fordi den katolske kirken betrakter seg selv som Kristi mystiske legeme på jorden.

Evig jomfrudom?


Doktrinen om Maria som evig jomfru ser ut til å ha blitt forkynt av Ireneus av Lyon og Klemens av Alexandria, og den er godt belagt hos Athanasius av Alexandria, som kalte henne &alpha;&epsilon;&iota;&pi;&alpha;&rho;&theta;&epsilon;nu;&sigmaf; (''aeiparthenos'', ''evig jomfru''). Fra det 5. århundre var den allment akseptert i både østkirken og den romersk-katolske kirke. Mange av de kirker som har sitt utspring i reformasjonen avviste doktrinen, men ikke før en god stund etter reformasjonen. De mener at Maria fikk flere barn etter Jesu fødsel.
Moderne, lutherske teologer regner det også som sannsynlig at Maria hadde flere barn, som dermed var Jesu halvbrødre eller halvsøstre. Det nye testamente omtaler flere ganger Jesu brødre og søstre, blant annet i Markusevangeliet: ''Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss?'' (Mark. 6:3a). Katolske og ortodokse kristne har tradisjonelt forklart dette med at hebraisk og arameisk (dvs. de språk de første kristne talte) mangler egne ord for hhv. søsken og søskenbarn, begge ledd omtales som hhv. «brødre» og «søstre». Dette var også den forklaring som Martin Luther holdt for den riktige. Dessuten kunne nære venner også omtales som brødre eller søstre. Endelig kunne ''bror'' brukes som en hedersbetegnelse. Oppfatningen av Maria som evig jomfru må også sees i sammenheng med de opplysningene en har om henne fra ulike historiske kilder, inkludert Det nye testamente.
Andre synspunkter går ut på at Josef og Maria i sitt samliv som mann og kone etter Jesu fødsel fikk minst ytterligere 7 barn som altså er Jesu halvsøsken og at jomfrumyten er ubibelsk.

Maria opptagelse i himmelen


Gregor av Tours formulerte læren om Jomfru Marias opptagelse i himmelen i det 6. århundre; hentydninger finnes i skrifter fra det 4. århundre og kan reflektere det Det nye testamente ''Johannes' åpenbaring'' 11,19-12,1. Marias opptagelse i himmelen nevnes også i det apokryfe Filipsevangeliet. Dogmet sier at Maria ble tatt opp i himmelen med legeme og sjel; hun døde altså ikke på vanlig måte. Den var utbredt både i øst og vest før reformasjonen, og Martin Luther uttrykte seg positivt om den. Senere har de fleste reformerte kirker, med unntak av den høykirkelige del av Den anglikanske kirke, avvist doktrinen. I Den katolske kirke ble opptagelsen fastslått som dogme først for 60 år siden, i 1950 av pave Pius XII. Ortodoks tradisjon har aldri fastslått dette som et dogme, men feirer hennes opptagelse – ofte omtalt som ''Guds Moders hensovnelse'' – den 15. august hvert år.

Den ubesmittede unnfangelse


Doktrinen om den ubesmittede unnfangelse hevder at Maria ble unnfanget uten arvesynden, som det eneste menneske utenom Jesus. Den ble diskutert mye i middelalderen, uten at man kom til enighet. I den katolske kirke var dominikanerne motstandere av doktrinen, mens fransiskanerne og senere jesuittene forsvarte den. I 1854 ble den ubesmittede unnfangelse fastslått som dogme i den katolske kirke. I øst oppfattes hele arvesynden som problematisk; doktrinen om ubesmittet unnfangelse finner derfor ikke resonnans der. Protestantiske kirker avviser den helt; i den anglikanske kirke tror deler av den høykirkelige fløy på den.

Maria som helgen


Image:Vladimirskaya.jpg
I katolsk og ortodoks tro hylles Maria som helgen, og gis den mest framtredende plass blant alle helgener.
I den anglikanske kirke ble all bønn gjennom helgener forbudt i de Trettini artikler, men senere har man akseptert det. I de deler som deler katolsk lære om helgener regnes Maria som den fremste.

Mariafromhet


Den mest kjente formen for Mariafromhet er rosenkransen, en syklus med bønner rettet til Maria, med &laquo;Hill deg, Maria&raquo; som den mest sentrale. Angelusbønnen er en kort bønn som omhandler Kristi unnfangelse, som tradisjonelt blir bedt tre ganger hver dag i mange klostre. De tre ganger tre slag som etterfølger en gudstjeneste i Den norske kirke stammer fra klokkeringingen i forbindelse med angelusbønnen før reformasjonen.
I den katolske kirke ble det også utviklet en egen tidebønn, &laquo;Vår Frues lille officium&raquo;. Katolske messer på lørdager hvor det ikke faller en annen festdag kan feires til Marias ære.

Mariafester


Maria æres i en rekke forskjellige liturgiske sammenhenger.
''De viktigste ortodokse Maria-feiringene (hvor de fem store er uthevet):''
8. september – Guds Moders fødsel
1. oktober – Det beskyttende slør (Guds Moders beskyttelse)
21. november – Maria tempelgang
26. desember – Guds Moders dag (2. juledag)
2. februar – Fremstillelsen av Vår Herre i tempelet ''Kyndelsmesse''
25. mars – Maria Budskapsdag
2. juli – Guds Moders kjole i Blachernae ''Maria Besøkelsesdag''
15. august – Jomfru Marias opptagelse i himmelen
31. august – Gudføderskens livgjord
I tillegg feires spesielle Maria-Ikon (kristendom) på egne dager.
''De mest sentrale katolske festene er:''
1. januar – Guds Mor
11. februar – Vår Frue av Lourdes
31. mai – Maria Besøkelsesdag
Juni (bevegelig) – Jomfru Marias rene hjerte
16. juli – Vår Frue av Karmel
5. august – Vår Frue av snøen (vigselsfest for Santa Maria Maggiore)
15. august – Jomfru Marias opptagelse i himmelen (opprinnelig ''Ihukommelsen'', siste søndag før jul)
8. september – Marias fødsel
15. september – Marias syv smerter
21. september – Presentasjonen av Maria i Tempelet
8. desember – Den ubesmittede unnfangelse
To fester som nå feires som «Herrens fester» ble tidligere feiret som Mariafester:
2. februar – Fremstillelsen av Jesus i tempelet ''Kyndelsmesse'', tidligere Maria renselse
25. mars – Herrens Bebudelse, tidligere Maria Budskapsdag

Se også


Jakobs protoevangelium
Jomfrufødsel
Mariologi
Islams syn på Maria

Eksterne lenker


http://www.newadvent.org/fathers/0847.htm The Protoevangelium of James, The Birth of Mary

Referanser


Kategori:Bibelske personer
Kategori:Nytestamentlige helgener
Kategori:Kristendom
Kategori:Katolisisme
af:Maria
als:Maria (Mutter Jesu)
ar:مريم العذراء
arc:ܡܪܝܡ (ܐܡܗ ܕܝܫܘܥ)
az:Məryəm
be:Марыя, маці Ісуса
be-x-old:Багародзіца
bg:Богородица
bar:Maria (Muatta vom Jesus)
bo:མིར་ཡམ །
br:Mari, mamm Jezuz
ca:Maria, mare de Jesús
ceb:María (inahan ni Jesús)
cs:Maria (matka Ježíšova)
cy:Y Forwyn Fair
da:Jomfru Maria
de:Maria (Mutter Jesu)
et:Maarja
el:Παναγία
eml:Maria (mèr ad Gesü)
en:Mary (mother of Jesus)
es:María (madre de Jesús)
eo:Maria (patrino de Jesuo)
eu:Maria
fa:مریم
fr:Marie (mère de Jésus)
fy:Marije (mem fan Jezus)
ga:Muire
gd:Moire
gl:Virxe María
ko:마리아 (예수의 어머니)
hy:Մարիամ Աստվածածին
hi:मरियम (ईसा मसीह की माँ)
hsb:Knježna Marija
hr:Marija (majka Isusova)
io:Madono
id:Maria
ia:Maria (matre de Jesus)
os:Мады Майрæм
is:María mey
it:Maria (madre di Gesù)
he:מרים, אם ישו
jv:Maria
kn:ಸಂತ ಮೇರಿ
ka:მარიამ ღვთისმშობელი
kk:Мәриям
kw:Maria Wynn
sw:Bikira Maria
ku:Meryem
la:Maria (mater Iesu)
lv:Jaunava Marija
lt:Marija (Jėzaus motina)
li:Maria
ln:Maria wa Nazaleti
lmo:Maria, mader de Gesü
hu:Szűz Mária
mk:Богородица Марија
ml:മറിയം
xmf:მარია ღორონთიშნანა
arz:العدرا مريم
ms:Maryam
nah:María Ichpōchtli
nl:Maria (moeder van Jezus)
ja:イエスの母マリア
nn:Jomfru Maria
nrm:Sainte Mathie
oc:Maria (maire de Jèsus)
pa:ਕੁਆਰੀ ਮਰਯਮ
pnb:مریم
pl:Maria z Nazaretu
pt:Maria (mãe de Jesus)
ro:Fecioara Maria
qu:Qullana Mariya
rue:Богородіця
ru:Богородица
sq:Shën Maria
si:මරියා (ජේසුස් තුමාගේ මව)
simple:Mary (mother of Jesus)
sk:Panna Mária
sl:Sveta Marija
ckb:مەریەمی پاکیزە
sr:Богородица
sh:Marija (majka Isusova)
fi:Neitsyt Maria
sv:Jungfru Maria
ta:மரியாள் (இயேசுவின் தாய்)
te:మరియమ్
th:มารีย์ (มารดาพระเยซู)
tr:Meryem (İsa'nın annesi)
uk:Діва Марія
ur:مریم علیہا السلام
vec:Maria (mare de Gesù)
vi:Maria
wa:Mareye (mame da Djezus)
vls:Maria (moedre van Jezus)
yo:Màríà (ìyá Jésù)
diq:Meryeme
zh:馬利亞 (耶穌的母親)

Jordan


| uavhengighetfra = Storbritannia
| uavhengighettid = 25. mai 1946
| valuta = Jordansk dinar
| valutakode = JOD
| tidssone = +2
| nasjonaldag = 25. mai
| nasjonalsang = ''As-salam al-malaki al-urdoni''
| ISO 3166 = JO
| toppnivådomene = .jo
| plassering = Jordan
}}
Jordan (arabisk:<big>الأردنّ</big>, Translitterasjon som ), offisielt Det hasjimittiske kongeriket Jordan, er et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nord-øst, Israel og Vestbredden i vest og Saudi-Arabia i sørøst. Landet deler kystlinjen til Dødehavet i vest med Israel, og kystlinjen til Akababukten i sør med Israel, Saudi-Arabia og Egypt. Grensen mot Israel har en sterk befestet overgang ved Allenby Bridge som går over grenseelven Jordanelven. Elven er den eneste betydelige vannkilden i landet.
Befolkningen er hovedsakelig jordanske arabere. Trolig bor det om lag 1 million irakiske flyktninger i Jordan, i tillegg til de palestinske. Palestinske arabere kan flytte til Jordan og få statsborgerskapet og alle rettigheter der. Jordan har siden Israel ble opprettet tatt imot over 1, 8 millioner palestinske flyktninger. Disse har fått samme rettigheter som de opprinnelige jordanerne, og utgjør i dag den største folkegruppen i landet. Selv om flyktningene har fått borgerrettigheter, har transjordanerne (fra Østbredden) dominert det politiske liv.
Landets språk er arabisk, men svært mange snakker meget godt engelsk.
Jordan er et konstitusjonelt monarki hvor kongen utpeker regjeringen, godtar lover og står for utenrikspolitikken. Parlamentet kan utføre parlamentarisk makt med 2/3 flertall.

Naturgeografi


Jordan er et ørkenland med nord-sør-gående fjellkjeder på opptil 1.754 meter i vest langs grensen mot Israel, og et gradvis flatere landskap mot ørkenområdene i øst. Jordanelven danner den nordlige starten på en forkastning som er forbundet via Rødehavet med Riftdalen i Afrika. I Gilead-fjellene i nord ligger både hovedstaden Amman og storbyene Zarqa og Irbid.
I nordvest er det Middelhavsklima med varme, tørre somre og kjølige, fuktige vintre. Årsnedbøren kan nå opp i 800 mm. I resten av landet er det kontinentalt ørkenklima, og i Amman er middeltemperaturen 31-38&nbsp;°C om sommeren og 13-19&nbsp;°C om vinteren.
Ørkenområdene har sparsom tornevegetasjon, og det tidligere fruktbare landet har i dag bare 5 km² skogsområder igjen, med sypress, eik og akasie. Forsøk på skogplanting har lenge vært relativt mislykkede. Dyrelivet omfatter hamster, ørn, hyene, villkatt, ulv, gaselle, Geiter og skorpion.

Demografi


Folketilveksten er stor, hele 2,6 %, og nesten 40 % av befolkningen er under 15 år. 87 % er arabere, 7 % armenere, 2 % tsjerkessere og 2 % kurdere. I tillegg kommer fremmedarbeidere, hovedsakelig fra Egypt, men også fra Sør-Asia. Hele 79 % av Jordans befolkning bor i byer.
De største byene (2007) er Amman med 1,5 millioner innbyggere, fulgt av Zarqa (1 million), Irbid (800&nbsp;000), ar-Rusaifa (300&nbsp;000), Wadi-as-Sir (200&nbsp;000), Aqaba (105&nbsp;000), Mabada (85&nbsp;000) og al-Baq'a by (81&nbsp;000).
I Jordan er 93 % av befolkningen sunnimuslimer, og islam er statsreligion. Kristendom utgjør 6 %, mens andre religioner står for 2 %. I byen Zarqa bor noen drusere. Mange kristne irakere har bosatt seg i Jordan, og de kristne utgjør ofte om lag 20 % av medlemmene av parlamentet.

Historie


Det nå besatte området på Vestbredden av Jordanelva var i bibelsk tid kjerneområdet for Oldtidens Israel, med områdene Judea og Samaria (region) og de eldgamle byene Jerusalem, Hebron og Betlehem i vest. Ammonittene som innvandret omkring 1.200 f.Kr., var en del av oldtidens Israel. I det 4. århundre f.Kr. innvandret nabateerne fra den arabiske halvøy, trolig på grunn av befolkningspress der. Området ble i år 106 underlagt Romerriket som provinsen Arabia, under keiser Trajan.
Med muslimenes seier over Bysants ved Yarmuk i 636 e.Kr., kom Jordan under langvarig arabisk-muslimsk styre, med et kort avbrekk for den vestlige delen som i perioden 1115-1187 lå under korsfarer-kongedømmet Jerusalem. I 1250 ble områdene underlagt de egyptiske mamelukkene og 1516-1918 ble okkupert av det ottomanske rike.
I 1918 gjorde de jordanske stammene opprør mot tyrkerne, og den hasjemittiske emir Faisal grunnla Kongedømmet Syria i Damaskus da de arabiske styrkene under Lawrence of Arabia inntok byen. Men ved San Remo-konferansen i 1920 tvang britene Jordan inn i protektoratet Palestina, fra 1923 Emiratet Transjordan med Abdullah ibn Hussain som statsoverhode under britisk okkupasjon. Ved utløpet av mandatet ble Jordan helt uavhengig 25. mai 1946.
I 1948 inntok jordanske tropper Øst-Jerusalem, men andre arabiske land anerkjente aldri fullt ut den jordanske annekteringen av Vestbredden fra 1950. Bare Storbritannia anerkjente den jordanske suvereniteten over Vestbredden. Den 20. juli 1951 begikk en palestinsk nasjonalist attentat og myrdet kong Abdullah I av Jordan, og sønnesønnen Hussain I av Jordan overtok makten i 1953. Under Seksdagerskrigen tapte Jordan hele Vestbredden til Israel, og antall flyktninger i landet ble fordoblet og nådde 800&nbsp;000. Innflytelsen til PLO og palestinske ''fedayeen''-styrker i Jordan økte, og i 1970-71 kom det til åpen borgerkrig hvor palestinske tropper og støttespillere ble massakrert under Sorte september i Jordan, som fulgte en palestinsk kapring av tre passasjerfly i byen Zarqa. Syria invaderte en kort stund Nord-Irak, men trakk seg raskt tilbake, trolig etter press fra Israel. I juli 1971 vant jordanske og irakiske regjeringsstyrker en felles seier over de palestinske ''fedayeen''-styrkene, og tvang dem ut av Jordan.
Jordan forholdt seg nøytrale under Yom Kippur-krigen i 1973, og året etter anerkjente Jordan den palestinske organisasjonen PLO som den eneste og rettmessige representant for det palestinske folket. I 1988 gav Jordan formelt avkall på alle krav på Vestbredden. Landet tok ikke del i Irak-krigen i 1990-91.
Fil:Abdullah_II.jpg
I 1994 ble en endelig fredsavtale med Israel undertegnet. Jordan driver en konstant og vanskelig balansegang mellom vestlige og muslimske land og har opptrådt som fredsmekler blant annet i Irak-konflikten, og mellom Israel og palestinerne.
Da Abdullah II av Jordan tiltrådte som konge i 1999 ble forholdet til USA ytterligere forbedret, og Jordan oppnådde frihandelsavtale med USA i 2001 og assosieringsavtale med EU i 2002.

Næringsliv


Fil:PetraTreasury.JPG er Jordans viktigste turistattraksjon.]]
Jordan har få naturressurser og begrensede vann- og energiressurser. Oljeimport fra Irak ble 2003 delvis erstattet av import fra Gulfstatene. Samme år ble en gassrørledning fra Egypt til Aqaba fullført, og planen er at den skal videreføres til Amman. Inntil nylig har landet vært ensidig av eksport av fosfater, og av overføringer og bistand fra utlandet. Jordan ble medlem av WTO i 2000. Frihandelsavtalene med USA fra 2001 og med EU fra 2002 har gitt sterk stimulans til produksjon og eksport av lette forbruksvarer og tekstiler. Teko-industriens eksport økte med 2&nbsp;000 prosent fra 2000 til 2005. Det drives en del utviklingsprosjekter innen solenergi, hvor landet har stort potensial.
Regjeringens fremste satsingsområde er turisme, samtidig som Aqaba Special Economic Zone (ASEZ) skal tiltrekke teknologi og IKT-industri gjennom gunstige rammebetingelser. Ifølge den amerikanske, frivillige organisasjonen National Labor Committee, har Jordan betydelig innslag av underbetalte arbeidere i produksjonsanlegg med dårlige sosiale forhold.
Verdensbanken klassifiserer Jordan som et "lower middle income country." BNP per innbygger var om lag $1,817 (€1,479) i 2003, med 14,5 % registrert arbeidsløshet – men reelt nærmere 30 %. Utdanningsnivået er relativt høyt. Inflasjonen er lav, bare om lag 2,3 % i 2003, og finans- og valutapolitikken har vært ganske stabil siden omkring 1995. Uroen i Midtøsten er likevel forstyrrende for landets økonomiske utvikling og evnen til å tiltrekke utenlandske investeringer. Landet har stor innvandring fra nabostater hvor det er politisk uro, og dette gir både nye ideer og vekstimpulser, og samtidig betydelig press på offentlige tjenester og budsjetter.
Turismen bidrar med 10-12 % av nasjonalproduktet, og stimuleres av at landet er politisk mer stabilt enn mange andre land i Midtøsten. Den viktigste severdigheten er den antikke klippebyen Petra (Jordan), som står på listen over Verdens sju nye underverk. I likhet med Petra har også stedet Jerash romerske ruiner. Naturbaserte opplevelser utnyttes særlig gjennom ørken- og fjellvandring, ikke minst i Wadi Rum.

Referanser

Se også


Midtøsten-konflikten
Petra (Jordan)

Eksterne lenker


Kategori:Jordan
Kategori:Stater og territorier etablert i 1946
Kategori:1946 i Asia
ace:Yordania
kbd:Йордан
af:Jordanië
als:Jordanien
am:ጆርዳን
ang:Hascemisce Cynerīce þæs Iordanes
ar:الأردن
an:Chordania
arc:ܝܘܪܕܢܢ
frp:J·ordanie
ast:Xordania
az:İordaniya
bm:Ordon
bn:জর্দান
bjn:Yordania
zh-min-nan:Iok-tàn
be:Іарданія
be-x-old:Ярданія
bcl:Yordanya
bg:Йордания
bar:Jordanien
bo:རྗོར་ཌན།
bs:Jordan
br:Jordania
bxr:Йордан
ca:Jordània
cv:Иордани
ceb:Hordanya
cs:Jordánsko
cy:Gwlad Iorddonen
da:Jordan
de:Jordanien
dv:އުރުދުން
nv:Jóoʼdan
dsb:Jordaniska
et:Jordaania
el:Ιορδανία
en:Jordan
es:Jordania
eo:Jordanio
ext:Jordania
eu:Jordania
fa:اردن
hif:Jordan
fo:Jordan
fr:Jordanie
fy:Jordaanje
ga:An Iordáin
gv:Yn Jordaan
gag:İordaniya
gd:Iòrdan (dùthaich)
gl:Xordania -الأردن
gu:જૉર્ડન
hak:Yok-tan
xal:Хашимит Җордин Нутг
ko:요르단
haw:Ioredāne
hy:Հորդանան
hi:जॉर्डन
hsb:Jordaniska
hr:Jordan
io:Jordania
ilo:Hordania
bpy:জর্ডান
id:Yordania
ia:Jordania
ie:Jordania
os:Иордани
is:Jórdanía
it:Giordania
he:ירדן
jv:Yordania
kl:Jordan
pam:Jordan
krc:Иордания
ka:იორდანია
csb:Jordaniô
kk:Иордания
kw:Jordan
rw:Yorudani
sw:Yordani
kv:Иордания
ht:Jòdani
ku:Urdun
lez:Иордания
la:Iordania
lv:Jordānija
lb:Jordanien
lt:Jordanija
lij:Giordannia
li:Jordanië
ln:Zordaní
jbo:jorgu'e
lmo:Giurdania
hu:Jordánia
mk:Јордан
ml:ജോർദാൻ
mt:Ġordan
mr:जॉर्डन
arz:الاردن
mzn:اوردون
ms:Jordan
mdf:Иордание
mn:Йордан
my:ဂျော်ဒန်နိုင်ငံ
nah:Iordania
na:Djordan
nl:Jordanië
ja:ヨルダン
nap:Giordania
pih:Jordan
nn:Jordan
nov:Jordan
oc:Jordania
or:ଜୋର୍ଡାନ
uz:Iordan
pa:ਜਾਰਡਨ
pnb:اردن
pap:Jordan
ps:اردن
km:ហ្សកដង់
pms:Giordania
nds:Jordanien
pl:Jordania
pt:Jordânia
crh:Urdun
ro:Iordania
qu:Hurdanya
ru:Иордания
sah:Иордания
se:Jordánia
sa:जार्डन
sco:Jordan
stq:Jordanien
sq:Jordania
scn:Giurdania
simple:Jordan
ss:IJoridane
sk:Jordánsko
sl:Jordanija
szl:Jordańijo
so:Urdun
ckb:ئوردن
sr:Јордан
sh:Jordan
su:Yordania
fi:Jordania
sv:Jordanien
tl:Hordan
ta:ஜோர்தான்
kab:Urdun
tt:Үрдүн
te:జోర్డాన్
th:ประเทศจอร์แดน
tr:Ürdün
tk:Iordaniýa
udm:Иордания
bug:Yordania
uk:Йорданія
ur:اردن
ug:ئىئوردانىيە
vec:Zordania
vi:Jordan
vo:Yordän
fiu-vro:Jordaania
war:Hordanya
wo:Jordaani
wuu:约旦
yi:יארדאניע
yo:Jọ́rdánì
zh-yue:約旦
diq:Urdun
bat-smg:Juordanėjė
zh:约旦

Jødedom


Fil:2005 1223 iran faith 600.jpg i Shiraz (by) i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen.]]
Fil:Gottlieb-Jews Praying in the Synagogue on Yom Kippur.jpg fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur.]]
Fil:Israel 3 009.Religious Jew on a Daily-Market .jpg jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem.]]
Fil:Israel 4 030 Jews at the Western Wall , Jerusalem 2005.jpg, foran Klagemuren i Jerusalem.]]
Jødedommen er den eldste av de tre store Monoteisme verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen. Trosprinsippene og historien til jødedommen danner hoveddelen av grunnstammen til de Abrahamittisk religion, innbefattet kristendommen og islam (med avledede religion bahai). Den hebraiske Bibelen, Tanákh, er delt inn i tre skrifter, Toraen (Loven), Neviim (profetene) og Ketuviim (skriftene). Tanákhen er også en hellig skrift for de kristne og kalles av dem det Gamle Testamentet.
De siste ca. 2500 årene har jødedommen ikke vært monolittisk i praksis, og har ikke rettet seg fullt ut etter noen enkelt sentralisert og allment godkjent autoritet eller bindende dogme. Til tross for dette har jødedommen i alle sine variasjoner holdt seg relativt tro mot en rekke Jødiske trosprinsipp. Det mest sentrale av disse er troen på én enkelt, allvitende transcendent Gud som skapte universet og fortsatte å spille en rolle i det. Etter jødisk tro inngikk den Gud som skapte verden en pakt med det jødiske folket og åpenbarte sine lover og bud slik som de står i Toraen. Jødisk religiøs og kulturell praksis har utgangspunkt i studiet og utøvingen av disse lovene og budene slik de blir tolket av de ulike antikke og moderne autoritetene.
Jødedommen lar seg ikke enkelt definere inn i konvensjonelle vestlig kultur kategorier som religion, etnisitet eller kultur – delvis på grunn av sin godt over 3000 år gamle, sammenhengende historie. På denne tiden har jødene opplevd slaveri, anarkisme selvstyre, teokratisk selvstyre, erobring, okkupasjon og eksil. Det jødiske folket har vært i kontakt med, og påvirket av, Antikkens Egypt, babylonsk, Det persiske riket, Antikkens Hellas og Romerriket kultur, såvel som renessansen, opplysningstiden og 1800-tallets nasjonalromantikken og nasjonalisme. Ut ifra denne bakgrunnen har Danie Boyarn hevet at «Jewishness disrupts the very categories of identity, because it is not national, not genealogical, not religious, but all of these, in dialectical tension.» («Jødiskhet strider mot selve grunnkategorien ‘identitet’, fordi den ikke er nasjonal, ikke Slektsforskning, ikke religion, men alle disse i dialektikk spenning.»)
I det 1. århundre fantes en rekke grupperinger i Israel, fariseere, saddukeere, zelotter, essenere og kristne. Etter ødeleggelsen av templet i år 70 e.Kr., forsvant de fleste av disse grupperingene, bortsett fra to. De kristne brøt etterhvert med jødedommen og kom til å se på seg selv som en egen religion. Fariseerne overlevde i form av rabbanittisk jødedom, det som idag simpelthen kalles jødedom.
Jødedommen omfatter i dag flere retninger, blant de viktigste er ortodoks jødedom, konservativ jødedom, rekonstruksjonistisk jødedom, reformjødedom, humanistisk jødedom, karaittisk jødedom og Beta Israel (falasha-jødedom). Samaritansk religion regnes ofte også som en del av jødedommen, dog regner samaritanerne selv seg som tilhengere av en uavhengig religion, noe som også støttes av mange ikke-samaritanere. Samaritanernes lære er basert på religionen til restbefolkningen i det nordlige Israel i tiden etter tistammerikets fall, og anerkjenner bare Mosebøkene som hellige skrifter.
Enkelte mener også at begrepet jødedom foruten den jødiske religionen omfatter jødenes ''kultur''. Jødedommen sees som en dualisme som inneholder både nasjonale og religiøse elementer. Folk i vesten antar ofte at jødedom, slik som kristendom, kun er en tro og derfor mangler nasjonal bevissthet. Men helt fra starten (genesis) av har jødedommen omfattet både nasjon og religion. Når man konversjon (religion) til jødedommen konverterer man ikke bare til en tro men man blir også «naturlige innbyggere» i den jødiske nasjonen, dette går tydelig fram av den kanskje mest kjente konverteringen – når Rut i Bibelen forteller Naomi: «Ditt folk er mitt folk».
I andre religioner er det vanlig med periodiske pilegrimsreiser til hellige steder hvor den troende kan oppnå en høyere form for kommunikasjon med (en) Gud. Men når både religiøse og ikke-religiøse jøder i hundrevis av forskjellige land ber om «Neste år i Jerusalem», så mener de noe helt annet: ikke bare et individs lengsel etter å returnere til et hellig sted for å be, men et helt folks ønske om å returnere for på ny å gjenoppbygge deres nasjonale hjem, hvor Jerusalem var hjertet.
Det jødiske bønneritualet er kodifisert i en siddur (bønnebok). En ber i utgangspunktet tre ganger daglig &#8212; enten privat eller i synagogen.
Det anslås å være ca 12,9 millioner tilhengere av jødedommen på verdensbasis http://www.smh.com.au/articles/2002/12/04/1038712942028.html.

Jødedommens tekster


Fil:Torah.jpg. Toráen omfatter de fem mosebøkene — den første av de tre hoveddelene av ''Tanákh''.]]
Jødene kalles ofte «Bokas folk», og jødedommen har en lang intellektuell tradisjon som fokuserer på tekstbasert torástudium. Dette avsnittet er en strukturert liste over sentrale verk i jødisk praksis og tenkning.
Tanákh (Den hebraiske Bibelen, svarande til det kristne Det gamle testamentet) som er delt i de tre delene Tora, Nebiim og Ketubim, og jødiske bibelstudium, som inkluderer:
Mesorá
Targúm
Jødisk bibelsk eksegese (jfr også Medrásj)
Verk fra den talmudiske perioden (klassisk rabbinsk litteratur)
Misjná med kommentarer.
Talmúd; i sine to versjoner Talmúd jerusjalmí og Talmúd bablí, begge med kommentarer.
Toseftá og de mindre massekhtót.
Medrásj:
Halakhá
Aggada
Halakhá
De største samlingene av Halakhá (jødisk religiøs og verdslig lov og skikk)
Misjné Torá med sine kommentarar.
Arba‘á turím («Tur») med kommentarer.
Sjulḥán ‘arúkh med kommentarer.
Andre bøker om jødisk lov og skikk
Responsa-litteraturen
Jødisk tenking og etikk
Jødisk filosofi
Kabbalá
Ḥasidisk jødedom verk
Jødisk etikk og musárbevegelsen
Siddúren (den jødiske bønneboka) og jødisk liturgi
Jødiske bønner og velsignelser
''Pijjutím'' (klassiske jødiske dikt)
Kerobá
Pizmón
Bakkasjá

Se også


Det mosaiske trossamfunn
Haredisk jødedom
Mizrahisk jødedom
Kategori:Jødedom
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
ace:Yahudi
af:Judaïsme
als:Judentum
am:አይሁድና
ar:يهودية
an:Chudaísmo
arc:ܝܗܘܕܝܘܬܐ
frp:Judâismo
ast:Xudaísmu
az:İudaizm
bn:ইহুদি ধর্ম
bjn:Agama Yahudi
zh-min-nan:Iû-thài-kàu
ba:Йәһүҙилек
be:Іудаізм
be-x-old:Юдаізм
bg:Юдаизъм
bar:Judntum
bo:ཡིའུ་ཐའེ་ཆོས་ལུགས།
bs:Judaizam
br:Yuzevegezh
ca:Judaisme
cv:Иудейсем
ceb:Hudaismo
cs:Judaismus
co:Ghjudaisimu
cy:Iddewiaeth
da:Jødedom
pdc:Yuddedum
de:Judentum
dv:ޔަހޫދީދީން
et:Judaism
el:Ιουδαϊσμός
en:Judaism
es:Judaísmo
eo:Judismo
ext:Judaísmu
eu:Judaismo
fa:یهودیت
hif:Judaism
fo:Jødadómur
fr:Judaïsme
fy:Joadendom
fur:Ebraisim
ga:An Giúdachas
gd:Iùdhachd
gl:Xudaísmo
hak:Yù-thai-kau
ko:유대교
hy:Հուդայականություն
hi:यहूदी धर्म
hr:Judaizam
io:Judaismo
ig:Judaism
id:Agama Yahudi
ia:Judaismo
ie:Judeisme
os:Иудаизм
is:Gyðingdómur
it:Ebraismo
he:יהדות
jv:Agama Yahudi
kl:Juutit
kn:ಯಹೂದಿ ಧರ್ಮ
krc:Иудейлик
ka:იუდაიზმი
kk:Иудаизм
kw:Yedhoweth
sw:Uyahudi
ht:Jidayis
ku:Cihûtî
ky:Иудаизм
lad:Djudaismo
lbe:ЖугьутӀнал дин
lez:Иудаизм
la:Religio Iudaica
lv:Jūdaisms
lb:Juddentum
lt:Judaizmas
lij:Ebraiximo
li:Joededom
ln:Boyúda
hu:Zsidó vallás
mk:Јудаизам
mg:Jodaisma
ml:യഹൂദമതം
mt:Ġudaiżmu
mr:ज्यू धर्म
arz:يهوديه
mzn:یهودیت
ms:Agama Yahudi
mwl:Judaísmo
my:ဂျူးဘာသာ
nah:Judaísmo
nl:Jodendom
nds-nl:Jeudendom
new:यहुद धर्म
ja:ユダヤ教
nap:Ebraismò
pih:Judaism
nn:Jødedommen
nrm:Judaïsme
oc:Judaïsme
uz:Yahudiylik
pnb:یہودیت
pap:Judaismo
ps:يهوديت
tpi:Judaisim
nds:Jodendom
pl:Judaizm
pt:Judaísmo
crh:Yeudilik
ksh:Jüddedom
ro:Iudaism
rm:Giudaissem
qu:Hudyu iñiy
rue:Юдаїзм
ru:Иудаизм
sah:Иудаизм
sco:Judaism
stq:Juudendum
nso:Sejuda
sq:Judaizëm
scn:Judaismu
simple:Judaism
sk:Judaizmus (náboženstvo)
sl:Judovstvo
szl:Judajizm
so:Yuhuuda
ckb:ئایینی یەھوودییەت
sr:Јудаизам
sh:Judaizam
fi:Juutalaisuus
sv:Judendom
tl:Hudaismo
ta:யூதம்
kab:Tudayt
tt:Yəhüd dine
te:జుడాయిజం
th:ศาสนายูดาห์
tg:Дини яҳудӣ
tr:Yahudilik
uk:Юдаїзм
ur:یہودیت
ug:يەھۇدى دىنى
vi:Do Thái giáo
fiu-vro:Judaism
wa:Djudayisse
zh-classical:猶太教
war:Judaismo
yi:יידישקייט
zh-yue:猶太教
diq:Cıhudiye
bat-smg:Jodaėzmos
zh:犹太教

Januar


Januar er årets første måned og har 31 dager. Den er oppkalt etter den romerske guden Janus (mytologi), romersk gud for all begynnelse. Guden har fått sitt navn etter det latinske ordet for ''dør'' (ianua), og symbolsk vil det si at januar er åpningsmåneden – «døra» til det nye året.
Januar ble vedtatt som årets første måned i år 154 f.Kr. av det romerske senatet. Romernes navn på måneden var ''Januarius''.
På norrønt ble måneden kalt ''Torre''.
Kategori:Måneder
af:Januarie
als:Januar
am:ጃንዩዌሪ
ang:Æfterra Gēola
ab:Ажьырныҳәа
ar:يناير (شهر)
an:Chinero
arc:ܟܢܘܢ ܒ
frp:Janviér
ast:Xineru
gn:Jasyteĩ
ay:Chichu phaxsi
az:Yanvar
bn:জানুয়ারি
bjn:Januari
zh-min-nan:1 goe̍h
map-bms:Januari
ba:Ғинуар (Һыуығай)
be:Студзень
be-x-old:Студзень
bh:जनवरी
bcl:Enero
bg:Януари
bar:Jenna
bs:Januar
br:Genver
bxr:1 һар
ca:Gener
cv:Кăрлач уйăхĕ
ceb:Enero
cs:Leden
cbk-zam:Enero
tum:Janyuwale
co:Ghjennaghju
cy:Ionawr
da:Januar
pdc:Yenner
de:Januar
dv:ޖެނުއަރީ
dsb:Wezymski
et:Jaanuar
el:Ιανουάριος
eml:Znêr
en:January
myv:Якшамков
es:Enero
eo:Januaro
ext:Eneru
eu:Urtarril
ee:Dzove
fa:ژانویه
hif:January
fo:Januar
fr:Janvier
fy:Jannewaris
fur:Zenâr
ga:An tEanáir
gv:Jerrey Geuree
gag:Büük ay
gd:Am Faoilleach
gl:Xaneiro
gan:一月
gu:જાન્યુઆરી
got:𐌰𐍆𐍄𐌿𐌼𐌰 𐌾𐌹𐌿𐌻𐌴𐌹𐍃
xal:Туула сар
ko:1월
haw:Ianuali
hy:Հունվար
hi:जनवरी
hsb:Januar
hr:Siječanj
io:Januaro
ig:Önwa mbu
ilo:Enero
id:Januari
ia:Januario
ie:Januar
iu:ᔭᓐᓄᐊᓕ
os:Январь
xh:Eyomqungu
is:Janúar
it:Gennaio
he:ינואר
jv:Januari
kl:Jannuaari
kn:ಜನವರಿ
pam:Eneru
ka:იანვარი
csb:Stëcznik
kk:Қаңтар
kw:Mis Genver
rw:Mutarama
sw:Januari
kv:Тӧвшӧр тӧлысь
ht:Janvye
ku:Rêbendan
ky:Январь
mrj:Январь
lad:Jenero
lbe:Январь
lez:Гьер
lo:ມັງກອນ
ltg:Jaunagods mieness
la:Ianuarius
lv:Janvāris
lb:Januar
lt:Sausis
lij:Zennâ
li:Jannewarie
ln:Sánzá ya yambo
jbo:pavma'i
lg:Gatonnya
lmo:Genar
hu:Január
mk:Јануари
mg:Janoary
ml:ജനുവരി
mt:Jannar
mi:Kohi-tātea
mr:जानेवारी महिना
xmf:ღურთუთა
arz:يناير
ms:Januari
mwl:Janeiro
mdf:Кельмеков
my:ဇန်နဝါရီ
nah:Ic cē mētztli
nl:Januari
nds-nl:Jannewaori
ne:जनवरी
new:ज्यानुवरी
ja:1月
nap:Jennaro
ce:Нажи бутт
pih:Jaenyuweri
nn:Januar
nrm:Janvyi
nov:Januare
oc:Genièr
mhr:Шорыкйол
or:ଜାନୁଆରୀ
uz:Yanvar
pa:ਜਨਵਰੀ
pnb:جنوری
ps:جنوري
koi:Tӧвшӧр
km:ខែមករា
pms:Gené (mèis)
tpi:Janueri
nds:Januar
pl:Styczeń
pnt:Καλαντάρτς
pt:Janeiro
crh:Yanvar
ksh:Jannowaa
ro:Ianuarie
qu:Qhulla puquy killa
rue:Януар
ru:Январь
sah:Тохсунньу
se:Ođđajagimánnu
sc:Bennàlzu
sco:Januar
nso:Pherekgong
sq:Janari
scn:Jinnaru
si:ජනවාරි
simple:January
ss:Bhimbídvwane
sk:Január
sl:Januar
szl:Styczyń
so:Janaayo
ckb:کانوونی دووەم
sr:Јануар
sh:Januar
su:Januari
fi:Tammikuu
sv:Januari
tl:Enero
ta:சனவரி
kab:Yennayer
roa-tara:Scennàre
te:జనవరి
tet:Janeiru
th:มกราคม
tg:Январ
ve:Phando
tr:Ocak
tk:Ýanwar
udm:Толшор
bug:Januari
uk:Січень
ur:جنوری
vec:Xenaro
vep:Viluku
vi:Tháng một
vo:Yanul
fiu-vro:Vahtsõaastakuu
wa:Moes d' djanvî
vls:Januoari
war:Enero
wo:Samwie
ts:Sunguti
yi:יאנואר
yo:Oṣù Kínní
zh-yue:1月
diq:Çele
bat-smg:Sausis
zh:1月

Jose María Aznar

José María Aznar
Kategori:Omdirigeringer til personnavn med ikke-norske bokstaver

Kjell Bækkelund


Kjell Martin Bækkelund (født 6. mai 1930 på Kampen i Oslo, død 13. mai 2004) var en norsk klassisk musikk pianist.
Bækkelund begynte å spille piano allerede som 5-åring, og debuterte som 8-åring sammen med Filharmonisk Selskaps Orkester. Bækkelund vant Norsk Kulturråds pris i 1973, og hadde tidligere skapt furore da han ikke ville motta Kritikerprisen i 1965.

Priser og utmerkelser


Bækkelund ble i 1987 utnevnt til medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien. I 1997 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av den Sverige Nordstjerneordenen, ridder av Dannebrogordenen og kommandør av den Finland Finlands Lejons orden. Bekkelund mottok den russiske Vennskapsordenen. I 1998 ble han utnevnt til kommandør av Republikken Italias fortjenstorden. Han vant Spellemannprisen 1975 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for albumet ''Villarkorn''. Han vant Gammleng-prisen i klassen klassisk i 1987 og var statsstipendiat fra samme år.
Han var spaltist i Verdens Gang under tittelen ''Tramp i klaveret''. Senere fikk hans biografi samme tittel. Bækkelund huskes som vidunderbarn, for sine karakteristiske briller og beret, og for en lang rekke ''avskjedskonserter''. Han hadde et forhold til skuespillerinnen Ingerid Vardund som sistnevnte omtalte åpenhjertig i sin selvbiografi.

Diskografi


''Norske klaverperler''
''20th century Bækkelund''
''Dagdrømmer''
''Arietta'' &ndash; 38 klassiske norske klaverperler''
''Sanger, Romanser og dikt – Bjørnstjerne Bjørnson. Olav Eriksen , Ingerid Vardund (dikt) og Kjell Bækkelund. PHILIPS 6327 073. LP-Stereo 1982.

Bibliografi


''Tramp i klaveret'' (1982)
''Spill! &ndash; Kjell Bækkelunds notater fra et uryddig liv'' ved Per Øyvind Heradstveit (1985)
Nesheim, Elef. ''En fullblods musikant: pianisten Kjell Bækkelund'' (1999)
Bækkelund, Mads. ''Far min: når Se og hør har gått hjem'' (1997)

Referanser


Kategori:Norske klassiske pianister
Kategori:St. Olavs Orden
Kategori:Dannebrogordenen
Kategori:Nordstjerneordenen
Kategori:Statsstipendiater
Kategori:Vinnere av Spellemannprisen
Kategori:Personer fra Oslo
Kategori:Fødsler i 1930
Kategori:Dødsfall i 2004
en:Kjell Bækkelund
nn:Kjell Bækkelund
sv:Kjell Bækkelund

Kombinert

Fil:Nordic combined pictogram.svg
Fil:Holmenkollen-Schanze.jpg
Fil:Loipe am Mordfleck.jpg
Kombinert er en idrettsgren som er en kombinasjon av de nordiske grener langrenn og skihopping, derfor omtalt som ''nordic combined'' på engelsk. Grenen har lange tradisjoner, ikke minst i Norge. Kombinert er ingen kvinnesport, ettersom det er den eneste ski-idretten uten kvinnekonkurranser i mesterskap.
I kombinert er det ulike typer konkurransevarianter: Individuelt (Gundersen), sprint, fellesstart, lagkonkurranse og lagsprint. De viktigste konkurransene arrangeres av Det internasjonale skiforbundet.

Historie


Kombinert oppsto som alle moderne nordiske skisporter i Norge. Holmenkollen spilte en viktig rolle allerede fra 1800-tallet. Det første Holmenkollrennet ble arrangert i 1892 og var et kombinertrenn. Først i 1933 var hopprennet som ble arrangert i Holmenkollen et rent hopprenn. Internasjonal betydning oppnådde kombinert da det kom på programmet i det første olympiske vinterleker i Vinter-OL 1924, og kombinert har vært på OL-programmet siden. Det var kun individuell start med hopprenn sist som ble arrangert, og Thorleif Haug tok det første gullet foran to landsmenn. I lekene fram til andre verdenskrig tok nordmenn samtlige medaljer.
Inntil Vinter-OL 1952 gikk man først 18 km langrenn, deretter var det hopprenn. Langrennstida ble regnet om i poeng, og lagt sammen med poengene fra hoppbakken. Løperen med mest poeng vant. På 1950-tallet ble langrennet forkortet til 15 km. En stor forandring skjedde fra 1985 da den såkalte Gunder-metoden ble tatt i bruk. Den innebærer at poengdifferansen etter hopprennet regnes om til tidsdifferanse som brukes ved langrennet. Vinneren av hopprennet starter først, men den som først krysser mållinjen vinner. Dette gjorde kombinert mer attraktivt for tilskuerne.
Lagkonkurransen ble første gang arrangert som VM-øvelse i Ski-VM 1982, og var med på OL-programmet fra Vinter-OL 1988. Den hittil nyeste konkurranseformen er sprint, som ble innført under Ski-VM 1999. Sprint består av ett hopp og 7,5 km langrenn. I Vinter-OL 2002 i Salt Lake City ble sprinten også innført som olympisk øvelse.
I tillegg til de tre olympiske øvelsene arrangeres noen av rennene i Verdenscupen i kombinert som fellesstart og lagsprint (fra 2007). Fellesstarten blir med på VM-programmet i Ski-VM 2009.

Øvelser


Fil:RR5219-0021R.png

Individuelle konkurranser


Individuelt (Gundersen)


I den tradisjonelle øvelsen foretas det to hopp i en normal- eller storbakke og løperne går deretter 15 km langrenn. I normalbakken teller en meter 2 poeng, mens den er 1,2 poeng i storbakken. I tillegg får man stilkarakterer fra tre av de fem dommerne.
Etter Gunder-metoden blir så poengene etter hopprennet gjort om til tidsdifferanse, slik at 15 poeng i hoppbakken tilsvarer ett minutt i løypa (dvs. 1 poeng = 4 sekunder). Langrennet foregår som en jaktstart, der lederen etter hopprennet starter først, og førstemann i mål vinner. Er det store tidsdifferanser brukes bølgestart, der de siste løpere sendes ut i puljer, og deres endelige plassering regnes ut etter målpassering.
Siden Verdenscupen i kombinert 2006/07 er det bare de 35 beste etter første omgang i hoppbakken som får hoppe andreomgangen. Dette skal spare tid og gjøre konkurransen mer interessant for tilskuerne.

Sprint


Sprintkonkurransen er en forenkling av den individuelle. Det er bare ett hopp, og langrennet er kun 7,5 km. 15 poeng differanse i hoppbakken tilsvarer ett minutt i løypa, og førstemann i mål vinner. (Betegnelsen «Gundersen» brukes ofte internasjonalt om den klassiske øvelsen, men man bruker Gunder-metoden som utregning også på sprinten.)
En variant av sprinten har hurricane-start. Her starter løperne i en spiralform, og poengene fra hoppbakken regnes om til meter, ikke tid. Vinneren av hopprennet starter ytterst, og 30 poeng tilsvarer 360 meter. Alle starter samtidig, men kun vinneren av hopprennet går eksakt 7,5 km. På grunn av plassbegrensninger kan dette bare arrangeres på store skistadioner, og går derfor sjelden.
I sesongen 2006/2007 ble det også innført ''kompaktsprint''. Denne foregår enten som en vanlig sprint eller med hurricane-start, men pausen mellom siste hopper og langrennstarten er bare 20-30 minutter.

Fellesstart


Fellesstarten er en relativt ny øvelse, og er ikke med på det olympiske programmet, men står på VM-programmet i Ski-VM 2009. Her foregår langrennsøvelsen først (10 km), og alle starter samtidig. Løpstiden blir deretter regnet om til poeng. Det kan også legges inn bonussprinter underveis, der man får bonuspoeng i form av meter i hoppbakken. Den som vinner langrennet får 120 poeng, og de resterende løperne får 20 poeng fratrekk for hvert minutt de er bak. Deretter er det hopprenn med to omganger for de 30 beste fra langrennet. I motsetning til i de andre konkurransene gis det ikke vanlige stilkarakterer, men fratrekk for manglende telemarksnedslag (4 poeng i normalbakke, 4,8 poeng i storbakke) og for fall (10 poeng i normalbakke, 10,8 poeng i storbakke). Vinneren er den som har mest poeng totalt. Det hender også at fellesstart arrangeres som erstatning for andre typer konkurranser om været eller andre forhold tilsier at hopprennet må utsettes.

Lagkonkurranser

Gundersen


I lagkonkurransen deltar det i mesterskap 4 løpere (fra Ski-VM 1995), mens det i verdenscupen bare er 3 løpere. Hver løper foretar to hopp, og poengene summeres og regnes om etter Gunder-metoden til langrennstid, der 60 poeng tilsvarer ett minutt i løypa. Fram til Ski-VM 2005 i Oberstdorf tilsvarte ett poeng 1,5 sekund. Langrennet arrangeres som en stafett der hver etappe er på 5 km, og lagene starter etter hverandre i henhold til tidsdifferansen. Første laget i mål vinner.

Lagsprint


I lagsprinten består laget av to løpere. Først er det to omganger i hoppbakken.
Som i lagkonkurransen blir poengene regnet sammen, og omregnet i tidsdifferanse. 30 poeng tilsvarer ett minutt i løypa. Etter hopprennet følger 15 km langrenn, der de to løperne veksler for hver runde som er mellom 1000 m og 1250 m. Etter hver runde tas det dårligst plasserte laget ut, så lenge det er minst syv lag igjen.
I Verdenscupen i kombinert ble lagsprint først arrangert i Verdenscupen i kombinert 2006/07.

Olympiske leker


:''se også: OL-medaljører i kombinert''
Kombinert har vært på det olympiske programmet siden Vinter-OL 1924 i Chamonix. Til å begynne med var bare den individuelle øvelsen med. I Vinter-OL 1988 ble lagkonkurransen innført. Under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City ble sprint innført som en tredje konkurranse.

Resultater


Til å begynne med var de internasjonale konkurransene i kombinert dominert av nordmenn. Ved de første fire olympiske vinterleker fikk Norge alle medaljene. Johan Grøttumsbråten forsvarte tittelen i Vinter-OL 1932. Nordmennenes dominans ble på begynnelsen av 1960-tallet mindre. Med Georg Thomas olympiaseier under lekene i Vinter-OL 1960 kunne de tyske kombinertløperne også under de følgende lekene feire store suksesser. Særlig utmerket Ulrich Wehling seg med å vinne OL-gull i Vinter-OL 1972, Vinter-OL 1976 og Vinter-OL 1980. Under de følgende olympiske leker klarte ingen andre nasjoner sette sitt stempel på kombinert. I Vinter-OL 1992 tok franskmennene Fabrice Guy og Sylvain Guillaume er uventet dobbeltseier på hjemmebane.
Etter to norske seire ved Fred Børre Lundberg og Bjarte Engen Vik ble de olympiske leker i dominert av en mann: Samppa Lajunen. Han vant både individuelt og på sprinten, og var med på laget som vant lagkonkurransen. Med til sammen tre gull og to sølv er han foran Ulrich Wehling, som konkurrerte før sprint- og lagkonkurransen ble innført, den mest suksessrike kombinertløper i OL-sammenheng. Under Vinter-OL 2006 vant Georg Hettich Tysklands første individuelle gull på 26 år.

Olympiske mestre kombinert

Medaljefordeling


<sup>1</sup>: inkl. Fil:Flag of German Olympic Team 1960-1968.svg Det samlede tyske laget (1956–1964), Tyskland (1968–1988) og Fil:Flag of East Germany.svg Den tyske demokratiske republikk (1968–1988) <br />
<sup>2</sup>: inkl. Sovjetunionen (1956–1988)

Verdensmesterskapet


: se også ''VM-medaljører i kombinert''
Verdensmestre i kombinert kåres under Verdensmesterskapet på ski, nordiske grener. Som OL ble Ski-VM dominert av nordmennene fram til andre verdenskrig. Johan Grøttumsbråten, Hans Vinjarengen og Oddbjørn Hagen vant alle to verdensmesterskap hver. Også etter andre verdenskrig gikk de fleste medaljene til Skandinavia. Fra 1966 var Tyskland dominerende nasjon, mens Norge hadde minst en medalje i hvert av de ti mesterskapene fra 1982 til 2001, og vant syv av dem. Under Ski-VM 1999 vant Bjarte Engen Vik både individuelt og den nye sprintkonkurransen. I alt har han fem gull og tre sølv, og er den mestvinnende i kombinert under skiverdensmesterskapene. I Ski-VM 2007 ble Ronny Ackermann den første kombinertløper som ble verdensmester tre ganger på rad.

Verdenscupen i kombinert


Verdenscupen i kombinert ble innført i 1983/84-sesongen, og er en serie konkurranser som årlig arrangeres fra november til mars. Rennene arrangeres av FIS. I tillegg har det siden sesongen 2000/01 også vært en egen sprintverdenscup der kun sprintrennene teller med.
Den mestvinnende kombinertutøver siden verdenscupen ble innført i sesongen 1983/84 er finnen Hannu Manninen med fire sammenlagtseire på rad. Deretter følger japaneren Kenji Ogiwara som tok tre seire på rad. Østerrikeren Klaus Sulzenbacher, nordmannen Bjarte Engen Vik, finnen Samppa Lajunen og tyskeren Ronny Ackermann har to sammenlagtseire hver. Sprintverdenscupen ble fra innføringen og frem til 2006/07-sesongen da franskmannen Jason Lamy Chappuis vant, også vunnet av vinneren av verdenscupen totalt.
I antall verdenscupseire (pr. 20. januar 2008) er finnen Hannu Manninen overlegen med 45 seire foran Ronny Ackermann (27) og Bjarte Engen Vik (26).

Se også


Verdenscupen i kombinert
OL-medaljører i kombinert
VM-medaljører i kombinert
:Kategori:Kombinertløpere

Eksterne lenker


http://www.skiforbundet.no/t1.asp?p=51912&sb=131 Kombinert på skiforbundet.no
http://www.fis-ski.com/uk/rulesandpublications/nordiccombined/rules.html FIS – Konkurranseregler
http://www.nk-online.de
http://www.nordic-combi.de
http://www.skiforeningen.no/holmenkollen/skihistorie
Kategori:Kombinert
bg:Северна комбинация
ca:Combinada nòrdica
cs:Severská kombinace
da:Nordisk kombineret
de:Nordische Kombination
et:Kahevõistlus
en:Nordic combined
eo:Nordia kombino
es:Combinada nórdica
fa:دوگانه زمستانی
fr:Combiné nordique
fy:Noardske kombinaasje
ko:노르딕 복합
hr:Nordijska kombinacija
id:Nordik kombinasi
it:Combinata nordica
he:סקי נורדי משולב
lv:Ziemeļu divcīņa
lb:Nordesch Kombinatioun
lt:Šiaurės dvikovė
hu:Északi összetett
nl:Noordse combinatie
ja:ノルディックスキー・コンバインド
nn:Kombinert
pl:Kombinacja norweska
pt:Combinado nórdico
ro:Combinata nordică
ru:Лыжное двоеборье
sr:Нордијска комбинација
fi:Yhdistetty
sv:Nordisk kombination
tr:Kuzey kombine
uk:Лижне двоборство
zh:北歐兩項

Kjetil Osvold

Kjetil Osvold (født 5. juni 1961 i Ålesund) var en norsk fotballspiller som spilte på midtbanen. Han var kjent for sin slepne teknikk og følsomme venstrefot.
Han er fra Hessa der også landslagsspillerne Helge Skuseth og John Arne Riise vokste opp.
Osvold begynte som spiller i Aalesunds Fotballklubb som 9-åring, gikk senere til Skarbøvik Idrettsforening (1978) og Idrettsklubben Start (1981–84). Han spilte for Lillestrøm Sportsklubb (1985–86), og var samtidig vikar ved Bråten
ungdomsskole.
Han gikk til Nottingham Forest FC i desember 1986 for 90&nbsp;000 Britisk pund, og spilte under Brian Clough der med debut og stangskudd den 27. april 1987.
Inkludert en mnd utleie til Leicester City FC hadde han 11 kamper i engelske
lag. Gikk deretter til en sesong i svenske Djurgårdens IF Fotboll, hvor han var inntil desember 1988 da han gikk til greske PAOK en sesong. Etter tre sesonger tilbake i
Lillestrøm Sportsklubb (1990–92) var han en sesong som kaptein for Skeid Fotball (1993) da de berget plassen i 2. divisjon.
Osvold tok den 30. april 1986 en tunnel på Diego Armando Maradona i en treningskamp på Ullevaal Stadion i forkant av VM i fotball 1986 der han i tillegg scoret kampens eneste mål, og har også blitt legendarisk for å ha truffet stadionuret på Åråsen stadion på en corner. Etter at han la opp har han arbeidet som markedssjef, forsikringsselger og fotballagent.

Referanser


Kategori:Norske landslagsspillere i fotball
Kategori:Fotballspillere for Skarbøvik IF
Kategori:Fotballspillere for Idrettsklubben Start
Kategori:Fotballspillere for Lillestrøm SK
Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball
Kategori:Fotballspillere for Nottingham Forest FC
Kategori:Fotballspillere for Leicester City FC
Kategori:Fotballspillere for PAOK FC
Kategori:Norske fotballspillere i England
Kategori:Norske fotballspillere i Hellas
Kategori:Personer fra Ålesund kommune
Kategori:Fødsler i 1961
en:Kjetil Osvold
it:Kjetil Osvold

Kunst

<onlyinclude>Kunst (tysk for «kunnen») kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetikk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser. Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene og definisjoner og begreper har vært, og er, tilsvarende omdiskutert.
Kunstuttrykket er alltid kulturelt bestemt av samfunnet og samtida rundt verket, kunstneren og mottakeren, og av enkeltindividets personlighet og sanseopplevelser. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt.</onlyinclude>
<div style="float:right;clear:right;width:260px;">
Fil:Laokoon-Gruppe-03.jpgen av Laokoon-gruppen i Vatikanmuseet i Roma er et karakteristisk eksempel på gresk skulptur og antikkens kunst.]]
Fil:Meister von San Vitale in Ravenna 008.jpg i San Vitale i Ravenna viser keiserinne Teodora I og er fra før år 547.]]
Fil:Fra Angelico 049.jpgmaleriet fra San Marco-klosteret i Firenze er malt av Fra Angelico ca. 1460]]
Fil:The_Nightwatch_by_Rembrandt.jpg fra 1642 er blant malerkunstens mesterverk.]]
Fil:ImperialWarMuseumNorth01.jpgs aluminiumskledde Imperial War Museum i Manchester er typisk for den moderne arkitekturen og dekonstruktivismen.]]
</div>

Etymologi og flere betydninger


Ordet kommer fra tysk og betydde opprinnelig «det å kunne» eller «ferdighet». Kunst i videste forstand står derfor for en spesiell ferdighet, en oppøvd evne eller dyktighet på vidt forskjellige felter. Med denne betydningen brukes ordet særlig i sammenstillinger som for eksempel ''ingeniørkunst'', ''kokekunst'', ''krigskunst'' eller ''legekunst''. Brukt aleine mener en i dag som oftest estetikk kulturuttrykk og -disipliner som billedkunst, arkitektur, brukskunst og så videre. Men ordet dekker også den kunstneriske aktiviteten og det konkrete kunstverket eller produktet. Litteratur, film, musikk og dans omfattes også av kunstbegrepet, selv om ikke alle konkrete verk anses å holde et kunstnerisk nivå. Ordet «kunst» uten videre presisering omfatter særlig billedkunst.
I noen grad brukes begrepet billedkunst som en direkte oversettelse av det engelsk språk ''visual art''. Innholdet i begrepene er imidlertid ikke helt det samme og oversettelsen blir dermed litt upresis. Tilsvarende har en utøvende kunst som kommer fra ''performing art''.
Det finnes i kunsten to hovedgrener. Den første har som mål å gjøre publikum lykkelige i den perioden verket sanses. Denne grenen betegnes gjerne som underholdning. Den andre har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som ''kunst''.
Mange fremholder at kunsten er ''subjektiv'' og at det derfor ligger i dens natur at den ikke kan vurderes ''objektivt''. I virkeligheten er kunsten tuftet på den antakelse at den subjektive opplevelse opptrer lovmessig. Kunsten er i sitt innerste vesen et forsøk på å avdekke disse lovmessighetene, både der de er almengyldige og der de varierer fra et individ til det neste.

Kunstbegrepet


Selve kunstbegrepet må ta utgangspunkt i den kunstneriske kommunikasjonsprosessen mellom ''kunstner'', '' kunstverk'' og ''betrakter''. Den fjerde faktor er forholdet til den virkeligheten som kunstverket er en del av.
En kan dele inn teoriene i:
#Imitasjonsteorier som handler om forholdet mellom kunstverket og virkeligheten
#Uttrykks- eller ekspresjonsteorier som handler om forholdet mellom kunstner og kunstverk
#Opplevelses- og resepsjonsteorier som tar for seg forholdet mellom kunstverk og betrakter
#Modernistiske og formalistiske teorier som er forholdet til kunstverket alene.
Kunstteoriens historie forteller om at en ofte har kombinert noen av disse teoriene med hverandre.
Imitasjonsteorier ser på bilder og skulpturer som en etterligning av virkeligheten. Men det som oppfattes som virkelighet kan variere fra den himmelske virkelighet til den materielle og sansebare, og fra den ideelle virkelighet til den sosiale.
Uttrykksteorien ser på kunstverket som et uttrykk for kunstnerens indre følelser og opplevelser. Dette er en form for kunstnerens størknede bevissthet.
Resepsjonsteoriene ser primært på kunstverk som en estetisk opplevelse. Først og fremst skal kunstverket gi opplevelse av noe skjønt og vakkert, men hensikten kan og være å provosere og rokke ved konvensjonelle oppfatninger.
Modernistiske og formalistiske teorier ser på kunstverket som en spesiell sansbar virkelighet. Denne kommer i tillegg til den ytre virkeligheten og består av former og farger i en stadig dynamisk bevegelse.

Kunst og underholdning, erkjennelse og opplevelse


Det finnes i kunsten to hovedgrener. Den første har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som ''kunst''. Den andre har som mål å gjøre publikum lykkelige i den perioden verket sanses. Denne grenen betegnes gjerne som ''underholdning''.
Mange fremholder at kunsten er ''subjektiv'' og at det derfor ligger i dens natur at den ikke kan vurderes ''objektivt''. I virkeligheten er kunsten tuftet på den antakelse at den subjektive opplevelse opptrer lovmessig. Kunsten er i sitt innerste vesen et forsøk på å avdekke disse lovmessighetene, både der de er almenngyldige og der de varierer fra et individ til det neste. Det er som fremstår av dette likevel ikke feil å si at noe er "kunst for meg", all den tid kunst har subjektive rammer.
Utforskningen av lovmessighetene kan skje gjennom ''form''. Fra denne innfallsvinkelen har vi disipliner som komposisjon, dramaturgi, komikk og det bevisste regelbrudd. Eller den kan skje gjennom bearbeidingen av motivet. Herfra har vi karaktertegningen og den kunstneriske analysen av menneskelige temaer.
Samme verk kan vurderes og lykkes både som kunst og underholdning. Et erkjennelsesutvidende verk kan være god underholdning, og god underholdning kan være erkjennelsesutvidende. Et verk som har funnet en ny måte å fengsle oss på er i sin natur erkjennelsesutvidende; vi kan finne ny innsikt i oss selv ved å studere hvorfor verket fengsler oss.

Kunstens former og disipliner


Det er en lang rekke kunstformer og disipliner. Vanligst er å dele opp etter kunstuttrykk eller kunstverkets beskaffenhet.
Det har vært vanlig å dele kunsten opp i:

Arkitektur


Arkitektur er kunsten og vitenskapen om bygningskonstruksjon
Arkitektur – Byplanlegging – Hagekunst

Bilde


Bilde bruker flaten som medium.
Bilde – Maleri – Tegning – Grafikk – Kollasje – Mosaikk – Glassmaleri – Illuminert manuskript – Kodeks – Graffiti – Fotografi – Film – Lyskunst – Videokunst – Datakunst – ASCII-kunst – Tegneseriekunst - Gatekunst

Scenekunst


Scenekunst er kunsten å opptre foran et publikum.
Teater – Dans – Opera

Skulptur


En skulptur er et tredimensjonalt kunstverk av enhver type.
Skulptur – Relieff – Installasjon – Readymade – Tekstilkunst

Tekst


Lyrikk – Poesi – Bøker
I moderne kunstforståelse kan det være vanskelig å ha faste skillelinjer mellom de forskjellige uttrykksformene.

Kunsthistorie


Kunsthistorie kan defineres som fortellingen om utviklingen innen de forskjellige former for kunst fra oldtiden til i dag.
Kunsthistorie
Kunsthistoriske perioder
Arkitektoniske perioder
Stilhistorie

Se også


Kunst fra A til Å
Kunsthåndverk
:en:Visual art
:en:Performing art
Billedkunst
Litteratur
Musikk
Dans
Kitsch
Kunstnerisk verdi
Kunst- og uttrykksterapi

Litteratur


Danbolt, Gunnar, ''Blikk for bilder, om tolkning og formidling av billedkunst'' Oslo 2002, ISBN 82-7935-046-2

Referanser

Eksterne lenker


http://www.leksikon.org/art.php?n=1492 Om kunstbegrepet i ''Leksikon for det 21. århundrede'' (dansk tekst)
http://www.mnstate.edu/gracyk/courses/phil%20of%20art/kant%20selections.htm Immanuel Kant om kunst 1790 (engelsk tekst)
http://janmichl.com/nor.begrensninger.html Er begrensninger av kunstnerens frihet en del av kunsten?

Digitale blakopier av bøker om kunst


http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092601021 Digital bokkopi av ''Illustrert kunstordbok'' (NKS-forlaget , 1990)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071104042 Digital bokkopi av ''Kunstleksikon'' (Aschehougs kunsthistorie bind 4, 1996)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110704002 Digital bokkopi av ''Kunst og håndverk – en visualisert innføring'' (1998)
Kategori:Kunst
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
kbd:Гъуазджэ
af:Kuns
ar:فن
an:Arte
roa-rup:Artã
ast:Arte
gn:Mba'eporã
ay:Yäpa
az:İncəsənət
bn:শিল্প
zh-min-nan:Gē-su̍t
ba:Сәнғәт
be:Мастацтва
be-x-old:Мастацтва
bg:Изкуство
bar:Kunst
bo:སྒྱུ་རྩལ།
bs:Umjetnost
br:Arz
ca:Art
cs:Umění
co:Arte
cy:Celfyddyd
da:Kunst
de:Kunst
et:Kunst
el:Τέχνη
en:Art
es:Arte
eo:Arto
ext:Arti
eu:Arte
fa:هنر
hif:Art
fr:Art
fy:Keunst
fur:Art
ga:Ealaín
gv:Ellyn
gd:Ealain
gl:Arte
gan:藝術
gu:કલા
hak:Ngi-su̍t
ko:예술
hy:Արվեստ
hi:कला
hr:Umjetnost
io:Arto
ig:Ǹkà
id:Seni
ia:Arte
ie:Arte
os:Аивад
is:List
it:Arte
he:אמנות
jv:Seni
kl:Eqqumiitsuliorneq
kn:ಕಲೆ
ka:ხელოვნება
kk:Өнер
kw:Art
sw:Usanii
ht:La (aktivite)
ku:Huner
ky:Көркөм өнөр
lad:Arte
lo:ສິລະປະກຳ
la:Ars
lv:Māksla
lb:Konscht
lt:Menas
lij:Arte
li:Kuns
jbo:larcu
lmo:Art
hu:Művészet
mk:Уметност
mg:Kanto
ml:കല
mt:Arti
mr:कला
xmf:ხელუანობა
arz:فن
mzn:هنر
ms:Seni
mwl:Arte
mn:Урлаг
my:အနုပညာ
nah:Tōltēcayōtl
nl:Kunst
nds-nl:Keunst
ja:芸術
nap:Arte
nn:Kunst
oc:Art
mhr:Сымыктыш
pa:ਕਲਾ
pfl:Kunschd
pnb:آرٹ
pap:Arte
nds:Kunst
pl:Sztuka
pt:Arte
ro:Artă
qu:Kapchiy
rue:Уменя
ru:Искусство
sah:Дьоҕур
sa:कला
sco:Airt
stq:Kunst
sq:Arti
scn:Arti
si:කලාව
simple:Art
ss:Buciko
sk:Umenie
sl:Umetnost
so:Fan
ckb:ھونەر
sr:Уметност
sh:Umetnost
su:Seni
fi:Taide
sv:Konst
tl:Sining
ta:கலை
kab:Taẓuri
th:ศิลปะ
tg:Санъат
tr:Sanat
uk:Мистецтво
ur:فن
vec:Arte
vi:Nghệ thuật
fiu-vro:Kunst
wa:Årt
war:Arté
wo:Fànn
wuu:艺术
yi:קונסט
yo:Ọnà
zh-yue:藝術
zea:Kunst
bat-smg:Mens
zh:艺术

Kate Gulbrandsen

Kate Gulbrandsen Syversen (født 6. august 1965) er en norsk vokalist. Hun vant den Norge finalen i Melodi Grand Prix i Melodi Grand Prix 1987 i en svært tett avstemning. Dette ga henne muligheten til konkurrere for Norge i Eurovision Song Contest 1987 med sangen «Mitt liv», skrevet av Rolf Løvland og Hanne Krogh, hvor hun nådde niendeplass.
Gulbrandsen forsøkte å representere Norge på nytt i Melodi Grand Prix 1989 med sangen «Nærhet», men uten suksess.
Til vinter-OL 1994 på Lillehammer sang Gulbrandsen «Welcome to Lillehammer».
Hennes versjon av Jørn Hansens «Med gullet for øyet» var den offisielle sangen for Paralympiske leker i Nagano i Japan i 1988.
Gulbrandsen kommer fra Slemmestad og bor nå i Hokksund.

Plateutgivelser


''The Beauty and the Beat'' (1987)
''Sol om natten'' (1991)
''Vi to'' (2005)
Kategori:Norske sangere
Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix
Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest
Kategori:Personer fra Røyken kommune
Kategori:Fødsler i 1965
de:Kate Gulbrandsen
en:Kate Gulbrandsen
es:Kate Gulbrandsen
nl:Kate Gulbrandsen
pt:Kate Gulbrandsen
sv:Kate Gulbrandsen