Bærum


Fil:Kommunegården Bærum Sandvikselva.JPG i forgrunnen]]
Fil:Anemone ranunculoides (xndr).jpg er Bærums kommuneblomst]]
Bærum () er en Norges kommuner i Akershus Vest av Akershus Norges fylker, og er Norges femte største kommune etter innbyggertall. Bærum grenser i sørvest til Asker og Lier, i nordvest til Hole og Ringerike, i nordøst til Oslo og i sørøst til Nesodden (sjøgrense). Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Bærum ligger i Oslo bispedømme, og de østlige og tettest befolkede delene av kommunen er en del av Tettstedet Oslo.
Bærum har landets høyeste gjennomsnittlige inntekts- og utdannelsesnivå. Ifølge skattelistene har Bærum landets høyeste prosentvise andel av millionærer med 20,03% av innbyggerne.

Etymologi


''Bærum'' kommer mulig av ''Björgrheim'' eller ''landet mellom bergene''. Det kan også komme av det norrønt språk ''Bergeimr'' som er satt sammen av ordene ''berg'' og ''heim''.

Naturgeografi


Geologi


I Bærum finnes også en steintype som er karakteristisk for Osloområdet – rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).

Vann og vassdrag


Sandvikselva er en elv som dannes der Lomma og Isielva møtes. Disse tre elvene utgjør Sandviksvassdraget. Sandvikselva munner ut i Oslofjorden ved Kadettangen.

Innsjøer


Østernvann
Dælivannet
Bogstadvannet ligger og i Oslo
Engervannet
Stovivannet
Burudvann
Aurevann
Bærum Vann AS og Asker og Bærum Vannverk IKS har en årlig vannproduksjon på om lag 20 millioner kubikkmeter. Det interkommunale selskapet Asker og Bærum Vannverk IKS henter vann fra Holsfjorden, mens Bærum Vann AS eies av Bærum kommune og henter vann fra Trehørningen og Heggelivassdraget. Bærum kommune eier også et lite vannverk på Sollihøgda som forsyner rundt 500 mennesker. Avløpsnettet i Bærum er koblet til VEAS der kommunen eier 50%, mens den andre halvparten eies av kommunene Asker og Oslo. Røyken er tilkoblet anlegget.

Fjell


Bærums høyeste punkt er Vidvangshøgda (549 moh.) nordøst i Krokskogen (Oslo), men den beste utsikten får man fra toppen av søndre Kolsås (349 moh.), hvor det er adkomst via turtråkk og stier. Herfra kan man se ut over nesten hele kommunen, inn til Oslo, over til Nesodden og det aller mest av indre Oslofjord.

Klima


Det ble utført meteorologiske målinger i regi av Meteorologisk institutt i Bærum i perioden 1940 − 2003. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 35,2 grader 27. juni 1988 og −29,7 grader 9. februar 1966, begge rekorder satt på Oslo lufthavn, Fornebu målestasjon. Førstnevnte er også Norske_værrekorder#Fylkesvis for Akershus fylke.

Flora og fauna


Gulveis er Bærums Liste over norske kommuneblomster, vedtatt av LA21- forumet i Bærum i 2003.
Fil:Kolsåstoppen .jpg

Øyer


Snarøya
Borøya (Bærum)
Danmark (øy)
Grimsøya
Gåsøya (Bærum)
Kalvøya (Bærum)
Ostøya (også kjent som Oustøen)
Vassholmene (også kjent som Vasholmene)

Demografi


Bærum er Akershus' største kommune målt i antall innbyggere, men kun den niende største målt i areal. Som i Oslo er store deler av kommunen fortsatt avsatt som utmark hvor det ikke er tettbebyggelse, og bare en fjerdedel av kommunen er klassifisert som tettsted. Befolkningen er ganske jevnt spredt utover tettstedene, men de store arbeidsplassene er langs fjorden fra Slependen-Sandvika i vest til Lysaker i øst. I tillegg har det vært utbygninger oppover i Lommedalen nordøst i kommunen. På 1970-tallet og 1980-tallet flyttet mange barnefamilier til Lommedalen.

Befolkningssammensetning

Historie


1950-tallet var husmorens tiår også i Bærum (50-tallet kom vaskemaskiner og andre hjelpemidler). Flere barn ble født nå som krigen var over og «baby boom», som den store økningen av barn ble kalt, var et faktum. Befolkningen i Bærum økte med nesten på mindre enn en generasjon. I 1950-60 kom den store flyttesjauen, og Bærum var en av de største mottakerne. På grunn av den store tilflytningen skjedde det store endringer i Bærum når det kom til utbygging og fokuset på å skape forskjellige sentra i Bærum ble viktig. Bærum ble fortsatt sett på som en bygd, men det ville man gjøre noe med. Det ble satt i gang mange byggeprosjekter som skulle gjøre plass til de nye innbyggerne. Arbeidet med utbyggingen og oppbyggingen var en offentlig og kollektiv sak.
Det var kø for å bosette seg i Bærum. Befolkningen ønsket seg nærmere Oslo, men unna bykjernene. Dermed ble Bærum en forstad som var svært attraktiv.
I perioden før 1950 hadde Bærum stått på for å få boliger til alle, og størrelse og pris var derfor styrt av kommunen. I tillegg til dette skulle alle få muligheter til å bo der over lengre tid. På 1950-tallet ble dette dog noe annerledes. Det førte til at forholdsvis pengesterke mennesker bosatte seg i Bærum. Etterhvert ble det blokkbygging som møtte motstand, grunnet bestemmelse om at det kun skulle finnes villabebyggelse i Bærum. Mange unge ektepar med små barn flyttet til Bærum på denne tiden.
Bygdas sosiale sammensetning og sosiale profil førte til at Høyre på 1950-tallet kom til makten. To Høyre-menn var ordfører i Bærum på denne tiden, nemlig Lehre og Haugerud. Disse ble kritisert på grunn av at de ikke hadde noen samlet plan for områdene i Bærum når det gjaldt utbygging, og måtte derfor sette seg ned å utvikle en slik plan. De regulerte tilslutt hvilke områder som det skulle bygges i, og ikke. Noen skulle bevares som mark, mens andre steder skulle de starte byggingen. Det ble som følge av at flere flyttet til Bærum nødvendig med flere sentra, ettersom Bærum var et bondeland på denne tiden. I 1957 la reguleringssjefen derfor frem et forslag om å bygge ut Sandvika til et stort sentrum for handel og industri. Man så også at flere sentra ble opprettet og det var viktig at alle skulle få mulighet til å komme seg til sentraene i nærområdene.
Det skulle bygges ut på Dæli, Grini og Fossum, mens store Stabekk og Ballerud skulle bevares som mark. Strøkene sør-vest for Tanum gikk fri. Industri skulle spre seg videre langs Sandvikselva og på Nadderud. Drammensveien, «landets mest trafikkerte landevei», fikk en utviklingsplan som ble satt i gang særlig på 60-tallet.
Fiske og jordbruk hold seg oppe til 1960-tallet. Andelen av bæringer sysselsatt i industri og håndverk nådde et høydepunkt på denne tiden.
På grunn av baby-boomen og det store antallet mennesker som flyttet til Bærum på 1950-tallet ble skoler og idretts- og fritidsordninger for barn organisert og bygget. Denne ordningen ble kalt byskoleordningen og ble innført i 1950. Det var ikke faste grenser mellom skolekretsene, da dette ville skape problemer på grunn av stadig nybygging. Gutter og jenter gikk sammen på skolen. Det var en kino på Stabekk som var godt besøkt, og ungdom hadde også andre tilbud som f.eks. Speideren og kirkerelaterte aktiviteter.

Politikk og administrasjon

Administrativ inndeling


Bærum er inndelt i 22 delområder og Grunnkretser i Bærum kommune.

Kommunestyre


Fil:Klokketårnet til Bærum rådhus.JPG
Fil:Odd Reinsfelt lover miljøtiltak i Bærum.JPG
Bærum har vært styrt av Høyre siden partipolitikken startet, med unntak av fire år mellom 1952 og 1956, og har alltid vært en politisk høyreorientert kommune. Kommunestyret har 51 medlemmer, fordelt slik (perioden 2011–2015):

Ordfører og vara


Ved grunnleggelsen av Bærum ble Elias Smith kommunens første ordfører og var så frem til 1845. Bærum har nærmest utelukkende hatt politikere fra partiet Høyre i posisjon som ordfører og varaordfører siden Andre verdenskrig. Willy Greiner satt som ordfører fra 1968 til 1979, da med Victor Hellern, Helge Sigvard Lie og Halvor Stenstadvold som varaordførere. Sistnevnte tok over som ordfører på slutten av 1970-tallet. De ti neste årene var Gunnar Gravdahl ordfører frem til 1991, da med Odd Reinsfelt som vara. Reinsfelt ble deretter ordfører og satt i over 19 år med denne posisjonen inntil Lisbeth Hammer Krog tok over som ordfører etter Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011. Under Reinsfelt satt Aud Voss Eriksen, Helge Høva, Kari Johanne Langeland og Krog selv som varaordførere etter tur. Alle de nevnte har representert partiet Høyre, og ved sist valg fikk Høyre over halvparten av alle stemmer i Bærum. En partioppslutning kun slått av nabokommunen Asker ved samme valg.
;Dagens ordfører og vara
''Ordfører:'' 2011–d.d. Lisbeth Hammer Krog (1961–) (H)
''Varaordfører:'' 2011-d.d. Ole Kristian Udnes (1953–) (H)

Næringsliv


Næringslivet i Bærum gir arbeid til 35 000 mennesker hvorav de fleste jobber på Lysaker og Fornebu. Innen en radius på 800 meter fra Lysaker stasjon ligger det hele 25 000 arbeidsplasser, men dette vil inkludere at noen av disse også ligger på Lilleaker på Oslosiden. De største selskapene er Informasjons- og kommunikasjonsteknologi som Telenor og Tandberg.

Naturressurser


I flere hundre år var kalkbrenning en hovednæring i Bærum http://www.baerum.kommune.no/category.php/category/Kalkbrenning/?categoryID=9616, og kommunevåpenet er en stilisert kalkovn. På Slependen og Brønnøya finnes kalkovner som dannet grunnlaget for næringslivet i Bærum da Bærums Verk (bedrift) var i drift.

Samferdsel


E 18 og E 16 møtes i Sandvika. I tillegg til motorveiene er Bærumsveien av de lengste og mest trafikkerte veiene i kommunen. Snøbrøyting er satt bort til kontraktører med betaling per brøyterunde, og en snørik vinter belaster veibudsjettet med 19 millioner kroner. Jernbane ved Drammensbanen og Askerbanen, Flytoget, Lilleakerbanen, Røabanen og Kolsåsbanen er viktigste kollektivtilbud i tillegg til buss.

Handel

Samfunn


Ifølge en kommuneundersøkelse utført av ''Dagbladet'' er Bærum blant landets beste bykommune å bo i med tanke på styring og tilbud til innbyggere i henhold til en måling og også en av de beste stedene for unge å vokse opp. Renovasjon organiseres fra ''Isi avfallspark'' som driftes av Bærum kommune. Avfallsparken er organisert i ulike aksjeselskaper for å betjene ulike typer av sortert avfall.

Kirker i Bærum


Østerås kirke
Grinilund kirke
Haslum kirke
Jar kirke
Høvik kirke
Snarøya kirke
Kilentunet kapell
Tanum kirke (Bærum)
Bryn kirke
Haslumseter kapell
Helgerud kirke

Utdanning


Det finnes en rekke skoler i Bærum, både offentlige og private. Det er i alt 43 offentlige grunnskoler (barneskole og/eller ungdomsskole) og noen private, deriblant Bærum Montessoriskole og Steinerskolen i Bærum. Det finnes åtte offentlige videregående skoler i Bærum; Dønski videregående skole, Eikeli videregående skole, Nadderud videregående skole, Rosenvilde videregående skole, Rud videregående skole, Sandvika videregående skole, Stabekk videregående skole og Valler videregående skole. I tillegg finnes Norges Toppidrettsgymnas i Bærum og Steinerskolen. Folkeuniversitetet har en avdeling i Sandvika.

Media


Lokalavisen Budstikka bidrar også aktivt til å støtte opp under kulturlivet. Avisen hadde et opplagstall på 30 915 i 2004 og har flere ganger blitt kåret til «Norges beste lokalavis».

Kjente bæringer


:''Sortert etter fødselsår''
Fil:Fridtjof Nansen 01.jpg
Fil:Arnold portrett lite.jpg
Peder Ringeneie (1820–1847), henrettet hustrumorder
Kitty Kielland (1843–1914), maler
Harriet Backer (1845–1932), maler
Fridtjof Nansen (1861–1930), zoolog, polarforsker, humanist
Halvdan Koht (1873 – 1965) tidligere utenriksminister.
Dagfin Werenskiold (1892 – 1977) Maler og billedhugger
Finn Thorsager (1917 – 2000) Jagerflyver og SAS kaptein
Ivo Caprino (1920–2001), filmprodusent og regissør
Arnold Haukeland (1920–1983), skulptør
Jo Benkow (1924–, politiker
Finn Alnæs (1932–1991), forfatter
Kjell Hallbing (1934–2004), forfatter
Gro Harlem Brundtland (1939), politiker, tidligere statsminister
Anita Skorgan (1958–), artist
Anne Jahren (1963-), skiløper
Jan Tore Sanner (1965–), politiker
Harald Eia (1966–), komiker, tekstforfatter og skuespiller
Lars Lenth (1966–), forfatter, fluefisker, programleder
Finn Christian Jagge, kalt ''Finken'' (født 1966–), tidligere alpinist
Vebjørn Sand (1966–), kunstner
Aune Sand (1966–), kunstner og filmregissør
Pål Hanssen (1972–), bandyspiller
Hans Petter Buraas (1975–), alpinist
Hanne McBride (1976–), sanger og låtskriver
Erik Lundesgaard (1980–), forfatter
Bjørn Einar Romøren (1981–), skihopper
Henning Hauger (1985–), fotballspiller
Marius Thorp (1988–), golfspiller
Magnus Carlsen (1990–), sjakkspiller

Kultur


Fil:Henie Onstad Center Norway.jpg
Kulturlivet preges av aktivitet innenfor organisasjoner og frivillige grupper. En del av disse drives profesjonelt. I Sandvika ligger kulturhuset som kan gjeste 500 mennesker. De to eldste bygningene i Bærum er middelalderkirkene Tanum kirke (Bærum) og Haslum kirke som begge er i bruk. Fra kirkene kan en følge pilegrimsleden.

Musikk, dans og drama


Kulturhuset benyttes som oftest til danseforestillinger og konserter. Sandvika teater, tidligere Sandvika kino, brukes i dag til barneteater.

Kunst


På Høvikodden like utenfor Sandvika finnes Henie-Onstad kunstsenter med en samling av malerier og annen kunst. Dette er kommunens tusenårssted.

Film


Sandvika har Kino 1 Sandvika med åtte saler.

Severdigheter i Bærum


Lommedalsbanen
Henie-Onstad kunstsenter
Bærums Verk (sted)
Ovnsmuseet på Bærums verk

Idrett


Lagidretten i Bærum fikk et realt oppsving mot slutten av 1990-tallet, da fotballaget Stabæk Fotball rykket opp til Eliteserien i fotball. Stabæk vant cupfinalen i 1998 og Tippeligaen i 2008. Av kjente fotballag huser Bærum også en av Norges beste klubber for ungdom, Bærum SK, som spilte i 1. divisjon fotball for menn senest i 2003. Bandy har alltid vært en stor sport i kommunen, og kombinasjonen fotball som sommersport og bandy som vintersport er ganske vanlig blant unge idrettsutøvere. Stabæk Bandy har 18 norgesmesterskap i bandy, og kommunen har også Høvik Idrettsforening som eliteserielag. I tillegg har kommunen håndballag på høyt nivå både for kvinner (Stabæk Håndball), og menn (i 2011s seriemestre Haslum Håndballklubb).
I Bærum finnes et stort idrettstilbud og kommunen har flere store idrettsanlegg og -haller. Blant de mest kjente er fleridrettsanlegget Hauger idrettspark (bl.a. ishockey, bandy, fotball, baseball og mulighet for golf), Nadderudhallen (svømming, hallidretter og bowling), Gjønneshallen (fotball, håndball, basket og klatring), Nadderud stadion (fotball og friidrett) med tilstøtende kunstgressbane, samt Telenor Arena (fotball og hallidretter). Alpinanlegg finnes i Kirkerudbakken, Krydsbybakken og Kolsåsbakken. Videre tilbyr terrenget i kommunen gode muligheter for langrenn, med flere lysløyper, i både Vestmarka (Oslomarka) og Bærumsmarka.
Kommunen har også fostret mange suksessrike individuelle utøvere – Berit Berthelsen, norgesrekordholder i lengdehopp i førti år, bedrev friidrett for Tyrving fra Sandvika, langrennsløperen Anne Jahren, verdensmester på 10 km fri-teknikk i Obersdorf i 1987(sølv stafett 4x5 km), Calgary 1988 og bronse 20 km, Sarajevo 1984), Harald Stenvaag, evigung skytter fra Vestre Bærum Salongsskytterlag som vant sølv på 50 m liggende i OL i Barcelona 1992, Knut Holmann, padler med til sammen tre OL-gull, to fra Sydney 2000 og ett fra Atlanta 1996, og alpinistene Finn Christian Jagge og Hans Petter Buraas, samt tidligere verdensrekordholder i skihopp(skiflygning) Bjørn Einar Romøren.
En av Norges største rene sykkelklubber, BOC (Bærum og Omegn Cycleklubb) holder til i Bærum. Laget har hatt enormt oppsving av landeveissykling de siste årene og juniorlaget i landevei har nå dobbelt så mange ryttere som neste klubb.

Referanser


;Noter
;Fotnoter

Videre lesning


<div style="font-size:90%;">
</div>

Eksterne lenker


http://www.baerum.kommune.no/ Hjemmeside
http://www.snl.no/B%C3%A6rum# Artikkel i Store Norske Leksikon
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/B%C3%A6rum_kommune Lokalhistoriewiki om Bærum kommune
http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T1545251&pageid=2 Kultur i Bærum på kart fra Kulturnett.no
http://www.budstikka.no/ Budstikka lokalavis for Asker og Bærum
Claude Monets http://www.artofmonet.com/Series_Themes_Groups/Norway/Norway.htm malerier fra Bærum
http://www.stabak.no/ Stabæk Fotball hjemmeside
Kategori:Bærum
da:Bærum
de:Bærum
et:Bærumi vald
en:Bærum
es:Bærum
fr:Bærum
gl:Bærum
ko:베룸
bpy:বায়েরুম
id:Bærum
it:Bærum
kl:Bærum
la:Bærum
lt:Berumas
ms:Bærum
nl:Bærum
ja:バールム
nn:Bærum kommune
nds:Kommun Bærum
pl:Bærum
pt:Bærum
ro:Bærum
ru:Берум
se:Bærum
sq:Bærum
sl:Bærum
fi:Bærum
sv:Bærums kommun
vi:Bærum
vo:Bærum
war:Bærum
zh:貝魯姆

Bueskyting

Fil:Archery (PSF) colored.png
Bueskyting er skyting med pil og bue.

Bueskyting som idrett


Bueskyting er delt inn i flere ''grener'', som er de ulike konkurranseformene. Det internasjonale bueskytterforbundet har definert regler for mange grener, blant annet
Innendørs skiveskyting
Utendørs skiveskyting
Feltskyting
Jaktskyting
3D-jakt
Skibueskyting
Terrengløp med skyting
I bueskying som idrett skilles det mellom tre buetyper, og det er buetypen som avgjør hvilken ''divisjon'' man skyter i
Tradisjonell bue &ndash; for tiden begrenset til langbuer
Rekurvbue (moderne langbue)
Compoundbue (Trinsebue)
I de olympiske leker er bueskyting på programmet, men kun med én konkurranse: utendørs skiveskyting i divisjonen for rekurvbuer. Også i Paralympiske leker er bueskyting en av øvelsene.

Se også


Norsk Langbuelag
Norges Bueskytterforbund
Norges Buejegerforbund

Eksterne lenker


http://www.bueskyting.no Norges Bueskytterforbund
Kategori:Bueskyting
af:Boogskiet
ar:نبالة
az:Oxçuluq
bn:ধনুর্বিদ্যা
zh-min-nan:Siā-chìⁿ
be:Стральба з лука
bg:Стрелба с лък
ca:Tir amb arc
cs:Lukostřelba
da:Bueskydning
de:Bogenschießen
et:Vibusport
el:Τοξοβολία
en:Archery
es:Tiro con arco
eo:Arkpafado
eu:Arkularitza
fa:تیراندازی با کمان
fr:Tir à l'arc
gl:Tiro con arco
ko:궁술
hi:धनुर्विद्या
hr:Streličarstvo
id:Panahan
is:Bogfimi
it:Tiro con l'arco
he:קשתות
lv:Loka šaušana
lt:Šaudymas iš lanko
hu:Íjászat
ml:അമ്പെയ്ത്ത്
mr:तिरंदाजी
mn:Байт харваа
nl:Boogschieten
ja:弓術
nn:Bogeskyting
pl:Łucznictwo
pt:Tiro com arco
ro:Tir cu arcul
qu:Wach'iq
ru:Стрельба из лука
scn:Tiru cu l'arcu
simple:Archery
sk:Lukostreľba
sl:Lokostrelstvo
sr:Стреличарство
sh:Streličarstvo
fi:Jousiammunta
sv:Bågskytte
tl:Pamamana
ta:வில்வித்தை
te:విలువిద్య
th:การยิงธนู
tr:Okçuluk
uk:Стрільба з лука
vi:Bắn cung
war:Pag-pana
zh:射箭

Bjørg Eva Jensen

}}
}}
Bjørg Eva Jensen (født 15. februar 1960 i Larvik) er en Norge Hurtigløp på skøyter, OL og medlem av Idrettsforeningen Fram, Larvik. Hun er også flere ganger norsk mester i sykling og er tildelt Egebergs ærespris.

Karriere


Hun vant 3000 meter i Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 i Lake Placid, New York i 1980, og hun ble med det Norges eneste olympiske mester under lekene. For prestasjonen ble hun tidelt Fearnleys olympiske ærespris.
Uken etter OL ble hun juniorverdensmester på skøyter i Assen. Tidligere i 1980 vant hun bronse under VM på skøyter, allround for damer som ble hennes beste plasseringer i EM- og VM-sammenheng. Året etter ble hun nummer 4 i både EM på skøyter, allround for damer og VM på skøyter, allround for damer.
Jensen var gjennom en lang periode på 1980-tallet Norges beste, kvinnelige skøyteløper, og hun har i alt 15 NM-titler. Som veteranløper tilhører hun i dag verdenseliten.
Som sykling vant hun NM i temporitt og lagtempo (sykling) i 1979. Tok sølv i temposykling i 2009 og 2011. Hun har også en rekke NM-gull i sykling fra før, blant annet i banesykling, gateritt og lagtempo.
Jensen ble tildelt Morgenbladets Gullmedalje og Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris i 1980, og i 1981 mottok hun Egebergs ærespris. I august 2007 vant hun NM-gull både på 500 meter og 3000 meter i banesykling, 28 år etter sitt første NM-gull i 1979. I 2008 vant hun gull i lagtempo (sykling) med Kirsti Ruud og Anny Hauglid.
Jensen var Liste over norske flaggbærere i OL i vinter-OL 1984 i Sarajevo.
Hun er utdannet cand.mag med idrettsutdannelse og spesialpedagogikk.

Merittliste


15 NM-gull
OL-gull i Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980, 3000 meter
Sammenlagt VM og EM:
Bronse og fjerdeplass sammenlagt i VM på skøyter, allround for kvinner
To fjerdeplasser I EM allround
Distansemedaljer VM og EM:
To bronse i sprint-VM
Ett gull og to sølv på 3000m, VM
Sølv på 1500m, VM
Bronse på 1000m, VM
Bronse på 5000m, EM

Personlige rekorder


500 m – 42,40
1000 m – 1.24,30
1500 m – 2.08,61
3000 m – 4.29,28
5000 m – 7.50,4
10 000 m – 16.49,82

Referanser

Eksterne lenker


Kategori:Norske skøyteløpere
Kategori:Norske syklister
Kategori:Olympiske mestere for Norge
Kategori:Norgesmestere i skøytesport
Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1980
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1980
Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1980
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1984
Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1984
Kategori:Kongepokalvinnere
Kategori:Vinnere av Egebergs Ærespris
Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris
Kategori:Skøyteløpere for Idrettsforeningen Fram
Kategori:Skøyteløpere for Geithus Idrettslag
Kategori:Personer fra Larvik kommune
Kategori:Fødsler i 1960
cs:Bjørg Eva Jensenová
de:Bjørg Eva Jensen
en:Bjørg Eva Jensen
nl:Bjørg Eva Jensen
nds:Bjørg Eva Jensen
pl:Bjørg Eva Jensen
fi:Bjørg Eva Jensen

Liste over norske byer

*''Se også Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse
''Se også Liste over Norges største tettsteder
Oslo er siden 1830-tallet den største byen i Norge, grunnlagt som by av kong Harald Hardråde i 1048, men arkeologiske utgravninger har påvist at det forekom bosetting på stedet fra omkring år 1000, slik man også har påvist tidligere bebyggelse som forløper til andre byer før grunnleggelsene som by, eksempelvis i Bergen og Trondheim. Frem til 1830-tallet var Bergen den største byen i Norge, grunnlagt med navnet Bjørgvin av kong Olav Kyrre i 1070 og hovedstad for Norgesveldet frem til 1314, da Håkon V Magnusson, gjorde Oslo til rikets hovedstad etter Bergen.
For å kalle seg by må en kommune enten ha bystatus fra før eller ha minst 5&nbsp;000 innbyggere og et bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse Det er opp til kommunestyret å vedta om kommunen skal ha bystatus (egentlig ''bynavn''), som i dag ikke medfører noen som helst forskjell fra andre kommuner uten bynavn.

Sorterbar tabelloversikt


Tabellen kan sorteres ved å klikke på pilene øverst i hver kolonne.
Det er 96 offisielle byer i Norge og én bergstad (Røros) pr. november 2007.
(*) Tettsteder som definert av SSB
(
) De delområdene og grunnkretsene som nevnes her kan i tillegg omfatte noe spredt bebyggelse.

Byene i Norge før 1996


Da lovendringene for bystatus trådte i kraft hadde Norge følgende 46 byer:

Byer som er kommet til etter 1996


Etter at lovendringene for bystatus trådte i kraft har følgende 50 tettsteder fått selverklært bystatus:
Av de nye byene fra etter 1996 har Brevik, Brønnøysund, Drøbak, Kopervik, Kragerø, Langesund, Levanger, Lillesand, Mo i Rana, Mosjøen, Skudeneshavn, Stathelle, Svelvik, Svolvær og Tvedestrand tidligere hatt bystatus og senere mistet den. Svolvær fikk tilbake sin bystatus etter de gamle reglene, og ble offisielt by igjen 17. mai 1996. De øvrige er helt ferske som byer, og en del av dem har udefinerte bygrenser innenfor kommunene de er en del av.

Bystatus


Før 1952 hadde byene i Norge status som ladested, kjøpstad eller bergstad, en status som ga spesifiserte rettigheter og privilegier. Ladestedene var byer med underordnet status, de var underlagt kjøpsteder som hadde større fullmakter og fler rettigheter. De fleste byer i Norge begynte som ladesteder og fikk senere utvidet status og rettigheter gjennom oppgradering til kjøpstad.
I 1952 ble alle ladesteder og kjøpsteder likestilt og innvilget offisiell bystatus. En del av de mindre byene (hovedsakelig ladesteder) mistet kort tid etter sin bystatus ved kommunesammenslåinger. Noen av disse har etter 1996 benyttet anledningen til å ta tilbake sitt tapte bystatus, sammen med en rekke andre tettsteder som tidligere aldri har hatt status hverken som ladested, kjøpstad eller bergstad.
I dag er det 96 byer med offisielt bekreftet bystatus, eller rett til å kalle seg by, i Norge, men statusen gir ikke lenger noen spesielle juridiske eller administrative konsekvenser som skiller dem fra andre kommuner uten slik status.
I Norge er det to byer som kvalifiserer til den tidligere statusen som bergstad, nemlig Kongsberg og Røros. Kongsberg har offisiell status som by, og dermed er det kun Røros som formelt gjenstår som den eneste bergstaden i Norge.
Blant de 50 nye byene er det 15 som tidligere har hatt bystatus. To av de nye byene utgjør uspesifiserte deler av tettstedet Oslo (Sandvika og Lillestrøm). Seks av de nye byene ligger i kommuner med mer enn en by. Det gjelder Brevik, som er både en egen by og en bydel i byen og kommunen Porsgrunn. Det gjelder Stathelle og Langesund som begge ligger i Bamble kommune og utgjør uspesifiserte deler av tettstedet Porsgrunn/Skien. Og det gjelder Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn som alle ligger i Karmøy kommune, som også omfatter deler av tettstedet Haugesund som har vokst seg utover kommune-og bygrensen.
Noen av de nye byene er vedtatt som byer omfattende hele kommunen de inngår i, mens andre er vedtatt som deler av kommunene de inngår i, og atter andre er vedtatt uten slike spesifikasjoner overhodet. Slik manglende avgrensning forekommer også for en del av de eldre byene fra før 1996, spesielt for kommuner som er resultat av sammenslåing mellom tidligere bykommuner og omliggende landkommuner. Men de fleste av de større byene har formelle og offisielle bydelsinndelinger som definerer byområdet, som da oftest omfatter hele kommunearealet.

Noen av byene


<gallery>
Image:ÅlesundPanorama 01.jpg|Ålesund
Image:Oslo port.jpg|Oslo
Image:Sunset.bodø.norway.jpg|Bodø
Image:Odda i februar 2004.jpg|Odda
Image:Kristiansten festning Trondheim.jpg|Trondheim
Image:Leiret Elverum.jpg|Elverum
Image:Fløyen view on Bergen edit.jpg|Bergen
Image:LillehammerDSC01504.JPG|Lillehammer
Fil:sandnes.jpg
</gallery>

Se også


Bergstad
Liste over norske byer etter innbyggertall
Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse
Liste over Norges største tettsteder

Referanser

Eksterne lenker


http://www.kommunal-rapport.no/index.db2?id=3725
Kategori:Lister over byer
Kategori:Byer i Norge
Kategori:Norges-relaterte lister
az:Norveç şəhərlərinin siyahısı
bjn:Daptar kuta di Norwegia
bg:Списък на градовете в Норвегия
de:Liste der Städte in Norwegen
et:Norra linnade loend
el:Κατάλογος πόλεων της Νορβηγίας
en:List of towns and cities in Norway
eo:Listo de urboj de Norvegio
fa:فهرست شهرهای نروژ
fr:Villes de Norvège
hr:Gradovi u Norveškoj
id:Daftar kota di Norwegia
it:Città della Norvegia
jv:Daftar:Kutha ing Norwégia
kk:Норвегия қалаларының тізімі
mrj:Норвеги халавлӓ
lv:Norvēģijas pilsētu uzskaitījums
lt:Sąrašas:Norvegijos miestai
hu:Norvégia városai
mk:Градови во Норвешка
nl:Lijst van grote Noorse steden
ja:ノルウェーの都市の一覧
nn:Byar i Noreg
pl:Miasta Norwegii
pt:Anexo:Lista de cidades na Noruega
ro:Lista orașelor din Norvegia
ru:Города Норвегии
simple:List of cities in Norway
sr:Списак градова у Норвешкој
sh:Popis gradova u Norveškoj
fi:Luettelo Norjan kaupungeista
sv:Lista över städer i Norge
tr:Norveç'teki şehirler listesi
uk:Список міст Норвегії
zh:挪威城市列表

Brunei


Brunei (offisielt Brunei Darussalam; malayisk: ''Negara Brunei Darussalam'') er en suverenitet stat og sultanat på nordkysten av øya Borneo i Sørøst-Asia. Landet grenser til Sørkinahavet i nord og Liste over land som kun grenser til ett annet land Sarawak tilhørende Malaysia i sør. Brunei er Bruneis distrikter på hver sin side av Limbang, som tilhører Malaysia, og landet har derfor eksklaven Temburong i øst og det resterende landet i vest. Landet ble selvstendig den 1. januar 1984, etter å ha vært et protektorat under Storbritannia siden 1888.

Historie


Sultanatet Brunei var svært mektig fra det 14. til og med det 16. århundre. Dets utstrekning omfattet da de sydlige Filippinene, Sarawak og Sabah. Europeisk påvirkning medbrakte likevel gradvis en slutt på denne makten. Senere var det en kort krig med Spania der Brunei vant, takket være hjelp utenfra. I løpet av det 19. århundre mistet Brunei mye av området sitt til Rajaen av Sarawak.
På 1960-tallet var det et opprør mot monarkiet, som ble forhindret av Storbritannia. Denne hendingen påvirket Bruneis valg om ikke å bli med i den Malaysia. Brunei var et britisk protektorat fra 1888 til 1984.

Politikk


Stat og styresett


Brunei er et sultanat og et eneveldig monarki med en sultan som leder. I 1965 ble det etablert et lovgivende råd med 20 medlemmer og en formann som er valgt av sultanen. Landets sultan siden 1967 er Hassanal Bolkiah. Det er ikke noe valgt parlament og politisk opposisjon er forbudt. Landet har ikke inntektsskatt og medisinsk behandling er gratis. Befolkningen i landet er urolige på grunn av den store innvandringen av arbeidere fra andre land. Brunei har diplomatiske forbindelser med Norge via Singapore. Landets viktigste handelspartnere er Japan og Indonesia. Brunei er medlem av blant annet FN, Samveldet av nasjoner, APEC, Association of Southeast Asian Nations og Den Islamske konferanse.

Administrativ inndeling


Brunei deles i Bruneis distrikter:
Belait-distriktet
Brunei og Muara
Temburong-distriktet
Tutong-distriktet

Pressefrihet


Brunei ble gitt statusen "Not Free" av Freedom House i 2006; den statlige styringen av pressen er kraftig, og kritikk av staten er sjelden.

Territoriale tvister


Brunei gjør krav på områder i Sarawak, f.eks. Limbang, og er et av flere land som gjør krav på de omstridte Spratlyøyene. Flere mindre øyer mellom Brunei og Labuan, inkludert Kuramanøya, er omtvistet av Brunei og Malaysia. Eierskapet til Limbang er under forhandlinger mellom Brunei og Malaysia.

Rettsvesen


Domstolsvesenet består av magistratretter på laveste nivå, videre domstoler på et mellomnivå, en høyesterett på øverste nivå og en egne islamske domstoler for religion formål, med det religiøse råd som appellinstans.

Forsvar


Bruneis forsvar baserer seg på frivillig militærtjeneste. I 2006 hadde hæren en personellstyrke på , marinen og flyvåpenet . I tillegg blir blir forsvaret suppelert med en halvmilitær reservestyrke på og en Storbritannia British Military Garrison Brunei på . Hæren er utstyrt med lette stridsvogner. Marinen har et mindre antall missiltorpedobåt og patruljebåter. Flyvåpenet har et fåtall fly og helikoptre.

Geografi


Naturforhold


Brunei deles i to deler av Limbang-dalen som tilhører Malaysia. Den vestlige delen er den største, og den østlige er mye mindre. Landskapet er preget av lave åser og sumper, og i øst er det flere høydedrag. Over 80 % av landet er dekket av skog. Den lengste elven er Belait som starter like nord for byen Sukang i innlandet og munner ut ved Kuala Belait ved kysten. Landets kystlinje er omtrent 161 km lang. Det høyeste fjellet er Bukit Pagon med en høyde på 1850 meter over havet.

Klima og dyreliv


Klimaet er tropisk klima og det er varmt og fuktig hele året. Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 Celsiusskalaen og den årlige nedbørsmengden er omtrent 2500 mm langs kysten og opp mot 3500 mm i innlandet. Enkelte innlandsstrøk har over 7000 mm årlig nedbør.
Brunei har et rikt dyreliv og det finnes blant annet Tiger, aper og mange fuglearter i landet.

Økonomi

Industri og naturressurser


Økonomien er helt avhengig av inntektene fra olje og Naturgass. Det ble oppdaget olje ved byen Seria (by) i 1929, men under Andre verdenskrig ble mange av oljeinstallasjonene ødelagt. Etter krigen ble de bygget opp igjen og da Brunei ble selvstendig i 1984 var landet et av de landene i verden med høyest HDI. Dette skyldes hovedsakelig oljeinntektene.
Det meste av oljen eksporteres direkte, men en liten del raffineres ved et oljeraffineri i Seria. Råoljen eksporteres til blant annet USA, Japan, Sør-Korea og Republikken Kina. Det er organisasjonen Brunei Shell Petroleum som står for olje- og gassutvinningen, og staten eier omtrent halvparten av firmaet.
Naturgassen blir produsert i et av verdens største anlegg i Lumut i Malaysia. Det meste av naturgassen selges til Japan.

Landbruk


Omtrent 80 % av landets matvarer blir importert, men det finnes små gårder som dyrker ris, frukt og grønnsaker. Landbruk spiller en ganske liten rolle i økonomien, men hogging av skog har laget flere nye næringsveier som for eksempel møbelproduksjon. Gummi var tidligere en viktig inntektskilde, men nå er gummiutvinning ubetydelig for økonomien.

Demografi


Befolkning og bosetning


Brunei hadde 379&nbsp;444 innbyggere i 2006. Den årlige befolkningsveksten er omtrent 1,785 %, mens på 1970-tallet var befolkningsveksten på over 4 % i året. En av grunnene til denne enorme veksten skyldes innvandring av arbeidere fra andre land i Asia. Omtrent 3/4 av befolkningen bor langs kysten og 97 % bor i den vestlige halvdelen av landet. Over halvparten av folket bor i byer. Landets største by er hovedstaden Bandar Seri Begawan, men det finnes også andre store byer som Muara, Seria og Kuala Belait. Folket i Brunei er blant de som har lengst forventet levealder i Asia. Nesten 90 % av landets befolkning kan Lesekyndighet og skrive. De sosiale problemene har imidlertid økt i takt med islamiseringen av samfunnet.

Språk, folkegrupper og religion


Det offisielle språket i landet er malaysisk. Andre viktige språk er kinesisk og engelsk. I tillegg snakks også austronesiske språk av en liten minoritet. Malayer er den største folkegruppen i landet, og utgjør omtrent 64 % av befolkningen. Den nest største gruppen er kinesere som utgjør rundt 20 % av folket, og resten er en blanding av folk fra andre land, hovedsakelig i Asia. Omtrent 2/3 av befolkningen er muslimer, 14 % er Buddhisme, omtrent 8 % er Kristendom og resten er tilhengere av naturreligioner og andre religioner.

Referanser


Kategori:Brunei
Kategori:Samveldet av nasjoner
Kategori:Konstitusjonelle monarkier
Kategori:Stater og territorier etablert i 1984
Kategori:1984 i Asia
ace:Brunai
af:Broenei
als:Brunei
am:ብሩናይ
ar:بروناي
an:Brunei
roa-rup:Brunei
frp:Bruneyi
ast:Brunéi
az:Bruney
bn:ব্রুনাই
bjn:Brunai
zh-min-nan:Brunei
map-bms:Brunei
be:Бруней
be-x-old:Брунэй
bcl:Brunei
bg:Бруней
bar:Brunei
bo:བྷི་རུ་ནི།
bs:Brunej
br:Brunei
bxr:Бруней
ca:Brunei
cv:Бруней
ceb:Brunei
cs:Brunej
cy:Brunei
da:Brunei
de:Brunei
dv:ބުރުނައީ
nv:Bwoonéí
et:Brunei
el:Μπρουνέι
en:Brunei
es:Brunéi
eo:Brunejo
eu:Brunei
fa:برونئی
hif:Brunei
fo:Brunei
fr:Brunei
fy:Brûnei
ga:Brúiné
gv:Brunei
gag:Bruney
gd:Brùnaigh
gl:Brunei
ki:Brunei
gu:બ્રુનેઈ
hak:Vún-lôi
xal:Брунейгин Нутг
ko:브루나이
haw:Brunei
hy:Բրունեյ
hi:ब्रुनेई
hsb:Brunei
hr:Brunej
io:Brunei
ilo:Brunei
bpy:ব্রুনাই
id:Brunei
ia:Brunei
ie:Brunei
os:Бруней
is:Brúnei
it:Brunei
he:ברוניי
jv:Brunei Darussalam
pam:Brunei
ka:ბრუნეი
csb:Brunei
kk:Бруней
kw:Bruney
rw:Buruneyi
sw:Brunei
kv:Бруней
ht:Brouney
ku:Brûney
ky:Бруней
la:Bruneium
lv:Bruneja
lb:Brunei
lt:Brunėjus
lij:Brunei
li:Brunei
lmo:Brunei
hu:Brunei
mk:Брунеј
ml:ബ്രൂണൈ
mt:Brunej
mi:Poronai
mr:ब्रुनेई
arz:بروناى
ms:Brunei
mn:Бруней
my:ဘရူနိုင်းနိုင်ငံ
nah:Brunei
na:Brunei
nl:Brunei
ne:ब्रुनेई
new:ब्रुनाइ
ja:ブルネイ
nap:Brunei
ce:Бруней
pih:Bruunii
nn:Brunei
nov:Brunei
oc:Brunei
or:ବୃନେଇ
uz:Bruney
pa:ਬਰੁਨੇਈ
pnb:برونائی
ps:برونای
km:ប៊្រុយណេ
pms:Brunei
nds:Brunei
pl:Brunei
pt:Brunei
crh:Bruney
ksh:Brunei
ro:Brunei
rm:Brunei
qu:Bruniy
ru:Бруней
sah:Бруней
se:Brunei
sa:ब्रूनै
sg:Brunêi
sco:Brunei
stq:Brunei
sq:Brunei
scn:Brunei
si:බෲනායි
simple:Brunei
ss:IBhruneyi
sk:Brunej
sl:Brunej
so:Barunay
ckb:بروونای
sr:Брунеј
sh:Brunej
su:Brunéi
fi:Brunei
sv:Brunei
tl:Brunay
ta:புரூணை
tt:Бруней
te:బ్రూనై
tet:Brunei
th:ประเทศบรูไน
tg:Бруней
tr:Brunei
tk:Bruneý
udm:Бруней
bug:Brunei
uk:Бруней
ur:برونائی دارالسلام
ug:برۇنېي
vi:Brunei
vo:Brunän
war:Brunei
wuu:文莱
yo:Brunei
zh-yue:汶萊
diq:Bruney
zea:Brunei
bat-smg:Bruniejos
zh:文莱

Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bibliotek- og informasjonsvitenskap handler om kunnskapsorganisering for gjenfinning av relevant informasjon.

Se også


Katalog
Katalogisering
Indeks
Klassifikasjon (bibliotekvitenskap)
Bibliometri
Dewey
Kategori:Anvendt vitenskap

Brænne Mineralvatn

Brænne Mineralvatn er merkevaren til brusprodusenten Volda Mineralvatn. Brænnes fabrikker var opprinnelig lokalisert på Folkestad (Volda) i Volda kommune på Sunnmøre. Nå holder de til i Furene industriområde. Fabrikken ble startet i 1915 og er blitt drevet av familien Brænne siden 1927. Fabrikken har sin egen brønn, Aasen-kjelda.
Brænne Mineralvatn var en av de siste frittstående brus-fabrikantene i Norge, og har slitt tungt i konkurransen med Romsdalsbaserte Oskar Sylte Mineralvannfabrikk.
Brænne gjorde en avtale med Lidl i juli 2004 om å produsere en del av deres brusmerker. Brænne Mineralvatn ble erklært konkurs i 2009, Fabrikken er også kjent for produkter som saft og andre leskedrikker.
Klassiske produkter:
Luks
Florida (brus)
Eplerose (brus)
Fjellbekk
Produkt på lisens:
Jolly Cola
RC Cola
Asina
Kategori:Norske bryggerier
Kategori:Volda
Kategori:Introduksjoner i 1915
Kategori:1915 i Norge
en:Brænne Mineralvatn
nn:Volda Mineralvatn

Berit Aunli

Berit Kristine Aunli (født Kvello, 9. juni 1956 i Selbu) er en tidligere norsk langrennsløper. Hennes første internasjonale mesterskapsmedalje kom i Vinter-OL 1980, da Norge tok bronse på stafett. Hun representerte Strindheim IL.
Hun er gift med Ove Aunli, som også er tidligere langrennsløper. Berit Aunlis far, Kristen Kvello, var også langrennsløper.
Hennes internasjonale gjennombrudd kom under Ski-VM 1982 i Oslo med tre gullmedaljer (5&nbsp;km, 10&nbsp;km og stafetten) pluss sølvmedalje på 20&nbsp;km. I Nordiske grener under Vinter-OL 1984 i Sarajevo var hun med på stafettlaget som tok gull, og tok i tillegg sølv på 5&nbsp;km bak Marja-Liisa Kirvesniemi, som vant alle de tre individuelle distansene.
Aunli vant Verdenscupen i langrenn sammenlagt i sesongen 1981/1982.
Hun har i alt 15 NM-titler, og representerte Strindheim IL. I 1981 ble hun tildelt Sør-Trøndelag fylkes kulturpris, i 1982 Olavstatuetten og Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris, i 1983 Holmenkollmedaljen, og i 1985 ble hun tildelt Morgenbladets Gullmedalje. Hun er datter av Kristen Kvello, og deltok i første sesong av ''Mesternes Mester'' sammen med sin mann.

Mesterskapsmedaljer

Verdenscupseire

Eksterne lenker


Kategori:Norske langrennsløpere
Kategori:Olympiske mestere for Norge
Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge
Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge
Kategori:Verdensmestere i langrenn
Kategori:Norgesmestere i langrenn
Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1976
Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 1976
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1980
Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 1980
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1984
Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 1984
Kategori:Mesternes Mester-deltakere
Kategori:Personer fra Stjørdal kommune
Kategori:Fødsler i 1956
ca:Berit Aunli
de:Berit Aunli
et:Berit Aunli
en:Berit Aunli
fr:Berit Aunli
it:Berit Aunli
ja:ベリト・アウンリ
nn:Berit Aunli
pl:Berit Aunli
ru:Эунли, Берит
fi:Berit Aunli
sv:Berit Aunli

Brunen

«Brunen» er en slager om gårdshesten ''Brunen'' fra visesangeren Ivar Simastuens debut-LP fra 1972. Simastuen tar i denne sangen opp følelser fra sin barndom, der han vandret rundt på gården. Vi fornemmer i siste strofene spirene til en sart kunstner:
<blockquote>
''Du har gjor din jobb og bygd din del av landet''<br />
''du er borte – men en liten drøm jeg har''<br />
''at en dag en liten fola står ved grinda''<br />
''og tar arven opp i dine fotefar''
</blockquote>
Brunen er senere spilt inn av kjente artister som for eksempel Country Raymond. Brunen er sist utgitt med ''Torino'' på CD-en ''På tide'' fra Tylden forlag.
Kategori:Norske sanger
Kategori:Sanger fra 1972

Bangladesh


Folkerepublikken Bangladesh (Bangla: Gôno Projātontrī Bānglādesh (গনপ্রজাতন্ত্রী বাংলাদেশ)) er en republikk i det sørlige Asia. Landet dekker den østlige delen av den historiske regionen Bengal. Banglasdesh ligger nord for Bengalbukta, og grenser til India og Myanmar (Burma).

Naturgeografi


Fil:Satellite image of Bangladesh in October 2001.jpg
Mesteparten av Bangladesh ligger i elvedeltaet der elvene Ganges og Brahmaputra renner ut i Bengalbukta og Indiahavet. Dette deltaet er vedens største. Elvedeltaet gjør at jordsmonnet i Bangladesh er svært fruktbar, men fører også til store årlige oversvømmelser.
Bangladesh er også et veldig flatt land, det er bare i områdene rundt Chittagong i sørøst og ved Sylhet i nordøst at landskapet er mer variert. Bangladesh' høyeste punkt kalles Keokradong, og ligger i nærheten av Chittagong.

Demografi


Fil:Bangladesh-demography.png
Av verdens land med en viss størrelse er Banglasdesh det med høyest befolkningstetthet, med 1002 personer pr. km².
Befolkningen er etnisk homogen, bengalere utgjør 98&nbsp;%. En stor majoritet av disse snakker bengali. Bengali er statens offisielle språk, men engelsk er også utbredt i offentlig sektor og i utdanningssystemet.
83&nbsp;% av landets innbyggere er muslimer, med en stor minoritet (16&nbsp;%) hinduer.
Befolkningen i Bangladesh vokser raskt. I løpet av de siste 40 årene har innbyggertallet doblet seg to ganger (se figur). En tredel av befolkningen er under 16 år, og medianalderen er 21,87 år.
Spedbarnsdødligheten i Bangladesh er på 63 døde pr tusen fødte. Forventet levealder er 62 år for begge kjønn.
Analfabetismen i landet er samlet sett på 57&nbsp;%, for menn er tallet 46&nbsp;% og for kvinner 68&nbsp;%.

Historie


Frem til like etter andre verdenskrig var Bangladesh en del av den Storbritannia kolonien India. Dagens Bangladesh overlapper med det som den gang var den indiske provinsen Øst-Bengal.
Ved Delingen av Britisk India i 1947 ble India delt i den sekulære staten India og den islamske staten Pakistan. Bengal ble delt i to, den vestre delen ble værende i India mens den østre delen ble med i Pakistan. Denne delen fikk navnet Øst-Pakistan, men lå 1&nbsp;500 km unna resten av landet (Vest-Pakistan, det nåværende Pakistan).
Vest-Pakistan dominerte den nye staten fullstendig, både politisk og kulturelt. Dette opprørte mange i Øst-Pakistan, da denne delen av landet hadde sterkest økonomi, samt et eget språk som ikke er nærmere beslektet med urdu, Pakistans offisielle språk.
Etter at politiske partier som gikk inn for uavhengighet for Øst-Pakistan vant valgene i 1971 med en overveldende majoritet, begynte prosessen med å skille seg fra Vest-Pakistan. Dette ble gjort under ledelse av Sheikh Mujibur Rahman.
Den Pakistanske hæren var fullstendig dominert av Vest-Pakistan, og gikk inn for å stoppe opprøret. Den 25. mars 1971 begynte blodbadet, i løpet av tre dager ble 50&nbsp;000 sivile bengalere drept av hæren. Ti millioner mennesker måtte flykte til India, og Rahman ble arrestert. Før han ble arrestert kom han med en formell uavhengighetserklæring den 26. mars.
India grep etterhvert inn til fordel for Bangladesh, og invaderte Pakistan den 4. desember. I løpet av to uker var den pakistanske motstanden knust, og Rahman kunne vende tilbake som det uavhengige Bangladesh' første statsminister.
Sheikh Mujibur Rahman ble drept i et attentat den 15. august 1975. Den 3. november gjennomførte de militære et kupp, men allerede den 7. november ble lederen, generalmajor Khaled Mosharraf, kastet i et motkupp.
General Ziaur Rahman ble nå landets sterke mann. Han ble senere også valgt til president ved valgene i 1978.
Rahman ble myrdet i mai 1981, og Bangladesh ble styrt av de militære frem til 1991, da Bangladesh ble demokratisk.
Begum Khaleda Zia, enken etter Ziaur Rahman, vant nå valget og ble statsminister. Hun ble gjenvalgt i 1996, men ble senere samme år felt. Fra 2001 kom hun tilbake i posisjon, som leder av en koalisjonsregjering.

Politikk og administrasjon


Bangladesh er en demokratisk republikk. Landets president har begrenset makt og har i hovedsak en seremoniell funksjon. Det er statsministeren som er regjeringssjef.
Presidenten velges for fem år av gangen. Det er presidentens oppgave å utpeke statsministeren, denne må velges blant parlamentsmedlemmene. Regjeringsmedlemmene velges så av statsministeren, men må godkjennes av presidenten.
Parlamentet i Bangladesh kalles ''Jatiya Sangsad'', og består av 300 representanter. Representantene velges for fem år av gangen.
Landets høyeste dømmende makt er høyesterett, der lederen og de andre dommerne utnevnes av presidenten.
Det er to dominerende politiske partier i Bangladesh, Bangladesh Jatiyatabadi Dal (Nasjonalistpartiet) og Awamiforbundet.

Administrativ inndeling


Bangladesh er inndelt i seks provinser, kalt ''divisjoner''. Disse har navn etter sine respektive provinshovedsteder:
Barisal (divisjon) (বরিশাল)
Chittagong (divisjon) (চট্টগ্রাম)
Dhaka (divisjon) (ঢাকা)
Khulna (divisjon) (খুলনা)
Rajshahi (divisjon) (রাজশাহী)
Sylhet (divisjon) (সিলেট)
Disse divisjonene er igjen inndelt i underenheter kalt distrikter. Det er 64 distrikter i Bangladesh.

Næringsliv


Bangladesh er et svært fattig og underutviklet land. BNP pr. innbygger er bare 1 400 Amerikansk dollar. To tredeler av landets befolkning er sysselsatt innenfor landbrukssektoren, der ris, bomull og jute er de viktigste produktene. Bangladesh er verdens største produsent av jute.
Mesteparten av landets industriproduksjon består av tekstiler. Tekstilindustrien i Bangladesh ekspanderte sterkt i løpet av 1980-årene, da det lave lønnsnivået tiltrakk seg utenlandsk kapital. 40&nbsp;% av kvinnene i Bangladesh jobber innenfor denne sektoren, mange under svært dårlige arbeidsforhold.
På 1990-tallet har telekomindustrien skutt fart, etterhvert også IT-tjenester i konkurranse med indisk IT-industri. Landets største selskap og skatteyter, Grameen Phone, er 63% eid av norske Telenor, og 37% eid av Grameen Bank. Grameen Phone står for 1% av all verdiskapning i Bangladesh, 600 mill US$ (4,3 mrd kroner) i 2006.

Litteratur

Eksterne lenker


http://www.bangladesh.gov.bd/ Offisielle statlige nettsider (engelsk)
http://www.parliamentofbangladesh.org/indexeng.html Nettsidene til parlamentet i Bangladesh (engelsk)
http://www.globalis.no/Land/Bangladesh Fakta om Bangladesh på Globalis sine sider (norsk)
Kategori:Bangladesh
Kategori:Samveldet av nasjoner
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
ace:Bangladesh
af:Bangladesj
als:Bangladesch
am:ባንግላዴሽ
ang:Bængladesc
ar:بنغلاديش
an:Bangladesh
roa-rup:Bangladesh
frp:Banglladèch·e
as:বাংলাদেশ
ast:Bangladex
gn:Vangyladẽ
az:Banqladeş
bn:বাংলাদেশ
bjn:Bangladesh
zh-min-nan:Bangladesh
ba:Бангладеш
be:Бангладэш
be-x-old:Банглядэш
bcl:Banglades
bg:Бангладеш
bar:Bangladesch
bo:བྷང་ལ་རྡེ་ཤུ།
bs:Bangladeš
br:Bangladesh
bxr:Бангладеш
ca:Bangla Desh
cv:Бангладеш
ceb:Bangladesh
cs:Bangladéš
cy:Bangladesh
da:Bangladesh
de:Bangladesch
dv:ބަންގާޅު
nv:Bangla Bikéyah
dsb:Bangladeš
dz:བངྒ་ལ་དེཤ
et:Bangladesh
el:Μπανγκλαντές
en:Bangladesh
es:Bangladés
eo:Bangladeŝo
ext:Bangladesh
eu:Bangladesh
fa:بنگلادش
hif:Bangladesh
fo:Bangladesj
fr:Bangladesh
fy:Banglades
fur:Bangladesh
ga:An Bhanglaidéis
gv:Yn Vangladesh
gag:Bangladeş
gd:Bangladais
gl:Bangladesh - বাংলাদেশ
gan:孟加拉
ki:Bangladesh
hak:Men-kâ-lâ-koet
xal:Бенгалмудин Улс Орн
ko:방글라데시
haw:Banagaladesa
hy:Բանգլադեշ
hi:बांग्लादेश
hsb:Bangladeš
hr:Bangladeš
io:Bangladesh
ilo:Banglades
bpy:বাংলাদেশ
id:Bangladesh
ia:Bangladesh
ie:Bangladesh
os:Бангладеш
is:Bangladess
it:Bangladesh
he:בנגלדש
jv:Bangladesh
kl:Bangladesh
kn:ಬಾಂಗ್ಲಾದೇಶ
pam:Bangladesh
krc:Бангладеш
ka:ბანგლადეში
csb:Bangladesz
kk:Бангладеш
kw:Bangladesh
rw:Bangaladeshi
sw:Bangladesh
kv:Бангладеш
ht:Bangladèch
ku:Bangladeş
ky:Баңгладеш
lez:Бангладеш
la:Bangladesha
lv:Bangladeša
lb:Bangladesch
lt:Bangladešas
lij:Bangladesh
li:Bangladesj
ln:Bángaladɛ́si
lmo:Bangladesh
hu:Banglades
mk:Бангладеш
ml:ബംഗ്ലാദേശ്
mt:Bangladexx
mr:बांगलादेश
arz:بانجلاديش
mzn:بنگلادش
ms:Bangladesh
mn:Бангладеш
my:ဘင်္ဂလားဒေ့ရှ်နိုင်ငံ
nah:Bangladex
na:Bangradet
nl:Bangladesh
ne:बंगलादेश
new:बंगलादेश
ja:バングラデシュ
ce:Бангладеш
pih:Bangladash
nn:Bangladesh
nov:Bangladesh
oc:Bangladèsh
or:ବଙ୍ଗଳାଦେଶ
uz:Bangladesh
pa:ਬੰਗਲਾਦੇਸ਼
pi:बंगलादेश
pnb:بنگلہ دیش
pap:Bangladesh
ps:بنګله دېش
km:បង់ក្លាដែស្ស
pms:Bangladesh
nds:Bangladesch
pl:Bangladesz
pt:Bangladesh
crh:Bangladeş
ro:Bangladesh
rm:Bangladesch
qu:Banladish
rue:Банґладеш
ru:Бангладеш
sah:Баҥладеш
se:Bangladesh
sa:बंगलादेशः
sco:Bangladesh
stq:Bangladesch
sq:Bangladeshi
scn:Bangladesci
si:බංගලාදේශය
simple:Bangladesh
sd:بنگلاديش
ss:IBhangladeshi
sk:Bangladéš
sl:Bangladeš
szl:Bangladesz
so:Bangladesh
ckb:بەنگلادێش
sr:Бангладеш
sh:Bangladeš
su:Bangladés
fi:Bangladesh
sv:Bangladesh
tl:Bangglades
ta:வங்காளதேசம்
roa-tara:Bangladesh
tt:Бангладеш
te:బంగ్లాదేశ్
tet:Bangladexe
th:ประเทศบังกลาเทศ
tg:Бангладеш
tr:Bangladeş
tk:Bangladeş
udm:Бангладеш
uk:Бангладеш
ur:بنگلہ دیش
ug:بانگلادېش
vec:Bangladesh
vep:Bangladeš
vi:Bangladesh
vo:Bangladejän
fiu-vro:Bangladesh
war:Bangladesh
wo:Banglaades
wuu:孟加拉
yi:באנגלאדעש
yo:Bangladẹ́shì
zh-yue:孟加拉國
diq:Bengladeş
bat-smg:Bangladešos
zh:孟加拉国

Bjørn Skaare


Bjørn «Botta» Skaare (født 29. oktober 1958 i Oslo, død 21. juni 1989) regnes av mange som Norges beste ishockeyspiller gjennom tidene.
Bjørn Skaare vokste opp på Kalbakken i Oslo. Han var et stort talent både i ishockey og fotball men satset tidlig på hockey.
Som 17-åring reiste han på egen hånd til Färjestads BK. Treneren mente han var for ung til å debutere i svensk eliteserie, så Skaare reiste hjem. To år etter reiste han til Canada og spilte to sesonger for Ottawa 67 i juniorligaen Ontario Major League.
Sommeren 1978 ble Skaare draftet av Detroit Red Wings i NHL. Her ble han spillende for farmerlaget Kansas City Red Wings men fikk også én kamp for Detroit. Han begynte etter hvert å mistrives i USA. Blant annet opplevde han at spillerne jevnt over var overbetalte, for dårlig trent og for opptatt av å slåss.
Hjemme i Norge igjen ble Skaare raskt ligaens suverent beste spiller. Han ble tildelt Gullpucken i 1981 og vant ''the double'' med Furuset IF i 1983.
Skaare omkom i en bilulykke ved Kristinehamn i 1989.

Klubber


Furuset IF
Färjestads BK
Kansas City Red Wings (farmerlag)
Detroit Red Wings (1 kamp)
Klagenfurt
Tulsa Oilers i "the Central Hockey League "
Bergen/Djerv.

Eksterne lenker


http://ulvene.no/botta/ Ulvene.no
http://www.hockey.no/t2.asp?p=70033 Norske NHL-rekorder
http://www.hockey.no/t2.asp?p=70032&x=1&a=229822 Norskfødte spillere draftet av NHL-lag
Kategori:Norske ishockeyspillere
Kategori:Norske NHL-spillere
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1984
Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1984
Kategori:Ishockeyspillere for Furuset
Kategori:Bergen-spillere
Kategori:Personer fra Oslo
Kategori:Fødsler i 1958
Kategori:Dødsfall i 1989
de:Bjørn Skaare
en:Bjørn Skaare
fr:Bjørn Skaare
nn:Bjørn Skaare
simple:Bjørn Skaare
fi:Bjørn Skaare
sv:Bjørn Skaare

Beryllium


Beryllium er et grunnstoff med atomnummer 4 og kjemisk symbol Be.

Historie


Berylliumoksid ble oppdaget i 1798 av den franske kjemikeren Louis-Nicholas Vauquelin i mineralet beryll. Uavhengig av hverandre isolerte den tyske kjemikeren Friedrich Wöhler og den franske kjemikeren Antoine Bussy beryllium i ren metallisk form ved reduksjon av berylliumklorid med kalium i 1828. På grunn av berylliumsaltets søte smak, ble beryllium inntil 1957 kalt ''glucinium'' (med kjemisk symbol Gl) i Frankrike.
Navnet kommer fra gresk βηρυλλος, ''beryllos'', som betyr mineral.
Fil:Electron shell 004 Beryllium.svg]]

Egenskaper


Beryllium er et hardt og sprøtt jordalkalimetall. Til lettmetall å være, har beryllium et bemerkelsesverdig høyt smeltepunkt på 1&nbsp;287 °Celsiusskalaen. Ved romtemperatur og tørr luft er stoffet korrosjonsbestandig, det dannes et passiviserende Oksidasjon som motstår angrep av kald konsentrert salpetersyre. I fuktig luft og vann dannes et hydroksid-sjikt. Beryllium blir raskt angrepet av saltsyre, natronlut og kalilut.
Beryllium stopper ikke røntgenstråling. Det er svært giftig, og beryllium og beryllium-Kjemisk forbindelse er klassifisert som kreftfremkallende stoff kategori 1 av International Agency for Research on Cancer.

Isotoper


Naturlig forekommende beryllium består utelukkende av isotopen <sup>9</sup>Be. I tillegg finnes 11 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktivitet) isotoper, hvorav <sup>10</sup>Be er mest stabil med en halveringstid på 1&nbsp;513&nbsp;000 år. <sup>7</sup>Be har halveringstid på 53,218 døgn og <sup>11</sup>Be har halveringstid på 13,81 sekunder. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 1 sekund.
Chemical Abstracts Service-nummer: 7440-41-7

Forekomst


Fil:Be-140g.jpg
Beryllium forekommer ikke i ren form naturlig, men er bestanddel i omkring 30 forskjellige mineraler. De viktigste er bertranditt (Be<sub>4</sub>Si<sub>2</sub>O<sub>7</sub>(OH)<sub>2</sub>), beryll (Al<sub>2</sub>Be<sub>3</sub>Si<sub>6</sub>O<sub>18</sub>), krysoberyll (Al<sub>2</sub>BeO<sub>4</sub>) og fenakitt (Be<sub>2</sub>SiO<sub>4</sub>). Beryllium er også bestanddel i edelstener som smaragd, akvamarin og rød beryll.
De viktigste kommersielle beryllium-mineralene er bertranditt og beryll. Beryllium i metallform ble ikke kommersielt tilgjengelig før 1957, og fremstillingen foregår hovedsakelig ved reduksjon av berylliumfluorid med magnesium.
I 2007 ble det utvunnet 130 tonn beryllium på verdensbasis. De største produsentlandene var USA (100 tonn), Kina (20) og Mosambik (6 tonn). Verdens utvinnbare beryllium-reserver er anslått til 80&nbsp;000 tonn, hvorav 65% ligger i USA.

Anvendelse


Beryllium absorberer ikke røntgenstrålinger og blir ev den grunn brukt som "vinduer" i røntgenrør.Siden det er hardt, lett og bevarer formen over et stort temperaturområde blir beryllium brukt i supersoniske kampfly, romfart og Kunstig satellitt. «Måneraketten» Saturn V hadde for eksempel dyser av rent beryllium. I Atomvåpen blir beryllium brukt som nøytron-reflektor rundt ladningen for å redusere den Kritisk masse. Tidligere ble beryllium brukt i lysstoffrør, men på grunn av helsefarene anvendes det ikke til dette formålet lenger. Beryllium brukes også i legering med kobber, såkalt berylliumkobber eller berylliumbronse. Denne legeringen er hard og motstandsdyktig mot syrer samtidig som den leder elektrisk strøm godt, og ikke slår gnister.

Referanser


Kategori:Grunnstoffer
Kategori:Metaller
af:Berillium
am:ቤሪሊየም
ar:بيريليوم
an:Berilio
ast:Beriliu
az:Berillium
zh-min-nan:Beryllium
be:Берылій
be-x-old:Бэрыль (элемэнт)
bg:Берилий
bs:Berilij
br:Beriliom
ca:Beril·li
cv:Берилли
cs:Beryllium
co:Berilliu
cy:Beriliwm
da:Beryllium
de:Beryllium
et:Berüllium
el:Βηρύλλιο
en:Beryllium
es:Berilio
eo:Berilio
eu:Berilio
fa:بریلیم
hif:Beryllium
fr:Béryllium
fy:Beryllium
fur:Berili
ga:Beirilliam
gv:Beryllium
gl:Berilio
hak:Phì
xal:Белүр
ko:베릴륨
haw:Beryllium
hy:Բերիլիում
hi:बेरिलियम
hsb:Berylium
hr:Berilij
io:Berilio
id:Berilium
ia:Beryllium
is:Beryllín
it:Berillio
he:בריליום
kn:ಬೆರಿಲಿಯಮ್
ka:ბერილიუმი
sw:Berili
kv:Бериллий
ht:Berilyòm
ku:Berîlyûm
mrj:Бериллий
la:Beryllium
lv:Berilijs
lb:Beryllium
lt:Berilis
lij:Berillio
ln:Belilu
jbo:jinmrberilo
hu:Berillium
mk:Берилиум
ml:ബെറിലിയം
mi:Konuuku
mr:बेरिलियम
ms:Berilium
my:ဘယ်ရီလီယမ်
nah:Iztactlāltepoztli
nl:Beryllium
ne:बेरिलियम
ja:ベリリウム
frr:Beryllium
nn:Beryllium
oc:Berilli
uz:Berilliy
pa:ਬੇਰਿਲੀਅਮ
pnb:بیریلیم
pap:Beryllio
pms:Berili
nds:Beryllium
pl:Beryl (pierwiastek)
pt:Berílio
ro:Beriliu
qu:Berilyu
ru:Бериллий
sah:Бериллиум
stq:Beryllium
sq:Beriliumi
si:බෙරිලියම්
simple:Beryllium
sk:Berýlium
sl:Berilij
ckb:بیریلیۆم
sr:Берилијум
sh:Berilijum
fi:Beryllium
sv:Beryllium
tl:Berilyo
ta:பெரிலியம்
te:బెరీలియం
th:เบริลเลียม
chr:ᏇᎵᎵᎥᎻ
tr:Berilyum
uk:Берилій
ur:بلوصر
ug:بېرىللىي
vep:Berillii
vi:Berili
war:Berilyo
yi:בעריליום
yo:Beryllium
zh-yue:鈹
zh:铍

Buddhismen

Buddhisme

Björn Skifs

Fil:Björn Skifs7.JPG
Björn Nils Olof Skifs (født 20. april 1947 i Dalarna i Sverige) er en svensk Vokalist og skuespiller.
Björn Skifs ble kjent som popsanger og låtskriver på 1970-tallet med sanger som ''Hooked on a feeling'' og ''Michelangelo (sang)''. Fra 1990-tallet har han i større grad satset på musikaler, TV-skjetser og filmer. Han har deltatt i ''Melodifestivalen'' fire ganger, hvorav to ganger som vinner. Hans ''Håll mitt hjärta'' har ligget nest lengst på det populære radioprogrammet Svensktoppens hitlister. Sangen lå på lista i 142 uker fra 2003 til 2006.

Kjente låter


''Hooked on a feeling''
''Michelangelo (sang)''
''Håll mitt hjärta''
''Härligt, härligt men farligt, farligt''

Diskografi


Album


1969 – ''From both sides now''
1970 – ''Every bit of my life''
1971 – ''Opopoppa''
1972 – ''Blåblus''
1973 – ''Pinewood rally''
1974 – ''Out of the blue''
1975 – ''Schiffz''
1977 – ''Watch out!''
1979 – ''Split vision''
1980 – ''Zkiffz''
1981 – ''SPÖK!''
1983 – ''If...Then...''
1984 – ''Paris – Dakar – Köpenhamn''
1984 – ''Chess''
1985 – ''Vild honung''
1987 – ''Zick Zack''
2001 – ''Back on track''
2002 – ''Ingen annan''
2005 – ''Decennier - Sånger från en annan tid (album)''
2007 – ''Eye to Eye''
2010 – ''Da Capo''

EP/Singler


1973 – ''Sally var en reko brud''
1973 – ''Hooked on a feeling''
1973 – ''Never my love''
1973 – ''Silly Milly''
1975 – ''Michaelangelo''
1976 – ''Firefly''
1977 – ''Lady''
1977 – ''Tarantula''
1978 – ''Del blir alltid värre framåt natten''
1978 – ''Rococo rendez-vous''
1981 – ''Fångad i en dröm''
1985 – ''Vild och vacker''
1991 – ''Om igen''

Samlinger


1972 – ''Björns ballader''
1978 – ''Björns bästa''
1989 – ''Collection''
1990 – ''Björn Skifs''
1991 – ''Songs for you''
1997 – ''Björn Skifs 50/50''
2004 – ''Skifs Hits!''

Filmer


''Strul''
''Joker (film)''
''Drömkåken''

Eksterne lenker


http://www.skifs.se/ Björn Skifs hjemmesider
Kategori:Svenske sangere
Kategori:Svenske låtskrivere
Kategori:Deltakere i Melodifestivalen
Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest
Kategori:Personer fra Dalarna
Kategori:Fødsler i 1947
de:Björn Skifs
en:Björn Skifs
es:Björn Skifs
fr:Björn Skifs
it:Björn Skifs
hu:Björn Skifs
nl:Björn Skifs
pt:Björn Skifs
fi:Björn Skifs
sv:Björn Skifs

Biologi

File:Guriezo Adino vaca toro terneras.jpg
File:Zboże.jpg
File:Morchella esculenta 08.jpg
File:Fucus serratus2.jpg
File:Gemmatimonas aurantiaca.jpg
File:Halobacteria.jpg
File:Gamma phage.png
Biologi er læren om den liv naturen og dens organismer (av gresk βιολογία, dvs. ''bios'' βίος = liv, og ''logos'' λόγος = lære).

Fagets inndeling


Biologi hører til naturvitenskapene og kan i sin tur inndeles i forskjellige fagområder. Dette gjøres på ulike måter:
Ved å ta utgangspunkt i om organismene som studeres er ''nålevende eller utdødde'', oppnår man en todeling i neontologi og paleontologi.
Deler man biologien inn etter ''hvilke organismegruppe (biologi)r'' som studeres, får man en grovinndeling i
botanikk,
mikrobiologi,
marinbiologi
entomologi og
zoologi.
Deler man etter ''hva'' som studeres ved disse organismene, ender man opp med en liste over biologiens deldisipliner:
atferdsbiologi,
evolusjonsbiologi,
fysiologi,
genetikk,
morfologi (biologi),
Biologisk systematikk,
utviklingsbiologi og
økologi.
Dessuten eksisterer flere fagområder i skjæringspunktet med «nabovitenskapene»: biokjemi og molekylærbiologi mellom biologi og kjemi, biofysikk mellom biologi og fysikk, stratigrafi mellom biologi og geologi, biogeografi mellom biologi og geografi, og astrobiologi mellom biologi og astronomi.
I de senere årene har utviklingene i evolusjonsbiologien også ført til flere berøringspunkt med samfunnsvitenskapene (antropologi, medisin, filosofi, psykologi, sosiologi), bl.a. evolusjonspsykologi, evolusjonær erkjennelsesteori og evolusjonær etikk.

Historie


Biologiens røtter kan føres tilbake til det gamle Hellas. Spesielt Aristoteles (384 f.Kr.&ndash;322 f.Kr.) gjorde mange iakttakelser av dyrs og planters levevis, og organiserte disse iakttakelsene i teorier. Teoriene forble mer eller mindre uforandret helt til 1400-tallet og 1500-tallet.
På 1600-tallet ble mikroskopet oppfunnet og banet dermed vei for en mindre revolusjon innenfor faget. For eksempel så man for første gang små encellede dyr, bakterier og sædceller. Mikroskopet spilte en viktig rolle i diskusjonene rundt livets opprinnelse, og om hvorvidt liv kunne oppsto spontant. Diskusjonen fortsatte helt opp til Louis Pasteurs forsøk på 1800-tallet og Charles Darwins utgivelse av ''Artenes opprinnelse'' (''The Origin of Species by Means of Natural Selection'') i 1859. Evolusjonsteorien ble utviklet av Charles Darwin og var drivkraften i fremskrittene som ble gjort innen biologi de påfølgende årene.
Wilhelm Johannsen brukte for første gang navnet «gen» i begynnelsen av det 20. århundre og dette sammen med oppdagelsen av at arveegenskapene ligger gjemt i kromosomene gjorde at der ble gjort store fremskritt innenfor arvelighetslæren gjennom den første delen av det 20. århundre.
I 1953 fant man ut av at kromosomene er en dobbeltspiral, som nå omtales som DNA.

Genetikk


Gener er de primære enheter av arv i alle organismer. Et gen er en enhet av arv og tilsvarende av DNA som påvirker form eller funksjon for en organisme på bestemte måter. Alle organismer, fra bakterier til dyr, deler de samme grunnleggende maskiner som kopierer og oversetter DNA til proteiner. Celler transkriberer et DNA gen til en RNA versjon av genet, og et ribosom oversetter deretter RNA til et protein. Et protein er en sekvens av aminosyrer. Oversettelsen koder fra RNA kodon til aminosyrer, som er den samme for de fleste organismer. For eksempel vil en sekvens av DNA som koder for insulin hos mennesker også kode for insulin når de settes inn i andre organismer.
DNA oppstår vanligvis som lineære kromosomer hos eukaryote celler og sirkulære kromosomer i prokaryote celler. Et kromosom er en organisert struktur bestående av DNA og histoner. Settet med kromosomer i en celle, og i all annen arvelig informasjon som finnes i mitokondriene, kloroplaster, eller andre steder, er kollektivt kjent som genom. I eukaryoter er genomisk DNA lokalisert i cellekjernen, sammen med små mengder mitokondrier og kloroplaster. I prokaryote celler, er DNA holdt innenfor en irregulær skapt form i cytoplasma kalt nucleiod. Den genetiske informasjon i et genom er holdt innenfor gener og den komplette samling av denne informasjonen kalles genotype.

Se også


Se liv for organismenes grovinndeling.
Biologiens filosofi

Eksterne lenker


Utdanning.no sin http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/biolog yrkesbeskrivelse av biolog
http://www.nrk.no/skole/emnedetalj?topic=oid:T25661637 Klipp fra naturens verden på NRK
Kategori:Biologi
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Biologie
als:Biologie
am:ሥነ ሕይወት
ab:Абиологиа
ar:علم الأحياء
an:Biolochía
roa-rup:Biologhia
frp:Biologia
ast:Bioloxía
az:Biologiya
bn:জীববিজ্ঞান
bjn:Biologi
zh-min-nan:Seng-bu̍t-ha̍k
map-bms:Biologi
ba:Биология
be:Біялогія
be-x-old:Біялёгія
bi:Baeoloji
bg:Биология
bar:Biologie
bo:སྐྱེ་དངོས་རིག་པ།
bs:Biologija
br:Bevoniezh
ca:Biologia
cv:Биологи
cs:Biologie
ch:Bioloyia
sn:Ketaupenyu
co:Biologia
cy:Bioleg
da:Biologi
de:Biologie
dv:ދިރުމާބެހޭ އިލްމު
et:Bioloogia
el:Βιολογία
en:Biology
myv:Биологиясь-эриеньсодамось
es:Biología
eo:Biologio
ext:Biologia
eu:Biologia
fa:زیست‌شناسی
hif:Jiu vigyan
fo:Lívfrøði
fr:Biologie
fy:Biology
fur:Biologjie
ga:Bitheolaíocht
gv:Bea-oaylleeaght
gd:Bith-eòlas
gl:Bioloxía
ki:Bayorojĩ
gu:જીવવિજ્ઞાન
hak:Sâng-vu̍t-ho̍k
xal:Биолог
ko:생물학
haw:Kālaimeaola
hy:Կենսաբանություն
hi:जीव विज्ञान
hsb:Biologija
hr:Biologija
io:Biologio
ilo:Biolohia
id:Biologi
ia:Biologia
ie:Biologie
iu:ᐆᒪᔅᓱᓯᖃᕐᑐᓕᕆᓂᖅ
os:Биологи
xh:IBayoloji
is:Líffræði
it:Biologia
he:ביולוגיה
jv:Biologi
kl:Uumassusililerineq
kn:ಜೀವಶಾಸ್ತ್ರ
pam:Biologia
ka:ბიოლოგია
csb:Biologijô
kk:Биология
kw:Bywonieth
sw:Biolojia
ht:Biyoloji
ku:Biyolojî
ky:Биология
lad:Biolojiya
lez:Биология
lo:ຊີວະສາດ
la:Biologia
lv:Bioloģija
lb:Biologie
lt:Biologija
li:Biologie
ln:Mambí ma bomɔi
jbo:mivyske
lmo:Biulugìa
hu:Biológia
mk:Биологија
mg:Biolojia
ml:ജീവശാസ്ത്രം
mt:Bijoloġija
mr:जीवशास्त्र
arz:بيولوجيا
ms:Biologi
mwl:Biologie
mn:Биологи
my:ဇီဝဗေဒ
nah:Yōlizmatiliztli
nl:Biologie
nds-nl:Biologie
ne:जीवशास्त्र
new:जीवशास्त्र
ja:生物学
nap:Biologgia
frr:Biologii
pih:Biiolojii
nn:Biologi
nrm:Biologie
nov:Biologia
oc:Biologia
mhr:Биологий
uz:Biologiya
pa:ਜੀਵ ਵਿਗਿਆਨ
pfl:Bioloschie
pnb:جیون پڑھت
pap:Biologia
ps:ژونپوهنه
km:ជីវវិទ្យា
tpi:Save long laip
nds:Biologie
pl:Biologia
pt:Biologia
kaa:Biologiya
crh:Ayatiyat
ro:Biologie
qu:Kawsay yachay
rue:Біолоґія
ru:Биология
sah:Биология
sm:Paiolo
sa:जीवशास्त्रम्
sc:Biologia
sco:Biology
stq:Biologie
nso:Thutaphedi
sq:Biologjia
scn:Bioluggìa
si:ජීව විද්‍යාව
simple:Biology
ss:Ibhayoloji
sk:Biológia
sl:Biologija
so:Bayoloji
sr:Биологија
sh:Biologija
su:Biologi
fi:Biologia
sv:Biologi
tl:Biyolohiya
ta:உயிரியல்
tt:Биология
te:జీవ శాస్త్రము
th:ชีววิทยา
ti:ባዮሎጂ
tg:Биология
tr:Biyoloji
bug:ᨅᨗᨕᨚᨒᨚᨁᨗ
uk:Біологія
ur:حیاتیات
ug:بىئولوگىيە
vec:Biołogia
vi:Sinh học
vo:Lifav
fiu-vro:Bioloogia
wa:Biyolodjeye
zh-classical:生物學
vls:Biologie
war:Biyolohiya
yi:ביאלאגיע
zh-yue:生物學
diq:Biyolociye
zea:Biologie
bat-smg:Bioluogėjė
zh:生物学

Botswana


Republikken Botswana (setswana: ''Lefatshe la Botswana'') er en innlandsrepublikk i det sørlige Afrika. Under Storbritannia styre het landet protektoratet Protektoratet Bechuanaland, men tok Botswana som sitt nye navn etter at det ble uavhengighet innenfor samveldet av nasjoner 30. september 1966. Landet grenser mot Sør-Afrika i sør, Namibia i vest, Zambia i nord og Zimbabwe i nordøst. Botswana har siden uavhengigheten blitt regnet som et av Afrikas vellykkede demokratier.
Botswana har en av Afrikas sterkeste og mest stabile økonomier. Den er tett bundet opp til Sør-Afrika og er dominert av gruvedrift, særlig diamanter. Kvegdrift og turisme er også viktig for økonomien. San-folket, eller Buskmennene, må flytte fra Kalahariørkenen hvor de bor på grunn av bygging av diamantgruver. Derfor er det en pågående uenighet i landet mellom regjeringen og buskmennene. Landet er oppkalt etter sin største etniske gruppe, tswanaene.
Hovedstaden heter Gaborone.

Naturgeografi


Med et areal på omkring 600&nbsp;000 km² er Botswana litt større enn Frankrike, samtidig med at landet er et av de tynnest befolkede i verden.
Den sørlige delen av Botswana er dominert av Kalahari som dekker opp mot 70 % av landet. Verdens største elvedelta, Okavango-deltaet, ligger i den nordvestlige delen av landet. Det store saltbassenget Makgadikgadi-bassenget ligger mot nord.
Tsodilo Hills er landets høyeste punkt med sine 1489 moh.
Klimaet er halvtørt med varme vintre, men ofte med minusgrader om natten, og hete somre. Iblant forekommer lengre tørkeperioder. I august blåser en vestlig vind som fører med seg sand i mengder som gjør at sikten blir dårlig.
Noen store miljøproblem er begrenset tilgang til ferskvann og ørkenspredning. All elektrisitet blir produsert av fossilt brensel i tillegg til importert elektrisitet.

Demografi


Fil:Botswana population pyramid 2005.png]]
Botswana har omkring 1,9 millioner innbyggere. Den etniske sammensetning er:
Tswana: 75,5 %
Shona: 12,4 %
San («buskmenn»): 3,4 %
Khoikhoi («hottentotter»): 2,5 %
Ndebele: 1,3 %
Andre: 4,9 % (av disse er rundt 2 % europeere)
Siden uavhengigheten har innbyggertallet steget kraftig, men stigningen er gått ned på grunn av høy AIDS-dødelighet, og i år 2005 var det et fall i befolkningstallet på en prosent, noe som også skyldtes utvandring.
Befolkningens gjennomsnittsalder: 19,1 år (2002)
Spedbarnsdødelighet: 6,7 % (2003)
Forventet levealder: 32,3&nbsp;år (2003)
Analfabetisme: rundt 20 % av den voksne befolkningen (2003)

Språk


Det offisielt språk er engelsk (språk). Parlamentet forhandler på engelsk, og alle større aviser gis ut på engelsk. Fra andre klasse blir det undervist i engelsk i skolen.
Blant befolkningen snakkes på tilsvarende måte setswana, et bantuspråk som de fleste innbyggerne forstår. I grunnskolen er det et undervisningsspråk. I tillegg finnes det flere minoritetsspråk i Botswana, for eksempel snakker san eller buskmann-folkene et eget språk.

Religion


Lokale tradisjonelle trosretninger: 49,2 %
Protestantisme: 29,0 %
Afrikanske Kristendom: 11,8 %
Katolisisme: 9,4 %
Andre: 0,6 %

Historie


Tswana (flertall av «Motswana») er et begrep som betegner alle innbyggere i Botswana og henviser til landets etniske gruppe (kalt «tswana» i Sør-Afrika). Før europeisk kontakt, levde tswanaene som gjetere og jordbrukere under stammestyre.
Sent i det 19. århundre brøt det ut fiendtligheter mellom shonaene i Botswana og ndebelestammene som migrerte inn i territoriet fra Kalahariørkenen. Spenningene eskalerte også med boere fra Transvaal. Etter appell fra tswana-lederne Khama III, Bathoen og Sebele om assistanse, satte den britiske styresmakten «Bechuanaland» under sin beskyttelse den 31. mars 1885. Det nordlige territoriet forble under direkte administrasjon som Protektoratet Bechuanaland og er dagens Botswana, mens det sørlige territoriet ble del av Kapp-kolonien og er nå del av den nordvestre provinsen i Sør-Afrika. Majoriteten av setswana-språklige mennesker lever i dag i Sør-Afrika.
Da unionen Sør-Afrika ble dannet i 1910 ut av de største britiske koloniene i regionen, ble ikke protektoratet Bechualand, Basutoland (nå Lesotho) og Swaziland inkludert, men provisjoner ble lagt for at de senere kunne innlemmes. Men et vagt forsøk ble gjort for å konsultere deres innbyggere, og selv om etterfølgende sørafrikanske regjeringer forsøkte å få områdene overført, Storbritannia utsatte stadig saken og det ble aldri noe av. Valget av regjeringen fra nasjonalistpartiet i 1948 som innførte apartheid og Sør-Afrikas utmelding fra samveldet av nasjoner i 1961, gjorde slutt på muligheten for å innlemme territoriene i Sør-Afrika.
En ekspansjon av britisk sentral autoritet, og evolusjonen av stammestyret resulterte i etableringen i 1920 av to råd som representerte afrikanere og europeere. Proklamasjoner i 1934 regulerte stammestyret og makten. Et europeisk-afrikansk råd ble dannet i 1951, og grunnloven fra 1961 etablerte et konsulterende lovgivende råd.
Storbritannia aksepterte i juni 1964 forslag for demokratisk selvstyre i Botswana. Regjeringssetet ble flyttet fra Mafeking i Sør-Afrika til nylig etablerte Gaborone i 1965. Grunnloven av 1965 førte til det første valget og til uavhengighet 30. september 1966. Seretse Khama, en leder i uavhengighetsbevegelsen og som hadde legitimt krav på høvdingskapet til Bamangwato, ble valgt til den første president, gjenvalgt to ganger og døde i embetet i 1980. Presidentskapet gikk videre til den sittende visepresidenten, Ketumile Masire, som ble valgt på egen hånd i 1984 og gjenvalgt i 1989 og 1994. Masire trakk seg fra embetet i 1998. Presidentskapet gikk videre til den sittende visepresidenten, Festus Mogae, som ble valgt i 1999 og gjenvalgt i 2004.

Politikk og administrasjon


Botswana er en representativt demokrati republikk med en president som både er statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten velges av parlamentet, men kan kun gjenvelges en gang. Den første presidenten frem til sin død i 1980 var Seretse Khama. Han ble etterfulgt av Quett Masire og senere Festus Mogae Siden 1. april 2008 har Seretse Khama Ian Khama, sønn av den første presidenten ledet landet.
Den utøvende makten ligger hos regjeringen sammen med presidenten.
Lovgivende makt ligger hos både regjeringen og parlamentet i Botswana. Valget til parlamentet finner sted hvert femte år. Parlamentet har to kammer der folkeforsamlingen utgjør det ene og femten ledende høvdinger, ''House of Chiefs'', utgjør det andre, men har primært en rådgivende funksjon. Landets grunnlov stammer fra 1965.
Domstolene er uavhengige av den utøvende og lovgivende grenen.
Landet har et flerpartisystem. Siden uavhengigheten har partisystemet blitt dominert av Botswana Democratic Party (BDP) som hele tiden har hatt regjeringsmakten. Opposisjonspartier er Botswana People's Party (BPP) og i den seneste tid i urbane områder i stigende grad også Botswana National front (BNF), men med begrenset påvirkning. Ved valget i oktober 2004 vant BDP igjen med overveldende flertall, mens de splittede opposisjonspartiene kun fikk i alt fem plasser i parlamentet. Valgene anses for å være frie og rettferdige.
Transparency Internationals korrupsjonsindeks har for Botswana til nå vært kunstig. I 2005 lå landet på 32. plass, Norge ligger på 8. plass, EU-landet Italia på 40. plass og nabolandet Sør-Afrika på 46. plass.

Administrativ inndeling


Fil:Botswana districts numbered.png
Botswana er delt inn i ni distrikter og 28 underdistrikter.
Distriktene i Botswana er:
#Central District (Botswana)
#Ghanzi District
#Kgalagadi District
#Kgatleng District
#Kweneng District
#North-East District (Botswana)
#North-West District (Botswana)
#South-East District (Botswana)
#Southern District (Botswana)

Næringsliv


Botswanas økonomiske vekst har siden uavhengigheten i 1966 vært en av verdens største. Den økonomiske veksten var i gjennomsnitt 9 % i året fra 1966 til 1999. I løpet av denne tiden har landet blitt forvandlet fra ett av verdens fattigste land til et middelinntektsland. Diamant-utvinningen er en av de største grunnene til utviklingen, og for tiden står diamantene for en tredjedel av bruttonasjonalprodukt og 90 % av eksportinntektene. Andre viktige næringsveier er turisme og landbruk. Negativt i Botswanas økonomi er en høy arbeidsledighet og at halvparten av befolkningen er svært fattig. Stor illegal innvandring fra Zimbabwe gjør at man måtte bygge et stengsel mellom landene. Det er også mulig at diamantressursene er i ferd med å ta slutt.

Samfunn

Helse


38,8 % av den voksne befolkningen var i 2002 smittet av HIV. I 2003 startet regjeringen et omfattende program som involverte gratis eller billige medisiner i tillegg til en informasjonskampanje for å stoppe spredningen av viruset.

Største byer


Innbyggertallene er beregnet per 2005.
Gaborone (208 411)
Francistown (89 979)
Molepolole (63 251)
Selebi-Phikwe (Botswana) (53 727)
Maun (49 948)
Serowe (Botswana) (47 421)
Kanye (Botswana) (44 718)
Mahalapye (44 473)
Mochudi (43 417)
Mogoditshane (41 834)

Referanser


Thomas Tlou & Alec Campbell, ''History of Botswana'' (Gaborone: Macmillan Publishers, 2nd edn. 1997) ISBN 0-333-36531-3

Eksterne lenker


Styresmakt


http://www.gov.bw/home.html The Republic Of Botswana offisiell styresmaktsside
http://www.gov.bw/government/the_parliament.html parlamentet i Botswana offisiell side
http://www.rulers.org/rulb1.html#botswana Rulers.org —Botswana Liste over Botswanas herskere
http://www.britannica.com/nations/Botswana Encyclopaedia Britannica side om Botswana

Historie


http://www.thuto.org/ubh/bw/bhp1.htm Botswanas historie
http://www.thuto.org/ubh/bw/botbib.htm Bibliografi om Botswanas historie
http://www.thuto.org/ubh Historieavdelingen ved Universitetet i Botswana – forskjellige ressurser

Nyheter


http://www.gov.bw/cgi-bin/news.cgi/ Daily News avis eid av styresmakten
http://www.andnetwork.com African News Dimension – Botswana Breaking News...Second by second
http://www.gazette.bw/ The Botswana Gazette uavhengig ukentlig avis
http://www.mmegi.bw/ Mmegi uavhengig ukentlig avis
http://www.botswanaguardian.co.bw/ The Botswana Guardian uavhengig uketlig avis
http://www.thevoicebw.com/ The Voice uavhengig ukentlig avis
http://www.midweeksun.co.bw/ Midweek sun uavhengig uketlig avis
http://www.ngamitimes.com/ The Ngami Times Ngamilands ukentlige avis

Oversikt


http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/africa/country_profiles/1068674.stm BBC News – ''Country Profile: Botswana''

Turisme


http://www.airbotswana.co.uk/ Air Botswana UK – The national airline
http://www.botswana-tourism.gov.bw/index_f.html Botswana Tourism offisiell internettside

Diverse


http://dmoz.org/Regional/Africa/Botswana/ Open Directory Project – ''Botswana'' directory category
http://www-sul.stanford.edu/depts/ssrg/africa/bots.html Stanford University – Africa South of the Sahara: ''Botswana'' directory category
http://www.afrika.no/index/Countries/Botswana/index.html The Index on Africa – ''Botswana'' directory category
http://www.sas.upenn.edu/African_Studies/Country_Specific/Botswana.html University of Pennsylvania – African Studies Center: ''Botswana'' directory category
http://dir.yahoo.com/Regional/Countries/Botswana/ Yahoo! – ''Botswana'' directory category
Kategori:Botswana
Kategori:Samveldet av nasjoner
Kategori:Stater og territorier etablert i 1966
ace:Botswana
af:Botswana
als:Botsuana
am:ቦትስዋና
ang:Botsƿana
ar:بوتسوانا
an:Botswana
roa-rup:Botswana
frp:Botsouana
ast:Botsuana
az:Botsvana
bm:Botswana
bn:বতসোয়ানা
bjn:Botswana
zh-min-nan:Botswana
be:Батсвана
be-x-old:Батсвана
bcl:Botswana
bg:Ботсвана
bo:བྷོ་ཙི་ཝ་ན།
bs:Bocvana
br:Botswana
ca:Botswana
cv:Ботсвана
ceb:Botswana
cs:Botswana
sn:Botswana
cy:Botswana
da:Botswana
pdc:Botswana
de:Botswana
dv:ބޮޓުސްވާނާ
nv:Tswana Dineʼé Bikéyah
et:Botswana
el:Μποτσουάνα
en:Botswana
es:Botsuana
eo:Bocvano
ext:Botsuana
eu:Botswana
ee:Botswana
fa:بوتسوانا
hif:Botswana
fo:Botsvana
fr:Botswana
fy:Botswana
ff:Botswana
ga:An Bhotsuáin
gv:Yn Votswaan
gag:Botsvana
gd:Botsuana
gl:República de Botsuana - Republic of Botswana
ki:Botswana
hak:Pok-tshṳ-ngá-na̍p
xal:Ботсвамудин Орн
ko:보츠와나
ha:Botswana
hy:Բոտսվանա
hi:बोत्सवाना
hsb:Botswana
hr:Bocvana
io:Botswana
ig:Botswana
ilo:Botswana
bpy:বোৎসোয়ানা
id:Botswana
ia:Botswana
ie:Botswana
os:Ботсванæ
zu:IButswana
is:Botsvana
it:Botswana
he:בוטסואנה
jv:Botswana
kn:ಬೋಟ್ಸ್ವಾನ
pam:Botswana
ka:ბოტსვანა
kk:Ботсвана
kw:Botswana
rw:Botswana
sw:Botswana
kg:Botswana
ht:Botswana
ku:Botswana
ky:Ботсвана
ltg:Botsvana
la:Botswana
lv:Botsvana
lb:Botswana
lt:Botsvana
lij:Bòtswana
li:Botswana
ln:Botswana
jbo:botsuanas
lmo:Botswana
hu:Botswana
mk:Боцвана
ml:ബോട്സ്വാന
mt:Botswana
mr:बोत्स्वाना
arz:بوتسوانا
mzn:بوتسوانا
ms:Botswana
mn:Ботсвана
nah:Botzhuana
na:Botwana
nl:Botswana
ja:ボツワナ
ce:Ботсвана
pih:Botswana
nn:Botswana
nov:Botswana
oc:Botswana
or:ବୋସଚୱାନା
uz:Botsvana
pnb:بوٹسوانا
pap:Botswana
ps:بوتسوانا
pms:Botswana
nds:Botswana
pl:Botswana
pt:Botswana
kaa:Botsvana
crh:Botsvana
ksh:Botswana
ro:Botswana
rm:Botswana
qu:Butswana
ru:Ботсвана
sah:Ботсуана
se:Botswana
sa:बोत्सवाना
sg:Botswana
sc:Botzuana
sco:Botswana
stq:Botsuana
nso:Botswana
tn:Botswana
sq:Bocvana
scn:Botsuana
simple:Botswana
ss:ÉButjwána
sk:Botswana
sl:Bocvana
szl:Botswana
so:Botswana
ckb:بۆتسوانا
sr:Боцвана
sh:Bocvana
su:Botswana
fi:Botswana
sv:Botswana
tl:Botswana
ta:போட்சுவானா
tt:Ботсвана
te:బోత్సువానా
th:ประเทศบอตสวานา
ti:ቦትስዋና
tg:Ботсвана
ve:Vhu-Tswana
tr:Botsvana
tk:Botswana
udm:Ботсвана
uk:Ботсвана
ur:بوٹسوانا
ug:بوتسۋانا
vec:Botswana
vi:Botswana
vo:Zvanän
fiu-vro:Botswana
wa:Boswana
zh-classical:波札那
war:Botswana
wo:Botswana
wuu:博茨瓦纳
ts:Botswana
yo:Bòtswánà
zh-yue:波茨華拿
diq:Botswana
zea:Botswana
bat-smg:Botsvana
zh:波札那

Brasil

:''For den britiske filmen fra 1985, se Brazil (film)''
Forbundsrepublikken Brasil (portugisisk: República Federativa do Brasil, ) er Sør-Amerikas største stat, og den femte største i verden, både i folketall og i areal. Det er det eneste amerikanske landet hvor portugisisk er offisielt språk, og det største Lusofoni landet i verden.
Brasils kystlinje mot Atlanterhavet strekker seg over km, og landet deler grenser med andre land over en strekning på km. I nord grenser det mot Guyana, Venezuela, Surinam og Fransk Guyana, i nordvest mot Colombia, i vest mot Bolivia og Peru, i sørvest mot Argentina og Paraguay og i sør mot Uruguay. De eneste søramerikanske landene som ikke grenser mot Brasil er Chile og Ecuador. Landets hovedstad er Brasilia. Andre større byer er São Paulo (by), Rio de Janeiro (by), Salvador og Belo Horizonte. Landet er i areal nesten på størrelse med USA.
Brasil var en Portugal koloni fra Pedro Alvares Cabrals ankomst i 1500 fram til 1815, da landet fikk status som kongedømme og Det forente kongerike Portugal, Brasil og Algarve ble dannet. Den koloniale båndet ble i realiteten brutt i 1808, da hovedstaden i Det portugisiske imperiet ble overført fra Lisboa til Rio de Janeiro etter Napoléon Bonaparte invasjon av Portugal. Uavhengigheten ble oppnådd i 1822 ved dannelsen av keiserdømmet Brasil, en enhetsstat styrt som et konstitusjonelt monarki med et Parlamentarisme. Landet ble republikk i 1889 da et militært statskupp proklamerte republikk, selv om tokammersystemet, som i dag heter Kongressen, dateres tilbake til ratifiseringen av den første grunnloven i 1824. Den nåværende grunnloven, utformet i 1988, definerer Brasil som en forbundsrepublikk. Forbundet er dannet av de Distrito Federal og Delstater i Brasil.
Brasils økonomi er verdens Liste over land etter BNP etter nominell Bruttonasjonalprodukt og syvende største etter Kjøpekraftsparitet (pr. 2011). Brasil er en av verdens Økonomisk vekst store økonomier og økonomiske reformer har gitt landet ny internasjonal anerkjennelse. Brasil er en av grunnleggerne av FN, G20, CPLP, Den latinske union, Organisasjonen av Ibero-amerikanske stater, Organisasjonen av amerikanske stater, Mercosur og De søramerikanske lands union, og er også et av BRIClandene.

Etymologi


Landet er oppkalt etter brasiltre som er et treslag som ble høyt verdsatt av de portugisiske kolonistene. På portugisisk kalles brasiltre ''pau-brasil'', og ordet ''brasil'' sies vanligvis å bety "rødt som en glo", dannet fra det latinske ''Brasa'' ("glo") og suffikset ''-il'' (fra''-iculum'' eller''-ilium''). Brasiltre produserer et dypt rødt fargestoff, og det var dett som ble så høyt verdsatt av Europas klesindustri og var den tidligste kommersielt utnyttede produktet fra Brasil. Gjennom det 16. århundre ble enorme mengder brasiltre høstet av urbefolkningen (for det meste Tupifolket) langs kysten av Brasil, som solgte tømmeret til europeiske handelsmenn (for det meste Kongedømmet Portugal, men også Kongedømmet Frankrike) i bytte mot diverse europeiske forbruksvarer.
Det offisielle navnet på landet i tidlige portugisiske dokumenter, var "Det hellige korsets land" (''Terra da Santa Cruz''), men europeiske sjømenn og handelsmenn kalte det ofte rett og slett "Brasillandet" (''Terra do Brasil'') på grunn av handelen med brasiltre. Den populære betegnelsen overskygget og fortrengte etterhvert det offisielle navnet. Tidlige sjøfarere kalte noen ganger også landet for "Papegøyer" (''Terra di Papaga'').
På Guaraní (språk), et offisielt språk i Paraguay, kalles Brasil kalles "Pindorama". Dette var navnet urfolk i Brasil ga til regionen, og det betyr "landet med palmer".

Geografi


Fil:Brazil topo.jpg
Brasil dekker et stort område langs den østlige kysten av Sør-Amerika og omfatter mye av kontinentets indre. Den km lange landegrensen deles mellom ti land, og den lengste grensen er den nesten 3000 km lange grensen mot Peru i vest. Landet deler grense med alle land i Sør-Amerika med unntak av Ecuador og Chile. Langs den km lange kystlinjen ligger også en rekke Arkipel, som for eksempel Fernando de Noronha, Rocas Atoll, St. Peter og St. Paul-øyene og Trindade og Martim Vaz. Brasils størrelse, terreng, klima og naturressurser gjør landet geografisk mangfoldig.
Brasil er det Liste over verdens stater etter areal landet i verden, etter Russland, Canada, Kina og USA, og tredje største i Amerika, med et totalt areal på km² inkludert 55455 km² vann. Landet spenner over tre tidssoner, fra UTC-04:00 i de vestlige statene, til UTC-03:00 i de østlige statene (dette er den offisielle tiden i Brasil) og UTC-02:00 på Atlanterhavsøyene. Brasil er det eneste landet i verden som ligger på ekvator samtidig som det har sammenhengende områder utenfor tropene.
Brasiliansk topografi er også variert og inkluderer åser, fjell, sletter, høyland og krattskoger. Mye av terrenget ligger mellom 200 og 800 meters høyde. Det viktigste høyereliggende området opptar mesteparten av den sørlige halvdelen av landet. De nordvestlige delene av platået består av bredt, bølgende terreng brutt av lave, avrundete åser.
Den sørøstlige delen er mer robust, med en kompleks masse av rygger og fjellkjeder som kan nå høyder på opptil 1200 m. Disse områdene inkluderer Mantiqueirafjellene og Espinhaçofjellene, samt Serra do Mar. I nord danner Guayanaskjoldet et viktig vannskille som skiller elver som renner sørover inn i Amazonas fra elver som tømmes i Orinocosystemet i Venezuela mot nord. Det høyeste punktet i Brasil er Pico da Neblina på 2994 m, og det laveste er Atlanterhavet. Vest i landet ligger store og relativt flate områder samt våtmarksområdet Pantanal.
Brasil har et tett og komplekst system av elver, et av verdens mest omfattende, med åtte store nedslagsfelt, som alle renner ut i Atlanterhavet. De største elvene er Amazonas, Paraná med de imponerende Iguassú-fossene, samt Rio Negro (Brasil), São Francisco (elv), Xingu, Madeira (elv) og Tapajós.

Klima


Klimaet i Brasil omfatter et bredt spekter av værforhold over et stort område med en variert topografi, men mesteparten av landet er tropisk. Ifølge Köppens klimaklassifisering dekker Brasil fem store klimatiske subtyper: tropisk regnskogklima, tropisk klima, halvtørt klima, tropisk klima , temperert klima og subtropisk klima. De ulike klimatiske forholdene produsere miljøer som spenner fra ekvatoriale regnskoger i nord og halvtørre ørkener i nordøst, til temperert barskog i sør og tropiske savanner i det sentrale Brasil. Mange regioner har tydelig ulike mikroklima.
Selv om det meste av Brasil ligger i tropene bor mer enn 60 prosent av befolkningen i områder som er kjøligere, enten på grunn av høyde, vind fra havet eller polare fronter. Mens de kystnære byene Rio de Janeiro, Recife og Salvador bli ekstremt varme, kan byer på platået, som São Paulo, Brasilia og Belo Horizonte, ha mildere klima, og de ​​sørlige byene Porto Alegre og Curitiba har milde vintre.
Til tross for det populære bildet av Amazonas som en region med voldsom varme er temperaturer på mer enn 32° C faktisk sjelden. Den årlige middeltemperaturen i regionen er 22-26° C, med lite variasjon mellom de varmeste og kaldeste månedene. Den varmeste delen av Brasil er i nordøst, hvor temperaturer på mer enn 38 ° C er hyppig registrert under den tørre sesongen mellom mai og november. Langs Atlanterhavskysten fra Recife til Rio de Janeiro varierer gjennomsnittlig temperatur fra 23-27° C. I innlandet på større høyder er temperaturene lavere, 18-21° C. Sør for Rio er sesongene er mer definert og omfanget av temperatursvingningene betydelig bredere, med en årsgjennomsnitt mellom 17 og 19° C.
Brasils mest intense regn faller rundt munningen av Amazonas nær byen Belém, og også i de øvre delene av Amazonas, der mer enn 2000 millimeter regn faller hvert år. Mesteparten av Brasil har moderate nedbørsmengder på mellom 1000 og 1500 millimeter i året, det meste av dette kommer mellom desember og april. Den tørreste delen av landet er i nordøst, hvor nedbøren er uberegnelig og fordampningshastigheten meget høy, noe som gjør det vanskelig å dyrke avlinger.

Flora og fauna


Fil:Anavilhanas1.jpg, den største tropiske skogen i verden.]]
Brasils store territorium består av flere forskjellige økosystemer, for eksempel regnskogen i Amazonas, anerkjent for å ha det største Biologisk mangfold i verden hvor Mata atlântica og Cerrado inneholder det største mangfoldet. I sør vokser skoger av Apeskrekkslekten under tempererte forhold. Det rike dyrelivet i Brasil gjenspeiler mangfoldet av naturlige habitater. Forskere anslår at det totale antallet plante- og dyrearter i Brasil kan være nærmere fire millioner.
Større pattedyr inkluderer puma, jaguar, ozelot, sjeldne bushhunder og rever; navlesvin, tapirer, maurslukere, dovendyr, pungrotter og armadilloer fins i store antall. Det er rikelig med hjortedyr i sør, og mange arter av vestaper holder til i nord. Bekymring for miljøet har vokst i takt med den globale interessen for miljøspørsmål.

Miljø


Naturarven i Brasil er sterkt truet av kvegdrift og jordbruk, hogst, gruvedrift, olje- og gassutvinning, overfiske, handel med dyr, demninger og infrastruktur, vannforurensning, klimaendringer og branner. I mange områder av landet er det naturlige miljø truet av utbygging. Bygging av motorveier har åpnet opp tidligere avsidesliggende områder for landbruk og bosetting, dammer har øversvømt daler og dyrehabitater, og gruvedrift har forurenset landskapet både visuelt og kjemisk Minst 70 dammer er sagt å være planlagt for Amazonas-regionen, inkludert den kontroversielle Belo Monte-dammen. Over 80 % av elektrisiteten produseres av vannkraft.

Demografi


I hovedsak er Brasil befolket langs kysten. Innover i landet er befolkningen mer sparsom. Befolkningssammensetningen er veldig heterogen og mange ulike kulturer er representert. I sør er befolkningen dominert av folk med europeisk avstamming. Dette inkluderer folk fra blant annet Portugal, Polen, Ukraina, Tyskland og Italia. Andre immigranter er folk fra Japan og Sør-Korea. I nord og nordøst er befolkningen sammensatt av urinnvånere og folk med afrikansk eller europeisk avstamming.
Om lag 26 % av befolkningen er i alderen 0–14 år. 68 % er i alderen 15–64 år og 6 % er 65 år eller eldre. Medianalderen er på 28 år. Årlig er det om lag 17 fødsler og 6 dødsfall per 1000 innbyggere, noe som gir en befolkningsvekst på 1,06 %. Forventet levealder er på 72 år.
Brasilianerne er verdens største portugisisktalende nasjon.

Religion


80% av brasilianerne bekjenner seg til den romersk-katolske kirke. I tillegg finnes det flere andre kristne trossamfunn. Andre religioner i landet er blant annet de afrikanskinspirerte candomblé og umbanda. Befolkningen med japansk bakgrunn bekjenner seg ofte til shintoismen.

Historie


Brasil hadde vært bebodd av urbefolkningsgrupper i minst 25&nbsp;000 år, da det ble oppdaget av den Portugal oppdagelsesreisende Pedro Álvares Cabral i år 1500. I de følgende tre århundrene bosatte portugiserne seg i landet og administrerte det som en kommersiell koloni, som i stor utstrekning var basert på slaveri. På 1600-tallet kjempet de mot De forente Nederlandene og Frankrike om kontrollen over kolonien. I 1808 flyttet Kong João VI av Portugal, som var på flukt fra Napoleon, til Brasil sammen med den kongelige familie og regjeringen. Selv om de vendte tilbake til Portugal i 1821, medførte oppholdet deres et stigende ønske blant brasilianerne om å få selvstyre. I 1822 opprettet den daværende prinsregent Pedro I av Brasil et uavhengig Brasil, den uavhengige staten fikk navnet Keiserdømmet Brasil. Riket besto inntil den neste keiseren, Pedro II av Brasil, ble avsatt i 1889 og en republikanskbasert føderasjon ble opprettet.
I slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre århundre kom mer enn fem millioner Europa og asiatiske immigranter til Brasil. I dette tidsrommet ble Brasil også industrialisert og begynte å utnytte større deler av sine landområder. Det brasilianske demokratiet har vært erstattet av et diktatur tre ganger; 1930–1934 og 1937–1945 under Getúlio Dornelles Vargas, samt 1964–1985 under en rekke generaler utnevnt av militæret. Den nåværende grunnloven stammer fra 1988.
I presidentvalget i 2002 seiret Luiz Inácio Lula da Silva etter at han hadde stilt til valg fire ganger tidligere. Han ble gjenvalgt i 2006 med 60,8 prosent av stemmene. Han ble 1. januar 2011 etterfulgt av Dilma Rousseff, landets første kvinnelige president.

Politikk og administrasjon


Den nåværende grunnloven stammer fra 1988 og gir omfattende fullmakter til de føderale myndighetene. Landet har direktevalg på president og visepresident, som velges på samme stemmeseddel og som sitter i 4 år. Presidenten har omfattende makt, og er leder både for landet og regjeringen. Det er også han som utpeker regjeringen.
Parlamentet (''Congresso Nacional'') består av to kammer. Senatet, ''«Senado Federal»'', har totalt 81 plasser med tre medlemmer fra hver av de Delstater i Brasil. Senatorene velges med flertallsvalg for en periode på 8 år. Man bytter ut en tredjedel av senatorene etter 4 år og de resterende to tredjedeler etter nye fire år. Det andre kammeret kalles ''«Câmara dos Deputados»'' og har 513 plasser. I dette kammeret er det proporsjonal representasjon, og medlemmene sitter i 4 år.

Administrativ inndeling


Brasil er inndelt i 26 delstater (''estados'', singular: ''estado''). I tillegg kommer Distrito Federal som beskriver hovedstaden. Hver delstat er videre inndelt i ''Kommune (Brasil)'' (kommuner).
Acre, Brasil, Alagoas, Amapá, Amazonas (Brasil), Bahia, Ceará, Distrito Federal, Espírito Santo, Goiás, Maranhão, Mato Grosso, Mato Grosso do Sul, Minas Gerais, Pará, Paraíba, Paraná (delstat), Pernambuco, Piauí, Rio de Janeiro (delstat), Rio Grande do Norte, Rio Grande do Sul, Rondônia, Roraima, Santa Catarina, São Paulo (delstat), Sergipe, Tocantins
''Instituto Brasileiro de Geografia e Estatistica'' har gruppert delstatene inn i 5 store Delstater i Brasil#Regioner i Brasil: Brasil Norte, Brasil, Nordeste, Brasil, Centro-Oeste, Brasil, Sudeste og Brasil, Sul.

Næringsliv


Brasil er velutviklet innenfor jordbruk, gruvedrift og produksjons- og servicenæringer. Landet er rikt på naturressurser og har god tilgang på arbeidskraft, noe som gjør det til det økonomisk ledende landet i Sør-Amerika. På slutten av 1990-tallet forårsaket den finansielle krisen i Asia at også Brasils økonomi fikk en nedgang. I 1998 fikk det økonomisk hjelp Det internasjonale pengefondet og i 1999 besluttet Brasils sentralbank at landets valuta Real ikke lengre skulle ha en fast valutakurs mot amerikansk dollar. Samtidig gjennomførte man en devaluering. Disse tiltakene førte til en svak vekst i økonomien i begynnelsen av 2000-tallet, men for å styrke økonomien ytterligere har president Luiz Inácio Lula da Silva satt i verk flere reformer. Brasil er et BRIC-land.
Om lag 20 % av husstandene i Brasils lever under fattigdomsgrensen, og det er store forskjeller i inntekter. Brasil er medlem av det Sør-Amerikanske frihandelssamarbeidet Mercosul.

Landbruk i Brasil


Landbruk i Brasil og beslektede sektorer som skogbruk, treforedling og fiskeri utgjorde 5.1% av BNP i 2007.

Industri i Brasil


Industri i Brasil&nbsp;— fra bil, stål og petrokjemisk industri til pc, fly og varige goder— utgjorde 30.8% av BNP. Industrien er vesentlig høyteknologisk og ligger i storbyer som São Paulo, Rio de Janeiro, Campinas, Porto Alegre og Belo Horizonte.

Energi i Brasil


Fil:Itaipu noche.JPG, verdens største vannkraftverk etter energiproduksjon og nest største etter installert kapasitet.]]
Brasil er blant verdens Liste over land etter elektrisitetsforbruk energikonsumenter med høy andel av fornybar energi, spesielt vannkraft og etanol. Brasil produserer 2,4 millioner fat råolje per dag.

Samfunn

Utdanning

Kultur


Karnevalet samt musikk- og dansestiler som blant annet samba, bossa nova og forró er noen av de mest kjente delene av Brasils kulturliv. Innenfor sport har landet sikret seg fem Verdensmesterskapet i fotball i Brasils landslag i fotball. Kampsporten capoeira stammer også fra Brasil. Innenfor litteratur er kanskje Paulo Coelho den mest kjente, mens Oscar Niemeyer er en internasjonalt anerkjent arkitekt.

Byer


<gallery>
Image:Belo horizonte.jpg|Belo Horizonte
Image:Esplanada dos Ministérios, Brasília DF 04 2006 (modificada).jpg|Brasília
Image:Climate in Southern Brazil.jpg|Curitiba
Image:Ponte Hercílio Luz Florianopolis-edit.jpg|Florianópolis
Image:Caminhada com Maria.JPG|Fortaleza
Image:Goiania-vaca-brava.jpg|Goiânia
Image:Maceio02.jpg|Maceió
Image:Natal-Praia-do-Meio-Santos-Reis.jpg|Natal
Image:Porto601737 89.jpg|Porto Alegre
Image:Boa viagem.jpg|Recife
Image:Rio Corcovado Pain de Sucre.jpg|Rio de Janeiro
Image:Salvador BA.jpg|Salvador
Image:Jansen lagoon.jpg|São Luis
Image:Jardim Paulistano2.jpg|São Paulo</gallery>

Se også


Liste over brasilianske flyplasser
Liste over kriger Brasil har deltatt i
Brasils herrelandslag i fotball
Liste over Brasils høyeste bygninger

Referanser

Eksterne lenker


http://www.noruega.org.br/norsk/welcome.htm Norgesportalen i Brasil
http://www.powermag.com/gas/Brazil-Latin-Americas-Beacon_2363.html Power Magazine – «Brazil: Latin America’s Beacon» (1. januar 2010), besøkt 24. januar 2010.
Kategori:Brasil
Kategori:Tidligere portugisiske kolonier
Kategori:De søramerikanske lands union
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Stater og territorier etablert i 1822
Kategori:1822 i Sør-Amerika
Kategori:1820-årene i Brasil
ace:Brasil
kbd:Бразил
af:Brasilië
als:Brasilien
am:ብራዚል
ang:Brasil
ar:البرازيل
an:Brasil
arc:ܒܪܐܙܝܠ
roa-rup:Brazilia
frp:Brèsil
as:ব্ৰাজিল
ast:Brasil
gn:Pindorama
ay:Wrasil
az:Braziliya
bm:Brazil
bn:ব্রাজিল
zh-min-nan:Pa-se
ba:Бразилия
be:Бразілія
be-x-old:Бразылія
bcl:Brasil
bi:Brazil
bg:Бразилия
bar:Brasilien
bo:པུ་རུ་ཟིལ།
bs:Brazil
br:Brazil
ca:Brasil
cv:Бразили
ceb:Brasil
cs:Brazílie
cbk-zam:Brasil
co:Brasile
cy:Brasil
da:Brasilien
pdc:Brasilien
de:Brasilien
dv:ބުރެޒިލް
nv:Bwazííl
dsb:Brazilska
dz:བཱརཱ་ཛིལ་
et:Brasiilia
el:Βραζιλία
eml:Brasil
en:Brazil
es:Brasil
eo:Brazilo
ext:Brasil
eu:Brasil
ee:Brazil
fa:برزیل
hif:Brazil
fo:Brasil
fr:Brésil
fy:Brazylje
fur:Brasîl
ga:An Bhrasaíl
gv:Yn Vrasseel
gag:Braziliya
gd:Braisil
gl:Brasil
gan:巴西
ki:Brazil
gu:બ્રાઝિલ
got:𐌱𐍂𐌰𐌶𐌹𐌻
hak:Pâ-sî
xal:Ниицәтә Бразилмудин Орн
ko:브라질
haw:Palakila
hy:Բրազիլիա
hi:ब्राज़ील
hsb:Brazilska
hr:Brazil
io:Brazilia
ig:Brazil
ilo:Brasil
bpy:ব্রাজিল
id:Brasil
ia:Brasil
ie:Brasil
os:Бразили
xh:Brasil
zu:IBrazili
is:Brasilía
it:Brasile
he:ברזיל
jv:Brasil
kl:Brazil
kn:ಬ್ರೆಜಿಲ್
pam:Brazil
krc:Бразилия
ka:ბრაზილია
csb:Brazylskô
kk:Бразилия
kw:Brasil
rw:Burezile
sw:Brazil
kv:Бразилия
ht:Brezil
ku:Brazîl
ky:Бразилия
mrj:Бразили
lad:Brasil
lez:Бразилия
ltg:Brazileja
la:Brasilia
lv:Brazīlija
lb:Brasilien
lt:Brazilija
lij:Braxî
li:Braziel
ln:Brazil
jbo:razgu'e
lmo:Brasil
hu:Brazília
mk:Бразил
mg:Brazila
ml:ബ്രസീൽ
mt:Brażil
mi:Parīhi
mr:ब्राझील
xmf:ბრაზილია
arz:البرازيل
mzn:برزیل
ms:Brazil
mwl:Brasil
mdf:Бразилие
mn:Бразил
my:ဘရာဇီးနိုင်ငံ
nah:Brasil
na:Bradir
nl:Brazilië
nds-nl:Brazilië
ne:ब्राजिल
new:ब्राजिल
ja:ブラジル
nap:Brasile
ce:Бразилия
frr:Brasiilien
pih:Bresel
nn:Brasil
nrm:Brési
nov:Brasilia
oc:Brasil
mhr:Бразилий
or:ବ୍ରାଜିଲ
uz:Braziliya
pa:ਬ੍ਰਾਜ਼ੀਲ
pag:Brazil
pnb:برازیل
pap:Brazil
ps:برازیل
km:ប្រេស៊ីល
pcd:Brésil
pms:Brasil
nds:Brasilien
pl:Brazylia
pt:Brasil
kaa:Braziliya
crh:Brazil
ty:Brazil
ro:Brazilia
rmy:Brazil
rm:Brasilia
qu:Brasil
rue:Бразілія
ru:Бразилия
sah:Бразилия
se:Brasilia
sa:ब्रासील
sc:Brasile
sco:Brazil
stq:Brasilien
st:Brazil
sq:Brazili
scn:Brasili
simple:Brazil
sk:Brazília
sl:Brazilija
cu:Браꙁїлїꙗ
szl:Brazylijo
so:Barasiil
ckb:بەڕازیل
srn:Brasilkondre
sr:Бразил
sh:Brazil
su:Brasil
fi:Brasilia
sv:Brasilien
tl:Brasil
ta:பிரேசில்
kab:Brazil
roa-tara:Brasile
tt:Бразилия
te:బ్రెజిల్
tet:Brazíl
th:ประเทศบราซิล
tg:Бразилия
chr:ᏆᏏᎵ
tr:Brezilya
tk:Braziliýa
uk:Бразилія
ur:برازیل
ug:برازىلىيە
za:Bahsih
vec:Braxil
vi:Brasil
vo:Brasilän
fiu-vro:Brasiilia
wa:Braezi
zh-classical:巴西
vls:Brazilië
war:Brasil
wo:Breesil
wuu:巴西
yi:בראזיל
yo:Brasil
zh-yue:巴西
diq:Brezilya
zea:Brezilië
bat-smg:Brazilėjė
zh:巴西

Bolivia


Bolivia (quechua: ''Bulibya''; Aymara (språk): ''Wuliwya''; Guaraní (språk):'' Volívia''), offisielt Republikken Bolivia (spansk: ''Estado Plurinacional de Bolivia'') er et land i Sør-Amerika. Det grenser til Chile, Peru, Brasil, Paraguay og Argentina. Hovedstaden er Sucre, Bolivia. Presidentembedet og parlamentet ligger i La Paz, mens høyesterett ligger i Sucre, hvor de spanske conqistadorene grunnla de første domstolene i Latin-Amerika. Dagens deling av hovedstadsrollen er resultatet av en borgerkrig mellom Sucre og La Paz. De største byene er Santa Cruz de la Sierra, El Alto og La Paz. Bolivia er det fattigste landet i Sør-Amerika og majoriteten av befolkningen er urbefolkning.

Naturgeografi


I vest strekker Bolivia seg inn i Andesfjellene, hvor Nevado Sajama er det høyeste fjellet på 6542 moh. De sentrale delene av landet ligger på et høyfjellsplatå, Altiplano, hvor mesteparten av befolkningen bor. De østre deler av landet er et lavlandsområde kalt Gran Chaco, som er delvis dekket av regnskogen i Amazonas. Her ligger også landets laveste punkt, ved elva Paraguay (elv), 90 meter over havnivå. Titicacasjøen ligger på grensen mellom Bolivia og Peru. Helt i vest ligger Salar de Uyuni, som er verdens største saltørken.

Demografi


Bolivia har blant annet befolkningsgruppene quechua (30&nbsp;% av befolkningen), aymara (25&nbsp;%) og afrobolivianere. Befolkningens gjennomsnittsalder er 20,8 år (2002). Gjennomsnittlig levetid er 64,8 år (2003), mens spedbarnsdødeligheten på 5,6&nbsp;% (2003).
I 2003 var om lag 13&nbsp;% av den voksne befolkningen analfabeter
Religion tilhørighet: katolske kirke 95&nbsp;%, protestanter 3&nbsp;% og naturreligioner 95&nbsp;% (sterke synkretistiske tendenser mellom katolisismen og de eldre religionene hvor innbyggerne går gjerne i kirken og ofrer til moder jord (Pacha mama) eller Solguden (Inti) om hverandre)

Historie


Andesregionen har vært bosatt i om lag 20 000 år. Først av befolkning som hadde vandret over Beringstredet fra Asia og befolket Amerika. Rundt 1450 innlemmet Inkariketene det som i dag er Bolivia i sitt rike. Inkaene kontrollerte området frem til 1535, da Spania hærtok og koloniserte området.
I 1809 var La Paz den første byen i Latin Amerika som gjorde opprør mot kolonimakten og krevde selvstendighet. Bolivia ble i 1825 likevel det siste landet i Sør Amerika til å få selvstendighet . De valgte å kalle opp landet etter frihetskjempen Simón Bolívar, som i utgangspunktet var mot et selvstendig Bolivia. Han mente det burde være en del av Peru, men ledelsen i Bolivia antok, med rette, at det var mindre sannsynlig at han ville motsette seg selvstendigheten til en nasjon som bar hans navn.
Siden den offisielle statsopprettelsen i 1825 frem til 1980-tallet har Bolivia hatt 188 statskupp. Noe som har gjort dem fortjent til en plass i Guinness rekordbok. Til tross for et gjennomgående svakt militærvesen, har landet i brorparten av sin historie blitt styrt av skiftende militærdiktaturer. Flere har begitt seg ut på kriger landet ikke har vært forberedt på. Bolivia har tapt alle kriger det har vært involvert i og siden statsopprettelsen har det mistet over halvparten av sitt territorum. Landet mistet sin tilgang til kysten under Salpeterkrigen mot Chile 1879–1883, og mistet to tredeler av Gran Chaco-regionen til Paraguay under Chacokrigen mellom 1932 og 1935.

Demokrati 1982–2005


Et demokratisk styre ble opprettet i 1982, men landet har store problemer med utbredt fattigdom, sosial uro og narkotikaproduksjon. President Gonzalo Sánchez de Lozada flyktet fra landet i 2003 etter å ha privatisert nasjonens eiendommer mot bestikkelser fra internasjonale selskaper, noe som nesten drev landet til ruin. Før han flyktet, ranet han og flere andre ministre nasjonalbanken. Etter dette ble visepresident Carlos Mesa innsatt som ny president i Bolivia.
Ved presidentvalget i 2005 vant Evo Morales med 54 % av stemmene. Morales er den første indianske presidenten i Sør-Amerika. Den 1. mai 2006 nasjonaliserte Bolivia landets olje- og gassfelt gjennom en ordre til hæren om å okkupere feltene. De tidligere eiere ble kjøpt ut i en nasjonaliseringsprosess som fortsatt pågår, nå (mars 2007) med gruvene. Statens andel av oljeinntektene steg fra 13&nbsp;% til 84&nbsp;%.
Den 2. juni 2006 lovte Morales en landreform hvor 20&nbsp;000 km² land skal overføres til fattige indianere. Uttalelsen kom etter at forhandlingene om landbruksrevolusjonen med de rike landeierne, ble brutt. Under disse forhandlingene fremmet Morales forslag om omfordeling av hele 200&nbsp;000 km² land, men dette ble for mye for lederne i landbruksindustrien å godta. 4. juni 2006 begynte så Morales å dele ut land fra landeierne til lokale bønder. I alt 30&nbsp;000 km² ble fordelt under en seremoni i Santa Cruz.
Landet hadde frem til 1954 føydalt landeierskap med livegenskap, og har fortsatt en meget sterk «landadel». Det mistenkes at livegenskap fortsatt eksisterer i store avsidesliggende gods i det østlige lavland.

Sosialt demokrati 2005–


Bolivia har under Evo Morales' første år bak roret hatt den høyeste veksten på 50 år, cirka 4&nbsp;% i 2006. Delnasjonaliseringen av gassen har gitt store ekstrainntekter alt i år, men neste år kan det være snakk om 2-3 milliarder dollar ekstra takket være den økte statlige kontrollen over denne sektoren. En rekke europeiske land har økt sin bistand til landet. Dette kan muliggjøre en ambisiøs plan for å modernisere landet og bygge ut grunnleggende velferdstilbud til befolkningen. Denne planen ventes å koste cirka sju millioner dollar bare i 2007.
Regjeringen har nå begynt å dele ut stipender til skoleelever for å hindre at de skulker skolen, eller må jobbe for familien sin. Alle offentlige skoler skal tilby skolemat, noe som er nødvendig i et land hvor 615&nbsp;000 barn går sultne til sengs hver kveld. I tillegg skal universitetssystemet utvides og desentraliseres, og bli gjort tilgjengelig for alle. Det skal bygges flere store veiprosjekter hvor det i dag er dårlig fremkommelighet, en
skal reparere forfalne togstrekninger, og elektrisitet og telefon skal bygges ut til utkantstrøk.

Politikk og administrasjon

Administrativ inndeling


Fil:Bolivia Departments.png
Bolivia er inndelt i ni departementer (''departamentos''):
Chuquisaca
Cochabamba (departement)
Beni (departement)
La Paz (departement)
Oruro (departement)
Pando
Potosí (departement)
Santa Cruz (departement)
Tarija (departement)

Næringsliv


De viktigste næringene i Bolivia har i alle år vært jordbruk og gruvedrift. I gurvene har sølv og tinn vært de viktigste råvarene, men det finnes også gruvedrift innen andre råstoffer. I siste halvdel av 1900-tallet gjorde petroleumsforekomstene i Bolivia seg mer gjerldende. Det siste tiåret har de kjente naturgassreservene i Bolivia blitt mangedoblet.
Det nasjonale petroleumsselskapet i Bolivia ble nasjonalisert etter Gass-krigen i 2003.
Naturressurser: tinn (grunnstoff), naturgass, petroleum, sink, wolfram, antimon, sølv, jern, bly, gull, litium, tømmer, vannkraft.

Se også


Cubansk utviklingsarbeid i Bolivia
Kategori:Bolivia
Kategori:De søramerikanske lands union
ace:Bolivia
af:Bolivië
als:Bolivien
am:ቦሊቪያ
ang:Bolifia
ab:Боливиа
ar:بوليفيا
an:Bolivia
roa-rup:Bolivia
frp:Bolivie
ast:Bolivia
gn:Volívia
ay:Wuliwya
az:Boliviya
bm:Bolivia
bn:বলিভিয়া
zh-min-nan:Bolivia
ba:Боливия
be:Балівія
be-x-old:Балівія
bcl:Bolibya
bi:Bolivia
bg:Боливия
bo:བྷོ་ལི་ཝི་ཡ།
bs:Bolivija
br:Bolivia
ca:Bolívia
cv:Боливи
ceb:Bolivia
cs:Bolívie
cbk-zam:Bolivia
co:Bolivia
cy:Bolifia
da:Bolivia
de:Bolivien
dv:ބޮލީވިއާ
nv:Bolíbiya
dsb:Boliwiska
et:Boliivia
el:Βολιβία
en:Bolivia
es:Bolivia
eo:Bolivio
ext:Bolívia
eu:Bolivia
ee:Bolivia
fa:بولیوی
hif:Bolivia
fo:Bolivia
fr:Bolivie
fy:Bolivia
ga:An Bholaiv
gv:Yn Volivia
gag:Boliviya
gd:Boilibhia
gl:Bolivia
hak:Pô-li-vì-â
xal:Дала Улста Боливмудин Орн
ko:볼리비아
hy:Բոլիվիա
hi:बोलिविया
hsb:Boliwiska
hr:Bolivija
io:Bolivia
ilo:Bolivia
bpy:বলিভিয়া
id:Bolivia
ia:Bolivia
ie:Bolivia
os:Боливи
is:Bólivía
it:Bolivia
he:בוליביה
jv:Bolivia
kl:Bolivia
kn:ಬೊಲಿವಿಯ
pam:Bolivia
ka:ბოლივია
kk:Боливия
kw:Bolivi
rw:Boliviya
rn:Boliviya
sw:Bolivia
ht:Bolivi
ku:Bolîvya
ky:Боливия
mrj:Боливи
lez:Боливия
ltg:Boliveja
la:Bolivia
lv:Bolīvija
lb:Bolivien
lt:Bolivija
lij:Bolivia
li:Bolivia
ln:Bolivia
jbo:bolivias
lmo:Bulivia
hu:Bolívia
mk:Боливија
ml:ബൊളീവിയ
mi:Poriwia
mr:बोलिव्हिया
xmf:ბოლივია
arz:بوليفيا
ms:Bolivia
mwl:Bolíbia
mn:Боливи
my:ဘိုလီးဗီးယားနိုင်ငံ
nah:Bolivia
na:Boribiya
nl:Bolivia
ne:बोलिभिया
new:बोलिभिया
ja:ボリビア
ce:Боливи
frr:Boliiwien
pih:Boliwya
nn:Bolivia
nov:Bolivia
oc:Bolívia
mhr:Боливий
or:ବୋଲିଭିଆ
uz:Boliviya
pnb:بولیویا
pap:Bolivia
ps:بولېویا
pms:Bolivia
nds:Bolivien
pl:Boliwia
pt:Bolívia
kaa:Boliviya
crh:Boliviya
ro:Bolivia
rmy:Boliviya
rm:Bolivia
qu:Buliwya
ru:Боливия
sah:Боливия
se:Bolivia
sa:बोलिविया
sco:Bolivie
sq:Bolivia
scn:Bolivia
simple:Bolivia
ss:IBholiviya
sk:Bolívia
sl:Bolivija
szl:Boliwijo
so:Boliifia
ckb:بۆلیڤیا
sr:Боливија
sh:Bolivija
su:Bolivia
fi:Bolivia
sv:Bolivia
tl:Bulibya
ta:பொலிவியா
tt:Боливия
te:బొలీవియా
tet:Bolívia
th:ประเทศโบลิเวีย
tg:Боливия
chr:ᏉᎵᏫᏯ
tr:Bolivya
uk:Болівія
ur:بولیویا
ug:بولىۋىيە
vec:Bołivia
vi:Bolivia
vo:Bolivän
fiu-vro:Boliivia
wa:Boliveye
zh-classical:玻利維亞
war:Bolivia
wo:Boliibi
wuu:玻利维亚
yi:באליוויע
yo:Bòlífíà
zh-yue:玻利維亞
diq:Bolivya
bat-smg:Buolėvėjė
zh:玻利維亞

Buenos Aires


Buenos Aires (tidligere skrivemåte: ''Buenos Ayres'') oppkalt etter de sjøfarendes skytshelgen, Santa María del Buen Aire, offisielt kalt ''Ciudad Autónoma de Buenos Aires'', er hovedstad og det kommersielle og industrielle sentrum i Argentina.

Etymologi


Da byen ble grunnlagt kalte Pedro de Mendoza den ''Santa María del Buen Aire'' ("Hellige Maria av den gode vind"), et navn valgt av presten i Mendozas ekspedisjon, en tilhenger av ''Jomfruen av Cagliari''. Mendozas bosetning kom raskt under angrep av urbefolkningen, og ble forlatt i 1541.
I mange år ble navnet tilskrevet Sancho del Campo, som sies å ha utbrutt «Så deilige vindene er i dette landet» da han ankom. Men Eduardo Madero konkluderte i 1882, etter å ha gjennomført omfattende forskning i spanske arkiver, at navnet var nært knyttet til hengivenheten til matrosene på ''Vår Frue av Buen Ayre''.
En ny (og permanent) bosetting ble etablert i 1580 etter at Juan de Garay seilte ned Paraná fra Asunción (nå hovedstaden i Paraguay). Garay bevarte navnet valgt av Mendoza, og kalte byen ''Ciudad de la Santísima Trinidad y Puerto de Santa María del Buen Aire''. Den korte formen "Buenos Aires" ble vanlig bruk i det 17. århundre.

Geografi


Fil:Rio de la Plata BA 2.JPG

Geografisk beliggenhet


Byen Buenos Aires ligger ved Río de la Plata, den traktformede munningen av de store elvene Paraná og Uruguay (elv) i Atlanterhavet på østkysten av Sør-Amerika. Snitthøyden over havet i byområdet er på 25 meter.
Vannet i Río de la Plata i Buenos Aires er svært slamfylt, og elvebunnen er for det meste svært grunn. Dermed er skipsfarten inn til byen avhengig av oppmudrede renner.
Buenos Aires ligger på 34° 36' sørlig bredde og 58° 23' vestlig lengde. Vest for Buenos Aires strekker ''pampaen'', den store, argentinske grassletta seg, en av verdens mest fruktbare jordbruksområder.

Bydeler


Fil:Buenos Aires map.jpg
Buenos Aires er delt inn i 48 bydeler:
Agronomía, Almagro, Balvanera, Barracas, Belgrano, Boedo, Caballito, Chacarita, Coghlan, Colegiales, Constitución, Flores, Floresta, La Boca, La Paternal, Liniers, Mataderos, Monte Castro, Montserrat, Nueva Pompeya, Nuñez, Palermo, Parque Avellaneda, Parque Chacabuco, Parque Chas, Parque Patricios, Puerto Madero, Recoleta, Retiro, Saavedra, San Cristóbal, San Nicolás, San Telmo, Vélez Sársfield, Versalles, Villa Crespo, Villa del Parque, Villa Devoto, Villa Lugano, Villa Luro, Villa Mitre, Villa Ortúzar, Villa Pueyrredón, Villa Real, Villa Riachuelo, Villa Santa Rita, Villa Soldati, Villa Urquiza.
I tillegg er tradisjonelle bydelsbetegnelser i bruk, og disse brukes gjerne oftere enn de offisielle betegnelsene.
Abasto (Rundt det tidligere sentralmarkedet, i dag handlesentrum). Bydeler: Almagro og delvis Balvanera.
Barrio Norte (Velstående bydeler): Bydelene Recoleta og Palermo
Congreso (Rundt parlamentet)
Microcentro (Børs- og forretningssentrum): Bydelene Retiro og San Nicolás
Once (Området rundt stasjonen Once): Bydel Balvanera
Tribunales (Områder rundt Tinghuset): Bydelen San Nicolás
Som følge av desentralisering ble 16 ''Centros de Gestión y Participación'' (CGP, sentra for forvaltning og deltakelse) dannet, og disse er nummerert fra 1 til 14. Bydelene 2 og 14 er delt i hver sin sørlige og nordlige del, og heter hhv. 2n, 2s, 14n og 14s (s=sud, sør, n=norte, nord). I CGP'ene betales skattene, inngå ekteskap og få fødselsattest.

Klima


Fil:Klima buenosaires.png
Buenos Aires befinner seg i den tempererte klimasonen. Temperatur (meteorologi)#Middeltemperatur er på 16,9&nbsp;grader Celsius, og årsmiddelnedbøren er på 1027&nbsp;mm.
Årets varmeste måned er januar med en gjennomsnittstemperatur på 23,7&nbsp;ºC, den kjøligste er juli med 10,5&nbsp;ºC. Selv midt i den sørlige vinteren synker temperaturen sjelden under null. Snøfall er svært sjelden.
Mest nedbør faller i mars med 122&nbsp;mm, mens juli er den tørreste med 61&nbsp;mm.

Økologiske utfordringer


Som en av verdens store metropoler har Buenos Aires tallrike økologiske utfordringer. Smog er et relativt lite problem på grunn av rikelig med vind. Likevel kan luftforurensingen nå kritiske verdier på grunn av manglende rensing av bilmotorer og industriutslipp. Dette fører til en forhøyet kreftrisiko i befolkningen.
I de trange gatene, omgitt av høye husfasader, er frisklufttilførselen liten. Videre er det svært få grøntarealer i byområdet, og på grunn av stor byggevirksomhet i utkantene blir det stadig færre.
Elvemunningen Río de la Plata er også sterkt belastet av forurensing. Bielvene Riachuelo og Río de la Reconquista, som flyter gjennom byområdet, er nå så forurenset at det ikke er liv igjen i dem. På 1990-tallet forelå det planer for en opprensking av Riachuelo, men til nå har det ikke blitt virkeliggjort. Fram til ca. 1980 kunne man bade i Río de la Plata, og badestranda befinner seg ennå i bydelen Quilmes, men etter flere dødsfall på åttitallet er dette i dag ikke tilrådelig på grunn av forurensingen. På andre siden av elva, i Uruguay, kan man imidlertid fortsatt bade.
Et annet problem er avfallshåndteringen. Tidligere ble søppelet brent lokalt, ofte som del av oppvarmingen av boligblokkene. I dag gjøres det ikke mer på grunn av forurensingen som oppsto. Avfallet deponeres i en ringformet fylling utenfor byen. Denne fyllinga er til dels tilplantet som grøntareal og kalles Cinturón Ecológico, det økologiske beltet. Problemet med denne formen for deponering er at skadelige stoffer fra avfallet når grunnvannet. I boligområder som grenser til fyllinga er krefthyppigheten dermed større enn normalt.

Historie


:''Se Buenos Aires' historie''
Elvemunninga Río de la Plata ble første gang utforsket av den spanske conquistadoren Juan Días de Solís i 1516. Den første bygrunnleggelsen fant sted i 1536, men forsøket ble oppgitt i 1541, og først i 1580 ble den nåværende byen grunnlagt. Den enorme pampaen som omgir byen var gjennom hele kolonitiden tynt befolket, og byen hadde på 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet liten betydning. All handel ut fra Buenos Aires måtte gå via Lima i Peru, i følge spanske dekreter.
I 1776 ble byen imidlertid erklært for hovedstad i visekongedømmet Río de la Plata, og fra da av vokste byen meget sterkt. Fram til 1813 fordoblet byen seg fra 22 000 til 46 000 innbyggere. Under Napoleonskrigene kjempet byborgerne innbitt mot britiske invasjoner, noe som styrket deres selvtillit. I 1810 kastet de dermed ut den spanske visekongen, og fra 1816 var Argentina et selvstendig land.
Fra 1850 av opplevde Buenos Aires en sterk vekst i folketallet på grunn av immigrasjon fra Europa, særlig fra Italia, og ved århundreskiftet bodde det nesten en million mennesker i byen. I 1913 ble den første t-banelinja åpnet, og som følge av 100-årsfeiringa for selvstendigheten i 1916 fikk byen en ny, moderne byplan. I 1857 hadde byen 99 000 innbyggere, i 1880 248 000 innbyggere, i 1903 865 000 innbyggere, i 1928 over 2 millioner. Vi snakker her om kvantesprang.
I 1976 tok de militære makta i Argentina, og titusenvis av mennesker ble bortført og drept. Mødrene til de forsvunne har siden samlet seg på maiplassen i en demonstrasjon for å få vite hva som har skjedd med deres sønner og døtre.
Det økonomiske oppsvinget etter demokratiseringen i 1983 har satt sine spor i byen, med en omfattende byggevirksomhet. En skygge kastet en bilbombe mot den israelske ambassaden i 1992 og attentatet mot et jødisk kultursentrum som drepte 96 personer i 1994.
Argentinas økonomiske krise fra 1998 av har ført til talløse demonstrasjoner i hovedstaden, og ''piqueteros'', demonstranter, har blitt en maktfaktor i bybildet. Storbrannen i et diskotek nyttårsaften 2004 drepte 190 gjester, noe som førte til borgermesterens avgang.
Innbyggertallet i byen har ikke oversteget 3 millioner ennå, hvilket vil si at all vekst skjer ute i forstedene.

Demografi


Fil:Population of Buenos Aires 1740-2010.png

Folketelling


I folketellingen fra 2001 var det registrerte innbyggere i Buenos Aires. Befolkningstettheten i Buenos Aires var da på innbyggere per kvadratkilometer, men bare ca per km² i forstedene. Resefordelingen i byen er 88,9% hvite, 7% mestiser, 2% asiater og 1% afroargentinere.
Befolkningen i Buenos Aires har ligget relativt stabilt rundt 3 millioner siden 1947 på grunn av lave fødselstall og en langsom migrasjon til forstedene. De omkringliggende distriktene har imidlertid sett en femdoblet befolkningsvekst (til rundt 10 millioner) siden da.
Folketellingen i 2001 viste en relativt alderende befolkning: 17% var under femten og 22% over seksti, folket i Buenos Aires har en aldersstruktur lik den i de fleste europeiske byer. Gjennomsnittsalderen er høyere her enn i Argentina som helhet (hvor 28% var under 15, og 14% over 60).
To tredeler av byens innbyggere bor i boligblokker og 30% i eneboliger, 4% bor i lavstandardboliger. Målt i inntekt var byens Fattigdomsgrense på 8,4% i 2007 og. Andre studier anslår at 4 millioner mennesker i Buenos Aires-området lever i fattigdom.

Religion


De fleste innbyggerne er katolikker, men studier de siste tiårene har funnet at færre enn 20% er praktiserende. Buenos Aires er sete for en romersk-katolsk erkebiskop, for tiden Jorge Mario Bergoglio. Det er også protestantiske, ortodoks kristne, muslimske, jødiske og mormonske minoriteter i byen.

Politikk


Fil:Buenos Aires City Hall Summer afternoon.jpg
I 1994 ble Buenos Aires skilt ut fra Buenos Aires (provins) og gitt status som autonom by. Dette skulle i teorien tilsi at byen fikk de samme rettigheter som de Argentinas provinser i Føderalisme, men på grunn av landets status som Argentinas hovedstad ble det lagt visse begrensninger på myndighetsområdene. Blant annet skulle havna og politistyrken forbli under nasjonal kontroll. En egen politisyrke ble etablert i 2010.
I 1996 ble det for første gang etter revisjonen av grunnloven avholdt valg i Buenos Aires. Fernando de la Rúa ble den første direkte valgte borgermester (''Jefe de Gobierno'') av byen.. Resten av representantene velges for en fireårsperiode etter D'Hondts metode, men halvparten av forsamlingen fornyes hvert andre år.
En av Norges eldste Norsk utenrikstjeneste ligger i Buenos Aires. Denne ble etablert i 1906, ett år etter Norges uavhengighet. Bakgrunnen for etableringen var store norske tilstedeværelsen innen skipsfart.

Kultur og severdigheter


Teater


Fil:Buenos Aires-ColonTeatre-P3050009.jpg
Det mest kjente teatret i byen er Teatro Colón fra 1908, ett av verdens store operahus. Det rommer et fullstendig operakompani, en ballett, to symfoniorkestre, et musikkonservatorium m.m. Bygningen er for tiden stengt og skal åpnes igjen til 100-årsjubileet i 2008. I tillegg finnes det en stor teater- og musikkteaterscene i byen, spesielt i Corrientes-gata. Etter offisielle tall finnes det 173 teatre i byen. Til og med midt i sommerferien er det mer enn 100 større og mindre oppføringer å velge mellom.

Tango


Buenos Aires er også verdens tangohovedstad. Hvert år blir det avholdt tangofestival og verdensfestival i tango. De mest berømte tangokunstnerne opptrer i slutten av februar og begynnelsen av mars. Mer enn 70 ulike konserter finner da sted på de mest ulike stedene, fra de store teatrene til barer og utendørsarenaer.

Museer


Fil:Buenos Aires - Palermo - Malba.jpg
Blant de tallrike museene i Buenos Aires kan nevnes ''Museo de Arte Español Enrique Larreta''. Her finnes en samling av den argentinske hispanisten og forfatteren Enrique Larreta med blant annet spansk maleri, skulptur, møbler og keramikk fra 15- og 1600-tallet.
''Museo de Arte Hispanoamericano Isaac Fernández Blanco'' viser ibero-amerikansk kolonikunst, blant annet malerier av Cuzco-skolen, sølvarbeider fra Peru og fra Río de la Plata-området, religiøst maleri fra Quito, møbler fra Brasil og dekorativ kunst fra etter uavhengigheten.
I 2001 ble ''Museo de Arte Latinoamericano de Buenos Aires'' (MALBA), gitt av den argentinske forretningsmannen Eduardo Costantini, åpnet. Mer enn 200 arbeider av 80 ulike kunstnere er utstilt, blant annet nøkkelverk fra latinamerikansk kunst fra det 20. århundre, i tillegg til ulike vandreutstillinger.
Dette museet viser en samling samtidskunst fra Argentina samt betydelige internasjonale kunstnere fra det 20. århundre.
''Museo de Esculturas Luis Perlotti'' befinner seg i huset til den argentinske billedhoggeren Luis Perlotti. Samlingen på nesten 1000 verker ble i 1976 gitt til byen Buenos Aires.

Arkitektur og bybilde


Buenos Aires har en rik arkitektonisk arv som spenner fra spansk kolonistil til banebrytende moderne. Sentrum preges imidlertid av europeisk arkitektur fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Dette er nettopp perioden da Argentina var blant verdens rikeste land, basert på eksport av jordbruksprodukter som kjøtt og hvete.

Tidlig arkitektur


Siden Buenos Aires var en ubetydelig by i det meste av den spanske kolonitida, er svært få bygninger bevart fra denne tida. Imidlertid finnes det et antall kirker fra 16- og 1700-tallet, samt jesuittenes hovedkvarter, Manzana de la Luz. I kolonitida var Plaza de Mayo, Maiplassen, sentrum i byen. Det meste av de gamle husene forsvant imidlertid da byen gjennomgikk en rivende utvikling mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Hovedaksene


Nederst på Maiplassen ligger det rosa presidentpalasset Casa Rosada. Herfra løper en av hovedaksene løper mot vest. De første 1,6 kilometrene heter den Avenida de Mayo, opp til den slående kongressen, inspirert av USAs kongress. Der skifter den navn til Avenida Rivadavia og fortsetter hele 40 kilometer. Enda mer slående er imidlertid nord-sør-aksen Avenida 9 de Julio, en aveny som er bredere enn Champs-Elysées i Paris. Der den krysser Avenida de Mayo, ligger Obelisco, den store obelisken. Arktitekturen som kranser hovedaksene er storslått, og oppviser stilarter som historisme, klassisisme, jugend og art déco. Området her kalles Microcentro, og ligger banker, store hoteller, hovedkvarterer for store firmaer og statlige institusjoner.
Norskættede Alejandro Christophersen (1832–1912) var en viktig arkitekt i Buenos Aires' vekstperiode rundt forrige århundreskifte. Mange av hans bygninger kan fortsatt sees i byen, deriblant mange kirker. Mest kjent er nok likevel fasaden til Cafe Tortoni, byens mest kjente kafé fra 1858.

Sør for aksene


Fil:San Telmo Plaza Dorrego.JPG
Bydelen San Telmo, som ligger sør for sentrum, har bevart mye byarkitektur fra 1800-tallet, gjerne med utsmykkede gesimser, smijernskledde balkonger og franske dører. Denne bydelen hadde dårlig kloakksystem, og var dermed utsatt for epidemier. Dermed flyttet overklassen ut fra 1860-tallet av, og bydelen ble overtatt av fattige immigranter, noe som bevarte arkitekturen. Enda lenger sør befinner den fargeglade bydelen La Boca seg, som ble grunnlagt av italienske innvandrere, først og fremst fra Genova. Tangoen skal ha oppstått i denne bydelen. Husene her er kledd med bølgeblikk og malt i sterke farger, som stammer fra skipsmaling stjålet eller tigd fra skipene i havna. Navnet La Boca betyr munnen, fordi den sugde opp alle de nye innvandrerne. Mot sør ligger også andre arbeiderstrøk og industristrøk, som også strekker seg inn i nabokommunene i provinsen Buenos Aires.

Nord for aksene


Nord for aksen ligger de mer velstående bydelene Recoleta, Barrio Norte og Palermo, som oppsto da over- og middelklassen flyttet fra usunne forhold i sentrum. Kirkegården i Recoleta er en slående nekropolis med imponerende gravsteder, deriblant over diktere, presidenter og Evita Perón. Palermo er en vidstrakt bydel for middelklassen. Spesielt i området rundt Plaza Palermo Viejo finner man motebutikker og fine restauranter i et strøk av lave bygninger. Her finnes også parkanlegg, slik som den botaniske hagen og den japanske hagen. Museo Evita er viet til den berømte presidentfruen. De velstående bydelene strekker seg også utover bygrensa og inn i forstadskommunene Martínez, Olivos, San Isidro og Vicente López.

Vestover i byen


Abasto er navnet på det gamle sentralmarkedet i vest. Sentralmarkedet sto lenge tomt, men er nå ombygd til et stort kjøpesenter. Like ved vokste tangolegenden Carlos Gardel opp, og huset hans er i dag et museum. Once ligger også i vest, og er kjent for sine gatemarkeder. Om klokka di stopper, spør man i Buenos Aires om du har kjøpt den i Once.

Utover i elva


Puerto Madero er det gamle havnekvartert hvor kjøtt ble pakket for transport til markedene i Europa. Hallene er i dag restaurerte. Videre finnes det store grøntområder på gamle industritomter. Fra 1950-årene har det vokst opp forretningssentra i andre deler av byområdet.

Sport


Særlig i fotball og innen hestesport er Buenos Aires dominerende i landet.
To av de mest berømte og beste fotballagene i Argentina holder til i Buenos Aires, nemlig det mestvinnende Club Atlético River Plate og erkerivalen Boca Juniors. Ligakamper mellom de to ender ofte i slagsmål. Andre viktige fotballklubber er Racing Club de Avellaneda og Independiente fra forstaden Avellaneda, San Lorenzo de Almagro fra bydelen Boedo og Club Atlético Vélez Sársfield fra bydelen Liniers.
Hestesport er sannsynligvis den nest mest populære sportsgreina. To veddeløpsbaner, ''hipódromos'', befinner seg i byen, nemlig i Palermo og i San Isidro.
Ellers er los porteños lidenskapelig opptatt av rugby (idrett) og landhockey. Basketball, som også er svært populært, er imidlertid dominert av lag utenfor Buenos Aires, det samme gjelder de beste tennisspillerne.

God mat i Buenos Aires


I Buenos Aires finnes det over 3500 restauranter som tilbyr nasjonalt og internasjonalt kjøkken. Så ulike ting som kongekrabbe fra Antarktis og de allestedsnærværende fylte brødlommene empanadas blir tilbudt. Mest populært er imidlertid italiensk-argentinske spesialiteter som pasta, pizza og gnocchi, og ''asado'', biffer og annet kjøtt grillet over åpen flamme.
Til alt dette hører god, argentinsk vin med. Landets vinindustri har de siste årene gjennomgått en modernisering og kvalitetshevning som gjør at de beste vinene kan måle seg med hva det skal være, mens dagligvinen holder god kvalitet.
Italienerne tok også med seg sine iskremtradisjoner til Argentina, der de har utviklet sine egne spesialiteter. Spesielt i sommerhalvåret dukker mange iskremkafeer opp, med enorme porsjoner og en fantastisk variasjon i smaksutvalget.

Økonomi og infrastruktur


Økonomi


Fil:Monumento SanMartin BA.jpg
Fil:Buenos Aires-Retiro(CatalinasNorte)-P3090004.JPG
Som landets viktigste havneby er Buenos Aires Argentinas handelssentrum. Kaianleggene strekker seg åtte kilometer langs Río de la Plata, og i Puerto Nuevo finner man de mest moderne havneanleggene.
Parallelt med den moderne trafikkutviklingen, med eksempelvis 16-fils motorveier, ble byen det viktigste industrisenteret i landet. Industrien oppsto først i indre by, men fra 1930 av skjer industriutviklingen mest i forstedene. Ca. halvparten av alle industribedrifter i Argentina befinner seg i Buenos Aires, ca. 26 000 i Buenos Aires by, og ca. det dobbelte i forstedene.
Bydelene i sørøst huser hovedmengden av industri, særlig Avellaneda og Lanús. Hit fører de store gassrørledningene fra Patagonia. Bankene, både de nasjonale og de internasjonale, samt ulike børser for råvarer som korn, er konsentrert i krysset mellom Avenida Bartolomé Mitre og San Martín. Lang Florida- og Santa Fé-avenyene finner man de største kjøpesentrene og de mest elegante butikkene.
Næringsmiddelindustrien, først og fremst kjøttindustrien, samt oljeraffinerier og kjemisk industri ligger i sør. Mot vest og nord finner man bilindustri og ulik lettere industri, slik som tekstilindustri og trykkerier. På grunn av miljøforurensingen ønsker politikerne å legge mest mulig industri til områdene rundt byen, hvor ulike industriparker har oppstått. Dermed flytter også de ansatte etter.
I sentrum av Buenos Aires var det i 1927 fem høyhus, nå er imidlertid hele bysentrum dominert av høyhusene. Den tre kvadratkilometer store bykjernen ligger nord for Plaza de Mayo, det gamle midtpunktet i byen. Her finner man et sentralt forretningsområde med alle kjennetegn på en verdensby; kontor-, forsikrings- og bankbygg, forleggere, avanserte tjenesteytelser, moderne butikkpassasjer, fornøyelseskvartaler, trafikkaos, lite grøntarealer og utvandring til forstedene.

Samferdsel

Langdistanse


Fil:Subte Retiro.jpg
Buenos Aires har to flyplasser, Ezeiza (også kalt Ministro Pistarini, flyplasskode EZE) for internasjonale fly, og Aeroparque (flyplasskode AEP) for innenlandsfly og fly til Montevideo. Til Uruguay går det også ferger og hurtigbåter fra en terminal i sentrum.
Argentina hadde et stort nasjonalt jernbanenettverk som ble nedlagt så å si totalt i løpet av 1990-tallet som følge av privatisering og profittkrav. De siste årene har imidlertid flere jernbanelinjer blitt gjenåpnet, og pr 2007 er det igjen mulig å ta toget fra Buenos Aires til destinasjoner så langt unna som Tucumán og Bariloche. Likevel er det få forbindelser, ofte bare 2-3 pr uke, og dårlig kvalitet på sporene. Derfor har langdistansebusser (Micros) hovedrollen i nasjonal kollektivtransport. Den viktigste bussterminalen i Buenos Aires er "Retiro" nord i sentrum.
Tog spiller imidlertid en stor rolle i nærtrafikken og i trafikken til byer i Buenos Aires-provinsen.
Havneanleggene i Buenos Aires er åtte kilometer lang, og blir holdt åpen ved hjelp av omfattende mudring i Río de la Plata.

Lokaltrafikk


Fil:Buenos Aires Subte Linia A - interior of a Subte train.jpg
Buenos Aires’ undergrunnsbane, ''subte'', er den eldste i Latin-Amerika, og den første strekningen åpnet i 1913. Trikk er av begrenset betydning. Den aller største delen av lokaltrafikken går med buss, noe som har trafikkmessige og miljømessige konsekvenser. Derfor arbeides det nå med en utbygging av ''subte''. Forstedene blir betjent av lokaltog. Det er 38 600 drosjer i Buenos Aires, en per 71 innbyggere.

Utdanning


En gang var Plaza de Mayo midt i byen sentrum for lærdom, nå er det meste i den nordlige delen av sentrum. I 1821 åpnet det statlige Universidad de Buenos Aires i en campus nær elvebredden. Noen fakulteter, slik som de juridiske, medisinske, ingeniør- og økonomifakultetene, befinner seg i sentrum av byen. Universitetet har også filialer i forstedene.
Nasjonalbiblioteket er å finne i de nye bydelene i nord, hvor man også finner det private Belgrano-universitetet, grunlagt i 1964. Andre institusjoner for høyere utdanning i Buenos Aires er den nasjonale kunsthøyskolen fra 1904, det nasjonale musikkonservatoriet fra 1924, Argentinas katolske universitet fra 1958 og det nasjonale teknologiske universitet fra 1959.
Fil:UBA-Facultad-Derecho.jpg]]

Viktige porteños


En rekke viktige personer er født i Buenos Aires, slik som forfatteren Jorge Luis Borges, maleren Benito Quinquela Martín, landets første president Bernardino Rivadavia og tennisspilleren Gabriela Sabatini.

Vennskapsbyer


Her følger en liste over Buenos Aires' vennskapsbyer. Årstallet for inngåelsen av vennskapsforholdet er angitt i parentes.

Referanser

Eksterne lenker


http://www.buenosaires.gov.ar/ Byen Buenos Aires
http://www.bue.gov.ar/home/ Turistkontoret i Buenos Aires
http://mapa.buenosaires.gov.ar/ Nettkart med ruteplanlegger
Kategori:Buenos Aires
Kategori:Byer i Argentina
Kategori:Hovedsteder i Sør-Amerika
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Befolkede områder etablert i 1580
Kategori:1580 i Sør-Amerika
af:Buenos Aires
ak:Buenos Aires
am:ብዌኖስ አይሬስ
ang:Buenos Aires
ab:Буенос-Аирес
ar:بوينس آيرس
an:Buenos Aires
roa-rup:Buenos Aires
frp:Buenos Aires
ast:Buenos Aires
gn:Buenos Aires
ay:Buenos Aires
az:Buenos Ayres
bn:বুয়েনোস আইরেস
zh-min-nan:Buenos Aires
be:Горад Буэнас-Айрэс
be-x-old:Буэнас-Айрэс
bg:Буенос Айрес
bo:པུ་ཨེ་ནོ་སི་ཨས་རི་སི།
bs:Buenos Aires
br:Buenos Aires
bxr:Буэнос-Айрес
ca:Buenos Aires
ceb:Buenos Aires
cs:Buenos Aires
ch:Buenos Aires
cbk-zam:Ciudad de Buenos Aires
co:Buenos Aires
cy:Buenos Aires
da:Buenos Aires
pdc:Buenos Aires
de:Buenos Aires
et:Buenos Aires
el:Μπουένος Άιρες
en:Buenos Aires
myv:Буэнос-Айрес ош
es:Buenos Aires
eo:Bonaero
ext:Buenos Aires
eu:Buenos Aires
ee:Buenos Aires
fa:بوئنوس آیرس
hif:Buenos Aires
fo:Buenos Aires
fr:Buenos Aires
fy:Buenos Aires
ga:Buenos Aires
gv:Buenos Aires
gag:Buenos Aires
gd:Buenos Aires
gl:Bos Aires - Buenos Aires
ko:부에노스아이레스
haw:Buenos Aires
hy:Բուենոս Այրես
hi:ब्यूनस आयर्स
hsb:Buenos Aires
hr:Buenos Aires
io:Buenos Aires
ilo:Buenos Aires
bpy:বুৱেনোস আইরেস
id:Buenos Aires
ia:Buenos Aires
ie:Buenos Aires
os:Буэнос-Айрес
is:Búenos Aíres
it:Buenos Aires
he:בואנוס איירס
jv:Buenos Aires
kl:Buenos Aires
kn:ಬ್ಯೂನಸ್ ಐರಿಸ್
ka:ბუენოს-აირესი
kw:Buenos Aires
rn:Buenos Aires
sw:Buenos Aires
ht:Bwènozè
ku:Buenos Aires
ky:Буэнос-Айрес
lad:Buenos Ayres
la:Bonaëropolis
lv:Buenosairesa
lb:Buenos Aires
lt:Buenos Airės
lij:Bonesaire
jbo:buenosaires
lmo:Buenos Aires
hu:Buenos Aires
mk:Буенос Аирес
ml:ബ്യൂണസ് അയേഴ്സ്
mi:Buenos Aires
mr:बुएनोस आइरेस
arz:بوينوس ايريس
ms:Buenos Aires
mwl:Buenos Aires
mn:Буэнос-Айрес
my:ဗျူနိုအေးရိစ်မြို့
nah:Buenos Aires
nl:Buenos Aires (stad)
ja:ブエノスアイレス
nap:Buenos Aires
ce:Буэнос-Айрес
nn:Buenos Aires
nrm:Bouonézâr
nov:Buenos Aires
oc:Buenos Aires
uz:Buenos Ayres
pnb:بیونس آئرس
pap:Buenos Aires
pms:Buenos Aires
pl:Buenos Aires
pt:Buenos Aires
kaa:Buenos-Ayres
crh:Buenos Ayres
ty:Buenos Aires
ro:Buenos Aires
rmy:Buenos Aires
rm:Buenos Aires
qu:Buenos Aires
rue:Буенос Аірес
ru:Буэнос-Айрес
sah:Буэнос Айрес
sc:Buenos Aires
sco:Buenos Aires
st:Buenos Aires
sq:Buenos Aires
scn:Buenos Aires
simple:Buenos Aires
sk:Buenos Aires
sl:Buenos Aires
szl:Buenos Aires
ckb:بۆینس ئایرس
sr:Буенос Ајрес
sh:Buenos Aires
fi:Buenos Aires
sv:Buenos Aires
tl:Lungsod ng Buenos Aires
ta:புவெனஸ் ஐரிஸ்
roa-tara:Buenos Aires
tet:Buenos Aires
th:บัวโนสไอเรส
tg:Буэнос Айрес
chy:Buenos Aires
tr:Buenos Aires
tk:Buenos-Aýres
uk:Буенос-Айрес
ur:بیونس آئرس
ug:Buénos Ayrés
vec:Buenos Aires
vep:Buenos Aires
vi:Buenos Aires
vo:Buenos Aires
fiu-vro:Buenos Aires
zh-classical:布宜諾斯艾利斯
war:Buenos Aires
wuu:布宜诺斯艾利斯
yi:בוענאס איירעס
yo:Buenos Aires
zh-yue:布宜諾斯艾利斯
diq:Buenos Aires
bat-smg:Buenas Airēs
zh:布宜諾斯艾利斯

Bibliotek


----
Fil:Ski_bibliotek.jpg i Akershus]]
Fil:Bibliothek_St._Florian.jpg]]
Bibliotek (av gresk: biblio=bok + theke=lager) er en institusjon som har som oppgave å oppbevare, katalogisere og låne ut bøker og andre medieformer, samt svare på spørsmål og veilede sine brukere (referansetjenester).

Generelt


Bibliotek kan også være digitalt bibliotek. Bibliotek organiseres og forvaltes gjerne av en eller flere bibliotekarer. Et bibliotek kan også være en en bygning eller et rom der det oppbevares bok og andre dokumenter.
Offentlige bibliotek har sin ideologiske forankring i Opplysningstiden og troen på folkeopplysning. De kan sies å ha et felles overordnet mål: Ved å stille til disposisjon alle typer materiale skal bibliotekene arbeide for å dekke de behov for kunnskap og informasjon som finnes i samfunnet, både innen utdanning, forskning, arbeids- og næringsliv og hos det enkelte mennesket.
De aller fleste bibliotek legger i dag vekt på å ha gode IKT-tilbud, med god internettilgang, stadig flere med trådløst bredbånd for publikum, og med egne hjemmesider – med mediekatalogen på internett og diverse andre tjenester, bl.a. digitaliserte samlinger.
Selv om bibliotekene har ulikt innhold og retter seg mot forskjellige målgrupper på ulikt nivå, så finner en mange likhetstrekk mellom bibliotektypene, og det foregår et utstrakt samarbeid mellom dem. En vanlig inndeling av bibliotek er styrt av formålet med dem, eller målgruppene for virksomheten:

Ulike typer bibliotek


Nasjonalbibliotek


Nasjonalbibliotek eies av staten. Et nasjonalbibliotek vil typisk være «Nasjonens hukommelse», og ha som formål å samle inn, bevare og formidle hele mengden av informasjon som skapes og distribueres i landet. De fleste nasjonalbibliotek har også oppgaver i forhold til å overvåke og samle informasjon skapt i andre land som berører ens eget land, såkalt ''itineraria''. Nasjonalbiblioteket samler all informasjon uavhengig av medietyper.

Folkebibliotek


Folkebibliotek eies og drives av kommunene. Ifølge Bibliotekloven skal de ha et tilbud til alle mennesker og dekke alle fagområder og aldersgrupper. Formålet er å arbeide for opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. ''Fylkesbibliotek'' er i Norge regionale støtteinstitusjoner for folke- og skolebibliotekene i sine fylker.

Fag- og forskningsbibliotek


Fag- og forskningsbibliotek er avdelinger ved offentlige eller private institusjoner. Den største gruppen er høgskole- og universitetsbibliotekene, men de finnes også ved forskningsinstitutter, i forvaltningen og i bedrifter. Den primære oppgaven er å betjene de institusjonene de tilhører, men de inngår samtidig i det nasjonale biblioteknettverket og bidrar dermed til å gjøre mest mulig litteratur tilgjengelig for alle.
Fag- og forskningsbibliotek blir stadig oftere digitale. Av digitale bibliotek i Norge kan nevnes Helsebiblioteket og Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern.
Et av de største medisinske bibliotek i Europa er Bibliothek des Ärztlichen Vereins in Hamburg.

Skolebibliotek


Skolebibliotek eies og drives av de enkelte skolene. De skal tjene skolens formål og derfor ha en pedagogisk innretning. De skal dekke de behovene elevene og lærerne har for litteratur og informasjon.

Kjente bibliotek

Norske


Bergen Offentlige Bibliotek
Deichmanske bibliotek, Oslo
Gunnerusbiblioteket
Helsebiblioteket
Nasjonalbiblioteket
Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern
Universitetsbiblioteket i Oslo

Utenlandske


Biblioteket i Alexandria, Alexandria i Egypt
Kungliga biblioteket, Stockholm i Sverige
Det Kongelige Bibliotek, København i Danmark
British Library, London i Storbritannia
Library of Congress, Washington, DC i U.S.A.
Bibliothèque nationale de France, Paris i Frankrike

Bruk av bibliotek


Mange potensielle bibliotekbrukere vet ikke hvordan de effektivt kan gjøre bruk av ressursene som biblioteket tilbyr. Dette har ført til et stadig sterkere fokus på brukeropplæring. Et sentralt begrep i denne forbindelse er informasjonskompetanse.
Utviklingen av World Wide Web og Mobiltelefon har vært med på å redusere unge menneskers bruk av de tradisjonelle bibliotekene. Bibliotekene har blant annet forsøkt å tilpasse seg ved å tilby digitale tjenester. Disse tjenestene kalles ofte Bibliotek 2.0.

Se også


Bibliotekar
Norgesbiblioteket

Eksterne lenker


;Bibliotek
http://www.nb.no/ Nasjonalbiblioteket
http://www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no/ Deichmanske bibliotek i Oslo
http://www.bibalex.org/English/index.aspx Det nye biblioteket i Alexandria (på engelsk)
http://www.nbbf.no Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern
http://www.helsebiblioteket.no Helsebiblioteket
http://www.ub.uio.no Universitetsbiblioteket i Oslo
;Historie
http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=bibliotek&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske fotografier fra noen norske bibliotek
http://runeberg.org/nfbc/0165.html Oppslagsordet «Bibliotek» i ''Nordisk familjebok'' fra 1905 (på svensk)
http://runeberg.org/salmonsen/2/3/0203.html Oppslagsordet «Bibliotek» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' fra 1915-1930 (på dansk)
http://lotus.uib.no/norgeslexi/paxlex/alfabetet/b/b09.html#bibliotek Oppslagsordet «Bibliotek» i det politiske ''Pax leksikon'' fra 1976-1984
Kategori:Bibliotekvesen
Kategori:Bygninger
am:ቤተ መጻሕፍት
ar:مكتبة
arc:ܒܝܬ ܟܬܒܐ
az:Kitabxana
bn:গ্রন্থাগার
zh-min-nan:Tô͘-su-koán
be:Бібліятэка
be-x-old:Бібліятэка
bg:Библиотека
bo:དཔེ་མཛོད་ཁང་།
bs:Biblioteka
br:Levraoueg
ca:Biblioteca
cv:Вулавăш
cs:Knihovna (instituce)
cy:Llyfrgell
da:Bibliotek
de:Bibliothek
et:Raamatukogu
el:Βιβλιοθήκη
en:Library
es:Biblioteca
eo:Biblioteko
eu:Liburutegi
fa:کتابخانه
fo:Bókasavn
fr:Bibliothèque
fy:Bibleteek
ga:Leabharlann
gl:Biblioteca
gan:圖書館
ko:도서관
hi:पुस्तकालय
hr:Knjižnica
io:Biblioteko
id:Perpustakaan
is:Bókasafn
it:Biblioteca
he:ספרייה
jv:Perpustakaan
ka:ბიბლიოთეკა
kk:Кітапхана
kv:Лыддьысянін
ku:Pirtûkxane
ky:Китепкана
lad:Biblioteka
ltg:Biblioteka
la:Bibliotheca
lv:Bibliotēka
lb:Bibliothéik
lt:Biblioteka
hu:Könyvtár
mk:Библиотека
ml:വായനശാല
mr:ग्रंथालय
ms:Perpustakaan
mn:Номын сан
my:စာကြည့်တိုက်
nl:Bibliotheek (algemeen)
nds-nl:Bibliotheek
new:सफूधुकू
ja:図書館
nn:Bibliotek
oc:Bibliotèca
uz:Kutubxona
pag:Librari
pap:Biblioteka
km:បណ្ណាល័យ
nds:Bökeree
pl:Biblioteka
pt:Biblioteca
ro:Bibliotecă
qu:Ñawiriy wasi
ru:Библиотека
sq:Biblioteka
scn:Bibbliuteca
simple:Library
sk:Knižnica
sl:Knjižnica
so:Maktabad
sr:Библиотека
sh:Biblioteka
su:Perpustakaan
fi:Kirjasto
sv:Bibliotek
tl:Aklatan
ta:நூலகம்
tt:Китапханә
te:గ్రంథాలయము
th:ห้องสมุด
tg:Китобхона
tr:Kütüphane
uk:Бібліотека
ur:دارالکتب
vi:Thư viện
wa:Bibioteke
war:Sulod-barasahan
wuu:图书馆
yi:ביבליאטעק
zh-yue:圖書舘
bat-smg:Kningīnė
zh:图书馆