Båtsfjord


Båtsfjord kommune (nordsamisk: ''Báhcavuona gielda'') Tidligere Vardø Herred fra 1869 til 1955, da navnet ble endret til Båtsfjord. I 1964 ble østlige deler av Båtsfjord kommune overført til Vardø kommune.

Befolkning


Båtsfjord har 2122 innbyggere per 1. juli 2012, en økning på 57 fra samme kvartal i 2011. All bosetning og administrasjon er samlet i det store fiskeværet innerst i den 13 km lange Båtsfjorden.

Geografi


Båtsfjord er en kommune i Øst-Finnmark som ligger på Varangerhalvøya ut mot Barentshavet, og grenser i sørøst mot Vardø, i sør mot Vadsø og i vest mot Berlevåg, samt møter Tana i ett punkt i vest.

Severdigheter


Fraflyttede fiskevær


I Båtsfjord kommune ligger flere fraflyttede fiskevær som i dag brukes aktivt til rekreasjon og turistnæring:
Makkaur, som ble fraflyttet på begynnelsen av 50- tallet, ligger ytterst i fjorden på østre side. Man kommer seg dit til fots eller med båt (15 km ut Båtsfjorden).
Hamningberg, fraflyttet 1964, ligger østenfor Syltefjorden. (De fleste kjører den lange vegen på 300 km gjennom Tana, Nesseby, Vadsø og Vardø kommune for å komme dit.) Andre muligheter er fem timers gåtur eller 40 minutter med båt fra Syltefjord. (Det mangler bare 20 km veg for å knytte Hamningberg direkte med Båtsfjord via Syltefjord.)
Sandfjord (Ytre Syltefjord) ble fraflyttet 1946, ligger på vestre næring i Syltefjorden (én times gange eller ti minutter med båt fra Nordfjord).
Hamna ligger på den 3 km lange Veidnesodden som peker rett ut av Syltefjorden. Det ble fraflyttet cirka 1950, det er bare adskilt fra Nordfjord med det 140 m høye Hamnefjell, som har egen skarvekoloni ytterst på Veidnesodden. Hamna er tilknyttet veinettet, og har et overnattingssted med servering, sightseeing og naturopplevelser.
Nordfjord i Syltefjorden ble fraflyttet i 1989, har veiforbindelse med Båtsfjord (25 km) og to overnattingssteder med servering. Disse driver også sightseeing-turer til fuglefjellet Stauran i Syltefjord.

Fuglefjell


Fuglefjellet Stauran er et av norges største. Det er verdenskjent for sitt store mangfold av hekkende sjøfugl og havørner.

Geologi


Landskapet i Båtsfjord kommune er geologisk sett svært gammelt i Skandinavisk målestokk, og i stor grad formet før istidene. Innlandsis fra de siste istidene lå fastfrosset over store deler av varangerhalvøya og endret dermed i liten grad landskapet. De store blokkmarksområdene antas å være svært gamle, fra før siste istid. Isen har imidlertid lagt igjen et stort antall (flere tusen) særegne ringformete formasjoner, formasjoner som ellers er kjent fra bare et fåtall andre steder i verden. Området utmerker seg også med mange, lange og til dels kryssende spylerenner, som forteller mye om isens avsmelting og bevegelser.

Festivaler


http://www.facebook.com/Batsfjordifest Båtsfjord i Fest: Årets største festival som arrangeres siste uken i juli, med konserter og arrangement i festivaltelt, bodsalg, konkurranser, klassefester og lokal mat.
http://www.bligla.com/26048970 Midnattskirenn for Kvinner: Populært skirenn kun for kvinner, med utkledning, aktiviteter, revy og godt humør på menyen. I 2011 ble Midnattskirenn for Kvinner arrangert for 20 gang. I toppårene var det så mye som 600 deltakere. Går av stabelen første helgen i mai.
http://www.facebook.com/GoGednje Go!Gednje: Minirockefestival for store og små. Ble i 2012 arrangert for tredje året på rad. Konserten avholdes midt på fjellovergangen mellom Båtsfjord, Berlevåg og Tana, på brøytebilstasjonen ved Gednje. Blandt artistene som har besøkt Go!Gednje finner vi Sirkus Eliassen, Timbuktu og Casa Murilo.

Historie


Kommunevåpen


Godkjent ved kongelig resolusjon den 19. april 1985 og er tegnet av http://www.arvidsveen.com/ Arvid Sveen. Viser en fiskekrok i sølv på blå bakgrunn. I flagg en hvit fiskekrok på blå bakgrunn. Fiskekroken er utformet etter funn fra steinalderen av fiskekroker laget av ben i kommunen.

Kommunikasjon


Vei: Ishavsveien, Riksvei 891 over Båtsfjordfjellet (400 moh), gir tettstedet helårs veiforbindelse.
Båt: Båtsfjord anløpes også av Hurtigruten to ganger daglig.
Fly: Båtsfjord lufthavn (IATA: BJF, ICAO: ENBS) er Norges nyeste flyplass, ferdigstilt i 1999. Flyplassen har 4 daglige ruteflyavganger betjent av Widerøe.

Politikk


;Kommunestyrevalget 2011

Kjente personer


Frank Bakke Jensen, eks-ordfører og stortingsrepresentant (H).

Referanser

Eksterne lenker


http://ssb.no/folkendrkv/2012k1/kvart20.html Folkemengde 1. april 2012 og endringene i 1. kvartal 2012. Finnmark Finnmárku.
http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2011/bk2_20_28.html Valgresultat for kommunestyrevalget i Båtsfjord kommune 2011
http://home.online.no/~sveilund/kalott/hamningb.htm Hamningbergartikkel fra 1988
http://www.dagbladet.no/pds/1998/06/22/115201.html Hamningbergartikkel fra 1998
http://www.den-norske-turguiden.com/nor/fylke/finnmark/kommuner/baatsfjord.htm Den norske turguiden: Båtsfjord
Kategori:Båtsfjord
Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Finnmark
Kategori:Tettsteder i Finnmark
Kategori:Fiskevær i Finnmark
da:Båtsfjord
de:Båtsfjord
et:Båtsfjordi vald
en:Båtsfjord
es:Båtsfjord
fr:Båtsfjord
bpy:বটস্ফজোর্ড
id:Båtsfjord
it:Båtsfjord
la:Båtsfjord
nl:Båtsfjord (gemeente)
ja:ボツフィヨール
nn:Båtsfjord kommune
nds:Kommun Båtsfjord
pl:Båtsfjord
pt:Båtsfjord
ro:Båtsfjord
ru:Ботсфьорд
se:Báhcavuotna
sl:Båtsfjord
fi:Båtsfjord
sv:Båtsfjords kommun
vi:Båtsfjord
war:Båtsfjord

Gamvik


Fil:Gamvik map.jpg
Gamvik kommune (nordsamisk: Gáŋgaviikka gielda) ligger i Finnmark. Norges kommuner består av Mehamn, Skjånes, Langfjordnes, Nervei og Gamvik. Kommunen grenser mot nabokommunene Lebesby kommune (Finnmark) i vest og Tana kommune i sør. I øst avgrenses kommunen av Tanafjorden.
Administrasjonssentrum er Mehamn, hvor også Mehamn lufthavn ligger.
Den første Gamvik flyplass i kommunen var dog i fiskeværet Gamvik (fiskevær). Denne ble etablert i samarbeid mellom Røde Kors Hjelpekorps og A/S Varangfly, senere Norving, som ambulanse- og taxiflystripe i 1971.
I kommunen ligger Kinnarodden, som er det nordligste fastlandspunktet i Europa.
Gamvik kommune har hatt en stor fraflyttning de seinere år og må kunne sies være en typisk fraflyttningskommune. I en analyse over indikatorer knyttet til norske kommuner vekstkraft, kommer Gamvik kommune ut som den nest dårligste i landet.

Befolkning


Etter 1920-tallet har folketallet i Gamvik ligget mellom 1600 og 1700 innbyggere. Men i de senere år, særlig i 1980-årene og 1990-årene har folketallet i det meste av Finnmark gått en del ned. Grunnen til at det er blitt færre innbyggerne er fordi noe av fiskeindustrien er blitt redusert. De aller fleste av innbyggerne i kommunen jobbet i fiskeværene.

Politikk

Referanser

Eksterne lenker


http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T935507&pageid=2 Kultur i Gamvik på kart fra Kulturnett.no
http://www.kystmuseene.no/gamvik-museum.107295.no.html Gamvik Museum
Kategori:Gamvik
da:Gamvik
de:Gamvik
et:Gamviki vald
en:Gamvik
fr:Gamvik
bpy:গামভিক
it:Gamvik
la:Gamvik
nl:Gamvik
ja:ガンヴィク
nn:Gamvik kommune
nds:Kommun Gamvik
pl:Gamvik
pt:Gamvik
ro:Gamvik
ru:Гамвик
se:Gáŋgaviika
sl:Gamvik
fi:Gamvik
sv:Gamviks kommun
tr:Gamvik
vi:Gamvik
war:Gamvik
zh:加姆維克

Hasvik


Fil:Hasvik map.jpg
Hasvik kommune (nordsamisk: Ákŋoluovtta gielda, kvensk: Hasviikan komuuni) Norges kommuner ligger i Finnmark. Den grenser i øst mot Hammerfest kommune, og i sør mot Alta og Loppa. Kommunen består av Hasvik, Breivikbotn og Sørvær.
Hasvik kommune består av den vestlige delen av Sørøya (Finnmark) og en del av Stjernøya. De fleste innbyggerne lever langs vestkysten av Sørøya, hovedsakelig i tettstedet Hasvik med }} innbyggere, Breivikbotn med }} innbyggere per og Sørvær med ca 200 innbyggere.
Hasvik lufthavn har gode forbindelse med resten av landet. Widerøe flyr til Tromsø og Hammerfest. Fra Tromsø er det korresponderende avganger til resten av landet. En gjennomgående flyreise til Oslo lufthavn, Gardermoen tar litt over 3 timer. Det er bilferge til Øksfjord på fastlandet, og hurtigbåtforbindelse til Alta og Hammerfest.

Tusenårssted


Kommunens tusenårssted er Sandvika, et friluftsområde som ligger mellom Breivikbotn og Breivik. Navnet har stedet fått på grunn av den storslagne sandstranden som er om lag 350 meter lang i bunnen.
Det er ingen fastboende i Sandvika, men det var tidligere et aktivt samfunn. Fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet var Sandvika et fiskevær med både handel og fiskekjøp. Det var fem familier som da bodde i Sandvika. Disse drev med jordbruk i tillegg til fiske.
Fiskere fra hovedsakelig Lyngen og Skjervøy-distriktet hadde rorbuer her, og bodde i disse når de kom for å delta i fisket i Breivikfjorden.
Fra ca. 1910 begynte aktiviteten i Sandvika å dabbe av, og omkring 1916 var det helt slutt. Alle fremmede fiskere flyttet til Breivikbotn for å ro fiske. Der var det etablert fiskekjøp og havneforholdene var bedre enn i Sandvika.
Under andre verdenskrig ble all bebyggelse i Sandvika brent av Tysklands historie (1933-1945)e.

Politikk

Referanser

Eksterne lenker


http://www.hasvik.kommune.no/ Hasvik kommune
http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=2015 Statistisk sentralbyrå: Tall om Hasvik kommune
http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T926553&pageid=2 Kultur i Hasvik på kart fra Kulturnett.no
Kategori:Hasvik
Kategori:Fergesteder i Finnmark
Kategori:Tettsteder i Finnmark
Kategori:Fiskevær i Finnmark
da:Hasvik
de:Hasvik
et:Hasviki vald
en:Hasvik
es:Hasvik
fr:Hasvik
bpy:হাসভিক
it:Hasvik
la:Hasvik
nl:Hasvik
ja:ハスヴィク
nn:Hasvik kommune
nds:Kommun Hasvik
pl:Hasvik
pt:Hasvik
ro:Hasvik
ru:Хасвик
se:Ákŋoluokta
sl:Hasvik
fi:Hasvik
sv:Hasviks kommun
vi:Hasvik
war:Hasvik

Karasjok


Fil:Karasjok map.jpg
Fil:Karasjokka5.jpg som renner gjennom Karasjok]]
Karasjok kommune (nordsamisk: Kárášjoga gielda, finsk: ''Kaarasjoki'') er en kommune i Norge. Den er landets nest største kommune i utstrekning med et areal på 5464 km². Kommunen har grenser til nabokommunene Kautokeino kommune (Finnmark) i vest, Alta kommune (Finnmark) i nordvest og Porsanger kommune (Finnmark) og Tana kommune (Finnmark) i nord. I øst og sørøst grenser kommunen til Utsjok og Enare kommuner i Finland. Kommunens administrasjonssted er Karasjok tettsted (også kalt Kirkestedet).
Norges største sammenhengende villmark, Sørøstre Finnmarksvidda (4417 kvadratkilometer), deles av Karasjok og Kautokeino kommuner.
Viktige næringer er bl.a. reindrift og jordbruk med tillegg av utmarksnæringer som jakt og fiske. I dag er det kvartiærnæringen (offentlig forvaltning, tjenesteyting m.v.) som sysselsetter flest arbeidstakere i kommunen.
Rundt 80 % av kommunens innbyggere er samiske språk, og samisk og norsk er likestilte som forvaltningsspråk.
Kárášjohka/Karasjok har fått navnet etter elva som renner gjennom kommunen, Kárášjohka (elv). Navnet johka er samisk og betyr elv. Navnet karas kommer trolig fra samisk og betyr trefat, eller fra finsk (kara) som betyr buktende - den buktende elva. Bygda vokste fram fra den gamle vinterleiren Ávjuvárri, som lå ca 4 mil fra det som idag er Karasjok sentrum. Tettstedet Kárášjohka Karasjok har }} innbyggere på arealet km².
Foruten vakre og spennende omgivelser er Karasjok i dag et av flere kulturelle og sosiale arenaer for samer i Norge. Viktige samiske institusjoner er lagt hit som f.eks Sámediggi/Sametinget (Norge), NRK Sápmi, det nasjonale museet De Samiske Samlinger, Samisk spesialistlegesenter, Samisk kunstnersenter, Indre Finnmark prosti, Samisk spesialbibliotek, Indre-Finnmark rettshjelpskontor og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. (kilde: Karasjok kommune)
De tre bålene i kommunevåpnet symboliserer tre stammers fredelige møte: Samer, finner og nordmenn.
Et slakteri som ble åpnet i juni 2003 for rein, storfe, småfe og gris er det eneste slakteriet i verden som slakter disse fire dyreslagene under samme tak. Slakteriet eies av Karasjok Slakteeiendom AS (Nortura 2/3 og firma Aage Pedersen AS 1/3) og drives av Nortura BA.

Politikk

Klima


Klimaet på Finnmarksvidda er mer kontinentalt og tørt enn ved kysten. Karasjok har en laveste målte temperaturen i Norge, −51,4 °C, målt 1. januar 1886. Høyeste temperatur som er målt i Karasjok er 32,4 °C. Forskjellen mellom høyeste målte og lavest målte temperatur er altså 83,8 °C, og det er en største forskjellen på noe sted i Norge. Kautokeino har imidlertid den høyest målte temperaturen i Nord-Norge på 34,3 °C den 23. juni 1920.

Tusenårssted


Oalgevárri ble 3. november 1999 av Formannskapet valgt som symbol for tusenårssted. Det ble også vedtatt at Oalgevárri skulle tilrettelegges for kulturaktiviteter og formidling.
I tillegg er også Karasjok gamle kirke, Finnmarks eldste trekirke, valgt som tusenårssted.

Kjente karasjokinger


Samuel Balto, krysset Grønland med Fridtjof Nansen i 1888
Ole Nilsen Ravna, krysset Grønland med Fridtjof Nansen i 1888
Kirsten Svineng, Mamma Karasjok
Mari Boine, artist
Matti Aikio, forfatter
Iver Jåks, billedkunstner og skulptør
Sverre Porsanger, skuespiller
Halvdan Nedrejord, musiker
Rolf Morten Anti Amundsen, artist
Laila Somby Sandvik, første og hittil eneste samiske barneombud

Referanser


</references>

Eksterne lenker


http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T953230&kommune=T1740022 Kultur i Karasjohka-Karasjok på kart fra Kulturnett
Kategori:Karasjok
Kategori:Tettsteder i Finnmark
da:Karasjok
de:Karasjok
et:Kárášjohka vald
en:Karasjok
es:Karasjok
fr:Karasjok
it:Karasjok
kv:Карашйохка
la:Karasjok
hu:Karasjok
nl:Karasjok (gemeente)
ja:カラショーク
nn:Karasjok kommune
nds:Kommun Karasjok
pl:Karasjok
pt:Karasjok
ro:Karasjok
ru:Карасйок
se:Kárášjohka
sl:Karasjok
fi:Kaarasjoki
sv:Karasjoks kommun
vi:Karasjok
war:Karasjok
zh:卡拉绍克

Kautokeino


Kautokeino (nordsamisk: Guovdageaidnu, kvensk Koutokeino) er et tettsted og en kommune i Finnmark. Kommunen ligger lengst sør på Finnmarksvidda, og grenser til Alta i nord, Karasjok i øst, Troms fylke (Nordreisa og Kvænangen kommuner) i vest og Finland (Enontekis og Enare kommuner) i sør og vest. Kautokeino er landets største kommune i areal.
Opprinnelsen til det norske navnet ''Kautokeino'' er det samiske navnet Guovdageaidnu. Det er flere teorier om betydningen av navnet, en av dem er midtveis, en annen er et sted der det vokser sennagrass. Hverken det finske navnet Koutokeino eller det norske Kautokeino har noen mening, men er nok det enkelte språks spesielle uttalse av det samiske navnet. Både det samiske og norske navnet er likestilte, og brukes likestilt både blant samer og i den offentlige forvaltning. Kautokeino regnes som det kulturelle hovedsetet for det nordsamiske området, og rundt 90 % av innbyggerne har nordsamisk som morsmål. Kautokeino var den første og lenge den eneste kommunen i Norge som likestilte samisk med norsk i offentlig forvaltning. Kommunevåpenet er en lavvo med blå bakgrunn.
Innbyggerantallet i Kautokeino kommune var 2&nbsp;935 i 2011, og det bor }} mennesker i Kautokeino tettsted per 1. januar . I Masi som er mellom Kautokeino og Alta bor det nærmere 400 mennesker. Kommunens innbygere har ca 90 % samiskspråkelige. Det er 763 mennesker som er mellom 0-19 år.
Kautokeino er kjent for blant annet Kautokeinoopprøret i 1852, Altautbyggingen og som opprørsprestene Ludvig Nessa og Olav Berg Lyngmo gjorde kjent gjennom opprettelsen av Strandebarm prosti.
I Kautokeino finner man institusjoner som Beaivváš Sámi Teáhter, Samisk høgskole, Sametinget (opplæringsavdelinga), Samisk Arkiv, Samisk institutt, NRK Sámi Radio, Kautokeino film, Samisk filmsenter, Kautokeino bygdetun, Regionkontoret for Mattilsynet, Duodjeinstituhtta (Duodji=Samisk håndverk, instituhtta = institutt), Samisk videregående skole og Reindriftsskole (den eneste i landet), og den samiskspråklige avisa ''Avvir''.
I tillegg lokalradioen GLR, Sami Grand Prix (en del av musikkfestivalen som arrangeres årlig i Kautokeino) Påskefestivalen, som er den største samiske kulturmønstringa, Samisk Film Festival og Sami Ski Race (90 km langløp, ski) og VM i Reinkappkjøring. Lavvoprodusenten Venor startet opp her, og har sin fabrikk i Kautokeino. Biedjovagge gruver var lenge en av Nord-Europas største gullgruver. I dag foregår gruvedrift kun i Naranas.

Geografi


Kautokeino grenser i nord mot Kvænangen og Alta, i øst mot Karasjok og i vest mot Nordreisa. Mot sør grenser kommuner mot Enontekis og Enare kommuner i Finland. Kommunen består av Kautokeino (Guovdageaidnu), Masi (Maze), Stornes og Sjuosjavri, Lahppoluoppal, Siebe, Aidejavri, Soahttefielbma. Det finnes ca 10&nbsp;000 fiskevann innenfor kommunegrensene. Kommunen er Norges største i utstrekning, og er nesten dobbelt så stor som Norges nest største kommune, Karasjok. Med sine nærmere 10&nbsp;000 kvadratkilometer er Kautokeino større enn sju av landets fylker.

Demografi


Fil:This is the center of the sami town Kautokeino.jpg
Kommunen er Norges største samekommune og største reindriftskommune. Majoriteten av de knapt 3&nbsp;000 innbyggerne (ca. 90 %) har nordsamisk som morsmål. Kommunen blir regnet som det kulturelle hovedsenteret i det nordsamiske området. I påsken arrangeres det Samisk Filmfestival, Samisk Grand Prix (sistnevnte i regi av Stiftelsen Samisk Musikk Festival). Reinkappkjøring og scootercross er også noen av aktivitetene på denne årstiden når turister strømmer til samebygda på Finnmarksvidda.

Navn


Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk og heter offisielt ''Kautokeino kommune'' på norsk og ''Guovdageainnu suohkan'' på nordsamisk. Det samiske navnet Guovdageaidnu kan bety «midt på vegen/midtvegs», og kan komme av at det er like langt fra Kautokeino til Alta (gammel markedsplass) til Karesuando i Sverige, til Nordreisa i Troms og til Karasjok.
Fil:Kautokeino map.jpg

Politikk

Historie


På 1800-tallet utgjorde Kautokeino sammen med Kjelvik (Nordkapp), Karasjok og Porsanger én kommune med navn Kistrand. I 1851 ble Kautokeino, i 1861 Kjelvik og i 1873 Karasjok utskilt som egne kommuner.
Kautokeinoopprøret i 1852 fant sted her.

Kultur


I 2005 kom Kautokeino på UNESCOs verdensarvliste, med Struves meridianbue, to av målepunktene ligger i kommunen.
«Farmen»-vinner 2007 Mikkel Isak Eira og «71 grader nord»-vinner (2002) Johan Mathis Buljo er fra Kautokeino.
Den samiske rapgruppen Duolva Duottar er også fra Kautokeino, kjent fra «Norske Talenter» på TV2.
Lokalisert til Guovdageaidnu/Kautokeino finner vi bl.a. det samiske nasjonalteateret Beaivváš Sámi Teahter, den samiske friteatergruppen Guovssu Teahter, Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Samisk Institutt (underlagt Samisk høgskole i 2005), Samisk videregående skole og Reindriftsskole, Samisk Filmsenter, Sametinget (opplæringsavd), Verdens Reindriftsfolks Organisasjons hovedsete, Norske Samers Riksforbunds hovedsete, den samiske avisa Avvir og Samisk Arkiv (Sami Arkiiva).

Tusenårssted


Kommunens tusenårssted er fjellet Durkkihanvárri. Til dette fjellet er det knyttet et sagn om landskapet i området.

Kjente personer fra Kautokeino


Ingor Ánte Áilo Gaup, skuespiller og joiker
Nils Gaup, filmregissør
Ole Henrik Magga, professor og Norges første sametingspresident og tidligere og hittil eneste samiske leder for FNs permanente forum for urfolk
Niko Valkeapää, sanger
Håvard Klemetsen, kombinertløper
Mikkel Isak Eira, realitydeltaker og Farmen (Norge)-vinner
Johan Mathis Buljo, realitydeltaker og 71° nord-vinner
Aslak Jacobsen Hætta, Mons Somby, henrettet etter Kautokeinoopprøret
Josef Halse, kunstner
Frank og Regine Juhls, sølvsmed, kunst, Juhls Silver Gallery
Mathis Hætta, deltaker i Melodi Grand Prix
Anton Dahl, internasjonal hoppdommer
Roger Ludvigsen, gitarist, trommeslager og komponist
Risten Sokki, forfatter
Fred-René Øvergård Buljo, sanger
Isak Ailo Gaup, musikkartist
Johan Anders Paulsen, musikkartist
Jørgen Mikkel Bals, musikkartist
Ailo Gaup, freestyle motocross-kjører
Mikkel Gaup, skuespiller
Nils Rune Utsi, musikkartist

Eksterne lenker


http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T936422&pageid=2 Kultur i Guovdageaidnu-Kautokeino på kart fra Kulturnett.no
http://www.samiskhs.no/ Samisk Høgskole
http://www.samisk.vgs.no Samisk videregående skole og reindriftskole
http://www.kautokeino.net/ kautokeino.net Nyheter og informasjon om arrangementer i Kautokeino. Stor lenke-samling
http://www.kautokeinoil.com/ Kautokeino Idrettslag Driver barne- og ungdomsidrett

Referanser


Kategori:Kautokeino
Kategori:Tettsteder i Finnmark
cs:Kautokeino
da:Kautokeino
de:Kautokeino
et:Guovdageaidnu vald
en:Kautokeino
es:Kautokeino
eu:Kautokeino
fo:Kautokeino kommuna
fr:Kautokeino
fy:Guovdageaidnu
bpy:গুওভডাগেইডনু কৌটকেইনো
is:Guovdageaidnu
it:Kautokeino
kl:Guovdageaidnu
sw:Guovdageaidnu
kv:Гуовдагеайдну
la:Kautokeino
hu:Kautokeino
nl:Kautokeino (gemeente)
ja:カウトケイノ
nn:Kautokeino kommune
nds:Kommun Kautokeino
pl:Guovdageaidnu Kautokeino
pt:Kautokeino
ro:Kautokeino
ru:Кёутукейну
se:Guovdageainnu suohkan
sl:Guovdageaidnu
fi:Koutokeino
sv:Kautokeino kommun
vep:Kautokeino
vi:Kautokeino
war:Kautokeino
zh:凱于圖凱努

Kvalsund


''For tettstedet Kvalsund i Herøy på Sunnmøre, se Kvalsund (Herøy).''
Kvalsund kommune (nordsamisk: Fálesnuori gielda, kvensk: Valasnuoran komuuni) ligger i Finnmark, sørøst av Hammerfest, mellom Alta i sørvest og Måsøy nordøst, og med østgrense mot Porsanger.

Tettsteder


Fil:Ráhkkerávju Kvalsund from the southeast.JPG
De største befolkningssentraene i Norges kommuner er Kvalsund tettsted (Ráhkkerávju, også fra gammelt av kalt Finnbyen), Stallogargo, Neverfjord (Návvuotna), Revneshamn (Áhpenjárga), Skaidi og Kokelv (Guoikejohka). Størstedelen av kommunen ligger på fastlandet, men deler av øyene Kvaløya (Finnmark) (Fálá) og Seiland (Sievju) tilhører også kommunen. Kvaløya har fastlandsforbindelse over Kvalsundbrua.

Beliggenhet og landskap


Kvalsund ligger vest for Porsanger, sør for Måsøy, nordøst for Alta og sørøst for Hammerfest. Hoveddelen av bebyggelsen ligger ved Repparfjorden (Riehppovuotna), hvor veien mellom Alta og Hammerfest går. Bussforbindelsen mellom disse byene har stoppested i Kvalsund bygd, og busskifte på Skáidi.
File:Panorama Kvalsund.jpg, rett fram Sammelsundet, til høyre Repparfjorden]]
Nordvestdelen av kommunen er prega av store fjorder og sund, samt to store øyer - Kvaløya (Fálá) og Seiland (Sievju). På sistnevnte ligger Kvalsunds høyeste fjell, topp 985 over Seilandsjøkelen (Nuortegeašjiehkki). De kystvendte fjellpartiene i nordvest har fint turterreng med store og små fiskevann, skjønt de høyeste partiene ofte er karakterisert av rášša (steinørken).
File:Duottar_Sion.jpg ved Áisaroaivi, Sennalandet]]
I sørøst finner man fjordbotn med frodig skog og gode lakseelver som er attraktive for både turister langveisfra og hyttefolket fra de mer tettbebygde strøk i nærheten. Innlandet bak fjordene er i stor grad vidde og våtmark - deriblant den store høylandsvidda Sennalandet (Suoidneleakši) hvor Europavei 6 (Norge) mellom Hammerfest og Alta går.
Helt sørøst i kommunen, i skogdalen Bastinvuopmi, begynner den naturskjønne Stabbursdalen nasjonalpark som strekker seg langt inn i Porsanger.

Næringsliv


Kommunen domineres av primærnæringer, men har også noe servicenæringer. Folketallet er svakt synkende. Holdingselskapet ''Nussir ASA'' har planer om å begynne gruvedrift øst av Steinfjellet (Nussirvárri).

Kultur


Fil:Nicolas_og_kristin.JPG‎

Opprinnelig kultur


Kvalsund var lenge et utelukkende samer område, men snart førte norsk og kvensk innvandring til at området ble flerkulturelt. Under fornorsking av samer (den hardeste perioden var ca. 1850-1960) forsvant mye av den opprinnelige kulturen, deriblant den særegne kvalsunddialekten av samisk. Koftetradisjonen har likevel i en viss målestokk blitt bevart – kvalsundsamekofte er svært særegen, med flekker og tagger på krave (menn) og ermer (kvinner). Det er et sjøsamer museum i Kokelv.

Fægståkk


Det avholdes en årlig rockefestival i Fægfjord (Veaigesvuotna), som har økende publikum.

Hyttekultur


Kvalsund er en av Finnmarks største hyttekommuner, spesielt i området rundt Skáidi er det store «kolonier» av hyttebygg som særlig brukes av folk med adresse i Hammerfest. I Repparfjordelva (Riehppovuonjohka) som passerer Skáidi er det særs godt laksefiske, og det er meget gode turmuligheter i fjellene mellom Sennalandet (Suoidnelakšu) i sørøst, og Vargsundet og Kvalsundet (Kvalsund) i nordvest.

Politikk

Eksterne lenker


http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T915409&pageid=2 Kultur i Kvalsund på kart fra Kulturnett.no
Kategori:Kvalsund
da:Kvalsund
de:Kvalsund
et:Kvalsundi vald
en:Kvalsund
bpy:কভালসুন্ড
it:Kvalsund
nl:Kvalsund
nn:Kvalsund kommune
la:Kvalsund
nds:Kommun Kvalsund
pl:Kvalsund
pt:Kvalsund
ro:Kvalsund
ru:Квалсунн
se:Fálesnuorri
sl:Kvalsund
fi:Kvalsund
sv:Kvalsund kommun
vi:Kvalsund
war:Kvalsund

Lebesby


Fil:Lebesby map.jpg
Lebesby kommune (nordsamisk: ''Davvesiidda gielda'', kvensk: ''Lebespyyn komuuni'') ligger i Finnmark. Den grenser i nordvest mot Nordkapp, i nordøst mot Gamvik, i øst og sør mot Tana og i vest mot Porsanger. Kommunen består av Bekkarfjord, Veidnesklubben, Lebesby, Kunes, Dyfjord, Nordmannset, Ifjord og Kjøllefjord. Administrasjonssenteret er Kjøllefjord. Nærmeste flyplass er Mehamn lufthavn i nabokommunen Gamvik.
Kommunen må betraktes som en fraflyttingskommune. Kommunen har hatt en netto utflytting på om lag 300 personer siden 1998.

Vann i Lebesby kommune


Suolojávri (Lebesby)
Kjæsvannet (samisk: Keaisajávri)
Store Måsvannet
Reinoksvatna

Fjell i Lebesby kommune


Rásttigáisá (i Tana kommune også)
Striptind
Čuđerášša

Fjorder i Lebesby kommune


Laksefjorden
Oksefjorden
Lille Porsangen
Bekkarfjorden
Lille Torskefjorden og Store Torskefjorden

Politikk

Tusenårssted


Kommunens tusenårssted er Kunes. Kunes er av fylkesmannen i Finnmark er utpekt til et av fem kreative sentre i fylket.
Kunes, som ligger ca 120 km fra kommunesentret Kjøllefjord, var også med i kampen om å bli Finnmark fylkes tusenårssted, men endte til slutt på andreplass.

Kjente personer fra kommunen


Magnar Mikkelsen, forfatter
Gørild Mauseth, skuespiller
Anton Johansen (Lebesbymannen), synsk fisker og kirketjener.

Eksterne lenker


http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T921282&pageid=2 Kultur i Lebesby på kart fra Kulturnett.no
Kategori:Lebesby
da:Lebesby
de:Lebesby
et:Lebesby vald
en:Lebesby
fr:Lebesby
bpy:লেভেসবয়
it:Lebesby
la:Lebesby
nl:Lebesby
nn:Lebesby kommune
nds:Kommun Lebesby
pl:Lebesby
pt:Lebesby
ro:Lebesby
ru:Лебесбю
se:Davvesiida
sl:Lebesby
fi:Lebesby
sv:Lebesby kommun
vi:Lebesby
war:Lebesby

Loppa


:''For øya med samme navn, se Loppa (øy)''
Fil:Loppa map.jpg
Loppa kommune (nordsamisk: Láhpi suohkan, kvensk: Lappean komuuni) ligger i Finnmark. Den grenser mot Hasvik i nord, Alta i øst og sør, og Kvænangen i sør. Kommunen består av Øksfjord, Bergsfjord, Nuvsvåg, Langfjordhamn, Sør-Tverrfjord, Sandland, øya Loppa (øy) og Skavnakk.
Administrasjonssenteret ligger i Øksfjord.

Politikk

Kjente loppværinger


Philippa Desirée Schwensen (1853–1924) – Adelskvinne
Hans E. Kinck (1865–1926), forfatter
Kai Kiil (1947–), musiker
Hallgeir Pedersen – Prisbelønnt jazzmusiker

Eksterne lenker


http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T950607&pageid=2 Kultur i Loppa på kart fra Kulturnett.no
Kategori:Loppa
da:Loppa
de:Loppa
et:Loppa vald
en:Loppa
fr:Loppa
bpy:লোপ্পা (নরৱে)
it:Loppa
la:Loppa
nl:Loppa (gemeente)
ja:ルッパ
nn:Loppa kommune
nds:Kommun Loppa
pl:Loppa
pt:Loppa
ro:Loppa
ru:Лоппа
se:Láhppi
sl:Loppa
fi:Lappea
sv:Loppa kommun
war:Loppa

Måsøy


Fil:Måsøy map.jpg
Måsøy kommune (nordsamisk: Muosátsullo gielda, kvensk: Moseijan komuuni) ligger i Finnmark. Kommunen består av Ingøya, Rolvsøya, Hjelmsøya, Måsøya og Havøya, der kommunesenteret Havøysund ligger, og fastlandssiden med bygdene Snefjord, Slotten og Lillefjord. Kommunen grenser mot Kvalsund, Porsanger og Nordkapp.
Kommunen har 1 267 innbyggere (1. januar 2010).
Måsøy kommune har bussforbindelse fra Havøysund til Olderfjord, med korresponderende forbindelse til Lakselv, Karasjok, Honningsvåg, Alta og Hammerfest. Hurtigruten har daglige anløp i Havøysund. Nærmeste flyplass er Lakselv lufthavn, Banak.
I januar 2009 ble Aina Borch tilsatt som rådmann.

Historie


Under sitt eksil oppholdt Ludvig Filip av Frankrike her sommeren 1795.

Tusenårssted


Kommunens tusenårssted er Havøysund torg, som har blitt opprustet som en del av et større opprustingsprosjekt i Havøysund. Prosjektet har for øvrig vært svært omstridt. I hovedsak på grunn av prislappen, om lag 30 millioner kroner, en sum som er sjelden kost i en kommune med så få innbyggere.

Politikk

Kjente måsøyværinger


Magnus Brostrup Landstad (1802&ndash;1880), prest og salmedikter
Aagot Vinterbo-Hohr (1936&ndash;), lyriker

Se også


Måsøy museum

Eksterne lenker


http://www.masoy.kommune.no/ Måsøy kommune
http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T937590&pageid=2 Kultur i Måsøy på kart fra Kulturnett.no
Kategori:Måsøy
da:Måsøy
de:Måsøy
et:Måsøy vald
en:Måsøy
es:Måsøy
fr:Måsøy
bpy:মসায়
id:Måsøy
it:Måsøy
la:Måsøy
nl:Måsøy
ja:モゼー
nn:Måsøy kommune
nds:Kommun Måsøy
pl:Måsøy
pt:Måsøy
ro:Måsøy
ru:Мосёй
se:Muosát
sl:Måsøy
fi:Moseija
sv:Måsøy kommun
war:Måsøy

Nesseby


Fil:Abelsborg Nesseby.jpg
Fil:Nesseby.jpg
Nesseby kommune (nordsamisk: Unjárgga gielda, kvensk: ''Uuniemen komuuni'', finsk: ''Uuniemen kunta'') ligger i Øst-Finnmark. Norges kommuner grenser i nord og vest mot Tana, og i øst mot Vadsø og Sør-Varanger. Kommunen har også en kort grense mot Finland i sør. Det offisielle navnet på kommunen har siden 26. april 1989 vært Unjárga-Nesseby da kommunen som den 2. kommunen i Norge fikk et samisk navn. Kommunen er en tospråklig kommune der samisk og norsk bokmål er likestilt.
Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk.
Viktige næringer er reindrift, fiske samt jordbruk.
Nesseby er den kommunen, hvor det blir anvendt mest penger per innbygger på tipping, lotto samt andre spill . Nesseby kommune er også den nest største pendlerkommunen i Finnmark.
E6 og E75 går gjennom kommunen, og møtes i kommunesenteret Varangerbotn.

Folk fra Nesseby


Andreas Nordvi (1821–1892), handelsmann og arkeolog
Isak Saba, politiker
Anathon Aall, professor i filosofi, grunnlegger av Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Kirsti Bergstø, politiker og tidligere leder av Sosialistisk Ungdom
Gunn-Britt Retter, politiker
Raimo Valle, statssekretær for Arbeiderpartiet
Hege Siri, dikter
Agnete Kristin Johnsen, Emelie Nilsen, Viktoria Eriksen og Alexander Touryguin, som til sammen utgjør rockegruppa "The BlackSheeps" som vant både den norske og den nordiske finalen i Melodi Grand Prix Junior i 2008

Eksterne lenker


http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T950100&pageid=2 Kultur i Unjárga-Nesseby på kart fra Kulturnett.no
http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=2027 Tall om Unjárga Nesseby kommune fra Statistisk sentralbyrå.
http://www.nesseby.kommune.no Nesseby kommunes nettsider
http://www.varjjat.org Varanger Samiske Museum

Politikk


Kategori:Nesseby
da:Nesseby
de:Nesseby
et:Unjárga vald
en:Nesseby
fr:Nesseby
bpy:উনজারগা নেস্সেবয়
it:Nesseby
la:Nesseby
hu:Nesseby község
nl:Nesseby
nn:Nesseby kommune
nds:Kommun Nesseby
pl:Nesseby
pt:Nesseby
ro:Nesseby
ru:Нессебю
se:Unjárga
sl:Unjárga
fi:Uuniemi
sv:Nesseby kommun
war:Nesseby

Nordkapp


Fil:North Cape 2005-07-18.jpg, det mest kjente stedet i Nordkapp kommune]]
Fil:Nordkapp municipality map.jpg
File:Repvåg.jpg på vestsida av Porsangerfjorden i Nordkapp kommune, ikke langt fra Honningsvåg og Nordkapp.]]
Nordkapp kommune (nordsamisk: Davvinjárgga gielda, kvensk: Kappan komuuni) ligger i Finnmark. Den grenser i sørvest mot Måsøy, i sør mot Porsanger, og i sørøst mot Lebesby kommune. Kommunen er både nasjonalt og internasjonalt mest kjent for Nordkapplatået som er et mål for mange turister i Norge.

Områder i Nordkapp


Honningsvåg (Administrasjonssentrum)
Nordvågen
Gjesvær
Skarsvåg
Kamøyvær
Repvåg
Sarnes
Nordkapplatået

Utvikling av næringslivet i Nordkapp kommune

Fiskeri


Innen fiskeri er Nordkapp en av de største i Finnmark. Statistikken fra Fiskeridirektoratet (Norge) viser at Nordkapp har 167 fartøy registrert i merkeregisteret. Bosettingen på Magerøya, med fem livskraftige bygder i tillegg til kommunesentret Honningsvåg, er et resultat av en klar avhengighet til de ressursene som finnes i havet. Nordkapp ligger derfor også på toppen når det gjelder statistikken som viser antallet fiskere som har fiske som sitt hovedyrke.
Fiskerifondet til kommunen er på 2 millioner og yter lån og tilskudd til fiskere som ønsker å investere i fiskefartøy over 10 meter. Fondet er benyttet i 2004 og disponible midler er brukt opp. På grunn av kommunens økonomiske situasjon er det ikke tilført friske midler for 2005.

Fiskerimottak


I kommunen finnes det fem fiskemottak, hvor to er lokaleide. Totalt sysselsetter mottaksanleggene 100 mennesker. På grunn av Magerøyas strategiske plassering i forhold til ressursene i havet er det tilflytting av fiskere fra fylker lenger sør i landet. På grunn av marginal drift for næringa de senere år er en del av infrastrukturen, i form av egnebuer og serviceanlegg, av eldre årgang og ikke renovert.

Reiseliv


Cruisetrafikk


Nordkapp har med Nordkapplatået en av de viktigste turistmagnetene i Norge. Med sin beliggenhet får platået trafikk gjennom hele Norge, både på land og sjøsiden. Med 110 cruiseanløp er Honningsvåg Havn den nest største cruisehavnen i Norge, og kapasiteten er sprengt, anløp må avlyses fordi man ikke har god nok infrastruktur til å ta imot flere fartøy samtidig.
Fil:Nordkapp border.JPG]]

Helårsturisme


Total reiselivsomsetning i Nordkapp ligger på ca. 180 millioner i året (Proconor Bedriftsutvikling 2003). Dette fører til en sysselsetting på 408, noe som tilsvarer 156 årsverk. Lavere flypriser innenlands fører også flere turister til Finnmark og Nordkapp på vinterstid. Honningsvåg lufthavn, Valan har gode forbindelser med resten av landet, og en gjennomgående reise til Oslo tar kun ca 3,5 timer.

Nordkapps første turist


Den katolske presten Francesco Negri fra Ravenna i Italia hørte til den litterært interesserte kretsen rundt dronning Kristina av Sverige i Roma. Negri må regnes som Nordkapps første turist. I 1664 vandret han gjennom Skandinavia til han nådde Nordkapp. Turen beskrev han i åtte brev, utgitt i bokform etter hans død, med tittelen ''Viaggio settentrionale''. Det ene brevet var adressert til rikskansler Ove Bjelke på Austråt, der Negri hadde vært gjest i noen dager.

Kultur


Innen kultur er Nordkapp kommune kjent for blant annet ''Honningsvågrevyen'' og Knut Erik Jensens film om revylivet på Magerøya ''På hau i havet''. Dette er en revytradisjon som strekker seg tilbake fra 1929, kun avbrutt av andre verdenskrig. Dette har satt etablering av Finnmark Revy – og teaterverksted i fokus, lokalisert til Magerøya.
Nordkapp kino er aktiv skolekino og ble i 2008, fjerde år på rad, kåret som Årets skolekino under Den store skolekinodagen.
Radio Nordkapp er en av Nordkapps viktigste kulturformidlere og har daglige sendinger. Lokalradioen ble etablert på permanent basis i 1985.

Havbruk og oppdrett


Nordkapp kommune har seks lakseoppdrett knyttet til gode lokaliteter og eies av Grieg Salmon ASA.

Storbukt


Storbukt har flest innbyggere av småplassene rundt Honningsvåg. Storbukt er en forstad for Honningsvåg.

Kommunestyrevalget 2007


Et valgteknisk og politisk samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet gav Arbeiderpartiet ordføreren i perioden 2007–2011.

Fatima


Den 15. juni 1999 åpnet den bompengefinansierte fastlandsforbindelsen FATIMA-prosjektet (Fastlandsforbindelse til Magerøy)
på europavei 69 med totalt 28,6 kilometer ny vei. Sambandet omfatter også tre tunneler, den undersjøiske Nordkapptunnelen (6,9 kilometer), Honningsvågtunnelen (4,4 km) og Sarnestunnelen (195 meter), samt Veidnesbrua (520 meter).

Kjente personer født i Nordkapp kommune


Idar Kristiansen, forfatter
Gunnar Stålsett, tidligere biskop i Oslo bispedømme og politiker (Senterpartiet)
Bjarne Holst (1944&ndash;1993), surrealistisk kunstner (Honningsvåg).
Knut Erik Jensen (1940), filmskaper (Honningsvåg).
Knut Bjørn Lindkvist (1942), Professor i geografi (Honningsvåg).

Se også


Nordkapplatået

Referanser

Eksterne lenker


http://www.nordkapp.kommune.no/ Nordkapp kommune
http://www.skarsvag.no Websider fra Skarsvåg
http://www.nordkapp.no Nordkappportalen for turistinformasjon

Kultur


http://www.radionordkapp.no/ Radio Nordkapp
http://www.turistforeningen.no/nordkapp Nordkapp og omegn turlag

Historie


http://www.nordkappmuseet.no/ Nordkappmuseet
http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=nordkapp&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske fotografier fra Nordkapp i Nasjonalbiblioteket
Kategori:Nordkapp
bg:Нордкап
da:Nordkap kommune
de:Nordkapp
et:Nordkapi vald
en:Nordkapp
es:Nordkapp
fa:نردکپ
fr:Nordkapp
bpy:নোর্দকাপ্প
it:Nordkapp
kl:Nordkapp
la:Nordkapp
nl:Nordkapp
nn:Nordkapp kommune
nds:Kommun Nordkapp
pl:Gmina Nordkapp
pt:Nordkapp
ro:Nordkapp
ru:Нордкап (коммуна)
se:Davvinjárga
fi:Nordkapp
sv:Nordkapps kommun
vi:Nordkapp
war:Nordkapp

Porsanger


Fil:Porsanger map.jpg
File:Lakselv-edited.jpg, største tettsted og senteret i Porsanger kommune.]]Fil:Porsangerfjorden2.jpg og tar bilde sørover mot Orkkanluokta i Porsangerfjorden]]
File:Lakselva near Lakselv.jpg like sør for Lakselv]]
Fil:Trockenfisch am Porsangerfjord Norwegen.jpg i et naust ved Porsangerfjorden. ]]
File:Stabbursdalen National Park - 2.jpg ligger i kommunene Porsanger og Kvalsund.]]
File:Trollholmsund.JPGformasjoner ved Trollholmsund.]]
File:Kistrand kirke.jpg er én av fem kirker som stod igjen etter Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944.]]
File:Talo6m .jpg]]
Porsanger (nordsamisk: Porsáŋgu; kvensk: Porsanki) er en kommune i Finnmark. Den grenser i nordvest mot Kvalsund og Måsøy, nord mot Nordkapp, i øst mot Lebesby, i sør mot Karasjok, og i vest mot Alta. Porsanger er Norges tredje største kommune i areal.
Største tettsted og kommunesenter er Lakselv, som ligger innerst i fjorden Porsangerfjorden, eller Porsangerfjorden. På vestiden av fjorden finner vi Indre Billefjord, Kistrand, Olderfjord/Russenes. På østiden av fjorden finner vi Børselv. I innlandet, langs Europavei 6 mot nabokommunen Karasjok finner man Porsangmoen, med Garnisonen i Porsanger, og Skoganvarre.
Porsanger kommune het Kistrand helt til årsskiftet 1963 – 64. På 1800-tallet utgjorde Porsanger sammen med Kjelvik (Nordkapp), Karasjok og Kautokeino én kommune med navn Kistrand. I 1851 ble Kautokeino, i 1861 Kjelvik og i 1873 Karasjok utskilt som egne kommuner.
Porsanger er den eneste offisielt definerte trespråklige og trekulturelle kommunen i Norge, med norsk, kvensk, og Nordsamisk som offisielle språk. Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk.
Næringslivet i Porsanger er preget av en stor andel av sysselsatte i offentlig sektor (46&nbsp;%), der forsvaret bidrar vesentlig, og mange sysselsatte innenfor handel og service.
Primærnæringene (5&nbsp;%) og bergverk og industri (2&nbsp;%) sysselsetter en liten del av kommunens sysselsatte. Antall enheter i jordbruk og fiske er vesentlig redusert i løpet av de siste 10 årene.
I Lakselv har Finnmarkseiendommen (FeFo) hovedkontor. FeFo forvalter 96&nbsp;% av grunnen i Finnmark.
Lokalaviser er ''Finnmark Dagblad'' og ''Ságat''.

Politikk, kommunevalget 2007

Geografi


Porsanger kommune dekker 4873 km² og har 3968 innbyggere. Kommunen omkranser Porsangerfjorden, som er Norges fjerde lengste med sine 123 km. Store Tamsøy ytterst i fjorden og Reinøya (Porsanger) sør for Børselv er de to største øyene i Porsangerfjorden. Videre innover finner vi et mylder av små øyer, holmer og skjær i et område med rikt fugleliv, i det som blir kalt verdens nordligste skjærgård. I Porsanger finnes også hundrevis av innsjøer som hovedsakelig inneholder ørret og røye.
Porsanger kommune har 3 store lakseelver, Stabburselva, Lakselva og Børselva. Stabburselva ligger omkranset av verdens nordligste furuskog i Stabbursdalen Nasjonalpark. Lakselva har en rik gråolderskog langs nedre deler og Børselva med sitt klare vann skjærer seg gjennom Silfar canyon.
På vestsiden av fjorden ligger Stabbursdalen nasjonalpark. Stabbursnes naturreservat innehar et av Nordens største trekkfuglområder med mange sjeldne fuglearter. Reinøya naturreservat er vernet for sin spesielle flora og geologiske formasjoner. Skoganvarre naturreservat har sin gamle furuskog. Børselvosen og Viekker naturreservat er vernet for sitt unike våtmarksområde.
Strandlinjene, med merker etter bølgeslag, det såkalte ytre Porsangertrinnet, oppstod da isen begynte å trekke seg tilbake for ca 8&ndash;9000 år siden. Det er få plasser man kan se landhevingen så klart som ved Roddines. Denne severdigheten er i dag vernet.
En annen kjent turistattraksjon er Trollholmsund med «trollformasjoner» i dolomitt. Denne Porsangerdolomitten er en over 200 meter tykk lagpakke som forekommer omkring indre Porsangerfjord.
Det høyeste fjellet er Čohkarášša med 1139 moh. Særegent for Porsanger er kommunens mange gaissa. Porsanger har mange fjelltopper på over 1000 meter.
Dalbunnene i er hovedsakelig sedimentære avsetninger fra elvene og spredte morenemasser fra istiden. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis, kvartsitt, skifer, metabasalt og dolomitt. Porsangerdolomitten i Finnmark er en meget stor ressurs, men kvaliteten er for dårlig til å utvinnes som Industrimineral. I grunnfjellet er det funnet gull, platina, palladium, kobber og nikkel.

Historie


De aller første spor etter mennesker finner man fra 8000 f.Kr. Dette er i perioden eldre steinalder, også kalt komsakulturen (9000&ndash;4000 år f.Kr.). Det er funnet 10 «komsaboplasser» langs Porsangerfjorden. Arkeologene har av ulike årsaker vært tilbakeholdne med å knytte steinaldersamfunnene i Finnmark til samer etnisitet. Funnmateriale fra om lag Kristi fødsel og utover, kan likevel med stor grad av sikkerhet sies å være av samisk opprinnelse.
Samene drev med jakt, fiske og handel. Det arkeologiske funnmaterialet fra samisk jernalderen i Norge, fra år 0 til 1500 e.Kr, peker i retning av at samene hovedsakelig var bærere av en veidekultur.
Porsanger var rikt på ressurser. Det var rike beitemarker for reinsdyra på vidda og i dalene. Det var også mengder av rype. I Stabbursdalen og øverst i Lakselvdalen landet fantes tømmer til båter og jekter. På øyene, da særlig Store Tamsøy, var det store mengder multebær, egg og dun. I elvene og innsjøene var det rikelig med fisk som laks, ørret og røye. Porsangersamenes flyttinger baserte seg på at de om våren fulgte fjordtorsken utover mot kysten, hvor de samtidig kunne utnytte den torsken som vandra inn mot land fra Barentshavet. I Porsangerfjorden var spesielt seler og nise viktige jaktobjekter.
Pomorhandelen fra 1740&ndash;1917, var av stor betydning for tilgang på blant annet mel vinterstid for befolkningen. Melet ble byttet mot fisk, særlig Sei.

Tre stammer møtes


Fram til 1750 var området nesten utelukkende et samisk område. Enkelte samiske navn, som f.eks Máhkarávju (Magerøya), kan være innlån fra urnordisk, det vil si fra tida før ca. år 700.
Porsanger, som er et nordisk ord, består av to ledd: Pors og angr. Rhododendron er en Lyngfamilien det vokser rikelig av i Porsanger. Angr ble brukt om fjord generelt. Forleddet kan også være utledet fra lån fra samisk ''borsi'' som betyr ''strøm''. Det er likevel grunn til å tro at 1300-tallet og 1400-tallet representerer en periode med moderat norsk koloniseringsvirksomhet i Finnmark, selv om dette ikke skjedde innenfor grensene til dagens Porsanger.
<br />
Den kvenere befolkningen kom til Porsangerfjorden hovedsakelig fra Tornedalen i Sverige på 1750-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet, selv om det i området har vært bosatt kvener også før 1700-tallet. Spesielt enslige kvenske mannfolk bosatt seg i området etter at de giftet seg med samiske jenter. Giftemålet over landegrenser har vært vanlig på Nordkalotten. Nykommerne på 1700-tallet var nybrottsmenn som bosatte seg i området for å dyrke jord. Noen innvandrere kan betraktes som flyktninger fra krig og sult.
<br />
I språk og skikker holdt kvenene seg mye til sjøsamene. De kvenske innflyttere fikk innpass i de samiske bruks- og ressursområdene gjennom inngifte, og ved å framstå med en tilnærmet sjøsamisk kulturell profil. En av grunnene til at kvenene ble ønsket velkommen, var at de ikke slo seg i lag med nordmennene, men i samiske miljøer hvor folk betalte skatt til kongen. Dette var Finneskatten, som innflyttede nordmenn ble fritatt fra.
Porsanger har hovedsakelig vært en kvensk og samisk kommune, selv om den samiske befolkningen har vært i flertall helt fra gamle tider. Likevel var disse befolkningene bosatt i hver sine områder. Vestlige deler av Porsanger har vært preget av samisk kultur og språk, mens Ytre Billefjord og Børselv har vært kvenske bygder. I tillegg har de fleste i Lakselv og Brennelv hatt kvensk opprinnelse. Folketellingen fra 1865 forteller at i Børselv bodde 152 kvener, 18 samer og 2 nordmenn, mens i Lakselv bodde 165 kvener, 38 samer og 8 nordmenn. Av hele kommunens 1048 innbyggerne var 37,4&nbsp;% kvener.
I de første tiårene av 1900-tallet begynte den norske befolkningen å vokse i kommunen. Den fremste årsaken til dette er at flere av de kvensk- og samiskættede begynte å beskrive seg som norske. For det andre trengte bygda embetsmenn, lærere, prester, leger, handelsmenn, veioppsyn, skogsoppsyn og andre som hadde viktige stillinger i kommunen, og med få unntak var disse nordmenn. Dermed utgjorde de også den største innflyttingen i kommunen. Folketellingen i 1930 forteller at i Porsanger var 42,5&nbsp;% samer, 31,5&nbsp;% kvener og 26,0&nbsp;% nordmenn.
Den andre verdenskrigen fikk voldsomme innvirkninger på kommunen og dens innbyggere. Under krigsårene i andre verdenskrig var på det meste 70&nbsp;000 mann i Porsanger. Dette var både tyske soldater og russiske krigsfanger. I løpet av krigen bygde tyskerne ut store festningsverker. De anla også flyplassen der den ligger i dag. Enda finner man rester av bunkere rundt om i kommunen.
I 1944 ble Finnmarks befolkning tvangsevakuert til sør-norge, og nesten hele bebyggelsen i Porsangerområdet brent av nazistene i påvente av en russisk invasjon. Finnmark ble gjenoppbygd etter krigen med god hjelp av den amerikanske Marshallplanen. Ifølge historikeren Arvid Petterson var det forholdsvis mange i kommunen som mistet livet under krigen.

Kultur


Porsanger kommune har et stort og bredt aktivitetstilbud for sine innbyggere. Det er rundt 150 aktive lag og foreninger i kommunen. Tilbudet strekker seg fra musikk og teater til sport og spill.
I Børselv i Porsanger er det reist et kvensk språk og kultursenter: Kvæntunet. Bygningen ble ferdig i 2005 og det ble åpnet 2006. Kventunet endret navn til Kainun institutti – Kvensk institutt i 2006 og skal rette søkelyset mot det kvenske språket.
Storhallmessa er en populær handelsmesse. Ifølge arrangørene har arrangementet flere tusen besøkende. Messa arrangeres i Storhallen helga før 17. mai hvert år, og kan tilby besøkende alt fra klær, husflidsprodukter til biler.
Dansegallaen arrangeres i Storhallen første helga i juni.
Hver pinse arrangeres caravantreff i og utenfor Storhallen med salg og utstilling av campingvogner og bobiler samt diverse underholdning og aktiviteter for deltakerne.
Gladlakselvdagene i slutten av juli er en kombinasjon av laksefestival , torgsalg, klassetreff og andre arrangementer i sommervarmen.
Midnattsrocken er Nord-Norges 3. største musikkfestival. Festivalen arrangeres på Brennelvneset i juli måned. Hit kommer lokale musikere og kjente nasjonale og internasjonale stjerner. I tillegg har stjerner fra Idol (TV-program)konkurransen funnet veien til Lakselv de siste årene, der de har avholdt familiekonsert på Brennelvneset i etterkant av Midnattsrocken. Midnattsrocken har en publikumsrekord på 11.000 besøkende (2009).
Kulturmåneden Oktober gjenspeiler kommunens kulturliv, og benyttes til å vise frem kommunens kunst-, idretts- og kulturliv med bl.a. konserter, utstillinger, Fylkesrevyfestival, matkurs m.v. Målsettingen med kulturmåneden er å få til minnerike og glade dager som en innledning til mørketiden. Revylaget BLØGG fra Lakselv og Brennelv vant Finnmark fylkes kulturpris i 1996.
Snøscootermessa som avholdes i Storhallen i slutten av november kan by på alt som er nytt og spennende på scooterfronten. Også dette arrangementet har flere tusen besøkende i løpet av helga.

Tusenårssted


Kommunens tusenårssted er Børselv med Kvæntunet. Statstilskuddet ble vedtatt brukt til skilting og forskjønning av det ytre rom.
Børselv er den eneste offisielt erklærte kvænske bygda i Norge. Bygda hadde på dette tidspunktet fått en ny «giv», bl.a. gjennom en kulturreisningen som er gjort på stedet.

Kjente personer fra Porsanger


Den samiske komponisten John Persen (1941–)
Musikeren Håkon Stødle (1941–)
Fotballspilleren Lars Iver Strand (1983–)
Ole Nilsen Ravna (1841–1906), deltok på Fridtjof Nansens ekspedisjon på ski over Grønland i 1888.
Sjefredaktør i Nordlys (avis), Hans Kristian Amundsen
Forfatter Alf Nilsen Børsskog
Kunstner Synnøve Persen
Historikeren Arvid Petterson
Kunstneren og dikteren Edith Flåten
NRKs Moskva-korrespondent Morten Ruud (journalist)
Sametingspresident Egil Olli
Musikeren Mari Boine

Se også


Midnattsrocken
Kistrand
Trollholmsund

Referanser

Litteratur


Hanssen, Einar Richter: Porsanger bygdebok – Bind 1 – Småfolk og drivkrefter<br />
Arvid Petterson: Porsanger bygdebok – Bind 2 – Småfolk og drivkrefter

Eksterne lenker


http://www.porsanger.kommune.no/ Porsanger kommunes offisielle hjemmesider
http://www.visitporsanger.no/ Porsangerfjord Travel & Turistinformasjon
http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T1666827&pageid=2 Kultur i Porsanger på kart fra Kulturnett.no
http://www.ssb.no/kommuner/2020 Statistisk Sentralbyrås kommunefakta for Porsanger
http://www.lakselva.no/ Lakselv Grunneierforening
http://www.stabbursdalen.no/ Stabbursdalen og Stabburselva
http://www.kvenskinstitutt.no/ Kvænsk institutt
http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/status/NBdata.asp?FyNr=0&Komm=2020&Datasett=VV&Overskrift=true&knrSort=true dirnat.no: Verneområder i Porsanger
Kategori:Porsanger
af:Porsanger
ca:Porsanger
da:Porsanger
de:Porsanger
et:Porsangeri vald
en:Porsanger
fr:Porsanger
bpy:পোর্সাঙের পোর্সাঙু পোর্সানকি
it:Porsanger
la:Porsanger
nl:Porsanger
nn:Porsanger kommune
nds:Kommun Porsanger
pl:Porsanger
pt:Porsanger
ro:Porsanger
ru:Порсангер
se:Porsáŋgu
sl:Porsanger
fi:Porsanki
sv:Porsangers kommun
war:Porsanger

Tana


Fil:Tana map.jpg
:''For egen artikkel om elven Tana, se Tana (elv)''
:''For minesveiperen KNM «Tana» se Sauda-klassen''
Tana kommune (nordsamisk: Deanu gielda, kvensk: Tenon / Taanan komuuni) Norges kommuner er et geografisk og kommunikasjonsmessig knutepunkt i Øst-Finnmark. Den grenser i nord til Gamvik og Berlevåg samt møter Båtsfjord i ett punkt, i øst til Nesseby og Vadsø, i sør til Karasjok og Utsjok i Finland, og i vest til Porsanger og Lebesby.
Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk.
Med sine 330 km er elva Tana (elv) Norges 3. lengste elv og danner riksgrense mellom Norge og Finland. Tana er en trespråklig kommune, det snakkes norsk, nordsamisk og finsk. På motsatt side av Tanaelva ligger kommunen Utsjok i Finland. De viktigste næringene i Tana er jordbruk, reindrift, bergverk, bygg/anlegg og tjenesteyting.
Grensepassering til/fra Finland skjer ved Polmak og over Samelandsbrua ved Utsjok. Tana bru ble bygd i 1948 og har et hovedspenn på 195 meter. Den er Norges lengste myke hengebru.
E75 og E6 går gjennom kommunen.

Politikk (valget i 2003)

Tanaelva


På samisk heter elva Tana Deatnu og på finsk Teno (Storelva).
Vassdraget som har sitt utspring bl.a. i Finland og går gjennom Karasjok og Tana kommuner og renner ut i Tanafjorden.
Tanaelva er 330 km lang.
Tanaelva med bielver (Tanavassdraget) har laks over en strekning på ialt ca. 800 km.
Grenseelv mellom Norge og Finland over 256 km.
Tanaelva går forbi Tana kommune og Lebesby kommunes største fjell, Rásttigáisá.
Store kildeelever er Anárjohka og Kárášjohka/Iešjohka samt Utsjok i Finland.
Nedbørfelt 15330 kvadratkilometer, derav ca. 70% i Norge.
Norges desidert største lakseelv.
Innehar verdensrekorden for laks (atlantisk) tatt på stang, 36 kg, tatt i 1929, av Nils Mathis Walle.
Spesielt for Tanaelva er drivgarnsfisket og stengselsfisket.
Egen lov regulerer fisket i Tanaelva.
Tanamunningen utgjør et av Europas største uberørte elvedeltaområder.

Tanafjorden


65 km lang. Ligger i kommunene Deanu/Tana, Berlevåg og Gamvik.
Fjorden ligger mellem Varangerhalvøya og Nordkynhalvøya.
Fjordarmer er bl.a. Vestertana, Tarmfjorden, Smalfjorden (Tana), Leirpollen, Langfjorden, Hopsfjorden og Trollfjorden.

Vann i Tana


Sundvatnet
Smalfjordvann
Sommervann

Fordeling av areal


Dyrket mark 1%, ferskvann 4%, annet areal 95%.

Fordeling av yrkesbefolkning


Primærnæringer 21% (9%), sjøfart og samferdsel 7% (7%), industri/bergverk og bygg/anlegg 24% (29%), tjenesteyting 48% (55%). (Landsgjennomsnitt i parentes).

Høyeste fjell (moh)


Ràsttigàisà 1067 (opp fra Levajok)
Geinogàisà 1029 (opp fra Levajok)
Uccagàisà 975 (opp fra Levajok)
Stangnestind 724 er det høyeste fjellet på Varangerhalvøya og i Tanafjorden.

Fjelloverganger


Ifjordfjellet 370 moh, Båtsfjordfjellet 400 moh, Seidafjellet 150 moh.

Kjente tanaværinger


Frank Ingilæ, ordfører i Tana kommune
Hans J. Henriksen (1903&ndash;1977), regjeringsrådgiver og statsstipendiat
Kathrine Johnsen, sameradioens mor
Helga Pedersen, fylkesordfører og fiskeriminister
Kristin Størmer Steira, skiløper (pr. 2005 bosatt i Drøbak i Frogn)
Martin Schanche, rallycrosskjører (pr. 2005 bosatt i Drøbak i Frogn)
Per Fokstad
Nils Utsi
Hanne Ørstavik, forfatter
Kategori:Tana
da:Tana
de:Tana (Norwegen)
et:Deatnu vald
en:Tana, Norway
fr:Tana (Norvège)
bpy:ডেয়াতনু টানা
it:Tana (Norvegia)
la:Tana (Norvegia)
nl:Tana (Noorwegen)
nn:Tana kommune
nds:Kommun Tana
pl:Deatnu Tana
pt:Tana (Finnmark)
ro:Tana, Norvegia
ru:Тана (коммуна)
se:Deanu gielda
sl:Deatnu
fi:Teno (kunta)
sv:Tana kommun
vi:Tana, Finnmark
war:Tana, Norway
zh:塔納 (挪威)

Vadsø


Fil:Vadsø map.jpg
Vadsø kommune (nordsamisk Čáhcesuolu gielda, kvensk Vesisaaren komuuni) ligger i det østlige Finnmark. Den grenser i nord til Båtsfjord, i nordøst til Vardø og i vest til Tana og Nesseby, og møter Berlevåg i ett punkt i nordvest. Sør for Varangerfjorden ligger Sør-Varanger kommune. Foruten byen Vadsø, dekker kommunen tettstedet Vestre Jakobselv samt Kariel i vest, og Kiby, Golnes, Ekkerøy, Krampenes og Skallelv i øst.
Vadsø har hatt bystatus siden 1833, og er administrasjonssentrum i Finnmark. Det bor }} innbyggere i byen og vel 1&nbsp;000 spredt i stedene øst og vest for byen hvor tettstedet Vestre Jakobselv er det største med }} innbyggere per 1. januar .
Byen har hatt betydelig innvandring fra Finland på 1800-tallet, og datidens innvandring kan tydelig sees idag gjennom den finske kultur og en rekke finske etternavn blant innbyggerne. På grunn av den betydelige innvandringen fra Finland, betegner mange Vadsø som «kvenhovedstaden».
Byen er sete for NRK Finnmark. Avisa Finnmarken (avis) kommer ut i Vadsø seks dager i uka. Ukeavisa Varangeren kommer ut i Vadsø hver onsdag.
Vadsø kommune ligger på Varangerhalvøya hvor man har lett tilgang til godt rypeterreng og fiske etter laks og ørret. Varangerfjorden er rik på fiskeslag som torsk, sei, hyse, steinbit og laks, og dessuten på kongekrabbe.

Reisemuligheter


Vadsø har Hurtigruta. Den ankommer Vadsø syv dager i uken stort sett hele året.
Vadsø lufthavn ligger i Kiby, like øst for byen. Widerøe flyr til Tromsø, Alta og Kirkenes hvor Widerøe korresponderer med SAS. I tillegg er daglige avganger til Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg og Hammerfest.
I sentrum av Vadsø, på Store Vadsøya, 250 m fra hurtigrutekaia ligger hotellet Vadsø Fjordhotell

Kultur


Varangerfestivalen er en blues- og jazzfestival som arrangeres hvert år i begynnelsen av august.
Kongekrabbefestivalen Polar spectacle ble første gang arrangert i byen i oktober 2004.
Vadsø har flere idrettslag bla: Vadsø turn, IL Norild og Vadsø Skiklubb
Vadsø har også The Arctic Kite Challenge

Politikk

Kjente vadsøværinger


Erling Norvik (1928&ndash;1998), politiker
Harald A. Møller, bilimportør
Petter Løvberg (1959), sportssjef Norges svømmeforbund
Sigurd Rushfeldt (1972), fotballspiller
Morten Gamst Pedersen (1981), fotballspiller
Tor Mikkel Wara (1964), tidl. stortingsrepresentant for Frp
Thomas Leikvoll (1970), programleder TV2, tidligere TV3
Steffen Nystrøm (1984), fotballspiller
Josef Ekgren, forfatter

Referanser

Eksterne lenker


http://www.vadso.kommune.no/ Vadsø kommune
http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=2003 Tall om Vadsø kommune
http://app.norge.no/kart/liste.asp?kart=1&kf1=15&kv1=2003&navn=Vads%F8+kommune Offentlige kontorer m.m. for Vadsø kommune
http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T1740046&pageid=2 Kultur i Vadsø på kart fra Kulturnett.no
http://www.museumsnett.no/vadsomuseet/?Om_museet Vadsø museum
http://www.tromso2018.no/arktis/article3330047.ece Vadsø kommune – presentasjon fra Tromsø 2018
Kategori:Vadsø
Kategori:Byer i Finnmark
Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Finnmark
Kategori:Tettsteder i Finnmark
Kategori:Fiskevær i Finnmark
be:Горад Вадсё
be-x-old:Вадсё
bg:Вадсьо
cs:Vadsø
da:Vadsø
de:Vadsø
et:Vadsø vald
en:Vadsø
es:Vadsø
fr:Vadsø
fy:Vadsø
ko:바드쇠
hr:Vadsø
bpy:ভাডসা
id:Vadsø
os:Вадсё
it:Vadsø
kl:Vadsø
sw:Vadsø
la:Vadsø
lt:Vadsė
hu:Vadsø
nl:Vadsø
ja:ヴァドソー
nn:Vadsø kommune
pnb:واڈسو
nds:Kommun Vadsø
pl:Vadsø
pt:Vadsø
ro:Vadsø
ru:Вадсё
se:Čáhcesuolu
sl:Vadsø
sr:Вадсе
fi:Vesisaari
sv:Vadsø kommun
tr:Vadsø
uk:Вадсьо
vi:Vadsø
war:Vadsø
zh:瓦德瑟

Vardø


Vardø ''(av varg + øy – «ulveøya»),'' nordsamisk Várggát, kvensk Vuorea, finsk Vuoreija, er en bykommune som ligger i Finnmark og som grenser mot nabokommunene Vadsø i vest, og Båtsfjord i nordvest. Per 1. januar 2011 bodde det 2&nbsp;111 innbyggere i kommunen. I tettstedet som ligger på den 3,7 km² store Vardøya bor }} innbyggere per 1. januar .
Det nest største tettstedet er Kiberg. Hammerfest og Vardø er de eldste byene i Nord-Norge ettersom de fikk bystatus samtidig i 1789. Vardø by er Finnmark fylkes tusenårssted. Vardø er Finnmarks eldste fiskevær. Vardø er kjent som Pomorhovedstaden da byen på 1800 tallet var et sentrum for handel med Russland.

Historie


Østgrense


I 1307 etablerte kong Håkon V Magnusson Vardøhus festning, og skjøv dermed Norges østgrense helt hit. Det finnes ingen spor etter denne festningen, men en ny festning ble anlagt på 1400-tallet.

Hekseprosessene


Tidlig på 1600-tallet utgjorde Vardø et tyngdepunkt for hekseprosessene. Fjellet Domen vest for det 1,7 km brede Bussesundet som skiller Vardøya fra fastlandet, var et kjent heksefjell på 1600-tallet. De lærde mente at nedgangen til helvete var i heksehulen nedenfor fjellet Domen. Hekseprosessene i Finnmark var ekstreme, sammenlignet med resten av Norge og Europa. Her bodde 0,8 prosent av befolkning, rundt 3000 innbyggere. Av disse ble 91 mennesker henrettet for trolldom på 1600-tallet. 77 kvinner og 14 menn ble drept, mange dømt til ild og bål på Vardøhus.I 2011 åpnet dronning Sonja et minnesmonument over ofrene for hekseprosessene i Finnmark. En del av monumentet er laget av den verdensberømte kunstneren Louise Bourgeoi, og er en brennende stol med sju speil rundt. Arkitekt Peter Zumthor står bak en minnehall på over 100 meter, der alle 91 ofrene har fått et vindu med lys og en minnesplate over hvert offer. Minnesmonumenetet er en del av prosjektet Nasjonale Turistveger og er satt opp på Stegelneset i Vardø.

Ny festning


I 1734-37 ble den nåværende festningen bygd, en mer moderne, stjerneformet skanse som skulle sikre Norges østgrense. Venuspassasjen i 1769 ble også observert fra Valen, eidet som binder vestre og østre del av Vardøya sammen, og var viktig for beregningen av avstanden mellom Jorden og Solen.

Bygrunnleggelse


I 1789 fikk Vardø bystatus, og er sammen med Hammerfest den eldste byen i Nord-Norge. Pomorhandelen dannet mye av grunnlaget for byens vekst, og utover 1800-tallet utvidet byen sine handelsforbindelser med Russland, først og fremst med handelsbyen Arkhangelsk.

Norges største fiskevær


Fiske har lenge vært hovedinntekten til Vardøsamfunnet. I etterkrigstiden betydde Forsvarets tilstedeværelse også mye for kommunen som på det meste i 1968&ndash;1969 hadde over 4&nbsp;200 innbyggere. Byen er nå under omstilling, og sivil overvåking av havområdene utenfor ser ut til å bli et nytt satsningsområde i tillegg til utvikling av turismen. Vardø er meget attraktivt reisemål blant fuglekikking. Byen er viden kjent for sitt rike sang og musikkliv, og har i alle år vært kjent som den «Muntre by ved Bussesund» Som seg hør og bør har også Vardø sanger tiltenkt byen, hele tre forskjellige er laget. «Vardøvær» «Vardøsangen» og «Århundredes Sagasky». Vardø har i alle år hatt en rikt revyliv, og kultur har alltid vært i høysete også på det idrettslige plan.

Beliggenhet


Kibergneset ved Vardø er det østligste punktet på fastlandet i Norge. Her ligger rester av et tysk kystfort fra Andre verdenskrig. Vardø er den østligste byen i Norge og hele Vest-Europa. Byen ligger lenger øst enn St.Petersburg, Kiev, Odessa og de vestlige forstedene i Kairo. Det er bare en liten del av Sibir som ligger lenger nord enn Vardø. Vardø er i samme tidssone som resten av Norge. Plasseringen nesten 20 grader øst for Oslo tilsier en tidsforskjell på 1 time og 20 minutter. Når klokka er 15 i Oslo burde den være 16.20 i Vardø.

Samferdsel og kommunikasjon


Fil:Vardø.jpg
Fil:Vardø map.jpg
Vardøya er tilknyttet Europavei 75 gjennom den 2892 meter lange Vardøtunnelen under Bussesundet. Tunnelen som ble tatt i bruk 22. desember 1983 og offisielt åpnet av kong Olav V den 16. august 1984, var den første Liste over norske undersjøiske tunneler i Norge. På fastlandssiden av Bussesundet, på Svartnes, er det bygget ei ny og moderne havn. Her ligger også Vardø lufthavn, Svartnes. Vardø er anløpshavn for hurtigruten. På Vardøya ligger kystradiostasjonen Vardø radio.

Næringsliv


Byen er bygget opp omkring fiske og fiskeforedling, og nedgangen i fiskerinæringen har medført at folketallet i kommunen har blitt nesten halvert de siste 40 årene (Vardø hadde 4&nbsp;187 innbyggere i 1970, og 2&nbsp;124 innbyggere i 2010). De siste årene har Lønnsgarantifondet og Kontoret for voldsoffererstatning (http://www.voldsoffererstatning.no web) blitt flyttet til byen som kompensasjon for tap av andre statlige arbeidsplasser. Vardø er for tiden en omstillingskommune, med http://www.vardovekst.no Vardø i Vekst som hovedorgan for omstillingen. Hovedsatsningsområdene er blant annet sjømat og http://www.varanger.com reiseliv.

Politikk

Utdanning


I Vardø kommune er det tre skoler på grunnskoletrinnet: Vardø skole (Vårberget), Vardø skole (Engelsvika) og Kiberg skole. Skoleåret 2010/2011 var elevantallet på de tre skolene hhv. 95, 127 og 0.

Forsvaret


Fil:Vardohus_festning.jpg
Tidligere lå Luftforsvarets stasjon Vardø her, men den ble nedlagt og videreført under Luftforsvarets stasjon Sørreisa. Etterretningstjenesten har en stasjon på Vårberget i Vardø, Forsvarets stasjon Vardø, der den omstridte Globus II-radaren står.
Det er fremdeles et mindre, militært kommandantskap på Vardøhus festning. Det er Norges østligste og verdens nordligste festning; og ble bygget av kong Håkon V Magnusson omkring år 1300.
Vardøhus har også en aktiv venneforening som bistår med guiding i turistsesongen, og spesielt for hurtigrutens passasjerer som kommer fra alle kanter av verden. Vardøhus Festningens venner har også tilført festningen over mange år ekstra tiltrengte midler til forskjønnelse. Venneforeningen har støttemedlemmer rundt omkring i hele verden, og har eksistert i over 20 år.

Vennskapsbyer


Arkangelsk
Kemijärvi

Kjente vardøværinger


Alfred Næss (revyforfatter) (1927&ndash;), revyforfatter
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (1959&ndash;), politiker
Ove Jørstad (1970–2008), Tidligere fotballspiller
John Norum (1964&ndash;), gitarist i Europe
Tor Andreas Kofoed (1936–1997), politiker, ordfører
Peder Holt (1899–1963) politiker (A) Ordfører, Fylkesmann, Statsråd.
Hjalmar Halvorsen , politiker (A) Ordfører da Vardøtunnelen ble bygget.
Yngve Hågensen, (1938&ndash;), tidligere Landsorganisasjonen i Norge-leder
Bengt Martin Olsen, Liste over ordførere i Bergen 1989&ndash;1995 (Ap)

Overtro


Mange omtaler Vardø som Nordens Mekka da det er en pågående strøm av pilegrimer som besøker stedet fordi man tror at stedet er hellig og man kan finne indre rikdom ved å besøke plassen. Det sies at byen ligger på et av jordas energipunkt og at både positive og negative energier er vesentlig sterkere på dette stedet. En gruppe tyske kanaliserere har bygget en steinsirkel på Barvikmyra for å markere senteret av dette punktet som regnes for å være et av jordens chakra.<ref></ref>

Se også


Oversikt over norske geografiske ytterpunkter
Yukigassen

Eksterne lenker


http://www.vardo.kommune.no Vardø kommune
http://www.vardo.no Offisiell samfunnsportal for Vardø
http://www.galleri-nk.no Galleri NK
http://www.kulturlab.no Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutviklig i Vardø
http://www.varanger.com/region.php?lang=nor&rid=3 Vardø i Varanger.com - Reiselivsportal for hele Varanger
http://www.pomor.no Pomormuseet i Vardø
http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T939265&pageid=2 Kultur i Vardø på kart fra Kulturnett.no
http://www.vardopromor.no Vardø ProMor
http://www.maritimradio.no/kystradio/lgv/lgv.htm Vardø Radio
http://www.jankrogh.com/vardo Krigsdagbok for 2. verdenskrig i Vardø

Referanser


Kategori:Vardø
Kategori:Byer i Finnmark
Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Finnmark
Kategori:Tusenårssteder
Kategori:Tettsteder i Finnmark
Kategori:Fiskevær i Finnmark
bg:Вадьо
da:Vardø
de:Vardø
et:Vardø vald
en:Vardø
es:Vardø
eo:Vardø
fr:Vardø
bpy:ভার্ডা
id:Vardø
it:Vardø
kl:Vardø
la:Vardø
lt:Vardė
hu:Vardø
nl:Vardø (gemeente)
ja:ヴァードー
nn:Vardø kommune
nds:Kommun Vardø
pl:Vardø
pt:Vardø
ro:Vardø
ru:Вардё
se:Várggát
sl:Vardø
fi:Vuoreija
sv:Vardø kommun
war:Vardø
zh:瓦爾德

Mal:Hedmark

<noinclude>Kategori:Norske fylkesmaler
de:Vorlage:Navigationsleiste Kommunen in der Fylke Hedmark
en:Template:Hedmark
it:Template:Hedmark
nl:Sjabloon:Navigatie provincie Hedmark
nn:Mal:Hedmark fylke
fi:Malline:Hedmarkin lääni
se:Málle:Hedmárkku suohkanat
sl:Predloga:Hedmark
sv:Mall:Hedmark fylke
vi:Bản mẫu:Hedmark
war:Batakan:Hedmark
</noinclude>

Alvdal


Fil:Alvdal1.jpg
Alvdal er en kommune i Østerdalen i Hedmark. Den grenser i nord mot Tynset, i øst og sør mot Rendalen, i sør mot Stor-Elvdal, og i vest mot Folldal. Bygda er kanskje mest kjent for multikunstneren Kjell Aukrust, som la handlingen i flere av sine bøker til sin hjembygd. Aukrusts tegninger og fortellinger står sentralt i den faste utstillingen i Aukrustsenteret. Øst for Rv 3, mellom Alvdal og Tylldal ligger Tron el. Tronfjellet (1&nbsp;666 moh.) som var bosted for den indiske filosofen Swami Sri Ananda Acharya.
Navnet ''Alvdal'' er fastsatt som bygdas navn ved kongelig resolusjon av 3. november 1917. Den eldste navneformen er ''Elfuerdale øfra'' (Øvre Elvedalen) som er nevnt i et kjøpebrev for Steien datert 1. juli 1381. På 1500-, 1600- og 1700-tallet benevnes bygda som Elvedalen eller Lille Elvedalen med ulike skrivemåter (''Elffudalen'' (1578), ''Ellffuedallen'' (1624), ''Lille Ellffuedahlen'' (1652)). Alvdal ble eget herred i 1864 under navnet Lilleelvedalen.
Alvdal sentrum ligger 23&nbsp;km sør for regionsenteret Tynset. Riksvei 3 går midt gjennom kommunen fra nord til sør. Rørosbanen går gjennom kommunen parallelt med Rv 3. Fra Alvdal går Riksvei 29 vestover gjennom Folldal til E6 ved Hjerkinn. Glåma (Glomma) renner parallelt med Rv 3, og elva Folla (elv) parallelt med Rv 29.
Alvdal har 2&nbsp;399 innbyggere (1. januar 2009) og et areal på 918,9&nbsp;km², det vil si ca. 2,6 innb/km², for Hedmark er tallet nesten 7 og for landet ca. 14.
Kommunevåpenet er et par ski (redskap) i sølv på blå bakgrunn. Det ble vedtatt av kommunestyret i 1988 og skal symbolisere skiløpingens betydning i området. Skiene henspiller også på funnet av en Norges eldste ski - datert til 600-tallet e.Kr. - som er gjort nettopp i Alvdal.

Geografi


Størstedelen av Alvdals areal utgjøres av fjellområdet Vestfjella som avgrenses av Østerdalen i øst, Folldal i nord og Atndalen i vest og sør. Fra Breisjøen vest i fjellområdet renner elva Sølna mot nordøst og ut i elva Folla like før Folla renner ut i Glåma. Sølna kraftverk ligger ved utløpet av Sølna. Sideelva Veslesølna renner fra Veslesølnsjøen. Lenger sørvest renner Auma ut i Glåma. Fjellområdet har en villreinstamme som regnes for å være av de få stammer i Norge som ikke er oppblandet med tamrein. Sølnkletten villreinområde er ca 1&nbsp;500 km² og hadde i 1992 en villreinbestand på ca 740 dyr.
Høyeste fjelltopper i området er Sølnkletten (1&nbsp;827 moh.) som er Alvdals høyeste fjell, Veslsølnkletten (1&nbsp;456 moh.), Gravskardhøgda (i Folldal, 1&nbsp;767 moh.), Skjellåkinna (1&nbsp;706 moh.), Kyrkjekletten (1&nbsp;545 moh.), Korsberghøa (1&nbsp;429 moh.), Fjøshøa (1&nbsp;382 moh.), Øykjekletten (1&nbsp;265 moh.).
Det er en betjent turisthytte i området, Breisjøseter Turisthytte, som har samarbeidsavtale med Den Norske Turistforening. I tillegg er det to ubetjente DNT-hytter – Korsberghytta og Storgrytdalsseter. DNT har dessuten planer om å reise en ny hytte ved Follandsvangen. Det drives fortsatt aktiv setervirksomhet på Follandsvangen.
<gallery>
Fil:Sølnkletten2.jpg|Store Sølnkletten i Alvdal vestfjell
Fil:Kyrkjekletten-Alvdal.JPG|Kyrkjekletten i Alvdal vestfjell
Fil:BreisjøseterTuristhytte.jpg|Breisjøseter Turisthytte i Alvdal vestfjell
Fil:Follandsvangen.JPG|Follandsvangen Seter i Sølndalen, Alvdal vestfjell
</gallery>

Geologi


I Alvdal er det grunnfjellforekomst sør i kommunen, det sk. Atnesjøvinduet, som består av rød, grovkornet granitt og gabbro. Over grunnfjellet ligger en sparagmittformasjon fra prekambrium periode. Over dette igjen finner en en silurformasjon, jevnt over lenger nord i kommunen. Tronfjellet og Høgåsen er vulkanske fjell med vesentlig gabbro.
Landskapet er preget av isskuring og bresjøer fra istiden. I tillegg til Jutulhogget mellom Østerdalen og Rendalen må også gjelet Hestespranget i elva Folla nevnes.
Sør i kommunen, mellom Østerdalen og Rendalen, ligger Jutulhogget. Den regnes som Norges og Nord-Europas nest største canyon (etter Sautso i Altaelva) med en dybde 100-250 meter og en lengde på ca 2,5 km.
<gallery>
Fil:Tronfjell.jpg|Tron el. Tronfjellet
Fil:Jutulhogget.JPG|Jutulhogget
Fil:Jutulhogget1.jpg|Jutulhogget – fjellvegg med klippepulverlav (Chryosotrix chlorina)
</gallery>

Klima


Alvdal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, relativt varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normal (meteorologi) for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Demografi


Av kommunens ca. 2&nbsp;400 innbyggere bor }} i tettstedet Alvdal (tettsted)Alvdal (som i dagligtale kalles Steia), dvs. området rundt jernbanestasjonen. Området Plassen 4&ndash;5&nbsp;km fra Steia er det andre større befolkningsområdet. Grender ellers er Strømmen og Brandvoll nord i kommunen, Strålsjøåsen i nordvest og Strand/Barkald i sør.
Delområder og grunnkretser:
Alvdal er inndelt i to delområder og 22 grunnkretser. Folkemengde den 1. januar 2005:
STEIGEN: 1&nbsp;362
Strand/Barkald: 120
Kveberg: 171
Baugen: 132
Sørhus: 83
Kvernbekken: 143
Alvdal stasjon: 402
Steilia: 152
Grimshaugen: 43
Sandegga: 6
Finnbudalen: 0
Svartbekkjølen: 0
Tegningdalen: 110
PLASSEN: 1&nbsp;033
Brandvoll: 49
Auma: 42
Sivildalen: 158
Måna: 81
Brekkli: 226
Hyttemoen: 68
Plassmoen: 197
Lian: 148
Egnund: 0
Sølndalen: 64
Uoppgitt bosted: 21
TOTALT: 2&nbsp;416

Historie


Fil:Melkerampe.JPG utenfor Aukrustsenteret]]
Funn av dyregraver og jernblæsterplasser viser at det har vært menneskelig aktivitet i området siden eldre steinalder (før 4000 f.Kr.) og også i jernalderen (fra 400 f.Kr.). Alvdølene Halldor Nyeggen og Erling Flaten har i nyere tid registrert rundt 4&nbsp;000 kulturminnefunn i utmarka i Alvdal. Pr. 2002 skriver Nyeggen at antall funn er: 813 dyregraver, 139 jernblestrer, 44 kølgroper, 37 tjurumiler, 2&nbsp;156 kølbotner, 1&nbsp;017 kojetufter, 8 gruver, 2 klebersteinsbrott, 2 kalksteinsbrott, 1 skiferbrott og flere hellebrott (gråstein). Kulturminnene er tegnet inn på kart.
Ved opprettelsen av herredskommunene i 1837 var Alvdal et anneks under Tynset prestegjeld. Alvdal ble eget herred under navnet Lilleelvedalen fra 1. januar 1864. Størstedelen av området var utskilt fra Tynset (Tønset) herred. I tillegg omfattet herredet Nedre Foldalen. Dette området ble senere skilt fra Lilleelvedalen (1. januar 1914) da Folldal ble egen kommune. I 1917 skiftet kommunen navn til Alvdal.
Gjennom 2010 og 2011 fikk Alvdal betydelig medieoppmerksomhet på grunn av påstander om flere grove overgrep mot barn.

Gruvedrift


Det har vært gruvedrift i Alvdal fra ca 1656 da de første funn av kobbermalm ble gjort i Baugsberget rett vest/nordvest for det som i dag er Steia (Alvdal sentrum). I forbindelse med gruvedriften ble det bygget en smeltehytte nedenfor Sølnfossen, der hvor Sølna renner ut i Folla. Gruvedriften var ikke særlig lønnsom med den tids utvinningsmetoder, og driften ble innstilt midt på 1680-tallet.
På 1720-tallet ble det ny gruvevirksomhet i Fådalen (nå i Tynset kommune) og det ble bygd en smeltehytte – Strøms hytte – i det som i dag er grenda Strømmen i 1722. I 1745 ble det gjort kobberfunn i Folldal, i det området som i dag heter Verket. Folldal gruver ble drevet av Frederiks Gaves Verk som etter hvert kom i forretningsmessige stridigheter med Røros Kobberverk, blant annet om tilgangen til trevirke som det krevdes store mengder av i forbindelse med gruvedriften. På grunn av lite tilgang til trevirke i Folldal ble det i 1747 bygd en ny smeltehytte der den gamle hadde ligget ved Sølnfossen. Denne smeltehytta fikk navnet Lovise Hytte. Det var mindre ressurskrevende å frakte malmen nedover til Alvdal enn å frakte trevirke oppover til Folldal.
I 1751 ble det også gjort malmfunn i Rødalen, i nåværende Folldal kommune. Gruva fikk navnet Joachims Gruve etter bergverksmester Joachim Hagerup. Malmen fra denne gruva ble kjørt til Strøms Hytte. Bosettingen i Strålsjøåsen kom opprinnelig på bakgrunn av gruvedriften i Rødalen. I 1776 ble det også gjort malmfunn i Tronfjellet.
Størst aktivitet og omsetning hadde gruvedriften i Alvdal på 1760-tallet. Under Storofsen ble Rødalsgruva fylt med vann og driften ble innstilt. Strøms Hytte ble tatt av flommen. Generelle nedgangstider, mindre skog og mindre malmfunn førte til at gruvedriften omtrent stoppet helt opp rundt 1826.
Fra 1905 ble det ny drift i Folldal og dette ga grunnlag for taubane fra Folldal til Alvdal for å frakte malm. Taubanen, som var 34 km lang, var i drift fra 1907 til 1970.

Politikk


Fil:Aukrustmonumentet2.jpg

Kommunevalget 2007


Ved direkte ordførervalg fikk Olov Grøtting (Sp) 485 førstestemmer og 68 andrestemmer, tilsammen 553.

Ordførere i Alvdal


Fritz Emil Aas 1864&ndash;1865
Morten Mortensen 1866&ndash;1873
Fritz Emil Aas 1874&ndash;1881
Johan Steien 1882&ndash;1883
Morten Mortensen 1884&ndash;1891
Johan Steien 1892&ndash;1893
Morten Sandvold 1894&ndash;1895
P. Randmæl 1896&ndash;1898
Jacob Stamoen 1899&ndash;1901
P. Randmæl 1902&ndash;1904
Haldo Müller 1905&ndash;1907
P. Randmæl 1908&ndash;1910
P. Hoel 1911&ndash;1916
P. Randmæl 1917&ndash;1919
P. Hoel 1920&ndash;1922
Arne Mellesmo 1923&ndash;1925
P. Hoel 1926&ndash;1931
Martin Müller 1932&ndash;1934
Olav Nyeggen 1935&ndash;1940
Harald Reinertsen 1946&ndash;1955
Eivind Kveberg 1956&ndash;1963
Lars Holen 1963&ndash;1967
Oddgeir Skarpsno 1968&ndash;1969
Asmund Westgård 1970&ndash;1971
Kåre Blystad 1972&ndash;1979
Per Arnfinn Bergebakken 1980&ndash;1983
Sverre Dalen 1984&ndash;1991
Sverre Sørbø 1991&ndash;1995
Per Hvamstad 1995&ndash;1999
Svein Borkhus Det norske Arbeiderparti 1999&ndash;2007
Olov Grøtting Senterpartiet 2007&ndash;2011
Fil:Alvdal_stasjon.jpg

Næringsliv/industri/sysselsetting


Største private bedrift i Alvdal er Synnøve Finden som i 2008 sysselsetter ca. 160 personer. Tall for øvrig fra 2002 viser 178 sysselsatte i jordbruk, 88 i bygg/anlegg (største bedrift er Br. Gjermundshaug Anlegg A/S), 71 i trelast/treindustri (største bedrifter er A/L Alvdal Skurlag og Malmlaft), 63 i varehandel, 53 i hotell og restaurant (største bedrift er Taverna Alvdal AS) og 31 i transport (største bedrift er Espeland Transport). 287 var sysselsatt i kommunal tjenesteyting, og Alvdal kommune er største arbeidsgiver.
Alvdal har kraftinntekter fra fallrettigheter i Savalen kraftverk og Sølna kraftverk.

Oppvekst/utdanning/skolevesen


Fil:Storsteigen_landbruksskole.jpg
Det første som er nevnt om skolevesenet i Alvdal er at herr Rasmus Larsen Næsteby benevnes som skoleholder i 1739. Dette er to år før den kongelige forordning av 1741 om skolevesenet på landet. I 1760 kommer Lovise Hyttes skole i gang som den første faste skole i regionen. I 1840-åra er det skoler ved Lovise Hytte (Plassen), Strømmen, Kveberg, Baugen og Egnund (Nedre Folldal). Etter delingen av Tynset herred (1864) var det seks faste skoler i Alvdal: Egnund skole (oppført 1863), Steien skole (oppført 1869), Strand skole ( oppført 1869), Strømmen skole (opprinnelig oppført 1850 på Basmoen), Kveberg skole (1850), Plassen skole (daværende bygning oppført 1790 el. 1808). Senere på 1800-tallet var det også skoler på Barkald (1894) og Brandvoll (1896). Framhaldsskole ble startet i Alvdal i 1901. Realskole fra 1939.
I 1960 var det bare 2 barneskoler igjen i kommunen. Alvdal Ungdomsskole ble bygd i 1964 til erstatning for den gamle realskolen. I dag (2008) har Steigen skole ca. 120 elever og Plassen skole ca. 100 elever. Ungdomsskolen har ca. 100 elever, og Storsteigen Videregående skole (tidl. Storsteigen Landbruksskole) har ca. 70 elever.
Kommunen har tre barnehager, Øwretun barnehage (tre avdelinger), Plassen barnehage (tre avdelinger) og Strømmen barnehage (en avdeling).

Idrett


Fil:Sandeggbakken.JPG
Alvdal Idrettslag ble stiftet 21. desember 1902. Det første skirennet i klubbens historie ble avholdt i januar 1904. Samme år ble også det første hopprenn i Sandeggbakken avholdt med et lengstehopp på 20 ½ meter. Skiløpere fra Alvdal hevdet seg godt på nasjonalt og internasjonalt nivå i 1930-åra. Per Sætermyrmoen og Per Samuelshaug har seire i Holmenkollens 50-kilometer, Magne Gjermundshaug hevdet seg i kombinert før 2. verdenskrig, og etter krigen dominerte brødrene Ottar, Magne og Olav Gjermundshaug. Også senere har alvdøler hevdet seg i skisporet. Navn som kan nevnes er Erling Bjørn, Torgeir Bjørn og Jan Erik Bjørn, Anne Berit Gjermundshaug og Astrid Dæhlie.
I herrefotball spilte laget seg opp til 2. divisjon i 1985-sesongen. Kvinnefotball ble organisert i distriktet på midten av 1970-tallet, og Alvdal vant det første kretsmesterskapet i 1977. Kvinnelaget spilte i 1. divisjon fra 1981 til 1986.
Alvdal Skytterlag – stifta 1877 som Lilleelvedalen Skytterlag. Skytterlaget eier og driver skytebanen på Stormoen. Ingvar Brohaug fra Alvdal Skytterlag ble skytterkonge i 1999.
Idrettslagets hovedarena ligger på Steimoegga. Anlegget har oppvarmet kunstgressbane fra 2008. Vinterstid har anlegget lysløype og skiskytterarena.
Hoppbakken Sandeggbakken ble bygd i 1903 rett ved Glomma øst for Baugsberget. Bakken har blitt udødeliggjort gjennom Kjell Aukrusts novelle ”Halv meter for kort” som ble gjengitt i boka ”Simen” fra 1958. Aukrust beretter her levende om sin hoppkarriere i 1930-åra som kulminerte med et hopp på 29 ½ meter i Sandeggbakken – eller ”til den øverste Nationen” som hans far som var lengdemåler uttrykte det. Sandeggbakken er senere – i 1997 – bygd ut til to bakker med k-punkt 52 meter og 40 meter. Solan Gundersens Vinterleker, det uoffisielle NM i hopp og kombinert for barn i alderen 12-14 år, arrangeres årlig i bakken.
Alvdal Turforening ble stiftet 31. januar 1981 og har stor oppslutning og høyt aktivitetsnivå. Det arrangeres turer sommer og vinter, og vinterstid kjøres det totalt 120 km løyper i kommunen. Turforeningen driver skihytta Allmannstua.

Kultur


Fil:Husantunet Alvdal.jpg
Fil:Aukrustsenteret.JPG
Fil:Alvdal_kirke.JPG
Fil:Baral.jpg 1959.]]

Tusenårssted


Aukrustsenteret er kommunens tusenårssted.

Severdigheter


Kulturbygg


Alvdals kulturelle storstue, Aukrustsenteret, ble innviet av kong Harald V i 1996. Bygget er tegnet av arkitekten Sverre Fehn. Aukrustsenteret er viet ulike sider av kunstneren Kjell Aukrust og har fast utstilling av en rekke av hans tegninger, malerier og oppfinnelser. Det vises dessuten enkelte separatutstillinger av andre kunstnere. Bygget inneholder også kinosal (Flåklypasalen) med 120 sitteplasser.
Museum Husantunet består av et unikt bygdetun med 17 bygninger som står i sitt opprinnelige miljø fra 1700-tallet. Museet er i dag en del av Nordøsterdalsmuseet som har hovedkontor på Ramsmoen museumssenter i Tynset og er et av museene i Hedmark fylkesmuseum.
Den første kirke man har kjennskap til i Alvdal var St. Nicolai kirke som ble innviet av biskop Ole Bårdsen Dopp i 1639, men det antas at det har vært kirke i bygda siden 11-1200-tallet. Dagens kirke er en trekirke som ble tegnet av arkitekten Christian H. Grosch og innviet 12. oktober 1861. Altertavle er malt i 1883 av nordmannen Carl Fridtjof Smith i München. Den har to klokker som er støpt henholdsvis i 1740 og 1778.

Musikk


Alvdal har rike folkemusikktradisjoner, først og fremst representert ved spellemannen Malena-Knut (Knut Torsplass 1843 – 1928). I nyere tid er musikktradisjonen videreført, bl.a. av felespilleren Olav Kjernmoen.
Alvdal har et variert og levende musikkliv. For barn/ungdom finnes det både skolekorps og skolekor, og det har tidvis vært drevet et juniororkester. Av aktive musikk- og sanggrupper for voksne nevnes:
Alvdal Spell- og Danselag
Strømmen Spellmannslag
Toraderjutulan
Alvdal Blandetkor
Alvdal Mannskor
Kammerskoret
Alvdal Janitsjarorkester

Forfattere


Alvdal har også hatt flere kjente diktere og forfattere. Presten, anarkisten og dikteren Ivar Mortensson-Egnund arbeidet en del sammen Arne Garborg den perioden Garborg bodde ved Savalen i Alvdal. Kjell Aukrust er sannsynligvis den mest kjente alvdølen med en stor produksjon av bøker. Nevnes må også forfatteren Ola Jonsmoen som har gitt ut en rekke bøker fra 1959 og utover. Mange av bøkene hans er illustrert av hans kone Unni-Lise Jonsmoen.
Forfatteren og historikeren Einar Steimoeggen ga ut Alvdal Bygdebok i tre bind fra 1966-1973. Bygdeboka er under revisjon av bygdebokforfatteren Alf Eggset, og en ny utgave forventes om få år. Forfatteren og skolemannen Leif Braseth har gitt ut flere bøker med stoff fra Alvdals historie.

Kjente alvdøler


Knut Torsplass (Malena-Knut), folkemusiker
Swami Sri Ananda Acharya (Baral), filosof
Ivar Mortensson-Egnund, forfatter
Kjell Aukrust, forfatter
Odd Aukrust, sosialøkonom
Ola Jonsmoen, forfatter
Unni-Lise Jonsmoen, kunstner
Arvid Nilssen, skuespiller
Leif Braseth, forfatter
Torgeir Bjørn, skiløper
Ingvar Brohaug, skytter
Tore Reppe, musiker
Anne Nørdsti, musiker

Referanser

Fotnoter

Litteratur


Einar Steimoeggen: Alvdal – Ei bygdebok, bd. 1-3, 1966
Leif Braseth: Drømmen om den store malmåra, 1995, ISBN 82-991797-2-6
Alf Eggset: Sølv! Glitrende sølv! Alvdalsidretten gjennom 100 år, 2002, ISBN 82-996489-0-4
Leif Braseth: Fra sullabenk til rockefot. Alvdals musikkhstorie, 2004, ISBN 82-996489-1-2

Eksterne lenker


http://www.alvdal.kommune.no/ Kommunens nettsted
http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T956056&pageid=2 Kultur i Alvdal på kart fra Kulturnett.no
http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&catid=29&Itemid=305 Lokalhistorie/Lokale historier fra Alvdal
http://www.ostlendingen.no/tema/steder/alvdal Lokalavisen Østlendingens nyheter fra Alvdal
Kategori:Alvdal
Kategori:Tettsteder i Hedmark
da:Alvdal
de:Alvdal
en:Alvdal
fr:Alvdal
bpy:আলভডাল
it:Alvdal
la:Alvdal
nl:Alvdal (gemeente)
nn:Alvdal kommune
nds:Kommun Alvdal
pl:Alvdal
pt:Alvdal
ro:Alvdal
ru:Алвдал
se:Alvdal
sl:Alvdal
fi:Alvdal
sv:Alvdals kommun
vi:Alvdal
war:Alvdal

Eidskog


Eidskog er en kommune i Hedmark. Den grenser i nord mot Kongsvinger og Sør-Odal, i vest mot Aurskog-Høland og Nes i Akershus. Eidskog er ellers en grensekommune mot Sverige (mot øst og sør).

Geografi

Elver, fjell og vann


Buåa – Vrangselva
Hornkjølen
Baksjøen – Nordre Billingen – Søndre Billingen – Busjøen – Digeren – Store Gaustadsjøen – Harstadsjøen – Havsjøen – Helgesjøen – Hesbølsjøen – Holmsjøen – Hornsjøen (Eidskog) – Ingelsrudsjøen – Nessjøen – Skjærvangen – Stangnessjøen – Steineia – Store Børen – Tannsjøen – Veslebøren – Søndre Øyungen – Øysjøen – Nordre Åklangen – Søndre Åklangen

Klima


Eidskog har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normal (meteorologi) for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Det ble (med noen avbrudd) drevet meteorologiske målinger i regi av Meteorologisk institutt i Eidskog i perioden 1890 − 2005. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 34,2 grader 6. august 1975 på Skotterud og −37,5 grader 14. januar 1918 på Åbogen.

Historie


Navnet ''Eidskog'' er gammelt og ble brukt om området mellom dagens Kongsvinger i Norge og Arvika i Sverige. Eskoleia, veien gjennom Eidskog, var (og er forsåvidt fortsatt i form av riksvei 2) en av de viktigste ferdselsårene mellom Norge og Sverige. Den nevnes allerede i sagatiden og ble etter kanoniseringen av Olav den hellige del av en viktig pilegrimsvei fra Europa til Trondheim. Ved Midtskog, i dag kalt Matrand, ble en stavkirke reist på 1100-tallet. Dagens Eidskog kirke er bygd på samme sted og er fra 1665.
Veien gjennom Eidskog har også vært viktig militært sett og flere ganger opp gjennom historien har svenske styrker rykket inn i Eidskog. For å forsøke å stoppe dem ble det bygget flere forsvarsverk i området, blant annet ved Magnor og Matrand, men hovedforsvaret var ved Kongsvinger festning.
Siste gang svenskene angrep gjennom Eidskog var i 1814 da generalmajor Carl Pontus Gahn 31. juli krysset grensen og marsjert mot Kongsvinger. Han ble stoppet ved Lier skanse nær Kongsvinger den 2. august av oberstløytnant Andreas Samuel Krebs og trakk seg tilbake til Eidskog. Den 4. august rykket Krebs etter for å drive svenske helt ut av landet. De to styrkene møttes i slaget ved Matrand, som var den blodigste trefningen under hele krigen og endte med norsk seier.
Senere på året havnet Norge i union med Sverige og fiendtlighetene ved grensen opphørte for denne gang. At veien gjennom Eidskog var en viktig forbindelsesrute mellom de to landene ble ytterligere understreket ved åpningen av Grensebanen i 1865, som knyttet Oslo til Stockholm.
Eidskog ble en selvstendig kommune i 1864 ved utskilling fra Vinger kommune. Den nye kommunen hadde da 6&nbsp;920 innbyggere.
I 2001 ble Eidskog kjent for sin behandlingsgaranti. Ordfører Ivar Skulstad lovet da at kommunen ville sørge for at innbyggerne ikke trengte vente mer enn seks uker på en operasjon. Andre garantier kommunen ga var for barnehageplass, tomt, ved og sommerjobb. Få år senere, i 2008, var kommunen i så stort økonomisk uføre at fylkesmannens kontor aldri hadde sett liknende i nyere tid. Kommunen hadde da et driftsunderskudd på 42 millioner kroner og en samlet gjeld på 500 millioner, den høyeste per innbygger i Hedmark.

Næringsliv


Eidskogs viktigste bedrifter er sentrert rundt Glass (materiale) og aluminium: Norsk Hydro, H-Vinduet og Magnor Glassverk. Alle disse tre holder til ved Magnor. Utover dette finnes det noen små mekaniske verksteder og snekkerbedrifter. Mange av innbyggerne i arbeidsfør alder pendler til Kongsvinger og Oslo for å opprettholde normal lønnsinntekt. Kommunen er den største arbeidsgiveren i Eidskog. I tillegg settes det stadig igang ulike prosjekter med statlig finansiering for å bidra til lokal sysselsetting. Et eksempel på dette er etableringen av Magnor Næringshage AS høsten 2006 som et samarbeid mellom lokalt næringsliv, kommune og SIVA.
Eskoleia Møbel var en del av firmaet Eskoleia, og er lokalisert må Magnor. De er Norges eneste sofaprodusent på innlandet og får mye oppmerksomhet på designsofaene deres Hea, Blester og Spon. E.skoleia Møbel ble sommeren 2007 solgt til Gulberg Produktdesign og drives nå under navnet BG Norge
I Magnor sentrum finner vi også Hedmarks eneste designkontor, Gulberg Produktdesign. Firmaet ble etablert i 2003, og består av designerne Ida Gulbrandsen og Teresa Bergerud. De designer blant annet sofaer for tidligere Eskoleia Møbel og nå sin egen bedrift BG Norge.

Kommunale tjenester


Kommunen har to barnehager, to oppvekstsenter, to barneskoler, én ungdomsskole og én kulturskole. Eidskog Montessoriskole ble opprettet i 2008 etter at Vestmarka skole ble nedlagt. Eidskog har samme sosiale og økonomiske struktur som Oslo indre øst. Dette gjør det nødvendig med en slik sterk satsing på tiltak for barn og unge. Kommunens framtid ligger i at de yngste får utdanning og arbeid utenfor kommunen.
Eidskog kommune har organisert enkelte tekniske tjenester i egne kommunale foretak (KF).

Liste over ordførere


Note :
1861&ndash; : A. M. Andersson
1861&ndash;1872 : Henry T. Fearnley
1872&ndash;1879 : Haagen Pedersen Malmer
1879&ndash;1895 : Meldal Johnsen
1895&ndash;1897 : O. Løken
1897&ndash;1905 : Hans Taugbøl
1905&ndash;1907 : O. Løken
1908&ndash;1913 : Otto Pram
1914&ndash;1915 : Ole Fagernes
1915&ndash; : M. T. Huse
1916&ndash;1916 : Olof Nilsson
1917&ndash;1919 : Otto Pram
1920&ndash;1922 : H. A. Rambøl
1923&ndash;1928 : Thv. Taugbøl
1929&ndash;1934 : Kaspar Billerud
1935&ndash;1945 : Selmer Alm, Arbeiderpartiet
1945&ndash;1947 : Hallgrim Sørli, Arbeiderpartiet
1948&ndash;1963 : Sigurd Skjørberg
1964&ndash;1981 : Ivar Delviken
1982&ndash;1983 : Kaare Fjeld
1984&ndash;1999 : Kåre Delviken
1999&ndash;2005 : Ivar Skulstad, Arbeiderpartiet
2005&ndash;2007 : Greta Storm Ofteland, Arbeiderpartiet
2007&ndash; : Knut Gustav Woie, Senterpartiet

Severdigheter


Sootkanalen (slusesystemet), det første sluseanlegget i Norge, for tømmerfløting
Glassblåsing ved Magnor Glassverk
Grenselosmuseet, til minne om fluktruta til Sverige under andre verdenskrig
Oppistun Børli, dikteren Hans Børli sitt hjemsted
Allmenninga («''Ælminga''»), bygdetun med samlinger fra Eidskog Museum
Morokulien, til minne om langvarig fred med Sverige
Rønning Treski, se og lær hvordan man lager treski av Norges eneste treski produsent

Kjente eidskoginger


Alfred Ljøner (1893–1958), politiker og fagforeningsleder, formann i Norsk Skog- og Landarbeiderforbund
Hans Børli (1918–1989), dikter
Anne-Lise Bakken (1952–), tidligere stortingsrepresentant og statsråd
Karin Andersen (1952–), stortingsrepresentant
Ivar Skulstad (1953–), politiker
Odd Sverre Jahren (1957–), tillitsvalgt, Fagforbundet
Lena Ingelsrudøya (1973–2010), fotballspiller
Wilhelm Brenna (1979–), juniorverdensmester skihopp

Referanser

Fotnoter

Eksterne lenker


http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T1740019&pageid=2 Kultur i Eidskog på kart fra Kulturnett.no
http://www.eidskog.kommune.no/ Eidskog kommunes egne hjemmesider
Kategori:Eidskog
da:Eidskog
de:Eidskog
en:Eidskog
fr:Eidskog
bpy:ঈদসকগ
it:Eidskog
la:Eidskog
nl:Eidskog
nn:Eidskog kommune
nds:Kommun Eidskog
pl:Eidskog
pt:Eidskog
ro:Eidskog
ru:Эйдскуг
se:Eidskog
sl:Eidskog
fi:Eidskog
sv:Eidskogs kommun
vi:Eidskog
war:Eidskog

Elverum


Elverum er en kommune i Østerdalen i Hedmark som fikk bystatus i 1996. Elverum grenser mot kommunene Åmot i nord, Trysil i nordøst, Våler (Hedmark) i sør og Løten i vest.
Elverum kommune dekker 1229&nbsp;km² og store deler av dette er dekket av skog.
Det bor 19 665 innbyggere i Elverum kommune, hvorav }} bor i tettstedet Elverum (tettsted) per 1. januar . Kommunen har hatt en jevn vekst i innbyggertallet gjennom hele etterkrigstiden. Folkeveksten skyldes i særlig grad økt offentlig tjenesteyting, særlig gjennom Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Hedmark og Forsvaret.

Geografi


Elverum ligger i Sør-Østerdal i Østerdalen som deles av elven Glåma. Kommunen består av mye skog, men det er også større flater og kulturlandskap med jordbruksområder i Heradsbygd og Jømna sør for tettstedet Elverum. Dyrket areal er i stor grad lagt på elveavsetninger langs Glåma. Lenger øst er det mange flotte berg og store skogsområder med et rikt dyreliv som brukes som turområder og til jakt og fiske.
Boligfelta i tettstedet Elverum er Hanstad, Mastmoen, Fjeldsetlia, Bryggeriberget, Leiret, Øverleiret, Vestad, Løvbergsmoen, Søbakken, Strandstykket og Strandmoen. Bygdene ellers i Elverum er Jømna, Melåsberget, Sørskogbygda, Hernes, Nordskogbygda, Heradsbygd og Strandbygda.

Klima


Elverum har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normal (meteorologi) for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Samfunn


Fil:Leiret Elverum.jpg
Fil:Elvarheim.jpg

Utdanning


Kommunen har 11 barneskoler, hvorav én er barne- og ungdomsskole, og én er sentral ungdomsskole.
Elverum videregående skole, ''ELVIS'' er en av Hedmarks største videregående skoler med 750 elever fordelt på 7 studieretningsfag. Skolen ble bygget i 1975, på tomten som tidligere ble brukt av ''Elverum kommunale høyere allmennskole, ''EKHAS''.
Høgskolen i Hedmark (HiHm) har sentraladministasjon og en avdeling på Campus Elverum, plassert i det nye Terningen Arena. Avdeling for folkehelsefag ligger her, med ca 110 ansatte og 1300 studenter. Studieretninger er bl.a. sykepleiefag, psykisk helse, idrett og friluftsliv.<br />
Tidligere har lærerutdanningen ligget ved Torvet siden 1892, men er nå flyttet til Campus Hamar.
Elverum folkehøgskule har 125 elevplasser og ligger langs Strandbygdvegen. Skolen har 9 ulike linjevalg og 30 valgfag.

Forsvaret


I Elverum ligger militærleiren Terningmoen, som sammen med Rena leir utgjør Østerdal Garnison. Terningmoen var tidligere standkvarter for bl.a. Skyte- og vinterskolen, Oppland Regiment og Infanteriinspektoratet.
I dag huser Terningmoen blant annet Gardeskolen (Rekruttskolen for HMKG), deler av Hærens våpenskole (deriblant Forsvarets Vinterskole), Krigsskolen (førsteårskullet for gjennomgående), HV05, AFA-kontoret med mer.
Terningen Arena (ved Terningmoen) er et militært/sivilt samarbeidsprosjekt om et flerbruksanlegg for blant andre Forsvaret, Høgskolen, kommunen og Hjelpemiddelsentralen.

Næringsliv


Kommunen er ''skoghovedstaden'' på Østlandet, med flere mindre treindustribedrifter, her er hovedkontor for Glommen skogeierforening og regionkontor for Norsk skogbruksforening. Kommunen har to glassforedlingsbedrifter, næringsmiddelindustri, produksjon av legemidler/kosmetikk og sagbruk. Metallstøperi, betongbedrifter og grustak finnes også. I sentrum er det to kjøpesenter og på Vestad finnes bil-, maskin-, møbel- og byggevaresalg.

Historie


Grunnen til Elverum sentrums («Leiret») beliggenhet, er Christianfjeld festning. Soldater kom dit for å bosette seg, og etterhvert som det kom flere, kom det også kremmere og salgsmenn. Dette dannet grunnlaget for befolkningsveksten som kommunen nyter godt av i dag. Elverum er den kommunen i Hedmark som har størst prosentvis befolkningsvekst i Hedmark.
På 16- og 1700-tallet ble det anlagt flere festningsverk rundt omkring i Elverum.
På Elverum folkehøgskole den 9. april 1940, samme dag som Tyskland invaderte Norge i Den andre verdenskrig sa kong Haakon sitt berømte nei til den tyske sendemannen Bräuer. Og det var her – og på Hamar – at stortingspresident C. J. Hambro holdt de to siste stortingsmøtene i frihet samme dag etter at tyskerne hadde hærtatt Oslo. Møtet munnet ut i Elverumsfullmakten. Bare halvannet døgn etter, den 11. april, utslettet 19 tyske bombefly det meste av bydelen Leiret. 41 mennesker omkom. Konge og regjering flyktet videre til Nybergsund i Trysil som også ble bombet.
Elverum erklærte seg som by 30. september 1996.

Kultur

Tusenårssted


Kommunens tusenårssted er Rådhusplassen, som ble restaurert i 2007. I den tilliggende Elvarheimparken ble Tusenårstreet plantet, et asketre.

Museer


Det nasjonale Norsk Skogmuseum og distriktsmuseet Glomdalsmuseet ligger på hver sin side av Glomma ved Elverum sentrum, heholdsvis i Leiret og på Vestad. Museene er knyttet sammen med bruer til museumsøya Prestøya som eies av Skogmuseet, hvor det er en større samling koier, staller, ljørkoier og andre skoghusvær. I begynnelsen av august arrangeres de årlige De nordiske jakt- og fiskedager. Glomdalsmuseet har utstilt en vesentlig bygningsmasse fra Østerdalen og Glåmdalen med tradisjonsbygg. Glomdalsmuseet har også nasjonal utstilling om taternes kultur og historie, Latjo Drom. Uteområdene på begge museene er velegnet til fotturer, i tillegg til mer kulturhistorisk orienterte aktiviteter.

Gallerier


Elverum kunstgalleri
Galleri Oro

Andre severdigheter


Christianfjeld festning

Festivaler og aktiviteter


Grundsetmartn første uke i mars er et av landets eldste markeder, nevnt allerede i Færøyingasaga. Tradisjonelt var dette et møtested hvor hester, korn fra flatbygdene og kolonialvarer fra det sentrale østlandet ble solgt eller byttet mot skinn og andre handelsvarer fra dalene (Østerdalen og Gudbrandsdalen). I dag er det i stadig større grad et marked som alle andre, selv om det fremdeles omsettes skinn og landbruksmaskiner.
Festspillene i Elverum arrangeres årlig i begynnelsen av august. Ungdomssymfonikerne er et fast innslag i festspillene.
Volumfestivalen avholdes årlig i Elvarheimsparken og på diverse klubbscener i byen. Den ble i 2011 arrangert for sjette gang.
Starmoen Fritidspark øst for sentrum rommer Nordens største utendørs go-kartsenter, 18-hulls golfbane, travbane, motorcrossanlegg, småflyplass, Rikssenteret for seilfly i Norge, hyttelandsby, med mer.

Kjente elverumsinger


Fil:Knut Storberget.jpg]]
Fil:I haven - G. Munthe 1885.jpg og hans søster Margrethe Munthe vokste opp i Elverum]]
Fil:Roy Khan.jpg aka. Roy Khan]]
Ragnhild Arneberg, billedkunstner
Byraaet, roots rock-band
Trond Berg, fotograf og forfatter
Stig Inge Bjørnebye, fotballspiller og -trener
Kjell Borgen, stortingsrepresentant og statsråd
Inger-Johanne Brautaset, billedkunstner
Rune Djurhuus, sjakkspiller og -skribent
Bjørn Dæhlie, skiløper
Wenche Kvalstad Eckhoff, billedkunstner
Per Engseth, rallykjører
Brita Møystad Engseth, journalist
Kai Fjell, maler
Dag Fornæss, skøyteløper
Halvor Floden, forfatter
Kaja Helene Gløersen, billedkunstner
Halfdan Gran, billedkunstner
Dagfinn Grønoset, journalist og forfatter
Marie Hamsun, skuespiller og forfatter
Reidar Hjermstad, skiløper
Johs. Harviken, skiløper
Aud Ingebjørg Heldaas, vokalist i Katthult
Vegar Eggen Hedenstad, fotballspiller
Severin Jevnager musiker og komponent
Jaqueline, rockeband
Roy Sætre Khantatat aka. Roy Khan, vokalist i powermetalbandet Kamelot
Britt Karin Larsen, forfatter
Tom Steinar Lund, gitarist
Geir Inge Lotsberg, fiolinist
Johan C. Løken, stortingsrepresentant og landbruksminister 1981-83
Kjell E. Midthun, billedkunstner
Ivar Mobekk, skihopper
Gerhard Munthe (1849–1929), maler og tegner
Margrethe Munthe, forfatter og lærer 1860-1931
Ole Christian Paus, visesanger
Stein Pettersen, redaktør i bladet Bil
Bjørn Ole Rasch, professor i rytmisk musikk
Stig Rasch, håndballspiller
Lars Helge Rasch, journalist
Terje Risberg, billedkunstner
Magnar Rismyhr, skiløper og billedkunstner
Arne Bendik Sjur, billedkunstner
Hallvard Skauge, karikaturtegner og illustratør
Finn Skårderud, psykiater, forfatter, filmkritiker
Knut Storberget, stortingsrepresentant og justisminister 2005-2011
Geir Stormoen, billedkunstner
Rolf Storsveen, skiskytter
Team Me, indiepopband
Hans Uthuslien, billedkunstner
Helge Væringsaasen, skogeier, industribygger og Mesén
Christian Østmo industrigrunder Jømna brug
Tord Øverland-Knudsen, bassist i Liverpoolbandet The Wombats
Olaf Aakrann, ingeniør og billedkunstner
Jorun Tvedt, håndballspiller for Sørskogbygda og det Norske landslaget
Marius Drogsås Hagen, vokalist i indiepopbandet Team Me

Referanser

Fotnoter

Eksterne lenker


http://www.elverum.kommune.no/artikkel.aspx?AId=1&MId1=4 Hjemmeside
http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T1537971&pageid=2 Kultur i Elverum på kart fra Kulturnett.no
http://www.ceroi.net/kommuner/elverum/ Miljøstatus i Elverum kommune
http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=0427 Tall om Elverum kommune fra SSB
Kategori:Elverum
Kategori:Byer i Hedmark
bg:Елверум
da:Elverum
de:Elverum
et:Elverumi vald
en:Elverum
eo:Elverum
fr:Elverum
bpy:এলভেরুম
it:Elverum
la:Elverum
nl:Elverum (gemeente)
nn:Elverum kommune
nds:Kommun Elverum
pl:Elverum
pt:Elverum
ro:Elverum
ru:Эльверум
se:Elverum
sl:Elverum
sr:Елверум
fi:Elverum
sv:Elverum
vi:Elverum
war:Elverum
zh:埃尔沃吕姆

Engerdal


Fil:Engerdal Femunden.jpg
Engerdal er en kommune i Østerdalen i Hedmark.
I sør grenser Engerdal til Trysil, i vest Rendalen og i nord til Tolga, Os i Hedmark og Røros. I øst har kommunen lang grense mot Sverige. Kommunen ble opprettet i 1911, etter at det ble utskilt områder fra Tolga, Trysil og Ytre og Øvre Rendal.
Den største delen av innsjøen Femunden og rundt halvparten av Femundsmarka nasjonalpark ligger i Engerdal. Gutulia nasjonalpark ligger i sin helhet i Engerdal. Femunden trafikkeres i sommerhalvåret av rutebåten MS «Fæmund II».
De største tettstedene er Engerdal og Drevsjø, men bosettinga er preget av store avstander og spredt bebyggelse. Kommunesenteret er Engerdal hvor også kommuneadministrasjonen ligger. Andre grender i kommunen er Elvdal, Femundsundet, Hylleråsen, Heggeriset, Sømådalen og Elgå.
Næringslivet er preget av primærnæringer: Jordbruk, skogbruk og ferskvannsfiske, men turismen har de senere årene fått større betydning. I Engerdal finnes også Norges sørligste, samiske reindrift, og reinen kan ofte sees i den nordre halvdelen av kommunen.
Kommunens største, årlige begivenhet er Engerdalsdagene. Arrangementet har blitt avviklet første helgen i august hvert år siden 1985. Engerdalsdagene har hatt et besøk på ca 15&nbsp;000 de siste år. I tillegg blir Sportsfiskefestivalen.no arrangert i Elvdal den første helga i juli hvert år.
Engerdal har to alpinbakker, Sølen Alpinsenter og Engerdal Østfjell. Sølen har 3 nedfarter, mens Østfjellet har 2.

Geografi

Klima


Engerdal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, relativt varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normal (meteorologi) for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Engerdal innehar Norske_værrekorder#Fylkesvis for Hedmark fylke. På Drevsjø ble det målt −47,0 grader 10. januar 1987.

Kjente engerdøler


Egil Andersen Hylleraas, fysiker
Erik Søgård, skiløper
Gjermund Eggen, skiløper
Sylvia Brustad, politiker
Ola D. Gløtvold, tidl. stortingsrepresentant

Referanser

Fotnoter

Eksterne lenker


http://www.engerdal.kommune.no Engerdal kommunes offisielle hjemmeside
http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T929435&pageid=2 Kultur i Engerdal på kart fra Kulturnett.no
http://www.femundsmarka.net Engerdal og Femundsmarka informasjon
http://engerdal.info Turist informasjon
http://www.engerdalsdagene.net Engerdalsdagene

Se også


Sølenstua flyplass
Fil:Engerdal.jpg
Kategori:Engerdal
da:Engerdal
de:Engerdal
en:Engerdal
fr:Engerdal
bpy:এঙ্গেরডাল
it:Engerdal
la:Engerdal
nl:Engerdal
nn:Engerdal kommune
nds:Kommun Engerdal
pl:Engerdal
pt:Engerdal
ro:Engerdal
ru:Энгердал
se:Engerdal
sl:Engerdal
fi:Engerdal
sv:Engerdals kommun
vi:Engerdal
war:Engerdal