Opera (nettleser)


Opera er en nettleser utviklet av det norske selskapet Opera Software. Nettleseren lar brukeren gjøre vanlige internett-relaterte oppgaver som å vise nettsider, sende og motta e-post-meldinger, behandle kontakter, chatte på IRC, laste ned filer med BitTorrent, og lese nyhetsmatinger. Opera blir tilbydd som gratis programvare for personlige datamaskiner og mobiltelefoner.
Funksjoner i Opera omfatter blant annet fanevisning, sideskalering, musebevegelser og en integrert nedlastingsbehandler. Sikkerhetsfunksjoner omfatter innebygd phishing- og malware-beskyttelse, SSL/TLS-kryptering når man surfer på HTTPS-nettsider, og å slette private data slik som Informasjonskapsel.
Opera har over 200 millioner brukere over hele verden. Av disse tallene er det over 50 millioner brukere på personlige datamaskiner og over 150 millioner på mobiltelefoner. Opera Mini var den mest populære nettleseren for mobiltelefoner i 2011.
Opera er kjent for å frambringe nye funksjoner som senere har blitt tatt i bruk av andre nettlesere.

Teknologi


Fil:Håkon Wium Lie.jpg, teknologidirektør hos Opera Software]]
Nettleseren er laget for de fleste operativsystemer og er tilgjengelig på mange språk, inkludert bokmål og nynorsk. Nettlesere har etter hvert blitt vanlige å bruke på mobiltelefoner. Opera utviklet tidlig en teknologi som gjorde det enklere å tilpasse nettleseren til PDA-er og mobiltelefoner, og fikk derfor tidlig kontrakter med store telefonselskaper. Opera anses å være den beste nettleseren for mobiltelefoner, et viktig punkt som dessuten ble enda sterkere da Opera Mini ble lansert. Opera Mini er programmert i Java (programmeringsspråk) og er på mange måter revolusjonerende fordi den ikke krever WAP-spesifikke nettsider. I stedet godtar den helt vanlige nettsider bygget opp med HTML- og Cascading Style Sheets-koding, fordi den krymper nettsidene til et passende format og returnerer ferdig komprimert kode. Dermed sparer brukerne av nettleseren penger ved bruk av roamingnettverk slik som 3G.
Opera var den første nettleseren med «faner», hvilket betyr at man kan ha mange nettsider oppe til samme tid i ett og samme vindu uten å fylle opp oppgavelinjen. Opera har en «fanelinje» hvor alle åpne sider listes.
Opera støtter alle de vanligst brukte markeringsspråk og scriptspråk som benyttes på Internett, som for eksempel HTML, XML, XHTML, Javascript og Cascading Style Sheets, samt eksperimentell støtte for Web Forms 2.0 som fortsatt er under utviking. Den kan lese protokoller som HTTP, HTTPS og FTP. Med plugins kan den også bruke Adobe Flash, Java (programmeringsspråk) og diverse lyd- og bildepluginer. Opera har også en e-post som i tillegg til POP3, IMAP og SMTP også støtter NNTP for nyhetsgrupper og RSS for nyhetsstrømmer. Med en lang rekke tredjepartsutvidelser kan man legge til mye forskjellig slags annen funksjonalitet. Opera gir også muligheter for online chatting med IRC.
Med ''Small Screen Rendering'' er det er mulig å forhåndsvise hvordan nettsider vil se ut på mobiltelefoner. Opera leser også WML, språket som benyttes i WAP.

Historikk


Opera startet som et prosjekt utviklet av Televerket (nå Telenor) i 1992, men da Televerket ikke lenger ønsket å satse på prosjektet, gikk Jon Stephenson von Tetzchner og Geir Ivarsøy sammen om å arbeide videre med det i et eget selskap, Opera Software. Selve navnet kom ikke på plass før etter mange måneder med tankeslit.
Lederen for selskapet er Jon Stephenson von Tetzchner. I 2004 mottok Opera ''PC Worlds Best Browser Award'' og senere ''PC World World Class 2005''.
Fra versjon 5.0 var nettleseren tilgjengelig gratis med reklamebannere. Betalte man ca. 400 kroner, ble dette banneret fjernet og man fikk tilgang på premium support. Med versjon 8.5 fjernet Opera reklamebanneret og tilbød nettleseren gratis. Nå som programvaren er gratis, genererer Opera Software inntekter på de innebygde søkemotorene samt lisenser til mobilprodusenter som Motorola, Nokia (selskap) m.fl.
I november 2005 vant gründerne bak Opera ''Entrepreneur of the Year 2004'' og ble kåret til Norges beste innen tjenester http://itpro.no/art/8562.html.

Lanseringshistorie


''(Hovedversjoner for Windows, uten individuelle plattformer og språk og uten underversjoner eller betaversjoner.)''
Versjon 2.1, offentliggjort på Internett i 1996, offisielt sluppet i 1997
Versjon 3.0, desember 1997
Versjon 4.0, juni 2000
Versjon 5.0, mai 2001
Versjon 6.0, november 2001
Versjon 7.0, januar 2003
Versjon 8.0, april 2005
Versjon 8.5, 20. september 2005
Versjon 9.0, 20. juni 2006
Versjon 9.5, 12. juni 2008
Versjon 9.6, 8. oktober 2008

Versjon 11.00


Versjon 11.00 ble utgitt den 16. desember 2010 og er den nyeste store oppdateringen til Opera.
Nye funksjoner:
Flere forbedringer for adressefeltet
Utvidelser
Automatisk oppdatering for utvidelser og http://unite.opera.com/applications/ Opera Unite-applikasjoner
Nytt installasjonsprogram for operativsystemet Windows
Forbedringer for http://www.opera.com/mail/ Opera Mail
Flere hastighetsforbedringer
Gruppering av faner
Fullstendig liste over nyheter finnes for http://www.opera.com/docs/changelogs/unix/1100/ Unix, http://www.opera.com/docs/changelogs/mac/1100/ OSX og http://www.opera.com/docs/changelogs/windows/1100/ Windows

Versjon 10.00


Versjon 10.00 ble utgitt den 1. september 2009 og er den nest nyeste store oppdateringen til Opera.
Nye funksjoner:
30% økt hastighet med den nye Presto 2.2 Rendering Engine
Stavekontroll
Automatiske oppdateringer for Windows og OSX
Enklere å vise ugjennomsiktighet gjennom RGBA og HSLA (Presto 2.2)
Support for Web-skrifttyper og SVG-formatet
Innebygget krasjrapportering
http://www.opera.com/browser/turbo/ Opera Turbo – Gjør nettsurfing flere ganger raskere, nyttig på trege nettverk
Visuelle faner
Fullstendig liste over nyheter finnes for http://www.opera.com/docs/changelogs/unix/1000/ Unix, http://www.opera.com/docs/changelogs/mac/1000/ OSX og http://www.opera.com/docs/changelogs/windows/1000/ Windows

Finesser


Innebygd søkefunksjon i søkefeltet
Forstørre tekst og grafikk
Mus (styreenhet)snarveien for rask navigering
http://www.opera.com/mail/ Innebygd e-post- og RSS-feederleser
Innebygd IRC-client
Popup-blokkering
Enkel anvendelse av temaer som forandrer utseende
Innebygd støtte for BitTorrent
Innholdsblokkering
http://www.opera.com/browser/turbo/ Opera Turbo
http://unite.opera.com/applications/ Opera Unite
http://www.opera.com/link/ Opera Link

Opera på andre enheter


Smarttelefon og PDA


Mobiltelefon


Opera Mini er en gratis, kompakt nettleser for mobiltelefoner og andre enheter som har Java ME installert. Den bruker Opera sin server til å gjengi og forminske sider før binærdata blir sendt til et lite program som blir kjørt på telefonen. Denne metoden gjør mange sider kompatible med mobiltelefonen.

Nintendo DS


:''Nintendo DS Browser''
15. februar 2006 annonserte Opera at de hadde utviklet en nettleser for Nintendo DS. Denne bruker systemets todelte skjerm for enten å zoome inn på deler av nettsiden eller for å ha en lengre vertikal skjerm. Nettleseren startet salget i Japan 24. juli 2006 og kostet 3800 yen (ca 190 norske kroner). I Europa ble den lansert 6. oktober 2006 og i Australia 18. januar 2007. Utgivelsesdatoen i USA var 4. juni 2007.

Wii


Nintendos Wii-konsoll kommer med en spesiallaget versjon av Opera.

TV


Sony skal bruke en versjon av Opera på flere av sine TV-er og Blu-Ray Disc-spillere.

Referanser

Eksterne lenker


http://www.opera.com Operas offisielle hjemmeside
Kategori:Nettlesere
af:Opera (webblaaier)
ar:أوبرا (متصفح ويب)
az:Opera (brauzer)
bn:অপেরা (ওয়েব ব্রাউজার)
zh-min-nan:Opera
be:Opera
be-x-old:Opera
bg:Опера (браузър)
bs:Opera (Internetski preglednik)
br:Opera (merdeer)
ca:Opera
cs:Opera (webový prohlížeč)
da:Opera (browser)
de:Opera
et:Opera
el:Opera (φυλλομετρητής)
en:Opera (web browser)
es:Opera (navegador)
eo:Opera (retumilo)
eu:Opera (nabigatzailea)
fa:اپرا (مرورگر وب)
fr:Opera
gd:Opera
gl:Opera (navegador)
ko:오페라 (웹 브라우저)
hy:Օպերա (դիտարկիչ)
hi:ऑपेरा वेब ब्राउज़र
hr:Opera (preglednik)
id:Opera (peramban web)
is:Opera (vafri)
it:Opera (browser)
he:אופרה (דפדפן)
ka:Opera
kk:Opera
ku:Opera (gerok)
lv:Opera (pārlūkprogramma)
lt:Opera (naršyklė)
hu:Opera (webböngésző)
mk:Opera
mg:Opera
ml:ഓപ്പറ (വെബ് ബ്രൗസർ)
mr:ऑपेरा (वेब न्याहाळक)
nl:Opera (webbrowser)
ne:ओपेरा ब्राउजर
ja:Opera
nn:Nettlesaren Opera
uz:Opera (brauzer)
pnb:اوپرا
nds:Opera (Nettkieker)
pl:Opera (program)
pt:Opera
ro:Opera (navigator web)
ru:Opera
si:ඔපෙරා (ජාල ගවේශකය)
simple:Opera (web browser)
sk:Opera (webový prehliadač)
sl:Opera (brskalnik)
ckb:ئۆپەرا (وێب گەڕۆک)
sr:Опера (браузер)
fi:Opera
sv:Opera (webbläsare)
tl:Opera (web browser)
ta:ஆப்பெரா (உலாவி)
th:โอเปร่า (เว็บเบราว์เซอร์)
tr:Opera (web tarayıcısı)
uk:Opera
vep:Opera
vi:Opera (trình duyệt web)
zh-yue:Opera
bat-smg:Opera (naršīklė)
zh:Opera

Parlamentarismen

Parlamentarisme

Pausefisk

:''For bandet, se Pausefiskene.''
Pausefiskene var uttrykket som ble brukt om fiskene NRK pleide å sende et opptak av mellom TV-program før i tiden. I og med at kommersielle kanaler sender reklamesnutter fyller de noe av de samme funksjonene.
Begrepet brukes i dag også om små animasjoner (f.eks Flash-animasjoner) på Internett, som vises mens (den tyngre) hovedsiden lastes til nettleseren.
Kategori:TV
Kategori:Internett
Kategori:Norske ord og uttrykk

Politisk parti


Et politisk parti er en sammenslutning av partimedlemmer, som har relativt sammenfallende syn i politikk spørsmål og ønsker å øve innflytelse i de politiske beslutningsprosessene. Dette ved å stille valgliste med kandidat(er) ved frie politiske valg, eller på andre måter arbeide for retten til å kjempe om politisk innflytelse ved å stille til slike frie valg.
Partiene i Norge vokste frem sammen med parlamentarismen, som fikk sitt endelige gjennombrudd i 1884. Det var Venstre som ble det første norske partiet, og som fikk knesatt prinsippet om at Statsminister må hente støtte for sin regjering i Stortinget, og ikke hos Norges konge. Høyre ble etablert kort tid etter Venstre. I 1887 ble Det norske Arbeiderparti stiftet, men dette ble ikke representert før ved Stortingsvalg i 1903.
Den historiske bakgrunnen for betegnelsene «høyreparti» og «venstreparti» kommer fra representantenes plassering i det første Frankrike Parlament. De Radikal hadde sine seter til venstre for podiet, mens de Konservativ satt til høyre. Senere har «sentrum» kommet til som egen politisk blokkbetegnelse og beskriver partier som legger seg mellom høyre- og venstresiden.
I moderne politikk er det som oftest partienes holdninger i økonomisk politikk, herunder skattepolitikk og fordelingspolitikk, som avgjør om det blir betegnet som et høyreparti eller et venstreparti.
Av partiene i det norske Stortinget regnes tradisjonelt Sosialistisk Venstreparti og Det norske Arbeiderparti som venstresiden. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre regnes som sentrumspartier, mens Høyre og Fremskrittspartiet regnes som høyresiden i politikken.
I Norge reguleres muligheten for å stille lister til valg av valgloven. Partier som fyller visse betingelser (fastsatt i partiloven), kan la seg registrere i Partiregisteret. Dette gir vern av partinavnet, samtidig som det gjøres noe enklere å stille valglister. Partier og grupper som stiller til valg til Sametinget (Norge), kalles samepolitiske enheter og registreres gjennom Sametinget.

Se også


Liste over norske politiske partier
Politiske partier i Danmark

Eksterne lenker


Webb, Paul, David Farrell, og Ian Holliday: http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=109863433 Political Parties in Advanced Industrial Democracies - Oxford University Press, 2002.
Kategori:Politiske partier
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Politieke party
ar:حزب سياسي
an:Partito politico
arc:ܓܒܐ
ast:Partíu políticu
zh-min-nan:Chèng-tóng
be:Палітычная партыя
be-x-old:Палітычная партыя
bg:Политическа партия
bar:Politische Partei
bs:Politička stranka
br:Strollad politikel
ca:Partit polític
cs:Politická strana
cy:Plaid wleidyddol
da:Politisk parti
de:Politische Partei
et:Erakond
el:Πολιτικό κόμμα
en:Political party
es:Partido político
eo:Partio (politiko)
eu:Alderdi politiko
fa:حزب
hif:Rajnetic dal
fr:Parti politique
fy:Politike partij
ga:Páirtí polaitíochta
gd:Pàrtaidh phoileatagach
gl:Partido político
ko:정당
hy:Քաղաքական կուսակցություն
hi:राजनैतिक दल
hr:Politička stranka
id:Partai politik
is:Stjórnmálaflokkur
it:Partito politico
he:מפלגה
jv:Partai pulitik
kn:ರಾಜಕೀಯ ಪಕ್ಷ
krc:Политика партия
ka:პოლიტიკური პარტია
kk:Саяси партия
sw:Chama cha kisiasa
la:Factio politica
lv:Politiskā partija
lb:Politesch Partei
ln:Lingómbá lya politíki
lt:Politinė partija
hu:Párt
mk:Политичка партија
ml:രാഷ്ട്രീയ പാർട്ടി
mr:राजकीय पक्ष
arz:حزب سياسى
ms:Parti politik
mn:Улс төрийн нам
my:နိုင်ငံရေးပါတီ
nl:Politieke partij
new:दल
ja:政党
nn:Politisk parti
oc:Partit politic
pfl:Bolidischi Pardai
pnb:سیاسی پارٹی
ps:ګوند
pl:Partia polityczna
pt:Partido político
ro:Partid politic
qu:Partidu
rue:Політічна партія
ru:Политическая партия
sah:Политика партията
scn:Partitu pulìticu
simple:Political party
sk:Politická strana
sl:Politična stranka
so:Xisbi
sr:Политичка партија
sh:Politička stranka
fi:Puolue
sv:Politiskt parti
tl:Partidong politikal
ta:அரசியல் கட்சி
tt:Сәяси фиркаләр
te:రాజకీయ పార్టీ
th:พรรคการเมือง
tr:Siyasi parti
uk:Політична партія
ur:سیاسی جماعت
vec:Partito pułitego
vi:Đảng phái chính trị
war:Partido politikal
yi:פאליטישע פארטיי
yo:Ẹgbẹ́ olóṣèlú
diq:Partiy
bat-smg:Puolitėnė partėjė
zh:政党

Petter Vennerød

Petter Vennerød (født 25. september 1948 i Oslo) er en Norge filmregissør. Han er sønn av filmregissøren Øyvind Vennerød, og bror til økonomen Christian Vennerød.
Petter Vennerød er mest kjent for samarbeidet med Svend Wam, og de 14 filmene de skapte. Vennerød er både manusforfatter, regissør og produsent, og har hatt biroller i en rekke av sine egne filmer. Han har også vært kinodirektør for Asker Kino.

Filmografi


Filmer av Wam & Vennerød:
Fem døgn i august (1973)
Lasse og Geir (1976)
Det tause flertall (1976)
Hvem har bestemt? (1978)
Svartere enn natten (1976)
Liv og død (1980)
Julia Julia (1981)
Leve sitt liv (1982)
Åpen framtid (1983)
Adjø solidaritet (1985)
Hotell St. Pauli (1988)
Drømmeslottet (1986)
Bryllupsfesten (1989)
Lakki (1992)
Sebastian (film) (1995)
Med unntak av de to første filmene er samtlige produsert av Mefistofilm, Wam og Vennerøds eget produksjonsselskap.
I 2007 ble Lasse og Geir, Åpen framtid, Drømmeslottet, Adjø solidaritet og Bryllupsfesten relansert i restaurert utgave på DVD.

Priser (utvalg)


– Aamot-statuetten
– Sølvklumpen for Lasse & Geir (regi)

Eksterne Lenker


http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=170661 Syttitalls-kameratene (VG, 2007, av Anders Giæver)
http://www.imdb.com/name/nm0893186/ imdb
Kategori:Norske filmregissører
Kategori:Personer fra Oslo
Kategori:Fødsler i 1948
en:Petter Vennerød
nn:Petter Vennerød
sv:Petter Vennerød

Pønk

Pønkrock

Pearl Jam


:''Denne artikkelen handler om bandet Pearl Jam. For deres utitulerte album, se Pearl Jam (album).''
Pearl Jam er et Seattle-band som siden tidlig på 1990-tallet har vært et av verdens mest populære rockeband.
Pearl Jam ble dannet i 1990 av de tidligere Green River (band), og Mother Love Bone-medlemmene Jeff Ament og Stone Gossard. Med seg fikk de vokalist Eddie Vedder og gitarist Mike McCready. I den første perioden fungerte Matt Cameron fra Soundgarden som trommeslager inntil bandet hadde fått tak i fast trommeslager. Pussig nok ble Cameron fast medlem av Pearl Jam noen år senere, etter at Soundgarden hadde blitt oppløst. Pearl Jams første faste trommeslager var imidlertid Dave Krusen.
Pearl Jam debuterte i 1991 med albumet ''Ten (album)''. Platen, som ble utgitt omtrent samtidig som Nirvana (band)s ''Nevermind'' ble en enorm suksess, og satte sjangeren grunge på kartet, men Pearl Jams album ''Ten'' klarte seg bedre kommersielt enn Nirvanas ''Nevermind''. Pearl Jams største hits fra dette albumet er «Alive (sang)» og «Jeremy», som begge fikk veldig mye spilletid på radio og MTV.
Sammenlignet med andre grunge-band som Nirvana, Soundgarden og Alice in Chains spiller Pearl Jam stort sett roligere og mer melodisk musikk. En av bandets største inspirasjonskilder er Neil Young, som bandet gav ut en plate sammen med i 1995 – noe som både introduserte Pearl Jam til eldre fans, og Neil Young for et yngre publikum.
Krusen forlot bandet i 1992, og ble erstattet av Dave Abbruzzese, som to år senere selv ble erstattet av Jack Irons.
Pearl Jam fulgte opp ''Ten'' med albumet ''Vs.'' På dette albumet gikk gruppen til det uvanlige skrittet å ikke gi ut en eneste musikkvideo. Videre førte en krangel med billettbyrået Ticketmaster til at bandet avlyste sin USA-turné i 1994. Angivelig skyldes dette at bandet mente Ticketmaster hadde for høye billettpriser.
I 1996 gav Pearl Jam ut sitt fjerde album ''No Code'' – et album som var mye smalere enn de tidligere utgivelsene. Bandet fortsatte å eksperimentere på sitt neste album ''Yield'', men returnerte til det man kan kalle deres opprinnelige lydbilde på ''Binaural'' fra 2000. På dette tidspunktet hadde Irons forlatt gruppa av helsemessige årsaker, og blitt erstattet av Matt Cameron. Deres neste album var ''Riot Act'', som blir sett som et veldig svakt album. I 2006 ga bandet ut sitt comeback-album, ''Pearl Jam (album)'', som var det første siden ''No Code'' som erobret 1. plassen på Billboard 200. I 2009 ble albumet ''Backspacer'' utgitt, et album som virkelig satte Pearl Jam tilbake på kartet.

Historie


Fil:Eddie Vedder and Pearl Jam in concert in Italy 2006.jpg

Oppstarten 1984 - 1990


Stone Gossard og Jeff Ament jobbet i rekke av band før de ble med i Pearl Jam. Det første bandet de jobbet med var Green River (band) sammen med Mark Arm og Steve Turner som er nå i Mudhoney. Når Green River slo opp i 1987 pågrunn av deres forskjellige retninger og ideer begynte Stone og Jeff og jobbe sammen med Andrew Wood som på den tiden jobbet med bandet Malfunkshun. De startet bandet Mother Love Bone og begynte å spille inn demoer sammen. I 1990 ga bandet ut sitt debutalbum, ''Apple'', som ble gitt ut fire månender etter at Andrew Wood døde av en overdose.
Etter dette begynte Jeff og Stone og lete etter musikere til et nytt band. Etterhvert kom de i snakk med Chris Cornell, som på den tiden jobbet sammen med Soundgarden. Chris hadde vært romkompisen til Andrew før han døde, og han ville lage et band dedikert til hans minne. Dette bandet ble etter hvert kalt Temple of the Dog. Der møtte de Mike McCready, Eddie Vedder og Matt Cameron. Jeff og Stone begynte å jobbe sammen med Mike og Eddie på deres nye album. Matt ble bandets trommeslager etter at Soundgarden oppløstes. Etter en lang tid med arbeid ga bandet ut sitt debutalbum ''Ten''.

Studioalbum


Fil:Mike McCready CC20.jpg]]

''Ten''


I 1991 ga Pearl Jam ut sitt mest kjente album, ''Ten''. Albumet ble gitt ut samme år som Nirvana (band)s ''Nevermind'' og Soundgardens ''Badmotorfinger''. Dette året ble senere referert til som «the grunge explosion» fordi alle de største grungebandene ga ut noen av deres beste album det året. ''Ten'' ble en stor suksess, og var det albumet som startet Pearl Jams karrière. Albumet var på Billboard 200-listen i nesten 2 år, noe som er det lengste for et grunge-album. Det ble gitt ut fire singler; «Alive (sang)», «Even Flow», «Jeremy» og «Oceans», som alle solgte godt, men av disse ble «Jeremy» og «Alive» de mest populære. «Jeremy» ble nominert til en Grammy Award. Albumet har blitt sertifisert til 12x Salgstrofeer i musikkbransjen av The RIAA.

''Vs.''


Fil:Eddie Vedder 01.jpg]]
''Vs.'' er det andre studioalbumet fra Pearl Jam. ''Vs.'' ble en stor suksess for bandet. Albumet kom på 1. plass på Billboard 200 og holdt plassen i 5 hele uker. Det ble gitt ut fire singler fra albumet; «Go», «Daughter», «Animal» og «Dissident», som alle gjorde en bra figur kommersielt. Det som var overraskende var at det ikke hadde blitt lagd en eneste musikkvideo til singlene. Albumet har blitt sertifisert 7x platina av RIAA.

''Vitalogy''


''Vitalogy'' er Pearl Jam sitt tredje studioalbum og ble gitt ut i 1994. Sangen «Spin the Black Circle» vant en Grammy Award for «Best Hard Rock Performance» i 1996. Dette er den eneste Grammyen bandet har vunnet. Albumet ble en stor suksess, og ble Pearl Jam sitt siste store studioalbum til deres comeback-album ''Pearl Jam (album)'' ble gitt ut i 2006. Det ble gitt tre singler fra albumet; «Spin the Black Circle», «Not for You» og «Immortality» som alle solgte bra. Det ble heller ikke lagd noen musikkvideoer til disse singlene. Albumet har blitt sertifisert til 5x platina av RIAA.

''No Code''


''No Code'' er bandets fjerde studioalbum. Albumet ble det siste som kom på 1. plass på Billboard 200 før ''Pearl Jam (album)'', og singlen «Who You Are» var bandets siste som kom på 1. plass på «Modern Rock Tracks» helt til singelen «World Wide Suicide» greide det i 2006.

''Yield''


Fil:Matt Cameron. Pearl Jam at SP Dec.2005.jpg]]
''Yield'' er det femte studioalbumet fra Pearl Jam. Etter at albumet ble gitt ut sluttet Jack Irons i bandet. ''Yield'' var det første Pearl Jam albumet siden ''Ten'' som ikke kom på 1. plass på Billboard 200. Bandet lagde deres første musikkvideo siden 1992 til sangen «Do The Evolution». «Do The Evolution» og albumet ''Yield'' ble nominert til Grammy. Det ble gitt ut to singler fra albumet, «Given to Fly» og «Wishlist». «Given To Fly» kom på 1. plass på «Mainstream Rock Tracks». ''Yield'' har blitt sertifisert til platina av RIAA.

''Binaural''


Fil:PearlJam.jpg
''Binaural'' er det sjette studioalbumet fra Pearl Jam. På dette tidspunkte hadde Matt Cameron fra Soundgarden blitt bandets nye trommeslager. Sangen «Grievance» ble nominert til en Grammy. Det ble gitt ut to singler; «Nothing As It Seems» og «Light Years». ''Binaural'' er et veldig eksperimentelt album og i mange av sangene er det like sjangertrekk med Art rock. Albumet er sertifisert til gull av RIAA.

''Riot Act''


''Riot Act'' er det syvende studioalbumet til Pearl Jam, og ble gitt ut i 2002. Dette er det siste studioalbumet utgitt på Epic Records. Albumet er mer folk rock-inspirert og eksperimentelt enn de forrige Pearl Jam-albumene, men albumet gjorde det ikke bra kommersielt. Det ble gitt ut to singler; «I am mine» og «Save You».

''Pearl Jam''


''Pearl Jam (album)'' er det åttende studioalbumet til Pearl Jam og blir av mange sett på som platen som bragte bandet tilbake til et større publikum. Albumet er det første siden ''No Code'' som erobret 1. plassen på Billboard 200. Albumet er mye tyngre enn de andre Pearl Jam-albumene. Albumet er det første som ble utgitt på plateselskapet Sony Music Entertainment. Albumet har noen ganske politiske sanger som for eksempel «World Wide Suicide», som handler om Invasjonen av Irak og deres synspunkter om krigen. Musikkstilen på dette albumet er en ny tilnærming til grunge. Det ble gitt ut to singler fra albumet; «World Wide Suicide» og «Life Wasted», singlen «World Wide Suicide» var den første singelen siden «Who You Are» som kom på 1. plass på «Modern Rock Tracks». Etter at albumet ble gitt ut dro bandet på en lang turne.

''Backspacer''


''Backspacer'' er Pearl Jams niende studioalbum, og var det første albumet som gikk rett inn på førsteplass på Billboard på 13 år. Albumet ble produsert av Brendan O'Brien, et samarbeid som ikke har funnet sted siden innspillingen av ''Yield''. ''Backspacer'' er i større grad i kontakt med det lydbildet bandet hadde på 1990-tallet enn hva albumet ''Pearl Jam'' er, og bandet opplevde en mye større kommersiell suksess med dette albumet.

Medlemmer


Nåværende medlemmer
Eddie Vedder (vokal)
Stone Gossard (rytmegitar)
Mike McCready (gitar)
Jeff Ament (bass)
Matt Cameron (trommer)
Tidligere medlemmer
Dave Krusen (trommer, 1990–91)
Dave Abbruzzese (trommer, 1992–94)
Jack Irons (trommer, 1994–98)
Matt Chamberlain (trommer, 1991)

Diskografi

Studioalbum


''Ten'' (1991)
''Vs.'' (1993)
''Vitalogy'' (1994)
''No Code'' (1996)
''Yield'' (1998)
''Riot Act'' (2002)
''Pearl Jam (album)'' (2006)
''Backspacer'' (2009)

Referanser

Eksterne lenker


''http://www.pearljam.com pearljam.com Bandets offisielle hjemmeside
''http://www.theskyiscrape.com theskyiscrape.com Fanside med mye informasjon
Kategori:Alternative rockegrupper
Kategori:Grammy Award-vinnere
Kategori:Grunge-band
Kategori:Band etablert i 1990
Kategori:Pearl Jam
az:Pearl Jam
bg:Пърл Джем
bs:Pearl Jam
ca:Pearl Jam
cs:Pearl Jam
cy:Pearl Jam
da:Pearl Jam
pdc:Pearl Jam
de:Pearl Jam
et:Pearl Jam
en:Pearl Jam
es:Pearl Jam
eo:Pearl Jam
eu:Pearl Jam
fa:پرل جم
fr:Pearl Jam
ga:Pearl Jam
gl:Pearl Jam
ko:펄 잼
hi:पर्ल जैम
hr:Pearl Jam
id:Pearl Jam
is:Pearl Jam
it:Pearl Jam
he:פרל ג'אם
kn:ಪರ್ಲ್ ಜಾಮ್
ka:Pearl Jam
lv:Pearl Jam
lb:Pearl Jam
lt:Pearl Jam
hu:Pearl Jam
mk:Pearl Jam
nl:Pearl Jam
ja:パール・ジャム
uz:Pearl Jam
pl:Pearl Jam
pt:Pearl Jam
ro:Pearl Jam
ru:Pearl Jam
sq:Pearl Jam
simple:Pearl Jam
sk:Pearl Jam
sl:Pearl Jam
sr:Перл џем
fi:Pearl Jam
sv:Pearl Jam
th:เพิร์ลแจม
tr:Pearl Jam
uk:Pearl Jam
zh:珍珠果酱乐队

Paul Breitner

Paul Breitner (født 5. september 1951 i Kolbermoor) er en tidligere Tyskland fotballspiller.
I 1970 gikk han fra ESV Freilassing til Bayern München, hvor han scoret 83 mål på 255 kamper.
Han ble spansk mester med Real Madrid i 1975 og 1976.
Han var innom Eintracht Braunschweig i 1978, før han returnerte til Bayern.
Han spilte 48 landskamper og scoret 11 mål for , og ble verdensmester i VM i fotball 1974 og europamester i EM i fotball 1972.
Kategori:Tyske fotballspillere
Kategori:Europamestere i fotball
Kategori:Spillere i Fotball-EM 1972
Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974
Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982
Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München
Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF
Kategori:Personer fra Landkreis Rosenheim
Kategori:Fødsler i 1951
ar:بول برايتنر
bn:পল ব্রাইটনার
be:Паўль Брайтнер
be-x-old:Паўль Брайтнэр
bg:Паул Брайтнер
bar:Paul Breitner
ca:Paul Breitner
da:Paul Breitner
de:Paul Breitner
en:Paul Breitner
es:Paul Breitner
eo:Paul Breitner
fr:Paul Breitner
gl:Paul Breitner
ko:파울 브라이트너
hr:Paul Breitner
id:Paul Breitner
it:Paul Breitner
he:פול ברייטנר
lv:Pauls Breitners
nl:Paul Breitner
ja:パウル・ブライトナー
nn:Paul Breitner
pl:Paul Breitner
pt:Paul Breitner
ro:Paul Breitner
ru:Брайтнер, Пауль
simple:Paul Breitner
sl:Paul Breitner
sr:Паул Брајтнер
sh:Paul Breitner
fi:Paul Breitner
sv:Paul Breitner
tr:Paul Breitner
uk:Пауль Брайтнер
vi:Paul Breitner

Panama


Panama (''spansk'': Panamá, Det internasjonale fonetiske alfabetet re'puβlika ðe pana'ma) er en republikk i Latin-Amerika og ligger helt sør i Mellom-Amerika med grense til Colombia i øst, Costa Rica i vest, Atlanterhavet i nord og Stillehavet i sør. Panama er et transkontinentalt land og ligger som en bro mellom Nord-Amerika og Sør-Amerika. Den relativt unge republikken var en del av Colombia frem til 1903.

Etymologi


Navnet «Panama» er av indiansk opphav fra et ord som betyr «overflod av fisk» eller «overflod av sommerfugler».

Naturgeografi


Fil:Ancon Hill in Panama 01.jpg
Panama er lokalisert både i Mellom-Amerika og Sør.Amerika, med grense til Atlanterhavet i nord, Stillehavet i sør, Colombia i øst og Costa Rica i vest. Fra 1999 overtok Panama kontrollen over Panamakanalen og landområdet rundt, som kobler Atlanterhavet med Stillehavet, og utgjør en viktig og strategisk del av landet. Det er liten sesongvariasjon i Panama, og gradene i hovedstaden ligger på mellom 24°C og 29°C i gjennomsnitt.

Panamakanalen


Fil:Panama Canal Rough Diagram.png
Fil:Panama Canal Gatun Locks.jpg
Panamakanalen er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta «snarveien» fra Atlanterhavet til Stillehavet og omvendt via Gatunsjøen. 5 % av verdenshandelen går gjennom kanalen. Kanalen åpnet 15. august 1914.
Panamakanalen er vel 81 km lang. Den har to sett med sluser på Stillehavssiden, Miraflores- og Pedro Miguel-slusene, og ett, Gatun-slusene, på Atlanterhavssiden. Hvert slusekammer er 305 meter langt, 33,5 meter bredt og 26 meter dypt. Betegnelsen Panamax brukes på de største skip som kan passere kanalen.
Kanalen har to løp slik at det kan gå skip i begge retninger samtidig. Høydeforskjellen fra havet til Gatunsjøen er 26 meter. Det ble tatt ut 14 ganger mer masse da Panamakanalen ble bygget, sammenliknet med Suezkanalen.

Demografi


''Tallene gjelder for 2004:''
Innbyggertall: 3,000,436
Aldersstruktur: 0-14 år: 30.2% 15-64 år: 63.3% 65 år og eldre: 6.2%
Folkevekst: 1.31% (2004)
Fødselsrate: 20.36 fødsler/1,000 innbygger
Dødsrate: 6.39 fødsler/1,000 innbygger
Forventet levealder: Generelt: 72.14 år. Menn: 69.82 år. Kvinner: 74.56 år.
Religion: Romersk katolsk: nesten 80% Protestant: opp til 12%. Muslim: 4.4%. Bahai: 1% Buddhist: 1% Jøder: 0.4%
Språk: Spansk (offisielt), engelsk: 14%

Historie


Panama ble kolonisert i 1510 av Spania. Men i 1810, etter 300 år, ble Panama selvstendig.
I 1821 ble Panama en del av Colombia, men igjen ble landet et selvstendig stat i 1903. De ble oppfordret av USA i forbindelse med den amerikanske planen om å bygge en Panamakanalen. Columbianerne satte i gang med utgravingen i 1880, og senere ble dette arbeidet overtatt av Frankrike, som jo hadde erfaring fra utgraving av Suez-kanalen. USA innså snart den strategiske og økonomiske betyningen her, og ønsket full kontroll over kanalen og kanalområdet. Derfor leide USA kanalen og kanalområdet fra Columbia fra 1903. I 1904 kjøpte USA graveutstyret av franske graveselskaper og og videreførte gravearbeidet.
Kanalen ble ferdig i 1914, og den ble åpnet for skipsfart det året. Colombia anerkjenner Panama som selvstendig stat i dag, og dette var en del av avtalen som USA inngikk med Colombia(den såkalte Thomson-Urrutia Treaty-avtalen) i 1921.
Fra 1969 til 1978 var det militærstyre, jordreform og liberal bankpolitikk. Det gjorde landet til et finanssentrum i området. I 1977 sikret Panama en avtale med USA. Det sier at Panama skal ha den økonomiske kontrollen over Panamakanalen innen år 2000. Det var sivilt styre i 1978 og politiske partier ble igjen tillatt. I 1979 overtok Panama kanalsonen. Manuel Noriega ble hærsjef og landets egentlige leder i 1984. Opposisjonen vant trolig valget, men Noriega annullerte det. Det resulterte i at USA invaderte Panama og innsatte Guillermo Endara som president.
I 1990 ble Noriega tatt til fange og utlevert til USA.

Politikk og administrasjon


Panama er et parlamentarisme demokrati med tre maktinstanser: utøvende, lovgivende og en uavhengig dømmende gren. De utøvende og lovgivende grenene velges hver for en femårsperiode. Den utøvende grenen består av en president og to visepresidenter, mens den lovgivende grenen består av 78 representanter som danner parlamentet. Den dømmende grenen av demokratiet er organisert under en høyesteretts med ni medlemmer. Alle panamanere over 18 år er lovpålagt å stemme ved valg, men likevel blir de ikke rettsligforfulgt dersom de skulle unngå å stemme.

Politisk historie


Panamans politikk var i en lang periode kjent for å være ganske så korrupt, men i de senere årene har samfunnet generelt og pressen i Panama gått lei av dette og slåss stadig for forbedringer. Derimot er ikke landets sosial- og sosialdemokratiske partier like populære som de er i Venezuela, Cuba og i Bolivia.

Politiske partier


''Det er i dag 8 politiske partier av betydning i Panama:''
Partido Revolucionario Democratico (Det Revolusjonære Demokratipartiet)
Partido Popular (Folkepartiet)
Partido Panameñista (Panameñista Partiet)
Movimiento Liberal Republicano Nacional (MOLIRENA); (Den Nasjonale Liberale Republikk Bevegelsen)
Cambio Democratico (Demokratisk Fremskritt)
Solidaridad (Solidaritetspartiet)
Liberal Nacional (Nasjonal Liberalt Parti)
Partido Liberal (Liberalpartiet).
''Partido Revolucionario Democratio og Partido Popular har til sammen 41 av 78 seter i parlamentet, og sitter dermed med makten.''

Administrativ inndeling


Fil:Countries-Panama-provinces-2005-10-18-en.png
''Panama er inndelt i 9 politiske, administrative provinser:''
Bocas del Toro (provins)
Chiriquí
Coclé
Colón
Darién
Herrera
Los Santos (provins)
Panamá (provins)
Veraguas

Næringsliv


På grunn av sin geografiske nøkkelposisjoner Panamas økonomi servicebasert, som f.eks bankdrift og turisme. Dette er om lag 80 % av Bruttonasjonalprodukt. Overtagelsen av driften av Panamakanalen i 1999 har vært med på å gi næring til økt økonomiskinteresse i landet.
BNP veksten for år 2000 var ca. 23 % mot 3,0 % i 1999. Men selv om Panama har den høyeste BNP pr innbygger i Mellom-Amerika lever omtrent 40 % av befolkningen i fattigdom, og arbeidsløsheten ligger på 14 %.

Kultur


Fil:Traditional Panamanian Building.jpg
Panamansk kultur er utledet fra Europa musikk, kunst og tradisjoner som Spania kolonister brakte med seg fra Europa. Mye av den lokale kulturen er avstamninger fra europeisk kultur som har blandet seg med Afrika og precolombiansk kultur. Et eksempel på dette et ''tamborito'', som er en spansk dans blandet med indianske rytmer, temaer og dansesteg. Denne dansen er et symbol på forskjellige kulturer som smeltet sammen i Panama. Lokalt er det populært å fremheve festivaler, danser og tradisjoner som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Utenfor Ciudad de Panamá (Panama By), arrangeres det regionale festivaler hele året gjennom, hvor det legges vekt på å fremheve lokale musikere og dansere.
Panamansk kultur gjenspeiler seg i tradisjonelle produkter som treskjæringer, seremonielle masker og leirarbeid, så vel som i arkitektur og de lokale og regionale festivalene. Mange mindre landsbyer livnærer seg, og er avhenging, av turismen, ved blant annet å selge slike produkter.
Ett eksempel på unik panamansk kultur stammer fra Kunaindianerne, molas. ''Mola'' er et ord Kunaindianerne brukte på bluse. Molas er kunststykker laget av kvinnene i Kunastammen. Flere lag med stoff i forskjellige farger er lett sydd sammen.

Utdanning


Ca. 21 prosent av befolkningen over 15 år var i 1970 analfabeter. I byene var tallet 6 prosent, på landsbygda 38 prosent. Det er flere analfabeter blant kvinner enn menn. Det er 9 års skoleplikt(6-15). Grunnskolen varer i 6 år, den videregående i 3 pluss 3 år. Panama har et statsuniversitet med ca. 20 000 studenter og et privat katolsk universitet, Santa Maria la Antigua, med ca. 1000 studenter. Statsuniversitetet ble grunnlagt i 1936, mens det katolske universitet ble grunnlagt i 1965.

Kjente panamanere


Roberto Lewis, ''maler''
Coqui Calderón, ''maler''
José «Chemín» Quintero, ''teaterdirektør''
Manuel Chong Nieto, ''maler''
Alfredo Sinclair, ''maler''
Olga Sinclair, ''maler''
Carlos Montufar, ''fotograf''
Carlos Guardia, ''fotograf''
Justine Pasek, ''Miss Universe 2002''
Nancy Ames, ''artist''
Camilo Azuquita, ''artist''
Basilio, ''artist''
Cage9, ''rockeband''
Jordana Brewster, ''skuespillerinne''
Darío Herrera, ''forfatter''
José María Sánchez, ''forfatter''
Melanie Taylor, ''forfatter''
Enrique Jaramillo Levi, ''forfatter''
Manuel Noriega, ''diktator''

Kulturinstitusjoner


Panamanerens museum
Panamas historiske museum
Naturvitenskapelig museum
Museet for religiøs, kolonialkunst
Museet for samtidskunst
Det Nasjonale Instituttet for Kultur og Musikk

Generelle fakta


Geografiske koordinater: 9°00′N 80°00′W
Areal:
''Totalt'': 78 200 km²
''Land'': 75 990 km²
''Vann'': 2210 km²
Landegrenser:
''Totalt'': 555 km
''Grenseland'': Colombia 225 km, Costa Rica 330 km
''Kystlinje'': 2490 km
Klima: tropisk kystklima; varmt, fuktig, skyet; forlenget regnsesong (mai til januar), kort tørkesesong (januar til mai).
Elevasjon:
''Laveste punkt'': Pacific Ocean 0 m
''Høyeste punkt'': Volcan de Chiriqui 3475 m
Naturressurser: kopper, mahoganitre, reker, hydrokraft

Se også


Liste over byer i Panama
Panama by
Panamakanalen
Volcán Barú
:en:List of radio stations in Panama

Eksterne lenker


http://www.info-panama.com/panama-gallery/index.php?lang=english Info-Panama.com pictures of Panama
http://www.up.ac.pa University of Panama
http://dmoz.org/Regional/Central_America/Panama Open Directory Project – ''Panama''
http://panamafaq.com Panamá FAQ
}}
Kategori:Panama
Kategori:Sentral-Amerikas geografi
Kategori:Stater og territorier etablert i 1903
ace:Panama
af:Panama
als:Panama
am:ፓናማ
ar:بنما
an:Panamá
frp:Panama
ast:Panamá
gn:Panama
ay:Panama
az:Panama
bm:Panama
bn:পানামা
zh-min-nan:Panamá
be:Панама
be-x-old:Панама
bcl:Panama
bg:Панама
bo:པ་ན་མ།
bs:Panama
br:Panamá
ca:Panamà
cv:Панама
ceb:Panama
cs:Panama
cy:Panama
da:Panama
de:Panama
dv:ޕެނަމާ
dsb:Panama
et:Panama
el:Παναμάς
en:Panama
es:Panamá
eo:Panamo
ext:Panamá
eu:Panama
ee:Panama
fa:پاناما
hif:Panama
fo:Panama
fr:Panama
fy:Panama
ga:Panama
gv:Yn Phanamaa
gag:Panama
gd:Panama
gl:Panamá
ki:Panama
gu:પનામા
hak:Pâ-nâ-mâ
xal:Панамудин Орн
ko:파나마
haw:Panamā
hy:Պանամա
hi:पनामा
hsb:Panama
hr:Panama
io:Panama
ilo:Panama
bpy:পানামা
id:Panama
ia:Panama
ie:Panamá
os:Панамæ
zu:Panama
is:Panama
it:Panamá
he:פנמה
jv:Panama
kn:ಪನಾಮಾ
pam:Panama
ka:პანამა
kk:Панама
kw:Panama
rw:Panama
sw:Panama
ht:Panama (peyi)
ku:Panama
mrj:Панама
lad:Panama
la:Panama
lv:Panama
lb:Panama
lt:Panama
lij:Panamá
li:Panama
ln:Panama
jbo:panamas
lmo:Panama
hu:Panama
mk:Панама
mg:Panama
ml:പനാമ
mr:पनामा
arz:باناما
ms:Panama
mn:Панам
my:ပနားမားနိုင်ငံ
nah:Panama
nl:Panama (land)
ne:पानामा
new:पनामा
ja:パナマ
ce:Панама
frr:Panama
pih:Panama
nn:Panama
nrm:Panama
nov:Panama
oc:Panamà (país)
mhr:Панама
or:ପାନାମା
uz:Panama
pnb:پانامہ
pap:Panama
ps:پاناما
pms:Panamà
tpi:Panama
nds:Panama
pl:Panama
pt:Panamá
crh:Panama
ro:Panama
qu:Panama
ru:Панама
sah:Панама
se:Panama
sa:पानामा
sco:Panama
stq:Panama
sq:Panamaja
scn:Panamà
simple:Panama
ss:IPhanama
sk:Panama (štát)
sl:Panama
szl:Panama
so:Banama
ckb:پاناما
sr:Панама
sh:Panama
su:Panama
fi:Panama
sv:Panama
tl:Panama
ta:பனாமா
tt:Панама
te:పనామా
th:ประเทศปานามา
tg:Панама
tr:Panama
uk:Панама
ur:پاناما
ug:پاناما
vec:Pànama
vi:Panama
vo:Panamän
fiu-vro:Panama
zh-classical:巴拿馬
war:Panamá
wo:Panamaa
wuu:巴拿马
yi:פאנאמא
yo:Panamá
diq:Panama
bat-smg:Panama
zh:巴拿马

Panama by


Fil:Almuerzopanama.JPG
Panama by (spansk: Panamá) er hovedstaden i Panama. Byens storbyområde har over en million innbyggere. Panama by befinner seg like ved der Panamakanalen møter Stillehavet, ved landets sørlige kystlinje. Panama by er det politiske, administrative og kulturelle senteret i landet, og Juan Carlos Navarro dens ordfører.

Historie


Byen ble grunnlagt 15. august 1519 av Pedro Arias de Avila, som også er kjent som ''Pedrarial Davila''. Byen ble raskt et sentrum for handelen mellom Peru og Spania. Skipene fra Peru la til i Panama, og så ble rikdommene fraktet med muldyrkaravaner over eidet til Det karibiske hav for viderebefordring til Spania. Byen var derfor blant de aller viktigste i det spanske koloniriket i Amerika, og byens borgere tjente seg rike på den livlige handelen. Disse rikdommene trakk også til seg engelske, franske og nederlandske piraters oppmerksomhet.
I 1671 ble byen angrepet av en styrke på menn, ledet av Henry Morgan, og byen ble plyndret og brent, og befolkningen drept eller jaget på flukt. Byen fra før 1671, Panama viejo, ligger som en ruin i den østre utkanten, og er et populært besøksmål.
I 1673 ble Panama by bygget opp igjen omtrent 5 mil sørvest for den opprinnelige byen, på et høyt framspring ut i Stillehavet som var lett å forsvare. Dette er dagens Casco Viejo, den gamle bydelen. I 1754 ødela britene byen Portobello på den karibiske siden av Panama-eidet. Da besluttet spanjolene at trafikken fra Peru skulle gå rundt Kapp Horn. Dermed mistet Panama by mye av sin betydning, og gikk betydelig tilbake økonomisk. I 1821 erklærte landene på det amerikanske fastlandet sin uavhengighet fra Spania, og Panama ble en provins i Gran Colombia, en sammenslutning av Venezuela, Colombia, Panama og Ecuador. Da de andre landene rev seg løs, forble Panama en provinshovedstad i Colombia.
Gullrushet i California fra 1849 av skapte imidlertid ny trafikk over Panama-eidet, siden dette var den enkleste og minst farlige veien mellom USAs østkyst og California. Fil:Altardeoro.JPGVerdens første transkontinentale jernbane over eidet fra 1861 økte trafikken ytterligere. Åpningen av jernbanen mellom øst- og vestkysten av USA i 1869 var imidlertid et tilbakeslag.
Ideen om en kanal tvers over Panama-eidet fra 1880-tallet skapte ny aktivitet. Franskmennene startet prosjektet, mens amerikanerne overtok etter 1900. I 1903 ble Panamas uavhengighet erklært på Plaza de la Independencia, og Panama by ble hovedstad. Colombianerne forsøkte å hindre Panama fra å rive seg løs. Siden det ikke fantes eller finnes veiforbindelse med Colombia, var de tvunget til å komme sjøveien. Colombias flåte ble imidlertid stanset av USAs flåte, og hadde dermed ingen mulighet til å hindre løsrivelsen.
Først ved åpningen av Panamakanalen i 1914 vokste Panama by betydelig, og sprengte grensene for Casco Viejo.

Kommunikasjon


Den tidligere USA militære flybasen Albrook Air Force Base er nå blitt innenriksflyplass for byen. Like ved ligger den sentrale busstasjonen, hvor det går busser til hele landet og til Costa Rica med videreforbindelse til øvrige mellomamerikanske land. Busstasjonen er svært oversiktig, velholdt og med stor kapasitet.
Øst for Panama by ligger Tucumen internasjonale flyplass, som er landets hovedflyplass og knutepunkt for det panamanske flyselskapet Copa, som har et vidstrakt rutenett i Latin-Amerika. Herfra går det også direktefly til flere reisemål i USA og til Madrid og Amsterdam i Europa. Forbindelsen ut til flyplassen går ført og fremst med taxi, selv om det også finnes lokalbusser.
Fil:Panarail.JPGJernbanen over Panama-eidet til Colón ble ferdig i 1861, men tapte betydning da Panamakanalen åpnet i 1914. Banen ble senere nedlagt. For noen år siden ble det bygget en ny og moderne bane. I dag går det betydelige mengder gods med jernbane over eidet. Persontrafikken er av mindre betydning, men det går ett daglig passasjertog hver vei.
Internt i byen går det en del busser, men vognmateriellet er av eldre dato. Turister velger derfor forholdsvis rimelige taxier. Veinettet i byen har betydelig kapasitet, og det finnes motorveier i byområdet, ut mot flyplassen og til Colón. Veiutbyggingen har imidlertid ikke holdt tritt med økningen i bilparken, og det er derfor til dels betydelige trafikkproblemer i byområdet.
Et bybanesystem er under bygging for å redusere byens trafikkproblemer.

Utdanning


Fil:Plazadelaindependenciapanama.JPGPanama bys viktigste utdanningsinstitusjoner for høyere utdanning:
Universidad de Panamá
Universidad Tecnológica de Panamá
Universidad Santa María la Antigua

Referanser

Eksterne lenker


http://www.municipio.gob.pa Offisiell hjemmeside for Panama by
http://www.visitpanama.com Panamas Turistbyrå
Kategori:Panama by
ace:Banda Panama
af:Panama-stad
am:ፓናማ ከተማ
ar:مدينة بنما
an:Ciudat de Panamá
az:Panama (şəhər)
bn:পানামা সিটি
zh-min-nan:Panamá Chhī
be:Горад Панама
be-x-old:Панама (горад)
bg:Панама (град)
bo:པ་ན་མ། (གྲོང་རྡལ​།)
bs:Panama City
br:Ciudad de Panamá
ca:Ciutat de Panamà
cs:Ciudad de Panamá
cy:Dinas Panama
da:Panama City
de:Panama-Stadt
et:Panamá
el:Πόλη του Παναμά
en:Panama City
es:Panamá (ciudad)
eo:Panamurbo
eu:Panama Hiria
fa:پاناماسیتی
hif:Panama City
fr:Panama (ville)
fy:Panama-Stêd
gv:Caayr ny Panamaa
gd:Panama (baile)
gl:Cidade de Panamá - Ciudad de Panamá
ko:파나마시티
hr:Panamá
io:Panama-Urbo
id:Kota Panama
ie:Panamá Cité
is:Panamaborg
it:Panamá (città)
he:פנמה סיטי
ka:პანამა (ქალაქი)
sw:Panama City
ht:Panama (kapital)
la:Urbs Panamensis
lv:Panama (pilsēta)
lt:Panama (miestas)
lij:Çittæ do Panamá
lmo:Cità de Panama
hu:Panamaváros
mk:Панама (град)
mr:पनामा सिटी
nah:Āltepētl Panama
nl:Panama-Stad
ja:パナマ市
nn:Panama by
nov:Panama Urbe
oc:Ciutat de Panamà
pms:Sità ëd Panamà
pl:Panama (miasto)
pt:Cidade do Panamá
ro:Ciudad de Panamá
qu:Panama llaqta
ru:Панама (город)
sah:Панама (куорат)
sco:Panama Ceety
simple:Panama City
sk:Panama (mesto)
sr:Панама (град)
sh:Panamá
fi:Panamá
sv:Panama City
tl:Lungsod ng Panama
th:ปานามาซิตี
tr:Panama (şehir)
uk:Панама (місто)
ur:پاناما شہر
vi:Thành phố Panama
war:Syudad han Panamá
yo:Ìlú Panamá
zh:巴拿馬城

Periodesystemet

Fil:Medeleeff by repin.jpg, periodesystemets «far»]]
Periodesystemet (også kjent som periodetabellen eller det periodiske system) er en klassifiseringstabell som systematiserer grunnstoffene (også kalt ''elementene'') i en tabell etter hvilken Periodesystemets perioder de tilhører (derav navnet). I antikken var den utbredte oppfatningen at all materie besto av fire grunnelementer: jord, luft, ild og vann. På 1700-tallet ble stadig nye grunnstoffer oppdaget, og teorien om fire grunnelementer ble forkastet. Flere forsøk ble gjort på å systematisere grunnstoffene i en tabell. Ingen lyktes før den russiske kjemiprofessoren Dmitrij Mendelejev i 1869 utarbeidet det første utkastet til periodesystemet ved å organisere grunnstoffene etter atomvekt og kjemiske egenskaper. Den første versjonen ligner ikke så mye på dagens periodesystem, men den grunnleggende utformingen er fortsatt den samme.
Dagens periodesystem sorterer grunnstoffene etter antall protoner i atomkjernen (atomnummer) i stedet for atomvekt slik Mendelejevs tabell gjorde. Periodesystemets grupper sorteres etter antall elektroner i ytterste elektronskall, og periodene etter antall elektronskall rundt kjernen. Lantanoider og Aktinoider er metaller som tilhører henholdsvis periode 6 og 7, selv om de vanligvis plasseres for seg selv under tabellen.

Periodesystemet i tabellform


:''Ved å la musepekeren hvile i et av tabellens felter, vil tilleggsinformasjon om det aktuelle grunnstoffet vises. Masse er oppgitt i atommasseenheten u, smeltepunktet i grader celsius, og elektronegativiteten etter Pauling-skalaen.''
<div style="text-align:center;border-bottom:3px solid #fc0">
<div style="float:left;width:49.5%;font-weight:bold;background-color:#ff9;color:#000;padding:.3em 0;border:2px solid #fc0;border-bottom:0;font-size:130%">Periodesystemet med elektronkonfigurasjon</div>
<div style="float:right;width:49.5%;font-weight:bold;background-color:#ff9;color:#000;padding:.3em 0;border:2px solid #fc0;border-bottom:0;font-size:130%">periodesystemet i stor utgave</div>
<div style="width:0;height:0;clear:both;overflow:hidden"></div>
</div>

Oppbygging


Fil:Electron shell 087 Francium.svgatomet med sine syv elektronskall tilhører periode 7. Ett elektron i ytterste skall betyr gruppe 1 (alkalimetall)]]
Tabellen er organisert etter antall protoner i atomkjernen (atomnummer), antall elektronskall rundt kjernen (periode), og antall elektroner i ytterste elektronskall (gruppe). Grunnstoffene klassifiseres også i Kjemisk serie etter sine kjemiske egenskaper, for eksempel metaller, halogener, edelgasser og så videre. I tillegg deles tabellen opp i blokker basert på elektronkonfigurasjonen. Disse blokkene betegnes med bokstaver: s-blokken, p-blokken, d-blokken og f-blokken. Alle grunnstoff har navn bortsett fra de seks siste, som er blitt tildelt et midlertidig navn av IUPAC i påvente av oppdagelse eller bekreftelse av oppdagelse. Navnene har også en forkortelse bestående av én eller to bokstaver kalt kjemisk symbol (unntaket er de midlertidige navnene som har tre bokstaver i forkortelsen). I tabellens enkleste form vises grunnstoffene kun med kjemisk symbol og atomnummer. I mer detaljerte tabeller vises også stoffets fulle navn, atommasse, indikasjon av stofftilstanden ved romtemperatur (fast form, væske eller gass) og så videre. Dagens periodiske system består av syv perioder (118 grunnstoffer). Tabellens utseende har forandret seg flere ganger opp gjennom tiden, men utformingen med lantanoider og aktinoider plassert for seg selv under resten av tabellen, er den mest vanlige i dag.

Atomnummer


Atomnummeret er identisk med antall protoner i atomets kjerne (må ikke forveksles med massetall som er det totale antall protoner og nøytroner i kjernen). Antall nøytroner i kjernen kan variere (isotoper), mens antall protoner er unikt for hvert grunnstoff. Dersom et atom mister eller får tilført protoner, går det over til å bli et annet grunnstoff. Ved radioaktiv nedbrytning (for eksempel alfahenfall eller spontan fisjon) vil antall protoner reduseres i kjernen og resultere i et eller flere lettere grunnstoff.

Atommasse


Antall protoner og nøytroner avgjør atommassen, og forskjellige isotoper har forskjellig atommasse. Angivelse av atommassen er derfor gitt som et gjennomsnitt av naturlig forekommende (stabile) isotoper. For grunnstoff som ikke har noen stabile isotoper blir atommassen til den mest stabile isotopen oppgitt. Enheten ''u'' er relativ atommasse og er definert som en tolvtedel av massen til et atom <sup>12</sup>C (karbon) i sin grunntilstand. I notasjon blir massetallet (det totale antall Kjernepartikkel) angitt av et tall oppe til venstre for det kjemiske symbolet. I tilfellet <sup>12</sup>C betyr det at kjernen har 6 protoner (siden det er karbon) og 6 nøytroner. En annen måte er å angi massetallet etter grunnstoffnavnet eller det kjemiske symbolet (uran-235 eller U-235). Det er bare de minste atomkjernene som har likt antall protoner og nøytroner; større atomkjernerer inneholder flere nøytroner enn protoner. Uran som har atomnummer 92 (og dermed 92 protoner), har 146 nøytroner i den vanligst forekommende Uranisotoper <sup>238</sup>U.
Fil:AusfuehrlichesPeriodensystem.jpg

Perioder


Periodene er de vannrette radene i tabellen, og de refererer til antall elektronskall i atomet. Elektronskallene kalles fra innerst og utover K, L ,M , N, O, P, og Q eller 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7. De deles også opp i underskall som igjen består av orbitaler. Hvert elektronskall (og dets underskall) har «plass» til et bestemt antall elektroner. Dagens periodesystem består av 7 perioder. I 1985 ble forsøk på å fremstille grunnstoff 119 utført ved Berkeley-universitetet i California. Forsøket mislyktes, men dersom fremstilling av grunnstoff med høyere atomnummer enn 118 skulle lykkes, må periodesystemet utvides med periode 8.

Grupper


Periodesystemets grupper utgjøres av kolonnene der grunnstoffene står vertikalt plassert i forhold til hverandre. Mendelejevs gruppeinndeling var basert på stoffenes kjemiske egenskaper (som reaktivitet). Dagens gruppe-klassifisering baserer seg på antall elektroner i ytterste skall (valenselektroner), noe som har nøye sammenheng med de kjemiske egenskapene Mendelejev observerte. Gruppe 1 (unntatt hydrogen) kalles alkalimetaller og er plassert helt til venstre i tabellen. Disse stoffene har kun ett valenselektron, og er meget reaktive (reaksjonsvillige). De binder seg svært lett med andre grunnstoff, og finnes derfor ikke i ren form naturlig. Alkalimetallenes rake motsetning er edelgassene som utgjør gruppe 18. Hos edelgassene er det ytterste elektronskallet fullt, noe som gjør at de er ekstremt lite reaktive. De danner derfor ikke Kjemisk forbindelse naturlig (edelgass-forbindelser har imidlertid vært kunstig fremstilt i laboratorier).

Elektronegativitet


Fil:Taula periòdica electronegativitat.png
Elektronegativitet er et mål på atomets evne til å trekke til seg felles elektroner i en kjemisk forbindelse. Begrepet ble innført av den amerikanske kjemikeren Linus Pauling, og skalaen har fått navn etter ham. Tallet er et relativt tall, og tar utgangspunkt i verdien 4 for fluor (som er det mest elektronegative grunnstoffet). Elektronegativiteten er lavest i gruppe 1 (alkalimetallene) og stiger ved høyere gruppenummer. De mest elektronegative grunnstoffene tilhører gruppe 17 (halogenene). Tallet er et viktig hjelpemiddel til å forstå og forutse kjemiske bindinger og reaksjoner mellom de forskjellige grunnstoffene.

Nummerering


Gruppene deles gjerne inn i 8 hovedgrupper som angir antall valenselektroner fra 1 til 8 (i tidligere tider benevnt I – VIII), og 10 undergrupper (tidligere benevnt med romertall etterfulgt av bokstaven A eller B). I dagens nummereringssystem tilsvarer hovedgruppene gruppe 1, 2, og 13 – 18, og undergruppene tilsvarer 3 – 12.
Frem til 1988 eksisterte det to forskjellige nummereringssystem for periodesystemets grupper, en amerikansk og en europeisk. Begge benyttet romertall i kombinasjon med bokstavene A og B. Problemet var at bokstavene var brukt forskjellig, noe som gjorde at misforståelser lett kunne oppstå (se tabell under). Siden begynnelsen av 1980-tallet hadde IUPAC forsøkt å finne en løsning på problemet før de skulle gi ut sin navnekonvensjon ''Nomenclature of Inorganic Chemistry (Part I )'' i 1988. IUPAC sendte i 1985 ut et høringsforslag om å gå over til tall i stedet for romertall og bokstaver. Som ventet kom det protester, men på tross av motstanden valgte IUPAC i 1988 å gi ut navnekonvensjonen med en anbefaling om å ta i bruk det nye nummer-systemet. I dag er gruppenummerering med tall i bruk i hele verden.

Kjemiske serier


Kjemiske serier er grupper av grunnstoff som har lignende kjemiske og fysiske egenskaper, og der visse egenskaper endrer seg systematisk gjennom serien. Noen av de kjemiske seriene sammenfaller med periodesystemets grupper, mens andre spenner over flere grupper. De 10 kjemiske seriene blir i periodesystemet uthevet ved hjelp forskjellige farger, og omfatter: alkalimetaller, jordalkalimetaller, lantanoider, aktinoider, transisjonsmetaller, halvmetaller, ikke-metaller, halogener og edelgasser.

Blokker


Grunnstoffene i periodesystemet blir også plassert i blokker basert på elektronkonfigurasjonen. Blokkene beskriver fyllingen av elektronskallenes orbitaler, og angis med bokstavene s, p, d, og f. Utvidelsene av periodesystemet som ble foreslått av Glenn T. Seaborg, vil innebære en ny blokk. Denne blokken (og utvidelsen) er ikke formalisert eller normert av IUPAC, men kalles uoffisielt for g-blokken. Tabellen under viser blokkene markert med farger, inkludert den foreslåtte utvidelsen med periode 8 og g-blokken.

Grunnstoffenes forekomst


Det mest vanlige grunnstoffet i jordskorpen er oksygen, fulgt av silisium. Nesten 99% av Jordens atmosfære består av grunnstoffene nitrogen og oksygen, hvorav nitrogen utgjør brorparten med over 78%. I hele jordkloden sett under ett, er jern det vanligste grunnstoffet med 34,6 %, fulgt av oksygen med 29,5%. På Solen og i universet er det imidlertid hydrogen og helium som er de vanligste grunnstoffene, der hydrogen utgjør mellom 73-75% og helium 23-24%. I tabellen under vises noen av de mest vanlige grunnstoffene og forekomsten deres (tabellen er sortérbar).
Fil:Protium deuterium tritium.jpg, deuterium og tritium.]]
Fil:Liquid Oxygen.gif
Det tyngste grunnstoffet som forekommer naturlig, er uran (atomnummer 92). Spor av neptunium (atomnummer 93) og plutonium (atomnummer 94) finnes i uranmalm, men disse er resultat av Betahenfall av uran, og defineres ikke som naturlige forekomster. Det letteste grunnstoffet som ikke forekommer naturlig er technetium (atomnummer 43). Alle de transurane grunnstoffene (med atomnummer høyere enn uran) fremstilles kunstig.

Isotoper


De fleste grunnstoffene har flere isotoper som forekommer naturlig, både stabile og ustabile. De ustabile isotopene omdannes ved nedbrytning av atomkjernen med ioniserende stråling som resultat (radioaktivitet). Tinn (grunnstoff) har 10 naturlig forekommende stabile isotoper, noe som er det høyeste antallet blant grunnstoffene. Technetium er det letteste grunnstoffet som ikke har noen stabile isotoper. Bly (atomnummer 82) er det tyngste grunnstoffet som har stabile isotoper. Før 2003 var vismut (atomnummer 83) ansett for å være det tyngste grunnstoffet med stabile isotoper, men det viser seg at det nedbrytes under utsendelse av alfastråling, og har en halveringstid på 10<sup>19</sup> år (10 000 000 000 000 000 000 år). Den ekstremt lange halveringstiden og den meget svake strålingen gjør at vismut i alle praktiske henseender kan betraktes som stabilt og ikke radioaktivt.

Administrasjon av periodesystemet


Periodesystemet og avgjørelser angående navn og kjemiske symbol administreres av den ikke-statlige internasjonale kjemi-organisasjonen ''International Union of Pure and Applied Chemistry'' (IUPAC). Organisasjonen står for oppdateringer og korrigeringer av periodesystemet, og har også avgjørende myndighet når oppdagelse og navngiving av nye grunnstoff skal godkjennes. 5 av periodesystemets 7 tyngste grunnstoff er rapportert fremstilt, men oppdagelsene er ennå ikke bekreftet og godkjent av IUPAC. Dersom oppdagelse av et nytt grunnstoff kan bekreftes, vil oppdagerne bli gitt anledning til å foreslå et navn.

Historie


Fil:Alchemy-Digby-RareSecrets.pngstisk tekst og symboler fra 1682]]
I antikkens Hellas foreslo Aristoteles at all materie i universet besto av grunn-elementene jord, luft, vann og ild i forskjellige proporsjoner. Inntil for omkring 350 år siden var dette den vanlige oppfatningen. I 1661 skrev den Irland alkymisten Robert Boyle (1626–91) boken ''The Skeptical Chymist'' der han stilte seg kritisk til datidens alkymi og forestillingen om at all materie besto av bare fire grunnstoff. Boyle bidro sterkt til å gjøre alkymi til en analytisk vitenskap, og er blitt betegnet som en pioner innen moderne kjemi. Aristoteles' teori måtte forkastes på 1700-tallet da stadig nye grunnstoff ble oppdaget, og kjemikerne ikke greide å se noen sammenheng mellom dem og de forskjellige Kjemisk forbindelse.

De første skrittene


I 1828 utarbeidet den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius (1779–1848) en liste over grunnstoffene basert på relativ vekt. Han utviklet også et notasjonssystem der grunnstoffenes navn ble erstattet av bokstavforkortelser (kjemisk symbol) – et system som fortsatt er i bruk. På 1860-tallet var antallet oppdagede grunnstoff kommet opp i over 60, og det syntes som det ikke var noen grense for hvor mange kjemiske forbindelser som fantes. I 1864 utarbeidet den engelske kjemikeren John Alexander Reina Newlands (1837–98) en liste over grunnstoffene sortert etter relativ masse i stigende rekkefølge (ikke ulikt Berzelius' liste fra 1828). Han noterte seg at første og niende grunnstoff hadde kjemiske likhetstrekk, likeså andre og tiende. Basert på dette formulerte han i 1865 sin ''Law of Octaves'' – oktavenes lov (en oktav er et sprang på 8). Newlands' system viste seg ufullkomment og ufullstendig, noe han mente var forårsaket av uoppdagede grunnstoff. Newlands ble latterliggjort i sin samtid, men observasjonene hans hadde mye for seg (som Mendelejev skulle demonstrere noen år senere).

Det første utkastet


Fil:Mendeleev's 1869 periodic table.png
I 1869 utarbeidet den russiske kjemiprofessoren Dmitrij Mendelejev en tabell over grunnstoffene som organiserte dem etter masse og kjemiske egenskaper. Denne tabellen viste ikke bare det kjemiske slektskapet mellom de forskjellige grunnstoffene, men kunne også forutsi både eksistensen av – og egenskapene til grunnstoff som til da ikke var oppdaget. Mendelejvs system inneholdt flere tomme plasser som senere skulle vise seg å romme grunnstoff som ennå ikke var oppdaget i Mendelejevs samtid. Unntaket var edelgasser som Mendelejev ikke hadde forutsett og satt av plass til. Disse ble tilføyd av Sir William Ramsay senere uten at resten av tabellen behøvde modifisering. Med utviklingen av atomteorien økte forståelsen av atomenes indre oppbygning, og Mendelejevs system ble bekreftet. Massen som Mendelejev hadde sortert stoffene etter, viste seg å ha nøye sammenheng med antall protoner i kjernen, og de kjemiske egenskapene hadde sammenheng med antall elektroner i ytterste skall (gruppe).

Dagens periodesystem


Den (foreløpig) siste store endringen i periodesystemet kom i 1940 da den svenskættede amerikanske forskeren Glenn T. Seaborg (1912–99) innførte aktinoidene og plasserte dem under lantanoidene. Seaborg identifiserte flere av de såkalte transurane grunnstoffene, og mottok i 1951 Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid.
I 1969 foreslo han også å utvide periodesystemet slik at det omfattet periode 8 (og dermed 168 grunnstoff). Grunnstoff nummer 119 til 122 og 141 til 168 ville tilhøre de allerede etablerte gruppene, mens nummer 123 til 140 ble plassert i den teoretiske g-blokken og kalt super-aktinoider sammen med nummer 140 til 153. Utvidelsen er en logisk fortsettelse av periodesystemet, men er per mars 2009 ikke offisielt innført.

Se også


Kjemiens historie
Grunnstoffliste
Isotoptabell
Oppdagelser av grunnstoff

Referanser

Eksterne lenker


http://www.kjemi.uio.no/periodesystemet/ Universitetet i Oslo – Periodesystemet <small>Besøkt 22. mars 2009</small>
http://www.forskning.no/artikler/2002/juli/1027678343.15 Forskning.no – Grunnstoffenes periodiske system <small>Besøkt 22. mars 2009</small>
http://www.ausetute.com.au/pthistor.html Ausetute.com – History of the Periodic Table of the Elements (engelsk) <small>Besøkt 22. mars 2009</small>
http://www.periodictable.com/index.html Periodictable.com – The Elements. (omfattende engelskspråklig side om grunnstoffene) <small>Besøkt 19. april 2009</small>
http://www.ptable.com/?lang=no Dynamisk Periodesystem
Kategori:Periodesystemet
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Periodieke tabel
als:Periodensystem
am:የንጥረ ነገሮች ሠንጠረዥ
ar:جدول دوري
an:Tabla periodica d'os elementos
as:পৰ্যাবৃত্ত তালিকা
ast:Tabla periódica
gn:Techaukaha Rysýi Apỹigua
az:Kimyəvi elementlərin dövri cədvəli
bn:পর্যায় সারণী
zh-min-nan:Chiu-kî-piáu
ba:Химик элементтарҙың периодик системаһы
be:Перыядычная сістэма элементаў
be-x-old:Пэрыядычная сыстэма хімічных элемэнтаў
bg:Периодична система
bar:Periodnsystem
bs:Periodni sistem elemenata
br:Taolenn beriodek an elfennoù
ca:Taula periòdica
cv:Элементсен периодикăллă системи
ceb:Talaang peryodiko
cs:Periodická tabulka
cy:Tabl cyfnodol
da:Periodiske system
de:Periodensystem
et:Keemiliste elementide perioodilisussüsteem
el:Περιοδικός πίνακας των χημικών στοιχείων
en:Periodic table
es:Tabla periódica de los elementos
eo:Perioda tabelo
eu:Taula periodikoa
fa:جدول تناوبی (استاندارد)
hif:Periodic table
fo:Skeiðbundna skipanin
fr:Tableau périodique des éléments
fy:Periodyk systeem fan de eleminten
fur:Tabele periodiche
ga:Tábla peiriadach
gv:Taabyl reiltagh ny bunstooghyn
gl:Táboa periódica dos elementos
gan:元素週期表
ki:Metha Njokereri
gu:આવર્ત કોષ્ટક
hak:Ngièn-su Chû-khì-péu
ko:주기율표
hy:Պարբերական աղյուսակ
hi:आवर्त सारणी
hr:Periodni sustav elemenata
io:Periodala tabelo dil elementaro
ilo:Periodiko a lamisaan dagiti elemento
bpy:পর্যায় সারণী
id:Tabel periodik
ia:Tabella periodic del elementos
os:Элементты периодон системæ
is:Lotukerfið
it:Tavola periodica degli elementi
he:הטבלה המחזורית
jv:Dhaptar unsur miturut lambang
kn:ಆವರ್ತ ಕೋಷ್ಟಕ
ka:ქიმიურ ელემენტთა პერიოდული სისტემა
kk:Химиялық элементтердің периодтық жүйесі
sw:Mfumo radidia
kv:Химия элементъяслӧн период система
ht:Tablo klasifikasyon peryodik eleman
ku:Sîstema vedorî ya elementan
lez:Химиядин элементрин девирдин система
la:Systema Periodicum
lv:Ķīmisko elementu periodiskā tabula
lb:Periodesystem vun den Elementer
lt:Periodinė elementų lentelė
li:Periodiek systeem vaan elemente
ln:Etánda ya bileko
jbo:dikni selratni cartu
lmo:Taula periodica
hu:Periódusos rendszer
mk:Периоден систем на елементите
ml:ആവർത്തനപ്പട്ടിക
mt:Tavla perjodika
mi:Ripanga pūmotu
mr:आवर्त सारणी
arz:جدول دورى
ms:Jadual berkala
mn:Үелэх систем
my:ဒြပ်စင်အလှည့်ကျဇယား
nah:Tlapēuhcāyōtl nemachiyōtīlpāntli
nl:Periodiek systeem
ne:आवर्त सारणी
ja:周期表
frr:Perioodisch tabäle
nn:Periodesystemet
oc:Taula periodica
mhr:Химий тӱҥлык-влакын периодик радамлыкше
uz:Unsurlarning davriy jadvali
pa:ਪੀਰੀਆਡਿਕ ਟੇਬਲ
pnb:پیریاڈک ٹیبل
pap:Mesa periodiko
koi:Периоддэз сьӧрті химия ӧтувторрезлӧн тэчас
km:តារាងខួបនៃធាតុគីមី
pms:Tàula periòdica
tpi:Tebol bilong ol elemen
nds:Periodensystem
pl:Układ okresowy pierwiastków
pnt:Περιοδικόν Πινάκιν
pt:Tabela periódica
ro:Tabelul periodic al elementelor
qu:Qallawap ñiqi rakirinkuna
rue:Періодічна сістема елементів
ru:Периодическая система химических элементов
sah:Периодтаах таабыл
sco:Periodic Cairt
stq:Periodiske Tabelle
st:Tafole ya periodiki
sq:Sistemi periodik i elementeve
si:ආවර්තිතා වගුව
simple:Periodic table
sk:Periodická tabuľka
sl:Periodni sistem elementov
so:Jadwalka Curiyayaasha
ckb:خشتەی خولی
srn:Periodiki sistemi
sr:Периодни систем елемената
sh:Periodni sistem elemenata
su:Tabél periodik
fi:Jaksollinen järjestelmä
sv:Periodiska systemet
tl:Talaang peryodiko
ta:தனிம அட்டவணை
roa-tara:Tavele Periodiche
tt:Менделеевның периодик таблицасы
th:ตารางธาตุ
tg:Ҷадвали даврии элементҳои кимёӣ
tr:Periyodik tablo
uk:Періодична система елементів
ur:دوری جدول
ug:ئېلېمېنتلارنىڭ دەۋرىي جەەدۋىلى
vec:Tabeła periòdica
vep:Himižiden elementoiden periodine tablut
vi:Bảng tuần hoàn
fiu-vro:Mendelejevi tapõl
wa:Tåvlea periodike des elemints
zh-classical:元素週期表
vls:Periodiek système
war:Taramdan Peryodiko
wuu:元素周期表
yi:פעריאדישע טאבעלע
yo:Tábìlì ìgbà
zh-yue:元素週期表
diq:Tabloyo periyodik
bat-smg:Periuodėnė elementu lentalė
zh:元素周期表

Pål Jacobsen


Pål Jacobsen (født 20. mai 1956) er en norsk tidligere fotballspilller. Jacobsen har spilt 43 kamper og scoret 13 mål for . Han har også rekorden på landslaget i nyere tid med 4 scoringer i Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1980–1985 mot . Pål Jacobsen har også blitt tildelt Gullklokka (norsk fotball) for sitt spill på landslaget.
Han debuterte for da han bare var 16 år og 358 dager, og er blant de yngste som har spilt i Den norske eliteserien i fotball. Han er broren til Tom Jacobsen, som i dag for det meste jobber med juniorlaget til HamKam, som er i interkretserien.
Etter at han hadde vært med på å rykke opp med HamKam til den øverste divisjonen for tredje gang i 2. divisjon fotball for herrer 1980 (han var også med i og ), gikk han til . I sin første sesong der ble han Toppscorere i eliteserien i fotball i Den norske eliteserien i fotball med 16 mål. Som Vålerenga-spiller var han med på å vinne serien tre ganger, i 1. divisjon fotball for herrer 1981, 1. divisjon fotball for herrer 1983 og 1. divisjon fotball for herrer 1984. Totalt scoret han 82 mål i den øverste divisjonen.

Karrièren som spiller

Klubblag


VIF Fotball: ca. 100 kamper
Hamarkameratene: ca. 350 kamper

Landslag


: 43 kamper (13 mål)
U-landslag: 17 kamper
Juniorlandslag: 8 kamper
Guttelandslag: 2 kamper

Karrièren som trener


Vang Fotballag
Løten
Furnes
HamKam Gutt 1
Pål Jacobsen er i dag spesialtrener for spissene i HamKam og hjelpetrener for guttelaget deres, der forøvrig hans sønn spiller, Emil Jacobsen.

Referanser

Eksterne lenker


http://www.sportskontoret.no/Ut%F8vere/Fotball/Norsk/Menn/J/UtFotbNorskMJacobsenP%E5l.htm Sportskontoret.no – Biografi om Pål Jacobsen
http://www.dagbladet.no/sport/2004/02/21/391540.html Enestående skuddtrener &ndash; artikkel i Dagbladet.
Kategori:Norske landslagsspillere i fotball
Kategori:Toppscorere i eliteserien i fotball
Kategori:Fotballspillere for HamKam
Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball
Kategori:Fotballtrenere for Hamarkameratene
Kategori:Personer fra Hamar kommune
Kategori:Fødsler i 1956
en:Pål Jacobsen
fr:Pål Jacobsen
it:Pål Jacobsen

Programmeringsspråk

Programmeringsspråk er kunstige språk som brukes for å kontrollere en datamaskin. Akkurat som menneskelige språk har programmeringsspråk syntaks og semantikk regler for å definere mening. I motsetning til mennesker har en datamaskin behov for å få instruksjoner beskrevet 100&nbsp;% komplett, det vil si uten noen som helst tolkning. Dette stiller spesielle krav til programmeringsspråkene på entydighet og kompletthet.
Man deler gjerne programmeringsspråk opp i høynivåspråk- og lavnivåspråk, avhengig av hvor ulikt programmeringsspråket er i forhold til maskinkoden kompilatoren vil generere. Assembler er et typisk lavnivåspråk der man nærmest skriver kommandoer direkte til prosessoren. Basic er på den andre siden et høynivåspråk hvor en kommando i programmeringsspråket ofte blir til flere, og mer sammensatte kommandoer, i maskinkoden.
For høynivå programmeringsspråk skiller man gjerne mellom ''Kompilerte programmeringsspråk'' &ndash; hvor en kompilator oversetter programteksten til direkte kjørbar maskinkode &ndash; og ''scriptspråk'' &ndash; hvor en programtolk leser programmet og utfører det fortløpende. Etterhvert har det kommet til ulike mellomstadier, spesielt språk hvor programteksten oversettes til en plattformuavhengig bytekode som deretter eksekveres av en programtolk/et kjøretidsmiljø. Typiske eksempler på det siste er Java (programmeringsspråk), Python og noen LISP. Skillet mellom kompilerte og interpreterte programmeringsspråk er flytende – to forskjellige implementasjoner av samme språk kan godt være henholdsvis det ene og det andre.
Det har blitt tradisjon å demonstrere et programmeringsspråk ved at teksten ''hello, world'' blir produsert.

Hensikten med programmeringsspråk


Alle dataprogrammer som en datamaskin kjører foreligger i maskinkode. Da det er upraktisk for et menneske Programmering direkte i maskinkode, er det laget flere ulike programmeringsspråk som gjør det enklere for programmereren å skrive et dataprogram. For å kunne nyttegjøre seg av programmet man skriver i et visst programmeringsspråk (kildekoden), må man ha en kompilator som oversetter kildekoden til maskinkode, som da maskinen kan bruke til å kjøre programmet.
Mange programmeringsspråk har blitt tatt fram, endret for å møte nye utfordringer, blitt kombinert med andre språk og til slutt falt ut av bruk. Flere forsøk på å ta fram universelle programmeringsspråk har blitt gjort, men disse har alltid blitt utkonkurrert av mer spesialiserte varianter. Behovet for forskjellige språk kommer av de forskjellige sammenhengene språket skal brukes i:
Programmer utgjør alt fra bittesmå ''skript'' skrevet av amatører til enorme systemer skrevet av hundrevis av utviklere.
Programmerere har forskjellige ferdighetsnivåer, alt fra nybegynnere til eksperter. Kompleksiteten de forskjellige kan håndtere er ulik.
Programmene må finne en balanse mellom størrelse, hastighet, vedlikeholdbarhet og andre parametre. Systemene de skal kjøre på er alt fra enkle mikrokontrollere til superdatamaskiner.
Programmer som er «ferdigskrevet» kan være under nesten konstant modifikasjon, eller de kan være statiske gjennom hele sin levetid over flere tiår.
Programmererens kompetanse i et bestemt språk kan også være utslagsgivende.
En generell trend innenfor utviklingen av programmeringsspråk er at nivået på abstraksjonene har blitt høyere med tiden. De tidligste programmeringsspråkene var veldig nær datamaskinens egne, innebygde konsepter. Etter hvert ble det bygget på mer abstrakste konsepter som lot programmeren uttrykke idéer på et høyere nivå. Dette lot programmererene skrive mer kode på kortere tid..
Idéen om at naturlige språk vil overta for programmeringsspråkene ble tidlig lansert i denne prosessen. Dette målet er fremdeles langt unna, og om det egentlig er noen fordel er åpent for debatt. Edsger Dijkstra hevdet at for å unngå meningsløse konstruksjoner er det viktig å nytte et formelt språk, og var helt avvisende til konseptet. Alan Perlis var også avvisende til konseptet. .

Kilder

Se også


Programvareutvikling
Liste over programmeringsspråk
Kategori:Programmeringsspråk
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Programmeertaal
als:Programmiersprache
am:የፕሮግራም ቋንቋ
ar:لغة برمجة
an:Luengache de programación
ast:Llinguaxe de programación
az:Proqramlaşdırma dilləri
bn:প্রোগ্রামিং ভাষা
zh-min-nan:Thêng-sek gí-giân
be:Мова праграмавання
be-x-old:Мова праграмаваньня
bg:Език за програмиране
bs:Programski jezik
br:Yezh programmiñ
ca:Llenguatge de programació
cv:Компьютер чĕлхи
cs:Programovací jazyk
cy:Iaith rhaglennu
da:Programmeringssprog
de:Programmiersprache
et:Programmeerimiskeel
el:Γλώσσα προγραμματισμού
en:Programming language
es:Lenguaje de programación
eo:Programlingvo
eu:Programazio-lengoaia
fa:زبان‌های برنامه‌نویسی
fr:Langage de programmation
gl:Linguaxe de programación
ko:프로그래밍 언어
hy:Ծրագրավորման լեզու
hi:प्रोग्रामिंग भाषा
hsb:Programěrowanske rěče
hr:Programski jezik
io:Programifo-lingui
ilo:Lengguahe ti panangprograma
id:Bahasa pemrograman
ia:Linguage de programmation
is:Forritunarmál
it:Linguaggio di programmazione
he:שפת תכנות
ka:პროგრამირების ენა
kk:Бағдарламалау тілі
ky:Программалоо тили
la:Lingua programmandi
lv:Programmēšanas valoda
lb:Programméiersprooch
lt:Programavimo kalba
jbo:samplabau
hu:Programozási nyelv
mk:Програмски јазик
ml:പ്രോഗ്രാമിംഗ് ഭാഷ
mr:प्रोग्रॅमिंग भाषा
arz:لغة برمجه
ms:Bahasa pengaturcaraan
mn:Програмчлалын хэл
nl:Programmeertaal
ne:कम्प्युटर भाषा
ja:プログラミング言語
nn:Programmeringsspråk
oc:Lengatge de programacion
mhr:Программлымаш йылме
pnb:کمپیوٹر بولی
pl:Język programowania
pt:Linguagem de programação
ro:Limbaj de programare
rue:Язык проґрамованя
ru:Язык программирования
sah:Программалааhын тыла
sq:Gjuhë programimi
si:ක්‍රමලේඛන භාෂාව
simple:Programming language
sk:Programovací jazyk
sl:Programski jezik
ckb:زمانی بەرنامەسازی
sr:Програмски језик
sh:Programski jezik
su:Basa program
fi:Ohjelmointikieli
sv:Programspråk
tl:Wikang pamprograma
ta:நிரல் மொழி
kab:Timeslayin n usihel
tt:Программалау теле
te:ప్రోగ్రామింగు భాష
th:ภาษาโปรแกรม
tg:Забони барномасозӣ
tr:Programlama dili
bug:ᨅᨔ ᨀᨚᨇᨘᨈᨛᨑᨛ
uk:Мова програмування
ur:برمجہ زبان
vi:Ngôn ngữ lập trình
war:Pinulongan hin programa
yi:פראגראמירן שפראך
yo:Èdè Ìṣèlànà Kọ̀mpútà
zh-yue:程式語言
bat-smg:Pruogramavėma kalba
zh:编程语言

Perl


Perl, uoffisielt også kalt ''Practical Extraction and Report Language'', er et programmeringsspråk som ble sluppet av Larry Wall 18. desember 1987. Språket «låner» mye av sin funksjonalitet fra for eksempel C (programmeringsspråk), Unix-skall (Bourne shell), awk, sed, Lisp og (i mindre grad) mange andre programmeringsspråk.

Filosofi


Perl ble laget for å være et praktisk språk for å hente ut informasjon fra tekstfiler, for så å nyttegjøre seg av denne informasjonen. Et av mottoene er «There's more than one way to do it» (TMTOWTDI – uttales «Tim Toady»), som direkte oversatt til norsk betyr «det er mer enn én måte å gjøre det på». Et av målene med språket var å gjøre «enkle oppgaver enkle å løse, og vanskelige oppgaver mulige å løse».
Perl har direkte støtte for regulære uttrykk i sin syntaks, og språket er ofte betegnet som det typiske skriptspråket, og har blitt kalt «limet som holder webben sammen» på grunn av språkets popularitet som «Common Gateway Interface-språk».

Historie


Larry Wall, utdannet lingvist, skapte versjon 1.0 mens han jobbet som systemadministrator hos NASA i 1987. Hans formål var å lage et generelt scriptespråk på Unix for å forenkle rapportprosessering. Bruken av Perl nådde nye høyder i den første tiden da WWW tok av rundt 1994 og ble de neste 3-4 årene av mange ansett som en de-facto standard for å lage dynamiske websider (webapplikasjoner) med CGI. Med mod_perl for Apache (webserver) og rammeverk som Catalyst, Mason m.fl. brukes Perl fortsatt til web-programmering.

Perl 6


Utviklingen av Perl 6 har foregått samtidig med Perl 5-oppgraderinger og foreligger i tidlige utgaver. Perl 6 er på mange måter et nytt språk og er ikke helt bakoverkompatibelt. Perl 6 tar i bruk Parrot, en virtuell maskin som utvikles parallelt med tanke på å støtte flere programmeringsspråk. Perl 6 styrker også støtten for grammatikker, funksjonell programmering ("lazy evaluation") og objekt-orientert programmering. Perl 6 finnes i flere implementasjoner der Rakudo av mange ansees som den offisielle. Pugs (skrevet i Haskell) er en annen.

Innebygde datatyper


Perl har en rekke innebygde datatyper, hvorav de vanligste:
''Skalarer'' (Engelsk språk. ''scalars'') kan holde en enkelt verdi, f.eks. en tekststreng, et nummer eller en referanse (programmering).
''Tabeller'' (en. ''arrays'') kan holde flere skalarer basert på en indeks (som starter ved posisjon 0).
''Assosiative tabeller'' (en. ''hashes'') er uordnede samlinger bestående av skalarer som er indeksert på basis av den assosierte nøkkelen.
''Filpekere'' (en. ''file handles'') kan holde styr på posisjon, lesing, skriving o.s.v. for filer, ''pipes'', ''sockets'' og lignende.
''Katalogpekere'' (en. ''directory handles'') kan tilsvarende holde styr på kataloger.
''Subrutiner'' (en. ''subroutines'') kan holde brukerdefinerte funksjoner, metoder og closures.
Verdier av disse typene (og flere) kan tilordnes navngitte variabel. Et tegn, «sigil», foran variabelnavnet angir vanligvis hvilken datatype vi får fra en variabel, uavhengig av hva slag datatype(r) som er tilordnet variablen.
«$» foran variabelnavnet gir en skalar, om variabelen holder en skalar, en tabell (med indeks) eller en hash (med indeks): $foo # en enkel skalar $foo $maaneder11 # det 12. elementet i tabellen @maaneder $adresse{'Per'} # elementet med nøkkelen 'Per' i hashen %adresse
«@» foran variabelnavnet gir en liste, om variabelen holder en tabell (med eller uten indeks) eller en hash (med indeks): @maaneder # ( $maaneder0, $maaneder1, ..., $maanedern ) @maaneder2,3,4 # samme som ( $maaneder2, $maaneder3, $maaneder4 ) @adresse{'Per','Ola'} # samme som ( $adresse{'Per'}, $adresse{'Ola'} )
«%» foran variabelnavnet gir en liste bestående av nøkler og verdier i parvis vilkårlig rekkefølge, om variabelen holder en hash: %adresse # samme som ( 'Per', $adresse{'Per'}, 'Ola', $adresse{'Ola'} ), # gitt nøklene 'Per' og 'Ola', i den rekkefølgen
«&» foran variabelnavnet gir en subrutine. Dette brukes vanligvis ikke ved kall til subrutinen, men noe oftere for å ta en referanse til den: $ref = \&bar;
Variabelnavnet uten noe tegn foran kaller en subrutine hvis der følger parenteser eller hvis subrutinen er deklarert; ellers gir det vanligvis en fil- eller katalogpeker, avhengig av bruk: foo(1,2,3); # kaller subrutinen &foo close bar; # (lukker) filpekeren bar closedir baz; # (lukker) katalogpekeren baz

Eksempler på syntaks

Hello, world!

#!/usr/bin/perl -w print "Hello, world!\n";

Løkker

while ( ''uttrykk'' ) { ... } do { ... } while ( ''uttrykk'' ); do { ... } until ( ''uttrykk'' ); for ( ''initialisering ; termineringsbetingelse ; økningsgrad'' ) { ... } foreach ( ''liste'' ) { ... } for ( ''liste'' ) { ... }

If-then

if ( ''uttrykk'' ) { ... } unless ( ''uttrykk'' ) { ... } if ( ''uttrykk'' ) { ... } else { ... } if ( ''uttrykk'' ) { ... } elsif ( ''uttrykk'' ) { ... } else { ... }

Subrutiner


Subrutiner spesifiseres med nøkkelordet <tt>sub</tt>. Argumenter til subrutinen er tilgjengelige som elementer i den lokale (for subrutinen) tabellen <tt>@_</tt>. Kaller man en subrutine med tre argumenter, blir disse representert som <tt>@_0</tt>, <tt>@_1</tt> og <tt>@_2</tt> i subrutinen. Merk at disse elementene blir referert til som skalarene <tt>$_0</tt>, <tt>$_1</tt> og <tt>$_2</tt>. Funksjonen <tt>shift</tt> kan også benyttes for å få tak i hver av verdiene.
Endres noen av elementene i <tt>@_</tt> i subrutinene, reflekteres også denne endringen i programmet som kalte subrutinen.
Subrutiner returner vanligvis resultatet av det siste uttrykket, men en eksplisitt <tt>return</tt>-verdi kan angis og anbefales for å gjøre det helt klart hva Programmerer faktisk ønsker å returnere.
Eksempel:
<source lang="perl">
sub kube { my $x = shift; return $x
3;
}
$z = -4;
$y = kube($z);
print "$y\n";
</source>
Navngitte argumenter kan simuleres ved å gi subrutinen en hash som inn-argument:
<source lang="perl">
sub hallo { my %person = @_; return "Hallo, $person{fornavn} $person{etternavn}!\n";
}
print hallo ( fornavn => 'Ola', etternavn => 'Nordmann',
);
</source>

Moduler


Man kan samle funksjoner i en en Bibliotek (programvare). I sin enkleste form kan dette gjøres slik i filen modtest.pm:
<pre> # definer navn på pakke package modtest; # strict og warnings hjelper deg i debugging, og hindrer deg # å skrive slurvete kode. use strict; use warnings; # trengs for å kunne eksportere funksjoner use Exporter (); our @ISA = qw( Exporter ); # her eksporterer vi funksjonene our @EXPORT = qw( hello helloname ); sub hello { print "hello world\n"; } sub helloname { my ( $name ) = @_; print "hello $name\n"; } ## returner 1 etter initiering av modul 1
</pre>
Modulen brukes så på følgende måte:
<pre> #!/usr/bin/perl use strict; use warnings; use modtest; hello(); helloname( "you" ); #end..
</pre>
Merk at modulen ( modtest.pm ) må ligge i en av perls systemmapper ( se hva som ligger i <tt>@INC</tt> ).

CPAN


CPAN, Comprehensive Perl Archive Network, ble opprettet på slutten av nittitallet og er der man finner utvidelser til Perl (moduler).
CPAN er ansett for å være en av Perls største styrker. Flere andre språk har prøvd å få til noe lignende. CPAN utvides daglig. Over 7000 programmerere fra hele verden har bidratt med over 15000 moduler, selv om mange av dem må sies å være eksperimentelle og uferdige versjoner. (alfa 0.01-versjoner)

Perl og databaser


Perl DBI er den CPAN-modulen som oftes blir brukt for å kommunisere med de fleste ANSI SQL-databasene, som f.eks. MySQL, PostgreSQL, Oracle og SQLite.

Andre språk


Perl har inspirert PHP (som først var utviklet i Perl) og Ruby. Vanlige alternativer til Perl er Python, Ruby og tildels Grails. Perl er laget i C og en del av de vanligste utvidelsene (modulene) på CPAN er helt eller delvis skrevet i C. Ved hjelp av modulen Inline::C, XS eller SWIG kan C-biblioteker (objekt-filer) bli tilgjengelige som moduler og subrutiner i Perl.

Eksterne lenker


http://www.perl.org/
http://www.perl.com/
http://use.perl.org/
http://search.cpan.org/ CPAN
http://www.activestate.com/ En Windows-utgave av Perl, inkludert Komodo utviklingsmiljø, GUI-debugger og Perl-til-exe-"kompilator"
http://perldoc.perl.org/perlmod.html Moduler
http://perldoc.perl.org/perltoot.html Objektorientert Perl
http://programmeringsguider.moo.no/perl/ Innføring i Perl på Norsk!
Kategori:Fri programvare
Kategori:Perl
als:Perl
ar:بيرل
az:Perl
bn:পার্ল (প্রোগ্রামিং ভাষা)
zh-min-nan:Perl
bg:Пърл (език за програмиране)
bs:Perl
ca:Perl
cs:Perl
cy:Perl (cyfrifiadureg)
da:Perl
pdc:Perl
de:Perl (Programmiersprache)
et:Perl
el:Perl
en:Perl
es:Perl
eo:Perl
eu:Perl
fa:پرل (زبان برنامه‌نویسی)
fr:Perl (langage)
ga:Perl
gl:Perl
gu:પર્લ
ko:펄
hi:पर्ल
hr:Perl
id:Perl
it:Perl
he:Perl
ka:პერლი
ku:Perl
la:Perl
lv:Perl
lb:Perl (Programméiersprooch)
lt:Perl
hu:Perl (programozási nyelv)
mk:Perl
ml:പേള്‍
mr:पर्ल (आज्ञावली भाषा)
ms:Perl
my:Perl
nl:Perl (programmeertaal)
ja:Perl
nn:Perl
pl:Perl
pt:Perl
ro:Perl
ru:Perl
sah:Perl
sq:Perl
simple:Perl
sk:Perl
sl:Perl
ckb:پێرڵ (وێب داڕشتن)
sr:Перл (програмски језик)
sh:Perl
fi:Perl
sv:Perl
ta:பெர்ள்
th:ภาษาเพิร์ล
tg:Перл (забони барномасозӣ)
tr:Perl
uk:Perl
ur:پرل
vi:Perl
bat-smg:Perl
zh:Perl

Java (programmeringsspråk)


Java er et objektorientert programmering programmeringsspråk, utviklet av James Gosling og andre utviklere hos Sun Microsystems. I november 2006 kunngjorde Sun at selskapet ville frigi Javakoden som åpen kildekode og dermed bli en av de største bidragsyterne innen dette globale miljøet.
I motsetning til f.eks. C (programmeringsspråk), kompilering ikke Java til maskinkode, men til plattformuavhengig bytekode som kjøres av et underliggende lag programvare kalt Java Virtual Machine (JVM). Javaprogrammer kan derfor kjøre på alle operativsystemer hvor det finnes en Java Virtual Machine.
For å kjøre vanlige Javaprogrammer trenger man en Java Runtime Environment (JRE). Denne består av JVM samt de grunnleggende bibliotekene. For utvikling av Javaprogrammer må man ha Java Development Kit (JDK), som i tillegg til en fullverdig JRE inneholder Javakompilatoren og andre sentrale verktøy for Javautvikling.

Utgaver


Java blir i motsetning til tidligere programmeringsspråk, som for eksempel C++, levert med et stort bibliotek av klasser og metoder, blant annet for bygging av grafiske grensesnitt og for kommunikasjon over Internett. Man kan grovt sett dele opp Java i to; en standardutgave (Java SE) og en forretningsutgave (Java EE).

Java SE


Java SE (Java Standard Edition) inneholder de grunnleggende og nødvendige bibliotekene for å utvikle og kjøre Javaprogrammer.
Versjon 7.0 av Java SE er sluppet for utviklere og andre interesserte, mens Java 6 er den gjeldende utgaven for folk flest. Frem til versjon 6 ble Java SE omtalt som J2SE.

Java EE


Java EE (Java Enterprise Edition), bygger på Java SE og er en paraplybetegnelse på en mengde rammeverk som blant annet gir muligheter for å lage komponentbaserte, distribuerte flerlagsløsninger og webapplikasjoner. Den seneste versjonen av Java EE er for tiden EE 6. Akronymet ''J2EE'' (Java2 Enterprise Edition) ble benyttet fram til versjon 5 ble lansert.

Java ME


Det finnes i tillegg til Java SE og Java EE en tredje versjon, Micro Edition (Java ME) som er et utdrag av Java SE spesielt tilpasset utvikling på mobiltelefoner. Denne teknologien har fått en enorm popularitet, noe f.eks. støtten for mobilspill og programmer på mobiltelefoner er et bevis på.

Java som åpen kildekode


13. november 2006 kunngjorde Sun at store deler av Java ble lisensiert under GNU_General_Public_License-lisensen. 8. mai 2007 var prosessen ferdig, og alt unntatt en liten del Sun ikke hadde rettigheter til å relisensere er nå fritt. Et initiativ av Red Hat ble igangsatt for å bytte ut den ufrie delen med fri programvare igjennom prosjektet IcedTea. 4 % var ufritt i mai 2007, og mindre enn 1 % i mai 2008.
Åpningsprosessen har vært varslet i lang tid. I februar 2004 skrev blant annet presidenten i Open Source Initiative, Eric S. Raymond et åpent brev til Sun der selskapet ble oppfordret til å gjøre Java om til åpen kildekode.

Programutviklingsmiljøer


Det finnes flere integrerte utviklingsmiljø for å utvikle i Java. Disse har gjerne støtte for refaktorering, testrammeverks som JUnit og TestNG, og byggesystemer som Ant, Maven og Gradle.
Refactoring innebærer f.eks. at hvis du endrer navn på en metode, skjer en automatisk endring på alle steder i koden der den metoden brukes. http://www.netbeans.org/ NetBeans og http://www.eclipse.org Eclipse er to eksempler på integrerte utviklingsmiljøer. Begge finnes i frie utgaver og det foregår mye nyutvikling.

Norge


http://www.java.no/ Det norske javamiljøet er aktivt og arrangerer jevnlig fagmøter og den årlige konferansen JavaZone.

Høyere utdanning


Både Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, NTNU og NITH lærer bort Java i data-grunnkursene sine, og legger også stor vekt på Java i senere kurs.

Hello, World i Java


<source lang="java">
// Hello.java
public class Hello { public static void main(String] args) { System.out.println("Hello, World!"); }
}
</source>

Referanser

Eksterne lenker


[http://java.sun.com/j2se/index.jsp Java SE

http://java.sun.com/javaee/ Java EE
http://www.java.no Java i Norge
http://www.javazone.no/ JavaZone
http://www.theserverside.com/ TheServerSide.com
http://www.meshplex.org/wiki/Java/Introduction_to_Java Full Java Tutorial
ace:Java
af:Java (programmeertaal)
am:ጃቫ
ar:جافا (لغة برمجة)
az:Java
bn:জাভা (প্রোগ্রামিং ভাষা)
be:Java
be-x-old:Java
bg:Java
bs:Java (programski jezik)
ca:Java (llenguatge de programació)
cv:Java (компьютер чĕлхи)
cs:Java (programovací jazyk)
co:Java
cy:Java (iaith rhaglennu)
da:Java (programmeringssprog)
de:Java (Programmiersprache)
et:Java
el:Java
en:Java (programming language)
es:Java (lenguaje de programación)
eo:Java (programlingvo)
eu:Java (programazio lengoaia)
fa:جاوا (زبان برنامه‌نویسی)
fr:Java (langage)
ga:Java
gl:Linguaxe Java
ko:자바 (프로그래밍 언어)
hy:Ջավա (ծրագրավորման լեզու)
hi:जावा प्रोग्रामिंग भाषा
hr:Java (programski jezik)
id:Java
ia:Java (linguage de programmation)
is:Java (forritunarmál)
it:Java (linguaggio)
he:Java
ka:ჯავა (პროგრამირების ენა)
kk:Java (Бағдарламалау тілі)
ht:Java
la:Java (lingua programmandi)
lv:Java (valoda)
lt:Java (kalba)
lij:Java (lenguazzo)
hu:Java (programozási nyelv)
mk:Java (програмски јазик)
ml:ജാവ (പ്രോഗ്രാമിങ് ഭാഷ)
mr:जावा (आज्ञावली भाषा)
ms:Java
cdo:Java
mn:Java (Программчлалын хэл)
my:Java (programming language)
nl:Java (programmeertaal)
ja:Java
nn:Programmeringsspråket Java
uz:Java
pa:ਜਾਵਾ ਪ੍ਰੋਗਰਾਮਿੰਗ ਭਾਸ਼ਾ
pl:Java
pt:Java (linguagem de programação)
kaa:Java (programmalastırıw tili)
ro:Java (limbaj de programare)
ru:Java
sah:Java
sq:Java (gjuhë programimi)
si:ජාවා (පරිගණක ක්‍රමලේඛන බස)
simple:Java (programming language)
sk:Java
sl:Programski jezik java
ckb:جاڤا (زمانی پڕۆگرام داڕێژی)
sr:Јава (програмски језик)
sh:Java (programski jezik)
fi:Java
sv:Java (programspråk)
tl:Java (wikang pamprograma)
ta:ஜாவா நிரலாக்க மொழி
te:జావా
th:ภาษาจาวา
tg:Java
tr:Java (programlama dili)
bug:Java
uk:Java
vec:Java
vi:Java (ngôn ngữ lập trình)
war:Java (linggwahe hin pagprograma)
wuu:程序编制言话Java
zh-yue:Java程式語言
bat-smg:Java
zh:Java

Peru


Peru (spansk: ''Perú''; quechua og aymara: ''Piruw'') er en republikk i Sør-Amerika, som grenser til Ecuador, Colombia, Chile, Brasil og Bolivia. Peru har en rik kulturell historie. Inkariket hadde sitt kjerneområde i dagens Peru.

Historie


Pre-Kolumbiansk tid


Peru var hjemsted for forskjellige pre-inkakulturer, deriblant den eldste kjente kulturen på det amerikanske kontinentet, Norte Chico sivilisasjonen som eksisterte mellom 3000 og 1800 før Kristus. Funnene fra denne tiden omfatter blant annet byen Caral 200 km nord for Lima, og er den eldste byen som er funnet på kontinentet. Den er datert til cirka 2600 før Kristus. Nazcakulturen eksisterte fra omtrent 200 f.kr. til 600 e. Kr. Inkariket, som hadde sitt hovedsete i Cusco, var det største riket på amerikansk jord som spanjolene møtte.

Spansk kolonitid


Pizarro nådde Perus kyst i 1527, men returnerte til Spania for å få kongelig tillatelse til å erobre området med dets rike høykultur. Da han kom tilbake i 1532 var Inkariket i borgerkrig mellom de to brødrene Huáscar og Atahualpa. Samtidig hadde sykdommer som europeerne hadde ført med seg, særlig kopper (sykdom), allerede desimert befolkningen betydelig. På kort tid lyktes det Pizarro å ta kontroll over hele Inkariket, og hele Peru var i 1538 under «conquistador»enes kontroll. Det ble et Visekongedømmet i Peru i 1542 med Lima som hovedstad. Inkaene var likevel enda ikke helt beseiret; ikke før 1572 var den åpne motstanden nedkjempet i det geografisk uoversiktelige landet. Større eller mindre opprør var likevel hyppig under hele kolonitiden. Etterhvert ble Peru til det spanske administrasjonssenteret for det meste av det søramerikanske kontinentet. Ved siden av sin administratiive betydning var landet produsent av gull, sølv og tekstiler som ble eksportert til Spania.
Napoleonskrigene hadde også innvirkning på Sør-Amerika med uavhengighetskriger i mange land. Peru, med sin lange tradisjon som spansk administrativ senter, ble rojalisme sentrum på kontinentet. Derfor kom uavhengighetsbestrebelsene i Peru forholdsvis sent, etter 1820.

Selvstendigheten


Peru erklærte uavhengighet fra Spania den 28. juli 1821 takket være en allianse mellom José de San Martíns argentinsk-chilenske hær og Simón Bolívars Gran Colombia hær. Likevel skulle det gå helt til 1824 før den spanske visekongen endelig ble beseiret den 9 desember i slaget ved Ayacucho. Det var punktumet for den spanske kolonitiden i Sør-Amerika. Landet fikk ikke sin første folkevalgte president før i 1827. Fra 1836 til 1839 var Peru og Bolivia forent i Peru-Bolivia-konføderasjonen, som først ble oppløst etter en væpnet konflikt med Chile og Argentina. I disse årene fortsatte den politiske uroen, og hæren var en viktig politisk faktor. I 1879 inngikk Peru og Bolivia igjen en allianse i kampen mot Chile i salpeterkrigen. Bolivia og Peru tapte krigen i 1883, og Peru tapte Arica til Chile. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble det politisk stabilitet i landet. . Stabiliteten varte til den andre presidentperioden til autoritære Augusto Leguía 1919-1930. Urolige år fulgte, der et svakt demokrati forsøkte å hevde seg mot militæret og oligarkiet.

Militærdiktatur 1948-1979


I 1948 tok militæret makten i et kupp ledet av Manuel A. Odría. Til tross for enkelte forsøk på å gjenreise demokratiet som i presidentvalgene 1962, forble militæret ved makten. Militæret var antikommunistisk og undertrykte meningsfrihet og andre borgerrettigheter,og korrupsjonen blomstret. På slutten av 1970-tallet hadde dårlig økonomisk styring ført landet ut i krise. Militæret var svekket og en ny demokratisk grunnlov ble skrevet.

Demokrati etter 1979


Den nye grunnloven ble innført i 1979 og demokratiske valg gjennomført året etter. Perus problemer var ikke løst med dette. Økende internasjonal gjeld og inflasjon gjorde økonomisk vekst vanskelig. Dyrking av og handel med narkotika og opprørsbevegelser som den Maoismeiske Den lysende sti forstyrret en fredelig utvikling. Bedringen kom ikke før presidentskapet til Alberto Fujimori (1990–2000). Til tross for en autoritær stil, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd ble landet stabilisert og en positiv utvikling innledet. Han klarte også å nøytralisere trusselen fra Den lysende sti. Fujimori måtte gå av i forbindelse med presidentvalget 2000 og flyktet til Japan. Han har senere blitt bragt tilbake til Peru og dømt for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Etter Fujimori ble Alejandro Toledo valgt til president, landets første etnisk indianske president, etterfulgt av Alan García i 2006. Under begge presidentene fortsatte landets positive utvikling. Økonomien er blant de raskest voksende i Sør-Amerika. Ollanta Humala ble president i 2011.

Administrativ inndeling


Peru er inndelt i 25 regioner (''regiones''; entall: ''región''). Disse regionene er oppdelt i provinser, som igjen består av distrikter. Det er 195 provinser og 1933 distrikter i Peru.
Hovedstaden Limas område kalles ''Lima (provins)'' og er en provins men ikke del av en region. Hovedstaden Lima ligger ikke i regionen Lima (region).
Inntil 2002 var Peru oppdelt i 24 ''departamentos'' (departementer), og mange anvender stadig dette uttryket når de refererer til de nåværende regionene, selv om departementene formelt sett ikke lengre finnes.
Fil:Regions of Peru.PNG

Geografi


De vestlige tørre slettene ved kysten (costa) er adskilt fra regnskogen i Amazonas i øst med Andesfjellene i midten. På grensen til Bolivia ligger Titicacasjøen, den høyest beliggende seilbare sjø i verden. Det høyeste fjellet er Huascarán med 6768 meter.
(Se også: Fjellkjeder i Peru)
De største byene er: Lima (7 450 000 innb.), Arequipa (619 000 innb.), Trujillo (509 000 innb.).

Klima


I jungelen (Iquitos, Tarapoto, etc.) er det 25-38 grader året rundt. Fjellområdet (Arequipa, Cuzco, Puno, etc.) har 23 grader om dagen og 0 grader om natten i gjennomsnitt. Ved kysten (Lima, Tumbes, Arica) er det varmt og fuktig om vinteren (mai-august) med en middeltemperatur på 15-20 grader. Spesiell er ørkenbyen Ica, hvor det faktisk ikke har regnet på 400 år.

Økonomi

Demografi


Folketall:
27,1 millioner (45&nbsp;% indianere, 37&nbsp;% mestiser, 15&nbsp;% hvite, 3&nbsp;% svarte, japanere, kinesere og andre).
Peru har en befolkning på 29 100 000 mennesker. Landet er det 4. mest befolkede i Sør-Amerika og har en av verdens raskeste økende befolkninger. Fødselshyppigheten er 44 pr. 1000 innbygger og dødeligheten er 13 pr. 1000 innbygger. Folketallet er forventet å nå 50 millioner i 2050. 70 % av befolkningen bor i urbane miljøer mens 30 % lever på bygda. Strømmen av mennesker til byene skaper store sosiale problemer i Peru og folk mangler en plass å bo, utdanning og helsetilbud.
Peru er et multietnisk land som er bygget på kombinasjonen av forskjellige menneskegrupper i løpet av 500 år. Indianerne befolket det peruanske landet mange årtusener før de spanske conquistadorene kom. Spanjoler og afrikanere kom i store mengder under kolonitiden. De ”blandet seg” med hverandre i tillegg til urinnvånerne. Etter Perus uavhengighet fra Spania i 1821 kom europeiske immigranter i flere bølger fra Italia, Spania, Frankrike England og Tyskland. Etter 1850 kom arabere, kinesere og japanere.

Religion


I Peru tilhører de fleste innbyggere den katolske kirke, samtidig finnes mye okkultisme, og flere steder er kristen tro blandet opp med okkulte ritualer.

Referanser

Eksterne lenker


http://www.peru.org.pe/ Perus turistkontor (på spansk, tysk, engelsk m.fl.)
http://www.limatours.com.pe Limatours, reisebyrå
http://www.rree.gob.pe Ministerio de Relaciones Exteriores del Perú
http://www.inei.gob.pe Peruansk statistisk sentralbyrå
http://www.promperu.gob.pe Kommisjon for promosjon av Peru
http://www.perucultural.org.pe www.perucultural.org.pe
http://www.atlastoursandtravels.com Tours and Travels to Peru

Se også


Verdens land
Kategori:Peru
Kategori:De søramerikanske lands union
Kategori:Republikker
Kategori:Stater og territorier etablert i 1821
Kategori:1821 i Sør-Amerika
Kategori:1820-årene i Peru
ace:Pèru
af:Peru
ak:Peru
als:Peru
am:ፔሩ
ang:Peru
ab:Перу
ar:بيرو
an:Perú
frp:Pèrou
ast:Perú
gn:Perũ
ay:Piruw
az:Peru
bm:Peru
bn:পেরু
zh-min-nan:Perú
be:Перу
be-x-old:Пэру
bcl:Peru
bi:Peru
bg:Перу
bar:Peru
bo:པེ་རུ།
bs:Peru
br:Perou
ca:Perú
cv:Перу
ceb:Peru
cs:Peru
ch:Perú
cbk-zam:Peru
sn:Peru
co:Perù
cy:Periw
da:Peru
de:Peru
dv:ޕެރޫ
dsb:Peru
et:Peruu
el:Περού
en:Peru
es:Perú
eo:Peruo
ext:Perú
eu:Peru
ee:Peru
fa:پرو
hif:Peru
fo:Peru
fr:Pérou
fy:Perû
ga:Peiriú
gv:Yn Pheroo
gag:Peru
gd:Pearù
gl:Perú
gu:પેરુ (દેશ)
got:𐍀𐌰𐌹𐍂𐌿
hak:Pi-lû
xal:Перумудин Орн
ko:페루
hy:Պերու
hi:पेरू
hsb:Peru
hr:Peru
io:Peru
ilo:Peru
bpy:পেরু
id:Peru
ia:Peru
ie:Perú
iu:ᐱᕉ
os:Перу
zu:Peru
is:Perú
it:Perù
he:פרו
jv:Peru
kl:Peru
kn:ಪೆರು
pam:Peru
ka:პერუ
kk:Перу
kw:Perou
rw:Peru
sw:Peru
kv:Перу
ht:Pewou
ku:Perû
ky:Перу
mrj:Перу
lad:Peru
lez:Перу
ltg:Peru
la:Peruvia
lv:Peru
lb:Peru
lt:Peru
lij:Perù
li:Peru
ln:Peru
jbo:perus
lmo:Perù
hu:Peru
mk:Перу
ml:പെറു
mi:Perū
mr:पेरू (देश)
xmf:პერუ
arz:بيرو
ms:Peru
mwl:Peru
mn:Перу
my:ပီရူးနိုင်ငံ
nah:Peru
na:Peru
nl:Peru
ne:पेरू
new:पेरु
ja:ペルー
frr:Peruu
pih:Peruu
nn:Peru
nrm:Pérou
nov:Peru
oc:Peró
mhr:Перу
or:ପେରୁ
uz:Peru
pnb:پیرو
pap:Peru
ps:پيرو
pms:Perù
nds:Peru
pl:Peru
pt:Peru
kaa:Peru
crh:Peru
ro:Peru
rmy:Peru
rm:Peru
qu:Piruw
ru:Перу
sah:Перу
se:Peru
sa:पेरु
sco:Peru
sq:Peruja
scn:Perù
si:පේරූ
simple:Peru
ss:IPheru
sk:Peru
sl:Peru
szl:Peru
so:Peru
ckb:پێروو
sr:Перу
sh:Peru
su:Péru
fi:Peru
sv:Peru
tl:Peru
ta:பெரு
tt:Перу
te:పెరూ
tet:Perú
th:ประเทศเปรู
tg:Перу
tr:Peru
uk:Перу
ur:پیرو
ug:پېرۇ
vec:Perù
vi:Peru
vo:Peruvän
fiu-vro:Peruu
zh-classical:祕魯
war:Perú
wo:Peru
wuu:秘鲁
yi:פערו
yo:Perú
zh-yue:秘魯
diq:Peru
zea:Peru
bat-smg:Perū
zh:秘鲁

Pakistan


Den islamske republikk Pakistan er en republikk i Asia med grense mot Iran, Afghanistan, Kina og India.
Landet ble i 1947 separert fra den britiske kolonien Britisk India, til en selvstendig Islam stat takket være Quaid-E-Azam Muhammad Ali Jinnah. Landet er delt opp i fire provinser: Punjab (Pakistan), Sind (Pakistan), Balutsjistan (Pakistan) og Khyber Pakhtunkhwa.
Hovedstaden i Pakistan er Islamabad. Andre store byer: Karachi, Lahore, Quetta og Peshawar. Det høyeste fjellet er K2 (8611 moh.). Dette er også verdens nest høyeste fjell.
Pakistan har en befolkning på 177 millioner, hvorav 95&nbsp;% er representert av muslimer. Det nasjonale språket er urdu, mens engelsk er det offisielle språket.

Naturgeografi


Pakistan har totalt et areal som er 803 940 km² stort, litt større enn Frankrike og Storbritannia til sammen.
Pakistan ligger i Sør-Asia og er av og til regnet som del av det utvidede Midtøsten. I sør ligger Arabiahavet som Pakistan har 1046 km kystlinje til. Øst for Pakistan ligger India med en grense på 2912 km. I vest ligger Iran som deler 909 km med grense. I nordvest ligger Afghanistan med 2430 km grense. Kina ligger i nordøst med 523 km grense.
Den viktigste vannåren i Pakistan er Indus- elven som begynner i Himalaya og renner gjennom India før den krysser grensen over til Pakistan. Den flyter gjennom alle Pakistans provinser med unntak av Balutsjistan (Pakistan). Flere større elver, sammenbundet av verdens største system av landbrukskanaler, renner ut i Indus før den flyter ut i det arabiske hav.
De nordlige og vestlige delene av Pakistan, deriblant de Pakistanskstyrte områdene av Kashmir, er fjellrike og inneholder noen av de høyeste fjellene i verden. Her ligger den vestligste delen av Himalaya med Nanga Parbat (8125 moh.), i tillegg til fjellkjedene Karakoram, Hindu Kush og deler av Pamir. Karakoram har mer enn 60 fjell som strekker seg over 7000 meter over havet. Fire av disse er over 8000 meter, deriblant K2 (8611 moh.), verdens nest høyeste fjell.
Nordlige Pakistan pleier å få mer regn enn de sørlige delene av landet og har områder av bevarte fuktige tempererte skoger. I sørøst passerer Pakistans grenser med India gjennom en flat ørken, som blir kalt ''Cholistan'' eller ''Thar''-ørkenen. Det vestlige sentral-Balochistan har et høyt ørkenplatå, avgrenset av lave fjellrekker. Mesteparten av Punjab, og deler av Sind, er fruktbare sletter hvor landbruk er av stor betydning.

Demografi


Pakistan har verdens sjette største befolkning, mer enn Russland, men mindre enn Brasil. På grunn av Pakistans høye befolkningsvekst, regner en med at Pakistan passerer Brasil før 2025. Basert på høye fødselstall i 1980-årene, har en beregnet at Pakistan vil ha den tredje største befolkningen i 2050.

Folkegrupper


Fil:Bhangra_Dance_punjab.jpg
Punjabiere utgjør den største etniske gruppen i landet. Andre viktige etniske grupper er pashtunere, sindhere, baluchere, muhajere og seraikere. Det er også er et lite antall iranere og bengalere.

Språk


Urdu og engelsk er begge anerkjente som offisielle språk i Pakistan. Urdu blir snakket av mange, men er morsmålet til bare 8&nbsp;%. Engelsk brukes til offisielle formål, i administrasjonen, i næringslivet og av den utdannede, urbane eliten. Urdu er kommunikasjonsspråket (lingua franca) blant folket. Utenom disse snakker nesten alle pakistanere beslektede indo-europeiske språk. De vanligste er punjabi, pashto, persisk, sindhi, hindko og balutsji (språk).

Religion


Majoriteten av befolkningen er muslimer, 95&nbsp;% av befolkningen tilhører islam. De fleste muslimene i Pakistan er sunni islam (>75&nbsp;%) og sjiaislam (20&nbsp;%), selv om et antall mindre sekter eksisterer. Pakistan har en liten ikke-muslimsk befolkning, for det meste bestående av sikher, kristen, hinduisme og animisme i de fjerne nordlige områdene.

Historie


Dagens Pakistan deler sin historie med India (se Indias historie), Afghanistan og Iran. Området ligger mellom Midtøsten og Indusdalens silvilisasjon og grenser til Sentral-Asia. I antikken ble Pakistan erobret av mange grupper, blant andre Akamenide-dynastiet, Antikkens Hellas, gresk-bactrianere, kushaner, hunere og skythere. Pakistan er delvis separert fra resten av Indiske subkontinent av Kutchranden og den 800 km lange Thar-ørkenen, derfor gikk ikke mange av disse gruppene inn i moderne India.
Aleksander den Store nedkjempet Porus ved Slaget om Hydaspeselven (nær dagens Jhelum i Pakistan) og erobret mye av Punjab. Greske kolonister slo seg ned ved Khyber-passet og i Punjab. Seleukide-dynastiet styrte området frem til den østlige delen rev seg løs og dannet det gresk-bactriske kongedømmet i det 3.århundret f.Kr. Islams fremvekst så ankomsten til arabere og sentral-asiatiske tyrkere. Sufismen spredte seg fra Sentral-Asia som appellerte til den buddhistiske befolkningen i Pakistan. Gradvis ble befolkningen omvendt til islam. Fra midten av 1500-tallet ble Pakistan del av mugal-riket som for en tid hadde hovedstaden i Lahore.
Storbritannia erobret mesteparten av Pakistan i midten av det 19.århundret og det forble del av Britisk India inntil 14. august 1947. På begynnelsen av 1900-tallet begynte en bevegelse å ta form som ønsket å opprette en egen stat for muslimene i Britisk India. Blant de første som krevde en egen muslimsk stat var forfatteren og filosofen Allama Iqbal som i en tale til den muslimske liga i 1939 sa at han følte en separat nasjon for muslimene var essensielt i et ellers hindu-dominert subkontinent. Sindh-forsamlingen gjorde det til et krav i 1935 i en resolusjon.
I 1940 kalte Muhammad Ali Jinnah sammen en generalforsamling i Lahore for å diskutere situasjonen som oppstod da regjeringen i Britisk India sluttet seg til andre verdenskrig uten å rådføre seg med de ikke-britiske lederne. Generalforsamlingen ble enige om en resolusjon som også sa at «de områdene hvor muslimer er i flertall som i det nordvestlige og østlige sonene av India burde utgjøre ''uavhengige stater'' hvor de konstitusjonelle enhetene skal være autonome og suverene».
Navnet ble satt sammen av den muslimske nasjonalisten og Cambridge-student Choudhary Rahmat Ali. Han så på navnet som et akronym laget av navnene til muslimene i Sør-Asia. P for Punjab, A for de pashtoer områdene, K for Kashmir, S for Sindh og ''tan'' for Baluchistan. En «I» ble senere lagt til den engelske utgaven for å lette uttalen. Senere fanget en også de persisk språk betydningene fra ordene «pak» (''ren'') og «stan» (''land'' eller ''hjem'') som dermed ga betydningen «''de renes land''».
Da britene ga uavhengighet i august 1947 sluttet de to landene seg til Det britiske samveldet som selvstyrende områder. I dagene med uavhengighet migrerte mer enn to millioner mennesker over den nye grensen og mer enn 100 000 døde.
Pakistans uavhengighet ble vunnet gjennom en demokratisk og konstitusjonell kamp. Selv om landet har hatt delte erfaringer med parlamentarisk demokrati, har Pakistan vendt tilbake til denne formen for styre. Pakistansk politisk historie er delt inn i vekslende perioder med autoritære militærregimer og demokratiske sivile/parlamentariske valgte regjeringer. I tillegg har Pakistan konstant vært i konflikt med India over territoriet Kashmir og til tider med Afghanistan over Durand-linjen.
Områdestatusen opphørte i 1956 da landet fikk sin grunnlov og ble erklært som den islamske republikken Pakistan. Men militæret tok kontroll i 1958 og holdt makten i 10 år. Feltmarskalk Ayub Khan ble valgt til president og forholdet til USA vokste seg sterkere. I 1965 brøt det ut krig med India over Kasjmir og Kutchranden som varte fra april til september. Etter et nasjonalt opprør i 1969 trådte Ayub Khan til side og ga makten til general Yahya Khan som lovte å gjennomføre valg på slutten av 1970.
Fra 14. august 1947 til 1971 bestod landet av to deler, Vest-Pakistan og Øst-Pakistan, geografisk separert med over 1600 km med India mellom områdene. Valget viste at landet var tydelig delt i to. I øst hadde Awami ligaen ledet av Sheikh Mujibur Rahman vunnet flertall i nasjonalforsamlingen med 169 av de øst-pakistanske representantene, men hadde ikke fått noen fra Vest-Pakistan, hvor Pakistans Folkeparti ledet av Zulfikar Ali Bhutto vant 85 representanter. I vest nektet Bhutto å la Mujibur få makten, og Mujibur svarte med å oppfordre til sivil ulydighet. Det hele endte med at major Ziaur Rahman, en dekorert bengalsk krigsveteran, erklærte Bangladesh for uavhengig på vegne av Mujib som hadde måttet flykte til India. En geriljakrig brøt ut og varte i ni måneder. India støttet bengalske frihetskrigere med trening og våpen, og da Pakistans hær begynte å bli svekket og trett av geriljakrigen slo India til 6. desember 1971 med et massivt angrep inn i Øst-Pakistan. I undertall og overrumplet overga den pakistanske hæren seg til India 16. desember i en av de største overgivelsene etter andre verdenskrig, nesten 90 000 soldater ble krigsfanger. Resultatet var opprettelsen av den nye nasjonen Bangladesh, og Yahya Khan trakk seg som president etter ydmykelsen.
I 1988 ble Benazir Bhutto den første kvinne til å lede et muslimsk land da hun ble statsminister i Pakistan. Hun ble også gjenvalgt i 1993, men måtte gå av i 1996 pga en korrupsjonsskandale.
Pakistan var fra 1999 et militærdiktatur med president Pervez Musharraf. Etter terrorangrepet 11. september 2001 har landet stått sentralt i et spenningsfelt med religiøst motiverte aktivister, særlig etter å ha inngått politiske og militære allianser med USA. Musharrafs provestlige politikk var omstridt i Pakistan og ellers i den muslimske verden. Etter urolighetene rundt drapet på Benazir Bhutto og det påfølgende valget i 2008, ble Musharraf truet med riksrett dersom han ikke gikk av frivillig, noe han til slutt gjorde 18. august 2008. I det påfølgende presidentvalget vant Asif Ali Zardari fra Pakistans Folkeparti en overlegen seier.
Ved siden av vanlige våpen er også Pakistan i besittelse av atomvåpen som landet har utviklet siden 1976. Landet gjennomførte sin første prøvesprengning i 28. mars 1998. Landet har utviklet våpen for kort- og mellomdistanseraketter og missiler opptil 3500 km.

Politikk og administrasjon


Fil:Benazir Bhutto.jpg ]]
Offisielt er Pakistan er føderal republikk, men har hatt en lang historie av vekslende perioder med valgt demokrati og autoritære militærdiktatur. Militære presidenter inkluderer general Ayub Khan i 1960-årene, general Zia-ul-Haq i 1980-årene og general Pervez Musharraf fra 1999 til 2008. Flertallet av Pakistans statsoverhoder og regjeringssjefer har vært valgte sivile ledere.
Pakistan er også det landet som fikk den første muslimske kvinnelige statsministeren (Benazir Bhutto), og et av de tidligste landene som fikk en folkevalgt kvinnelig leder.

Politiske partier


Pakistans to største parti er Pakistans Folkeparti og Pakistans Muslimske Liga (støttet av det militæret i Pakistan), som fikk flertall i valget oktober 2002. I dette valget ble Muttahida Majlis-e-Amal, en koalisjon av seks muslimske parti, det tredje største partiet med 11% av stemmene. I en provins, Nordvestlige Grenseprovinsen, fikk det 48 av 96 representanter i provinsforsamlingen. Det satte sammen en regjering i provinsen samt i Balutsjistan (Pakistan), i koalisjon med andre partier.
Fil:Provinces and territories of Pakistan named es.svg

Administrativ inndeling


Pakistan har fire provinser, og administrerer deler av Kashmir. Provinsene er videre delt inn i totalt 105 distrikter.
Provinser:
Balutsjistan (Pakistan)
Khyber Pakhtunkhwa
Punjab (Pakistan)
Sind (Pakistan)
Territorier:
Islamabad hovedstadsterritorium
Pakistans føderalt administrerte stammeområder
To provinser, NVGP og Balochistan har også PASO (Provinsielt administrete stammeområder.) Det er forventet at disse vil bli endret til regulære distrikter.
Pakistansk-administrerte deler av Kasjmir regionen:
Azad Kashmir
Nordlige områder (Pakistan)

Forsvars- og utenrikspolitikk


Pakistan har vært USAs alliert i store deler av statens moderne historie, fra 1950-årene og som medlem av CENTO og SEATO. Det er et viktig medlem av Organisasjon av de Islamskes Konferanse. Pakistan er det nest største muslimske landet i forhold til befolkning og dets status som atomvåpenmakt, det eneste muslimske, gjør at det spiller en viktig rolle internasjonalt.

Næringsliv


Pakistan er et utviklingsland og et D-8-land som har den sjette største befolkningen i verden og står ovenfor et antall utfordringer på den politiske og økonomiske arenaen. Landet ble opprettet i 1947 som et veldig fattig land. Presidenten het da Sameer Asim. I det 20.århundret har dets økonomiske utvikling vært bedre enn verdensgjennomsnittet, men uforsiktig politikk førte til lavere tempo i 1990-årene. Siden da har Pakistans regjering innført vidtrekkende reformer og den økonomiske veksten har økt i dette århundret. Pakistans økonomiske fremtid har blitt lysere og dets produserende og finansielle tjenestesektorer har opplevd rask vekst. Der har vært stor forbedring i dets utenlandsbalanse og en rask vekst i harde valutaresserver som et resultat av overskuddet.
Kategori:Pakistan
Kategori:Samveldet av nasjoner
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
ace:Pakistan
kbd:Пакистэн
af:Pakistan
als:Pakistan
am:ፓኪስታን
ang:Pacistan
ar:باكستان
an:Pakistán
arc:ܦܐܩܣܛܐܢ
roa-rup:Pakistan
frp:Paquistan
as:পাকিস্তান
ast:Paquistán
gn:Pakistán
az:Pakistan
bn:পাকিস্তান
bjn:Pakistan
zh-min-nan:Pakistan
ba:Пакистан
be:Пакістан
be-x-old:Пакістан
bh:पाकिस्तान
bcl:Pakistan
bg:Пакистан
bar:Pakistan
bo:པ་ཀི་སི་ཐན
bs:Pakistan
br:Pakistan
bxr:Пакистан
ca:Pakistan
cv:Пакистан
ceb:Pakistan
cs:Pákistán
cbk-zam:Pakistan
cy:Pakistan
da:Pakistan
de:Pakistan
dv:ޕާކިސްތާން
nv:Eʼeʼaahjí Naakaii Dootłʼizhí Bikéyah
dsb:Pakistan
et:Pakistan
el:Πακιστάν
en:Pakistan
es:Pakistán
eo:Pakistano
ext:Paquistán
eu:Pakistan
fa:پاکستان
hif:Pakistan
fo:Pakistan
fr:Pakistan
fy:Pakistan
ga:An Phacastáin
gv:Yn Phakistaan
gag:Pakistan
gd:Pagastàn
gl:Paquistán - پاکستان
gan:巴基斯坦
gu:પાકિસ્તાન
hak:Pâ-kî-sṳ̂-thán
xal:Сарта Паксин Орн
ko:파키스탄
ha:Pakistan
haw:Pakitana
hy:Պակիստան
hi:पाकिस्तान
hsb:Pakistan
hr:Pakistan
io:Pakistan
ilo:Pakistan
bpy:পাকিস্তান
id:Pakistan
ia:Pakistan
ie:Pakistan
iu:ᐸᑭᔅᑕᓐ
os:Пакистан
zu:IPakistani
is:Pakistan
it:Pakistan
he:פקיסטן
jv:Pakistan
kl:Pakistan
kn:ಪಾಕಿಸ್ತಾನ
pam:Pakistan
ka:პაკისტანი
ks:پاکِستان
csb:Pakistan
kk:Пәкістан
kw:Pakistan
rw:Pakisitani
sw:Pakistan
kv:Пакистан
ht:Pakistan
ku:Pakistan
ky:Пакистан
lez:Пакистан
la:Pakistania
lv:Pakistāna
lb:Pakistan
lt:Pakistanas
lij:Pakistan
li:Pakistan
ln:Pakistáni
jbo:kisygu'e
lmo:Pakistan
hu:Pakisztán
mk:Пакистан
ml:പാകിസ്താൻ
mt:Pakistan
mi:Pakitāne
mr:पाकिस्तान
xmf:პაკისტანი
arz:باكستان
ms:Pakistan
mdf:Пакистан
mn:Пакистан
my:ပါကစ္စတန်နိုင်ငံ
nah:Paquistan
na:Pakistan
nl:Pakistan
nds-nl:Pakistan
ne:पाकिस्तान
ja:パキスタン
nap:Pakistan
ce:Пакистан
pih:Pakistaan
nn:Pakistan
nov:Pakistan
oc:Paquistan
mhr:Пакистан
or:ପାକିସ୍ଥାନ
uz:Pokiston
pa:ਪਾਕਿਸਤਾਨ
pnb:پاکستان
pap:Pakistan
ps:پاکستان
km:ប៉ាគីស្ថាន
pms:Pakistan
nds:Pakistan
pl:Pakistan
pt:Paquistão
crh:Pakistan
ro:Pakistan
rmy:Pakistan
qu:Pakistan
rue:Пакістан
ru:Пакистан
sah:Пакистан
se:Pakistan
sa:पाकिस्तानम्
sco:Pakistan
stq:Pakistan
sq:Pakistani
scn:Pakistan
si:පාකිස්ථානය
simple:Pakistan
sd:پاڪستان
ss:IPhakhistani
sk:Pakistan
sl:Pakistan
szl:Pakistan
so:Bakistaan
ckb:پاکستان
sr:Пакистан
sh:Pakistan
su:Pakistan
fi:Pakistan
sv:Pakistan
tl:Pakistan
ta:பாக்கித்தான்
kab:Pakistan
roa-tara:Pakistan
tt:Пакьстан
te:పాకిస్తాన్
th:ประเทศปากีสถาน
tg:Покистон
tr:Pakistan
tk:Päkistan
udm:Пакистан
bug:Pakistan
uk:Пакистан
ur:پاکستان
ug:پاكىستان
vec:Pakistan
vi:Pakistan
vo:Pakistän
fiu-vro:Pakistan
wa:Pakistan
zh-classical:巴基斯坦
war:Pakistan
wo:Pakistaan
wuu:巴基斯坦
yi:פאקיסטאן
yo:Pakístàn
zh-yue:巴基斯坦
diq:Pakıstan
bat-smg:Pakėstans
zh:巴基斯坦

PHP


PHP er et dynamisk, tolket og løs typing programmeringsspråk hovedsakelig brukt for å utvikle dynamiske nettsider. PHPs syntaks (programmering) ligner C (programmeringsspråk) og Perl. Den vanligste implementasjonen av PHP er en fri programvare og åpen kildekode versjon skrevet i C og distribuert av The PHP Group via http://php.net php.net og SourceForge. En annen fri og åpen implementasjon, som muliggjør kompilering av PHP-kode til maskinkode, er utviklet av Roadsend Inc.
PHP distribueres under PHP-Lisensen.
Opprinnelig stod PHP for «Personal Home Page Tools», men betyr i dag "PHP: Hypertext Preprocessor".

Historie


I 1995 skrev Rasmus Lerdorf et sett skriptspråk i Perl for å holde øye med besøksstatistikken på sin Curriculum Vitae som lå tilgjengelig på Internett. Senere skrev han om pakken i C (programmeringsspråk), og PHP 1 ble utgitt det samme året under åpen kildekode-lisensen GPL (PHP1 finnes i PHPs http://museum.php.net museum). Pakken ble kalt ''Personal Homepage Tools'', og en liten gruppe samlet seg om prosjektet.
Da PHP 2&nbsp;– kalt PHP/FI (''Form Interpreter'')&nbsp;– kom, ble en del nytt lagt til, som f.eks. støtte for kommunikasjon mot databaser. Språket lignet nå litt på Perl, men med en mindre konsistent og mer begrenset syntaks (programmering) og mindre funksjonalitet. Senere sluttet Andi Gutmans og Zeev Suraski seg til prosjektet og skrev om PHP fra bunnen av. Resultatet var PHP 3, som bl.a. var mye raskere enn de tidligere versjonene. Samtidig endret man hva PHP sto for, til ''PHP'': ''H''ypertext ''P''reprocessor, et rekursivt akronym.
PHP opparbeidet seg etter hvert en stor brukerbase, og ble etter hvert ansett som en standard installasjon på flere av vevtjenerne på Internett. Så kom PHP 4 med den nye ''Zend Engine'', som ligger til grunn for selve språket. Den versjonen som støttes offisielt i dag, er PHP 5.0.

Versjoner av PHP


Første utgave av PHP4 kom i Mai 2000, og har vært under utvikling helt til siste versjon 4.4.9 ble sluppet den 07.08.2008. Denne utgaven markerte PHP4s livssyklusslutt.
PHP5 hadde sin første stabile versjon 13 juli 2004, og introduserte bedre støtte for objektorientert programmering og SimpleXML for enklere manipulering av XML. Neste versjon, PHP 5.1 introduserte et nytt API (programmering) for generisk kommunikasjon med databaser for å gjøre det enklere å kunne støtte flere forskjellige databasesystemer. PHP 5.2 introduserte betydelige forbedringer innen minnehåndteringen som forbedret ytelse og ressursbruk i forhold til eldre versjoner.
Per 13. februar 2011, er PHP 6 under utvikling og skulle opprinelig inneholde støtte for unicode, navnerom og innebygd bytecode, men siste versjon av PHP, 5.3, har støtte for både unicode og navnerom. Det finnes ingen planer om når PHP 6 vil slippes.

Bruksområder


Selv om det finnes grensesnitt mot forskjellige løsninger for grafiske brukergrensesnitt, brukes PHP som oftest til utvikling av det underliggende på dynamiske nettsider, den delen av en applikasjon som behandler informasjonen på tjeneren og sender dem til klienten.
PHP har etter hvert fått støtte for mange forskjellige databasesystemer, manipulasjon av bilder (via ImageMagick eller GD), jobbe med filer, XML, behandling av tekst, PDF og så videre. Eksempelvis MediaWiki, som er applikasjonen som Wikipedia kjører på, er utviklet i PHP.
Kombinasjonen Linux, Apache, MySQL, PHP kalles ofte LAMP, og har blitt et utbredt uttrykk for denne samlingen av fri programvare som til sammen er alt som behøves for å drive et websted (en vevtjener).

Syntaks


PHP leser i all hovedsak kun kode som er i mellom <?php og ?> og <script language="php"> og </script>, men også kortversjonen <? ?> og asp-versjonen av dem <% %>, men disse er ikke anbefalt å bruke.
Første settet med kode''delimiter''e er best i bruk, siden når man bruker de i XML baserte språk som XHTML vil ikke koden ødelegge for validering.<ref></ref>

Eksempler


Hello World


<source lang=php>
<?php
echo "Hello world!";
?>
</source>
Eller
<source lang=php>
<?php
print "Hello world!";
?>
</source>
Både "print" og "echo" er innebygde funksjoner (language constructs) for å skrive ut data til standard output. Begge gjør akkurat det samme, men før PHP4 var "echo" raskere.

Objektorientert programmering


<source lang="php">
Class Person
{ public $first; public $last; public function __construct($f,$l) { $this->first = $f; $this->last = $l; } public function greeting() { return "Hei, jeg heter {$this->first} {$this->last}."; } public function staticGreeting($first, $last) { return "Hei, jeg heter $first $last."; }
}
$him = new Person('John','Smith');
$her = new Person('Sally','Davis');
echo $him->greeting(); // sender ut "Hei, jeg heter John Smith."
echo '<br />';
echo $her->greeting(); // sender ut "Hei, jeg heter Sally Davis."
echo '<br />';
echo Person::staticGreeting('John','Smith'); // sender ut "Hei, jeg heter John Smith."
</source>

Eksterne lenker


http://www.php.net/ PHP.net – Offisiell hjemmeside
http://www.roadsend.com/ Roadsend PHP Compiler
http://www.php.net/~derick/meeting-notes.html Notater fra møte om PHP6 mellom PHP utviklere, 11. og 12. november 2006
http://www.codepad.org/ Codepad.org – Online tolker som gjør det mulig å teste PHP-kode i nettleseren
http://notepad-plus-plus.org/ Notepad++ – Notepad++, gratis php-editor med fargesyntaks, codecompletion m.m.

Referanser


af:PHP
als:PHP
ar:بي إتش بي
an:PHP
az:PHP
bn:পিএইচপি
zh-min-nan:PHP
be:PHP
be-x-old:PHP
bg:PHP
bar:PHP
bs:PHP
br:Lavar PHP
ca:PHP
ceb:PHP
cs:PHP
cy:PHP
da:PHP
de:PHP
et:PHP
el:PHP
en:PHP
es:PHP
eo:PHP
eu:PHP
fa:پی‌اچ‌پی
fr:PHP
gl:PHP
ko:PHP
hy:PHP
hi:पीएचपी
hr:PHP
id:PHP
is:PHP
it:PHP
he:PHP
jv:PHP
ka:PHP
kk:PHP
ku:PHP
la:PHP
lv:PHP
lb:PHP
lt:PHP
hu:PHP
mk:PHP
mg:PHP
ml:പി.എച്ച്.പി.
mr:पीएचपी
ms:PHP
mn:PHP
my:PHP
nl:PHP
ne:पि एच पि
ja:PHP: Hypertext Preprocessor
nn:PHP
uz:PHP
km:PHP
nds:PHP
pl:PHP
pt:PHP
ro:PHP
ru:PHP
sah:PHP
sq:PHP
si:PHP
simple:PHP
sk:PHP (programovací jazyk)
sl:PHP
ckb:پی ئێچ پی
sr:PHP
sh:PHP
fi:PHP
sv:PHP
tl:PHP
ta:பி.எச்.பி
kab:PHP
te:పిహెచ్‌పి(PHP)
th:ภาษาพีเอชพี
tg:PHP
tr:PHP
tk:PHP
uk:PHP
ur:پی ایچ پی
vi:PHP
vls:PHP
war:PHP
wuu:PHP
yi:PHP
zh-yue:PHP
bat-smg:PHP
zh:PHP

Portugal


| uavhengighetfra = -
| uavhengighettid = 5. oktober 1143
| valuta = Euro
| valutakode = EUR
| tidssone = 0
| nasjonaldag = 10. juni
| nasjonalsang = A Portuguesa
| ISO 3166 = PT
| toppnivådomene = .pt
| plassering = Portugal
| kart = Po-map.png
| altplassering = EU location POR.png
}}
Portugal, offisielt Republikken Portugal (portugisisk: ''República Portuguesa'') er et land i det sydvestlige Europa. Landet utgjør sammen med Gibraltar og nabolandene Spania og Andorra den iberiske halvøya, og har også en lang kystlinje mot Atlanterhavet. Hovedstad er Lisboa. Portugal dekker et areal på km², og har innbyggere (pr. juli 2009).
Portugals historie som selvstendig land strekker seg tilbake til ''Reconquista'', og fastlandsdelen av Portugal har stort sett hatt de samme grensene siden midten av 1200-tallet. Fra 1400-tallet var Det portugisiske imperiet et av verdens største, og omfattet blant annet Brasil, Portugisisk India og store områder i Afrika. Portugals grep om koloniene løsnet gjennom Den portugisiske kolonikrigen og Indias erobring av Goa på 1960- og 70-tallet, og i dag er øygruppene Asorene og Madeira i Atlanterhavet Portugals eneste oversjøiske besittelser.
Oktoberrevolusjonen i Portugal i 1910 Den første portugisiske republikk, men fra 1926 ble landet et diktatur under António de Oliveira Salazars ledelse. Salazars ''Estado Novo'' bestod til Nellikrevolusjonen i 1974, og Portugal har siden den gang vært et stabilt demokrati. Landet ble med i det daværende Den europeiske union i 1986, og ble med i Eurosonen ved innføringen i 1999. Portugal er et av de opprinnelige medlemslandene i NATO, ble med i FN i 1955, og er også med i Samveldet av portugisiskspråklige land.

Etymologi


Navnet «Portugal» kommer fra det romerske stedsnavnet ''Portus Cale'', en havneby beliggende ved dagens Porto. Området kom under romersk innflytelse ca. 200 f.Kr. i forbindelse med andre punerkrig, og i den forbindelse ble den eldre Karthago byen ''Cale'' omdøpt til ''Portus Cale''. Gjennom folkevandringstiden ble området vest på den iberiske halvøya kjent som ''Portucale'', mens formen ''Portugal'' ble brukt fra det ellevte århundre.

Naturgeografi


Portugal ligger i Europas sydvestre hjørne, og utgjør sammen med Spania Den iberiske halvøy. Det portugisiske fastlandet er formet omtrent som et rektangel, med Atlanterhavet i vest og syd og Spania i nord og øst. Kystlinjen mot Atlanterhavet er 837 km lang, mens nordgrensen og østgrensen mot Spania er henholdsvis 336 og 839 km. Inkludert Asorene og Madeira har Portugal et areal på km². Det portugisiske fastlandets vestligste punkt er Kapp Roca på , og dette punktet er også det vestligste på det europeiske fastlandet.

Landskapstyper og geologi


Rent geografisk er Portugal et Heterogenitet land. Naturgeografien varierer enormt mellom de forskjellige delene av landet, noe som igjen har bidratt til å forme folket, økonomien og lokalsamfunnene. Det nordlige Portugal er et fjellrikt område med mye regn, og karakteriseres av mange små gårder og vinmarker. Det er her nasjonalstaten Portugal har sin opprinnelse. I disse avsidesliggende områdene har folk rykte på seg for å være hardtarbeidende, tradisjonalistiske og fromme katolikker.
Det sentrale Portugal, mellom elvene Douro og Tejo, har for det meste sanddyner og barskog langs kysten. Dette er områder der fiske har vært den tradisjonelle næringsveien. Lenger inn i landet domineres landskapet av små og mellomstore gårder. Hovedstaden Lisboa ligger ved kysten i det sentrale Portugal, og står for mesteparten av landets industri og handel.
Fil:Alentejo oak on wheat field.jpg i åker, typisk for landskapet i Alentejo i det sydlige Portugal.]]
Det sydlige Portugal kalles Alentejo, og domineres av åslandskap med store gods og landbruk i stor skala. Dette området har tradisjonelt vært et arnested for radikale politiske bevegelser. Den sydligste regionen i landet er kjent som Algarve, og består av svært tørre områder. Dette er det sted i landet hvor den Maurere innflytelsen er mest merkbar, noe som merkes både på arkitekturen og den lokale dialekten.
Geologisk er Portugal en del av Det iberiske massiv. Landet danner grensesonen mellom Pyreneerhalvøyens indre og kystslettene langs Atlanterhavet. Fjellområdene i det nordlige Portugal hører til den hercynske foldning, oppsprukket og forkastet i tertiær, mens senkningene har tertiære og kvartære avleiringer. Det sydlige Portugal består av lave platåer med skiferbergarter, kalk- og sandstein. Øygruppene Asorene og Madeira er av vulkansk opprinnelse.

Klima


Fil:Pico-HortaFaial (crop).jpgen Ponta do Pico på Asorene er Portugals høyeste punkt med sine 2351 moh.]]
Portugal møter ofte lavtrykk fra Atlanterhavet om vinteren. Lavtrykkene streifer vanligvis bare innom de sørligere områdene, som Faro og Beja (Portugal), og her regner det gjerne bare et par ganger i uka om vinteren. Vintertemperaturene langs kysten er omtrent som langs kysten av Spania, men i fjellene er det vesentlig kaldere.
Om somrene er det som regel fint vær, men Atlanterhavet fører av og til med seg litt fukt over land. Temperaturene når vanligvis 24-30 ºC på ettermiddagen langs kysten, mens det er litt lavere temperaturer i fjellområdene. De nordlige områdene kan få en og annen regnbyge om sommeren, mens det stort sett er tørt lenger sør. Temperaturene er også behagelige om våren og høsten, og nedbøren holder seg på et minimum fra mai til november. Lisboa har en normal årsnedbør på 708 mm, og bare 17 mm av dette kommer i perioden juni-august. Porto, som ligger lenger nord på kysten, får derimot 1150 mm i året, mens Faro bare får 521 mm (7 mm fra juni til august).

Demografi


Fil:Population density of Portugal.PNG
Portugal hadde pr. juli 2009 et innbyggertall på , noe som gjorde landet til verdens 76. mest folkerike. Til samme tid var den årlige befolkningsveksten på 0,275 %. Befolkningens medianalder var 39,4 år, og befolkningen som helhet hadde 0,95 menn pr. kvinne.

Folkegrupper


Portugals befolkning består i overveldende grad av etniske portugisere; disse teller mellom 10 og 10,2 millioner mennesker. De største minoritetsgruppene i Portugal er personer fra Brasil (ca. ) og Kapp Verde (ca. ); folk andre tidligere portugisiske kolonier som Angola, Guinea-Bissau, São Tomé og Príncipe og Mosambik er også viktige minoritetsgrupper. Av folk fra landene som ikke har vært portugisiske kolonier utgjør Ukraina (ca. ) den største gruppen.

Språk


Portugisisk er offisielt språk i Portugal, men fra 1999 har også mirandesisk hatt offisiell status i et lite område nordøst i landet. Portugisisk forstås av praktisk talt alle landets innbyggere, og er også til en viss grad gjensidig forståelig med andre vestiberiske språk slik som spansk. Portugisisk har sin opprinnelse i vulgærlatin.
Den gruppe portugisiske dialekter som tales i Portugal kalles europeisk portugisisk, og avviker noe når det gjelder ordforråd, rettskrivning og uttale fra brasiliansk portugisisk. Dialektene i Portugal kan grovt sett deles i to hovedgrupper: De sørlige/sentrale dialektene, og de nordlige dialektene. De sørlige/sentrale kjennetegnes gjerne ved at man har bevart skillet mellom /b/ og /v/, og ved tendensen til å gjøre diftongene ei og ou om til monoftongene e og o. Gruppa inkluderer dialekten i hovedstaden Lisboa og dialektene på øygruppene Asorene og Madeira. I de nordlige dialektene har man bevart ei og ou som diftonger, mens /v/-lyden har smeltet sammen med /b/ (som på spansk). Gruppa inkluderer dialekten i Porto.

Religion


Fil:Antonius av Padua.jpg er Portugals nasjonalhelgen. Portugal er et overveldende Den romersk-katolske kirke land, der over 90 % av befolkningen definerer seg som katolikker.]]
Portugal er et overveldende Den romersk-katolske kirke land, der over 90 % av befolkningen definerer seg som katolikker. Omtrent en tredel går jevnlig til gudstjeneste, mens stort sett hele befolkningen benytter kirken til ritualer som dåp og vigsel. Landet har et formelt skille mellom kirke og stat; men det portugisiske samfunnslivet har likevel svært tette uformelle bånd til den katolske kirken.
Siden 1976-grunnloven har Portugal hatt full religionsfrihet. Andre trossamfunn enn den katolske kirke har likevel hatt liten suksess i landet, og Portugal hadde på 1990-tallet kun ca. protestanter. Portugal har også en islam minoritet, hovedsakelig gjestearbeidere fra Nord-Afrika, spesielt Marokko. Det jødedommen samfunnet i Portugal teller omtrent 600 personer, i tillegg til ca. 100 såkalte «marranos».

Historie


Fil:Antonio de Oliveira Salazar.jpg var Portugals diktator i perioden 1932-1968. Hans ''Estado Novo'' ble styrtet i Nellikrevolusjonen i 1974.]]
Landet ble erklært som selvstendig fra Castilla i 1139.
Sjøfarten har alltid vært viktig for Portugals økonomi og på 1400-tallet begynte en ekspansiv periode da landet organiserte flere oppdagelsesferder. Portugisiske skip beveget seg gradvis lenger sørover langs Afrikas vestkyst, og i 1488 rundet et skip ledet av Bartolomeu Dias for første gang Kapp det gode håp. Disse ekspedisjonene gjorde at Portugal kunne sikre seg kolonier i Brasil og i Det indiske hav.
I andre halvdel av 1500-tallet begynte en nedgangstid for Portugal med epidemier og minkende befolkningstall. I 1580 havnet landet i en personalunion med Spania under kong Filip II av Spania. Spanjolene behandlet Portugal dårlig, og i 1640 brøt det ut et opprør som førte til at landet igjen ble selvstendig. Økonomien var imidlertid dårlig og på 1700-tallet var landet nært knyttet til England. Dette var også en periode med politisk ustabilitet.
På slutten av 1800-tallet kjempet reformvillige og konservative grupper mot hverandre. En republikansk opinion vokste fram og i et attentat i 1908 ble kongen og kronprinsen drept. Landet erklærte seg som en republikk i 1910, men regjeringene var svake på grunn av den dårlige økonomien. I perioden 1910-1925 hadde Portugal 40 forskjellige regjeringer samt 18 revolusjoner og kuppforsøk.
I 1926 skjedde nok et militærkupp og Portugal ble et diktatur under diktatorene Antonio de Oliveira Salazar og Marcello Caetano frem til 1974. Diktaturet ble styrtet i et nytt militærkupp i 1974 og demokratiske reformer ble innledet. Denne minneverdige begivenheten kalles ''nellikrevolusjonen'' etter de sivile innbyggerne hadde gitt røde nellikfamilien til de regjeringslojale soldater for å få dem til å overgi seg. Etter 1976 og fremover hadde sosialisten Mário Sóares en stor del av ansvaret for den stabile demokratiske utviklingen. Sóares ble president i 1986 og fikk føre Portugal inn i EU.

Politikk og administrasjon


Portugal har siden 1976 vært en demokratisk republikk. Det politiske systemet er basert på parlamentarisme, med Liste over Portugals statsministere som den viktigste politiske figuren.

Statsoverhode og regjering


Fil:Josesocrates2006.jpg (Partido Socialista (Portugal)) har vært Liste over Portugals statsministere siden 2005.]]
Liste over Portugals presidenter velges for fem år, og har for det meste en seremoniell rolle. Sittende president er Aníbal Cavaco Silva, fra det kristeligdemokratiske partiet ''Partido Social Democrata''. Presidenten utpeker regjeringen (basert på valgresultatet), og har makt til å utskrive nyvalg. Han er også øverste militære leder.
Regjeringen ledes av Liste over Portugals statsministere. Denne utpeker og leder regjeringen. Siden 2005 har José Sócrates (Partido Socialista (Portugal)) vært Portugals statsminister.

Parlament


Fil:Portuguese Parliament building front fachade.jpg møtes i ''Palácio de São Bento'' i Lisboa.]]
Portugal har et ettkammersystem. Parlamentet heter ''Assembleia da República'', består av inntil 230 representanter og møtes i ''Palácio de São Bento'' i Lisboa.
Representantene velges i 22 valgdistrikter (tilsvarende Portugals 18 distrikter, i tillegg til ett for hver av de to autonome regionene, og to for portugisere bosatt utenlands) for perioder på fire år. Portugal har forholdstallsvalg, der mandatfordelingen følger D'Hondts metode. Det er stor forskjell i størrelsen på valgdistriktene; og Distrito de Lisboa velger 48 representanter til parlamentet mens Distrito de Portalegre to.
''Assembleia da República'' ledes av en parlamentspresident, som typisk kommer fra den største partigruppen. Dette er det nest høyeste offentlige verv i Portugal etter presidenten, og parlamentspresidenten vil overta vervet som Portugals president midlertidig dersom presidenten skulle falle fra eller av andre grunner ikke kan fungere i sitt embete. Siden 2005 har Jaime Gama (Partido Socialista (Portugal))
vært parlamentspresident.

Politiske partier


Siden valget i 2009 har fem partier vært representert i ''Assembleia da República''. Landets største parti er statsminister José Sócrates' ''Partido Socialista (Portugal)'' (PS) som fikk 36,5 % av stemmene og 97 mandater i siste valg. Partiet er sosialdemokratisk og tilknyttet Det europeiske sosialdemokratiske partiet.
Det største opposisjonspartiet er ''Partido Social Democrata'' (PSD), som på tross av navnet er Liberalkonservatisme og Kristendemokrati. PSD er president Aníbal Cavaco Silvas parti, og har 81 representanter i parlamentet etter å ha fått 29 % av stemmene i siste valg.
De tre mindre partiene i parlamentet er ''Centro Democrático e Social - Partido Popular'' (CDS-PP), ''Bloco de Esquerda'' (B.E.) og ''Coligação Democrática Unitária'' (CDU). Disse har henholdsvis 21, 16 og 15 representanter. CDS-PP er høyreorientert, B.E. er sosialistisk, mens CDU er en valgallianse mellom kommunistpartiet og det portugisiske grønne partiet.

Administrativ inndeling


Siden 1976 har Portugal vært inndelt i 18 distrikter (''distritos''). Disse har navn etter sitt administrasjonssentrum. Distriktene spiller imidlertid liten rolle rent administrativt, og mesteparten av regional- og lokaldemokratiet skjer i landets 308 kommuner (''concelhos''). Den utøvende makten på kommunalt nivå ledes av et valgt ''Câmara Municipal'', mens budsjetter og andre overordnede spørsmål også må godkjennes av kommunestyret (''Assembleia Municipal''). Kommunene er igjen delt inn i sogn (''freguesias''), hver med egne lokaladministrasjoner.
Det finnes også Autonome regioner i Portugal (''regiões autónomas''): Asorene (''Açores'') og Madeira. Disse er begge oversjøiske territorier, og har egne regionale parlamenter og regjeringer.

Næringsliv


Fil:Rio douro (edit).jpgen. Bildet viser elven Douro med vinmarker rundt.]]
Fil:Algarve-1.jpg-området helt syd i landet er et populært reisemål for nordboere og briter.]]
Eksporten omfatter tekstiler, bekledning og sko, elektriske maskiner og kork samt fiskeprodukter og vin. Portugal er verdens største korkeksportør. Turismen har en stadig økende betydning for landets økonomi. Gruvedrift og industri er også viktige næringer og det utvinnes svovelkis, kaolin, sink, wolfram og andre mineraler.

Samfunn

Kalender og helligdager


Fil:Carnaval de Podence 2008 23.jpg'' (47 dager før påske) har ingen offisiell status, men feires likevel av de fleste portugisere.]]
I tillegg til de «vanlige» kristne helligdagene (langfredag, påskedag og juledag) feires det flere katolske festdager i Portugal. 47 dager før påske feires ''Karneval'', mens 60 dager etter påske feires ''Corpus Christi''. Jomfru Marias opptagelse i himmelen (''Assunção de Maria'') feires 15. august. Den 1. november feirer portugiserne Allehelgensdag (''Todos os Santos''), mens den 8. desember er Den ubesmittede unnfangelse (''Imaculada Conceição'').
Den portugisiske nasjonaldagen (''Dia de Portugal'') er 10. juni, og markerer Luís de Camões' død i 1580. I tillegg er frihetsdagen 25. april (''Dia da Liberdade'', til minne om Nellikrevolusjonen), republikkens dag 5. oktober (''Implantação da República'', til minne om Den første portugisiske republikks grunnleggelse i 1910), uavhengighetsdagen 1. desember (''Restauração da Independência'', til minne om unionsoppløsningen med Spania i 1640), arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai og første nyttårsdag offentlige fridager.

Massemedia


I 2008 leste omtrent 40 % av Portugals befolkning aviser «daglig eller nesten daglig». Likevel er opplagstallene lave for portugisiske dagsaviser; med kun 83 eksemplarer pr. 1000 innbyggere er dette blant det lavere i Europa. De viktigste portugisiske dagsavisene omfatter ''Jornal de Notícias'', ''Público (avis)'', ''Diário de Notícias'', ''Correio da Manhã'' og ''O Primeiro de Janeiro''.
Den portugisiske Allmennkringkasting heter ''Rádio e Televisão de Portugal'' (RTP). Disse driver blant annet TV-kanalene RTP1 og RTP2, i tillegg til nyhetskanalen RTPN og regionalkanaler for Asorene og Madeira. Det første private alternativet til RTP kom i 1992 med ''Sociedade Independente de Comunicação'' (SIC). I tillegg til SICs vanlige kanal driver de også en nyhetskanal og flere underholdningskanaler. ''Televisão Independente'' (TVI) er et annet kommersielt alternativ, med kanalen simpelthen kjent som «4».

Helse


Portugiserne har en forventet levealder på 78,21 år, noe som plasserer dem på 47. plass på verdensbasis. Spedbarnsdødeligheten er på 4,78 pr. 1000 levendefødte. Omtrent portugisere lever med HIV/AIDS (2007 est.)

Urbanitet


Fil:Lisbon 09882 Lisboa Praça don Pedro 2006 Luca Galuzzi.jpg er med sine knapt 500 000 innbyggere Portugals hovedstad og største by.]]
Fil:Ribeira do porto.jpg er med nesten innbyggere den nest største byen i landet.]]
De flatere regionene ved kysten er langt mer befolkningsrike enn det høyereliggende innlandet. Lisboa- og Porto-områdene er de klart mest urbaniserte, og Lisboa med forsteder er det største vekstområdet i landet. Likevel var av portugisere på midten av nittitallet bosatt i det som ble klassifisert som rurale strøk.

Kultur

Litteratur og skriftkultur


Fil:Luís de Camões por François Gérard.jpg (ca. 1524–1580) regnes som Portugals nasjonalpoet. Han er mest kjent for sitt epos ''Os Lusíadas''.]]
Den portugisiske litteraturens gullalder var på 1500-tallet. Kjente poeter og dramatikere fra denne perioden er Gil Vicente, Bernardim Ribeiro, Francisco de Sá de Miranda, António Ferreira og Luís de Camões. Den portugisiske oversjøiske ekspansjonen i denne perioden gav også grobunn for en omfattende historieskriving og reiselitteratur, blant annet med João de Barros' ''Décadas da Ásia'' og Fernão Mendes Pintos ''Peregrinação''.
Gjennom barokken lå den portugisiske litteraturen nede, og det var ikke før i opplysningstiden at Portugal kom ut av Spanias kulturelle skygge. Luís António Verney kritiserte det portugisiske åndslivet kraftig med sin ''Verdadeiro Método de Estudar'' i 1746. Verneys ideer førte blant annet til opprettelsen av det kjente litteraturselskapet ''Arcádia Lusitana''. Mot slutten av århundret kom Tomás Antônio Gonzagas ''Marília de Dirceu'', en av de mest populære bøkene på portugisisk noensinne. Inn på 1800-tallet kom romantikken med Almeida Garrett, mens Camilo Castelo Branco og Júlio Dinis innledet Realisme (litteratur) i portugisisk litteratur. Senere kom Eça de Queirós, vanligvis ansett som den viktigste realisten i portugisisk litteraturhistorie.
På 1900-tallet var den såkalte Orpheu-gruppen med Fernando Pessoa, Mário de Sá-Carneiro og José de Almada Negreiros viktige drivkrefter i fornyelsen av den portugisiske litteraturen, sammen med skribenter som Raul Brandão og Aquilino Ribeiro. Senere kom en nyrealistisk bølge, med forfattere som Ferreira de Castro, Carlos de Oliveira og José Cardoso Pires. Den betydeligste portugisiske dramatikeren i nyere tid er nok likevel Bernardo Santareno, kjent for sin venstreradikale kritikk av staten og Kirken. José Saramago er kjent for sine surrealistiske verk, han fikk Nobelprisen i litteratur i 1998.
Andre portugisiske forfattere og diktere er blant annet Alberto Estima de Oliveira, António Gedeão og Joaquim Veríssimo Serrão.

Mat og drikke


Det portugisiske kjøkken er i stor grad basert på fisk og annen sjømat. Hver portugiser spiser årlig ca. 58,5 kg sjømat, noe som er høyest i Europa. Den mest kjente portugisiske fiskeretten er bacalao, basert på klippfisk. Andre kjente portugisiske retter er cozido, tripas og carne de porco à alentejana. Kjente portugisiske oster omfatter blant annet Queijo Serra da Estrela, Queijo de Castelo Branco, Queijo São Jorge og Queijo de Nisa.
Portugal har lange vintradisjoner, og allerede i middelalderen eksporterte portugiserne i stor stil til England. I dag er Portugal verdens femte største vineksportør målt i volum. Av Portugisisk vin er kanskje portvinen best kjent, ved siden av Madeira (vin) og Vinho Verde.

Idrett


Fil:Nani Portugal.jpg – har hatt gode internasjonale resultater, med sølvet på hjemmebane i EM i fotball 2004 som et høydepunkt.]]
Fotball er Portugals mest populære idrett. Landet har fostret en lang rekke toppspillere, blant annet Real Madrids Cristiano Ronaldo og «den sorte perle» Eusébio da Silva Ferreira. har hatt gode internasjonale resultater det siste tiåret, blant annet med en andreplass på hjemmebane i EM i fotball 2004 og en fjerdeplass i VM i fotball 2006. På klubbnivå domineres portugisisk fotball av klubbene SL Benfica, Sporting Clube de Portugal og Futebol Clube do Porto, der sistnevnte også vant Mesterligaen 2003/2004.
Portugal deltok for første gang i de olympiske leker i Sommer-OL 1912 og Vinter-OL 1952. Medaljefangsten har imidlertid vært beskjeden, og pr. 2010 har portugiserne kun greid å vinne fire gullmedaljer: Carlos Lopes (maraton, Sommer-OL 1984), Rosa Mota (også maraton, Los Angeles 1984), Fernanda Ribeiro (, Sommer-OL 1996) og Nelson Évora (tresteg, Sommer-OL 2008).

Referanser


</ref>
<ref name="SNL-geologi">
</ref>
<ref name="World Factbook">
</ref>
<ref name="minoriteter">
</ref>
<ref name="befolkningstall">
</ref>
<ref name="Virtual Jewish History">
</ref>
<ref name="Non-Catholic">
</ref>
<ref name="Religion and the Role">
</ref>
<ref name="aviser">
</ref>
<ref name="Media Landscape">
</ref>
<ref name="bevoelkerungsstatistik.de">
</ref>
<ref name="Structure">
</ref>
<ref name="CULTURAS MARINHAS">
</ref>
<ref name="Litteratur">
</ref>
}}

Eksterne lenker


Kategori:Portugal
Kategori:Avskaffede monarkier
Kategori:Den europeiske unions medlemsland
Kategori:NATO-land
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Republikker
ace:Portugéh
kbd:Португал
af:Portugal
als:Portugal
am:ፖርቱጋል
ang:Portugal
ar:البرتغال
an:Portugal
arc:ܦܘܪܛܘܓܠ
roa-rup:Portogallia
frp:Portugal
ast:Portugal
gn:Poytuga
ay:Purtuwal
az:Portuqaliya
bn:পর্তুগাল
zh-min-nan:Phû-tô-gâ
ba:Португалия
be:Партугалія
be-x-old:Партугалія
bcl:Portugal
bi:Portugal
bg:Португалия
bar:Portugal
bo:པོ་ཅུ་གྷལ།
bs:Portugal
br:Portugal
ca:Portugal
cv:Португали
ceb:Portugal
cs:Portugalsko
cbk-zam:Portugal
co:Portugallu
cy:Portiwgal
da:Portugal
de:Portugal
dv:ޕޯޗުގަލް
dsb:Portugalska
dz:པོར་ཅུ་གལ་
et:Portugal
el:Πορτογαλία
en:Portugal
es:Portugal
eo:Portugalio
ext:Portugal
eu:Portugal
ee:Portugal
fa:پرتغال
hif:Portugal
fo:Portugal
fr:Portugal
fy:Portegal
fur:Portugal
ga:An Phortaingéil
gv:Yn Phortiugal
gag:Portugaliya
gd:A' Phortagail
gl:Portugal
gu:પોર્ટુગલ
got:𐍀𐌰𐌿𐍂𐍄𐌿𐌲𐌰𐌻𐌾𐌰
hak:Phù-thò-â
xal:Португишин Орн
ko:포르투갈
haw:Potugala
hy:Պորտուգալիա
hi:पुर्तगाल
hsb:Portugalska
hr:Portugal
io:Portugal
ilo:Portugal
bpy:পর্তুগাল
id:Portugal
ia:Portugal
ie:Portugal
os:Португали
zu:IPhothugali
is:Portúgal
it:Portogallo
he:פורטוגל
jv:Portugal
kl:Portugal
kn:ಪೋರ್ಚುಗಲ್
pam:Portugal
krc:Португалия
ka:პორტუგალია
csb:Pòrtugalskô
kk:Португалия
kw:Portyngal
rw:Porutigali
rn:Portugal
sw:Ureno
kv:Португалия
kg:Mputulukesi
ht:Pòtigal
ku:Portûgal
ky:Португалия
lad:Portugal
lez:Португалия
ltg:Portugaleja
la:Portugallia
lv:Portugāle
lb:Portugal
lt:Portugalija
lij:Pòrtogallo
li:Portugal
ln:Pulutugal
jbo:potygu'e
lmo:Portugàl (Stat)
hu:Portugália
mk:Португалија
mg:Pôrtogaly
ml:പോർച്ചുഗൽ
mt:Portugall
mi:Potukara
mr:पोर्तुगाल
xmf:პორტუგალია
arz:البرتغال
mzn:پرتغال
ms:Portugal
cdo:Può-dò̤-ngà
mwl:Pertual
mdf:Португалия
mn:Португал
my:ပေါ်တူဂီနိုင်ငံ
nah:Portugal
na:Portsiugar
nl:Portugal
nds-nl:Portugal
ne:पोर्चुगल
ja:ポルトガル
nap:Purtuallo
ce:Португали
frr:Portugal
pih:Porchugal
nn:Portugal
nrm:Portûnga
nov:Portugal
oc:Portugal
mhr:Португалий
or:ପର୍ତ୍ତୁଗାଲ
uz:Portugaliya
pnb:پرتگال
pap:Portugal
ps:پرتګال
koi:Португал
km:ប្រទេស ព័រទុយហ្គាល់
pms:Portugal
tpi:Posugol
nds:Portugal
pl:Portugalia
pnt:Πορτογαλία
pt:Portugal
kaa:Portugaliya
crh:Portugaliya
ty:Pōtītī
ro:Portugalia
rmy:Portugaliya
rm:Portugal
qu:Purtugal
rue:Портуґалія
ru:Португалия
sah:Португалия
se:Portugal
sm:Portugal
sa:पुर्तगाल
sc:Portugallu
sco:Portugal
stq:Portugal
st:Portugal
nso:Portugal
sq:Portugalia
scn:Portugallu
si:පෘතුගාලය
simple:Portugal
ss:IPhuthukezi
sk:Portugalsko
sl:Portugalska
cu:Портогалїꙗ
szl:Portugalijo
so:Bortuqaal
ckb:پورتوگال
srn:Portugesokondre
sr:Португалија
sh:Portugal
su:Portugal
fi:Portugali
sv:Portugal
tl:Portugal
ta:போர்த்துகல்
kab:Portugal
roa-tara:Purtugalle
tt:Португалия
te:పోర్చుగల్
tet:Portugál
th:ประเทศโปรตุเกส
tg:Португалия
chr:ᏉᏧᎦᎵ
tr:Portekiz
tk:Portugaliýa
udm:Португалия
bug:Portugis
uk:Португалія
ur:پرتگال
ug:Portugaliye
vec:Portogało
vep:Portugalii
vi:Bồ Đào Nha
vo:Portugän
fiu-vro:Portugal
wa:Portugal
zh-classical:葡萄牙
vls:Portugal
war:Portugal
wo:Portugaal
wuu:葡萄牙
yi:פארטוגאל
yo:Pọ́rtúgàl
zh-yue:葡萄牙
diq:Portekiz
zea:Portuhal
bat-smg:Puortogalėjė
zh:葡萄牙

Paleontologi

Fil:Geological time spiral.png
Paleontologi er læren om Forhistorisk tid liv, og inkluderer studiet av organismers evolusjon og forbindelser mellom hverandre og deres miljøer (deres paleoøkologi). Paleontologi er en del av naturvitenskapen, og er beslektet med geologi og biologi. Vitenskapen ble etablert i det 18. århundre som et resultat av Georges Cuviers arbeid med komparativ anatomi, og utviklet seg hurtig i det 19. århundre. Paleontologien bruker metoder hentet fra en rekke vitenskaper som biokjemi, matematikk og ingeniørvitenskap. Ettersom kunnskapen har økt har det blitt opprettet flere spesialiserte underavdelinger, noen konsentrerer seg om de forskjellige typene fossile organismer mens andre studerer økologi- og miljøhistorikk, som paleoklimatologi.
Fossilene kan være forsteinete kalkskall etter muslinger og snegler, skjelett-rester eller det kan være avleiringer etter mikroorganismer. I all hovedsak både i antall arter og individer forekommer organismer i havet, og mikro-paleontologi gir også størst bidrag til stratigrafien.
Generell paleontologi tar for seg studier av hva som hender med organismene etter at de er døde samt hvorledes de som livløst materiale tar del i jordens geologiske prosesser.
Paleontologi omfatter også mikropaleontologi og palynologi. Disse fagfeltene omhandler fossiler av mikroorganismer, pollen og sporer.
I Norge har vi kjente forekomster av fossiler i Oslo-feltet og på Svalbard.
Kategori:Paleontologi
af:Paleontologie
ar:علم الأحياء القديمة
az:Paleontologiya
bn:জীবাশ্মবিজ্ঞান
be:Палеанталогія
be-x-old:Палеанталёгія
bg:Палеонтология
bs:Paleontologija
br:Paleontologiezh
ca:Paleontologia
cs:Paleontologie
co:Paleontologìa
cy:Paleontoleg
da:Palæontologi
de:Paläontologie
et:Paleontoloogia
el:Παλαιοντολογία
en:Paleontology
es:Paleontología
eo:Paleontologio
ext:Paleontologia
eu:Paleontologia
fa:دیرینه‌شناسی
fr:Paléontologie
fy:Paleontology
gl:Paleontoloxía
ko:고생물학
hy:Հնէաբանություն
hi:जीवाश्मविज्ञान
hr:Paleontologija
io:Paleontologio
id:Paleontologi
ia:Paleontologia
ie:Paleontologie
is:Steingervingafræði
it:Paleontologia
he:פלאונטולוגיה
ka:პალეონტოლოგია
kk:Палеонтология
la:Palaeontologia
lv:Paleontoloģija
lt:Paleontologija
hu:Őslénytan
mk:Палеонтологија
ml:പാലിയെന്റോളജി
mr:जीवाश्मशास्त्र
arz:باليونتولوجيا
ms:Paleontologi
mn:Палеонтологи
my:နိခါတကဗေဒ
nl:Paleontologie
ja:古生物学
nn:Paleontologi
nov:Paleontologia
oc:Paleontologia
pnb:پیلیاونٹالوجی
nds:Paläontologie
pl:Paleontologia
pt:Paleontologia
ro:Paleontologie
ru:Палеонтология
si:පාෂාණීය ධාතු විද්‍යාව
simple:Paleontology
sk:Paleontológia
sl:Paleontologija
sr:Палеонтологија
sh:Paleontologija
su:Paléontologi
fi:Paleontologia
sv:Paleontologi
tl:Paleontolohiya
ta:தொல்லுயிரியல்
th:บรรพชีวินวิทยา
tr:Paleontoloji
uk:Палеонтологія
ur:حفریات
vi:Cổ sinh vật học
vo:Fösilav
war:Paleontolohiya
yi:פאלעאנטאלאגיע
zh:古生物学