Bergen Turlag

Bergen Turlag er en medlemsforening av Den Norske Turistforening (DNT). Foreningen er Vestlandets største friluftsorganisasjon med nær 25 000 medlemmer. Organisasjonen ble grunnlagt i 1890, den gang under navnet Turistforeningen for Bergen By og Stift. Foreningens formål er å tilrettelegge for et aktivt, enkelt og naturvennlig friluftsliv. Naturvern er også et viktig arbeidsområde. Arrangerer årlig 7-fjellsturen.

Eksterne lenker


http://www.bergen-turlag.no Bergen Turlag
Kategori:Kultur i Bergen
Kategori:Turlag i Norge
nn:Bergen Turlag

Bergens Museum

#OMDIRIGERING Universitetsmuseet i Bergen.

Universitetsmuseet i Bergen


Fil:Bergen Museum, Cultural History Collections, University of Bergen.jpg
Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergen Museum) består av De kulturhistoriske samlingene, Seksjon for ytre kulturminnevern, Naturhistorisk museum (Bergen) med Muséhagen, og Arboretet og Botanisk hage på Milde. Museet var en viktig del av grunnlaget for etableringen av Universitetet i Bergen i 1946, og er nå en integrert del av universitetet. Det er store museale samlinger innen kultur- og naturhistorie samlet ved institusjonen. Flerfaglig forskning og formidling har hele tiden hatt høy prioritet. Som landsdelsmuseum på Vestlandet skal Bergen Museum fungere som et regionalt kompetanse- og formidlingssenter for andre museer, skoleverket, politiske miljø, næringsliv og publikum.

De kulturhistoriske samlingene


Hadde før navnet «Historisk Museum» og har utstillinger innen etnografi, arkeologi, kunsthistorie og kulturhistorie. Bygningen er tegnet av arkitekt Egill Reimers etter en reguleringskonkurranse i 1918 og den sto ferdig i 1927. Bygningen er typisk for monumentalarkitekturen i Bergen rundt første verdenskrig.

Seksjon for ytre kulturminnevern


Seksjonen har ansvar for saksbehandling og faglige undersøkelser av arkeologiske kulturminner. Det foretas større og mindre arkeologiske undersøkelser hvert år i Universitetsmuseet i Bergens distrikt. Den er også tillagt en sentral funksjon som kompetansemiljø for dokumentasjon og konservering av bergkunst, herunder FoU – oppgaver og metodeutvikling.

De naturhistoriske samlingene


Fil:Bergen museum 1865.jpg]]
Naturhistorisk museum (Bergen) inneholder samlinger innen geologi, zoologi og botanikk. Naturhistorisk museum (Bergen) var ferdig i 1865 og museet åpnet for publikum to år senere. Den er tegnet av Johan Henrik Nebelong fra København. En del av samlingene er et museumsmuseum da en del av gjenstandene og montrene er beholdt fra den gang museet var nytt. Utenfor hovedbygningen ligger Muséhagen med over 3 000 arter som ble anlagt som botanisk hage i årene 1887-1889.

Musehagen


Fil:Botanisk hage - Bergen.jpg
Muséhagen er den gamle botaniske hagen som ligger rundt De Naturhistoriske samlingene på Nygårshøyden. Hagen ble anlagt i årene 1897-99 etter en plan av botanikeren Jørgen Brunchorst som senere ble direktør for museet. Plantehuset ble oppført i 1900-1901. I årene 1926-30 ble hagen omformet etter professor Rolf Nordhagen og bygartner Rosenkilde.

Arboretet og Botanisk hage


Fil:Oversikt rhododendronsorter Nydalen.jpg
Fil:Inngang Bot hage.jpg
Arboretet og Botanisk hage ligger på Milde og er en del av Universitetsmuseet i Bergen. Det består av Det norske arboretet‎ og Botanisk hage (Bergen). Samlingene inneholder brede samlinger av planter fra Norge, Europa og fjernere himmelstrøk. Her finnes en stor samling av rhododendron, et stort Rosarium, Japanhage, Fjellhage, historiske hageplanter og mye mer.

Historie


Bergens Museum ble grunnlagt i 1825 med stortingspresident Wilhelm Koren Christie (1778–1849) og biskop Jacob Neumann (1772–1848) som to av grunnleggerne. De to var også i redaksjonen for Urda (tidsskrift) som formidlet museets samlinger 1837-42. Christie troner i dag på sin støtte på Muséplass, skuende ned mot sentrum av byen. I kraft av sin posisjon og entusiasme var Christie viktig for å skape giverglede og godvilje for det nye museet. De store museumsbygningene slik de står i dag, reiste seg i løpet av 1860-årene.
Museets første konservator var Johan Koren (zoolog) som tiltrådte i 1846. I ledelsen fant man fra 1851 Michael Sars som flyttet til et nytt professorat i Oslo i 1854. I 1852 ble Daniel Cornelius Danielssen med i direksjonen, og var dets preses fra 1864 til 1894, samt med på Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 som utforsket Norskehavet med utgangspunkt i miljøet ved Bergens Museum. Med på turen var også Herman Friele (1838–1921) som hadde sittet i direksjonen fra 1870. Det var her Fridtjof Nansen (1861–1930) ble 1.konservator i 1882, han overtok etter Koren. Etter at Nansen gikk til det zoologiske miljøet i Oslo i 1887, ble han etterfulgt av Jørgen Brunchorst (1862–1917). Allerede på denne tiden antydet noen at museet skulle arbeide for "... opprettelsen av en vitenskapelig høyskole for Vestlandet i Bergen". Universitetstanken var sådd. Det fremdeles eksisterende Naturen (tidsskrift) har vært utgitt herfra siden 1887 med nevnte Jørgen Brunchorst som første redaktør. Han ble direktør for museet i 1902, men forlot i 1906.
I 1907 kom «den Sundtske Lærestol i Zoologi» til. For første gang kunne Bergens Museum tilby undervisning på universitetsnivå. I 1914 får de fem faglige lederne professortitler, den danskføde August Brinkmann (1878–1940) på Zoologisk avdeling, Bjørn Helland-Hansen (1877–1957) på Biologisk stasjon, Jens Holmboe (1880–1943) på Botanisk avdeling, Carl Fredrik Kolderup (1868–1942) på Mineralogisk-geologisk avdeling og Haakon Shetelig (1877–1955) på Historisk-antikvarisk avdeling. De nye avdelingene viser hvilke som var de sentrale fagområdene i bergensmiljøet.
Ved inngangen til 1940-årene hadde det utviklet seg solide forskningsmiljø ved og i tilknytning til Bergens Museum. I tillegg til forskningen drev museet nå høyere undervisning innenfor ulike fagområder, riktignok med eksamensavvikling i Oslo. Det var naturlig at særlig fagområder knyttet til været og havet fikk godt fotfeste i det akademiske miljøet i byen. Jordskjelvstasjonen i Bergen og Værvarslinga på Vestlandet var blitt kjent blant de fleste nordmenn. Havforskning, oseanografi, biologi, geologi og meteorologi var fagområder som hadde tyngde i Bergen, og man hadde nylig tilsatt August Brinkmann jr. (1912–1991) efter hans fars bortgang i 1940 som amanuensis. Det nye Universitetet i Bergen ble i 1946 etablert med utgangspunkt i Det matematisk-naturvitenskapelige, Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Universitetet i Bergen ble et nytt, moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om de lange embetsstudiene.

Eksterne lenker


http://www.uib.no/universitetsmuseet Universitetsmuseet i Bergen
http://www.uib.no/universitetsmuseet/nyheter/2011/09/universitetsmuseet-i-bergen-vaart-nye-navn Bergen museum skifter navn publisert 30.09.2011
http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=41473 På Høyden: «Bergen museum kan bli ny storstue» publisert 29.09.08
http://www.regjeringen.no/pages/16578338/3371_UiB_De_kulturhist_sml.pdf Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet – Kulturhistorisk museum
Kategori:Museer i Bergen
Kategori:Arkeologiske museer
Kategori:Etableringer i 1825
Kategori:Zoologiske museer
Kategori:Bergenhus
Kategori:Fredete byggverk i Hordaland
Kategori:Museer etablert i 1820-årene
Kategori:Vitenskap i 1825
Kategori:1820-årene i Norge
de:Bergen Museum
en:Bergen Museum
es:Museo de Bergen
fr:Bergen Museum
nl:Universitetsmuseet i Bergen
nn:Universitetsmuseet i Bergen
pt:Museu de Bergen
sv:Universitetsmuseet i Bergen

Grensesnitt

Grensesnitt, grenseflate eller (på engelsk) interface er en abstraksjon for kommunikasjonen mellom to systemer eller konsepter. En form for oversettelse foretas for å kommunisere gjennom grensesnittet.

Grensesnitt innen informasjonsteknologi


Innen informasjonsteknologi snakker man om grensesnitt på mange nivåer.

Grensesnitt mellom menneske og maskin


Grensesnitt mellom et menneske og en datamaskin (eller dataprogram) kalles brukergrensesnitt. Et ''brukergrensesnitt'' er måten brukeren av en programvare kommuniserer med et dataprogram. Dette kan være alt fra visuell informasjon som er grafisk tegnet opp på skjermen til hvordan brukeren utfører ordre eller annen Menneske-maskin-interaksjon med programmet.

Grensesnitt mellom fysiske komponenter


Grensesnitt mellom maskinelle entiteter kalles ''fysisk grensesnitt''. Elektroniske komponenter har ulike former for stikkontakter som danner et slik grensesnitt.

Grensesnitt mellom programvare


Programbiblioteker har et ''programmeringsgrensesnitt'' (Engelsk språk: API (programmering)) som gir programmer muligheter til å benytte bibliotekets funksjonalitet.
Innen objektorientert programmering brukes begrepet ''grensesnitt'' i forbindelse med klasse (objektorientert programmering) for å beskrive hvilke metode (objektorientert programmering) som tilbys.

Eksterne lenker


Søk på ordet «grensesnitt» i norske ordbøker:
Kategori:Informasjonsteknologi
ar:واجهة
ast:Interfaz
bn:ইন্টারফেস
bg:Интерфейс (програмиране)
ca:Interfície
cs:Rozhraní (informatika)
da:Grænseflade (datalogi)
de:Schnittstelle
et:Liides
el:Διεπαφή
en:Interface (computing)
es:Interfaz
eo:Interfaco
eu:Erabiltzailearen interfaze
fr:Interface
fy:Ynterfaasje
gl:Interface
hsb:Interfejs
io:Interfacio
ia:Interfacie
it:Interfaccia (informatica)
he:ממשק (תכנות)
kk:Интерфейс (электроника)
ky:Колдонуучунун интерфейси
lt:Sąsaja (programavimas)
nl:Interface
ja:インタフェース (情報技術)
mhr:Интерфейс
pl:Interfejs (programowanie obiektowe)
pt:Interface (ciência da computação)
ro:Interfață
ru:Интерфейс
sv:Gränssnitt
tr:Arayüz (yazılım)
uk:Інтерфейс
vi:Interface
zh:介面 (資訊科技)

Binær kode

Fil:Wikipedia in binary.gif på binærform.]]
Binær kode er et system for å representere tekst eller prosessorinstruksjoner ved å bruke et binærtallsystem. Koden bruker bare to forskjellig siffer, 0 som representerer «av» og 1 som representerer «på», i grupper på åtte, som da blir kalt en byte. Disse gruppene kan videre representere opp til 256 forskjellige verdier som kan svare til forskjellige symboler, bokstaver eller instruksjoner. Et eksempel er bokstaven «A» som i ASCII er 01000022 på binærform.
Et binærtall kan regnes om til et desimaltall med følgende formel hvor <math>y</math> er 1/0:
<math>(2^0 \times y) + (2^1 \times y) + (2^2 \times y)\ \dots</math>
Gjenta parentesen og øk eksponenten for hvert siffer i binærtallsekvensen. Formelen brukes på binærtallet fra høyre til venstre.
Kategori:Informasjonsteknologi
be:Бінарны код
bg:Двоичен код
cs:Binární kód
de:Binärcode
en:Binary code
es:Código binario
eo:Duuma kodo
hi:द्वयाधारी कूट
kk:Мәліметтер алмастыруға арналған екілік код
lb:Binärcode
mk:Бинарен код
nn:Binærkode
mhr:Цифр кодлымаш
ru:Двоичный код
sk:Binárny kód
tr:İkili kod
uk:Бінарний код

Binærtall

#redirect binært tallsystem

Badminton


Fil:Heads of badminton raquets.jpg
Badminton er en sport som utøves av to lag med enten én eller to spillere på en bane delt av et nett. I motsetning til i andre racketspill, benytter man ikke ball i badminton. Derimot spilles det med et prosjektil lagd av fjær eller en variasjon av plastikk, som gjerne kalles flue/høne/ball.

Historie


Badminton er en gammel idrett med over tusen års tradisjon i Kina, Japan og Thailand, der også blant syd- og nordamerikanske indianerstammer. En regner med at badminton, på linje med andre moderne racketspill, har sitt opphav fra Frankrike og Italia klostre på 1100-tallet. Spillet kaltes «Jeu de paume», på grunn av måten det ble spilt på. Med håndflaten (fransk: paume) slo man ballen til motstanderen. Spillet spredte seg til England via Skottland omkring 1300-tallet under navnet «real tennis».
På 1600-tallet ble spillet med objekt laget av fjær populært, siden det krevde liten plass og kunne spilles inne på slott og herregårder. Badminton er først og fremst utviklet fra racketspillet «Poona» som britiske offiserer på permisjon fra India tok med seg hjem til England. På 1850-tallet ble «Poona» spilt bl.a. på hertugen av Beauforts eiendom Badminton i Gloucestershire. Her ble spillet spilt mellom to spisesaler, med en bane som hadde en innsnevring på midten. Siden spillet ikke hadde noe engelsk navn ble det kjent som "det spillet man spiller på Badminton". Etter hvert tok spillet dette navnet.

Konkurranseidrett


Nokså ukjent i Norge er kanskje konkurranseformen for badminton. Her spiller man på hver sin side av et nett med ferdigmalte baner (ofte svarte streker i idrettshaller) og målet er å få ballen til å lande på motstanderens banehalvdel. Badminton er en Olympiske Leker sport med fem disipliner: herresingle, damesingle, herredouble, damedouble og mixed double (en spiller av hvert kjønn på hver side av nettet). På høyt nivå er badminton en krevende sport som setter store krav til utøverens utholdenhet, styrke og hurtighet. I tillegg er god hånd-øye koordinasjon viktig, samt taktikk. Badminton er en innendørssport hvor hoveddelen av sesongen er mellom september og april. Norgesmesterskap for senior avholdes vanligvis i februar og lagserien (Badmintonsportens divisjonsystem) avsluttes vanligvis i april.
En full badmintonbane er 13,4 meter fra baklinje til baklinje. Strekene nærmest hver banehalvdel kalles for serverlinje og serven må alltid plasseres bakenfor denne linjen. Bakerst på banen er det to streker. I singlespill (en mot en) teller bare den bakerste linjen. I doublespil (to mot to) teller den fremste av baklinjene som servelinje, og serven må havne mellom fremste og bakerste servelinje for å bli godkjent
Begge lag kan få poeng på hver ball, uansett hvem som server. Vinner man ballen server man helt til man taper igjen. Det er ikke noen fastsatt tid på en badminton-kamp. Man spiller tre sett til 21 poeng, men hvert sett må vinnes med minst to poeng (på samme måte som i volleyball). For at kampene ikke skal trekke altfor mye ut i tid, vinner uansett den første som oppnår 21 poeng. Har en person vunnet de to første settene blir ikke det siste settet spilt.
For noen år siden var det en prøveordning som blant annet ble prøvd ut i Norge, med fem sett til ni poeng (må ha serve for å få poeng). Målet var å få flere og mer intense sett. Dette ble det ikke noe av, istedenfor ble det innført best av tre sett til 15 (må ha serven for å få poeng). Det ble forlatt igjen til fordel for den internasjonale tre sett til 21 poeng.

Utstyr


Racket<br />
Badmintonracketer er lette, og veier rundt 79 og 91 gram (med strengene). Racketene er sammensatt av mange forskjellige materialer fra karbon til stål, som igjen kan være sammensatt av flere materialer. Karbonfiber har en meget god styrke, den er stiv og gir en utmerket god kinetisk energioverføring. Før karbonfiber kom på markedet ble racketene laget av aluminium og andre lette materialer. De aller første racketene ble laget av tre. Billige racketer er ofte laget av metall, men treracketer blir ikke laget lengre.
Det finnes mange forskjellige racketdesign, men rackertstørrelse og form må være innenfor de internasjonale reglene. Forskjellige racketer har forskjellig spillerkarakteristikk.

Spilltaktikk og andre sentrale momenter


Som i de fleste andre sporter spiller taktikken en særs viktig rolle. Det lyder kanskje overdrevet ut for de fleste, da badminton vanligvis er assosiert som en hagesport på sommerstider. Tvert imot båstår badminton av en rekke regler og taktiske punker, som er helt essensielle når en beveger seg over på et noe høyere nivå. God bevegelse og spenst er viktige egenskaper hos en god badmintonspiller. En slik spiller baserer sine handlinger ut i fra tekniske og taktiske grunnlag. På banen er det gunstig å hele tiden komme seg i banens sentrum etter ballmottak. Videre vil en god badmintonspiller alltid bevege seg sidelengs, og ikke rygge bakover, for å kunne bevege seg raskere til- og fra banesentrum.

Slektskap


Badminton er nokså nært beslektet med tennis og bordtennis, og til en viss grad også volleyball og sandvolleyball. Mye av de taktiske momentene i badminton går nemlig også igjen i tennis og squash.

Eksterne lenker


http://www.badminton.no/ Norges Badmintonforbund
http://www.badmintoncentral.com/badminton-central/ Badminton Central
http://www.internationalbadminton.org/ World Badminton Federation
Kategori:Badminton
af:Pluimbal
ar:بدمينتون
ast:Bádminton
az:Badminton
bn:ব্যাডমিন্টন
be:Бадмінтон
bg:Бадминтон
bo:བྱ་སྒྲོ་སྤོ་ལོ།
bs:Badminton
br:Badminton
ca:Bàdminton
cv:Бадминтон
cs:Badminton
da:Badminton
de:Badminton
et:Sulgpall
el:Αντιπτέριση
en:Badminton
es:Bádminton
eo:Badmintono
eu:Badminton
fa:بدمینتون
hif:Badminton
fo:Badminton
fr:Badminton
gl:Bádminton
ko:배드민턴
hy:Բադմինտոն
hi:बैडमिंटन
hr:Badminton
id:Bulu tangkis
is:Badminton
it:Badminton
he:בדמינטון
jv:Badminton
kn:ಬ್ಯಾಡ್ಮಿಂಟನ್‌
ka:ბადმინტონი
ht:Badmintonn
ky:Бадминтон
lv:Badmintons
lb:Badminton
lt:Badmintonas
hu:Tollaslabda
ml:ബാഡ്മിന്റൺ
mr:बॅडमिंटन
ms:Badminton
mn:Бадминтон
my:ကြက်တောင်​ရိုက်​ခြင်း
nl:Badminton
ja:バドミントン
nn:Badminton
pnb:چڑی چھکا
ps:بډمنټن
pcd:Badminton
pl:Badminton
pt:Badminton
ro:Badminton
rm:Badminton
rue:Бадмінтон
ru:Бадминтон
sah:Бадминтон
sa:ब्याद्मिण्टन् क्रीडा
sco:Badminton
si:බැට්මින්ටන් ක්‍රීඩාව
simple:Badminton
sk:Bedminton
sl:Badminton
ckb:بەدمینتۆن (وەرزش)
sr:Бадминтон
sh:Badminton
su:Badminton
fi:Sulkapallo
sv:Badminton
tl:Badminton
ta:இறகுப்பந்தாட்டம்
tt:Бадминтон
te:బాడ్మింటన్
th:แบดมินตัน
tg:Бадминтон
tr:Badminton
uk:Бадмінтон
ur:بیڈمنٹن
ug:پەي توپ
vi:Cầu lông
zh-yue:羽毛球
zh:羽毛球

Clas Brede Bråthen

Clas Brede Bråthen (født 28. november 1968) er en tidligere norsk skihopper. Han representerte Mjøndalen IF.
Bråthen var med på det norske laget som tok sølv under VM 1989 i Lahtis.
Siden 2004 har han vært sportssjef for det norske hopplandslaget.

Andre meritter


Norsk mester lag 1996.
Norsk mester normalbakke 1994.
Tredje plass i verdenscup i Sapporo sesongen 1988/89
Deltok i hoppuka 1987/88 og 1988/89
Juniornorgesmester 1986 og 1988
Bronse i junior-VM 1986
Medlem av Hoppkomiteen siden våren 2001.
Sportssjef for hopp i Norges skiforbund siden 2004.

Eksterne lenker


Kategori:Norske skihoppere
Kategori:Fødsler i 1968
Kategori:Personer fra Nedre Eiker kommune
de:Clas Brede Bråthen
en:Clas Brede Bråthen
fr:Clas Brede Bråthen
it:Clas Brede Bråthen
ja:クラス・ブレーデ・ブローテン
nn:Clas Brede Bråthen
pl:Clas-Brede Bråthen
fi:Clas Brede Bråthen
sv:Clas Brede Bråthen

CPU

Fil:PentiumDBack.JPG
En CPU (engelsk forkortelse for ''Central Processing Unit''), også kalt prosessor, er hovedregne-/prosesseringsenheten i en datamaskin som utfører instruksjonene gitt i et dataprogram, og den er det primære elementet som gjennomfører datamaskinens funksjoner. Prosessoren har typisk to logiske bestanddeler: styreenheten og utførelsesenheten. CPU har overordnet ansvar for alt som skal utføres, og delegerer eventuelt oppgaver til andre enheter. Primærlageret inneholder data som skal bearbeides, samt de programmene som for øyeblikket trenger å være hurtig tilgjengelig for prosessoren. Den tar for seg hver instruksjon (datamaskin) i programmet i rekkefølge for å utføre systemets grunnleggende aritmetiske, logiske og innmatning-/utmatningsoperasjoner (''input/output operations''). Dette begrepet har vært i bruk i databransjen siden tidlig på 1960-tallet. Formen, designet og implementeringen av prosessorer har endret seg dramatisk siden de første eksemplarene, men deres grunnleggende operasjon er mye det samme.
De første prosessorene ble spesielt formet som en del av en større datamaskin, noen ganger den eneste av sitt slag og sin størrelse. Imidlertid har denne kostbare metoden for å designe spesialtilpassede CPUer for en bestemt oppgave i stor grad banet vei for utviklingen av masseproduserte prosessorer som er laget for ett eller flere formål. Denne standardiseringstrenden begynte generelt i tiden med diskrete transistor-stormaskiner og minidatamaskiner, og har raskt skutt fart med populariseringen av den Integrert krets (''integrated circuit'', IC) fra midt på 1970-tallet. Den integrerte kretsen har gitt mulighet til å designe og produsere stadig mer komplekse CPUer på Nanometer. Både miniatyriseringen og standardiseringen av CPUer har medført økt tilstedeværelse av disse digitale enhetene i moderne liv langt utover den begrensede anvendelsen av dedikerte databehandlingsmaskiner. Moderne mikroprosessorer (med én integrert krets) finnes i alt fra biler og mobiltelefoner til leketøy.
Under bruk vil en CPU bli ganske varm og trenger ekstra kjøling for å klare å kvitte seg med varmen. Dette gjøres ved å ha et stykke metall (ofte kobber) ligge i kontakt med prosessoren slik at varmen overføres til metallet. Mellom CPUen og kjøleblokken skal det smøres et tynt lag kjølepasta som sikrerer at kontakt mellom dem blir perfekt. Kjøleribben blir ofte avkjølt av en vifte.

Noen kjente CPU-arkitekturer


IBM System/360 &ndash; IBMs stormaskin-familie fra 1964 og fram til idag (via 370 og 390-familien)
Digital PDP-11 &ndash; 16-bit minidatamaskin som ble brukt til å utvikle den første UNIX-versjonen skrevet i C
Nord-5 &ndash; Norsk Datas, og kanskje verdens, første 32-bit minidatamaskin
Digital VAX &ndash; utbredt minidatamaskin-arkitektur fra 1970- og 80-tallet
MOS Technology 6502 &ndash; brukt i bl.a. Apple II, Commodore VIC-20 og Commodore 64
Zilog Z80 &ndash; brukt i bl.a. Osborne 1, Mycron 1000, ZX Spectrum, Amstrad CPC, Tiki 100 og Nintendo Gameboy
Intel x86 &ndash; brukt i bl.a. Mycron 2000 og alle IBM-kompatible Personlig datamaskin; både Pentium og AMD Athlon er x86'er
Motorola 68000 &ndash; brukt i bl.a. Apple Macintosh, Atari ST og Commodore Amiga
PowerPC &ndash; brukt i alt fra moderne Macintosh'er (PowerMac) til Nintendo Gamecube videospill-konsoll

Se også


Mikroprosessor
Kategori:Prosessorer
Kategori:Dataterminologi
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Sentrale verwerkingseenheid
als:Central Processing Unit
ar:وحدة المعالجة المركزية
an:Unidat central de procesamiento
ba:Үҙәк процессор
be:Цэнтральны працэсар
be-x-old:Цэнтральны працэсар
bg:Централен процесор
bs:Procesor
ca:Unitat central de processament
cv:Процессор
cs:Procesor
da:CPU
de:Hauptprozessor
et:Keskprotsessor
el:Κεντρική Μονάδα Επεξεργασίας
en:Central processing unit
es:Unidad central de procesamiento
eo:Procesoro
eu:Prozesatzeko unitate zentral
fa:واحد پردازش مرکزی
fr:Processeur
fur:CPU
ga:Láraonad próiseála
gl:CPU
ko:중앙 처리 장치
hy:Մշակիչ
hr:Procesor
id:Unit Pemroses Sentral
ia:Processator central
is:Miðverk
it:CPU
he:מעבד
jv:Piranti Pamrosésan Sentral
kn:ಕೇಂದ್ರ ಸಂಸ್ಕರಣ ಘಟಕ
krc:Процессор
kk:Процессор
sw:Bongo kuu (kompyuta)
ky:Процессор
lo:ຊີພີຢູ
la:Processorium medium
lv:Centrālais procesors
lt:Procesorius
ln:Bɔngɔ́ (elektroníki)
hu:Central processing unit
mk:Централна процесирачка единица
ml:സെന്‍ട്രല്‍ പ്രൊസസിങ് യൂണിറ്റ്
arz:بروسيسور
ms:Unit pemprosesan pusat
mn:Төв процессор
nl:Processor (computer)
ja:CPU
nn:CPU
oc:Processor
mhr:Рӱдӧ процессор
pnb:پروسیسر
nds:Perzesser
pl:Procesor
pnt:Κεντρικόν μονάδα επεξεργασίας
pt:Unidade central de processamento
ro:Unitatea centrală de prelucrare
rue:Централный процесор
ru:Процессор
sah:Киин процессор
sq:Njësia qendrore e përpunimit
si:මධ්‍යම සැකසුම් ඒකකය (CPU)
simple:Central processing unit
sk:CPU
sl:Procesor
so:CPU
ckb:یەکەی ناوەندیی پێوەئاژۆیی
sr:Процесор
sh:Procesor
fi:Suoritin
sv:Central Processing Unit
tl:Sentral na nagpoprosesong unit
ta:மையச் செயற்பகுதி
tt:Үзәк эшкәрткеч җайланма
te:సెంట్రల్ ప్రాసెసింగ్ యూనిట్
th:หน่วยประมวลผลกลาง
tg:Протсессори марказӣ
tr:Merkezi işlem birimi
uk:Центральний процесор
ur:خرد عملیہ
vi:CPU
war:Processor
yi:פראצעסאר
zh-yue:處理器
zh:中央处理器

Careca


Careca (født som Antonio de Oliveira Filho den 5. oktober 1960 i Araraquara) er en Brasil tidligere fotballspiller. Han innledet karrieren i Guarani Futebol Clube, som kommer fra byen Campinas i delstaten São Paulo (delstat).
Han spilte 60 landskampar og scoret 29 mål for .
Careca skaffet seg sitt store ry i internasjonal fotball under VM i fotball 1986 i Mexico. Da Brasil ble slått ut av i kvartfinalen, hadde Careca scoret fem mål. I 1986 ledet også Careca klubblaget São Paulo til seier i det brasilianske mesterskapet.
Sommeren 1987 gikk Careca til de Italia Serie A-mestrene SSC Napoli, der han spilte på lag med Diego Maradona.
I 1993 dro Careca fra Italia til Japan for å spille i den japanske ligaen. Careca spilte i fire år for Kashiwa Reysol. I 1997 dro han tilbake til Brasil, der han spilte ett år for Santos Futebol Clube før han avsluttet karrieren i den halvproffesjonelle klubben São José.

Klubber


Guarani Futebol Clube (Brasil)
São Paulo Futebol Clube (Brasil)
SSC Napoli (Italia)
Kashiwa Reysol (Japan)
Santos Futebol Clube (Brasil)
São José Esporte Clube (Brasil)

Eksterne lenker


Kategori:Brasilianske fotballspillere
Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986
Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990
Kategori:Fotballspillere for Guarani FC
Kategori:Fotballspillere for São Paulo FC
Kategori:Fotballspillere for SSC Napoli
Kategori:Fotballspillere for Kashiwa Reysol
Kategori:Fotballspillere for Santos FC
Kategori:Personer fra São Paulo
Kategori:Fødsler i 1960
ar:كاريكا
de:Careca
en:Careca
es:Careca
fr:Antônio de Oliveira Filho
it:Careca
he:קארקה
ja:アントニオ・デ・オリベイラ・フィーリョ
pl:Careca
pt:Careca (futebolista)
ro:Careca
ru:Карека
simple:Careca
fi:Careca
sv:Careca
tr:Careca
zh:卡雷卡

Clara Zetkin

Fil:Zetkin luxemburg1910.jpg
Clara Zetkin (født 5. juli 1857 i Wiederau, Sachsen, død 20. juni 1933 ved Moskva) var en innflytelsesrik Tyskland Marxisme, kommunisme og kvinnesaksforkjemper. Hun tok blant annet initiativ til den internasjonale kvinnedagen.

Liv


Hun ble født som Clara Eißner, og utdannet seg til folkeskolelærerinne. Fra 1874 kom i kontakt med kvinne- og arbeiderbevegelsen i Tyskland. I 1878 ble hun med i Tysklands sosialistiske arbeiderparti ('''', SAP), et parti som i 1890 skiftet navn til Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD).
På grunn av forbudet mot sosialistisk virksomhet som ble innført av Otto von Bismarck i 1878, reiste hun til Zürich, og i 1882 til Paris. Under oppholdet i Paris spilte hun en viktig rolle i grunnleggelsen av Den sosialistiske internasjonale. Hun ble gift med den russiske revolusjonære Ossip Zetkin, som hun fikk to sønner med. Høsten 1890 reiste hun tilbake til Tyskland, og i 1899 ble den da 42 år gamle Zetkin gift med den 24 år gamle kunstmaleren Friedrich Zundel. I 1907 ble hun på den andre internasjonale sosialistkongressen i Stuttgart kjent med Lenin, som hun etablerte et livslangt vennskap med.
I SPD hørte hun, sammen med Rosa Luxemburg, hennes nære venninne og fortrolige, til de viktigste representantene for den venstreorienterte fløyen i partiet, og under den såkalte revisjonismedebatten ved århundreskiftet gikk hun sammen med Luxemburg kraftig mot Eduard Bernsteins reformorienterte teorier.
Zetkin var interessert i kvinnepolitikk, bl.a. i kampen for like rettigheter og kvinnelig stemmerett. Hun etablerte den sosialdemokratiske kvinnebevegelsen i Tyskland, og var fra 1891 til 1917 redaktør for SPDs kvinneavis ''Die Gleichheit''. I 1907 ble hun leder for SPDs kvinnekontor. 8. mars 1911 tok hun initiativet til den første kvinnedagen.
Under første verdenskrig gikk hun sammen med Karl Liebknecht, Rosa Luxemburg og noen få andre innflytelsesrike SPD-medlemmer mot det sosialdemokratiske partiets borgfredspolitikk overfor regjeringen. Etter August Bebels død ble SPD ledet av de reformorienterte sosialdemokratene Hugo Haase og Friedrich Ebert. Clara Zetkin organiserte i 1915 en internasjonal sosialistisk antikrigskonferanse i Bern. På grunn av sin pasifistiske agitasjon under krigen ble hun flere ganger fengslet.
I 1916 deltok hun i grunnleggelsen av det revolusjonære Spartakusforbundet, og i 1917 ble hun medlem av USPD, som brøt med SPD på grunn av sosialdemokratenes støtte til krigen. Etter novemberrevolusjonen ble USPD i 1919 omdøpt til Kommunistische Partei Deutschlands (KPD).
Fra 1920 til 1933 var Zetkin innvalgt i Forbundsdagen for kommunistpartiet. Hun var også medlem av eksekutivkomitéen i Komintern fra 1921 til 1933.
Hun holdt, som eldste representant, åpningstalen for den siste demokratisk valgte Riksdagen før nasjonalsosialistenes maktovertakelse. Hun døde i Moskva, kort tid etter at hun dro i eksil da Hitler tok makta, og er begravd på Den røde plass.
Kategori:SPD-politikere
Kategori:Stemmerettsforkjempere
Kategori:Personer fra Landkreis Mittelsachsen
Kategori:Fødsler i 1857
Kategori:Dødsfall i 1933
ar:كلارا زتكن
an:Clara Zetkin
ast:Clara Zetkin
az:Klara Setkin
bg:Клара Цеткин
ca:Clara Zetkin
cs:Klára Zetkinová
da:Clara Zetkin
de:Clara Zetkin
et:Clara Zetkin
en:Clara Zetkin
es:Clara Zetkin
eo:Clara Zetkin
eu:Clara Zetkin
fa:کلارا زتکین
fr:Clara Zetkin
gl:Clara Zetkin
hr:Clara Zetkin
id:Clara Zetkin
is:Clara Zetkin
it:Clara Zetkin
he:קלרה צטקין
ka:კლარა ცეტკინი
ku:Clara Zetkin
la:Clara Zetkin
lv:Klāra Cetkina
lt:Clara Zetkin
hu:Clara Zetkin
mk:Клара Цеткин
ml:ക്ലാര സെത്കിൻ
nl:Clara Zetkin
ja:クララ・ツェトキン
nn:Clara Zetkin
oc:Clara Zetkin
pl:Clara Zetkin
pt:Clara Zetkin
ru:Цеткин, Клара
sk:Klára Zetkinová
sl:Clara Zetkin
sr:Клара Цеткин
sh:Clara Zetkin
sv:Clara Zetkin
tr:Clara Zetkin
uk:Клара Цеткін
war:Clara Zetkin
diq:Clara Zetkin
zh:克拉拉·蔡特金

Cuba


Republikken Cuba er Karibias største øy og største stat. Den ligger mellom Det karibiske hav, Mexicogolfen og Atlanterhavet. Nord for Cuba ligger USA og Bahamas, i vest Mexico, i syd Caymanøyene og Jamaica og i sydøst Haiti. Landet har et samlet areal på 110&nbsp;860 km². Hovedstaden er Havanna, med om lag 2,4 millioner innbyggere.
Cuba har siden 1959 vært en sosialisme republikk.

Naturgeografi


Cuba er et arkipel i det karibiske hav. Øya Cuba er hovedøya, omgitt av fire mindre øygrupper; Coloradosarkipelaget, Sabana-Camagueyarkipelaget, Jardines de la Reina og Canarreos. Øya Cuba er verdens 17. største øy. Landets nest største øy er Isla de la Juventud (= Ungdomsøya) som ligger i sørvest.
I karibisk sammenheng er Cuba betegnet som en av de store Antiller og er Vestindias største øy. Den nordlige del av øya vender mot Floridastredet. Det er 150 km fra Key West i Florida til nærmeste punkt på Cuba, Punta Puerto Escondido.
Øya består for det meste av et savannelandskap med flate stepper, men har også innslag av sumpland og frodige skoger. Fjellandskap finnes primært nord og nordøst for byen Trinidad (Cuba) og i den sydøstlige delen av øya vest og nordøst for byen Santiago de Cuba. Den største fjellkjeden, Sierra Maestra, ligger vest for Santiago de Cuba. Høyeste punkt er Pico Real del Turquino med 1&nbsp;975 meter.
Det meste av jordsmonnet er dypt og næringsrikt, men det finnes også sumpområder, særlig i de sydlige områdene av Matanzas.
Havana er landets største by og er også hovedstad. Nest størst er Santiago de Cuba (by). Andre byer er Cienfuegos som også går under navnet «sydkystens perle», Trinidad (Cuba) (som ble grunnlagt av sjørøvere) og Camagüey. Trinidad og bydelen «Gamle Havana» (Habana vieja) er vernet av UNESCO på grunn av sin unike historiske verdi.

Klima


Klimaet er tropisk, men temperaturen påvirkes likevel av vinder som blåser over øya. Middeldøgntemperaturen er ikke på noe tidspunkt av året under 22 grader celsius.
Den tørre perioden er fra november til april. Regntiden er fra mai til oktober.
Klimaet egner seg svært godt til landbruksproduksjon.
Cuba ligger imidlertid i et område som er sterkt utsatt for de karibiske orkaner (juli – oktober).

Demografi


Fil:Taxi_on_Cuba.JPG
Fil:Roadoncuba.jpg
Fil:Cuba-demography.png
Cuba er et multietnisk samfunn med en befolkning av opprinnelig spansk og afrikansk avstamning.
Det er også en liten kina gruppering.

Religion


Den største organiserte religion er Den katolske kirke (85 %), samt en rekke Afro-cubanere religioner. Blant disse er Santeria – en cubansk variant av Yoruba-religionen i Vest-Afrika – den mest sentrale. Det er også mindre befolkningsgrupper av protestanter og jøder. Offisielt har Cuba vært en ateisme stat etter at 26. juli-bevegelsen kom til makten, men de religiøse restriksjoner er blitt færre siden 1991.
Etter at pave Johannes Paul II besøkte Cuba i 1998, ble 1. juledag (25. desember) gjort til offentlig fri- og helligdager.
Etter at Raúl Castro kom til makten i 2008 har den katolske kirke kunne utøve sin virksomhet friere enn før. 30. november 2008 ble den første saligkåringen foretatt på øya under nærvær av Raúl Castro da Josef Olallo Valdés ble saligkåret på Plaza de la Caridad i Camagüey (provins).
I november 2010 åpnet et nytt Seminar (kirkelig), det første etter at de tidligere ble stengt for 50 år siden, og i mai 2011 lyktes det de katolske biskopene å få forhandlet fram løslatelse av 115 politiske fanger.
Men dette har også satt den katolske kirke i landet i en vanskelig posisjon som den foreløpige eneste alternative institusjon til de revolusjonære myndighetene.

Historie


Øya ble oppdaget av Christofer Columbus på hans første reise i 1492, og han kalte øya ''Juana''. Den opprinnelige befolkningen kom under Spania kontroll i det 16. århundre, da spanske soldater, misjonærer og administratorer fulgte i Columbus' fotspor. Det var blitt funnet gull i Sierra Maestra, og cubanerne ble tatt til fange og brukt som slaver i gruvene og i landbruket. Mange indianere døde av sykdommer spanjolene brakte med seg. Høvding Hatuey samlet indianerne til et siste, desperat utfall mot spanjolene. Han ble nedkjempet og henrettet i 1512, og indianerne ble utryddet som egen folkegruppe på Cuba.
Den cubanske uavhengighetskrig begynte i 1868 og fortsatte gjennom resten av 1800-årene, inntil den ble avløst av den spansk-amerikanske krig i 1898. Berømte cubanere fra den cubanske uavhengighetskrig er José Martí, Antonio Maceo og Carlos Manuel de Céspedes d.e.
I den spansk-amerikanske krig ble Cuba i 1898 erobret av USA, og landet fikk først formell uavhengighet i 1902. Gjennom det såkalte Platt-tillegget (se Paris-avtalen), som ble innarbeidet i den cubanske grunnloven av 1901, forbeholdt imidlertid USA seg – formelt fram til 1933 – retten til å gripe inn i Cubas indre anliggender, og herunder også å invadere landet. Dette skjedde også ved flere anledninger:
1906-09: Under et demokratisk valg landsatte USA marinesoldater og okkuperte landet.
1912: USA sendte soldater for å beskytte USAs økonomiske interesser i Havana.
1917-33: USA foretok en militær okkupasjon og proklamerte Cuba som et økonomisk protektorat under USA.
1961: USA medvirket i en mislykket Invasjonen av Bahía de Cochinos i Grisebukta.
Under forbudstiden (Alkoholholdig drikke) i USA i perioden fra 1920 til 1933 ble Cuba et svært populært feriemål for USAs statsborgere, og det ble etablert en mengde hoteller og casinoer; de fleste i Havana, men også i provinsene Matanzas (provins), Villa Clara (provins) og Santiago de Cuba (provins). Cuba var også et «fristed» for amerikansk mafia, som under forbudstiden investerte i produksjon av Alkoholholdig drikke og smugling, men som utover på 1930-tallet vred investeringene mer i retning av casinodrift, gambling, hoteller, «beskyttelse» og prostitusjon. På halvøya Varadero opprettet Al Capone et senter for smugling. I dag ligger restauranten 'Casa de Al' på dette stedet. Cuba som «fristed» gjaldt også USAs militære, siden cubanske lover ikke gjaldt USAs personell, til tross for at de oppholdt seg på cubansk territorium. De benyttet seg av dette ved flere anledninger, og alt fra drap, voldtekter og tyveri til plyndringer av cubanske byer forekom i denne tiden.
Cuba hadde mange forskjellige presidenter inntil 1952, da Fulgencio Batista tok makten ved et statskupp. Batistas styre ble anklaget for å være diktatorisk og korrupt, og om lag 20&nbsp;000 mennesker ble drept.
Advokaten Fidel Castro gikk til retten kort etter, hevdet at Batistas kupp stred mot konstitusjonen og krevde at han måtte gå av. Men hans appell ble avslått. Noen år senere opprettet Castro en opprørshær som styrtet Batista i 1959. Maktskiftet førte til at USA og store amerikanske konsern som for eksempel United Fruit Company mistet sin innflytelse i landet, og forholdet mellom de to landene forverret seg derfor drastisk. Cuba vendte seg til Sovjetunionen som landet inngikk en rekke handelsavtaler med, samtidig med at Fidel Castro i 1961 erklærte Cuba for en sosialisme stat. En sovjetiskinspirert grunnlov ble innført i 1976.
I 1962 oppsto den såkalte Cubakrisen, da USA ved president John F. Kennedy oppdaget at Cuba var i ferd med å utplassere sovjetiske mellomdistanseraketter med atomvåpen. Dette var et svar på at USA hadde liknende baser i Tyrkia og i andre europeiske land. Krisen ble avverget ved at de sovjetiske rakettene ble trukket tilbake under overvåkning av FN, og ved at USA lovte å aldri angripe Cuba. Denne avtalen gjelder fortsatt.
Siden 1959 har Cuba gitt bistand til revolusjonære bevegelser. På 1960- og 1970-tallet var Cuba sterkt involvert i Afrikas uavhengighet og sendte inn om lag 40&nbsp;000 soldater som en reaksjon på Sør-Afrikas invasjon av Angola. På slutten av 80-tallet drev cubanske styrker, i samarbeid med MPLA, sørafrikanske styrker tilbake til Namibia.
Cuba har også i snart 50 år bidratt med leger, helsearbeidere, lærere og konstruksjonsarbeidere til den tredje verden, mot at de får importere råvarer til redusert pris. I dag har Cuba omkring 71&nbsp;000 leger, hvorav 20&nbsp;000 helsearbeidere i Venezuela, og ytterligere 5&nbsp;000 spredt rundt om i over 60 land. De tilbyr helsetjenester til over 85 millioner mennesker; 34,7 millioner i Latin-Amerika og Karibia og 50,4 millioner i Afrika og Asia.
Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble Cuba rammet av en omfattende økonomisk krise fordi 87% av landets eksportinntekter forsvant «over natten», og USAs blokade ble innstrammet. I et forsøk på å snu tilbakegangen er det gjennomført enkelte økonomiske og politiske reformer. Reformene har først og fremst til hensikt å legge forholdene til rette for turisme, energisparing og omlegging av landbruket til økologisk drift.

Politikk og administrasjon


Etter å ha prøvd å fjerne Batista fra makten på juridisk vis, utførte Fidel Castro, med støtte fra bøndene som utgjorde flertallet i befolkningen, en revolusjon mot den sittende USA-støttede diktatoren Batista i 1959. Castro tok over som statsleder, først som statsminister, og etter nedleggelsen av dette embetet i 1976 ble han president. Han ivaretok både rollen som statsleder og som regjeringssjef frem til 2008. Han var også formann for det cubanske kommunisme parti og øverstkommanderende for de væpnede styrker. Cubas nasjonalhelter er opprørslederen Che Guevara og José Martí, som figurerer på bilder og bannere over hele landet.

Politisk system


Cuba har en ettpartistat der Det kubanske kommunistpartiet etter grunnloven er «den høyeste ledende kraft i samfunnet og staten». Kommunistpartiet er eneste tillatte parti på Cuba. Mindre partier finnes, men er ikke offisielt anerkjente og får ikke å stille til valg. Opposisjon tillates ikke og personer som er kritiske til myndighetene får sin ytringsfrihet begrenset.
Nasjonalforsamlingen, eller ''Asamblea Nacional del Poder Popular'' (''Nasjonalforsamlingen for folkemakten'') har Ettkammersystem med 614 representanter som velges for fem år av gangen. Kommunistpartiet kontrollerer utvelgelsen av kandidater ved valg. Det er forbudt å drive valgkamp.
Nasjonalforsamlingen velger Statsrådet (''Consejo de Ministros'') på 31 medlemmer, som handler på nasjonalforsamlingens vegne utenom de to årlige sesjonene. Presidenten velges av nasjonalforsamlingen. Presidenten leder Statsrådet og Ministerrådet (regjeringen). Maktforholdene er slik at nasjonalforsamlingen spiller en underordnet rolle. Den har aldri gått mot et lovforslag framlagt av regjeringen.
Cuba tillater ikke uavhengige medier. Landet er kritisert for å krenke menneskerettigheter gjennom overvåkning, fengsling og henrettelse av opposisjonelle.

Administrativ inndeling


Cuba fikk en ny regioninndeling i 1976. Før dette hadde landet 6 provinser:
Pinar del Río
La Habana (etter 1976: Isla de la Juventud, La Habana og Ciudad de La Habana)
Matanzas
Las Villas (før 1940: Santa Clara; etter 1976: Cienfuegos, Villa Clara og Sancti Spíritus)
Camagüey (før 1899: Puerto Príncipe; etter 1976: Ciego de Ávila og Camagüey)
Oriente (før 1905: Santiago de Cuba; etter 1976: Las Tunas, Granma, Holguín, Santiago de Cuba og Guantánamo)
Etter regionalinndelingen i 1976 ble landet delt inn i 14 provinser og én særskilt provins som har særstatus ''(Municipio especial)'', Isla de la Juventud.
Fil:CubaSubdivisions.png
#Isla de la Juventud
#Pinar del Rio (provins)
#Havanna (provins) (''La Habana'')
#Havanna By (''Ciudad de La Habana'')
#Matanzas (provins)
#Cienfuegos (provins)
#Villa Clara (provins)
<ol start=8>
<li>Sancti Spíritus (provins)
<li>Ciego de Avila (provins)
<li>Camagüey (provins)
<li>Las Tunas (provins)
<li>Granma (provins)
<li>Holguín (provins)
<li>Santiago de Cuba (provins)
<li>Guantánamo (provins)
</ol>

Militære


Fil:Santiago de Cuba - Garde au Mausolée José Marti.JPG
''Fuerzas Armadas Revolucionarias (FAR)'' (den kubanske revolusjonære krigsmakten) består av bakkestyrker, sjøstyrker, fly- og luftforsvarsstyrker samt paramilitære styrker inklusive ''Milicias de Tropas Territoriales (MTT)'' (territorialtroppmilitsen), ''Brigadas de Producción y Defensa (BPD)'' (produksjons- og lokalforsvarsbrigader) og ''Ejército Juvenil del Trabajo (EJT)'' (ungdomsarbeidsarméen). Cuba har allmen verneplikt for menn og kvinner i alderen 16-50 år, forankret i den kubanske grunnlovens artikell 64 og i vernepliktsloven fra 1973. I praksis er likevel kvinnelig verneplikt frivillig. Den første tjenestegjøringen, som er et til to år lang, avtjenes i FAR eller i politiet. Ifølge opplysninger fra slutten av 1990-tallet foretrakk de vernepliktige å tjenesetgjøre i FAR, da polititjenesten ble betraktet som farligere. Cuba er et av de få landene i verden som kaller inn sekstenåringer, noe som har høstet kritikk fra menneskerettsorganisasjoner.
Under Fidel Castro ble Cuba et i høyeste grad militarisert samfunn. Fra 1966 til slutten av 1980-tallet mottok Cuba omfattende sovjetisk militær og finansiell bistand, noe som blant annet ga Cuba mulighet til å føre krig i Afrika. Utenlandske observatører oppga at den kubanske krigsmakten i 1994 hadde soldater i aktiv tjeneste. Etter Sovjetunionens fall har den kubanske krigsmakten minket kraftig. I 2007 ble størrelsen på FAR anslått til aktive soldater.
Den kubanske regjeringen opprettholder fremdeles et statssikkerhetsapparat under innenriksministeriet, som også kontrollerer ''Tropas Guardas Fronteras (TGF)'' (de kubanske grensetroppene).

Helsevesen


161 såkalt fullt utstyrte sykehus fantes i 2012. Fra 2010 så ble 54 slike sykehus stengt av økonomiske grunner.

Emigrasjon


Innbyggere i Cuba avkreves statlige utreisetillatelser før de kan forlate Cuba på lovlig vis. Human Rights Watch har kritisert Cubas restriksjoner for emigrasjon.<ref></ref>Siden 1959 har tusener av cubanere ("balseros") forsøkt å rømme fra Cuba. Det er estimert at mellom 30 000 og 40 000 cubanere har dødd i sine forsøk på å forlate Cuba på ulovlig vis siden revolusjonen i 1959.

Næringsliv


Cubas økonomiske modell er planøkonomi med et innslag av markedsøkonomi. Den har de siste år innført enkelte reformer for å øke landets valutareserver, øke virksomhetenes produktivitet, unngå matmangel, og for å øke antallet av forbruksvarer. En vesentlig faktor i den kubanske økonomi er at enkelte områder er effektive, herunder visse eksportsektorer og turismen, mens øvrige industrisektorer viser relativt beskjedne resultater.
Den cubanske økonomi er blitt hardt rammet av Sovjetunionens kollaps, samt USAs økonomiske blokade av landet.
De vesentligste nåværende problemer er høye Petroleum<nowiki></nowiki>priser (olje ble tidligere importert med rabatt fra Sovjetunionen i bytte med sukker), lave priser på eksportvarer som sukker og nikkel, og ødeleggelser forårsaket av naturkatastrofer.
USA har holdt fast ved en omfattende blokade av Cuba siden midten av 60-tallet. Den omfatter blant annet medisiner fra USA og andre land som kan inneholde et patent eller en ingrediens som stammer fra USA. Ifølge årlige rapporter fra de kubanske myndighetene til FN fører blokaden til død og lidelser, særlig for kreftpasienter. På grunn av blokaden har det kommet til egne europeeiske vennskapsorganisasjoner for medisin, som MediCuba i Sveits. MediCuba har som oppgave å anskaffe råvarer til medisin, slik at Cuba kan produsere og utvikle sin egen medisin.
På grunn av stort press fra amerikanske bønder har USA åpnet for mateksport til Cuba.
ALBA-samarbeidet fører til at Cuba enklere kan importere mat fra Latin-amerikanske land for å dekke sitt eget behov. I tillegg samarbeider Cuba med Kina og Brasil. USA er trolig den som eksporterer mest mat til Cuba. På grunn av blokaden må Cuba betale all mat fra USA før skipene forlater havnen. Kredittering av eksport til Cuba er forbudt.
Den økonomiske veksten i 2004 var på 11,8 %.
Cubas økonomiske politikk har ført velferden opp på et regionalt sett relativt høyt nivå. For eksempel er Cubas gjennomsnittlige levealder langt høyere enn i de søramerikanske landene, og alle cubanske borgere er i teorien garantert mat, et sted å bo, arbeid og gratis lege- og tannlegetjenester. Utdanning er gratis i Cuba helt frem til universitetsnivå.
Det amerikanske finansdepartementets kontrollorgan OFAC (''Office of Foreign Assets Control'') har som oppgave å følge mistenkelige økonomiske transaksjoner som et ledd i kampen mot terror. I april 2004 informerte OFAC Kongressen om at bare fire av OFACs 120 ansatte overvåket Osama bin Laden og Saddam Husseins finanser, mens det seksdobbelte antall ansatte var opptatt med å opprettholde embargoen mot Cuba. Fra 1990 til 2003 gjennomførte OFAC 93 terror-relaterte undersøkelser som førte til bøter på 9&nbsp;000 dollar, satt opp mot 11&nbsp;000 Cuba-relaterte undersøkelser som førte til bøter på 8 millioner dollar. Senator Max Baucus viste seg sterkt kritisk til «misbruket av skattebetalernes penger» for å straffe Cuba, og amerikansk presse stilte spørsmål ved «administrasjonens absurde og stadig mer bisarre besettelse av Cuba».

Turisme


Siden 1993 har Cuba satset på turisme for å skaffe valuta til landet, og det finnes en rekke hoteller av høy standard på øya. Turismen er først og fremst lokalisert til Havanna og de to avsperrede områdene Varadero og Cayo Coco, men også byer som Trinidad og Santiago de Cuba er flittig besøkt. I de senere årene er det også åpnet for private spisesteder, «paladares», og privat overnatting, «casa particular». Offentlige godkjente «casa particulares» er et billig og bra alternativ til de statseide hotellene, og finnes nå stort sett over hele øya.
Fil:Oljepumpe cuba.jpg

Råvarer


Råolje. Cuba har egne oljeforekomster (øst for Havana), men oljekvaliteten egner seg ikke for raffinering til drivstoff for biler. Den innenlandske produksjonen dekker omtrent halvparten av forbruket. I dag importeres raffinerte oljeprodukter fra Kina.
Nikkel.
Fisk. Cuba har en omfattende fiskeindustri.

Landbruksvarer


Citrusfrukter. Først og fremst store plantasjer med appelsiner, men også mandarin (frukt), lime og sitroner
Sukkerrør. Tradisjonell stor produksjon med høy kvalitet.
Bananer.
Tobakk.
Fil:Cuba canna da zucchero.jpg

Bearbeidede produkter


Sigarer. Cuba er verdenskjent for sine milde, håndrullede sigarer av høy kvalitet, med svært høy omsetningsverdi. Produksjonen foregår stort sett i Havana.
Sukker.

Referanser

Eksterne lenker


;Offisielle lenker
''http://www.granma.cu/ingles/index.html Granma'' &mdash; Cubansk avis med mange internasjonale nyheter fra Latin Amerika (engelsk)
http://www.cubagob.cu/ingles/default.htm Republic of Cuba &mdash; (engelsk)
http://www.cubapolidata.com/gpc/gpc_council_of_state.html Liste over parlamentsmedlemmer
http://www.plenglish.com.mx Prensa Latina &mdash; Cuban World News (engelsk)
http://www.ain.cubaweb.cu/idioma/ingles/principalingles.htm Cuban News Agency &mdash; Cubanske nyheter (engelsk)
;Andre
http://en.wikisource.org/wiki/Constitution_of_Cuba Den cubanske grunnlov av 1976 på en.wikisource.org
http://www.granma.cubaweb.cu/ Granma – cubansk dagsavis (spansk)
http://www.granma.cu/ingles/index.html Granma – internationelt opplag (engelsk, fransk, tysk, portugisisk og italiensk)
http://www.nacub.org Den katolske kirkes hjemmeside på Cuba
http://www.historyofcuba.com/history/batista.htm Batista (engelsk)
https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cu.html CIA World factbook om Cuba (engelsk)
http://www.canf.org/2004/principal-ingles.htm CANF &ndash; Cuban-American National Foundation, det største politiske partiet for cubanere i exil (engelsk)
http://www.bosnewslife.com/article/2/1/2/21/2.aspx Detaljer om dissidenternes situasjon (engelsk)
http://ourworld.compuserve.com/homepages/MHEC Movimiento Humanista Evolucionario Cubano (Cubansk Evolutionere Humanistbevegelsen) (engelsk)
http://www.mi-cuba.de/ Infoportal Cuba – Tysk webside om Cuba
http://www.zmag.org/CrisesCurEvts/interventions.htm Dr. Zoltan Grossman, Evergreen State College, på www.zmag.org
http://faculty.rmwc.edu/bbullock/335pdf/tarrago.pdf Om den spansk-amerikanske krig på faculty.rmwc.edu
http://www.fiu.edu/~history/kislakprize/Harris.htm Om USAs Cuba-politikk 1894-1902 på www.fiu.edu
http://www.cosg.org.uk/index.htm Cuba Organic Support Group – Informasjon om Cubas økologiske landbruk
http://www.one.cu/ – Det nasjonale statistikkontor – Cubas statistikkbyrå
}}
Kategori:Cuba
Kategori:Øyer i Nord-Amerika
Kategori:Øystater
Kategori:Antillene
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Republikker
Kategori:Tidligere spanske kolonier
ace:Kuba
kbd:Куба
af:Kuba
als:Kuba
am:ኩባ
ang:Cūba
ar:كوبا
an:Cuba
roa-rup:Cuba
frp:Cuba
ast:Cuba
az:Kuba
bm:Kuba
bn:কিউবা
zh-min-nan:Cuba
be:Куба
be-x-old:Куба
bcl:Kuba
bg:Куба
bar:Cuba
bo:ཀུ་བ།
bs:Kuba
br:Kuba
ca:Cuba
cv:Куба
ceb:Cuba
cs:Kuba
cy:Cuba
da:Cuba
pdc:Kubaa
de:Kuba
dv:ކިއުބާ
nv:Kyóoba
dsb:Kuba
et:Kuuba
el:Κούβα
en:Cuba
es:Cuba
eo:Kubo (lando)
ext:Cuba
eu:Kuba
ee:Cuba
fa:کوبا
hif:Cuba
fo:Kuba
fr:Cuba
fy:Kuba
ga:Cúba
gv:Yn Choobey
gd:Cùba
gl:Cuba
gan:古巴
hak:Kú-pâ
xal:Кубанмудин Орн
ko:쿠바
hy:Կուբա
hi:क्यूबा
hsb:Kuba
hr:Kuba
io:Kuba
ilo:Kubá
bpy:কিউবা
id:Kuba
ia:Cuba
iu:ᖂᐹ/quupaa
os:Кубæ
is:Kúba
it:Cuba
he:קובה
jv:Kuba
kn:ಕ್ಯೂಬಾ
pam:Cuba
ka:კუბა
kk:Куба
kw:Kuba
rw:Kiba
sw:Kuba
kv:Куба
ht:Kiba
ku:Kûba
mrj:Куба
lez:Куба
la:Cuba
lv:Kuba
lb:Kuba
lt:Kuba
lij:Cuba
li:Cuba
ln:Kuba
jbo:kubas
lmo:Cuba
hu:Kuba
mk:Куба
ml:ക്യൂബ
mt:Kuba
mr:क्युबा
arz:كوبا
mzn:کوبا
ms:Cuba
mwl:Cuba
mn:Куба
my:ကျူးဘားနိုင်ငံ
nah:Cuba
na:Kiuba
nl:Cuba (land)
nds-nl:Kuba
ne:क्युबा
new:क्युबा
ja:キューバ
ce:Куба
frr:Kuuba
pih:Kyuuba
nn:Cuba
nov:Kuba
oc:Cuba
mhr:Куба
or:କ୍ୟୁବା
uz:Kuba
pag:Cuba
pnb:کیوبا
pap:Cuba
km:គុយបា
pms:Cuba
nds:Kuba
pl:Kuba
pt:Cuba
crh:Kuba
ro:Cuba
rmy:Kuba
qu:Kuba
rue:Куба
ru:Куба
sah:Куба (дойду)
se:Cuba
sa:क्यूबा
sc:Cuba
sco:Cuba
stq:Kuba
sq:Kuba
scn:Cubba
si:කියුබාව
simple:Cuba
ss:IKhuyubha
sk:Kuba
sl:Kuba
szl:Kuba
so:Kuuba
ckb:کووبا
srn:Cuba
sr:Куба
sh:Kuba
su:Kuba
fi:Kuuba
sv:Kuba
tl:Kuba
ta:கூபா
kab:Kuba
roa-tara:Cuba
tt:Куба
te:క్యూబా
th:ประเทศคิวบา
tg:Кубо
tr:Küba
tk:Kuba
uk:Куба
ur:کیوبا
ug:كۇبا
za:Gujbah
vec:Cuba
vi:Cuba
vo:Kubeän
fiu-vro:Kuuba
wa:Couba
war:Cuba
wo:Kubaa
wuu:古巴
yi:קובא
yo:Kúbà
zh-yue:古巴
diq:Kuba
bat-smg:Kuba
zh:古巴

Chile


Chile, offisielt Republikken Chile (spansk: ''República de Chile''), er et land i Sør-Amerika som okkuperer en lang, smal kyststripe mellom Andesfjellene i øst og Stillehavet i vest. Det grenser til Peru i nord, Bolivia i nordøst, Argentina i øst, og Drakestredet i sør. Sammen med Ecuador, er det ett av to land i Sør Amerika som ikke grenser til Brasil. Stillehavskysten av Chile er 6&nbsp;435 km. Chilensk territorium omfatter også Påskeøya og Stillehavsøyene Juan Fernández-øyene, Sala y Gómez og Desventuradas. Chile hevder også 1&nbsp;250&nbsp;000 kvadratkilometer av Antarktis, selv om alle krav er suspendert under Antarktistraktaten.
Formen på Chile er et særpreget bånd av land 4&nbsp;300 kilometer lang og i gjennomsnitt 175 kilometer vid. Klimaet varierer; alt fra verdens tørreste ørken – Atacamaørkenen – i nord, gjennom et middelhavsklima i sentrum, til et regnfullt temperert klima i sør Den nordlige ørkenen inneholder en stor mineralrikdom, hovedsakelig kobber. Det relativt lille sentrale området dominerer i forhold til befolkning og jordbruksressurser, og er det kulturelle og politiske sentrum. Sør-Chile er rik på skog og beiteområder, og har en rekke vulkaner og innsjøer. Den sørlige kysten er en labyrint av fjorder, viker, kanaler, halvøyer og øyer.
Før ankomsten av Spania i det 16. århundre, var det nordlige Chile under Inkastyre mens de innfødte Mapuchene bebodde sentrale og sørlige Chile. Landet erklærte sin uavhengighet fra Spania 12. februar 1818. I «Salpeterkrigen» (1879–1883), slo Chile Peru og Bolivia, og vant sitt nåværende nordlige territorium. Selv om landet har holdt seg relativt fri for statskupp og vilkårlige regjeringer som flere land i Sør-Amerika, utholdt Chile et 17 år lang militærdiktatur (1973–1990) av Augusto Pinochet som etterlot mer enn 3000 mennesker døde eller savnet.
I dag er Chile en av Sør-Amerikas mest stabile og velstående nasjoner og en anerkjent middels makt. Det er ledende blant Latin-Amerika land i menneskelig utvikling, konkurranseevne, inntekt per innbygger, globalisering, økonomisk frihet, og lavt korrupsjonsnivå. Det rangerer også høyt regionalt i pressefrihet og demokratisk utvikling. Men det har en høy økonomisk ulikhet, målt ved Gini-indeksen. I mai 2010 ble Chile det første søramerikanske landet i å bli med i OECD. Chile er en av grunnleggerne av både FN og Unionen av søramerikanske nasjoner.

Historie


Fil:Stamp Salvador Allende.jpg på DDR-frimerke fra 1974]]
Chile ble først bosatt av Urfolk i Amerika for knappe 13&nbsp;000 år siden.
Chile erklærte seg selvstendig innenfor det Spania kongedømmet 18. september 1810, og ble fullt selvstendig den 12. februar 1818. Selvstendigheten markerte begynnelsen på en lang demokratisk tradisjon som varte frem til 1973. De eneste avbruddene var perioder med anarki på 1830-tallet og 1930-tallet. I 1970 ble Salvador Allende valgt som leder i Chile. Allende var en sosialisme og i hans periode gjorde han blant annet USA-eide kobbergruver om til statlige chilenske foretak. Han ble derfor motarbeidet av både innenlandske og amerikanske foretak, samt av CIA. Resultatet av Allendes politikk var at inflasjonen i begynnelsen av 1973 kom ut av kontroll.
26. mai 1973 erklærte Chiles høyesterett enstemmig at Allendes regime var i strid med konstitusjonen. Dette førte til at Allende ble styrtet i et militærkupp 11. september 1973. Presidentpalasset hvor Allende og hans medarbeidere befant seg ble bombet med fly innen det ble angrepet med stridsvogner og soldater. President Allende og hans folk forsvarte seg i en rekke timer. Da kampene var slutt, var Allende død. Mer enn tre tusen personer ble drept under kuppet. Mer enn tredve tusen mennesker ble torturert i den påfølgende tiden. Frem til 1990 ble landet styrt som et militærdiktatur under ledelse av Augusto Pinochet, da den demokratisk valgte presidenten Patricio Aylwin tok over.

Klima og miljø


Klimaet i Chile er temperert klima men varierer fra kaldt og fuktig i sør via middelhavsklima til ørken i nord. Atacamaørkenen er verdens tørreste område. Det finnes aktive vulkaner og det forekommer alvorlige jordskjelv samt tsunamier.

Geografi


Chile er et langt og smalt land på vestsiden av Andes-fjellene. Chile strekker seg over 4&nbsp;630 km fra nord til sør, men er kun 430 km på sitt bredeste fra øst til vest. Her finner vi en enorm variasjon av landskap, fra snødekkede vulkaner, tørre ørkener, fjorder, skog, isfjell og mer. (Se Chiles naturlige regioner)
Chile er med sitt areal på 756&nbsp;950 km² verdens 38. største land, ca. dobbelt så stort som Japan.
Den nordlige Atacama-ørkenen inneholder store mineralverdier, først og fremst kopper og nitrater. Den relativt lille sentrale dalen, som blant annet inkluderer Santiago, dominerer landet med tanke på folkemengde og økonomi.
Landets høyeste fjell heter Ojos del Salado (6&nbsp;879 moh.) Den lengste elven er Loa som er 443 km lang.

Administrativ inndeling


:''Utdypende artikkel: Regioner i Chile''
Chile er delt inn i 15 regioner (''regiónes'') som igjen er inndelt i provinser (vist i parentes) provinsene er videre delt opp i kommuner (''comunas''):
Arica y Parinacota (Parinacota (provins), Arica (provins))
Tarapacá (Iquiqueprovinsen)
Antofagasta (region) (Provincia de Tocopilla, Provincia de Antofagasta, Provincia de El Loa)
Atacama (region) (Provincia de Chañaral, Provincia de Copiapó, Provincia de Huasco)
Coquimbo (Provincia de Elqui, Provincia de Limarí, Provincia de Choapa)
Valparaíso (region) (Provincia de Valparaíso, Provincia de Quillota, Provincia de San Antonio, Provincia de San Felipe de Aconcagua, Provincia de Los Andes, Provincia de Petorca, Påskeøya)
O'Higgins (Provincia de Cachapoal, Provincia de Colchagua, Provincia de Cardenal Caro)
Maule (Provincia de Curicó, Provincia de Talca, Provincia de Linares, Provincia de Cauquenes)
Bío-Bío (Provincia de Ñuble, Provincia de Concepción, Provincia de Arauco, Provincia de Biobío)
Araucanía (Provincia de Malleco, Provincia de Cautín)
Los Ríos (region) (Provincia de Valdivia, Provincia de Osorno)
Los Lagos (Provincia de Llanquihue, Provincia de Chiloé, Provincia de Palena)
Aisén (Provincia de Aisén, Provincia de General Carrera, Provincia de Capitán Prat, Provincia de Coyhaique)
Magallanes y de la Antártica Chilena (Provincia de Última Esperanza, Provincia de Magallanes, Provincia de Tierra del Fuego (Chile), Provincia de Antártica Chilena)
Región Metropolitana de Santiago (Provincia de Santiago, Provincia de Chacabuco, Provincia de Cordillera, Provincia de Maipo, Provincia de Talagante, Provincia de Melipilla)

Byer


Santiago de Chile – 5 400 000
Antofagasta – 401 000
Temuco – 377 000
Viña del Mar – 324 000
Valparaiso – 270 000
Concepción – 216 000
Iquique – 216 000
Rancagua – 214 000
Arica – 180 000
Puerto Montt – 175 000
Talcahuano – 171 000
Punta Arenas- 116 000

Økonomi


Chile har en markedstilpasset økonomi som karakteriseres av en stor utenrikshandel. De økonomiske reformene begynte allerede under militærdiktaturet, men det var på begynnelsen av 1990-tallet at man fikk en økonomisk oppgang. Mellom 1991 og 1997 var veksten i BNP i gjennomsnitt 8&nbsp;% hvert år. Fra 1998 ble denne veksten halvert. Dette skyldes først reduserte eksportinntekter, og i 1999 skyldes det en kraftig tørke i landet. Etter 2000 har økonomien gradvis vist sterkere vekst. Chile har frihandelsavtaler med blant annet Mercosur og EU. I 2004 lå den økonomiske veksten på 4,5&nbsp;%. Arbeidsløsheten er omtrent på 7&nbsp;%. Til tross for den økonomiske veksten lever fortsatt omtrent 20&nbsp;% av befolkningen under fattigdomsgrensen, men dette er lavt målt etter søramerikansk standard.
Viktige eksportartikler er kobber, frukt, fisk, papir, kjemikalier samt vin.

Forsvar


Den chilenske hæren operer med Leopard 1A5 som hovedstridsvogn og det planlegges å kjøpe 100 brukte Leopard 2A4 fra Tyskland, dette på grunn av moderniseringsprosessen som gjennomgår nå på grunn av landets 200-års-jubileum. Moderniseringen består av: kjøpet av nye fregatter og ubåter, og 22 nye F-16 Fighting Falcon. 11 av disse blir spesiallagd av Lockheed Martin og de andre 11 blir kjøpt fra det nederlandske flyvåpenet. Det er 12 000 menn som er med i forsvaret.

Se også


Liste over kriger Chile har deltatt i

Eksterne lenker


Kategori:Chile
Kategori:De søramerikanske lands union
Kategori:Stater og territorier etablert i 1818
ace:Chili
af:Chili
ak:Chile
als:Chile
am:ቺሌ
ang:Cile
ab:Чили
ar:تشيلي
an:Chile
arc:ܬܫܝܠܝ
roa-rup:Cile
frp:Ch·ili
ast:Chile
gn:Chile
ay:Chili
az:Çili
bn:চিলি
zh-min-nan:Chile
be:Чылі
be-x-old:Чылі
bcl:Tsile
bi:Chile
bg:Чили
bar:Chile
bo:ཅི་ལི།
bs:Čile
br:Chile
ca:Xile
cv:Чили
ceb:Chile
cs:Chile
ch:Chile
cbk-zam:Chile
co:Cile
cy:Chile
da:Chile
pdc:Chile
de:Chile
dv:ޗިލީ
nv:Chíilii
dsb:Chilska
et:Tšiili
el:Χιλή
eml:Cîl
en:Chile
es:Chile
eo:Ĉilio
ext:Chili
eu:Txile
ee:Chile
fa:شیلی
hif:Chile
fo:Kili
fr:Chili
fy:Sily
fur:Cile
ga:An tSile
gv:Yn Çhillee
gag:Çili
gd:An t-Sile
gl:Chile
gu:ચીલી
hak:Chṳ-li
xal:Чилмудин Орн
ko:칠레
hy:Չիլի
hi:चिली
hsb:Chilska
hr:Čile
io:Chili
ilo:Chile
bpy:চিলি
id:Chili
ia:Chile
ie:Chile
os:Чили
is:Síle
it:Cile
he:צ'ילה
jv:Chili
kl:Chile
kn:ಚಿಲಿ
pag:Chile
pam:Chile
ka:ჩილე
csb:Chile
kk:Чили
kw:Chile
rw:Shili
rn:Chile
sw:Chile
kv:Чили
kg:Chile
ht:Chili
ku:Şîle
ky:Чили
mrj:Чили
lad:Chile
lez:Чили
ltg:Čile
la:Chilia
lv:Čīle
lb:Chile
lt:Čilė
lij:Cile
li:Chili
ln:Shili
jbo:tciles
lmo:Cile
hu:Chile
mk:Чиле
ml:ചിലി
mt:Ċili
mi:Hiri
mr:चिली
xmf:ჩილე
arz:تشيلى
mzn:شیلی
ms:Chile
mwl:Chile
mn:Чили
my:ချီလီပြည်သူ့သမ္မတနိုင်ငံ
nah:Chile
na:Tsire
nl:Chili
nds-nl:Chili
ne:चिली
ja:チリ
nap:Cile
ce:Чили
frr:Chiile
pih:Chili
nn:Chile
nrm:Chili
nov:Chile
oc:Chile
mhr:Чили
or:ଚିଲି
uz:Chili
pnb:چلی
pap:Chile
ps:چېلي
pms:Cile
nds:Chile
pl:Chile
pt:Chile
kaa:Chili
crh:Çile
ro:Chile
rmy:Chile
rm:Chile
qu:Chili
rue:Чіле
ru:Чили
sah:Чили
se:Chile
sa:चिले
sc:Cile
sco:Chile
stq:Chile
st:Chile
nso:Chile
sq:Kilia
scn:Cili
si:චිලි ජනරජය
simple:Chile
ss:IShile
sk:Čile
sl:Čile
szl:Czile
so:Jili
ckb:چیلی
sr:Чиле
sh:Čile
su:Chili
fi:Chile
sv:Chile
tl:Chile
ta:சிலி
roa-tara:Cile
tt:Чили
te:చిలీ
tet:Xile
th:ประเทศชิลี
tg:Чиле
chy:Chile
tr:Şili
tk:Çili
uk:Чилі
ur:چلی
ug:چىلى
za:Chile
vec:Ciłe
vep:Čili
vi:Chile
vo:Cilän
fiu-vro:Tsiili
wa:Tchili
zh-classical:智利
vls:Chili
war:Chile
wo:Sili
wuu:智利
ts:Chile
yi:טשילע
yo:Tsílè
zh-yue:智利
diq:Şili
zea:Chili
bat-smg:Čilė
zh:智利

C (programmeringsspråk)


C er et høynivå programmeringsspråk. Med dette språket er det mulig å uttrykke seg svært maskinnært til høynivåspråk å være. Til forskjell fra lavnivåspråkene kan C-kode kompileres for de fleste maskiner. Siden en både kan uttrykke seg maskinnært og samtidig enkelt flytte programmer mellom ulike maskiner, kan en si at C inntar et mellomnivå mellom høynivåspråk og lavnivåspråk, som er årsaken til at C av og til kalles et "portabelt assemblerspråk".
Språket ble utviklet fra 1969 til 1973 av Dennis Ritchie i forbindelse med implementasjonen av Unix, og er så anvendelig at det brukes til de fleste oppgaver. Mange andre språk har en syntaks som ligner på C, slik som Perl og Java (programmeringsspråk), men oppbyggingen av disse språkene er annerledes. Direkte etterfølgere av C er Objective-C og C_Pluss_Pluss.

Historie


File:Pdp-11-40.jpg]]

Tidlig historie


Programmeringsspråket C ble opprinnelig utviklet av Dennis Ritchie ved Bell Laboratories fra 1969 til 1973. Den mest kreative perioden var i 1972. Språket ble kalt «C», fordi det var avledet av det tidligere programmeringsspråket B, som ble utviklet av Ken Thompson i 1969. Språket «B» var igjen en forenklet versjon av programmeringsspråket BCPL, som ble utviklet av Martin Richards (informatiker) i 1966.
Opprinnelsen til C henger nøye sammen med utviklingen av operativsystemet UNIX. UNIX ble utviklet på minidatamaskinen PDP-7 av Ritchie og Thompson i 1969. UNIX var skrevet i assemblerspråk, og da Ritchie og Thomson i 1970 besluttet seg for å portere operativsystemet til minidatamaskinen PDP-11, oppdaget de raskt behovet for et portabelt språk. Programmeringsspråket B ble tatt i bruk på PDP-7 og PDP-11, men utnyttet ikke alle egenskapene til PDP-11, deriblant mulighetene til å adressere ''bytes''.
Den opprinnelige versjonen av UNIX for PDP-11 var også skrevet i assembler. Gradvis ble operativsystemet omskrevet i C, og i 1973 var det meste av Kjerne (operativsystem) skrevet i C. Dette var en av de første operativsystemkjernene som var blitt implementert i et annet språk enn assembler. Tidligere var operativsystemet Multics blitt skrevet i PL/I fra 1964 til 1969. Master Control Program for stormaskinen Burroughs B5000 ble skrevet i ALGOL 60 i 1961.

K&R C


Fil:Dennis MacAlistair Ritchie .jpg
I 1978 publiserte Brian Kernighan og Dennis Ritchie boken ''The C Programming Language''. Kernighan var den første som laget et opplæringskurs i C. Han hadde også jobbet ved AT&T Bell Laboratories, og var den som oppfant navnet UNIX. Boken tjente i mange år som språkets informative spesifikasjon. Den beskriver den opprinnelige syntaksen til C, som vanligvis er blitt referert til som ''K&R C'' og ''Kernighan & Ritchie C''. Andre utgave av boken fra 1988 dekker standarden ANSI C. Boken er oversatt til 27 språk og utkom på norsk i 1989 under tittelen ''Programmeringsspråket C (bok)''.
Etter at ANSI C standarden ble godkjent av ANSI i 1989, fortsatte K&R C å være «minste fellesnevner» i mange år. C-programmerere fortsatte i mange tilfeller å benytte K&R C for å oppnå maksimal portabilitet. Mange eldre C-kompilatorer var fortsatt i bruk, og K&R C-koden var også lovlig i den standardiserte utgaven.
K&R C introduserte fire nye elementer:
standard I/O bibliotek
<code>long int</code> datatype
<code>unsigned int</code> datatype
sammensatte tildelingsoperatorer av formen <code>=</code>''op'' (liksom <code>=-</code>) ble forandret til formen ''op''<code>=</code> for å unngå semantiske tvetydigheter. Konstruksjoner som <code>i=-10</code> kunne nemlig feiltolkes som <code>i&nbsp;=-&nbsp;10</code> i stedet for den korrekte <code>i&nbsp;=&nbsp;-10</code>
Funksjoner som ikke var deklarerte returnerte en variabel av typen <code>int</code>. Eksempel:
<syntaxhighlight lang="cpp">
long some_function();
/
int
/ other_function();
/
int
/ calling_function()
{ long test1; register /
int
/ test2; test1 = some_function(); if (test1 > 0) test2 = 0; else test2 = other_function(); return test2;
}
</syntaxhighlight>
Mangelen på informasjon om funksjoners argumenter, gjorde at det ikke ble foretatt typesjekking, selv om enkelte kompilatorer ga en advarsel hvis lokale funksjoner ble kalt med feil antall argumenter, eller hvis flere kall til en ekstern funksjon benyttet et annet antall argumenter eller typer av argumenter. Separate verktøy som lint (programvare) i UNIX kunne sjekke hvorvidt det var konsistens eller ikke i bruken av funksjoner i mange kildekiler.
I årene som fulgte, ble flere uoffisielle egenskaper tilføyd språket, støttet av kompilatorer fra AT&T og andre. Av disse kan nevnes:
typen void for funksjoner som ikke returnerte noen verdi
funksjoner som returnerte datatypene <code>struct (programmeringsspråket C)</code> eller <code>union (informatikk)</code> istedet for pekere
tildeling (informatikk) for <code>struct</code> datatyper
oppsummerende typer
Det store antallet med utvidelser, mangelen på et C standardbibliotek, språkets popularitet og det faktum at ikke en gang UNIX-kompilatorer implementerte K&R-spesifikasjonen 100 %, førte til nødvendighetene av en standardisering.

ANSI C og ISO C


På slutten av 1970-årene og under hele 1980-årene økte programmeringsspråkets popularitet betraktelig. Det ble laget C-kompilatorer for stormaskiner, minidatamaskiner og mikrodatamaskiner, deriblant IBM Personal Computer og dens etterfølgere som var basert på x86-arkitekturen.
I 1983 opprettet American National Standards Institute (ANSI) komitéen X3J11 for å utforme en standard-spesifikasjon for C. Standarden ble godkjent i 1989, og publisert i 1990 som ANSI X3.159-1989 ''Programming Language C''. Den blir omtalt som ANSI C, Standard C og C89. I 1990 ble ANSI C adoptert av ISO (ISO) som ISO/IEC 9899:1990, og blir derfor noen ganger også omtalt som C90. Liksom tilfellet er med andre nasjonale standardorganisasjoner, videreutvikler ikke ANSI lenger noen C-standard. Standardiseringen skjer idag i regi av ISO.
Et av formålene med standardiseringen av C var å skape et delmengde av K&R C, hvor det ble inkorporert mange uoffisielle egenskaper som etterhvert ble introdusert. Standardkomitéen inkluderte også flere tilleggsegenskaper som funksjonprototyper (hentet fra C++), <code>void</code> pekere, støtte for internasjonale tegnsett og lokale parametre og forbedringer av preprosessoren. Syntaksen for parameter-deklarasjoner ble endret til den samme stilen som i C++, men av kompatibilitetshensyn var den gamle K&R syntaksen fortsatt lovlig.
C89/C90 støttes av nåværende C-kompilatorer, og det meste av C-kode som skrives idag er basert på denne standarden. Ethvert program som er skrevet i Standard C uten noen maskinavhengige og operativsystemspesifikke referanser, vil kunne kjøre på ulike plattformer. Når det benyttes ikke-standardiserte biblioteker som f.eks. biblioteker for Grafisk brukergrensesnitt eller biblioteker med plattformspesifikke attributter, er rekompileringer nødvendige for å tilpasse programvaren den rette endian byterekkefølgen.
I tilfeller hvor koden må være kompatibel med både K&R C og standard C, kan makroen __STDC__ bli benyttet for å lage seksjoner i koden som bare består av standard C.

C99

C1X

Innbakt C

Egenskaper

Oversikt


C er et relativt minimalistisk programmeringsspråk, som noen ganger refereres til som «portable assembly». Kode i dette programmeringsspråket kan kompileres og kjøres på omtrent alle plattformer, mens programmer skrevet i assembler bare kan flyttes imellom maskiner med kompatibel Instruksjonssett.
C har bl.a. disse egenskapene:
Et enkelt grunnspråk med viktig funksjonalitet for matematikk og filbehandling i biblioteker.
Fokus på funksjoner og moduler som legger til rette for en strukturert programmeringsstil.
Datatyper som forhindrer mange operasjoner som ikke er meningsfulle.
Bruk av pre-prosessor for oppgaver som å kunne definere Makro (informasjonsvitenskap)er og inkludere flere kodemoduler.
Lavnivå direkte tilgang til RAM ved hjelp av pekere.
Parametere overføres alltid til funksjoner som verdier, aldri som referanse.
Funksjonspekere, som muliggjør en grunnleggende form for polymorfi.
Ordbok over variabel.
Brukerdefinerte datatyper.
Selv om listen over nyttige egenskaper som mangler i C er lang, har dette ikke vært viktig for språkets anerkjennelse fordi C gjør det mulig å lage nye kompilatorer raskt på nye plattformer. I tillegg har programmereren tilnærmet full kontroll over hva programmet gjør, som igjen resulterer i at C-kode ofte kjører mer effektivt enn kode kompilert ifra mange andre programmeringsspråk. Typisk er det bare manuelt optimalisert assembler som kjører raskere, siden programmereren da har full kontroll over maskinen, men fremskritt i kompilatorer sammen med ny kompleksitet i moderne datamaskiner har gjort denne forskjellen mindre.

«Hello, world»-eksempel


Et enkelt og vanlig eksempel på kodesnutter i programmeringsspråk er å skrive ut beskjeden «Hello World!» til skjermen.
<source lang="C"> #include <stdio.h> int main(void) { printf("Hallo, verden!\n"); return 0; }
</source>

Løkkeeksempler


Et eksempel på en «while»-løkke som går uendelig mange ganger rundt og skriver ut «Hallo verden!» like mange ganger.
<source lang="C"> #include <stdio.h>
int main(void)
{ while (1) { printf("Hallo, verden!\n"); } return 0;
}
</source>
Et eksempel på en «while»-løkke som går 10 ganger rundt og skriver ut «while n+1» like mange ganger.
<source lang="C"> #include <stdio.h>
int main(void)
{ int i=1; while (i<=10) { printf("while %d\n", i); i++; } return 0;
}
</source>
Et eksempel på en «for»-løkke som går 10 ganger rundt og skriver ut «for n+1» like mange ganger.
<source lang="C"> #include <stdio.h>
int main(void)
{ int i; for (i=1;i<=10;i++) { printf("for %d\n", i); } return 0;
}
</source>

«Hvis/dersom»-eksempel


Et eksempel på en «if/else» betingelse som sammenligner verdiene av x og y.
<source lang="C"> #include <stdio.h> int main(void) {
int x=1;
int y=3; if (x<y) { printf("x er mindre enn y\n"); } else if (x>y) { printf("x er større enn y\n"); } else { printf("x og y er like store\n"); } return 0; }
</source>

Referanser

Litteratur


Brian W. Kernighan, Dennis Ritchie: ''Programmeringsspråket C (bok)'', 1. utgave, Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall, februar 1978, ISBN 0-13-110163-3, ISBN 9780131101630; 2. utgave, Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall, mars 1988, ISBN 0-13-110362-8, ISBN 9780131103627
Brian W. Kernighan, Dennis M. Ritchie (norsk oversettelse): ''Programmeringsspråket C'', TANO A.S. og Prentice Hall 1989, 2. opplag 1990, ISBN 82-518-2705-1
Herbert Schildt: ''C, the Complete Reference'', 1. utgave, 1988; 2. utgave, Osborne McGraw-Hill, 1990, ISBN 0-07-881538-X, ISBN 9780078815386; 3. utgave Osborne McGraw-Hill 1998; 4. utgave, Osborne McGraw-Hill, april 2000, ISBN 0-07-212124-6, ISBN 9780072121247

Eksterne lenker


http://cm.bell-labs.com/cm/cs/who/dmr/chist.html ''The Development of the C Language'' av Dennis Ritchie
Kategori:Programmeringsspråket C
Kategori:Introduksjoner i 1973
af:C (programmeertaal)
als:C (Programmiersprache)
am:ሲ (የኮምፒዩተር ፍርገማ ቋንቋ)
ar:سي (لغة برمجة)
an:Luengache de programación C
ast:Llinguaxe de programación C
az:C (proqramlaşdırma dili)
bn:সি (প্রোগ্রামিং ভাষা)
zh-min-nan:C (thêng-sek gí-giân)
be:C, мова праграмавання
be-x-old:C (мова праграмаваньня)
bg:C (език за програмиране)
bs:C programski jezik
br:Areg C
ca:Llenguatge C
cv:Си (компьютер чĕлхи)
cs:C (programovací jazyk)
co:C (linguagiu di prugrammazione)
cy:C (iaith rhaglennu)
da:C (programmeringssprog)
de:C (Programmiersprache)
et:C (programmeerimiskeel)
el:C (γλώσσα προγραμματισμού)
en:C (programming language)
es:C (lenguaje de programación)
eo:C (programlingvo)
eu:C (programazio lengoaia)
fa:زبان برنامه‌نویسی سی
fr:C (langage)
ga:C (Teanga ríomhchlárúcháin)
gl:C (programación)
ko:C (프로그래밍 언어)
hy:C (ծրագրավորման լեզու)
hi:सी (प्रोग्रामिंग भाषा)
hr:C (programski jezik)
id:C (bahasa pemrograman)
ia:C (linguage de programmation)
is:C (forritunarmál)
it:C (linguaggio)
he:C (שפת תכנות)
jv:C (basa pamrograman)
kn:ಸಿ (ಕ್ರಮವಿಧಿ ಭಾಷೆ)
ka:C (პროგრამირების ენა)
ku:C (zimanê bernamekirinê)
ky:Си (программалоо тили)
lo:ພາສາຊີ
la:C (lingua programmandi)
lv:C (programmēšanas valoda)
lt:C (kalba)
hu:C (programozási nyelv)
mk:C (програмски јазик)
mg:Fiteny C
ml:സി (പ്രോഗ്രാമിങ് ഭാഷ)
mr:सी (आज्ञावली भाषा)
ms:C (bahasa pengaturcaraan)
cdo:C ngṳ̄-ngiòng
mn:Си хэл
my:C (programming language)
nl:C (programmeertaal)
ja:C言語
nn:Programmeringsspråket C
oc:C (lengatge)
km:ភាសា C
pl:C (język programowania)
pt:C (linguagem de programação)
ro:C (limbaj de programare)
ru:Си (язык программирования)
sah:C (программалааhын тыла)
sq:C (gjuhë programimi)
si:C (පරිඝනක භාෂාව)
simple:C (programming language)
sk:C (programovací jazyk)
sl:Programski jezik C
sr:C (програмски језик)
sh:C (programski jezik)
fi:C (ohjelmointikieli)
sv:C (programspråk)
tl:C (wikang pamprograma)
ta:சி (நிரலாக்க மொழி)
kab:C (tameslayt)
tt:Си (программалау теле)
te:సీ
th:ภาษาซี
tr:C (programlama dili)
bug:C (basa maprogram)
uk:C (мова програмування)
vi:C (ngôn ngữ lập trình)
war:C (linggwahe hin pagprograma)
wuu:C (程式编制个言话)
yi:C (פראגראם שפראך)
zh-yue:C程式語言
bat-smg:C (kalba)
zh:C语言

Carl Jonas Love Almqvist

Fil:Carl Jonas Love Almqvist (ca 1835) av Carl Peter Mazer.jpg
Fil:Almqvist the rape of the Sabine women.JPG
Carl Jonas Love Almqvist (født 28. november 1793, død 26. september 1866) var en Sverige forfatter og komponist.
Han flyktet til USA, anklaget for drapsforsøk på en person han hadde lånt penger av. Hans mest berømte verk er ''Drottningens juvelsmycke'', der den androgyne Tintomara figurerer, og ''Det går an'', som på sin tid ble kraftig utskjelt, og som fremdeles kan leses som et innlegg i kjønnsrolledebatten.

Bibliografi


''Murnis'' (1819; omarbeidet 1845 og 1850)
''Om brottsliges behandling'' (1821)
''Amorina'' (1822; omarbeidet 1839)
''Törnrosens bok'' (1833–51)
''Jaktslottet''
''Kapellet'' (1838)
''Palatset'' (1838)
''Svenska fattigdomens betydelse''
''Drottningens juvelsmycke'' (1834)
''Ormus och Ariman'' (1839)
''Grimstahamns nybygge'' (1839; omarbeidet versjon av ''Amorina'')
''Människosläktets saga'' (1839)
''Om poesi i sak'' (1839)
''Det går an'' (1839)
''Om uppfostringsväsendet i Sverige'' (1840)
''Amalia Hillner'' (1840)
''Gabrièle Mimanso'' (1841–42)
''Tre fruar i Småland'' (1842–43)
''Monografi'' (1844–45)
''Om poesi i sak'' (omtryckt)
''De dödas sagor'' (1845; omarbeidet versjon av ''Murnis'')
''Songes'' (1849)
''Europeiska missnöjets grunder'' (1850)
''Om svenska rim''

Musikkverk


''Fria fantasier för Pianoforte'' (1847-49, 11 hefter)
''Songes'' (1849)
----
Kategori:Svenske forfattere
Kategori:Svenske musikere
Kategori:Romantiske komponister
Kategori:Personer fra Stockholm
Kategori:Fødsler i 1793
Kategori:Dødsfall i 1866
cs:Carl Jonas Love Almqvist
da:Carl Jonas Love Almqvist
de:Carl Jonas Love Almqvist
et:Carl Jonas Love Almquist
en:Carl Jonas Love Almqvist
es:Carl Jonas Love Almqvist
fr:Carl Jonas Love Almqvist
gl:Carl Jonas Love Almqvist
it:Carl Jonas Love Almquist
la:Carolus Ioannes Love Almqvist
mr:कार्ल योनास लव्ह आल्मक्विस्ट
nl:Carl Jonas Love Almqvist
pl:Carl Jonas Love Almqvist
pt:Carl Jonas Love Almqvist
ro:Carl Jonas Love Almqvist
ru:Альмквист, Карл Юнас Луве
fi:Carl Jonas Love Almqvist
sv:Carl Jonas Love Almqvist
tr:Carl Jonas Love Almqvist
uk:Альмквіст Карл Йонас Лове

Computer

Datamaskin

Carl Berner Sound System


Carl Berner var et punk/Rock-band fra Oslos Østkant og vestkant i Oslo. Bandet ble grunnlagt av Billy Ballantine og Terry Carson i 2002, og viste seg første gang fram for publikum på B-festivalen samme år. Bandet har tre utgivelser bak seg: "Too broke to be blue" fra 2003, "Urban Paranoia" (utgitt på CBSS/Kvitskit Hårdkjör, spilt inn i Space Valley Studio) fra 2004 og "Sweet Alienation" (utgitt på CBSS/Bats Out, spilt inn i Space Valley Studio) fra 2005.
Bandet var kjent for sine energiske sceneopptredener der blod, svette og ødelagte gitarstrenger var sentrale elementer. Tema i låtene var gjerne eksos, betong og rødt lys på Carl Berners plass.
Carl Berner Sound System ble nedlagt i 2006, etter at vokalist Billy Ballantine trakk seg fra gruppa. Bandet gjorde en reunionkonsert på Bekkestua i januar 2008 i forbindelse med en feiring av B-festivalens historie.
Billy Ballantine grunnla i 2007 bandet Kjøter, der også Buck Howard er med.

Utgivelser


Carl Berner Sound System har én demo og to EP'er på samvittigheten:

Too broke to be blue (demo, 2003)


Carl Berner Sound System
They say
Johnny goes postal
Pogo pit poetry

Urban Paranoia (EP, 2004)


I've sold my soul (to rock 'n' roll)
My part of town
Rats in the river feat. Mr.Nguyen
Pogo pit poetry

Sweet Alienation (EP, 2005)


Sweet Alienation
And the sun didn't shine (but it felt like it did)
Subterranean Starlets
Moshpit

Eksterne lenker


http://www.carlberner.no Offisiell hjemmeside
http://www.batsout.com Distribusjonsselskap
http://www.myspace.com/carlbernersoundsystem CBSS på MySpace
Kategori:Norske rockegrupper

Carl Friedrich Gauss


Carl Friedrich Gauss (tysk: Gauß, født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en Tyskland matematikk, astronomi, geodesi og fysikk. Gauss er blitt genierklært og blir av og til omtalt som «matematikkens fyrste» (''princeps mathematicorum'') og «den største matematiker siden antikken». Sammen med Isaac Newton og Arkimedes regnes han blant de største matematikerne i historien. Gauss gjorde en rekke viktige oppdagelser innenfor matematikk, fysikk, geofysikk og astronomi.
Alt som barn viste Gauss seg som svært begavet, og det verserer flere anekdoter om egenskapene hans. De første viktige matematiske oppdagelsene gjorde han allerede som tenåring. Hovedverket ''Disquisitiones Arithmeticae'' avsluttet han i 1798 da han var 21 år, men arbeidet ble ikke publisert før tre år senere. Verket legger grunnlaget for moderne tallteori, og det har vært med å forme dette feltet helt frem til våre dager.

Barne- og ungdomsårene


Gauss ble født i Braunschweig, i det som i dag er Niedersachsen i Tyskland. Han var den eneste gutten i søskenflokken. Selv om han selv skulle bli en av tidenes største matematikere, hadde ingen av foreldrene noen utdannelse. En av de mange anekdotene om Gauss sier at han allerede som treåring var istand til å oppdage feil i farens regnskap.
En annen kjent historie om den unge Gauss fant angivelig sted da læreren på barneskolen, J.G. Büttner, hadde gitt elevene en oppgave som skulle holde dem i sving en stund. Oppgaven var å addere alle tallene fra 1 til 100. Historien forteller videre at åtte år gamle Carl Friedrich til alles overraskelse kom frem til riktig svar på noen få sekunder. Han hadde da innsett at en parvis addisjon av tallene fra motsatt ende av rekken (1 + 100, 2 + 99, 3 + 98, osv.) ville gi det mye enklere regnestykket 50 × 101 = 5050.
Hertugen av Braunschweig sørget for at Gauss fikk et stipendiat, slik at han kunne studere matematikk ved byens universitet. Her studerte Gauss fra 1792 til 1795, før han reiste til Göttingen for å studere videre der. Allerede mens han var student gjenoppdaget han flere viktige matematiske teorier. I 1796 kom det endelige gjennombruddet, da han oppdaget at en regulær mangekant hvor antall sider er lik et Pierre de Fermat kan konstrueres med passer og linjal. Dette var en viktig oppdagelse innenfor et område som hadde opptatt matematikere helt siden antikkens Hellas. Gauss var så fornøyd med dette resultatet at han ytret ønske om at en regulær syttenkant skulle hugges inn i gravsteinen hans. Dette ønsket ble avvist av steinhuggeren, som mente at den kompliserte konstruksjonen i realiteten ville se ut som en sirkel.
Året 1795 var svært produktivt, både for Gauss personlig og for tallteorien. I slutten av mars oppdaget han hvordan en kunne konstruere en regulær syttenkant. Han oppfant også moduloregningen, som medførte at mange av utregningene i tallteori ble mye enklere. I begynnelsen av april ble han den første som beviste loven for kvadratisk resiprositet, en lov som tillater matematikere å bestemme løsbarheten av enhver kvadratisk ligning (matematikk) ved hjelp av moduloregning. Primtallsteoremet ble formulert i slutten av mai, og dette teoremet gir en god forståelse for hvordan primtallene er fordelt. Gauss oppdaget også at ethvert positivt heltall kan representeres ved maksimalt tre trekanttall. I denne anledningen skal han ha skrevet følgende kjente ord i dagboken sin: «Eureka! num= <math>\Delta+\Delta+\Delta</math>». Endelig publiserte han 1. oktober 1796 et resultat knyttet til antallet løsninger av polynomer.

Voksen alder


Fil:Braunschweig Brunswick Gauss-Denkmal komplett (2006).JPG
I sin avhandling fra 1799 presenterte Gauss et bevis for algebraens fundamentalteorem. Flere andre matematikere hadde forsøkt å bevise denne setningen tidligere uten å lykkes. I løpet av karrieren leverte Gauss ytterligere tre bevis, og det siste av disse (fra 1849) blir ansett å holde mål også etter dagens krav til bevis.
I 1801 publiserte han boken ''Disquisitiones arithmeticae'', der han gav en systematisk fremstilling av tallteori og samtidig innnførte mange nye ideer og begreper. Denne boken inneholder blant annet en oversiktlig fremstilling av moduloregning, og boken er fortsatt aktuell idag. Samme året oppdaget den Italia astronomen Giuseppe Piazzi dvergplaneten Ceres (dvergplanet), men han kunne bare observere den i noen få dager. Gauss regnet ut den nøyaktige posisjonen hvor en kunne forvente å observere dvergplaneten igjen, og i desember samme år ble den gjenoppdaget av to andre astronomer, takket være Gauss' utregninger.
Gauss ble professor i astronomi i 1807 og var direktør for observatoriet i Göttingen. Denne stillingen beholdt han livet ut. Oppdagelsen av Ceres ledet Gauss til studiet av hvordan dvergplaneters bevegelse blir forstyrret av større planeter, og dette arbeidet ble publisert i 1809 med tittelen: ''Theoria motus corporum coelestium in sectionibus conicis solem ambientum''.
Gauss var svært dyktig i hoderegning, og da han fikk spørsmålet om hvordan han hadde vært i stand til å forutsi banen til Ceres med så stor nøyaktighet, skal han ha svart: «Jeg brukte logaritmer.» Den som stilte spørsmålet lurte på hvordan han hadde vært i stand til å lete opp så mange tall i logaritme-tabellene på så kort tid. «Slå dem opp?» svarte Gauss. «Hvem behøver å slå dem opp? Jeg regnet dem bare ut i hodet!»
I tillegg til sine oppdagelser i matematikk, arbeidet Gauss også mye med fysikk, mekanikk og geofysikk. Gauss var også oppfinner. Sammen med fysikeren Wilhelm Eduard Weber (1804–1891) bygget han den første elektriske telegrafen i 1833.

Familie


Fil:Stamps of Germany (DDR) 1977, MiNr 2215.jpg
Gauss' personlige liv ble overskygget av at hans første kone, Johanna Osthoff, led en tidlig død i 1809. Like etter døde også et av barna deres, Louis. Som et resultat av dette gikk Gauss inn i en depresjon som han aldri helt kom ut av. Han giftet seg igjen, med en venninne av sin første kone, men dette ekteskapet ser ikke ut til å ha vært så lykkelig. Da hans andre kone, Friederica Wilhelmine Waldeck (Minna), døde etter lang tids sykeleie i 1831, var det en av døtrene som tok over husholdet. Hun tok seg også av faren helt frem til han døde i 1855.
Gauss fikk seks barn, tre med hver kone. Med sin første kone Johanna fikk han barna Joseph (1806–1873), Wilhelmina (1808–1846) og Louis (1809–1810). Det blir sagt at Wilhelmina var den av barna som hadde arvet noe av farens matematiske talent, men hun døde ung. Med sin andre kone fikk han også tre barn: Eugene (1811–1896), Wilhelm (1813–1879) og Therese (1816–1864). Eugene emigrerte til USA omkring 1832 etter å ha falt ut med faren, og han slo seg til slutt ned i St. Charles County i Missouri. Wilhelm reiste også til Missouri. Han startet som bonde, men slo seg etterhvert frem som skoselger i St. Louis. Therese tok seg av sin far frem til hans død, og etterpå ble hun gift.

Personlighet


Gauss var en knallhard perfeksjonist, og han var kjent for å jobbe hardt. En berømt anekdote forteller at Gauss holdt på å løse et problem da han ble avbrutt av at hans kone lå for døden. Da skal han ha sagt: «Si at hun skal vente til jeg er ferdig!»
Gauss publiserte aldri noe før han mente det var helt ferdig til å motstå enhver kritikk. Hans personlige motto var: ''pauca sed matura'' (få, men modne). Studier av de personlige dagbøkene hans viser at han faktisk oppdaget flere viktige matematiske teorier flere år før de ble publisert av andre matematikere.
I ettertiden er Gauss blitt kritisert for at han ikke var spesielt hjelpsom mot de yngre matematikerne som fulgte etter ham. Gjennom hele livet levde han isolert fra andre matematikere, noe som gav ham mange fiender. Det ble fortalt historier om unge matematikere som kom til Gauss med nye resultater, bare for å oppleve at Gauss åpnet skuffen og viste at dette var løsninger han hadde funnet for lenge siden. Likevel var det flere av Gauss' studenter som ble store matematikere, blant andre Richard Dedekind og Bernhard Riemann.

Viktigste arbeider


1799: ''Doktorgradsarbeid om algebraens fundamentalteorem''
1801: ''Disquisitiones Arithmeticae'' http://resolver.sub.uni-goettingen.de/purl?PPN235993352 Digitalisat
1809: ''Theoria Motus Corporum Coelestium in sectionibus conicis solem ambientium'' (Teori om bevegelsen til himmellegemer som kretser omkring solen i elliptiske baner)
1827: http://dz-srv1.sub.uni-goettingen.de/contentserver/contentserver?command=docconvert&docid=D234039 ''Disquisitiones generales circa superficies curvas'' (Generell undersøkelse av krumme flater), http://www-gdz.sub.uni-goettingen.de/cgi-bin/digbib.cgi?PPN35283028X_0006_2NS Commentationes Societatis Regiae Scientiarum Gottingesis Recentiores. Volum VI, s. 99-146
1843/44: http://dz-srv1.sub.uni-goettingen.de/contentserver/contentserver?command=docconvert&docid=D39018 ''Untersuchungen über Gegenstände der Höheren Geodäsie. Erste Abhandlung.'' http://www-gdz.sub.uni-goettingen.de/cgi-bin/digbib.cgi?PPN250442582_0002 Avhandlinger fra det Kongelige Vitenskapelige Selskap i Göttingen. Andre bind, s. 3-46
1846/47: http://dz-srv1.sub.uni-goettingen.de/contentserver/contentserver?command=docconvert&docid=D39036 ''Untersuchungen über Gegenstände der Höheren Geodäsie. Zweite Abhandlung.'' http://www-gdz.sub.uni-goettingen.de/cgi-bin/digbib.cgi?PPN250442582_0003 Avhandlinger fra det Kongelige Vitenskapelige Selskap i Göttingen. Tredje bind, s. 3-44

Eksterne lenker


http://www-gap.dcs.st-and.ac.uk/~history/Mathematicians/Gauss.html Gauss – MacTutor History of Mathematics archive
http://www.corrosion-doctors.org/Biographies/GaussBio.htm Gauss biografi
http://www-gdz.sub.uni-goettingen.de/cgi-bin/digbib.cgi?PPN235957348 Samlede verker
Kategori:Tyske matematikere
Kategori:Tyske astronomer
Kategori:Tyske fysikere
Kategori:Tyske oppfinnere
Kategori:Geometere
Kategori:Personer fra Braunschweig
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst
Kategori:Medlemmer av det kongelige danske vitenskapelige selskap
Kategori:Fødsler i 1777
Kategori:Dødsfall i 1855
af:Carl Friedrich Gauss
am:ጋውስ
ar:كارل فريدريش غاوس
an:Carl Friedrich Gauss
ast:Carl Friedrich Gauss
az:Karl Qaus
bn:কার্ল ফ্রিড‌রিশ গাউস
zh-min-nan:Carl Friedrich Gauß
be:Карл Фрыдрых Гаўс
be-x-old:Карл Фрыдрых Гаўс
bg:Карл Фридрих Гаус
bs:Carl Friedrich Gauss
br:Carl Friedrich Gauss
ca:Carl Friedrich Gauß
cs:Carl Friedrich Gauss
cy:Carl Friedrich Gauss
da:Carl Friedrich Gauss
de:Carl Friedrich Gauß
et:Carl Friedrich Gauss
dv:ކާލް ފްރީދްރީޝް ގައުސް
el:Καρλ Φρίντριχ Γκάους
en:Carl Friedrich Gauss
es:Carl Friedrich Gauss
eo:Carl Friedrich Gauss
ext:Carl Friedrich Gauss
eu:Carl Friedrich Gauss
fa:کارل فریدریش گاوس
hif:Carl Friedrich Gauss
fr:Carl Friedrich Gauss
fy:Carl Friedrich Gauss
ga:Carl Friedrich Gauss
gl:Carl Friedrich Gauss
gan:高斯
xal:Карл Фридрих Гаусс
ko:카를 프리드리히 가우스
hy:Կառլ Գաուս
hr:Carl Friedrich Gauss
io:Carl Friedrich Gauss
id:Carl Friedrich Gauss
is:Carl Friedrich Gauss
it:Carl Friedrich Gauss
he:קרל פרידריך גאוס
jv:Karl Friedrich Gauss
ka:კარლ ფრიდრიხ გაუსი
kk:Карл Фридрих Гаусс
sw:Carl Friedrich Gauss
ht:Carl Friedrich Gauss
la:Carolus Fridericus Gauss
lv:Karls Frīdrihs Gauss
lb:Carl Friedrich Gauß
lt:Carl Friedrich Gauss
lij:Carl Friedrich Gauss
jbo:karl.fridrix.gaus
lmo:Carl Friedrich Gauss
hu:Carl Friedrich Gauss
mk:Карл Фридрих Гаус
ml:കാൾ ഫ്രെഡറിക് ഗോസ്സ്
mr:कार्ल फ्रीदरिश गाउस
arz:جاوس
ms:Carl Friedrich Gauss
mwl:Carl Friedrich Gauss
mn:Карл Фридрих Гаусс
nl:Carl Friedrich Gauss
ja:カール・フリードリヒ・ガウス
nn:Carl Friedrich Gauss
oc:Carl Friedrich Gauss
pnb:کارل فریڈریس گاس
pms:Carl Friedrich Gauss
pl:Carl Friedrich Gauss
pt:Carl Friedrich Gauss
ro:Carl Friedrich Gauss
rue:Карл Фрідріх Ґаус
ru:Гаусс, Карл Фридрих
sa:कार्ल फ्राइडरिक गास
sco:Carl Friedrich Gauss
sq:Carl Friedrich Gauss
scn:Karl Friedrich Gauss
si:කාල් ෆ්‍රෙඩ්රික් ගවුස්
simple:Carl Friedrich Gauss
sk:Carl Friedrich Gauß
sl:Carl Friedrich Gauss
sr:Карл Фридрих Гаус
sh:Karl Friedrich Gauss
su:Carl Friedrich Gauss
fi:Carl Friedrich Gauss
sv:Carl Friedrich Gauss
tl:Carl Friedrich Gauss
ta:கார்ல் ஃப்ரெடெரிக் காஸ்
kab:Carl Friedrich Gauss
te:కార్ల్ ఫ్రెడెరిక్ గాస్
th:คาร์ล ฟรีดริช เกาส์
tr:Carl Friedrich Gauss
uk:Карл Фрідріх Гаус
ur:کارل فریڈرک گاؤس
ug:گائۇس
vi:Carl Friedrich Gauß
vo:Carl Friedrich Gauss
fiu-vro:Gaussi Carl Friedrich
zh-classical:高斯
war:Carl Friedrich Gauss
yi:קארל פרידריך גאוס
yo:Carl Friedrich Gauss
zh-yue:高斯
bat-smg:Karls Frīdrėks Gausos
zh:卡爾·弗里德里希·高斯

Coven

Et coven er en gruppe mennesker, tradisjonelt 13 i tallet, som møtes jevnlig for å praktisere heksekunst. I moderne heksekunst, som wicca, kan tre eller flere konstituere et coven. I de fleste tradisjoner er et coven selvstendig i forhold til de andre innen samme tradisjon, og anerkjenner ingen sentral myndighet. Coven møtes typisk for å feire måneritualer (også kalt esbater) og andre, årstidsbestemte fester, også kalt sabbater.

Se også


Heksesabbat
Kategori:Religion
cs:Coven
cy:Cwfen
de:Wicca#Coven
en:Coven
fr:Coven
it:Coven
lt:Kovenas
nl:Coven
pl:Kowen
pt:Coven
simple:Coven
sv:Coven

Cerium


Cerium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ce. Atomnummeret er 58, atommasse (u) er 140,116.

Historie


Metallet ble oppdaget i 1803 i oksidet ''Ceria,'' av Martin Heinrich Klaproth, Jöns Jakob Berzelius og Wilhelm Hisinger. Carl Gustaf Mosander og Friedrich Wöhler klarte å fremstille metallet i uren form omtrent 30 år senere. Det ble framstilt i tilnærmet ren form i 1875 av W. F. Hillebrand og T. H. Norton.
Cerium er oppkalt etter asteroiden Ceres (dvergplanet), som ble oppdaget 2 år før oppdagelsen av cerium.
Fil:Electron shell 058 Cerium.svg]]

Egenskaper


Cerium er et bløtt, formbart, stålgrått transisjonsmetall med heksagonal eller kubisk krystallstruktur. Det tilhører Lantanoider og er noe hardere enn bly. Cerium er blant de mest vanlige av de sjeldne jordmetallene fra gruppe 3 i Periodesystemet. Det har det største temperaturområdet i væsketilstand (798 til 3&nbsp;426 °Celsiusskalaen) av de ikke-Radioaktivitet grunnstoffene.
Av sjeldne jordmetaller er det bare europium som er mer reaktivt enn cerium. Det oksiderer lett i luft, og løses opp av fortynnede baser og syrer. I kaldt vann oksiderer det relativt sakte, mens oksidasjonsprosessen går raskere i varmt vann. Rent cerium antennes i luft hvis det skrapes, og brenner med en klar flamme under dannelsen av ceriumoksid. Dette oksidet blir hvitglødende ved oppvarming og brukes sammen med thoriumoksid i glødehetter i gasslamper (Auer-brenner etter oppfinneren Carl Auer von Welsbach). Ceriumsalter er orangerøde, gule eller hvite.
I likhet med de andre sjeldne jordmetallene er cerium svakt giftig.
Oksidasjonstilstander er +3 eller +4.

Isotoper


Naturlig forekommende cerium består av 4 isotoper hvorav 3 er stabile, og én er ustabil (og dermed radioaktivitet):
I tillegg er 35 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er:
Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.
Chemical Abstracts Service-nummer: 7440-45-1

Forekomst


Fil:Cer 1.jpg-gass]]
Selv om det tilhører sjeldne jordmetall (gruppe 3 i periodesystemet) er ikke cerium et sjeldent metall. Andelen av cerium i jordskorpen er 68 Parts per million. Det er det vanligste av sjeldne jordmetallene, og er vanligere enn bly. Cerium forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i mineraler sammen med andre sjeldne jordmetaller. De viktigste kommersielle cerium-mineralene er monazitt og bastnäsitt.
Cerium fremstilles ved elektrolyse av ceriumklorid eller ved reduksjon av et fluorid bestående av kalsium og cerium. I 1991 ble det på verdensbasis fremstilt anslagsvis 24&nbsp;000 tonn ceriumoksid.

Anvendelse


Cerium brukes sjelden i ren form. Legeringer med cerium og jern brukes som «flintstein» i sigarettennere. Små partikler av denne legeringen antennes i kontakt med luft når de skrapes vekk fra overflaten av flint-materialet. Cerium brukes som tilsetningsstoff i spesialglass for UV-filter.

Referanser


Kategori:Lantanoider
Kategori:Metaller
am:ሴሪየም
ar:سيريوم
az:Serium
bn:সিরিয়াম
be:Цэрый
be-x-old:Цэр
bg:Церий
bs:Cerij
ca:Ceri
cv:Цери
cs:Cer
co:Ceriu
cy:Ceriwm
da:Cerium
de:Cer
et:Tseerium
el:Δημήτριο
en:Cerium
es:Cerio
eo:Cerio
eu:Zerio (elementua)
fa:سریم
hif:Cerium
fr:Cérium
fur:Ceri
ga:Ceiriam
gv:Kerrium
gl:Cerio
hak:Sṳ (鈰)
xal:Цериүм
ko:세륨
hy:Ցերիում
hi:सेरियम
hr:Cerij
io:Cerio
id:Serium
ia:Cerium
it:Cerio
he:צריום
ka:ცერიუმი
sw:Seri
kv:Церий
ht:Seryòm
mrj:Церий
la:Cerium
lv:Cērijs
lb:Cer
lt:Ceris
lij:Çerio
jbo:jinmrseri
hu:Cérium
ml:സീറിയം
mr:सेरियम
ms:Serium
my:ဆယ်ရီယမ်
nl:Cerium
ja:セリウム
nn:Cerium
oc:Cèri
pnb:سیریم
pl:Cer
pt:Cério
ro:Ceriu
qu:Seryu
ru:Церий
sah:Сериум
sa:सेरियम्
stq:Cerium
sq:Keriumi
scn:Ceriu
simple:Cerium
sk:Cér
sl:Cerij
sr:Церијум
sh:Cerijum
fi:Cerium
sv:Cerium
ta:சீரியம்
th:ซีเรียม
tr:Seryum
uk:Церій
ur:سیریئم
ug:سېرىي
vep:Cerii
vi:Xeri
war:Ceryo
yo:Cerium
zh-yue:鈰
zh:铈