Prosessor

Prosessor kan vise til:
CPU, sentralenhet i en datamaskin
Digital signalprosessor, en mikroprosessor optimalisert for signalbehandlingsoppgaver
GPU, grafikkprosessor
Koprosessor, spesialisert hjelpeprosessor
Aritmetisk logisk enhet, krets som utfører aritmetiske og logiske operasjoner
FPU, flyttallsprosessor
Mikroprosessor, en CPU i én integrert krets
Vektorprosessor, en prosessor som utfører operasjoner på flere data samtidig
Mikrokontroller, en programmerbar prosessor
ar:معالج (توضيح)
de:Prozessor
el:Επεξεργαστής
en:Processor
es:Procesador
ko:프로세서
he:מעבד (פירושונים)
sk:Základná jednotka
zh:處理器

Programvare

Programvare eller egentlig datamaskinprogramvare (engelsk: ''computer software'') er en fellesbetegnelse for dataprogrammer. Ofte tenker en på programvare som noe som brukes på personlig datamaskin-er, men mange av de gjenstandene vi omgir oss med til daglig (som for eksempel mobiltelefoner, mikrobølgeovner, TV, spillkonsoll, komfyrer og vaskemaskiner) inneholder også programvare.
Datamaskinenes programvare er slik navngitt for å skille det fra datamaskinenes maskinvare, selve datamaskinen. Programvare skrives/utvikles ved hjelp av et eller flere programmeringsspråk, de programmeringsspråkene som i sin oppbyggning ligger nærmest til maskinvaren er assembler.

Eksempel på anvendelse programvare


Programmeringsspråk, scriptspråk osv. som for eksempel C (programmeringsspråk), C++, Java (programmeringsspråk), C Sharp,.
Websider utviklet ved hjelp av HTML, PHP, Perl, JSP, ASP.NET, XML
Dokumenthåndteringssystemer som Microsoft Word, OpenOffice
Operativsystemprogramvare som Microsoft Windows, Linux (som kjører GNOME og KDE), Sun Solaris osv.
Programvare omfatter også videospill som f. eks. Super Mario, Grand Theft Auto for Personlig datamaskin eller videospillkonsoll. Disse spillene kan lages ved hjelp av Dataanimasjon (datagenerert grafikk) som kan lages ved hjelp av programvare som Maya (software), 3DS Max osv.

Se også


Programvareutvikling
Greyware
Kategori:Programvare
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Sagteware
als:Software
ar:برمجية
an:Software
ast:Programa d'ordenador
az:Proqram təminatı
bn:কম্পিউটার সফটওয়্যার
zh-min-nan:Nńg-thé
be:Праграмнае забеспячэнне
be-x-old:Праграмнае забесьпячэньне
bg:Софтуер
bs:Softver
br:Meziant
ca:Programari
cs:Software
cy:Meddalwedd
da:Computerprogram
de:Software
et:Tarkvara
el:Λογισμικό
en:Software
es:Software
eo:Programaro
eu:Software
fa:نرم‌افزار
fo:Ritbúnaður
fr:Logiciel
ga:Bogearraí
gd:Bathar-bog
gl:Software
gu:સૉફ્ટવેર
ko:컴퓨터 소프트웨어
hi:तन्त्रांश
hsb:Softwara
hr:Programska podrška
ilo:Software
id:Perangkat lunak
ia:Programmatura
iu:ᐊᕿᑦᑐᖅ ᖃᕆᑕᐅᔭᐅᑉ ᑎᑎᕋᕐᕕᖓ
is:Hugbúnaður
it:Software
he:תוכנה
kn:ತಂತ್ರಾಂಶ
kk:Бағдарламалық жасақтама
ku:Nermalav
ky:Програмдык жабдуу
lo:ຊອຟຕ໌ແວຣ໌‍
la:Programmatura computratralis
lv:Programmatūra
lb:Software
lt:Programinė įranga
ln:Litámbwisi
lmo:Prugramadura
hu:Szoftver
mk:Програмска опрема
mg:Rindrankajy
ml:കമ്പ്യൂട്ടർ സോഫ്‌റ്റ്‌വെയർ
mr:सॉफ्टवेअर
arz:سوفت وير
ms:Perisian
mn:Програм хангамж
my:ကွန်ပျူတာ ဆော့ဖ်ဝဲလ်
nl:Software
ne:सफ्टवेयर
new:सफ्टवेर
ja:ソフトウェア
nn:Programvare
oc:Logicial
mhr:Программе вораҥдыш
uz:Dasturiy vosita
pnb:سوفٹ وئر
nds:Software
pl:Oprogramowanie
pt:Software
ro:Software
qu:Llamp'u kaq
rue:Проґрамове забеспечіня
ru:Программное обеспечение
sah:Софтуэр
sq:Software
scn:Software
si:පරිගණක මෘදුකාංග
simple:Computer software
sk:Softvér
sl:Programska oprema
so:Software
ckb:نەرمەواڵە
sr:Софтвер
sh:Softver
fi:Ohjelmisto
sv:Programvara
tl:Software
ta:மென்பொருள்
tt:Программа белән тәэмин ителеш
te:కంప్యూటర్ సాఫ్ట్‌వేర్
th:ซอฟต์แวร์
tr:Yazılım
uk:Програмне забезпечення
ur:مصنع لطیف
vec:Programatura
vi:Phần mềm
war:Software
yi:ווייכווארג
zh-yue:電腦軟件
bat-smg:Pruogramėnė īronga
zh:软件

Liste over plantefamilier med norsk navn

Denne alfabetiske listen over plantefamilier viser alle familie (biologi)r av dekkfrøede planter som har et norsk navn.
Oversikten består av 187 navn på 152 familier.
(Grunnen til dette avviket er fem synonyme navn, og at 30 forhenværende familier har blitt «degradert» til Gruppe (biologi)#Overordnede og delgrupper av større familier.)
En alfabetisk oversikt over samtlige 461 plantefamilier (ikke bare de med norsk navn) finnes i liste over plantefamilier.
En ''systematisk'' oversikt over plantefamiliene finnes i artikkelen dekkfrøede planter.
Se også den alfabetiske listen over Liste over planteordener.

A


Agavefamilien<br />
Akantusfamilien<br />
Almefamilien<br />
Aloëfamilien<br />
Amarantfamilien<br />
Ananasfamilien<br />
Andematfamilien<br />
Aspargesfamilien

B


Bananfamilien<br />
Begoniafamilien<br />
Berberisfamilien<br />
Bergflettefamilien<br />
Bergknappfamilien<br />
Bergsildrefamilien<br />
Bjørkefamilien<br />
Bladliljefamilien<br />
Blomkarsefamilien<br />
Blærenøttfamilien<br />
Blærerotfamilien<br />
Blåfjærfamilien<br />
Botnegrasfamilien<br />
Brudelysfamilien<br />
Bukkebladfamilien<br />
Buksbomfamilien<br />
Bøkefamilien

D


Dagblomstfamilien<br />
Dagliljefamilien<br />
Draketrefamilien<br />
Dunkjevlefamilien

E


Eplefamilien<br />
Erteblomstfamilien<br />
Evjeblomfamilien

F


Fagerblomstfamilien<br />
Fiolfamilien<br />
Firbladfamilien<br />
Fjellflokkfamilien<br />
Fjellprydfamilien<br />
Frankeniafamilien<br />
Froskebittfamilien

G


Gaukesyrefamilien<br />
Giftliljefamilien<br />
Granateplefamilien<br />
Grasfamilien<br />
Gravmyrtfamilien<br />
Gresskarfamilien

H


Halvgrasfamilien<br />
Hampefamilien<br />
Hasselfamilien<br />
Havfruegrasfamilien<br />
Havgrasfamilien<br />
Hesterumpefamilien<br />
Hestekastanjefamilien<br />
Hesterumpefamilien<br />
Hinnebegerfamilien<br />
Holurtfamilien<br />
Honningurtfamilien<br />
Hornbladfamilien<br />
Hortensiafamilien<br />
Hyasintfamilien<br />
Hyllfamilien

I


Ibenholtfamilien<br />
Ingefærfamilien

J


Jerntrefamilien<br />
Jernurtfamilien<br />
Jordrøykfamilien

K


Kadsurafamilien<br />
Kakaofamilien<br />
Kaktusfamilien<br />
Kannafamilien<br />
Kapersfamilien<br />
Kaprifoliumfamilien<br />
Kardeborrefamilien<br />
Katsurafamilien<br />
Kattehalefamilien<br />
Kattostfamilien<br />
Kjempefamilien<br />
Kjernefruktfamilien<br />
Klokkefamilien<br />
Kokafamilien<br />
Konvallfamilien<br />
Kornellfamilien<br />
Korsblomstfamilien<br />
Kreklingfamilien<br />
Kristtornfamilien<br />
Krossvedfamilien<br />
Kuleblomfamilien<br />
Kurvplantefamilien

L


Laurbærfamilien<br />
Leppeblomstfamilien<br />
Liljefamilien<br />
Lindefamilien<br />
Linfamilien<br />
Lyngfamilien<br />
Løkfamilien<br />
såpebærfamilien

M


Magnoliafamilien<br />
Mahognifamilien<br />
Sumakfamilien<br />
Maskeblomstfamilien<br />
Maurefamilien<br />
Meldefamilien<br />
Middagsblomstfamilien<br />
Mimosafamilien<br />
Mirakelblomstfamilien<br />
Mistelteinfamilien<br />
Mjølkefamilien<br />
Morbærfamilien<br />
Moskusurtfamilien<br />
Muskatnøttfamilien<br />
Myrkonglefamilien<br />
Myrtefamilien

N


Narsissfamilien<br />
Nattlysfamilien<br />
Nellikfamilien<br />
Neslefamilien<br />
Nøkkerosefamilien<br />
Nøkleblomfamilien

O


Oljetrefamilien<br />
Orkidéfamilien

P


Palmefamilien<br />
Papayafamilien<br />
Pasjonsblomstfamilien<br />
Peonfamilien<br />
Pepperfamilien<br />
Perikumfamilien<br />
Piggknoppfamilien<br />
Pilefamilien<br />
Porsfamilien<br />
Portulakkfamilien

R


Resedafamilien<br />
Ripsfamilien<br />
Rosefamilien<br />
Rubladfamilien<br />
Rutefamilien

S


Sandliljefamilien<br />
Sapodillefamilien<br />
Sauløkfamilien<br />
Sivblomstfamilien<br />
Sivfamilien<br />
Skjermplantefamilien<br />
Slireknefamilien<br />
Snylterotfamilien<br />
Soldoggfamilien<br />
Soleiefamilien<br />
Solrosefamilien<br />
Sommerfuglbuskfamilien<br />
Spireafamilien<br />
Spolebuskfamilien<br />
Springfrøfamilien<br />
Steinfruktfamilien<br />
Stjerneanisfamilien<br />
Storkenebbfamilien<br />
Stryknintrefamilien<br />
Styraksfamilien<br />
Sumakfamilien<br />
Svalerotfamilien<br />
Sverdliljefamilien<br />
Søterotfamilien<br />
Søtvierfamilien<br />
Såpebærfamilien

T


Tamarindfamilien<br />
Tamariskfamilien<br />
Tebuskfamilien<br />
Tidløsfamilien<br />
Tindvedfamilien<br />
Tjønnaksfamilien<br />
Trollhasselfamilien<br />
Trollheggfamilien<br />
Trompettrefamilien<br />
Trådurtfamilien<br />
Tusenbladfamilien<br />
Tysbastfamilien

V


Valmuefamilien<br />
Valnøttfamilien<br />
Vaniljerotfamilien<br />
Vannkransfamilien<br />
Vasshårfamilien<br />
Vassgrofamilien<br />
Vasshårfamilien<br />
Vannkransfamilien<br />
Vendelrotfamilien<br />
Vindelfamilien<br />
Vinfamilien<br />
Vintergrønnfamilien<br />
Vortemelkfamilien

Y


Yamsrotfamilien

Å


Ålegrasfamilien
Kategori:Botanikklister
da:Kategori:Plantefamilier
en:Category:Plant families
es:Categoría:Familias de plantas
fr:Familles de plantes à fleurs par ordre alphabétique
hu:Kategória:Növénycsaládok
nl:Categorie:Plantenfamilie
pt:Categoria:Famílias botânicas
ru:Категория:Семейства растений
sv:Alfabetisk lista över växtfamiljer
zh:Category:植物科名

Prevensjon

Prevensjon (av Latinsk språk ''praevenire'' &ndash; å komme foran) betyr forebyggelse. I Norge brukes begrepet først og fremst innen medisin og jus. I medisinsk betydning mener en da beskyttelse mot uønsket graviditet, men i de senere år har denne definisjonen i økende grad blitt utvidet til også (eller utelukkende) å fokusere på forebyggelse av kjønnssykdommer. I denne siste betydning vil begrepet sikker sex være synonymt med ''prevensjon''.

Forebygging av uønsket graviditet


Prevensjonsmidler brukes av seksuelt aktive personer for å redusere risiko for uønsket graviditet. Noen prevensjonsmidler er mer sikre enn andre. Hormonspiral, p-piller, p-sprøyte og kobberspiral regnes som relativt sikre prevensjonsmidler, mens kondom, femidom, pessar og minipiller er mindre sikre. Metodefeil angir risiko for å bli gravid ved perfekt bruk av et prevensjonsmiddel i ett år. Brukerfeil angir risiko for graviditet hos en gjennomsnittsbruker. Uten noen form for prevensjon ville 80 % av seksuelt aktive kvinner i fruktbar alder blitt gravide i løpet av ett år.

Mekaniske prevensjonsmidler


Herunder kommer prevensjonsmidler som kondom, pessar og femidom som alle hindrer sædcellene i å nå eggcellene og hindrer dermed befruktning. Kobberspiralen virker blant annet ved å gjøre det vanskeligere for sædcellene å nå frem, og om dette skjer vil det hindre egget i å feste seg til livmoren.

Kondom


:''Hovedartikkel'': kondom
Kondomet beskytter mot graviditet og mot kjønnssykdommer ved at det er en gummihatt som tres på penis før og under samleie. Kondomet fanger opp sædcellene før de kommer inn i skjeden. Kondomet er også kalt «penishylse». Risikoen for å bli gravid er 2 % (metodefeil) – 15 % (brukerfeil) i løpet av ett år. Kondomet er det eneste prevensjonsmiddelet som kan brukes av menn og er også det eneste som beskytter mot kjønnsykdommer. En av ulempene med kondom er at det nedsetter mannens følsomhet, men dette kan også være en fordel hvis mannen har et problem med for tidlig sædavgang (prematur ejakulasjon).
Kondom og femidom regnes som sikrest for å unngå overføring av kjønnssykdommer, siden de hindrer direkte kontakt mellom hud og slimhinner.

Femidom


:''Hovedartikkel'': femidom
Et femidom er et prevensjonsmiddel beregnet for kvinner. I likhet med et kondom fungerer femidomet etter barrieremetoden, det vil si at det hindrer slimhinnekontakt og utveksling av kroppsvæsker og eventuelle smittestoffer mellom partnerene ved å utgjøre en mekanisk barriere. Derfor beskytter femidomet også mot seksuelt overførbare infeksjoner i tillegg til å beskytte mot uønsket svangerskap. Evnen til å beskytte mot svangerskap er omtrent like god som kondomets.
Femidomet består av en tube med en fleksibel ring i hver ende; en mindre ring i den lukkede enden og en større ring i den åpne enden. Materialet er polyuretan, et plastmateriale, og femidomet inneholder altså ikke latex. Før samleie føres den minste ringen inn i skjeden slik at den blir liggende rundt livmortappen, mens den store ringen blir liggende utenfor skjedeinngangen. Femidomet fjernes så snart samleiet er over.
Det var knyttet forventninger til at femidomet skulle kunne hjelpe kvinner til å oppnå bedre kontroll over egen seksualitet og reproduksjon. Imidlertid oppnådde femidomet aldri særlig stor popularitet i Norge, og er nå trukket fra markedet. Selv om det primært er beregnet for kvinner, nøt femidomet også en viss popularitet blant menn som har sex med menn, som et alternativ til kondom ved analt samleie.

Pessar


:''Hovedartikkel'': pessar
Et pessar er en slags gummiskål som kvinnen setter inn i skjeden før et samleie. Etter samleiet må pessaret stå inne i minst seks timer. Pessar anbefales gjerne til voksne kvinner da det er relativt lite effektivt hos tenåringer. Det krever konsistent og riktig bruk. Ca. 15% av kvinner som bruker pessar blir gravid i løpet av et år. De fleste graviditeter skyldes brukerfeil.

Kobberspiral


:''Hovedartikkel'': kobberspiral
En kobberspiral påvirker slimet i livmoren slik at bevegeligheten til egg- og sædceller hemmes. Dersom en befruktning likevel inntreffer vil det endrede miljøet i livmoren hindre et befruktet egg i å feste seg. Kobberspiral er ganske sikkert med under 1% risiko for å bli gravid i løpet av et år. Den er ikke fullt ut like sikker som hormonspiral, men langt billigere. Ulempene med kobberspiral er stort sett knyttet til at man har et fremmedlegeme i livmoren. Kvinner med menstruasjonsplager kan få disse forverret ved bruk av kobberspiral.

Hormonpreparater


P-piller


:''Hovedartikkel'': P-pille
P-piller inneholder to hormoner, østrogen og progesteron. De virker på tre måter: hindrer eggløsning, påvirker slimet i livmoren slik at det blir mindre gjennomtrengelig for sædceller og påvirker livmorslimhinnen slik at et befruktet egg ikke kan feste seg. Ved korrekt bruk er risikoen (http://www.who.int/reproductive-health/publications/mec/mec.pdf ifølge WHO) for å bli gravid i løpet av et år 0,3%, men med brukerfeil (for eksempel glemt å ta en pille) er risikoen 8%. Det reduserer ikke risikoen for å få seksuelt overførbare sykdommer selv om en tettere slimpropp i livmorhalsen vil redusere risikoen for bekkeninfeksjon.
P-piller kan også brukes til å redusere menstruasjonsblødninger. Livmorslimhinnen blir ikke fullt så tykk som normalt og man blør dermed mindre ved menstruasjon og man kan få redusert smertene. Det er også en betydelig redusert risiko for kreft og eggstokk-kreft.
Blant ulempene med p-piller er at de kan påvirke humøret (depresjon, sexlyst). P-piller er kjent for å gi økt risiko for blodpropp. Risikoen for å få blodpropp av graviditet er langt større, så tar man det med i beregningen kan man si at totalrisikoen er redusert.

P-sprøyte


:''Hovedartikkel'': P-sprøyte
P-sprøyten som er i salg i Norge (Depo-Provera) inneholder bare gestagen og ikke østrogen. Det er en meget sikker metode som krever at man setter en sprøyte (ofte i setemuskelen) hver 12. uke.

P-stav


:''Hovedartikkel'': P-stav
P-staven er en liten plaststav som settes inn under huden og frigjør gestagen. Dette hindrer eggløsningen, men også andre funksjoner i kroppen. P-staven er på størrelsen med en fyrstikk, og varer mellom 3-5 år.

P-ring


P-ringen er en liten myk og elastisk ring som kvinnen selv setter inn i skjeden. Den tas ut etter tre ukers bruk og etter en ukes pause (med blødning) settes det inn en ny. Den inneholder progesteronlignende hormon og et østrogen.

P-plaster


P-plasteret er et tynt, lite plaster som settes på huden. Hormonene (progesteronlignende hormon og østrogen) finnes i plasterets lim og tas opp gjennom huden. Hvert plaster varer i én uke.

Minipiller


:''Hovedartikkel'': Minipiller
Minipiller fungerer omtrent som p-piller, men inneholder bare hormonet progesteron og hindrer derfor ikke eggløsning. 1-års-risikoen for å bli gravid med minipillebruk er 1 % (metodefeil) – 4 % (brukerfeil). Det har færre bivirkninger enn p-piller, men er samtidig noe mer usikkert i bruk.

Hormonspiral


:''Hovedartikkel'': Hormonspiral
Hormonspiral inneholder progesteron som hindrer sædcellen i å trenge seg frem til egget. I tillegg gjør den at livmoren ikke kan ta imot et befruktet egg. Hormonspiralen kjøpes på apoteket og tas med til lege som setter den inn. Spiralen varer i 5 år.

Se også


Nødprevensjon
Usikker prevensjon

Eksterne lenker


http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.3360484 NRK om sikker sex
Kategori:Prevensjon
ar:تحديد النسل
bn:জন্ম নিয়ন্ত্রণ
be:Кантрацэпцыя
be-x-old:Кантрацэпцыя
bo:འཆར་ལྡན་བུ་བཙའ།
bs:Kontrola rađanja
ca:Contracepció
cs:Antikoncepce
da:Prævention
de:Empfängnisverhütung
el:Αντισύλληψη
en:Birth control
es:Método anticonceptivo
eo:Kontraŭkoncipilo
et:Sündimuskontroll
eu:Antisorgailu
fa:پیشگیری از بارداری
fr:Contrôle des naissances
fy:Antykonsepsje
ko:피임
hi:संततिनिरोध
hr:Kontrola rađanja
id:Keluarga Berencana
is:Getnaðarvörn
it:Contraccezione
he:פיקוח ילודה
jv:KB
sw:Uzazi wa mpango
lt:Kontracepcija
hu:Fogamzásgátlás
mr:संततिनियमन
ms:Kawalan kelahiran
my:ပဋိသန္ဓေ တားဆီးခြင်း
nl:Anticonceptie
ja:避妊
nn:Prevensjon
nrm:Contraception
pl:Antykoncepcja
pt:Contracepção
ro:Contracepție
ru:Контрацепция
scn:Cuntrollu dî nàsciti
si:උපත් පාලනය
simple:Birth control
sk:Antikoncepcia
sl:Nadzor rojstev
sr:Контрола рађања
sh:Kontrola rađanja
fi:Ehkäisy
sv:Preventivmedel
tl:Pagpigil sa pag-aanak
ta:கருத்தடை
th:การคุมกำเนิด
tr:Doğum kontrolü
uk:Контрацепція
vi:Kiểm soát sinh sản
yi:געבורט קאנטראל
zh:生育控制

Paganisme

Paganisme er en internasjonal gruppebetegnelse på forskjellige eldgamle naturreligioner som dyrker en ikke-monoteisme guddom. Paganisme blir ofte definert, noe nedsettende, som hedenskap, blant annet i forbindelse med ikke-kristne og ikke-jødiske stammereligioner. Ordet kan også brukes mer generelt om en sekularisering, verdslig kultur eller livsanskuelse.
Wicca regnes som den største av de ny-paganistiske religionene, mens hinduismen av mange regnes som den eneste store uavbrutte paganistiske religion. Ulike former for sjamanisme er også paganistisk, og blir fortsatt praktisert av ulike urbefolkninger.

Historikk


Pagan kommer fra gresk der det betyr ''en som bor på landsbygda.'' og ble i den latinske formen ''pagus'' særlig brukt om Gallia og germanere landsbyer. Dette henger sannsynligvis sammen med at de som bodde på landsbygda, ute på ''hedene'', ofte kalt hedninger, ble kristendommen sist og at deres religion ble ansett som bondsk hedenskap. Faktisk har mange urgamle, folkelige tradisjoner holdt seg nærmest intakte frem til vår tid. Eksempler på dette er påskeegg, maistang, st. hansbål og juletre.

Se også


Hedning
Åsatru
Heks
Druide
Panteisme
Nordisk Paganistforbund

Eksterne lenker


Søk på ordet «paganisme» i norske ordbøker:
http://www.eutopia.no/Paganisme.htm Eutopia.no: Hva er paganisme?
http://www.paganistforbundet.org/paganisme/wicca/ Nordisk Paganistforbund
Kategori:Naturreligion
Kategori:Nyreligiøsitet
Kategori:Religion i Norge
af:Paganisme
ar:وثنية
az:Bütpərəstlik
bn:পেগানবাদ
ba:Мәжүсилек
be:Язычніцтва
be-x-old:Паганства
bg:Езичество
bar:Heidntum
ca:Paganisme
cs:Pohanství
cy:Paganiaeth
da:Hedenskab
de:Heidentum
et:Paganlus
el:Παγανισμός
en:Paganism
es:Pagano
eo:Paganismo
eu:Paganismo
fa:پگانیسم
fr:Paganisme
fy:Heidendom
gl:Pagán
hy:Հեթանոսություն
hr:Poganstvo
io:Paganeso
id:Paganisme
it:Paganesimo
he:פגניות
ka:პაგანიზმი
kk:Пұтқа табынушылық
la:Religio Iovialis
lv:Pagānisms
lt:Pagonybė
hu:Pogányság
mk:Паганизам
ms:Paganisme
nl:Heidendom
ja:ペイガニズム
nrm:Pagannisme
uz:Paganizm
nds:Heidendom
pl:Pogaństwo
pt:Paganismo
ro:Păgânism
ru:Язычество
sq:Paganizmi
scn:Paganèsimu
simple:Paganism
sk:Pohanstvo
sl:Poganstvo
sr:Паганизам
sh:Paganizam
fi:Pakanuus
sv:Hedendom
tl:Paganismo
ta:அஞ்ஞானி
tt:Mäcüsilek
te:పాగనిజం
th:ลัทธิเพกัน
tr:Paganlık
uk:Язичництво
wa:Payinnisse
yi:אפגאט
bat-smg:Paguonībė
zh:異教

Paganistiske

Paganisme

Paganistisk

Paganisme

Planet


En planet (, , som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en Stjerneutvikling#Stjernerest, og som er tilstrekkelig massiv til at dens egen tyngdekraft har gjort den tilnærmet rund, men samtidig ikke så massiv at det forårsaker kjernefysisk fusjon. I tillegg må den ha ryddet «nabolaget» for planetesimaler. Begrepet ''planet'' er gammelt, med bånd til historie, vitenskap, mytologi og religion. Planetene ble opprinnelig sett på som guddommelige eller utsendte av guddommer av mange tidlige kulturer. Utviklingen av den vitenskapelige kunnskapen endret også oppfatningen av planetene. I 2006 vedtok den internasjonale astronomiske union en definisjon av planeter innenfor solsystemet. Den er fremdeles omstridt fordi den ekskluderer mange objekter med #Objekter med planetmasse basert på hvor eller hva de går i bane rundt.
Klaudios Ptolemaios antok at planetene gikk i bane rundt jorden i episykluser. Selv om tanken om at Heliosentrisme hadde blitt foreslått en rekke ganger, var det ikke før Galileo Galilei utførte de første astronomiske observasjonene ved hjelp av teleskop på 1600-tallet at dette synet ble støttet med beviser. Gjennom nøye analyser av dataene fant Johannes Kepler at planetenes bane ikke var sirkulære, men Ellipse. Etter hvert som hjelpemidlene brukt til observasjoner utviklet seg fant astronomer ut at planeter roterte rundt skråstilte akser, akkurat som jorden, og at noen hadde like funksjoner som iskapper og årstider. Siden begynnelsen av romalderen har nære observasjoner ved hjelp av romsonde ført til kunnskapen om at jorden og de andre planeten deler egenskaper som vulkanisme, stormer, platetektonikk og også hydrologi.
Planeter deles generelt inn i to hovedtyper: store gasskjemper med lav tetthet, og mindre, steinete Terrestrisk planet. I solsystemet er det åtte planeter som faller inn under IAUs definisjon. I økende avstand fra solen er det de fire terrestriske planetene Merkur, Venus, jorden og Mars (planet), etterfulgt av de fire gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun (planet). Seks av planetene har én eller flere naturlig satellitt i bane rundt seg. I tillegg inneholder solsystemet også minst fem dvergplaneter og hundretusenvis av Smålegemer i solsystemet.
Siden 1992 har det blitt oppdaget planeter rundt andre stjerner («eksoplaneter») i vår galakse Melkeveien. Per er kjente eksoplaneter (fordelt på planetsystemer hvorav har mer enn én planet) listet i Extrasolar Planets Encyclopaedia. Størrelsene varierer fra terrestriske planeter som jorden til planeter større enn gasskjempen Jupiter. 20. desember 2011 rapporterte laget bak Kepler-teleskopet om oppdagelsen av den første eksoplaneten på Terrestrisk planet, Kepler-20e og Kepler-20f i bane rundt en sollignende stjerne, Kepler-20. En studie fra 2012 som analyserte data fra gravitasjonell mikrolinsing anslo et gjennomsnitt på minst 1,6&nbsp;bundne planeter for hver stjerne i Melkeveien.

Historie


Fil:Ptolemaicsystem-small.png
Tankene om planetene har utviklet seg fra de gudommelige vandrende stjernene i antikken til de jordlige objektene i den vitenskapelige tidsalderen. Konseptet har utvidet seg til å inkludere verdener utenfor solsystemet, i hundrevis av ekstrasolare systemet. Flertydigheten i å definere planeter har ført til mye vitenskapelig kontroverser.
De fem klassiske planetene synlig for det blotte øyet har vært kjent siden antikken, og spilte en betydlig rolle for mytologien, religiøs kosmologi og antikkens astronomi. I antikken bemerket astronomene seg hvordan enkelte lys beveget seg over himmelen i forhold til andre stjerner. Antikkens grekere kalte disse lysene for (, ''vandrende stjerner'') eller bare «» (, ''vandrere''), og ordet «planet» er avledet fra disse. I antikkens Hellas, Kina, Babylon, og faktisk alle før-moderne sivilisasjoner, var det nesten allment akseptert at jorden var i Geosentrisme og at alle «planetene» sirklet rundt jorden. Grunnene til denne oppfattelsen var at stjernene og planetene syntes å gå rundt jorden hver dag, og den Common sense var at jorden var fast og stabil og at den forholdt seg i ro.

Babylon


Den første sivilisasjonen kjent å inneha en funksjonell teori om planetene var Babylonia som levde i Mesopotamia i det første og andre årtusen f.Kr. De eldste kjente overlevende astronomiske tekstene om planeter er de babylonske Ammi-saduqas Venus-tavler fra 7. århundre f.Kr., en kopi av en liste over observasjoner av planeten Venus' bevegelser som sannsynligvis daterer seg tilbake til så tidlig som det andre årtusen f.Kr. MUL.APIN er et par kileskrifttabeller som daterer seg tilbake til det 7. århundre f.Kr. med oversikt over bevegelsene til solen, månen og planeter over en tidsperiode på et år. Babylonske astrologer la også grunnlaget for det som skulle bli den vestlige astrologien. ''Enuma anu enlil'', skrevet under den nyassyriske perioden i det 7. århundre f.Kr., inneholder en liste over jærtegn og forholdene med ulike himmelfenomener, inkludert bevegelsene til planetene. Venus, Merkur og de ytre planetene Mars (planet), Jupiter og Saturn ble alle identifisert av babylonske astronomer. Disse forble de eneste kjente planetene frem til oppfinnelsen av teleskopet i tidlig moderne tid.

Gresk-romersk astronomi


De gamle grekerne koblet i utgangspunktet ikke så mye betydning til planetene som babylonerne. Pytagoreerne ser ut til å ha utviklet sin egen uavhengige planetteori i det 6. og 5. århundre f.Kr. Denne bestod av jorden, solen, månen og planeter som gikk rundt en «sentral flamme» i sentrum av universet. Pythagoras eller Parmenides sies å ha vært den første til å identifisere «aftenstjernen» og «morgenstjernen» (Venus) som ett og samme objekt. I det 3. århundre f.Kr. foreslo Aristarkhos et heliosentrisme system hvor jorden og planetene kretset rundt solen. Det geosentriske systemet forble imidlertid dominerende frem til den vitenskapelige revolusjonen.
Under den Hellenisme i det første århundre f.Kr. hadde grekerne begynt å utvikle sine egne matematiske skjemaer for å forutsi planetenes posisjoner. Disse skjemaene var basert på geometri fremfor det aritmetiske til babylonerne, og de overgikk babylonernes teorier i kompleksitet og omfang og stod for mesteparten av de astronomiske bevegelsene observert med det blotte øye. Disse teoriene kom til sitt fulle uttrykk i ''Almagest'' skrevet av Klaudios Ptolemaios i det andre århundre e.Kr. Dominansen til Ptolemaios' modell var så komplett at den erstattet alle tdligere verker om astronomi, og det forble den definitive astronomiske teksten i den vestlige verden i over tretten århundrer. For grekerne og romerne fantes det syv kjente planeten, hver antatt å Geosentrisme i henhold til de komplekse lovene lagt ut av Ptolemaios. Disse var, i stigende rekkefølge fra jorden (i Ptolemaios' rekkefølge): månen, Merkur, Venus, solen, Mars, Jupiter og Saturn.

India


I 499 e.Kr. la den indiske astronomen Aryabhata frem en planetmodell som eksplisitt innarbeidet jordrotasjonen rundt dens akse. Denne forklarte han som en årsak til hva som syntes å være en tilsynelatende bevegelse av stjernene vestover. Han mente også at planetenes bane var Ellipse. Aryabhatas tilhengere var spesielt sterke i Sør-India, hvor hans prinsipper for daglig jordrotasjon, blant andre, ble fulgt og en rekke sekundære verk var basert på dem.
I 1500 reviderte Nilakantha Somayaji ved Kerala-skolen for astronomi og matematikk Aryabhatas modell i sitt verk ''Tantrasamgraha''. I verket ''Aryabhatiyabhasya'', en kommentar til Aryabhatas ''Aryabhatiya'', utviklet han en planetmodell hvor Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn fikk i bane rundt solen, som i sin tur gikk i bane rundt jorden. Dette tilsvarte det Tychonisk system som senere ble foreslått av Tycho Brahe mot slutten av det 16. århundre. De fleste astronomene ved Kreala-skolen som fulgte ham, aksepterte hans planetmodell.

Middelalderens islamske astronomi


I det 11. århundre ble venuspassasjen observert av Avicenna som fastslo at Venus var, i det minste noen ganger, under solen. I det 12. århundre observerte Avempace «to planeter som sorte flekker foran solen», noe som senere ble identifisert som en Merkurpassasje og Venus av Maragha-observatoriet-astronomen Qotb al-Din Shirazi i det 13. århundre. Ibn Bajja kunne imidlertid ikke ha observert noen venuspassasje siden ingen oppstod i løpet av hans levetid.

Europeisk renessanse


Med ankomsten av den vitenskapelige revolusjonen ble forståelsen av begrepet «planet» endret fra noe som beveget seg over himmelen (i forhold til fiksstjerne); til et legeme som gikk i bane rundt jorden (eller som ble antatt å gjøre det på den tiden); og i det 16. århundre til noe som gikk direkte i bane rundt solen da den Heliosentrisme til Nikolaus Kopernikus, Galileo Galilei og Johannes Kepler fikk herredømme.
Dermed ble jorden en del av listen over planeter, mens solen og månen ble ekskludert. I starten, da de første satellittene til Jupiter og Saturn ble oppdaget i det 17. århundre, ble begrepene «planet» og «satellitt» brukt om hverandre – selv om sistnevnte gradvis skulle bli mer utbredt i det etterfølgende århundre. Frem til midten av det 19. århundre økte antall «planeter» raskt siden ethvert objekt oppdaget å gå direkte i bane rundt solen ble listet som en planet av det vitenskapelige samfunn.

19. århundre


På 1800-tallet begynte astronomer å innse at nylige oppdagete legemer som hadde blitt klassifisert som planeter det siste halve århundret (slik som Ceres (dvergplanet), 2 Pallas og 4 Vesta) var svært ulike de tradisjonelle planetene. Disse legemene delte det samme området mellom Mars og Jupiter (asteroidebeltet) og hadde en mye mindre masse. Som et resultat ble de nedklassifiser til «asteroider». I fraværet av noen formell definisjon ble en «planet» forstått som ethvert «stort» legeme som gikk i bane rundt solen. Siden det fantes et enormt gap mellom asteroidene og planetene, og flommen av nye funn syntes å ha tatt slutt etter oppdagelsen av Neptun (planet) i 1846, var det ingen åpenbar grunn til å ha en formell definisjon.

20. århundre


På 1900-tallet ble imidlertid Pluto oppdaget. Etter at innledende observasjoner førte til antakelsen om at den var større enn jorden, ble legemet umiddelbart akseptert som den niende planet. Ytterligere observasjoner førte til at man fant ut at Pluto var mye mindre: i 1936 foreslo Raymond Lyttleton at Pluto kunne være en unnsluppet satellit fra Neptun (planet), og Fred Lawrence Whipple foreslo i 1964 at Pluto kunne være en komet. Den var imidlertid fortsatt større enn alle kjente asteroidene, og den eksisterte tilsynelatende ikke i en større populasjon – den beholdt statusen frem til 2006.
I 1992 annonserte astronomene Aleksander Wolszczan og Dale Frail oppdagelsen av planeter rundt pulsaren, PSR B1257+12. Denne oppdagelsen anses generelt som den første definitive oppdagelsen av et planetsystem rundt en annen stjerne. 6. oktober 1995 annonserte Michel Mayor og Didier Queloz den første definitive oppdagelsen av en eksoplanet i bane rundt en vanlig Hovedserien – 51 Pegasi.
Oppdagelsen av eksoplaneter førte til en annen tvetydighet i å definere en planet; det punktet hvor en planet blir en stjerne. Mange eksoplaneter har masser flere ganger høyere enn Jupiters og nærmer seg stjerneobjekter kjent som «brun dverg». Brune dverger anses som stjerner på grunn av evnen til å kjernefysisk fusjon deuterium, en tyngre isotop av hydrogen. Mens stjerner mer massive enn 75 ganger Jupiter fusjonerer hydrogen kan stjerner helt ned i 13 jupitermasser fusjonere deuterium. Deuterium er imidlertid sjeldent, og de fleste brune dvergene har sluttet å fusjonere deuterium lenge før de blir oppdaget, noe som gjør dem vanskelige å skille fra supermassive planeter.

21. århundre


Med oppdagelsene av flere objekter i solsystemet i siste halvdel av det 20. århundre, og oppdagelsen av store objekter rundt andre stjerner, oppstod det uenigheter om hva som skulle utgjøre en planet. Det var spesielt uenighet om hvorvidt et objekt skulle betraktes som en planet hvis den var en del av en bestemt populasjon, slik som et Asteroidebeltet, eller hvis den var tilstrekkelig stor til å generere energi gjennom kjernefysisk fusjon av deuterium.
Et økende antall astronomer argumenterte for at Pluto skulle nedklassifiseres som en planet etter at mange lignende objekter nær samme størrelsen hadde blitt funnet i samme region av solsystemet (Kuiperbeltet) i løpet av 1990-årene og tidlig i 2000-årene. Pluto ble funnet å bare være et lite legeme blant en populasjon på tusener. Noen av dem – deriblant 50000 Quaoar, 90377 Sedna, og Eris (dvergplanet) – ble i populærpressen omtalt som den Planet X, uten at det fikk noen bred vitenskapelig anerkjennelse. Kunngjøringen av Eris i 2005, et objekt som er 27 % mer massiv enn Pluto, gjorde at ble nødvendig og et folkelig ønske om en offisiell definisjon av en planet.
IAU anerkjente problemet og begynte å utarbeide en planetdefinisjon, og kom frem til en i august 2006. Antallet planeter falt til åtte betydelig større legemer som hadde «ryddet bane» (Merkur, Venus, jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun), og en ny klasse med dvergplaneter ble laget. Denne inneholdt opprinnelig tre objekter (Ceres (dvergplanet), Pluto og Eris (dvergplanet)).

Definisjonen av eksoplaneter


I 2003 tok den internasjonale astronomiske unions arbeidsgruppe for eksoplaneter et standpunkt for definisjonen av en planet. Den innlemmet følgende definisjon, hovedsakelig fokusert på grensen mellom planeter og brune dverger:
#Objekter med masser under massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium (kalkulert til å være 13 ganger Jupiters masse for objekter med samme isotopforekomst som solen) som går i bane rundt stjerner eller stjernerester er «planeter» (uavhengig av hvordan de ble dannet). Minimumsmassen og størrelsen som kreves for at et eksoobjekt skal betraktes som en planet bør være den samme som brukes i solsystemet.
#Substellare objekter med masser over massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium er «Brun dverg», uavhengig av hvordan de ble dannet eller hvor de ligger.
#Friflytende objekter i unge stjernehoper med masser under massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium er ikke «planeter», men «sub-brune dverger» (eller det navnet som er mest passende)
Definisjonen har siden blitt utstrakt brukt av astronomer ved publisering av funn av eksoplaneter i akademiske publikasjoner.|name="Referanseliste|group="lower-alpha"}} Selv om den er midlertidig fungerer den som en effektiv arbeidsdefinisjon frem til en mer permanent definisjon blir vedtatt. Den omhandler imidlertid ikke striden om den nedre massegrensen, og den styrer derfor klar av uenighetene om objektene i solsystemet. Denne definisjonen gjør heller ingen kommentarer på planetstatusen til objekter i bane rundt brune dverger, slik som 2M1207b.
Èn definisjon på en sub-brun dverg er et objekt med planetmasse som dannes gjennom kollaps av en sky snarere enn akkresjon. Denne forskjellen i dannelse mellom en sub-brun dverg og en planet har ikke universell enighet; astronomer er delt i to leire om hvordan man skal betrakte dannelsesprosessen for en planet som en del av inndelingen i klassifiseringen. En årsak til uenigheten er at ofte er det ikke mulig å fastslå dannelsesprosessen; for eksempel kan en akkresjonsformet planet rundt en stjerne bli kastet ut fra systemet og bli friflytende, og likeledes kan en sub-brun dverg dannet av seg selv fra kollapsen av en sky bli fanget i en bane rundt en stjerne.
Regelen med 13 jupitermasser er en tommelfingerregel snarere enn noe av presis fysisk betydning. Spørsmålet melder seg: hva menes med deuteriumforbrenning? Store objekter vil forbrenne det meste av sitt deuterium, og mindre objekter vil forbrenne noe av det. De 13 jupitermassene ligger et sted i mellom. Mengden av deuterium som forbrennes avhenger ikke bare av masse, men også sammensetningen av planeten og mengden av helium og deuterium til stede.
Et annet kriterium for å skille planeter og brune dverger, snarere enn deuteriumforbrenning, dannelsesprosesser eller sted er hvorvidt trykket i kjernen domineres av kolonnetrykk eller elektrondegenerering.

2006-definisjonen


Saken om den nedre grensen ble tatt opp i IAUs generalforsamling i 2006. Etter mye debatt og et mislykket forslag, stemte forsamlingen for en resolusjon som definerte planeter i solsystemet som:
Med denne definisjonen anses solsystemet å inneholde åtte planeter. Legemer som oppfyller de to første begingelsene, men ikke den tredje (slik som Pluto, Makemake og Eris) klassifiseres som dvergplaneter – forutsatt at de ikke er naturlig satellitter til andre planeter. Opprinnelig hadde en komite i IAU foreslått en definisjon som ville ha omfattet et høyere antall planeter, siden denne definisjonen ikke inkluderte (c) som et kriterium. Etter mange diskusjoner ble det bestemt, via avstemming, at de legemene i stedet skulle klassifiseres som dvergplaneter.
Denne definisjonen baserer seg på teorier om planetdannelser, der planetariske embryoer i utgangspunktet rydder sitt baneområde for andre mindre objekter. Som beskrevet av astronomen Steven Soter:
I kjølvannet av avstemmingen i IAU i 2006 har det vært uenigheter og debatt om definisjonen, og mange astronomer har uttalt at de ikke vil bruke den. Deler av uenigheten handler om hvorvidt punkt (c) (rydde baneområdet) skulle vært med eller ikke, og at disse objektene som nå er klassifisert som dvergplaneter faktisk burde ha vært en del av en bredere planetdefinisjon.
Utover det vitenskapelige samfunn har Pluto hatt en sterk kulturell betydning for mange med hensyn til planetstatusen siden den ble oppdaget i 1930. Oppdagelsen av Eris ble bredt omtalt i Massemedier som den Planet X, og reklassifiseringen av alle tre objektene til dvergplaneter fikk mye oppmerksomhet i media og blant befolkningen.

Tidligere klassifiseringer


Tabellen under lister legemer i solsystemet som tidligere ble ansett å være planeter:

Mytologi og navngivelse


Fil:Olympians.jpg, som planetene i solsystemet er oppkalt etter.]]
Navnene på planetene i den vestlige verden er avledet fra praksisen til romerne, som avledet dem fra grekerne og babylonerne. I antikkens Hellas ble de to lyseste objektene, solen og månen, kalt ''Helios'' og ''Selene''; den fjerneste planeten ble kalt ''Phainon'', skinneren, etterfulgt av ''Phaethon'', «lyssterk»; den røde planeten var kjent som ''Pyroeis'', den «brennende»; den lyseste var kjent som ''Phosphoros'', lysbringeren; og den flyktige siste planeten ble kalt ''Stilbon'', glimteren. Grekerne gjorde også hver planet hellig til en av sine guder, De tolv olympiske guder: Helios og Selene var var navnet på både planeter og guder, Phainon var hellig til Kronos, Titan (gud) som var far til olympierne; Phaethon var hellir for Zevs, Kronos' sønn som avsatte ham som konge; Pyroeis ble gitt til Ares, sønn av Zevs og krigsgud; Phosphoros ble styrt av Afrodite, kjærlighetsgudinnen; og Hermes, gudenes budbringer og guden over læring og kunnskap, hersket over Stilbon.
Den greske praksisen med innpoding av gudenes navn på planetene ble med nesten sikkerhet lånt fra babylonerne. Babylonerne oppkalte Phosphoros etter sin kjærlighetsgudinne, ''Ishtar''; Pyroeis etter krigsguden, ''Nergal'', Stilbon etter kunnskapsguden ''Nebo'' og Phaethon etter sjefsguden ''Marduk''. Det er for mange konkordanser mellom de greske og babylonske navnekonvensjonene til at de kan ha oppstått separat. For eksempel var den babylonske guden Nergal en krigsgud, og dermed identifiserte grekerne ham med Ares. Men i motsetning til Ares, ble Nergal også guden for pest og underverdenen.
I dag kjenner de fleste i den vestlige verden planetene ved navn avledet fra gudene av Olympos. Moderne grekere bruker fremdeles de gamle navnene på planetene. Andre europeiske språk bruker imidlertid romerske (eller latinske) navn, mye på grunn av innflytelsen fra det romerske keiserriket og senere den katolske kirke. Romerne, som i likhet med grekerne var Urindoeuropeisk religion, delte med dem en Romersk mytologi under forskjellige navn, men de manglet de rike narrative tradisjonene som gresk poetisk kultur hadde gitt Gresk mytologi. I den senere perioden av den romerske republikk lånte romerske forfatter mye av de greske fortellinger. De brukte med til sin egen panteon helt til de nesten ble utvisket. Da romerne studerte den greske astronomien, ga de planetene sine navn etter sine egne guder: ''Merkur (gud)'' (for Hermes), ''Venus (gudinne)'' (Afrodite), ''Mars (gud)'' (Ares), ''Jupiter (gud)'' (Zevs) og ''Saturn (gud)'' (Kronos). Når de siste planetene ble oppdaget på 1800 og 1900-tallet ble navnepraksisen oppdettholdt med ''Neptun (gud)'' (Poseidon). Uranus er unik på den måten at den er oppkalt etter en Uranos i stedet for hans Caelus.
I følge en tro som muligens stammer fra Mesopotamia, men som utviklet seg i det Hellenistisk sivilisasjon, trodde mange Romerriket at de syv gudene som planetene var oppkalt etter holdt øye med jorden i timeslange skift. Rekkefølgen på skiftene var Saturn, Jupiter, Mars, solen, Venus, Merkur og Månen – fra lengst fra til nærmes planeten. Derfor ble den første dagen startet av Saturn (1. time), andre dag av solen (25. time), ettefulgt av månen (49. timet), Mars, Merkur, Jupite rog Venus. Siden hver dag ble oppkalt etter guden som startet den, er dette også rekkefølgen på ukedagene i den romerske kalender etter at den nundinalske syklusen ble avvist – og den er fremdeles bevart i mange moderne språk.
Jorden er den eneste planeten hvis navn ikke er avledet fra gresk-romersk mytologi. Siden den bare ble allment akseptert som en planet i det 17. århundre, er det ingen tradisjon for å kalle den opp etter en gud (det samme gjelder også, på norsk og engelsk i det minste, for solen og månen, selv om disse ikke lengre anses som planeter). Navnet stammer fra det Gammelengelsk ordet ''erda'', som betyr grunn eller jord. Det ble først brukt skriftlig som navnet på jordens sfære, muligens rundt 1300. Som med sine ekvivalenter i de andre germanske språkene er navnet avledet fra det urgermanske ordet ''ertho'', «grunn», som også kan sees i det engelske ordet ''Earth'', det tyske ''Erde'', det nederlandske ''Arde'' og det skandinaviske ''jord''. Mange av de Romanske språk har beholdt det gamle romerske ordet ''Tellus (gudinne)'' – eller noen varianter av det – som ble brukt med betydningen «tørt land» – som motsetning til «hav». De ikke-romerske språkene bruker imidlertid sine respektive ord. Grekerne har beholdt sitt opprinnelige navn, ''Gaia'' (''Ge'' eller ''Yi'').
Ikke-europeiske kulturer bruker andre systemer for å navngi panetene. India bruker et system basert på Navagraha som inkorporerer de syv tradisjonelle planetene (Surya for solen, Chandra for månen og Budha, Shukra, Mangala, Bṛhaspati for de tradisjonelle palnetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn) og de stigende og synkende måneknutene Rahu og Ketu. Folkerepublikken Kina og landene i Øst-Asia som historisk sett vært underlagt Sinosfæren (slik som Japan, Korea og Vietnam) bruker systemer basert på De fem elementene: vann (Merkur), metall (Venus), ild (Mars), tre (Jupiter) og jord (Saturn).

Dannelse


Det er ikke kjent med sikkerhet hvordan planetene ble dannet. Den rådende teorien er at de ble dannet fra en stjernetåke som gravitasjonskollaps til en skive av gass og støv. En protostjerne ble dannet i kjernen, omgitt av en roterende protoplanetarisk skive. Gjennom akkresjon (kollisjoner) akkumulerte støvpartiklene i skiven masse til å danne stadig større legemer. Lokale konsentrasjoner av masse kjent som planetesimaler ble dannet, og disse akselererer akkresjonsprosessen ved å tiltrekke seg ytterligere masse ved hjelp av gravitasjonskreftene. Disse konsentrasjonene blir mer og mer kompakte helt til de kollapser innover på grunn av gravitasjonen og danner protoplaneter. Etter at planetene når en diameter større enn jordens måen begynner de å akkumulere en utvidet atmosfære. Denne bidrar til å øke tiltrekkingen av planetesimaler ved hjelp av Luftmotstand.
Fil:Protoplanetary-disk.jpg
Når protostjernen har vokst slik at den antennes for å danne en stjerne, fjernes den gjenlevende skiven fra innsiden og utover på grunn av fotofordampning, solvinden, Poynting-Robertson-effekten og andre effekter. Etter dette vil det fremdeles være mange protoplaneter i bane rundt stjernen eller hverandre, men over tid vil mange av de kollidere og enten danne en enkelt, større planet eller frigjøre materiale som andre større protoplaneter eller planeter absorberer. De objektene som har blitt tilstrekkelig massive vil fange mest masse i området rundt sin bane for å bli planeter. I mellomtiden kan protoplaneter som har unngått kollisjoner ha blitt naturlig satellitt til planeter gjennom en prosess med gravitasjonell innfanging, eller forbli i et belte med andre objekter og bli enten dvergplaneter eller Smålegemer i solsystemet.
De energetiske nedslagene til de mindre planetesimalene (så vel som radioaktiv stråling) vil varme opp den voksende planeten og gjøre at den hverfall delvis smelter. Planetens indre begynner å differensieres etter masse og en mer kompakt kjerne utvikles. Mindre terrestriske planeter mister det meste av atmosfæren på grunn av akkresjon, men den tapte gassen kan bli ersteattet av utgassing fra mangelen og fra senere nedslag av kometer (mindre planeter vil miste atmosfæren de samlet på grunn av ulike unnslipningsmekanismer).
Med oppdagelsen og observasjonene av planetsystemer rundt stjerner andre enn vår egen, blir det mulig å utdype, revidere eller erstatte denne beretningen. Nivået på metallisitet – en astronomisk begrep som beskriver mengden av grunnstoffer med atomnummer høyere enn 2 (helium) – antas nå å fastslå sannsynligheten for at en stjerne skal ha planeter. Derfor antas det at metallrike populasjon I-stjerner sannsynligvis vil ha et mer betydelig planetsystem enn en metallfattige populasjon II-stjerner.

Solsystemet


I følge den internasjonale astronomiske union er det åtte planeter og fem kjente dvergplaneter i solsystemet. I økende avstand fra solen er planetene:
# Merkur
# Venus
# Jorden
# Mars (planet)
# Jupiter
# Saturn
# Uranus
# Neptun (planet)
Jupiter er den største med 381 jordmasser, mens Merkur er den minste med 0,055 jordmasser.
Planetene i solsystemet kan deles inn i kategorier basert på sammensetning:
''Terrestrisk planet'': Planeter som ligner på jorden, med legemer primært sammensatt av bergarter – Merkur, Venus, jorden og Mars. Merkur er den minste terrestriske planeten i solsystmet mens jorden er den største av de terrestriske planetene.
''Gasskjemper (jovianere)'': Planeter primært sammensatt av gassmaterialer og som er betydelig mer massive enn de terrestriske – Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Jupiter er den største planeten i solsystemet, mens Saturn er en tredjedel av størrelsen med 95&nbsp;jordmasser.
''Iskjemper'': Underklasse av gasskjempene bestående av Uranus og Neptun. Skiller seg fra gasskjempene ved den betydelig lavere massen (kun 14 og 17&nbsp;jordmassen) og reduksjonen av hydrogen og helium i atmosfærene sammen med en betydelig høyere andel av stein og is.
''Dvergplaneter'': Før definisjonen av planeter i 2006 var flere objekter foreslått som planeter av astronomer, inkludert en gren av IUA. Flere av disse objektene ble imidlertid reklassifisert som dvergplaneter i 2006. Per 2012 er det fem kjente dvergplaneter i solsystemet som er anerkjent av IAU: Ceres, Pluto, Hamuea, Makemake og Eris. Flere andre objekter, både i asteroidebeltet og Kuiperbeltet, er under vurdering, opp til 50 som til slutt kan kvalifiseres. Det kan være så mange som 200 objekter som kan oppdages når Kuiperbeltet er fullstendig utforsket. Dverfplaneter deler mange av de samme egenskapene som planter, selv om betydelige forskjeller består – nemlig at de ikke er dominerende i sine baner. Per definisjon er alle dvergplaneter medlemmer av større populasjoner. Ceres er det største legemet i asteroidebeltet, Pluto, Haumea og Makemake er medlemmer av Kuiperbeltet og Eris er medlem av den spredte skiven. Forskere som Mike Brown tror at det sannsnyligvis finnes over hundre transneptunsk objekt som kvalifiserer som dvergplanter etter IAUs nye definisjon.

Planetegenskaper

Eksoplaneter


Fil:Exoplanet Discovery Methods Bar.png
Tidlig i 1992 annonserte radioastronomi Aleksander Wolszczan og Dale Frail oppdagelsen av to planeter i bane rundt pulsaren PSR B1257+12. Oppdagelsen anses generelt som den første definitive oppdagelsen av eksoplaneter. Pulsarene antas å ha blitt dannet fra de uvanlige restene etter supernovaen som produserte pulsaren i den andre runden av planetdannelser, eller å være restene etter steinete kjerner fra gasskjemper som overlevde supernovaen og så falt inn i sine nåværende baner.
Den første bekreftede oppdagelsen av en eksoplanet i bane rundt en vanlig hovedseriestjerne fant sted 6. oktober 1995, da Michel Mayor og Didier Queloz ved Université de Genève offentliggjorde oppdagelsen av en eksoplanet rundt 51 Pegasi. Av &nbsp;eksoplaneter oppdaget av , har de fleste masser som er sammenlignbare med eller større enn Jupiter. Eksoplaneter med masser like under Merkur til mange ganger Jupiter har imidlertid også blitt observert. De minste kjente eksoplanetene går i bane rundt utbrente stjernerester kalt pulsarer, slik som PSR B1257+12.
Grovt regnet har det blitt funnet et dusin eksoplaneter med mellom 10 og 20 jordmasser, slik som de som går i bane rundt stjernene Mu Arae, 55 Cancri og Gliese 436.
Enda en ny kategori er «super-jorder», muligens terrestrisk planet større enn jorden, men mindre enn Neptun eller Uranus. Per 2012 har det blitt funnet ca. 20 mulige super-jorder (avhengig av massegrense). Disse inkluderer OGLE-2005-BLG-390Lb and MOA-2007-BLG-192Lb, kalde isverdener oppdaget gjennom gravitasjonell mikrolinsing, Kepler-10b, en planet med en diameter ca. 1,4 ganger jordens (den minste «super-jorden» som er målt) og fem av de seks planetene som går i bane rundt den nærliggende rød dverg Gliese 581.
Gliese 581 d har omtrent 7,7 ganger massen til jorden, mens Gliese 581 c har ca. fem ganger jordens masse og var opprinnelig antatt å være den første terrestriske planeten funnet innenfor en stjernes beboelig sone. Mer detaljerte studier avslørte imidlertid at de var litt for nære stjernen til at de kunne være beboelige. De avslørte også at den fjerneste planten i systemet, Gliese 581 d, kunne potensielt være beboelig selv om den var mye kaldere enn jorden, dersom atmosfæren innehold tilstrekkelige mengder drvihusgasser.
Fil:Kepler 20 - planet lineup.jpg og Kepler-20f med Venus og jorden.]]
«Super-jorden» Kepler-22b ble senere bekreftet å gå i banen innenfor den beboelige sonen til sin stjerne. Den 20. desember 2011 rapporterte laget bak Kepler-teleskopet om oppdagelsen av den første eksoplaneten på terrestrisk planet, Kepler-20e og Kepler-20f, i bane rundt en sol-lignende stjerne – Kepler-20.
Det er langt fra klart om de nyoppdagede store planetene ligner gasskjempene i solsystemet eller om de er av en ukjent type som f.eks. ammoniakkkjemper eller karbonplaneter. Spesielt noen av de nyere oppdagede planetene, kjent som «hot Jupiter», går i bane ekstremt nær moderstjernen og i tilnærmet sirkulære baner. De mottar langt mer Solstråling enn gasskjempene i solsystemet, noe som gjør det tvilsomt at de er samme type planeter.
Det kan også eksistere en klasse av «hot Jupiter»-planeter, kalt chthonisk planet, som går i bane så nær moderstjernen at atmosfæren har blitt blåst fullstendig vegg på grunn av stjernestrålingen. Mens mange «hot Jupiter»-planeter har blitt funnet i prosessen med å miste atmosfærene, har per 2008 ingen genuine chthoniske planeter blitt oppdaget.
Fil:Exoplanet Comparison HR 8799 c.png (grå) og Jupiter. De fleste eksoplanetene oppdaget så langt er større enn Jupiter.]]
Mer detaljerte observasjoner av eksoplaneter vil kreve en ny generasjon av instrumenter, inkludert Astronomisk satellitt. Per tid søker COROT space telescope og Kepler-teleskopet-telskopene etter variasjoner i lysstyrken til stjerner forårsaket av Astronomisk passasje. Flere prosjekter har også blitt foreslått for å danne en pil av romteleskoper som skal søke etter eksoplaneter med masser sammenlingbare med jorden. Disse inkluderer det NASAs foreslåtte Terrestrial Planet Finder og Space Interferometry Mission og CNES' PEGASE.
New Worlds Mission er en okkulterende enhet som kan arbeide i konjunksjon med James Webb Space Telescope. Finansieringen for noen av disse prosjektene er imidlertid ukjent. De første spektra av eksoplaneter ble rapportert i februar 2007 (HD 209458 b og HD 189733 b). Frekvensene av slike terrestriske planeter er en av variablene i Drakes ligning som anslår antallet Romvesen som eksisterer i vår galakse.

Objekter med planetmasse


Et objekt med planetmasse, PMO eller planemo, er et himmelegeme med en masse som faller innenfor definisjonen av en planet: tilstrekkelig massiv til å oppnå hydrostatisk likevekt (bli rundt på grunn av sin egen tyngdekraft), men ikke så massiv at den kan opprettholde fusjon i kjernen som en stjerne. Per definisjon er alle planeter ''objekter med planetmasse'', men formålet med begrepet er å beskrive objekter som ikke følger typiske forventninger for en planet. Disse inkluderer dvergplaneter, de større naturlig satellitt, frittflytende plaenter som ikke går i bane rundt en stjerne, slik som falske planeter som er skutt ut fra sitt system, og objekter som ble dannet gjennom en skykollaps snarere enn akkresjon (noen ganger kalt Sub-brun dverg).

Interstellare planeter


Flere datasimuleringer av dannelsen av stjerne- og planetsystemer har antydet at noen objekter med planetmasse vil forsvinne ut i det interstellare rommet. Enkelte forskere har hevdet at slike objekter funnet vandrende i det dype rommet burde klassifiseres som «planeter» selv om andrehar foreslått at de kunne være stjerner med lav masse.

Sub-brune dverger


Stjerner dannes ved at gasskyer gravitasjonskollaps, men mindre objekter kan også dannes via skykollapser. Objekter med planetmasse som dannes på denne måten kalles noen ganger sub-brune dverger. Sub-brune dverger kan være frittflytende, slik som Cha 110913-773444, eller gå i bane rundt et større objekt slik som 2MASS J04414489+2301513.
For en kort periode i 2006 trodde astronomer at de haddde funnet et binærsystem med slike objekter, Oph 162225-240515, som oppdagerne beskrev som «planemos», eller «planetmasse-objekter». Nyere analyse av objektene har imidlertid fastslått at hver av massene trolig er større enn tretten jupitermasser, noe som gjør dem til et par brun dverg.

Tidligere stjerner


I dobbeltstjernesystemer hvor stjernene er nær hverandre kan en av stjernene miste noe av sin masse til en tyngre kompansjong. Stjernen som mister deler av sin masse kan dermefd bli et objekt med planetmasse. Et eksempel er et objekt med Jupiter-masse i bane rundt pulsaren PSR J1719-1438.

Satellittplaneter og belteplaneter


Noen store satellitter er av lik størrelse eller til og med større enn planeten Merkur, for eksempel Jupiters måner galileiske måner og Titan (måne). Alan Stern har argumentert for at beliggenheten ikke skulle bety no, og at kun de geofysiske egenskapene skal telle i en planetdefinisjon. Han har derfor foreslått begrepet ''satellittplanet'' for en satellitt på størrelse med en planet. På samme måter skulle dvergplaneter i asteroidebeltet og Kuiperbeltet også betraktes som plaenter i følge Stern.

Egenskaper


Selv om hver planet har unike fysiske egenskaper finnes det en rekke fellestrekk blant dem. Noen av disse egenskapene, slik som ringer eller naturlige satellitter, har til nå bare blitt observert blant planeter i solsystemet, mens andre egenskaper er også vanlige for eksoplaneter.

Dynamiske egenskaper

Bane


Fil:TheKuiperBelt Orbits Pluto Ecliptic.svgs. Legg merke til elongasjonen til Plutos bane i forhold til Neptuns (Baneeksentrisitet), så vel som dens store vinkel mot ekliptikken (inklinasjon).]]
I henholdt til de nåværende definisjonene må alle planeter gå i omløp rundt stjerner; derfor er alle potensielle «Interstellar planet» ekskludert. I solsystemet går alle planetene i bane rundt solen i samme retning som solen roterer (mot klokken sett ovenfra solens nordpol). Minst én eksoplanet, WASP-17b, har blitt funnet å gå i bane mot rotasjonsretningen til sin stjerne. Tiden for et omløp av en planets bane er kjent som dens Omløpstid eller ''år''. En planets år avhenger av avstanden fra stjernen; jo lengre unna planeten er stjernen, jo lengre varer et år. Dette kommer av at planeten får en lengre bane rundt stjernen, men også av at hastigheten blir mindre siden den er mindre påvirket av stjernens Tyngdekraft.
Fordi ingen planets bane er perfekt sirkulær, varierer avstanden fra stjernen i løpet av et år. Det nærmeste punktet fra stjernen kalles periastrum (perihelium i solsystemet), mens punktet lengst unna kalles apastrum (aphelium). Når en planet når periastrum øker hastigheten siden den gravitasjonelle potensielle energien endres til kinetisk energi, akkurat som objekter i fritt fall på jorden akselererer mens de faller. Når planeten når apastrum avtar hastigheten, akkurat som et objekt som kastes oppover på jorden mister hastigheten når den nærmer seg toppen av banen.
Hver planets bane er avgrenset av et sett med baneelement:
''Baneeksentrisitet'' til en bane beskriver hvilken elongasjon en planets bane har. Planeter med lav eksentrisitet har mer sirkulære baner, mens planeter med høy eksentrisitet har mer elliptiske baner. Planetene i solsystemet har svært lave eksentrisiteter, og er derfor nær sirkulære baner. Kometer og Kuiperlegemer (så vel som flere eksoplaneter) har svært høye eksentrisiteter, og dermed svært elliptiske baner.
Fil:Semimajoraxis.png''Store halvakse'' er avstanden fra en planet til midtpunktet langs den lengste diameteren av dens elliptiske bane (se bilde). Avstanden er ike det samme som apastrum, siden ingen planet har sin stjerne nøyaktig i midten av sin bane.
''Inklinasjonen'' til en planet forteller hvor langt over eller under et etablert referanseplan banen ligger. I solsystemet er referanseplanet planet for jordens bane, og kalles ekliptikken. For eksoplaneter er planet, kjent som ''himmelplanet'' eller ''planet til himmelen'', planet til observatørens siktlinje fra jorden. De åtte planetene i solsystemet ligger svært nær ekliptikken; kometer og Kuiperbeltet som Pluto ligger ved langt mer ekstreme vinkler mot den. Det punktene hvor en planet krysser over og under referanseplanet kalles baneplanknute og baneplanknute. Lengden til oppstigende knute er vinkelen mellom referanseplanets 0-lengde og planetens oppstigende knute. Periapsisargumentet (eller perihelargument i solsystemet) er vinkelen melom planetens oppstigende knute og dens nærmeste punkt til stjernen.

Aksehelning


Fil:AxialTiltObliquity.png
Planeter har også varierende grader av aksehelning; de ligger ved en vinkel mot planet til sine Inklinasjon. Dette gjør at mengden lys som treffer de ulike halvkulene varierer i løpet av et år; når den nordlige halvkulen er lengst bort fra stjernen, er den sørlige halvkulen nærmest, og vice versa. Hver planet innehar derfor årstider – endringer i klimaet over et år. Tidspunktene for når hemisfærene perker bort eller mot stjernen er kjent som solverv. Hver planet har to solverv i løpet av et omløp rundt sin stjerne; når den ene halvkulen har sommersolverv – når dagen er lengst – har den andre vintersolverv – når dagen er kortest.
Den varierende mengden av lys og varme som når hver av halvkulene skaper årlige endringer i værmønstre for hver halvdel av planeten. Jupiters aksehelning er svært liten, så de sesongmessige endringene er minimale; Uranus, på den andre siden, har en aksehelning så ekstrem at den tilnærmet ligger på siden, noe som betyr at halvkulene enten har uavbrutt sollys eller uavbrutt mørke rundt tidspunktet for solverv. Blant eksoplanetene er aksehelningene ikke kjent med sikkerhet, men de fleste «hot Jupiter»-planetene antas å ha en ubetydelig til ingen aksehelning som et resultat av nærheten til moderstjernene.

Rotasjon


Planetene roterer rundt en usynlig akse gjennom sentrum. En planets rotasjonsperiode er kjent som en dag. De fleste av planetene i solsystemet roterer i samme retning som solen, som er mot klokken sett fra ovenfra solens Polene til astronomiske legemer. Unntaket er Venus og Uranus som roterer med klokken. På grunn av Uranus' ekstreme aksehelning er det imidlertid ulike konensjoner om hvilken av polene som er «nord», og dermed også om den roterer med eller mot klokken. Uavhengig av hvilken konvensjon som brukes har Uranus en Retrograd bevegelse relativ til sin bane.
Rotasjonen av en planet kan settes i gang av flere faktorer under dannelsen. Et netto drivmoment kan settes i gang av de individuelle drivmomentbidragene til akkreterte objekter. Gasskjempenes akkresjon av gass kan også bidra til drivmomentet. Til slutt, under de siste fasene av en planets dannelse, kan en stokastisk prosess med protoplanetarisk akkresjon tilfeldig endre planetens spinnakse. Blant planetene i solsystemet er det stor variasjon i lengden på dagene til de respektive planetene. Venus har døgn som tilsvarer 243 dager på jorden, mens gasskjempene har døgn som tilsvarer noen få timer på jorden.
Rotasjonsperioden til eksoplaneter er ikke kjent, men nærheten til moderstjernene betyr at «hot Jupiter»-planeter er tidevannslåst (banene er synkron med stjernenes rotasjon). Det betyr at den ene siden alltid vil vende mot stjernen, og derfor vil den siden alltid være belyst mens den andre for alltid vil være mørklagt.

Banerydding


Den definerende dynamiske egenskapen til en planet er at den har ryddet sitt nabolag. En planet som har ryddet nabolaget har akkumulert tilstrekkelig masse til å samle opp eller feie bort alle planetesimalene i sin bane. I praksis går en planet i en isolert bane rundt sin stjerne, i motsetning til å dele banen med en rekke tilsvarende store objekter. Denne egenskapen var et mandat som en del av Den internasjonale astronomiske union planetdefinisjon i august 2006. Kriteriet ekskluderer planetlegemer som Pluto, Eris (dvergplanet) og Ceres (dvergplanet) som planeter, og de er i stedet klassifisert som dvergplaneter. Selv om dette kriteriet per i dag kun gjelder for solsystemet, er det blitt funnet en rekke systemer av eksoplaneter hvor det ser ut til at rydding av nabolaget finner sted i skivene som omgir stjernene.

Fysiske egenskaper


Masse


En planets definerende fysiske egenskaper er at den er tilstrekkelig massiv til at kraften av dens egen kravitasjon dominerer over den Elektromagnetisme som binder den fysiske strukturen – og fører til hydrostatisk likevekt. Dette betyr i realiteten at alle planeter er tilnærmet Kule (geometri). Opp til en viss masse kan et objekt være uregelmessig i formen, men utover det punktet, som varierer avhengig av legemets sammensetning, begynner gravitasjonen å trekke et objekt mot sitt eget sentrum av masse til legemet kollapser til en kule.
Masse er også den viktigste egenskapen hvor planetene skiller seg fra stjerner. Den øvre massegrensen for planeter er omtrent tretten ganger Jupiters masse for objekter med sollignende Naturlig forekomst. Legemer med høyere masse enn dette har forhold egnet for kjernefysisk fusjon. I solsystemet er det kun solen som har en slik masse, men det er funnet eksoplaneter på denne størrelsen. Det er ikke fullstendig enighet om grensen på tretten jupitermasser, og Extrasolar Planets Encyclopaedia inkluderer objekter opp til tjue jupitermasser, mens Exoplanet Data Explorer inkluderer opp til 24 jupitermasser.
Den minste kjente planeten, ikke medregnet dvergplaneter og satellitter, er PSR B1257+12 A. Den ble oppdaget i 1994 i bane rundt en pulsar, og er en av de første eksoplanetene som ble oppdaget. Massen er omtrent halvparten av Merkurs. Den minste planeten i bane rundt en Hovedserien utenom solen er Kepler-20e med en masse som omtrent tilsvarer Venus.

Indre differensiering


Fil:Jupiter interior.png
Hver planet begynte sin eksistens i en helt flytende tilstand; i den tidlige formasjonen sank de tyngre materialene mot sentrum og etterlot de lettere materialene nær overflaten. Hver planet har derfor et Differensiering (planetologi) indre bestående av en tett planetkjerne omgitt av en Mantelen som enten er eller var Fluid. De Terrestrisk planet er forseglet med harde jordskorpen, men i gasskjempene løses mantelen bare opp i de øvre skylagene.
De terrestriske planetene har kjerner av magnetiske grunnstoffer som jern og nikkel, og mantler av silikater. Jupiter og Saturn antas å ha kjerner av bergarter og metall omgitt av mantler av metallisk hydrogen. Uranus og Neptun (planet) har kjerner omgitt av mantler av vann, ammoniakk, metan og andre Volatiler. Væsken i disse planetenes kjerner danner en Dynamoteori som genererer et magnetfelt.

Atmosfære


Fil:Top of Atmosphere.jpg
Alle planetene i solsystemet unntatt Merkur har betydelige atmosfærer siden gravitasjonen er tilstrekkelig sterk til å holde gasser nær overflaten. De store gasskjempene er tilstrekkelig massive til å holde store mengder av de lette gassene hydrogen og helium nært, mens de mindre planetene mister disse gassene ut i Ytre rom. Sammensetningen av jordens atmsofære er annerledes i forhold til de andre planetene fordi de ulike livsprosessene som har funnet sted på planeten har introdusert fritt molekylært oksygen.
Planetatmosfærer påvirkes av ulike Solinnstråling eller indre energi som fører til dannelse av dynamiske Vær (meteorologi) slik som orkaner (på jorden), sandstormer som dekker hele planeten (på Mars) og Antisyklonsk storm på Jupiter (kalt den store røde flekken) og Neptuns mørke flekker (på Neptun). Minst én eksoplanet, HD 189733 b, har blitt hevdet å ha et slikt værsystem – lignende den store røde flekken, men dobbelt så stort.
«Hot Jupiter»-planeter mister atmosfæren ut i rommet på grunn av nærheten til og strålingen fra moderstjernene omtrent på samme måte som halene til kometer. Disse planetene kan ha store forskjeller i temperaturen mellom dag- og nattsidene, noe som kan produsere supersoniske vinder. Dag- og nattsiden på HD&nbsp;189733&nbsp;b har tilsynelatende svært like temperaturer, noe som indikerer at planetens atmosfære effektivt fordeler stjernens energi rundt planeten.

Magnetosfære


Fil:Structure of the magnetosphere.svg]]
En viktig karakteristikk med planetene er de ibeboende magnetisk moment som i sin tur gir opphav til magnetosfærer. Tilstedeværelsen av et magnetfelt indikerer at planeten fremdeles er geologisk i live. Med andre ord har magnetiserte planeter strømmer av Elektrisk konduktivitet materialer i det indre som genererer magnetfeltene. Disse feltene endrer vekselvirkningen mellom planeten og solvinden betydelig. En magnetisert planet danner et hulrom i solvinden rundt seg selv som kalles magnetosfære, og som solvinden ikke kan trenge inn i. Magnetosfæren kan være mye større enn selve planeten. I motsetning har ikke-magnetiserte planeter bare en liten magnetosfære som kommer av vekselvirkningen mellom ionosfæren og solvinden, og denne kan ikke effektivt beskytte planeten.
Av de åtte planetene i solsystemet er det bare Venus og Mars som ikke har magnetfelt. I tillegg har Jupiters måner Ganymedes (måne) et magnetfelt. Av de magnetiserte plantene er magnetfeltet til Merkur det svakeste. Det er så vidt i stand til å avlede solvinden. Ganymedes magnetfelt er mange ganger større, og Jupiters er det største i solsystemet (så sterkt at det faktisk er en alvorlig helserisiko for fremtidige bemannede ekspedisjoner til noen av månene). Magnetfeltene til de andre kjempeplanetene er omtrent tilsvarende i styrke til jordens magnetfelt, men det magnetiske momentet er betydelig større. Magnetfeltet til Uranus og Neptun heller sterkt relativt til rotasjonsaksen og er fordrevet fra sentrum av planeten.
I 2004 observerte et lag av astronomer på Hawaii en eksoplanet rundt stjernen HD 179949 som tilsynelatende forårsaket en solflekk på overflaten til moderstjernen. Laget mente at planetens magnetosfære overførte energi til stjernens overflate og økte temperaturen på &nbsp;°C med ytterligere 400&nbsp;°C.

Sekundæregenskaper


Fil:Voyager ring spokes.jpg]]
Flere planeter eller dvergplaneter i solsystemet – slik som Neptun (planet) og Pluto – har omløpsperioder som er i baneresonans med hverandre eller med mindre legemer (dette er også vanlig i satellittsystemer). Alle unntatt Merkur og Venus har naturlig satellitt, ofte kalt «måner». Jorden har én, Mars har to, og gasskjempene har en rekke måner i komplekse planettype-systemer. Mange av månene til gasskjempene har lignende egenskaper som terrestriske planeter og dvergplaneter, og noen har blitt studert med tanke på mulighet for liv (spesielt Europa (måne)).
De fire gasskjempene er også omgitt av planetarisk ring av ulik størrelse og kompleksitet. Ringene er primært sammensatt av støv og partikkelmaterie, men kan inneholde små månelignende gjenstander hvis gravitasjon er med på former og vedlikeholder ringene. Selv om opprinnelsen til planetringene ikke er nøyaktig kjent, antas det at de er et resultat av naturlige satellitter som kom under moderplanetens Roche-grensen og ble revet i stykker av tidevannskrefter.
Ingen sekundære egenskaper har blitt observert rundt eksoplaenter. Det antas imidlertid at den sub-brun dverg Cha 110913-773444, som har blitt beskrevet som en interstellar planet, er omgitt av en liten protoplanetarisk skive.

Noter og referanser


Noter

Litteraturhenvisninger

Øvrige referanser


</ref>
<ref name="Anderson2009"></ref>
<ref name="Britt"></ref>
<ref name="Britt2006"></ref>
<ref name="Britt2006_2"></ref>
<ref name="Brown"></ref>
<ref name="Brown2006"></ref>
<ref name="Clavin"></ref>
<ref name="Cha110913"></ref>
<ref name="Drake"></ref>
<ref name="dvergplaneter"></ref>
<ref name="døgn"></ref>
<ref name="Encyclopaedia"></ref>
<ref name="EPE"></ref>
<ref name="etymearth"></ref>
<ref name="Faber2007"></ref>
<ref name=galileo_project></ref>
<ref name="Gefter2004"></ref>
<ref name="Gliese581c"></ref>
<ref name="Gliese581d"></ref>
<ref name="Green2006"></ref>
<ref name="Harper2001"></ref>
<ref name="Hilton"></ref>
<ref name="Hilton2001"></ref>
<ref name="IAU"></ref>
<ref name="Jones"></ref>
<ref name="Kepler10b"></ref>
<ref name="Kepler20e-20111220"></ref>
<ref name="Kepler20f-20111220"></ref>
<ref name="Kennedy2005"></ref>
<ref name="MacTutor"></ref>
<ref name="MediaStream"></ref>
<ref name="Moskowitz"></ref>
<ref name="MWO"></ref>
<ref name="NASA-20111220"></ref>
<ref name="nergal"></ref>
<ref name="NYT-20111220"></ref>
<ref name="oed"></ref>
<ref name="OED"></ref>
<ref name="P–KBO"></ref>
<ref name="Planet Hygea"></ref>
<ref name="Rincon2006"></ref>
<ref name="Rincon2006_2"></ref>
<ref name="Santos2004"></ref>
<ref name="satelliteplanet"></ref>
<ref name="ScienceDaily"></ref>
<ref name="Sheppard"></ref>
<ref name="Spektra"></ref>
<ref name="Spiegel2010"></ref>
<ref name="Stern2004"></ref>
<ref name="STO"></ref>
<ref name="terrestrial"></ref>
<ref name="transit catalog"></ref>
<ref name="Weaver2007"></ref>
<ref name="Weather"></ref>
<ref name="Wright"></ref>
<ref name="WSGESP"></ref>
}}

Litteratur


Artikler


Bøker


Eksterne lenker


http://www.iau.org/ Den internasjonale astronomiske unions nettsted
http://photojournal.jpl.nasa.gov/ Photojournal NASA
http://planetquest.jpl.nasa.gov/ NASA Planet Quest – Exoplanet Exploration
http://www.co-intelligence.org/newsletter/comparisons.html Illustration comparing the sizes of the planets with each other, the Sun, and other stars
http://www.boulder.swri.edu/~hal/planet_def.html "Regarding the criteria for planethood and proposed planetary classification schemes." artikkel av Stern og Levinson
http://www.psrd.hawaii.edu/ ''Planetary Science Research Discoveries'' (utdanningsside med illustrerte artikler)
Kategori:Planeter
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
af:Planeet
als:Planet
am:ፕላኔት
ang:Dƿeliȝende tunȝol
ar:كوكب
an:Planeta
arc:ܦܠܝܛܐ
frp:Planèta
ast:Planeta
gn:Mbyjajere
az:Planet
bn:গ্রহ
bjn:Palanit
zh-min-nan:He̍k-chheⁿ
map-bms:Planet
ba:Планета
be:Планета
be-x-old:Плянэта
bg:Планета
bar:Planet
bo:གཡོ་སྐར།
bs:Planeta
br:Planedenn
ca:Planeta
cv:Планета
cs:Planeta
sn:Nyeredzi
cy:Planed
da:Planet
de:Planet
et:Planeet
el:Πλανήτης
eml:Pianaid
en:Planet
es:Planeta
eo:Planedo
ext:Praneta
eu:Planeta
fa:سیاره
hif:Grah
fo:Gongustjørnur
fr:Planète
fy:Planeet
fur:Planet
ga:Pláinéad
gv:Planaid
gd:Planaid
gl:Planeta
gu:ગ્રહ
ko:행성
haw:Hōkū hele
hy:Մոլորակ
hi:ग्रह
hr:Planet
io:Planeto
ilo:Planeta
id:Planet
ia:Planeta
is:Reikistjarna
it:Pianeta
he:כוכב לכת
jv:Planèt
kn:ಗ್ರಹ
pam:Planeta
ka:პლანეტა
kk:Ғаламшар
kw:Planet
sw:Sayari
kg:Mweta
ht:Planèt
ku:Gerstêrk
lez:Планета
la:Planeta
lv:Planēta
lb:Planéit
lt:Planeta
ln:Monzɔ́tɔ mwa malíli
jbo:plini
hu:Bolygó
mk:Планета
mg:Fajiry
ml:ഗ്രഹം
mt:Pjaneta
mr:ग्रह
xmf:პლანეტა
arz:كوكب
ms:Planet
mwl:Planeta
mn:Гариг
my:ဂြိုဟ်
nah:Nehnencācītlalli
nl:Planeet
nds-nl:Planeet
ne:ग्रह
new:ग्रह
ja:惑星
nap:Chianeta
frr:Planeete
nn:Planet
nrm:Plianète
nov:Planete
oc:Planeta
mhr:Планет
uz:Sayyora
pfl:Planed
pnb:سیارہ
ps:سياره
km:ភព
pms:Pianeta
tpi:Planet
nds:Planet
pl:Planeta
pt:Planeta
kaa:Planeta
crh:Seyyare
ksh:Planet (Aßtronomie)
ro:Planetă
rm:Planet
qu:Puriq quyllur
rue:Планета
ru:Планета
sah:Планета
se:Planehta
sc:Praneta
stq:Planet
sq:Planeti
scn:Pianeta
simple:Planet
sk:Planéta
sl:Planet
szl:Planeta
ckb:گەڕەستێرە
sr:Планета
sh:Planeta
su:Planét
fi:Planeetta
sv:Planet
tl:Planeta
ta:கோள்
tt:Планета
te:గ్రహం
th:ดาวเคราะห์
tg:Сайёра
tr:Gezegen
uk:Планета
ur:سیارہ
vec:Pianeta
vi:Hành tinh
fiu-vro:Hod'otäht
wa:Bole (astronomeye)
zh-classical:行星
war:Planeta
yi:פלאנעט
yo:Plánẹ̀tì
zh-yue:行星
bat-smg:Planeta
zh:行星

Pustegass

Pustegass er mest vanlig og naturlig som luft. Andre kunstige gasser, enten rensede eller blandinger av gasser, er brukt i lukkede miljøer som apparatdykking, dekompresjonskamre, undervannsbåter eller romstasjoner.
En sikker pustegass har tre viktige egenskaper:
Den må inneholde nok oksygen for å holde pusteren i live, ved bevissthet og i stand til å arbeide.
Den må ikke inneholde farlige gasser. Karbonmonoksid og karbondioksid er vanlige giftige gasser i pustegasser, men det er mange andre farlige gasser.
Den må ikke bli giftig når det pustes ved et høyere trykk, for eksempel når en er under vann. Oksygen og nitrogen er eksempler på gasser som blir giftige under trykk.
De fleste pustegasser er blandinger av oksygen og en eller flere inertgasser. Teknikken som brukes til å fylle dykkeflasker med andre gasser enn luft kalles gassblanding.

Mest brukte pustegasser


De mest vanlige brukte pustegasser er:
Luft er en blanding av oksygen (21&nbsp;%) og nitrogen (79&nbsp;%). Det er den mest vanlige brukte dykkegass fordi den er billig og enkelt å bruke. Da denne gassen har en nitrogen komponent som forårsaker nitrogennarkose (dybderus) har den en maksimal dybde på 40 meter for normal dykking.
Ren oksygen er vanligvis brukt til grunne dekompresjosstopp ved teknisk dykking for å akselerere avgassingen av andre inertgasser. Rent oksygen brukes også på overflaten som førsthjelp ved en rekke dykkerelaterte skader (trykkfallsyke, lungebrist, karbondioksydforgifting er noen).
Nitrox er en blanding av oksygen og nitrogen vanligvis med en høyere prosent oksygen enn 21&nbsp;% som er vanlig i luft. Det er brukt i stedet for luft for å få lenger ikke-dekompresjonstid, forkorte dekompresjonstid eller for å redusere risikoen for trykkfallsyke.
Trimix er en blanding av oksygen, nitrogen og helium og er ofte brukt i de dype fasene av et teknisk dykk.
Heliox er en blanding av oksygen og helium og er ofte brukt i de dype fasene av yrkesdykking (f.eks dypdykking i Nordsjøen).
Heliair er en blanding av oksygen, nitrogen og helium. Den er brukbar i den dype fasen av et teknisk dykk. Den lages enkelt ved å blande helium og luft og den har da alltid 21:79 ratio av oksygen og nitrogen og dette balanseres av helium.
Neox er en blanding av oksygen og neon og er svært sjelden brukt grunnet høy pris.

Individuelle gasskomponenter

Oksygen


Oksygen må være tilstede i enhver pustegass. Den er essensiell for kroppens metabolisme som opprettholder livsprosessen. Menneskekroppen kan ikke lagre oksygen til senere bruk som den gjør med mat. Dersom kroppen ikke får tilførsel av oksygen i mer enn fem minutter vil det føre til bevissthetstap og til slutt død. Vev og organ (særlig hjernen og hjerte) i kroppen vil bli skadet dersom det er uten oksygen lenger enn fire til fem minutter.
Andelen oksygen i pustegassen bestemmer den sikre dybden gassen kan bli brukt på:
Hypoxiske blandinger har en andel oksygen som er mindre enn luft (21&nbsp;%) eller mer strengt tatt mindre enn 16&nbsp;% oksygen, er laget for å pustes som bunngass i dypet. Trimix, Heliox og Heliluft blir brukt til å lage hypoxiske blandinger som brukes i teknisk dykking som dype pustegasser.
Normoksiske blandinger har den samme andelen av oksygen som luft 21&nbsp;%.
Hyperoksiske blandinger har en høyere andel av oksygen enn luft 21&nbsp;% og er tenkt brukt på grunne dybder og vanligvis til å akselerere dekomresjon. Nitrox er en typisk hyperoksisk pustegass.
Det minimale sikre partialtrykk av oksygen i en pustegass er 0,16 bar. Ved et trykk laver enn dette kan dykkeren risikere tap av bevisshet og død som følge av hypoksi.
Det maksimale sikre partialtrykk av oksygen i en pustegass avhenger av eksponerinsgtid, men for dykk kortere enn 3 timer er dette vanligvis 1,4 bar (1,6 bar settes av enkelte som maksimal partialtrykk, men da vanligvis som maksimal oprasjonsdybde eller når en ikke arbeider mye som f.eks på et sikkerhetsstopp). Over dette partialtrykket eller ved lengre eksponeringer risikerer dykkeren oksygenforgifting som kan opptre som om en har et epleptisk anfall. Hver pustegass har sin maksimale operasjonsdybde og dette avhenger av andelen oksygen i pustegassen. Det kan også nevnes at oksygen også har en narkose virkning på linje med nitrogennarkose, men denne er vanligvis mindre merkbar.
Oksygenanalysatorer (elektrogalvaniske brennselsceller) blir brukt til å måle konsentrasjoen av okysgen i pustegassen.
Fylling av dykkeflasker koster litt mer en vanlig luft pga kostnader til rent oksygen, rensing av dykkeflasker og ekstra filtrering.

Nitrogen


Nitrogen er en inertgass som forårsaker nitrogennarkose under dykking. Bruken av nitrogen er derfor begrenset til grunne dykk. Nitrogen kan også gi trykkfallsyke. Luft er den billigste pustegass til dykking
Ekvivalent luft dypde er ofte brukt til å lage en pustegass blanding som er tilpasset den dybden en planlegger å dykke til. Mange dykkere finner at 30 meter er en komfortabel maksimaldybde for å unngå nitrogennarkose når man dykker på luft. Partialtrykket til nitrogen er da 0,79
4 bar = 3,16 bar.

Helium


Helium er en inertgass som er mindre narkotisk enn nitrogen på trykk som er aktuell for dykking, så denne gassen er bedre egnet for dypere dykking.
Helium kan også forårsake trykkfallsyke. Helium er heller ikke særlig godt egnet som inflatorgass til tørrdraktsdykking fordi den har mye større ledningsevne for varme enn luft. Dette fører til at en taper varme mye raskere i en tørrdrakt som fylles med helium. En vanlig måte å unngå dette er da å bruke en egen inflatorflaske fylt med luft eller argon.
Helium er også en dyr gass å kjøpe slik at dykking med helium er en kostbar fornøyelse. Dersom en bruker rebreathere (gjenpustere) vil kostnaden til gass gå ned (på den annen side er jo en rebreather heller ikke særlig billig).

Neon


Neon er en inertgass som noen ganger brukes i dyp kommersiell dykking,men den er svært dyr.

Hydrogen


Hydrogen har vært brukt til dyp dykking, men den er svært eksplosiv når den blir blandet med oksygen.

Ikke ønskete gasser i pustegass


Mange gasser er ikke ønsket i pustegasser. Her følger er ukomplett liste:

Argon


Argon er en inert gass som er mer narkotisk enn nitrogen så den er ikke egnet som en pustegass under dykking. Den brukes til tørrdraktgass siden den har dårlige egenskaper til å lede varme (motsatt av Helium). Argon er også dyrere enn luft.

Karbondioksyd


Karbondioksyd produseres under metabolisering i kroppen. Den kan forårsake karbondioksydforgiftning.

Karbonmonoksid


Karbonmonoksid er forårsaket av ufullstendig forbrenning. Den kan komme inn i en pustegass ved at eksos suges inn i en kompressor eller fra forbrenning av smørolje i selve kompressoren. Karbonmonoksid er giftig for kroppen.

Merking av gassflasker


I EU er gassflasker merket med farger. «Skulderen» er på toppen av flasken nær kranen.
Luft har en hvit og sort «quartered» skulder.
Heliox har en hvit og brun «quartered» skulder
Nitrox har en hvit og sort «quartered» skulder.
Ren oksygen har en hvit skulder.
Ren Helium har en brun skulder.
Trimix har en hvit, sort og brun segemntert skulder.
Kategori:Dykking
ca:Gas respirable
de:Atemgas
en:Breathing gas
es:Gas respirable
it:Miscela respiratoria
nl:Ademlucht
pt:Gás respirável
ro:Amestec respirabil
ru:Газовая смесь для дыхания
sk:Dýchací plyn

Ponybottle

#redirect dykkeflaske

Prosjekt Runeberg

Fil:LA2-Internetdagarna-2007.jpg, grunnleggeren av Prosjekt Runeberg.]]
Prosjekt Runeberg ble grunnlagt i desember 1992 og er et åpent og idealistisk initiativ for å skape og samle frie, elektroniske utgaver av klassisk nordisk litteratur og kunst. Prosjektet har fått sitt navn etter Finlands nasjonaldikter Johan Ludvig Runeberg på samme måte som det amerikanske Project Gutenberg fikk sitt navn etter den tyske trykkeren Johann Gutenberg.
Prosjektet baserer seg på begrensningen av vernetiden i åndsverkloven. 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår utløper også opphavsretten, og hvem som helst kan utgi verket.
Opprinnelig utga Prosjekt Runeberg kun verk som e-tekst (slik som Projekt Gutenberg fremdeles gjør) over Internett via kommunikasjonsprotokollene Gopher og FTP. Etter få år ble det mest populære dataformatet HTML overført via protokollen HTTP.
Fra 1998 produserte man fortrinnsvis digitale faksimile-utgaver, som betyr at fotografisk eksakte bilder av hele boksider ble publisert via web som supplement til den OCR-fortolkede og søkbare teksten. Neste skritt i utviklingen kom i 2003, da den OCR-fortolkede teksten kunne korrekturleses direkte via nettleseren i et system som ligner på wiki. Når en bok er fullstendig korrekturlest, publiseres den som en e-tekst.
De fleste av verkene i Prosjekt Runeberg er svenske, da redaksjonen til nå bare har bestått av svensker.

Digitale faksimile-utgaver på norsk


''Arkiv for nordisk filologi'', 1883-1890, http://runeberg.org/anf/
Bjørnstjerne Bjørnson, ''http://runeberg.org/bjorfort/ Fortællinger''
Fredrik Bætzmann, ''http://runeberg.org/norge80/ Norge. Uddrag af ældre og nyere Forfatteres Skrifter'', 1880
Henrik Ibsen, ''http://runeberg.org/ibsen/ Samlede Værker'', 10 bind, 1898-1902 (folkeutgaven)
Henrik Jæger, ''http://runeberg.org/ilnolihi/ Illustreret norsk literaturhistorie'', 1896
Haakon Nyhuus, ''http://runeberg.org/ink/ Illustreret norsk konversationsleksikon'', 6 bind, 1907–1913
Carl Nærup, ''http://runeberg.org/ilnolih2/ Illustreret norsk Litteraturhistorie. Siste Tidsrum 1890-1904'', 1905
''Teknisk Ukeblad'', 1883-1884, 1888-1892, http://runeberg.org/tekuke/
''http://runeberg.org/search.pl?view=catalog&sort=language runeberg
Arne Bjørnson, Bjørnstjerne 1859
Bjørnstjerne Bjørnsons Fortællinger Bjørnson, Bjørnstjerne 1907
Bok og Bibliotek 1934-1935
Brand Ibsen, Henrik 1903
Edda Sæmundar
Et dukkehjem Ibsen, Henrik 1879
Garman & Worse Kielland, Alexander L.
Henrik Ibsens samlede værker Ibsen, Henrik 1898-1902
Illustreret norsk Litteraturhistorie. Siste Tidsrum 1890-1904 Nærup, Carl 1905
Norge. Uddrag af ældre og nyere Forfatteres Skrifer. Bætzmann, Fredrik 1880
Paa uvante Stier Borrebæk, Johan Henrik
Peer Gynt Ibsen, Henrik
Samlede værker Bjørnson, Bjørnstjerne
Selected poems Aasen, Ivar
Selected poems Welhaven, J. S.
Selected poems Wergeland, Henrik
Skipper Worse Kielland, Alexander L.
Teknisk Ukeblad 1883-1894
Tradisjonelle norske folkeviser
Urmakeren ved verkstedbordet 1916
Urmakeren ved verkstedbordet 1916
Zille Hans Dotters Gynaicologia eller Forsvars Skrift for Qvinde-Kiønnet Holberg, Ludvig

Se også


Prosjekt Gutenberg
Google Books
Wikibooks

Eksterne lenker


http://runeberg.org/ Prosjekt Runebergs nettsted
Kategori:Litteratur
Kategori:Digitale bibliotek
Kategori:Etableringer i 1992
da:Projekt Runeberg
de:Projekt Runeberg
et:Runebergi projekt
en:Project Runeberg
es:Proyecto Runeberg
fr:Projet Runeberg
id:Proyek Runeberg
it:Progetto Runeberg
lt:Runebergo projektas
mk:Проект Рунеберг
nn:Prosjekt Runeberg
pl:Projekt Runeberg
pt:Projeto Runeberg
ru:Проект Рунеберг
fi:Runeberg-projekti
sv:Projekt Runeberg

Wikipedia:Tinget/Arkiv 1


}}

Legg ut det du har skrevet her


Dette er en oppfordring til alle som driver med skoleprosjekt. Har du hatt et prosjekt på skolen om ett eller annet. Det være seg spesielt historie, er du sterkt oppfordret til å legge det inn i denne norske wikipediaen. Bare tenk på hvor mye lettere det er for andre når de en gang skal ha om det du har skrevet om. Man lærer jo ikke noe mindre selv om man finner informasjonen her på Wikipedia.
---

Wikipedia ikke en fremmedordbok


Noen som er enig at vi burde huske på at Wikipedia ikke er en fremmedordbok? Vi må huske på å ikke bare skrive definisjonen av et ord, men også litt historikk om temaet. Spesielt hvis det er en oppfinnelse. Jeg refererer til denne siden:
http://www.wikipedia.org/wiki/Wikipedia_is_not_a_dictionary
---
<hr>
Jeg vurderer å ta initiativet til å få startet opp med en samisk wikipedia, om samer - på norsk.
Har sjekket litt rundt, men har ikke funnet ut hvordan man kan lage nye wikipediaer? Noen som kan trø til? Linker etc til howto'er eller FAQ's?
Mail meg gjerne en kopi av det du svarer... mailto:egilNOSPAMMING@arran.no - ta bort NOSPAMMING i e-postadressen ;-)
--Egil Skálltje
<hr>
Jeg er litt usikker på om vi skal kjøre i gang med oversettelser av den engelske utgaven, eller prøve å begrense oss til spesielt norske artikler. Kan noen sjekke opp dette i forhold til andre ikke-engelske wikipediaer?
I mellomtiden kommer jeg selv til å poste mer generelle artikler på engelsk.
-- Daniel
<hr>
Og kva med nynorsk?
Nynorsk bør vel ha eit eige subdomene, t.d. http://nn.wikipedia.com.
Får språka tildelt domene etter standarder som ISO 639 /
Code for the representation of names of languages
(http://lcweb.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html)?
Kan ein med administrator-rettar opprette eit domene for ein nynorsk wikipedia?
-- Jørn
<hr>
Jeg synes ikke det er formålstjenlig å opprette en egen nynorsk Wikipedia. Alle nordmenn skal beherske begge målføre skriftlig og muntlig, det er et av de viktigste formålene ved vårt skolevesen. Dette målet klarer den ikke å nå, men det er i det minste slik at alle kan lese begge to.
Derfor burde vi av mønster av den engelske Wikipedien skrive på begge målføre, det som faller oss lettest alle mann, akkurat som amerikansk og britisk engelsk aksepteres om hverandre der i gården. Det er jo samme språket, og absurditeten i to separate leksika vil komme frem i det man setter i gang å oversette den ene eller andre veien.
--lars
<hr>
Eg skjønar tankegongen, men synest likevel at ein eigen nynorsk Wikipedia ville vere meir motiverande.
Meinar du at ein skal kunne veksle mellom nynorsk og bokmål innanfor den same artikkelen?
Skiljet mellom amerikansk og britisk engelsk er vel knapt større enn skilnaden mellom
norsk riksmål og bokmål. Nynorsk og bokmål er så ulike at det vil få konsekvensar for
søkefunksjonen. Eg ser heller ikkje for meg at prosjektet nokongong vil bli redusert til
rein omsetjing frå eit språk til andre. Det blir for keisamt. Kvar Wikipedia vil få sin
farge.
Jørn
--
<hr>
Ja, eg synest me kan nytta både målføre i same artikkel. Jamvel eg ikkje naturleg skriv nynorsk er eg langt frå dei som meiner at me bør leggja hele språket ned, og trur faktisk det vil tene saka meir å bruka nynorsk aktivt i ein felles, norsk Wiki. Slik kan me lettare gjera synleg nyansane, sjarmen og ikkje minst utsegnskrafta i språket for fleir enn berre "menigheita". Elles vert det berre slik "dei der", liksom, viss du skjønar.
--lars
<hr>
Jeg synes det er viktigere at vi skriver på norsk enn at vi henger oss opp i den traurige gamle bokmål/nynorsk-diskusjonen. Den bør vel heller komme når stofftilfanget krever det? Jeg synes det er en glimrende ide at man får både nynorsk og bokmål i det samme grensesnittet. Dersom man føler for det kan man vel bare legge inn en egen versjon i den andre målformen.
KaiO
--
Hva med teknologi -- telematikk?
Yngve
<hr>
For meg som ikke er norsk er det akkurat det samme om artiklene er skrevet på bokmål eller nynorsk, bare de er av god kvalitet. Jeg skriver sjøl kun på bokmål, men den eneste avis jeg abonnerer er Dag og Tid, en nynorsk avis (og en av de beste på norsk overhode).
Så nynorskfolk, bare begynn å skrive artikler...
Claude
P.S. Er det mulig å oversette til norsk (bokmål eller nynorsk) alle engelske ord som pryder nettstedet (HomePage, recent Cahnges, Preferences, Save, osv)?
--
<hr>
Det er mulig å oversette disse tingene, men scriptet som gjør det er brukket. Jeg har mailet noen folk om det, uten å få noe svar. Men jeg vet ikke... før eller siden bør vi vel bytte til den nye versjonen, osv, jeg vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men ser for meg at norske headere, osv, vil lettere kunne tilrettelegge for at fler folk blir med, at det blir en del av skoleprosjekter, osv.
Pinkerton
----
Normän, en grupp andvendere og artikelskrivere fra svenska www.susning.nu har brutut oss lös fra dem og börjat det pionjärarbejd med den svenske Wikipedia pa http://sv.wikipedia.com. Men vi mangler erfarenhed och ved ej hur man ferbedrer programvaror mm. Likavejl tror vi de nordiske andvender er få till antal, og vi må vinne på att gå sammen och bilda en arbejdsgrupp för å värne og udveckle de nordiska wikipedierna, i vert fel i begynnelsestadium. Jej ser den norske wikipedie mangler også den nye programvaren.
Bliv medlem pa WIKIng, hilsen Dan Køhl
------------
Heia Lars . . og dere andre
Hvis dere nå er ferdige med å diskutere målform, kunne vi kanskje se på innholdet av disse sidene. Hvilke skoleprosjekter tenker du på? Jeg er lærer for elever som har norsk som andrespråk, og disse skal lære om Internett - og om fag. Å være med på å skape en norsk Wikipedia, må jo være en glimrende ide og en utfordring.
Anne-Grethe
----
:Anne-Grethe, viss du les dette so lenge etterpå har eg et slags svar til deg. Wikipedia er godt egna til å lære framandspråk rett og slett fordi at ein kan lære fag medan ein finn stoff til ein artikkel. Vidare lærar ein om litt om jus og opphavsrett då ein berre kan bruke fritt materiale. Til slutt vert innlegga retta på viss dei ikkje er gode nok, som óg er ein lærepenge. Dessutan sparar det læraren for litt rettearbeid. :-D Læraren må berre sjå til at elavane ikkje lagar
for
ræva innlegg, da dette kan verte oppfatta som vandalisme. Viss det er ærlege forsøk å å skrive noko interessant vil eg tru bidraga er velkomne dei fleste stader. Pinkerton
--
Jeg synes det høres glimrende ut at du vil bruke den norske wikipediaen i din undervisning. (Bare merk at alt som legges inn der vil være fritt tilgjengelig for alle alltid, etc, og skal være ut fra et nøytralt ståsted). Vi bør, som Dan sier, imidlertid få den norske Wikipediaen over på den nye, fase III-softwaren. Jeg har tenkt på at dette kunne vært noe å gjøre, men jeg har droppet tanken så lenge aktiviteten her har vært nesten borte. Danskene har oversatt filene, slik at det blir en mindre jobb å gjøre det til norsk igjen.
Dan: På denne listen, har folk meget god oversikt over hva som må oversettes, etc. Problemet tror jeg at den nye fasen krever at noen må være systemoperatører, og dermed krever noe mer av folk for å bidra.
http://www.wikipedia.org/mailman/listinfo/intlwiki-l
----
Det viktigste er vel å få installert den nye programvaren, og så kan vi få oversatt den etter hvert.
-Torge
----
Må bare få sagt at en del artikler _altfor_ tydelig bærer preg av subjektiv innflytelse. Eksempelvis har vi artikkelen om bandet Pearl Jam hvor det bl.a står at: "Albumet Ten som solgte i et vanvittig opplag. Senere dalte interessen noe, og oppfølgeren Vs. ble en liten skuffelse." Om dette er i økonomisk sammenheng, altså ant. solgte plater, bør dette være med. Hvis ikke må det fjernes. Jeg tok meg den frihet å slette hele Soundgarden artikkelen, da den var rent subjektivt vrøvl ("den feteste låta heter" etc.). Om vi skal ta prosjektet seriøst krever det større seriøsitet fra brukerne og større sensur fra administratorene. Det var bare det:)
- Sigg3.net
Forresten kommer ikke no.wikipedia.com godt ut om du sjekker html-koden hos w3c.org!
----
Om man først kun legger ut definisjon kan noen andre komme med mer senere. Så det er vel bedre at folk bidrar med litt enn med ingenting.
Men det virker noe rart med artikkeler som kurvball og basketball som begge har eksakt samme innhold. Det ville vel vært mer naturlig å skrive "se basketball" under kurvball? (evt. motsatt) Oppdateringer blir iallfall meget vanskelig om man skal måtte oppdatere to steder. Og jeg ser egentlig ingen fordeler med den duplikeringen. Artikkelen Aristoteles virker som hører bedre under som en underside av Examen Philosophicum og det samme kan vel også sies om Immanuel Kant. Deler av det kunne sikkert med fordel plassers under Kant, men også i like stor grad under David Hume (av det som er aktuelt da). Man burde kanskje endre navn på slike sider? (evt. fjerne og endre masse)
Angående subjektivitet så er ikke akkurat Gro Harlem Brundtland-artikkelen preget av en intersubjektiv form - frem til 04.06.2003 iallfall.
Det kan kanskje være greit å bli enig om navnkutymer også? Ser at det brukes Norge/Historie på historieseksjonen til Norge (og lignende seksjoner), mens det i den engelske utgaven (som bruker php og ikke perl) bruker man History_of_Country. Hva bør no.wikipedia gjøre? Historie_fra/om_Land? eller bare Historie_land?
Så denne på wikipedia.org om dette:
http://www.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Do_not_use_subpages
-----
Akkurat dette eksempelet, et lands historie, må i språkets navn hete Norges_historie. Eller har jeg misforstått hva du mener?
Men jeg er generelt litt bekymret for kvaliteten til endel artikler. Jeg skjønner at det har vært på det rene å få opp noe som man kan jobbe videre med. Men jeg tror oppriktig talt at det største problemet med informasjon på Internett generelt er at den er dårlig, full av feil og andre misforståelser. Man får i tillegg hjelp av tordenskjolds soldater i å forsterke de selsamme feilene.
Jo, nå syter jeg, men jeg _har_ tenkt å begynne å skrive.
(Noe jeg tror Wiki-prosjekter og dets slektninger savner, så er det et system for kvalitetskontroll. Alle artikler burde kunne avkrysses som kvalitetssikret av i og for seg vilkårlige personer. Blir en artikkel endret, burde man også kunne ha et system for kvalitetssikring av endringen.)
-- Jon Haugsand
-----
Felles med Danmark?
Den norske wikien går jo dessverre innmari tregt. Jeg foreslår at norsk og dansk wikipedia slås sammen. Holder alle nordmenn seg til moderat/konservativt bokmål bør det gå bra. Det beste hadde vært ett skandinavisk wikipedia, men forskjellen mellom dansk/norsk og svensk er nok litt for stor.
----
Jeg er ikke sikker på det er nogen god ide at slå dansk og norsk sammen, jeg tror at man kan få den norske lidt mere i live ved at få den konverteret til den nye software. For at konvertere til den nye software er det en god ide først at få softwaren oversat, det gøres ved at oversætte denne side færdig: http://meta.wikipedia.org/wiki/LanguageNo.php
Man kan jo for eksempel bruge den danske som udgangspunkt her: http://da.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:LanguageDa.php
Når i er færdige, så bed Brion VIBBER om at lave opgraderingen her: http://meta.wikipedia.org/wiki/User:Brion_VIBBER/Todo_list
-- Christian List, fra den danske Wikipedia
-----
Oversettelse ferdig. Vi går over på ny programvare når Brion er klar. Bruker:Wolfram
-----
Angående nynorskdebatten: 85 % av alle nordmenn skriver bokmål eller riksmål. Så kan dere regne ut hvor mange 15 % av no.wikis bidragsytere blir. Nynorskbrukere både forstår og kan skrive bokmål, så noen egen nynorsk wikipedia er det ikke noe vits i å ha.
-----
I så fall kan ein jo spørja seg om det er nokon vits i å ha ein norsk wikipedia i det heile. Dei fleste nordmenn forstår jo engelsk...
-Jarle Fagerheim
-------
Gjør de det? Det er vel like rimelig å forutsette at de fleste nordmenn forstår tysk?
Legg også merke til at det kun er realistiske grunner, om du liker det eller ei, jeg har lagt til grunn. Hvor mange nynorskbrukere har vi her på Wikipedia? Skal du drive en wiki helt alene?
Bokmål/riksmål, som tales av flere millioner mennesker, er et levedyktig språk, og, i motsetning til nynorsk, et naturlig språk. Det vil ikke være noen problemer med å få igang en aktiv norsk wikipedia, som de har gjort i Danmark, på bokmål. Altså er det ingen grunn til å basere seg på engelske og tyske wikipediaer for bokmålstalende. Men ærlig talt, usaklige sammenligninger er ikke noe nytt fra nynorskfolk.
-------
Nei, eg har ikkje tenkt å driva nokon wiki åleine. Det er nestan 700,000 menneske i Noreg som nyttar nynorsk som hovudmål, og dei fleste nordmenn kan både skriva og lesa nynorsk.
Det er snart 40 år sidan Norsk Allkunnebok vart utgiven, og Wiki(pedia) er ein alle tidars moglegheit til å få laga eit nytt nynorsk leksikon.
Du hevdar at bokmål/riksmål "tales av flere millioner mennesker", og nytter ordet "bokmålstalende". Verken bokmål, riksmål, nynorsk og høgnorsk "tales" i Noreg. Dei er skriftspråk, ikkje tungemål.
Eg er på ingen måte imot ein Wikipedia på bokmål, så kva er eigentleg problemet? Kan ikkje me "nynorskfolk" få vår eigen Wiki der me kan nytta vårt eige språk?
------------------------------------------------------------------------
Jeg er i utgangspunktet skeptisk til dette tallet ditt. Det anerkjente tallet på nynorskbrukere (personer som skriver nynorsk) er for tiden ca. 15 %, noe som er langt under 700 000. Selvsagt må du gjerne starte en nynorsk wikipedia, men jeg frykter at den ikke kommer til å bli stor nok til å være av særlig interesse, og i så måte ville det vært bedre om energien ble lagt ned i en felles på bokmål. Det viktigste er tross alt å få en levedyktig norsk wikipedia på benene.
Riksmål er ellers både et talemål og skriftspråk. Rent personlig er jeg riksmålstalende (standardisert moderne riksmål); så er jeg riktignok fra Bærum også, men noen dialekt kan det ikke kalles. Den (opprinnelige) folkelige dialekten fra Bærum ligger langt fra riksmålet.
-------
Skal ein tru Statistisk Sentralbyrå var det 4 552 252 innvånarar i Noreg ved års-skiftet.
15 % av 4 552 252 er 682 837,8, så mitt anslag på 700 000 passar godt med dine 15 %.
Det er mogleg at du og einskilde andre frå Bærum og OsloV kan hevda å ha riksmål som tungemål. Men at det skulle utgjera "flere millioner mennesker" vert for drygt.
Mitt forslag til løysing er å inntil vidare å tillata både bokmål/riksmål og nynorsk/høgnorsk på no.wiki, slik at alle kan nytta det skriftmål dei finn naturleg.
Eg ser for meg at no.wiki vert delt i to om den vert så stor at to skriftmål vert for uoversiktleg.
-------------
Jeg ser jeg var litt for rask mht. til antallet nynorskbrukere, ja. Beklager. Når det gjelder antallet som faktisk har riksmål eller standardisert (moderat) bokmål som talemål vil jeg estimere det til opp imot en halv million på landsbasis, uten at jeg vil gå nøyere inn på dette.
For å fortsette den egentlige debatten: En blanding av bokmål og nynorsk vil være uheldig, og vil kanskje også føre til rettelseskriger. Artikler skrevet på forskjellige mål er en dårlig løsning og virker rotete. Samtidig tror jeg ikke det vil være mange nok nynorskbrukere til at det er noe poeng å starte en egen nynorsk wiki. Se på den danske, som har kommet ordentlig igang. 15 % av brukerne på denne er ikke mange. Dessuten er målgruppen vel kanskje ikke de aller eldste heller. Ser vi på hvor mange unge nynorskbrukere det er, f.eks. andelen som har nynorsk som hovedmål i skolen, er denne vesentlig lavere enn 15 %
Det overordnede målet må være en norsk wikipedia, og siden nynorskbrukerne nå utgjør et temmelig lite mindretall vil det være naturlig om den baserer seg på bokmål. En løsning kan jo selvsagt være at artikler som angår nynorsk, nynorske forfattere og andre personligheter, og generelt temaer som kan knyttes til nynorsk på en eller annen måte eller det nynorske språkområdet, skrives på nynorsk, mens bokmål benyttes når det skrives om mer generelle temaer.
--------------
Svar til samisk wiki.
Jeg har lagt min privat wiki på en gammel pentium/linux på en diskett server.
Det er ganske lett å installerer wikipedia wiki som hva som helst wiki.
Hilsen Volker Lapczynski 27/10/03. wiki@legeinfo.net
-------------
Kategori:Wikipedia-språkdebatt

Penger

Fil:Euromoenterogsedler.jpg
Penger er innenfor samfunnsøkonomi alt som oppfyller tre krav. Disse kravene er at penger skal kunne brukes som et byttemiddel, at penger må være en regneenhet, og at penger skal være et verdioppbevaringsmiddel.
I dagligspråket er penger ofte synonymt med valuta, som er navn på ulike lands eller regioners pengeenheter. Valuta i seg selv har ingen verdi, så systemet baserer seg på folks ''tillit'' til at kjøpmannen godtar valuta som betalingsmiddel.
Pengesystemer gjennom verdenshistorien har vært basert på tre forskjellige grunnlag; ''gjeld'' (bankkreditt), ''handelsvare'' (gull, kameler, korn) og ''lovverk'' (statlig utstedte penger). Gjeldsbaserte penger er det dominerende systemet i dag og er synlig ved at stater tar opp innenlands statsgjeld for å øke pengemengden. Pengene utstedes av banker og andre institusjoner med kredittskapende evne, det vil si institusjoner som tar imot innskudd.
Verdien av en pengeenhet målt mot varer og tjenester i et marked bestemmes av pengemengden. Verdien av en valuta målt mot andre valutaer bestemmes av kjøp og salg på valutamarkedet.

Funksjoner


Byttemiddel


Pengers viktigste funksjon er å fungere som byttemiddel for varer og tjenester. På denne måten fungerer penger som generalisert kjøpekraft. Dette vil kun gjelde om alle i samfunnet forventer at alle andre også vil akseptere å bli betalt i penger.

Verdimål


En viktig egenskap ved penger er at de skal fungere til å sammenligne verdien på ulike typer varer og tjenester. I en bytteøkonomi ville man måtte ha en eplepris på pærer, en pærepris på bananer, en bananpris på tomater osv. Med penger vil verdien av epler, pærer, bananer og tomater alle måles i penger.

Verdioppbevaringsmiddel


Penger overfører kjøpekraft inn i fremtiden, og fungerer som en praktisk måte å oppbevare verdier på. Dette kravet til penger gjør at mange gjenstander som overholder de to andre kravene ikke kan regnes som penger. Bananer er et eksempel på en enhet som kan fungere som byttemiddel, og dessuten er en praktisk regneenhet. En kasse bananer beholder imidlertid ikke verdien inn i fremtiden, da ingen vil ha bananene om noen uker når de er råtne. Dette gjør at bananer ikke vil kunne fungere som penger.
Denne definisjonen gjør også at kredittkort ikke regnes som penger, da kredittkort ikke oppbevarer verdier. Hadde kredittkort vært penger ville det ha vært likegyldig om man fikk økt kredittgrensen med 1000 kroner eller om man fikk 1000 kroner i gave.<ref></ref>

Historikk


''Se hovedartikkel, Pengenes historie''
De første myntene som ble preget stammer fra Efesos og Sardes i Lilleasia, og ble produsert ca. 650 – 625 f.Kr. Før dette hadde man tatt i bruk metall som betalingsmiddel blant kulturer øst for Middelhavet, men dette var de første myntene slik vi kjenner dem i dag, ved at verdien var garantert for av utstederen. De første pengene ble produsert i elektrum, en legering av gull og sølv. De første sedlene ble tatt i bruk i Kina ca. år 1000, og var lagd av hvitt hjorteskinn. De første papirsedlene kom i 1368, under Mingdynastiet.

Pengesystemer


Gjeldsbasert


Fil:Pengemengden_2011.png
Gjeldsbaserte penger er det dominerende pengesystemet i verden og brukes i Norge. Pengene, som i seg selv er verdiløse, representerer løfter om å betale.
Pengene utstedes av banker og andre finansinstitusjoner med kredittskapende evne, det vil si institusjoner som tar imot innskudd fra samfunnet. Penger utstedes når en kunde (stat, bedrift eller person) lover å betale banken et visst beløp med rente over et visst antall år. Kunden signerer et verdipapir som lar banken opprette beløpet som bankkreditt på kundens konto.
Bankkreditt kan flyttes til kontoer i andre banker eller taes ut som kontanter, men det reduserer bankens kapitaldekning. For å oppfylle kapitaldekningskravet tilbyr bankene derfor innskuddsrente samt låner av hverandre til pengemarkedsrente. Fortjenesten er rentemarginen (utlånsrente – innskuddsrente/pengemarkedsrente).
Bankens kapitaldekning skal også beskytte banken mot risikoer, det vil si lån som misligholdes og andre finansielle tap. Det internasjonale kapitaldekningskravet (Basel II) er på 8 prosent. Eksempelvis, når banken oppretter hundre kroner i kreditt må den låne åtte kroner ekstra som ansvarlig kapital. Disse pengene lånes til banksystemet av sentralbanken og er de eneste pengene sentralbanken utsteder. Sentralbanken låner ut like mye som banksystemet trenger for å oppfylle kapitalkravet og bankene kan derfor låne ut like mye som samfunnet er villig til å låne.
Rentenivået (drivkraften bak folks lånevillighet) samt bankenes utlånsvillighet (risikovillighet) er faktorene bak økningen i pengemengden. Pengemengden krymper når lån nedbetales så for å sikre stabil inflasjon tar staten opp statsgjeld som ikke er ment å nedbetales og fornyes jevnlig. Lån til staten anses som nesten risikofritt siden staten har skatter som inntektsgrunnlag.

Varebasert


Pengenes verdi kommer fra nytteverdien av objektet som brukes som penger. Dette kan være edle metaller (gull og sølv), kameler, korn og andre ting som egner seg å prise ting i. Brennevin var penger i Australia i fangekolonitiden siden det var lett omsettelig og de ikke hadde mynter.
De første byttehandlene foregikk med handelsvarer, noe som fungerer fint i små lokalsamfunn. Med jordbruksrevolusjonen og husdyrhold ble ting ofte priset i ting som korn, kuer og kameler, avhengig av lokale forhold. Lån kunne gis i korn eller kyr som produserte avkom så det var lett å betale tilbake selv med renter på 20 prosent.
Gull, sølv og andre verdifulle metaller ble etterhvert en vanlig form for penger, og de første gullmyntene i var varebasert. Gullsmeder mynter priset etter vekt, ikke et påtrykt tall ettersom priser var målt i en vekt av gull. Det var ikke uvanlig av uærlige sjeler å file av kantene fra myntene. Et mottiltak var å støpe mynter med hakk i sidene. I ''What Has Government Done to Our Money?'' forsvarte den Østerriksk skole økonomen ''Murray Rothbard'', en 100 % gullstandard hvor alle pengene enten var gull, sølv eller andre varer.

Lovbasert


Det lovbaserte pengesystemet er beskrevet i Platons ''Staten (dialog)'', og ble brukt i antikkens Hellas, Romerriket, England under Henrik I av England, de amerikanske koloniene og av Abraham Lincoln under den amerikanske borgerkrigen. Pengene er en funksjon av staten og lovverket.
Lovbaserte penger utstedes av staten ved betaling av offentlige utgifter og trekkes tilbake ved skatter. Henrik I brukte polerte trepinner kløyvd på langs som penger. Han beholdt den ene halvdelen og brukte den andre som betalingsmiddel. Disse ble godtatt som betalingsmiddel fordi han også krevde trepinnene som betaling av skatter. Ved innsamling ble det sjekket at delene passet sammen som forsikring mot falskneri.
Dette innledet en fruktbar tid for England for mens gull var begrenset ga den nye utvidede pengemengden rom for økt handel og produksjon. Siden produksjonen økte kunne nye penger utstedes uten å forårsake inflasjon.
Gull- og sølvmynter ble brukt som penger i antikkens Hellas, men verdien var bestemt ved et påtrykt tall, ikke vekten eller nytteverdien siden det var rikelig tilgang på metallene. Disse myntenes funksjon var først og fremst å betale for religiøse tjenester og donasjoner til templene. Som resultat ble det hordet store mengder gull i templene som ga templene makt til å regulere hvor mye penger som var i sirkulasjon og dermed verdien av pengene. Stater som lagde mynter av metaller som ikke hadde noen religiøs eller annen funksjon omgikk dette problemet, for eksempel Roma.

Blandingssystemer


Gullstandarden


Gull var i utgangspunktet en varebasert standard i bruk men ettersom sentralbanken i Sverige, Riksbanken begynte å praktisere brøkdelsreserve banksystemet så ble det en todelt standard. En blanding mellom et gjeldsbasert (bankkreditt) og varebasert (gull) pengesystem. Dette var vanlig men de vestlige myndighetene senket sakte ned til hvilken grad standarden var i gull eller gjeld. I Norge sitt tilfelle var det en ren gullstandard inntil Norges Bank begynte å utgi flere sedler enn innlagt gull. I begynnelsen av den klassiske gullstandarden i 1874 var dekning for gull 50 % og innen 1.verdenskrig var dekning blitt senket av myndighetene til 10 %. Pengemengden bestod da 90 % av bankkreditt lagd av Norges Bank og de private bankene tilknyttet den. Men når flere europeiske land midlertidlig avbrøyt gullstandarden i 1913 endte også Norge endte gullstandarden helt og gikk over til et gjeldsbasert system.
Gull var betalingsmiddelet i internasjonal handel da de fleste vestlige valutaer var på gullstandarden.

Det frie markedet


Dersom sentralbankloven § 14 som gjør norske kroner til tvunget betalingsmiddel i Norge oppheves kan markedet selv velge hva som brukes som penger. I USA er det tilsvarende foreslått av presidentkandidat Ron Paul.

Lovregulering av penger


Du kan kreve å gjøre opp din gjeld med norske penger, ettersom penger er tvunget betalingsmiddel i Norge. Kopiering eller annen ettergjøring av penger er straffbart, selv om pengene ikke er tenkt brakt i sirkulasjon.

Se også


Baug
Kontanter
Valuta
Pengemengde
Pengenes historie
Bankenes historie

Referanser

Eksterne lenker


http://mises.org/document/4984 On the Origin of Money ved Carl Menger, en klassisk bok om opphavet til penger
http://video.google.com/videoplay?docid=-2550156453790090544# 'Money as Debt' på Google Video
Kategori:Makroøkonomi
Kategori:Handel
Kategori:Personlig økonomi
Kategori:Økonomisk terminologi
Kategori:Penger
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Geld
am:ገንዘብ
ab:Аҧара
ar:مال
an:Diners
ast:Dineru
gn:Viru
ay:Qullqi
az:Pul
bn:অর্থ (টাকা)
zh-min-nan:Chîⁿ
be:Грошы
be-x-old:Грошы
bg:Пари
bar:Gejd
bo:དངུལ་ལོར།
bs:Novac
br:Arc'hant
ca:Diner
cv:Укçа
ceb:Kwarta
cs:Peníze
sn:Mari
cy:Arian (economeg)
da:Penge
de:Geld
nv:Béeso
et:Raha
el:Χρήμα
en:Money
myv:Ярмакт
es:Dinero
eo:Mono
eu:Diru
fa:پول
hif:Paisa
fr:Monnaie
frr:Jil
fy:Jild
gl:Diñeiro
gan:錢
hak:Kîm-tshièn
ko:돈
hy:Փող
hi:पैसा
hr:Novac
io:Pekunio
id:Uang
ia:Moneta
is:Peningar
it:Denaro
he:כסף (אמצעי תשלום)
jv:Dhuwit
kn:ಹಣ
krc:Ачха
ka:ფული
kk:Ақша
rw:Ifaranga
sw:Pesa
ht:Lajan
ku:Pere
ky:Акча
lbe:Арцу (къуруш)
lo:ເງິນ
la:Pecunia
lv:Nauda
lb:Geld
lt:Pinigai
ln:Mbɔ́ngɔ
hu:Pénz
mk:Пари
mg:Vola
ml:പണം
arz:فلوس
ms:Wang
mwl:Denheiro
mdf:Ярмакт
mn:Мөнгө
my:ငွေကြေး
nl:Geld
nds-nl:Gèld
ne:मुद्रा
new:ध्यबा
ja:貨幣
nn:Pengar
oc:Moneda
pnb:پیسے
ps:پيسې
tpi:Mani
pl:Pieniądz
pt:Dinheiro
ro:Ban (monedă)
rue:Пінязї
ru:Деньги
sah:Харчы
sco:Siller
sq:Paraja
scn:Dinaru (munita antica)
si:මුදල්
simple:Money
sk:Peniaze
sl:Denar
so:Lacagta
sr:Новац
sh:Novac
fi:Raha
sv:Pengar
tl:Salapi
ta:பணம்
tt:Акча
te:ధనం
th:เงิน
chr:ᎠᏕᎳ
tr:Para
uk:Гроші
ur:زر
vep:Rahad
vi:Tiền
fiu-vro:Raha
wa:Cwårs
war:Kwarta
wo:Koppar
wuu:钞票
yi:געלט
zh-yue:錢
diq:Pere
bat-smg:Pėnėngā
zh:貨幣

Pleiemedhjelper

Pleiemedhjelper er en betegnelse på en person uten formell utdanning som jobber i helsevesenet, oftest som funksjon som Helsefagarbeider.
Kategori:Helsepersonell
cs:Zdravotnický asistent
da:Sygehjælper
de:Gesundheits- und Krankenpflegehelfer
en:Unlicensed assistive personnel
es:Personal asistencial no titulado
fr:Aide-soignant
ko:간병인
io:Plantono
he:סניטר
pl:Salowa
pt:Enfermeiro do trabalho
ru:Санитар
sv:Undersköterska
uk:Санітар

Personlig datamaskin

Fil:Personal computer, exploded.svg, 3: CPU, 4: Random access memory, 5: tilleggskort, 6: strømforsyning, 7: optisk lagringsmedium, 8: platelager, 9: datamus, 10: tastatur.]]
En personlig datamaskin (forkortet PC, fra engelsk ''personal computer'') er en datamaskin for personlig bruk.
Begrepet ''personal computer'' ble opprinnelig brukt om datamaskiner fra IBM som kjørte operativsystemet MS-DOS. Senere ble alle personlige datamaskiner kalt PC, og i dag (2012) er det opprinnelige begrepet nesten ukjent. Norsk språkråd prøvde i en periode å få betegnelsen PD inn i det norske språket, uten å lykkes.
Det finnes tre forskjellige kategorier PC-er: stasjonær PC, bærbar PC og PDA.

Historie


Fram til slutten av 1970-årene ble de fleste datamaskiner brukt av flere brukere av gangen. Disse ble kalt minimaskiner og stormaskiner, og brukeren fikk kontakt med dem via en tynnklient. Ofte var selve datamaskinen på størrelse med et rom, og krevde kjøleutstyr og vedlikehold.
Utviklingen av mikroprosessoren gjorde at man kunne gjøre datamaskiner mye mindre enn tidligere, og samtidig mye kraftigere.
Ordet ''PC'' har blitt dagligtale for enhver datamaskin som er liten nok til å ha på et skrivebord, men de het først mikrodatamaskiner. Da disse kom så lavt i pris at privatpersoner kunne ha råd til dem, så kom begrepet ''hjemmedatamaskin''. Disse var først byggesett for entusiaster, men ble senere solgt ferdig montert. Ofte kunne hjemmedatamaskinen kobles på et vanlig TV-apparat, og lagringsmediet var alminnelige musikkassetter.
Fra midten av 1980-årene gikk begrepene hjemmedatamaskin og mikrodatamaskin ut av alminnelig bruk, og ordet PC tok over. Begrepet kom for fullt da IBM PC ble lansert, den første datamaskinen som brukte operativsystemet MS-DOS. En periode ble andre datamaskiner som nyttet MS-DOS gruppert under navnet ''IBM-kompatible PC-er''. Den dag i dag så nytter de fleste PC-er operativsystemet Microsoft Windows, en etterkommer av MS-DOS.
Det var lanseringen av regnearket VisiCalc, først for Apple II-datamaskiner, som virkelig satte fart på salget av mikrodatamaskiner som forretningsverktøy. I august 1981 kom IBM PC, og denne fikk også en versjon av VisiCalc. Senere kom Lotus 1-2-3, en integrert løsning med tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogramvare og database, en svært populær pakke som drev salget av IBM PC i været.
Personlige datamaskiner tok fra tidlig av 1980-årene over som de mest solgte datamaskinene, og fra begynnelsen av 1990-årene forsvant det skarpe skillet mellom personlige datamaskiner på den ene siden og stormaskiner og servere på den andre siden. De samme komponentene ble ofte brukt i begge kategorier maskiner, og det eneste skillet i 2006 er ofte at dedikerte servere har komponenter som er valgt ut for å være spesielt pålitelige eller gjøre det lettere å kjøre flere oppgaver på samme maskin. Ren prosessorkraft er ikke lenger et kriterium.

Eksterne lenker


http://www.old-computers.com/ Old Computers Museum – alle typer datamaskiner (engelsk)
http://pc-museum.com/ Rune's PC Museum (engelsk)
http://www.pcguide.com/ The PC Guide med historisk og teknisk informasjon (engelsk)
http://computer.howstuffworks.com/pc.htm Howstuffworks' artikkel om "How PCs Work" (engelsk)
http://www.blinkenlights.com/pc.shtml BlinkenLights Archaeological Insititute – Personal Computer Milestones – diskusjon om hva som var den første personlige datamaskin (engelsk)
''http://arstechnica.com/articles/culture/total-share.ars/ Total share: 30 years of personal computer market share figures'' – statistikk om PC-markedet (engelsk)
Kategori:Datamaskiner
ar:حاسوب شخصي
bn:ব্যক্তিগত কম্পিউটার
zh-min-nan:Kò-jîn tiān-náu
be:Персанальны камп'ютар
be-x-old:Пэрсанальны кампутар
bg:Персонален компютър
ca:Ordinador personal
cs:Osobní počítač
da:Personlig computer
de:Personal Computer
nv:Béésh bee akʼeʼelchí áłtsisígíí
et:Personaalarvuti
el:Προσωπικός υπολογιστής
en:Personal computer
es:Computadora personal
eo:Persona komputilo
fa:رایانه شخصی
fo:Eginteldur
fr:Ordinateur personnel
fy:Persoanlike kompjûter
fur:Ordenadôr personâl
ga:Ríomhaire pearsanta
ko:개인용 컴퓨터
hy:Անհատական համակարգիչ
hi:व्यक्तिगत संगणक
hr:Osobno računalo
id:Komputer pribadi
ia:Computator personal
is:Einkatölva
it:Personal computer
he:מחשב אישי
ka:პერსონალური კომპიუტერი
kk:Дербес компьютер
ku:Komputera kesanî
lv:Personālais dators
lt:Asmeninis kompiuteris
hu:Személyi számítógép
mk:Личен сметач
ml:പെഴ്സണൽ കമ്പ്യൂട്ടർ
mr:व्यक्तिगत संगणक
xmf:პერსონალური კომპიუტერი
ms:Komputer peribadi
mn:Персональ компьютер
nl:Personal computer
ja:パーソナルコンピュータ
nn:Personleg datamaskin
uz:Shaxsiy kompyuter
ps:ځاني سولګر
pl:Komputer osobisty
pt:Computador pessoal
ro:Computer personal
ru:Персональный компьютер
stq:Personal Computer
sq:Kompjuteri personal
si:පෞද්ගලික පරිගණකය
simple:Personal computer
sk:Osobný počítač
sr:Лични рачунар
sh:Osobni kompjuter
fi:Henkilökohtainen tietokone
sv:Persondator
ta:தனி மேசைக் கணினி
th:คอมพิวเตอร์ส่วนบุคคล
tg:Компутари фардӣ
tr:Kişisel bilgisayar
uk:Персональний комп'ютер
ur:ذاتی شمارندہ
vi:Máy tính cá nhân
fiu-vro:Personalpuutri
vls:Personal computer
war:Kompyuter personal
yi:פערזענלעכער קאמפיוטער
zh-yue:個人電腦
zh:个人电脑

PD

PD eller Pd kan referere til:
Palladium, grunnstoff
Porsgrunns Dagblad, avis
Public Domain, åndsverk uten definert eierskap som er til fri benyttelse
Politidistrikt, geografisk enhet i den norske Politi- og lensmannsetaten
Politidirektoratet, norsk direktorat
Personlig datamaskin, oftest forkortet PC (fra engelsk personal computer)
ca:Pd
cs:PD
de:PD
el:PD
en:PD
es:PD
eo:Pd
fa:PD
fr:PD
ko:PD
id:PD
it:PD
sw:PD
lt:PD
nl:PD
ja:PD
pl:Pd
pt:PD
ro:PD
sl:PD
sr:Pd
fi:PD
sv:PD
zh:PD

Proteomikk

Proteomikk (engelsk: ''proteomics'') er læren om hvordan proteiner dannes fra gener til ferdige proteiner. Det er ennå ingen fast definisjon på proteomikk, men denne definisjonen brukes i mer eller mindre innsnevrende grad.
Kategori:Biologi
ar:بروتيوميات
bn:প্রোটিয়োমিক্‌স
ca:Proteòmica
cs:Proteomika
de:Proteomik
en:Proteomics
es:Proteómica
eo:Proteomiko
fa:پروتئومیک
fr:Protéomique
gl:Proteómica
ko:단백체학
hi:प्रोटीनोमिक्स
hr:Proteomika
id:Proteomika
it:Proteomica
jv:Proteomika
lt:Proteomika
nl:Proteomica
ja:プロテオーム解析
pl:Proteomika
pt:Proteômica
ru:Протеомика
fi:Proteomiikka
sv:Proteomik
zh:蛋白质组学

Platelagerskive

En platelagerskive (engelsk: «Hard disk platter») er en komponent i et platelager som har en eller flere platelagerskiver.
En platelagerskive er en solid, rund skive som vanligvis er laget av plast, metall, glass eller keramikk. Den er dekket på begge sider med et tynt lag av jernoksid eller et annet metall med magnetiske egenskaper.
Kategori:Datakomponenter
ca:Plat (maquinari)
en:Hard-disk platter
es:Plato (disco duro)
ko:하드 디스크 플래터
ja:磁気ディスク
ro:Platan de disc dur
ur:سینئ قرص کثیف

Platelager

Fil:Hdd_od_srodka.jpg
Platelager (eller harddisk, engelsk ''hard disk drive'') er et lagringsmedium som lagrer digitalt kodet informasjon på hurtig roterende ferromagnetiske platelagerskiver. Informasjonen leses og skrives av et kombinert lese- og skrivehode som sitter på en styrt arm. De fleste datamaskiner har platelager. Oppgaven er å lagre all informasjonen på datamaskinen på en slik måte at den ikke forsvinner når datamaskinen blir slått av.
Det første platelager ble introdusert i 1956 av IBM. Det hadde en lagringskapasitet på 4,4 megabyte og veide 1,2 tonn. I 1981 kom de første lagringsenhetene for personlige datamaskiner, da med en kapasitet rundt 5 megabyte. I dag leveres ordinære hjemmemaskiner med platelager med kapasitet opp mot flere terabyte.

Historikk


Fil:IBM old hdd.jpg.]]
Før man lagret på plater ble det brukt trommelminne. Hvert enkelt spor lå da som en lukket sirkel på trommelen, og derav kom den gamle adresseringen som en kan finne igjen i dag som «chs»; ''cylinder'', ''head'', ''sector''. Disse tromlene var store og med begrenset lagringsplass, men de var forholdsvis raske. Andre eldre lagringsmedier er: Williamsminne, kvikksølvminne og magnetkjerneminne (forløper for dagens RAM).
I 1957 introduserte IBM sitt første platelager, «3030» (senere «Winchester»). Platelageret bestod av hele 50 plater der hver plate var 24&Prime; i diameter&nbsp;&ndash; med en kapasitet på 5 megabyte, noe som var enormt på den tiden. Prisen var også enorm; det kostet cirka 35&nbsp;000 amerikansk dollar å leie platelageret.

Størrelse


Vanlige yttermål er 3,5&Prime;, 2,5&Prime; og 1,8&Prime;. En del utstyr blir levert med enda mindre platelager. Dette er ofte mobile enheter som f.eks. MP3-spillere som ikke følger standardiserte mål. 2,5" og 1,8" standardene er også populære valg i den bærbare musikkbransjen da disse bruker lite strøm, kan holde store mengder data og er nesten lydløse. Creative og Apple bruker disse to typene i mange av sine MP3-spillere.

Kapasitet


Et platelager består av flere ''plater'' med én eller to brukbare sider. På hver plate er det et antall ''spor'', som igjen er delt inn i ''sektorer''. Hver sektor kan lagre et visst antall bytes, vanligvis 512. ''Lagringskapasitet = antall plater
sider
spor
sektorer
byte per sektor''.
Det er relativt tidkrevende å lese og skrive informasjon til et platelager, dette kan være en flaskehals når man behandler større mengder data. Dette er svært merkbart på en vanlig PC når minnet er overbelastet slik at datamaskinen stadig må hente informasjon fra harddiskens sidevekslingsfil. De viktigste faktorene for diskers ''aksesstid'' er flyttingen av diskhodet (søketid), den tiden det tar for platen å rotere slik at første ønskede sektor er under diskhodet (rotasjonsforsinkelsen) og den tiden det tar å kjøre alle ønskede data under diskhodet (overføringstiden). ''Aksesstid = søketid + midlere rotasjonsforsinkelse + overføringstid''. Søketid avhenger av produsentens spesifikasjoner. Midlere rotasjonsforsinkelse er tiden det tar for platen å rotere en halv runde. Overføringstiden avhenger av hvor mye data som skal behandles og hvordan den er organisert på disken. En operasjon tar vesentlig lengre tid hvis dataene som leses er spredt tilfeldig utover enn hvis dataene ligger etter hverandre fellestilrørende, så derfor er defragmentasjon viktig.

Mekanikk


Fil:Hard disk head.jpg
Fil:Hard disk head crash.jpg
Et platelager består av to deler; én elektronikk og én mekanikk. Den mekaniske delen består av et sett med plater i et støvtett miljø. Et sett med «hoder» beveger seg frem og tilbake på disse platene for å skrive og lese informasjonen som er lagret på dem.
Den elektroniske delen styrer den mekaniske delen, og er det primære mellomleddet mellom resten av datamaskinen og selve lese- og lagringsforholdet. Elektronikken tar seg av følgende:
Styring av mekanismen
Diagnose og måling av temperatur
Kommunikasjon med resten av datamaskinen
Hurtigminne
Kartlegge informasjonen på platene
Bearbeider informasjonen iht. filtabellen (som forteller hvor datafil ligger på platene)
Når datamaskinen spør om å få en gitt mengde informasjon fra platelageret, blir denne forespørselen først sendt til styringsenheten i platelageret. Styringsenheten oversetter de logiske koordinatene den mottar og oversetter dem til de faktiske koordinatene på platelageret. Så styrer den «armene»&nbsp;&ndash; hvor «hodene» ligger&nbsp;&ndash; til de ulike koordinatene, leser informasjonen og returnerer det. En enhet i elektronikken setter så sammen de ulike bitene av informasjon, som ikke nødvendigvis er lest i samme rekkefølge som de ble forespurt, og sender dem videre i riktig rekkefølge.
Hodene flyter på et hårtynt luftlag, og dersom enheten får fysisk støt, kan hodene slå mot plate-overflaten, som kan forårsake det som heter hode-krasj, og stedene bli ødelagt. Leverandørene lager platelagerenes mekanikk til å motstå små støt, som måles i G <small>(1 G er 9,8m²/sek.)</span>. Se til høyre for eksemplar av dette.

Hurtigminne


De fleste platelagre i dag har hurtigminne, såkalt «cache», som fungerer som en buffer. Meningen med hurtigminnet er at den siste informasjonen som ble skrevet til platelageret skal være raskt tilgjengelig, slik at overføringstiden blir minst mulig.
Det finnes også platelagre med flashminne. Selv om flashminnet er betydelig langsommere enn vanlig internminne, er platelagre med flashminne fremdeles mye raskere enn mekaniske platelagre. Det er først og fremst en vesentlig raskere tilgangstid som gjør at disse platelagrene brukes, og de benyttes også i en del miljøer hvor platelagrene er utsatt for mekaniske belastninger, som for eksempel vibrasjoner eller slag. Lagringskapasiteten til et slikt flashminne er ofte svært begrenset i forhold til vanlige platelagre, men har den fordelen at informasjonen ikke går tapt når strømmen slås av.
Det er også produsert en del platelagre hvor mengden hurtigminne er vesentlig større enn normalt, ofte med flashminne for å supplere det vanlige hurtigminnet. Styringsenheten til platelageret kan da velge hvor den vil hente informasjonen, fra flashminnet eller fra platelageret. Da blir det ofte brukt avanserte algoritmer for å avgjøre hvor det er optimalt å lagre informasjonen, og i noen tilfeller kan styringsenheten gis hint om hvor den bør lagre bestemte filer. Slik manipulering vil skje uten at brukeren trenger å gjøre noe.

Tilkobling


Platelagrenes forbindelse&nbsp;&ndash; «interface»&nbsp;&ndash; til hovedkortet, er basert på kabler. ST-506 og Enhanced Small Disk Interface (ESDI) er tidlige standarder.
Frem til nå har man brukt IDE-grensesnittet, men med innføringen av SATA-standarden endret man samtidig utseende på kablene, slik at de ble langt smalere, noe som er viktig i forhold til den begrensede plassen i kabinettet og behovet for god luftsirkulasjon. For løsninger hvor det kreves større hastigheter, spesielt for tjenere, benyttes SCSI-grensesnittet. For ekstern harddisk benyttes gjerne USB- eller Firewire-grensesnittene. Det er en stor misforståelse blant brukere om at eksterne harddisker med USB eller Firewire er en egen standard. Dette er feil. Det er alltid IDE eller S-ATA disk som er satt inni et kabinett der en respektiv IDE- eller S-ATA-kontroller kommuniserer med maskinen på USB eller Firewire porten. En slik disk kan taes ut av diskkabinettet og settes i hvilken som helst respektiv kontroller. Dette er det samme prinsippet som at den interne IDE- eller S-ATA-kontrolleren i en datamaskin kommuniserer på maskinen sin PCI-buss istedenfor USB- eller Firewire-bussen. I det siste har SATA2 standarden fått røtter. Den tilbyr den dobbelte av båndbredden, og er bakoverkompatibel. Det er svært få platelagre (om ingen) som kan utnytte denne båndbredden, men det er sannsynlig av nyere Solid state disc, som baserer seg på halvledende flash-minne, vil gjøre SATA2 båndbredden til flaskehalsen med sin nye kraft som gjør dagens platelagre unødvendige. De nye SSD-lagringsmediene forventes å ta over helt for dagens platelagre. De har ingen bevegelige deler, er generelt raskere, og bruker svært lite strøm. Interfacestandarden sier ingen ting om platelageret sitt faktiske ytelse. Et ATA100 platelager kan vise seg å være mye raskere enn et ATA133 platelager. Det er den mekaniske delen som bestemmer lese-/skrivehastigheten.

Referanser


Kategori:Lagringsmedier
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Hardeskyf
ar:قرص صلب
an:Disco duro
bn:হার্ড ডিস্ক
ba:Ҡаты диск
be:Цвёрды дыск
be-x-old:Цьвёрды дыск
bg:Твърд диск
bs:Tvrdi disk
br:Pladenn galet
ca:Disc dur
cs:Pevný disk
cy:Disgyrrwr caled
da:Harddisk
de:Festplattenlaufwerk
et:Kõvaketas
el:Σκληρός δίσκος
en:Hard disk drive
es:Disco duro
eo:Diskaparato
eu:Disko gogor
fa:دیسک سخت
fr:Disque dur
fy:Fêste skiif
fur:Disc dûr
gl:Disco ríxido
ko:하드 디스크
hi:हार्ड डिस्क ड्राइव
hr:Tvrdi disk
id:Cakram keras
ia:Disco dur
is:Harður diskur
it:Disco rigido
he:כונן קשיח
jv:Cakram Padhet
kn:ಹಾರ್ಡ್ ಡಿಸ್ಕ್‌‌ ಡ್ರೈವ್
ka:მყარი დისკი
kk:Тұрғылықты дискі
sw:Kiendeshi diski kuu
ky:Катуу диск
la:Discus fixus
lv:Cietais disks
lt:Standusis diskas
ln:Diski ebómbelo enéne
lmo:Disch dür
hu:Merevlemez
mk:Тврд диск
mg:Kapila mangirana
ml:ഹാര്‍ഡ് ഡിസ്ക് ഡ്രൈവ്
xmf:ბერჯეკი დისკი
arz:هارد ديسك
ms:Cakera keras
mn:Хатуу диск
nl:Harde schijf
ne:हार्ड डिस्क
ja:ハードディスクドライブ
nn:Platelager
oc:Disc dur
mhr:Таҥга диск
pnb:ہارڈ ڈسک
nds:Fastplaat
pl:Dysk twardy
pt:Disco rígido
ro:Disc dur
rue:Твердый діск
ru:Жёсткий диск
sah:Кытаанах диск
sq:Hard disk
scn:Hard disk
simple:Hard disk
sk:Pevný disk
sl:Trdi disk
ckb:وەگەڕخەری دیسکی ڕەق
sr:Тврди диск
sh:Tvrdi disk
fi:Kiintolevy
sv:Hårddisk
tl:Hard disk drayb
ta:வன்தட்டு நிலை நினைவகம்
kab:Aḍebsi aquran
tt:Каты диск
te:హార్డ్ డిస్క్ డ్రైవ్
th:ฮาร์ดดิสก์
tg:Ҳофиза
tr:Sabit disk
uk:Твердий диск
ur:قرص کثیفی قیادہ
vec:Disco duro
vi:Ổ đĩa cứng
war:Hard disk
yi:הארטער דיסק
zh-yue:硬碟
diq:Hard disk
bat-smg:Stėrnasės dėskos
zh:硬盘

Politikk


Politikk (av gr. ''politikos'', som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt. Politikk er den virksomhet innen et sosialt system som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt. Begrepet politikk kan defineres både vidt og snevert. En vid definisjon innebærer at politikk er alle sosiale forhold som innebærer makt, styre og autoritet, mens en snever definisjon sier at politikk er offentlig beslutningsaktivitet og de rammene som leder individers og gruppers handlinger fram til offentlige vedtak.<ref name="www.ub.uio.no"></ref> I den snevre definisjonen avgrenses politikk til det som foregår gjennom de politiske institusjonene, som valg, lovgivende makt, korridorpolitikk, regjeringsdannelser og statsstyre, mens den vide definisjonen også ser politikk i det som foregår innen private organisasjoner, nabolag, smågrupper, familier og parforhold, i den grad det har med makt, styre og autoritet å gjøre.
Spørsmålet om hvordan begrepet skal avgrenses er mer enn en ren akademisk øvelse. Tradisjonelt har det vært vanlig å avgrense politikk fra andre sosiale prosesser ved å vektlegge at politikk dreier seg om samfunnets offentlige mål- og middelvalg. En slik tilnærming har ofte vært blitt imøtegått fra deler av den politiske venstresiden, som for eksempel peker på at private bedrifters avgjørelser kan ha minst like stor, om ikke større, betydning for privatmenneskers liv. Feminisme har på sin side ønsket å trekke inn den private sfære i det politiske. Valg av begrepsforståelse tilkjennegir her et perspektiv på forholdene og ingen ordvalg er helt nøytrale.

Sentrale begreper


Politisk myndighet/styresmakt


:''Utdypende artikkel: styresmakt''
En ''politisk styresmakt'' er en organisasjon som kan vedta og håndheve lover for et gitt territorium. En styresmakt er ofte inndelt i lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter (maktfordelingsprinsippet). Det finnes styresmakter i stater og kommuner.

Stat, nasjon, nasjonalisme


:''Utdypende artikler: Stat'', ''Nasjon'', ''Nasjonalisme''
En ''stat'' er et sett institusjoner som innehar autoritet til å lage regler som styrer folket i ett eller flere samfunn og har indre og ytre suverenitet over et bestemt territorium. Ifølge Max Webers innflytelsesrike definisjon har en stat monopol på legitimitet bruk av fysiske tvangsmidler innen sitt territorium. En stat er mer enn en styresmakt, den er kombinasjonen av styresmaktene, befolkning og territorium.
En ''nasjon'' kan forstås som en gruppe mennesker som har en bevissthet om å utgjøre et kulturelt fellesskap, med tilknytning til et bestemt territorium, med en felles fortid og et felles prosjekt for framtida og som krever retten til nasjonal selvbestemmelse.
Det er vanlig å skille mellom et Frankrike, politisk og et Tyskland, Etnisitet nasjonsbegrep, med røtter i henholdsvis opplysningstida og romantikken. Mens det franske har vært ''stats''orientert, der nasjonen forstås som en statlig konstruksjon, har det tyske sett på nasjonen som noe som kom ''forut for'' staten. Den franske modellen oppfatter nasjonen som et moderne fenomen, et produkt av nasjonsbygging og assimilering fra statens side, mens den tyske ikke nødvendigvis har vært assosiert med noen bestemt stat, men snarere har tatt utgangspunkt i et allerede eksisterende kulturelt fellesskap. Dette har blant annet gitt seg utslag i at Frankrike har et mer inkluderende lovverk hva gjelder statsborgerskap enn hva har vært tilfelle i Tyskland.
''Nasjonalisme'' er en politisk doktrine om uavhengighet og selvhevdelse for et nasjonalt fellesskap, en ''nasjon''. Nasjonalismens mål for nasjonen kan være at den etablerer seg som selvstendig stat eller at den hevder sin suverenitet og sine interesser i konkurranse med andre stater og nasjoner.

Suverenitet


:''Utdypende artikkel: Suverenitet''
''Suverenitet'' er en eksklusiv rett til å utøve enerådende makt over en geografisk region eller en gruppe mennesker og innehas i folkerettslig forstand av en stat. Suverenitet refererer til den ''avgjørende'' kilden for autoritet i et samfunn, til den høyeste og endelige beslutningstager. En monark som hersker over en suveren nasjon benevnes iblant som ''Suverenen'' i den nasjonen, men fra opplysningstiden av ble det vanlig å kreve at suvereniteten skulle ligge hos folket.

Makt


:''Utdypende artikkel: Makt''
''Makt'' er definert som evnen til å nå sine mål, mot andres vilje og interesser. Desto mer man oppnår av sine egne mål på tvers av andres vilje og interesser, desto mer makt har man.

Autoritet og legitimitet


:''Utdypende artikkel: Autoritet''
:''Utdypende artikkel: Legitimitet''
''Autoritet'' er en maktform som kjennetegnes av at den oppfattes som rettmessig og legitim av de underordnede. Autoritet gjør det mulig å få gjennomført mål mot andres interesser uten at det skjer mot deres vilje.
''Legitimitet'' er grunnlaget for autoritet; legitimitet gjelder altså den prosess eller det bånd som et sosialt system rettferdiggjøres gjennom av sine medlemmer, slik at de styrende gis ''rett'' til å utøve makt av de styrte. Når enigheten mellom de styrende og de styrte minsker, oppstår det en legitimitetskrise. Uten et visst minimum av legitimitet, og dermed autoritet, vil myndighetene kollapse i det lange løp.
Legitimitet må holdes adskilt fra rettsregelitet. En handling kan være lovlig uten å bli ansett som legitim. Motsatt kan en handling bli oppfattet som legitim uten å være lovlig.

Politiske ideologier


:''Utdypende artikkel: Ideologi''
En politisk ideologi er et helhetlig tankesett av politiske teorier om hvordan samfunnet bør styres. Spørsmål om hvordan samfunnet bør styres blir sett i lys av noen få grunnleggende ideer, og det må finnes en logisk sammenheng mellom disse. De fleste ideologier prøver å gi svar på sentrale spørsmål om hvordan samfunnet er og bør være, og hvilke politiske virkemidler man må bruke for å endre samfunnet etter ideologien.

Liberalisme


:''Utdypende artikkel: Liberalisme''
''Liberalisme'' er en ideologi med opprinnelse i opplysningstiden. Den opprinnelige liberalismen la vekt på å begrense den politiske makten og fremheve individets menneskerettigheter.
I dag er det flere politiske retninger som kaller seg eller blir kalt liberalistiske, deriblant libertarianisme og sosialliberalisme. Dette spekteret av «underretninger» gjør at det er vanskelig å definere liberalismen veldig snevert. Det er dessuten slik at begrepet forstås forskjellig i forskjellige regioner og land. I De forente stater er eksempelvis liberalisme en betegnelse som brukes om venstredreide personer og grupperinger, mens det i Europa oftest brukes om de grupperinger på den politiske høyreside som ønsker stor grad av økonomisk og personlig frihet.

Konservatisme


:''Utdypende artikkel: Konservatisme''
''Konservatisme'' er en samlebetegnelse for en rekke ideologiske eller politiske bevegelser som legger vekt på å bevare eksisterende verdier. Konservatismen bygger ikke på noe klart program på samme måte som sosialisme eller liberalisme, men kjennetegnes som pragmatisk innrettet. Et kjent motto for konservative er "forandre for å bevare". Den politiske konservatismen oppstod som motstand mot den franske revolusjon. Det finnes i dag en rekke retninger og tendenser innen konservatismen, som nasjonalkonservatisme, kristeligkonservatisme, sosialkonservatisme, verdikonservatisme og liberalkonservatisme. Overgangene mellom disse kan være flytende. I løpet av det sene 19. århundre og hele det 20. århundre var motstanden mot sosialisme og kommunisme grunnleggende for konservatismen. Ofte falt her konservative og liberale interesser sammen.
Edmund Burke regnes som en av de fremste konservative teoretikere.

Sosialisme


:''Utdypende artikkel: Sosialisme''
Sosialisme er en politisk ideologi som vektlegger ønsket om økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene. Tilhengere av sosialismen ser økt statlig engasjement i samfunnet som et virkemiddel til å oppnå rettferdighet. Sosialismen fremmer et optimistisk syn på muligheten for å politisk styring av økonomien, men skeptiske er til private næringsinteresser og profittmotiver. Tilhengere av sosialismen har i motsetning til tilhengere av kapitalismen og liberalismen et negativt syn på frie markeder, ettersom de anser dem å skape uholdbare skiller mellom rike og fattige.
Sosialisme er en bred samlebetegnelse på en rekke ideologier på venstresiden av den politiske høyre-venstre-aksen. Alt fra Kommunisme på ytterste venstre til Sosialdemokrati identifiserer seg med sosialismen som overordnet ideologi. Betegnelsen sosialisme har også vært populær blant enkelte afrikanske nasjonalistiske grupperinger. Mange vil merke seg at enkelte Fascismeiske grupperinger har brukt denne betegnelsen, blant annet nasjonalsosialisme. De har da imidlertid lagt noe ganske annet i betegnelsen enn hva de andre gruppene har gjort.

Nazisme og fascisme


:''Utdypende artikler: Nasjonalsosialisme'', ''Fascisme''
''Nazismen'', eller ''nasjonalsosialismen'' som var bevegelsens fulle navn, er en politisk ideologi utviklet i Tyskland etter den første verdenskrig. Nazismen var i utgangspunktet en nasjonalistisk og rasistisk ideologi for tyskere. Den hadde sterke ekspansive trekk; tyskerne skulle sikres livsrom ved at store områder i øst skulle erobres og koloniseres. Nazisme var mot så vel liberalismen og demokratiet, som marxismen og klassekamp.
''Fascismen'' var en slags Italia variant av nazismen, men skilte seg likevel fra denne på en del områder. Fascismen var primært en økonomisk og politisk doktrine sentrert rundt ideen om staten som nasjonens og sivilisasjonens bærende enhet; den manglet imidlertid nazismens fokus på rasen. Selv om nazistene kopierte mange av de politiske metodene og organisasjonsformene som fascistene hadde utviklet før dem, så de ikke på disse som en verdi i seg selv – men som et middel for å sikre det tyske folk livsrom og bevare den "ariske rase" Mussolini selv var ingen rasist, og la ikke skjul på sin forakt for den tyske rasismen. Dette gjaldt også Mosley i England, som med jevne mellomrom utviste folk med anti-semittistiske og rasistiske holdninger fra partiet.

Anarkisme


:''Utdypende artikkel: Anarkisme''
''Anarkisme'' er en politisk og filosofisk bevegelse som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer. Begrepet anarki blir ofte brukt nedsettende om tilstander preget av lovløshet, uregjerlighet eller kaos. Disse koblingene blir avvist av tilhengere av anarkismen. De oppfatter snarere anarki som en tilstand hvor folk lever i samfunn og styrer seg selv, uten hierarkisk organisasjon, politisk, administrativt og økonomisk, altså styring basert på horisontal organisering.

Feminisme


:''Utdypende artikkel: Feminisme''
''Feminisme'' er en sammensatt samling av sosiale teorier som særlig tar opp kvinners sosiale, politiske og økonomiske situasjon. Som sosial bevegelse fokuserer feminismen særlig på å avgrense eller fjerne kjønnsdiskriminering, og å fremme kvinners rettigheter og interesser i samfunnet.

Se også


Diktatur
Politiske partier
Ideologi
Regjering
Nasjonalforsamling
Stortinget
Styreform
Offentlig rett
Autoritet
Kommune
Fylke
Demokrati
Utenomparlamentarisme
Opposisjonspolitiker
Språkpolitikk
Makt
Frihet
Statsvitenskap

Referanser

Eksterne lenker


http://en.citizendium.org/wiki/Politics Politics artikkel på Citizendium
Kategori:Politikk
Kategori:Statsvitenskap
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Politiek
am:ፖለቲካ
ar:سياسة
an:Politica
ast:Política
az:Siyasət
bm:Politiki
bn:রাজনীতি
ba:Сәйәсәт
be:Палітыка
be-x-old:Палітыка
bg:Политика
bar:Politik
bo:ཆབ་སྲིད་ཀྱི།
bs:Politika
br:Politikerezh
ca:Política
ceb:Politika
cs:Politika
ch:Politika
sn:Matongerwo eNyika
co:Pulitica
cy:Gwleidyddiaeth
da:Politik
de:Politik
et:Poliitika
el:Πολιτική
en:Politics
es:Política
eo:Politiko
eu:Politika
fa:سیاست
hif:Rajniti
fr:Politique
fy:Polityk
fur:Politiche
ga:Polaitíocht
gv:Politickaght
gd:Poilitigs
gl:Política
ko:정치
hy:Քաղաքականություն
hi:राजनीति
hr:Politika
io:Politiko
ilo:Politika
bpy:রাজনীতি
id:Politik
ia:Politica
ie:Politica
os:Политикæ
is:Stjórnmál
it:Politica
he:פוליטיקה
jv:Pulitik
kl:Politikki
kn:ರಾಜಕೀಯ
krc:Политика
ka:პოლიტიკა
kk:Саясат
sw:Siasa
ht:Politik
ky:Саясат
lad:Politika
lo:ການເມືອງ
la:Civilitas
lv:Politika
lb:Politik
lt:Politika
li:Politiek
ln:Politíki
jbo:plajva
hu:Politika
mk:Политика
mg:Politika
ml:രാഷ്ട്രതന്ത്രം
mr:राजकारण
arz:سياسه
mzn:سیاست
ms:Politik
mwl:Política
mdf:Политиксь
mn:Улс төр
my:နိုင်ငံရေး
nah:Cemitquimatiliztli
nl:Politiek
nds-nl:Politiek
ne:राजनीति
new:अरचियल् (सन् १९९७या संकिपा)
ja:政治
nap:Politica
frr:Politiik
nn:Politikk
nrm:Politique
nov:Politike
oc:Politica
uz:Siyosat
pnb:سیاست
pap:Polítika
ps:سياست
km:នយោបាយ
tpi:Politikis
nds:Politik
pl:Polityka
pt:Política
ro:Politică
qu:Kawpay
rue:Політіка
ru:Политика
sah:Политика
sc:Polìtiga
sco:Politics
stq:Politik
sq:Politika
scn:Pulìtica
simple:Politics
sk:Politika
sl:Politika
ckb:سیاسەت
sr:Политика
sh:Politika
su:Pulitik
fi:Politiikka
sv:Politik
tl:Politika
ta:அரசியல்
kab:Tasertit
tt:Сәясәт
th:การเมือง
tg:Сиёсат
tr:Siyaset
uk:Політика
ur:سیاست
vec:Pułitega
vi:Chính trị
fiu-vro:Poliitiga
war:Politika
wo:Politig
yi:פאליטיק
yo:Ìṣèlú
zh-yue:政治
diq:Siyaset
zea:Politiek
bat-smg:Puolitėka
zh:政治