Profet

En profet er en person eller budbringer som anses kunne formidle og åpenbare et religiøst budskap fra en høyere makt eller Gud. Profeter er kjente fra asiatisk religion og finnes nedskrevet i blant annet Det gamle testamente. Fra 1000-tallet f.Kr. er grupper av profeter som formidler orakel i ekstatisk tilstand kjent fra blant annet Israel. Senere, ca. 700-tallet f.Kr. kjenner man til profeter som drev reformkampanjer, for eksempel mot de kanaaneiske innslagene i den israelske religionen. Blant disse finner vi Elia og Hosea. Flere av skriftene i Det gamle testamente er tilskrevet profeter. Profeter er også kjent fra Egypt, Mari (oldtidsrike) og kanaaneisk religion.
Etter profetenes tid i Israel opplevde rabbiene iblant det de kalte ''bat qol'' (= datter (av) stemmen). En slik «datterstemme» var en slags inspirasjon som hadde avløst de profetiske åpenbaringene direkte fra Gud. At Jesus ved sin dåp hørte en stemme fra oven, var ut fra hans samtid ikke noe uvanlig.

Liste over profeter

Profeter fra Det gamle testamente


Amos
Elia
Elisa
Esekiel
Hosea
Jeremia
Jesaja
Daniel (profet)
Jona
Mika (profet)
Natan
Sakarja
Samuel (bibelsk person)

Andre profeter


Muhammed og flere av islams profeter
Zoroaster (Zarathustra)
Mani (religionsleder)
Døperen Johannes
Bab og Bahaullah
Isa
Apostelen Andreas
Joseph Smith
Nostradamus

Referanser


Kategori:Kristendom
Kategori:Religion
af:Profesie
ar:نبي
arc:ܢܒܝܐ
az:Peyğəmbər
be:Прарок
bg:Пророк
br:Profed
ca:Profeta
cs:Prorok
da:Profet
de:Prophetie
et:Prohvet
el:Προφήτης
en:Prophet
es:Profeta
eo:Profeto
fa:پیامبر
fr:Prophète
gl:Profeta
ko:예언자
hr:Prorok
io:Profeto
id:Nabi
ia:Propheta
it:Profeta
he:נביא
ka:წინასწარმეტყველი
kk:Пайғамбар
sw:Nabii
ku:Pêxember
ky:Пайгамбар
lbe:Идавс
la:Propheta
lv:Pravietis
lt:Pranašas
ln:Proféte
hu:Próféta
mk:Пророк
ml:പ്രവാചകൻ
nl:Profeet
ja:預言者
nn:Profet
mhr:Пиямбар
uz:Paygʻambar
pl:Prorok
pt:Profeta
ro:Proroc
ru:Пророк
sq:Profeti
simple:Prophet
sk:Prorok
sl:Prerok
ckb:پێغەمبەر
sr:Prorok
sh:Prorok
fi:Profeetta
sv:Profet
tl:Propeta
ta:இறைவாக்கினர்
tt:Пәйгамбәр
th:ผู้เผยพระวจนะ
tr:Peygamber
uk:Пророк
ur:پیغمبر
war:Manaragnâ
yi:נביא
zh:先知

Profeti

Profetier – det budskap som kommer fra en profet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer.

Se også


Åpenbaring
Spådomskunst
Kategori:Religion
ar:نبوءة
bg:Пророчество
ca:Profecia
de:Prophezeiung
en:Prophecy
es:Profecía
eu:Profezia
fr:Prophétie
gl:Profecía
hi:भविष्यवाणी (प्रोफेसी)
id:Nubuat
it:Profezia
he:נבואה
lt:Pranašystė
nl:Profetie
nn:Profeti
pt:Profecia
sah:Ыра
sq:Profecia
simple:Prophecy
sk:Prorokovanie
sh:Proročanstvo
fi:Profetia
sv:Profetia
tr:Kâhinlik
uk:Пророцтво
zh:预言

QSL-kort

Fil:qsl-kort.jpg
QSL-kort er en skriftlig bekreftelse på radiokontakt utstedt av en radiostasjon i forbindelse med DX-ing. Den skal inneholde navnet på stasjonene som hadde kontakt, tidspunkt, kvaliteten på kontakten, radiofrekvens, modulasjon og evt. navnet på operatøren. Kortet benyttes i hovedsak som bevis for deltakelse i konkurranser eller ved søknader om diplomer.
Kategori:Amatørradio
Kategori:Radio
de:QSL-Karte
en:QSL
es:Tarjeta QSL
eo:Amatora radia konfirmkarto
fr:QSL
it:Cartolina QSL
hu:QSL-lap
nl:QSL
ja:QSLカード
pl:Karta QSL
ksh:QSL-Kaat
ru:QSL-карточка
sv:QSL
th:บัตรยืนยันการติดต่อ
uk:QSL-картка
zh:QSL卡

Qiblih

Fil:Qiblih direction.jpg
Qiblih (arabisk قبلة , «tilbedelsens punkt») er Bahá'í helligste plass; det stedet hvor religionsstifteren Bahá'u'lláh er gravlagt, i nærheten av byen Akko i Israel.
Ved den daglige bønn i bahá'í-troen, vender bahá'íer seg dit. Når en bahá'í blir begravet, rettes den avdødes kropp slik at hodet vender mot Qiblih. Qiblih er også et mål for Bahá'í-pilegrimsreise.
Tilsvarende i andre religioner er Mekka (islam) og Jerusalem (jødedom). Innen islam kalles «bønneretningen» Qibla.

Eksterne lenker


http://www.qiblih.com Nettside som viser retningen mot Qiblih gjennom Google Maps
Kategori:Bahá'í
da:Qiblih
de:Qiblih
en:Qiblih
fr:Qiblih
it:Qiblih
nl:Qiblih
pt:Qiblih
sv:Qiblih

Rosenborg Ballklub


Rosenborg Ballklub (RBK) er en Norge fotballklubb fra Trondheim. Klubben ble stiftet under navnet Odd 19. mai 1917, oppkalt etter Odd Skien (som i dag heter Odd Grenland), men skiftet navn til Rosenborg Ballklub i 1927. Klubben var da et lag for bydelen Rosenborg (Trondheim) i Trondheim, men anses i dag for å være hele Trøndelags fotballag.
Klubben har imponert både ved at den vant Den norske eliteserien i fotball tretten sesonger på rad, fra Tippeligaen 1992 til Tippeligaen 2004 (i Europa er det kun Latvia Skonto Riga som kan vise til det samme), og ved å kvalifisere seg til Mesterligaen hvert år siden Mesterligaen 1995/1996, med unntak av Mesterligaen 2003/2004- og Mesterligaen 2006/2007-sesongene, noe som gjør RBK til et av de mest deltakende lag i UEFA Champions League.
Klubben har totalt 22 seriemesterskap, ni Norgesmesterskapet i fotball for herrer-titler og én Intertotocup-seier. Dette gjør Rosenborg til tidenes mestvinnende fotballklubb i Norge. Med sitt tjuende gull i 2006, tok Rosenborg to stjerner over sin logo – en stjerne for hvert tiende gull i den øverste divisjonen. Frem til da hadde Rosenborg brukt én stjerne på klubblogoen. Rosenborg topper også Maratontabell Eliteserien i fotball.

Historie


Klubben har hatt to «gullaldre». På 1960-tallet spilte klubben seg opp fra å være et ukjent lag, til å vinne NM i fotball for herrer to ganger (Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1960 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1964), samt serien to ganger (i 1. divisjon fotball for herrer 1967 og i 1. divisjon fotball for herrer 1969), anført av blant andre Odd Iversen og Harald Sunde (fotballspiller).
De fikk sølv i serien i 1. divisjon fotball for herrer 1970 og tok «The Double» i 1. divisjon fotball for herrer 1971. Sunde og Iversen ble solgt som par til Racing Mechelen i 1970, men kom tilbake til Rosenborg i henholdsvis 1. divisjon fotball for herrer 1972 og 1. divisjon fotball for herrer 1973. Et svart år for klubben var 1977 da de rykket ned i 2. divisjon. Der de ble til 1979.
Neste gullalder startet med seriegull i 1. divisjon fotball for herrer 1985, og etter at Nils Arne Eggen gjorde comeback som trener i Rosenborg i 1. divisjon fotball for herrer 1988, dominerte klubben norsk fotball hele 1990-tallet, og begynnelsen av 2000-tallet.
Åge Hareide tok over som trener etter Eggen i Tippeligaen 2003, men ga seg etter bare ett år for å ta over Herrelandslaget i fotball. Tidligere assistentrener Ola By Rise tok over trenerjobben året etter, men fikk sparken etter den ene sesongen, selv om laget vant Tippeligaen 2004 – så vidt det var i siste runde – og kvalifiserte seg for gruppespillet i Mesterligaen.

Trenerskifter


Assistenttrener for Ola By Rise, Per Joar Hansen, tok da over som hovedtrener, med et støtteapparat bestående av Nils Arne Eggen, Bjørn Hansen (trener) og Rune Skarsfjord. Hansen trakk seg imidlertid som hovedtrener etter tapet mot Lillestrøm Sportsklubb 7. august 2005. Rosenborg lå etter denne kampen på 8. plass på tabellen, etter 17 spilte kamper. Per-Mathias Høgmo overtok trenerjobben etter Hansen.
Høgmo førte RBK til Mesterligaen i fotball 2005/2006, men Rosenborg slet lenge i Tippeligaen også etter at Høgmo overtok trenerrollen. Blant annet hadde Høgmo flere tap på rad som Rosenborg-trener enn Hansen, men etter en sterk avslutning på sesongen endte Rosenborg på til slutt på 7. plass. 29. mars 2006 annonserte Nils Arne Eggen at han brøt sitt formelle forhold til klubben, etter å ha fungert som konsulent og rådgiver i perioden etter at han sluttet som trener.
Før Tippeligaen 2006 begynte, var mange overbevist om at Rosenborg ville slå tilbake denne sesongen. Kampene som ble spilt før ferien tilsa imidlertid noe helt annet; Rosenborg var tilsynelatende bedre enn den forrige sesongen, men antallet spillere – og den påfølgende rulleringen av første-elleveren – førte tilsynelatende ikke til at laget fikk den «flyten» de trengte for å hevde seg helt i toppen. Flere spillere uttalte offentlig at de mente at det var for stor konkurranse i flere av lagdelene, og de manglende resultatene hadde sammenheng med dette.
I løpet av sommeren ble Høgmo sykmeldt, i tillegg til at Frode Johnsen ble solgt til den japanske klubben Nagoya Grampus Eight, mens Thorstein Helstad ble solgt til Sportsklubben Brann. Assistenttrener Knut Tørum overtok som hovedtrener, mens Trond Børge Henriksen ble assistenttrener. Samtidig ble Steffen Iversen – som hadde slitt med å få spilletid så lenge Johnsen og Helstad var på laget – førstevalg som spiss. I tillegg flyttet Tørum Vidar Riseth opp fra midtstopperplass til sentral, defensiv midtbane.
Dette skulle vise seg å gi resultater umiddelbart; Rosenborg vant kamp etter kamp, og tangerte klubbrekorden med åtte seire på rad. «Seriefinalen» mot Sportsklubben Brann ble spilt i tredje siste runde, og med seier i den kampen ville Rosenborg praktisk talt vinne serien. Rosenborg vant, og med én seier og én uavgjort i de to resterende kampene, viste fasiten at laget ikke hadde tapt én eneste seriekamp etter at Tørum tok over.
Både Tørum og Rosenborg-ledelsen var bestemte på at Høgmo skulle ta over klubben igjen etter at sykemeldingen utløp, men 31. oktober 2006 trakk han seg som hovedtrener med begrunnelser som bunnet i familiære forhold og ønsket om å gjøre noe helt annet.
25. oktober 2007 fikk Tørum sparken som hovedtrener i Rosenborg, til tross for at laget kvelden i forveien hadde slått Valencia CF 2-0 hjemme på Lerkendal Stadion. Styrets begrunnelse var manglende resultater i den hjemlige serien, hvor de forøvrig kom på femteplass. Assistenttrener Trond Børge Henriksen tok over jobben med umiddelbar virkning, og fungerte som hovedtrener til Erik Hamrén tok over 1. juni 2008. Rosenborg lå på niendeplass i Tippeligaen da Hamrén ble trener. Etter åtte kamper på rad uten tap fra 17. til 24. serierunde var laget nummer fire, kun ett poeng bak bronseplassen. I de to siste kampene ble det tap og RBK endte til slutt på femteplass.
I 2009 imponerte Hamréns Rosenborg gjennom å vinne ligaen med 13 poengs margin og bare ett tap gjennom hele sesongen. Det var spesielt den defensive styrken som bidro til dette, og laget slapp inn 13 mål mindre enn sølvlaget . Spissen Rade Prica, som kom til klubben like før sesongstart, ble toppscorer i ligaen. Hamrén ble ansatt som Sverige landslagstrener høsten 2009, og ledet både og Rosenborg frem til Nils Arne Eggen gjorde comeback som vikarierende trener fra 1. juni 2010. Eggen signerte en kontrakt som gjaldt ut 2010. Etter å ha ligget som nummer to bak Tromsø Idrettslag store deler av vårssesongen, tok Rosenborg over ledelsen i serien i siste kamp før VM-pausen. Den kampen var også Eggens første kamp som trener etter comebacket, og i pausen tok Lerkendal-publikumet farvel med Hamrén.<ref></ref> 26. juli ble det klart at Jan Jönsson tar over som hovedtrener for klubben fra og med 1. januar 2011.<ref></ref>
Etter Eggens gjeninntreden som trener, ble det en mer offensiv spillestil. Dette medførte at RBK scoret flere mål, men også at de slapp inn betydelig flere. Fra 14. til 22. serierunde endte 8 av 9 kamper med seire, og en solid tabelledelse, 9 poeng foran Vålerenga. Frem mot seriefinalen i 26. serierunde hadde ledelsen krympet ned til fem poeng, og med tap ville kampen om seriegullet igjen vært åpen. Rosenborg vant derimot 3-1, og etter seire mot Hønefoss (2-0) og Tromsø (1-0) var gullet sikret.
I Mesterligaen 2010/2011 vant RBK 2. og 3. kvalifiseringsrunde, før de tapte sammenlagt for FC København. Dermed ble det i stedet Europaliga-spill i en gruppe forøvrig bestående av Aris Thessaloniki FC, Bayer Leverkusen og Atlético de Madrid. RBKs første poeng kom hjemme mot Aris, en kamp som endte med 2-1-seier.
Før Tippeligaen 2011 hadde Rosenborg mistet mange sentrale spillere, blant annet Anthony Annan, Steffen Iversen, og stopperne Vadim Demidov og Kris Stadsgaard. I serien startet det ganske dårlig, med tap borte mot Brann (2-1), og hjemme mot Stabæk (1-2). Den første seieren kom ikke før i 5. serierunde, da RBK slo Vålerenga 2-0. Da det var spilt ni serierunder, var Rosenborg bare nummer 13, men med fem kamper på rad uten tap, var de oppe på sjetteplass. Høstsesongen startet imidlertid på verst tenkelig måte med kun en seier på de fire første kampene, noe som satte en stopper for klatringen på tabellen. Utover høsten fikk RBK likevel opp poengfangsten og med suverene seire over både Odd Grenland, Sarpsborg 08 og Idrettsklubben Start blandet de seg inn i medaljestriden. Etter 5-2-seieren over Lillestrøm Sportsklubb var Rosenborg oppe på andreplass. De neste fem kampene var derimot veldig varierende, og endte med bare en seier og kun fire poeng. Før siste serierunde lå Rosenborg bare på femteplass, men 3-2-seier over Viking, samt tap for utfordrerne Brann og Odd Grenland, greide de å ta bronsemedalje og dermed får de spille kvalifisering til Europaligaen 2012/13.
I Mesterligaen 2011/2012 tok Rosenborg seg greit videre fra første kvalifiseringsrunde mot islandske Breiðablik med 5-2 sammenlagt, før de ble slått ut av tsjekkiske FC Viktoria Plzeň, som vant 4-2 totalt. Dermed måtte RBK spille play-off om plass i gruppespillet i Europaligaen, men de tapte 2-1 sammenlagt for greske AEK Larnaka og kvalifiserte seg ikke.

Mesterligaen


Totalt har Rosenborg deltatt i Mesterligaen 11 ganger. Kvartfinaleplassen i Mesterligaen 1996/1997 er den hittil beste prestasjonen.
Klubben har deltatt i Mesterligaen hvert år fra Mesterligaen 1995/1996 til og med Mesterligaen 2005/2006, med unntak av høsten Mesterligaen 2003/2004, da klubben spilte i UEFA-cupen. Rosenborg var ikke med i Mesterligaen i Mesterligaen 2006/2007, grunnet 7. plass i Tippeligaen 2005, men kvalifiserte seg nok en gang i Mesterligaen 2007/2008. Klubben har gjort mange store prestasjoner i Mesterligaen, blant annet kvartfinalen mot Juventus i 1997, etter at de vant 2-1 mot AC Milan på San Siro i Italia. Klubbens siste bemerkelsesverdige resultat i Mesterligaen kom 24. oktober og 6. november 2007, da RBK slo Valencia CF først på hjemmebane og to uker senere også på bortebane. I begge kampene vant Rosenborg 2-0. Rosenborg har også slått lag som Real Madrid, Dortmund, FC Porto og Galatasaray. De har spilt uavgjort mot lag som Chelsea, Arsenal, Inter Milan, Bayern München og Juventus.
De står i dag med 128 kamper i turneringen, inkludert kvalikkamper.

Stadion


Fil:Lerkendal stadion.jpg
Lerkendal Stadion, med en publikumskapasitet på 21&nbsp;166 tilskuere, ble innviet 10. august 1947, og fikk installert flomlys i 1968. «Nye Lerkendal» sto ferdig i oktober 2002.
Publikumsrekorden er 28&nbsp;569, fra 12. oktober 1985, i en seriekamp mot Lillestrøm Sportsklubb.
Rosenborg vurderer i disse dager om man skal utvide Lerkendal Stadion. Det vil i første omgang være snakk om å bygge hjørnetribuner, noe som vil øke kapasiteten til rundt 25&nbsp;000 tilskuere, en av grunnene til at de ikke allerede har bygd igjen hjørnene er at dette vil gi mindre sollys og luft til gresset. En videre utvidelse til 30&nbsp;000 tilskuere vil være aktuell hvis Norge og Sverige blir tildelt EM i fotball 2016.
Rosenborg har også hatt planer om å legge tak over Lerkendal. Men disse planene er skrinlagt inntil videre da et tak vil begrense mulighetene for å utvide stadion betraktelig.

Drakt


Fra 2006 var Narvesen hoved- og draktsponsor for Rosenborg. Men i 2008 valgte Reitangruppen igjen å bruke Rema 1000-logoen til å pryde RBK-drakten. Andre aktører som i dag reklamerer på spillertrøyen er Telenor (skuldre), SpareBank 1 SMN (bak) og NOBØ (venstre arm). Utstyrsleverandør Adidas har sin logo på høyre side av brystet, mens Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk har plass mellom Adidas- og RBK-logoen.
Hjemmedrakten for 2012-2013 er hvit med sorte aktører. Drakten har også en svart halvring på hver av armene. og en gullring rundt halsen. Bortedrakten er sort med hvite aktører, de svarte halvringene er ikke fullt så tydelige, men gullringen rundt halsen er klar og tydelig.
Ute i Europa spiller Rosenborg med Rema 1000-logo, mens de andre aktørenes logo er fjernet.

Spillerkjøp


Opp gjennom årene har Rosenborg gjort en rekke gode kjøp. Blant annet John Carew, Bent Skammelsrud, Marek Sapara, Kris Stadsgaard og Anthony Annan. I mange år konsentrerte Rosenborg seg om norske spillere, men i det siste har klubben&nbsp;&ndash; med noen få unntak&nbsp;&ndash; måtte handlet utenlandske spillere på grunn av de høye prisene på norske spillere. Det har igjen ført til at Rosenborg har blitt kritisert for å satse for lite på norske spillere.

Spillerstallen

Meritter


Seriemesterskap (22)


1. divisjon fotball for herrer 1967, 1. divisjon fotball for herrer 1969, 1. divisjon fotball for herrer 1971, 1. divisjon fotball for herrer 1985, 1. divisjon fotball for herrer 1988, 1. divisjon fotball for herrer 1990, Tippeligaen 1992, Tippeligaen 1993, Tippeligaen 1994, Tippeligaen 1995, Tippeligaen 1996, Tippeligaen 1997, Tippeligaen 1998, Tippeligaen 1999, Tippeligaen 2000, Tippeligaen 2001, Tippeligaen 2002, Tippeligaen 2003, Tippeligaen 2004, Tippeligaen 2006, Tippeligaen 2009 og Tippeligaen 2010.
Seriesølv (5): 1. divisjon fotball for herrer 1968, 1. divisjon fotball for herrer 1970, 1. divisjon fotball for herrer 1973, 1. divisjon fotball for herrer 1989 og Tippeligaen 1991
Seriebronse (2): 1. divisjon fotball for herrer 1981, Tippeligaen 2011

Cupmesterskap (9)


Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1960, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1964, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1971, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1988, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1990, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1992, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1995, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1999 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2003.
NM-sølv (5): Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1967, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1972, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1973, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1991 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1998

Superfinalen (1)


Superfinalen i fotball for herrer 2010

Europacup (1)


UEFA Intertoto Cup: 2008.

Annet (trenings-/klubbturneringer)


La Manga Cup: 1999, 2001 og 2003.
Trofeo Santiago Bernabéu: Finalist 2009
For videre resultater, se også oversikt over ''Rosenborg BK sesong for sesong'' for tidligere resultater .

Toppscorere


Fil:Steffen Iversen.jpg

Trenere


Fil:Nils Arne Eggen.JPG
Oversikten viser Rosenborgs trenere etter opprykket til ''Toppserien'' i 1967.

Profiler

Æresmedlemmer


Klaus Berg, Curt Christiansen, Nils Arne Eggen, Asbjørn Hamstad, Eldar Hansen, Tor Kleveland, Egil Nygaard, Rolf Maaø, Eilif Pettersen og Kåre Rønnes.

Seriestatistikk siste 20 år


1992: 1. plass
1993: 1. plass
1994: 1. plass
1995: 1. plass
1996: 1. plass
1997: 1. plass
1998: 1. plass
1999: 1. plass
2000: 1. plass
2001: 1. plass
2002: 1. plass
2003: 1. plass
2004: 1. plass
2005: 7. plass
2006: 1. plass
2007: 5. plass
2008: 5. plass
2009: 1. plass
2010: 1. plass
2011: 3. plass

Bøker


''Roar Strand (bok)'' (Tapir Akadmisk Forlag, 2007) av Tor Kise Karlsen
''Historien om Rosenborg Ballklub 1917–2007'' (Tapir Akademisk Forlag, 2007) av Geir Svardal
''RBK - En norsk drøm i Champions League'' (Dinamo Forlag, 2003) av Atle Nielsen
''Gyldne fotballminner: Rosenborg 1967-69'' (Trøndersk forlag, 2003) av Norvald Kjenstad
''Dikt i garderoben'' (Det norske samlaget, 2001 av Nils Arne Eggen og Ola By Rise
''Godfoten: Samhandling - veien til suksess'' (Aschehoug, 1999) av Nils Arne Eggen
''Høyt press - Historien om Odd Iversen'' (Aschehoug, 1998) av Sverre Nyrønning
''God i mål'' (Gyldendal tiden, 1998) av Ola By Rise
''I Rosenborg hus'' (Adresseavisens forlag, 1997) av Geir Svardal og Harald Grevskott
''Rosenborg - Svart på hvitt'' (Hjemmets bokforlag, 1992) av Ingar Skrede

Se også


Norske fotballrekorder
Kjernen
Ultras Nidaros
Tifo Trondheim

Referanser

Eksterne lenker


http://www.kjernen.com/ Kjernen &ndash; Uavhengig fanklubb
http://www.tt05.no/ Tifo Trondheim &ndash; Tifogruppering
http://www.ultrasnidaros.tk/ Ultras Nidaros &ndash; Ultrasgruppering
http://www.rbkweb.com/ Rosenborg Web
Kategori:Rosenborg Ballklub
Kategori:Fotballag i Trondheim
Kategori:Fotballag etablert i 1917
Kategori:Vinnere av Kniksenprisen
Kategori:Norske deltagelser i Mesterligaen
Kategori:1917 i Norge
ar:نادي روزنبورغ
az:Rusenborq (futbol klubu, Tronheym)
be-x-old:Русэнборг Тронгэйм
bg:Русенборг БК
ca:Rosenborg BK
cs:Rosenborg BK
da:Rosenborg BK
de:Rosenborg Trondheim
et:Trondheimi Rosenborg
el:Ρόζενμποργκ ΒΚ
en:Rosenborg BK
es:Rosenborg Ballklub
fa:باشگاه فوتبال روزنبورگ
fo:Rosenborg Ballklub
fr:Rosenborg Ballklub
gl:Rosenborg Ballklub
ko:로센보르그 BK
hr:Rosenborg B.K.
id:Rosenborg B.K.
is:Rosenborg
it:Rosenborg Ballklub
he:רוזנבורג (כדורגל)
sw:Rosenborg Ballklub
lt:Rosenborg BK
hu:Rosenborg BK
mr:रोसेनबॉर्ग बी.के.
nl:Rosenborg BK
ja:ローゼンボリBK
nn:Rosenborg Ballklub
pl:Rosenborg BK
pt:Rosenborg Ballklub
ro:Rosenborg BK
ru:Русенборг
sk:Rosenborg BK
sr:ФК Розенборг
fi:Rosenborg BK
sv:Rosenborg BK
tr:Rosenborg BK
uk:Русенборг
zh:洛辛堡足球會

Rælingen


Fil:Rælingen2.JPG
Fil:Buddhisttempel_Løvenstad.JPG]]
Rælingen er en kommune i Akershus fylke. Den grenser i nord mot Skedsmo, i øst mot Fet, i sør mot Enebakk og i vest mot Lørenskog. I øst ligger innsjøen Øyeren. De mest tettbebygde områdene av Rælingen er en del av tettstedet Oslo, mens Smestad (Rælingen), Løvenstad, Blystadlia og Fjellstad (Rælingen) er tettsteder i kommunen.
Rælingen var opprinnelig en del av Fet, men ble etablert som selvstendig kommune i 1929. Rælingen hadde da 1835 innbyggere.
Kommunevåpenet er en gul høygaffel på grønn bunn. Gaffelen har tre tenner, som symboliserer de tre elvene Nitelva, Leira (elv) og Glomma, som alle renner ut i innsjøen Øyeren i kommunen. Våpenet ble godkjent ved Kongelig resolusjon 30. april 1981 og er tegnet av Harald Hallstensen.
Rælingen rådhus er bygget sammen med Rælingen videregående skole i Fjerdingby.
Ved Marikollen idrettspark finner man slalåmbakke og skianlegg med hoppbakke, hvor flere internasjonale konkurranser er avholdt opp gjennom årene.
Det mest sentrale og tettbefolkede stedet i Rælingen er Blystadlia.

Navnet


Navnet (norrønt ''Rælingr'', fra opprinnelig ''*Rálingr'') er trolig en sammensetning av ordet ''rá'' 'stang' og diminutivsendelsen ''lingr''. Betydningen blir da 'den lille stanga'. Navnet viste sannsynligvis opprinnelig til den langstrakte Rælingsøya i Øyeren. (Å sammenligne langstrakte terrengformasjoner med ord som ''stav'', ''stokk'' o.l. er vanlig i norske stedsnavn.) Øyeren er egentlig bare en utvidelse av elva Glomma som har vært en viktig ferdselsåre langt tilbake i forhistorisk tid – og Rælingsøya ligger rett inntil ''Storråka'' som alle båter måtte passere.
Det er mulig at odden Årnes ('elveneset') opprinnelig ble kalt for ''Rá'' ('stanga'), og det ville da være naturlig å kalle Rælingsøya, som egentlig er en fortsettelse av dette neset, for ''Rálingr'' ('den lille stanga'). Forholdet blir da som mellom hovedøya Tromøya (norrønt ''Þruma'') og småøyene Tromlingene (''Þrymlingar'') som ligger rett utenfor. Siden øynavnet ''Rálingr'' var godt kjent for alle forbireisende er det ikke merkelig at denne etterhvert ga navn til hele bygda.

Geografi

Elver, vann og åser


Åmotdammen
Nordbysjøen
Ramstadsjøen
Øyeren
Barlindåsen (Rælingen)
Bjønnåsen
Ramstadslottet
Hektnerhøgåsen
Marikollen (Rælingen)

Klima

Kultur

Tusenårssted


Kommunens tusenårssted er Bjønnåsen, og det er bygget en pyramideformet minnevarde av stein på åsen. Innmurt i varden ligger et skrin med tegninger og tekster laget av elever fra alle skolene i kommunen.

Politikk

Se også


Rælingen kirke
Rælingen Fotballklubb
Rælingen kunstforening
Rælingen Håndballklubb

Referanser

Fotnoter

Eksterne lenker


http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T1665798&pageid=2 Kultur i Rælingen på kart fra Kulturnett.no
http://www.ralingen.kunstforening.no/ Rælingen kunstforening
http://www.rfk.no/ Rælingen fotballklubb
Kategori:Rælingen
da:Rælingen
de:Rælingen
en:Rælingen
fr:Rælingen
gl:Rælingen
bpy:রায়েলিনজেন
id:Rælingen
it:Rælingen
la:Rælingen
nl:Rælingen
nn:Rælingen kommune
nds:Kommun Rælingen
pl:Rælingen
pt:Rælingen
ro:Rælingen
ru:Релинген (коммуна)
se:Rælingen
sl:Rælingen
fi:Rælingen
sv:Rælingens kommun
vi:Rælingen
war:Rælingen

Roger Albertsen

Roger Albertsen (født 15. mars 1957 i Austvågøya i Nordland, død 2. mars 2003) var en norsk fotballspiller. Albertsen reiste allerede som 17-åring ut i Europa, og ble proff i den nederlandske klubben FC Den Haag. Han spilte senere for Feyenoord, belgiske KFC Winterslag (som i dag heter Racing Genk) og den greske toppklubben Olympiakos, før han i 1985 returnerte til Norge, og debuterte i den norske Eliteserien i fotball for Rosenborg Ballklub.
Albertsen var en løpssterk midtbanespiller, i det som senere ble kjent som Øyvind Leonhardsen-rollen. Han debuterte på det norske i 1976, og fikk til sammen 25 A-landskamper. Han huskes kanskje best fra den berømte kampen mellom Norge og i 1981, hvor Albertsen ble kreditert Norges 1-1-scoring, selv om TV-bildene i ettertid viste at Tom Lunds innlegg gikk rett i mål, uten at Albertsen hadde vært borti ballen.
Albertsen døde av kreft i 2003.

Karriere som spiller


<nowiki>*</nowiki> Kun seriekamper<br />
Kategori:Norske landslagsspillere i fotball
Kategori:Norske fotballspillere i Nederland
Kategori:Norske fotballspillere i Belgia
Kategori:Norske fotballspillere i Hellas
Kategori:Fotballspillere for ADO Den Haag
Kategori:Fotballspillere for Feyenoord Rotterdam
Kategori:Fotballspillere for Olympiakos FC
Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK
Kategori:Personer fra Odda kommune
Kategori:Fødsler i 1957
Kategori:Dødsfall i 2003
en:Roger Albertsen
it:Roger Albertsen
nl:Roger Albertsen
nn:Roger Albertsen
pt:Roger Albertsen

Rolf Falk-Larssen


Rolf Falk-Larssen (født 21. februar 1960 i Trondheim) er en tidligere norsk Hurtigløp på skøyter. Han var medlem av Trondhjems Skøiteklub.
I 1983 ble han verdensmester allround på Bislett stadion ved å vinne de tre første distansene, 500, 1500 og 5000 meter. For å bli verdensmester trengte han etter daværende regler bare å fullføre 10&nbsp;000 meter. Dette gjorde han, men publikum var svært skuffet over at hans innsats ikke var opp til det forventede. Han ble som første norske verdensmester buet ut av det skøyteinteresserte publikummet. Det var svenske Tomas Gustafson som hadde best poengsum etter fire distanser i VM 1983 med 166,213 mot Falk-Larssens 166,637. Falk-Larssen deltok under vinter-OL for Norge i Vinter-OL 1984 og i Vinter-OL 1988 med 15. plass på Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 – 5000 meter herrer i 1984 som beste resultat.
Han har vunnet to kongepokaler og i 1983 ble han tildelt Oscarstatuetten og Olavstatuetten.

Personlige rekorder

Personlig


Han er gift med Mona Falk-Larssen (født ''Mona Iversen'') og er far til fem barn, blant andre kunstløperne Mia Falk-Larssen og June Falk-Larssen som begge har medalje i Norgesmesterskapet i kunstløp for singel damer.

Eksterne lenker


http://www.skateresults.com/skater/show/254 Om Falk-Larssen på SkateResults.com
Kategori:Norske skøyteløpere
Kategori:Verdensmestere i skøytesport
Kategori:Norgesmestere i skøytesport
Kategori:Skøyteløpere for Trondhjems Skøiteklub
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1984
Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1984
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1988
Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1988
Kategori:Personer fra Trondheim kommune
Kategori:Fødsler i 1960
Kategori:Kongepokalvinnere
en:Rolf Falk-Larssen
nl:Rolf Falk-Larssen
sv:Rolf Falk-Larssen

Roger Ruud

Roger Ruud (født 1. oktober 1958 i Hurdal) er en norsk skihopper som representerte Lensbygda Sportsklubb. Han vant nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1982 og ble nummer 2 sammenlagt i den hoppuka dette året.
Han vant i Holmenkollen#Holmenkollbakken i 1981 og ble samme år nummer 2 sammenlagt i verdenscupen i skihopping. Til sammen vant Ruud 9 verdenscuprenn. Han ble norgesmester 1981 i stor bakke og 1982 og 1986 normalbakke. Han ble norgesmester for juniorer hvert år fra 1975–1978. Roger Ruud har også vunnet tre norgesmesterskap i roadracing.

Eksterne lenker


Kategori:Norske skihoppere
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1980
Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1980
Kategori:Personer fra Østre Toten kommune
Kategori:Fødsler i 1958
de:Roger Ruud
en:Roger Ruud
fr:Roger Ruud
it:Roger Ruud
ja:ロゲル・ルート
nn:Roger Ruud
nds:Roger Ruud
pl:Roger Ruud
sl:Roger Ruud
fi:Roger Ruud
sv:Roger Ruud

Return

Return er et rockeband fra Stange i Hedmark. Bandet ble startet i 1980, og hadde sin storhetstid på siste halvdel av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. De hadde i denne perioden flere singler inne på norske hitlister, og var blant de norske bandene som solgte best. I 1993 tok bandet en pause, men kom i 2000 tilbake med et samlealbum og enkelte spillejobber, i 2005 med nytt studioalbum og i 2008 med enda et samlealbum som også inneholder en DVD med opptak fra en konsert i Hamar i 2007.
Bandets musikkstil har gjennomgått minimal forandring gjennom nesten tre tiår; det har holdt fast ved den typiske 80-tallsrocken, med stort innslag av såkalte power ballads.

Besetning


Knut Erik Østgård: vokal og gitar
Steinar Hagen: gitar og kor
Tore Larsen: bassgitar og kor
Øyvind Håkonsen: trommer
I tillegg har Magnus Østvang bidratt på synthesizer og med koring.
Henning Ramseth fra Ram-Zet var i en lengre periode med som utfyllende musiker på blant annet keyboard og gitar.

Diskografi

Album


''To the Top'' (1987)
''Attitudes'' (1988)
''Straight Down the Line'' (1989)
''Fourplay (album)'' (1990)
''V (Return-album)'' (1992)
''Return (album)'' (2005)

Samlealbum


''Replay'' (1991)
''Return (Best of…)'' (2000)
''Return (Live)'' (2000)
''Best of…Both Worlds'' (2008)

Eksterne lenker


http://www.return.no Bandets hjemmeside
Kategori:Norske rockegrupper
Kategori:Guttegrupper
en:Return (band)
sv:Return

Rolf Åge Berg


Rolf Åge Berg (født 14. april 1957 i Stjørdal) er en tidligere Norge skihopper. Han kommer fra Vassbygda i Stjørdal.

Karrière


Han representerte Idrettslaget Stjørdals-Blink og Trønderhopp, og er i dag trener for A-laget i sistnevnte klubb. Som aktiv skihopper hadde han Ludvik Zajc som sin trener.
Berg ble tatt ut på det norske landslaget i 1983, og debuterte i verdenscupen den 30. desember 1983. Han vant norgesmesterskapet i stor bakke i 1984, og kom på 2. plass i normal bakke. Berg kom på 5. plass i normal bakke under Vinter-OL 1984 i Sarajevo, videre på 3. plass i Bischofshofen under Den tysk-østerrikske hoppuka den 6. januar 1986. Den 19. februar 1986 vant han verdenscupen i St. Moritz i Sveits. Under norgesmesterskapet i 1986 kom han på 2. plass i både stor bakke og normal bakke.
Under VM i skiflyging 1986 i Kulm mistet Berg kontrollen over skiene etter sterkt luftpress ovenfra, og ble fraktet til sykehus med hjernerystelse, forslått skulder og brudd på korsbåndet i det venstre kneet. Han ble 12 prosent invalid etter fallet, og endte med dette sin aktive karrière. Berg har senere vært trener, primært i Trønderhopp i Trondheim (hovedtrener 2007–2008), men også trener for blant andre Vegard Sklett og Espen Bredesen samt landslagstrener i midten av 1990-årene.

Referanser

Eksterne lenker


http://www.fis-ski.com/de/606/615.html?sector=JP&competitorid=4223&type=result Rolf Åge Berg hos Det internasjonale skiforbundet
Kategori:Norske skihoppere
Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1984
Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1984
Kategori:Personer fra Stjørdal kommune
Kategori:Fødsler i 1957
de:Rolf Åge Berg
en:Rolf Åge Berg
fr:Rolf Åge Berg
it:Rolf Åge Berg
ja:ロルフ=オーゲ・ベルク
nn:Rolf Åge Berg
pl:Rolf Åge Berg
sv:Rolf Åge Berg

Roskilde


Roskilde ligger i Sjælland og er en av Danmarks eldste byer, med en beliggenhet ut mot den sydøstlige delen av Roskildefjorden. Den er hovedby for Roskilde kommune midt mellom København, Ringsted, Holbæk og samtidig den 10. største byen i landet med innbyggere (2011). Byen tilhører Region Sjælland.

Historie


Før byen Roskilde ble anlagt fantes det et herredsting på samme sted. Det er ennå ikke funnet arkeologiske beviser på når byen ble grunnlagt, men i følge Adam av Bremen og Saxo Grammaticus kom Harald Blåtann på 980-tallet reisende fra Jelling til Roskilde, hvor han bygget en kongsgård og en Kirke (bygning) (på stedet hvor Roskilde domkirke nå står). I denne kirken ble Blåtann senere begravet og Roskilde ble i første omgang bygget opp rundt denne trekirken. Saxo angir også en tidligere sagnkonge, Ro eller Roar, som byens grunnlegger. Dette kan da forklare opphavet til byens navn.
Byens beliggenhet, midt på Sjælland og helt ned til Roskilde fjord (dengang en del av Isefjorden), var svært sentral og førte til at mange flyttet hit. I år 1014 ble Svein Tjugeskjegg begravet i den samme kirken han selv hadde bygget.
I 1020 ble byen bispesete. Dette gjorde Roskilde til kirkens viktigste by i Danmark. Under Knut II av Danmark var det planer om at byen skulle være erkebispesete, men denne tittelen gikk i stedet til Lund (Sverige) i 1104. Absalon sto i spissen for byggingen av en teglstenskirke i 1170 som senere skulle bli til Roskilde Domkirke. De senere biskoper, alle av Absalons Hvide-slekten, fortsatte utviklingen av kirkebyggingen. Hele 12 kirker ble oppført de neste år, samt en del klostre:
Kirker: Alle Helgens, Sankt Budolfi, Sankt Dionysii, Sankt Hans, Sankt Laurentii Kirkeruin, Sankt Mikkels, Sankt Mortens, Sankt Nicolai, Sankt Olai, Sankt Paul, Sankt Peder og Vor Frue.
Klostre: Gråbrødre, Sankt Agnes, Sankt Clara, Sortebrødre og Vor Frue.
Omkring 1150 oppførte Svein Grathe Sankt Jørgensbjerg Kirke og Sankt Ibs Kirke (Roskilde Kommune), utenfor byens voller.
Disse kirkene og klostrene preger den dag i dag fortsatt vei- og stednavnene i de gamle delene av Roskildes indre by.
I 1268 fikk byen kjøpstadsrettigheter. Byen var på dette tidspunkt fremdeles sannsynligvis den største og viktigste byen i Danmark.
Helt frem til 1443 forble byen Danmarks hovedstad og hjemsted for konger og biskoper. Etter hvert forvitret imidlertid byens dominans hurtig. Under reformasjonen, da den katolske kirke gikk under i Danmark, forsvant den siste rest av større betydning for den tidligere så store byen. Likevel fortsatte bruken av Roskilde Domkirke som begravelsessted for konger og dronninger.
I løpet av 1600-tallet ble byen plaget av den landsdekkende pesten, de dansk-svenske kriger og en rekke ødeleggende branner. I løpet av 1700-tallet og 1800-tallet reiste byen seg likevel i en viss forstand. Byen ble i 1835 valgt som hovedsete for ''Rådgivende provinsialstenderforsamlinger (Danmark)''.
Fil:Roskildestation.jpg – oppført 1847]]
I 1847 åpnet Danmarks første jernbanestasjon i Roskilde. Den 26. juni samme år foretok det første danske tog sin jomfrureise, fra København til Roskilde. Byen vokste deretter &ndash; som andre danske byer &ndash; kraftig under industrialiseringen, og er i dag Danmarks Liste over danske byer
I 1955 ble motorsportsbanen ''Roskilde Ring'' åpnet. På denne banen ble 85 motorsportsarrangement avholdt frem til den ble stengt i 1968 på grunn av støyplager. To ganger ble det avholdt konkurranser i kategorien Formel 1, og banen var et sentrum for banebasert motorsport på Sjælland.
Vikingskipsmuseet (Roskilde) ble åpnet i 1969, og ble kraftig utvidet i 1997.
I begynnelsen av 1970-tallet ble byen kraftig utvidet som kulturby: I 1971 ble den første Roskilde-festivalen avholdt, og samme år ble ''Roskilde Amtgymnasium'' innviet. Roskilde Universitet (RUC) ble grunnlagt i 1972, i 1973 åpnet Roskilde lufthavn og i 2000 åpnet storsenteret Ro's Torv .

Kultur


Roskilde Domkirke


Fil:Roskilde1.JPG
Byens største attraksjon er Roskilde domkirke, som var den eneste domkirke på Sjælland inntil det 20. århundre. Domkirken, som er fra tidlig middelalder og i Gotikken, er gravplass for en lang rekke Liste over Danmarks monarker. En del kongelige begravelseskapeller er derfor blitt tilføyet bygningen og har dermed endret bygningens fremtoning.
Domkirken ble i desember 1995 tatt opp på Verdensarven. En vesentlig grunn til dette var at Det danske Nationalmuseet hadde laget en flere hundre sider lang søknad. Søknaden inneholdt en redegjørelse for at alle kriterier for å bli erklært som monument i verdensklasse var oppfylt. Blant annet følgende:
Fremragende arkitektur og kunstnerisk utsmykning.
Historisk betydning ikke bare for Danmark, men hele Østersjøen.
Høy grad av autentisitet til tross for adskillige branner og til tider hardhendte restaureringer.
Betydningen som byens og dens omegns «landemerke».
Fint samspill mellom Domkirken og de nærmeste omgivelsene.
God beskyttelse gjennom dansk lovgivning.
Domkirken er en vesentlig turistattraksjon sammen med Vikingskipmuseet og besøkes årlig av flere enn 115&nbsp;000 turister.

Roskilde Festival


I Roskilde har det årlig blitt avholdt en musikkfestival, Roskilde-festivalen, siden 1971. Festivalen har over 100&nbsp;000 besøkende årlig, og er med dette Nordeuropas største musikkfestival.
I kraft av festivalens betydning innen dansk musikk er det besluttet å bygge Danmarks Rockmuseum i byen.

Øvrige severdigheter


Det danske Museet for Samtidskunst i «Det Gule Palæ» ved siden av Domkirken
Roskilde Museum, som utover samlingene i museet ivaretar blant andre følgende samlinger:
Håndværkermuseet med tømmerhandler Børge Dahls samlinger
Roskilde Domkirkemuseum
Palæsamlingerne i «Det Gule Palæ» somr belyser deler av Roskildes borgerlige kultur
Roskilde Museums Købmandsgård – Lützhøfts Kjøpmannsgård i Ringstedgade
Sct. Laurentii kirkeruin under Stændertorvet
Sankt Ibs kirke (Roskilde Kommune), kirkeruin av gammel travertin
Roskilde kloster, det første adelige jomfrukloster i Danmark
Roskildekrukkene, tre gigantkrukker utført av Peter Brandes og oppstilt på Hestetorvet foran Roskilde Stasjon
Rytterstatue av dronning Margrethe I oppstilt på Københavnsvej utenfor ROs Torv

Kjente personer fra Roskilde


Erik Ninn-Hansen – Konservativ politiker
Ib Michael – Forfatter
Lis Frederiksen – Pressesjef for Det danske kongehus
Lise Nørgaard – Forfatter
Louis Pio – Grunnlegger av sosialdemokratiet i Danmark
Ruben Bagger – Fotballspiller
Jan Magnussen – Racerfører
Jon Dahl Tomasson – Fotballspiller
Simon Jul Jørgensen – Komiker
Peter Madsen (fotballspiller) – Fotballspiller
Thure Lindhardt – Skuespiller

Referanser

Eksterne lenker


http://www.visitroskilde.com/ Visit Roskilde
http://www.roskilde-festival.dk Roskilde Festival
Kategori:Roskilde
af:Roskilde
ast:Roskilde
br:Roskilde
ca:Roskilde
cv:Роскильде
cs:Roskilde
da:Roskilde
de:Roskilde
et:Roskilde
en:Roskilde
es:Roskilde
eo:Roskilde
eu:Roskilde
fr:Roskilde
fy:Roskilde
ko:로스킬레
id:Roskilde
is:Hróarskelda
it:Roskilde
kl:Roskilde
ka:როსკილე
csb:Roskilde
lv:Roskilde
lt:Roskildė
lmo:Roskilde
hu:Roskilde
mk:Роскилд
mi:Roskilde
nl:Roskilde (stad)
ja:ロスキレ
frr:Roskilde
nn:Roskilde
pl:Roskilde
pt:Roskilde
ro:Roskilde
ru:Роскилле
simple:Roskilde
sk:Roskilde
sr:Роскилде
fi:Roskilde
sv:Roskilde
th:รอสกิลด์
uk:Роскілле
vi:Roskilde
vo:Roskilde
zh:罗斯基勒

Romertall

Romertall er et tallsystem som stammer fra etruskerne, og som ble overtatt og videreført av Romerriket. Tallsystemet har også dannet grunnlaget for flere latinske bokstaver. Tallsystemet er eldre enn det romerske alfabet.
Tallsystemet blir dannet ved hjelp av følgende symboler (i det «lille romerske systemet» fra middelalderen), med tilhørende verdier:
:I = 1
:V = 5
:X = 10
:L = 50
:C = 100
:D = 500
:M (bokstav) = 1000
Systemet har ingen symbol for 0 (null).
Følgende regler gjelder:
1 – Verdien av symbolene blir addert, hvor de blir sortert fra store til små: MDCCXVII = 1000 +500+100+100 +10 +5+1+1 = 1717
2 – Et symbol av lavere verdi, som står til venstre for et symbol med høyere verdi, blir trukket fra den høyere verdien: IV = 5-1 = 4 IX = 10-1 = 9 XL = 50-10 = 40 XC = 100-10 = 90 CD = 500-100 = 400 CM = 1000-100 = 900
3 – Gruppér i «tiergrupper» (X
10<sup>n</sup>, hvor n og X er heltall): XIX (X=10, IX=9) = 19 (ikke IXX) XLIX (XL=40, IX=9) = 49 (ikke IL, LXVIV) XCIX (XC=90, IX=9) = 99 (ikke IC, LXLIX, LXLVIV) XCV (XC=90, V=5) = 95 (ikke VC) MCDL (M=1000, CD=400, L=50) = 1450 (ikke MLD) MCMXCIX (M=1000, CM=900, XC=90, IX=9) = 1999 (ikke MCMIC, MIM)
4 – Skriv kort. (Bruk symboler med så høy verdi som mulig. Kan man bruke X istedenfor VV eller IX istedenfor VIV og VIIII så er det mer korrekt.)
4.1 – Maksimalt tre like symboler med verdi 10<sup>n</sup> (I, X, C, M) kan stå etter hverandre: IX = 9 (ikke VIIII, IIIIIIIII) XXX = 30 (ikke VVVVVV) XL = 40 (ikke XXXX)
4.2 – Andre symboler (V, L, D) kan ikke følge et likedan symbol. (Dvs. at verken D, L eller V kan brukes mer enn én gang i hvert tall.) IX = 9 (ikke VIV) X = 10 (ikke VV) XC = 90 (ikke LXL) C = 100 (ikke LL) CM = 900 (ikke DCD) M = 1000 (ikke DD)
Romerne hadde ikke så mye standardisering innen romertall. VIIII ble ofte foretrukket fremfor IX og IIII for IV. Romerne unngikk i stor grad subtraksjon, og XL, XC ser ut til å være de mest brukte subtraksjoner fra den
tiden. Overgangen har vært gradvis, og det forekommer IIII blant annet i tekster som også inneholder IX. Det har også blitt registrert: IIX for 8; IIM eg. II(I) for 998, IIXX for 18 og IXX for 19. Fra en veistein fra ca. 130 f.vt. stod det XXCIIII for 84, og fra Colosseum kan man lese XLIIII og XXVIIII over inngangene. Ved den italienske kirken ''Sant'Agnese fuori le Mura'' kan man lese MCCCCCCVI på en tekst fra 1606. Fra perioden 1492-1503 (eller muligens noe senere) kan man lese MCCCCLXXXXV på et av tårnene ved Sant Angelo. I Vatikanmuseet kan man lese XXXX → XXXXIX. Standardisering med formelle regler ser ut til å ha skjedd i middelalderen (og fremdeles brukes forskjellige varianter, f.eks. IIII i klokker). Romerne brukte heller ikke M, de brukte (I). For romerne ville det antagelig vært mer naturlig å skrive 999: a. ((I)X(VIIII; eller b. I)((((LXXXXVIIII; og ikke CMXCIX slik vi vil i dag.
Blant annet på grunn av denne utviklingen av romertallene har det oppståtte diverse uvisshet om hvordan man bør skrive større tall som f.eks. 1999 (ikke MIM) eller 1995 (ikke MVM). Subtraksjonens store utbredelse har først kommet i middelalderen, men romerne brukte det også. For små tall, 9 og i særdeleshet 4, brukte romerne ikke subtraksjon, mens det ble brukt endel for større tall. Fra den tidlige middelalder finnes det også eksempler der man trekker fra med mer enn et tall. F.eks. IIC for 98. Tallene skulle bare bli forstått av leserene og det var ingen som laget standarder for hvordan man skrev tallene så en rekke diverse utgaver kan finnes i eldre tekster. Utbredelsen til mange av disse formene har vært veldig liten og kan ha vært forkortelser som en
forfatter har benyttet noen få ganger. I dag regner en med at subtraksjonen kun gjelder i følgende tilfeller (se forøvrig regel 3): IV, IX, XL, XC, CD og CM.
I gamle skrifter kan man finne VM (eller V.M) der det står for V*M altså 5000 og tilsvarende for VIC (eller VI.C) for VI*C, altså 600. Man kan også se i St. Pauls Katedral CCIIIIXXI (for å tydeliggjøre: CC IIII.XX I; 200+4*20+1) for 281, og tilsvarende i et fransk skriv fra 1388 som skrev IIIIXX for 88. I en engelsk bok fra 1400-tallet står det vixx (6 snes) vxx (5 snes) og xM (10 000). Ofte må man se ut ifra sammenhengen hva som skal ganges, iicl alene vil ikke entydig gi 250 om man ikke overholder "tiergruppe"-regelen (se regel 3 ovenfor). I slike skrifter brukes også relativt ofte «j» istedenfor «i» i slutten av et tall, f.eks. xviij istedenfor XVIII. Istedenfor V (eller v) finner man ofte U (eller u) i eldre tekster. I slike tekster kan man også finne
xm, der det menes XIII, tilsvarende trykkefeil finner man også endel der det står II istedenfor V. Relativt sjelden har slike skrifter (men da spesielt latinske) xvI med stor «i» på slutten, denne brukes da etter en latinsk konvensjon om å skrive to i'er etterhverandre med en stor «I». Dvs. at xvI da betyr XVII.
For store tall ser det ut til å ha vært i bruk flere beslektede varianter: en er å gange tallet med 1000 eller ; en annen er skrive I for 1000; en strek over tallet kunne også bety at det skulle ganges med 1000; en sammenhengende strek over og på begge sider av tallet (men ikke under) har også vært brukt isteden for å gange med ; og følgende system har vært i utstrakt bruk: 100 = C = C 500 = IƆ = D 1 000 = CIƆ = M 5 000 = IƆƆ 10 000 = CCIƆƆ 50 000 = IƆƆƆ 100 000 = CCCIƆƆƆ
C blir da det samme i begge systemer, med verdien hundre (latin, centum). D kommer av IƆ og tilsvarende for M med CIƆ. (Mille betyr forøvrig tusen på latin, uten at det er påvist noen sammenheng). Det er endel usikkerhet om opprinnelsen til endel av symbolene og det finnes forskjellige teorier. Man kan uansett se likheten mellom romertall, etruskerene tall og hittitiske tall. Etruskerene leste fra høyre mot venstre, så deres tall må ses i det lys. IƆ er halvparten av CIƆ (det gjelder også IƆƆ osv.), og det samme er mulig at er tilfelle for V vs. X (bare vertikalt, istedenfor horisontal). I 1850 foreslo Theodor Mommsen, en tysk historiker at V kunne være kommet fra en hånd, ved å trekke en linje fra lillefinger til håndledd og derfra opp til tommelen.
Kategori:Tallsystemer
ar:أرقام رومانية
gn:Papaha Rómapegua
az:Rum rəqəmləri
zh-min-nan:Lô-má sò͘-jī
be:Рымская сістэма злічэння
be-x-old:Рымскія лічбы
bg:Римски цифри
bo:རོ་མའི་ཨང་ཀི།
bs:Rimski brojevi
br:Niveradur roman
ca:Numeració romana
cv:Рим шутлав йĕрки
cs:Římské číslice
da:Romertal
de:Römische Zahlschrift
et:Rooma numbrid
el:Ρωμαϊκοί αριθμοί
en:Roman numerals
es:Numeración romana
eo:Romiaj ciferoj
eu:Zenbaketa erromatar
fa:عددنویسی رومی
fr:Numération romaine
ga:Uimhir Rómhánach
gl:Numeración romana
ko:로마 숫자
hi:रोमन अंक
hr:Rimski brojevi
id:Angka Romawi
ia:Numeration roman
is:Rómverskir tölustafir
it:Sistema di numerazione romano
he:ספרות רומיות
kn:ರೋಮನ್ ಅಂಕಿಗಳು
kk:Рим сандары
sw:Namba za Kiroma
ku:Hejmarên romî
la:Numeri Romani
lv:Romiešu skaitļi
lb:Réimesch Zuelen
lt:Romėniški skaičiai
hu:Római számírás
mk:Римски бројки
ml:റോമൻ സംഖ്യാസമ്പ്രദായം
mr:रोमन अंक
ms:Angka Rumi
nl:Romeinse cijfers
ne:रोमन संख्या
ja:ローマ数字
nn:Romartal
nrm:Chiffes romaines
oc:Numeracion romana
nds:Röömsche Tallen
pl:Rzymski system zapisywania liczb
pt:Numeração romana
ro:Cifre romane
ru:Римские цифры
nso:Lebadi la roma
sq:Numrat romakë
scn:Nùmmura rumani
simple:Roman numeral
sk:Rímske číslice
sl:Rimske številke
sr:Римски бројеви
sh:Rimski brojevi
fi:Roomalaiset numerot
sv:Romerska talsystemet
ta:ரோம எண்ணுருக்கள்
th:เลขโรมัน
tr:Roma rakamları
uk:Римська система числення
vi:Số La Mã
yi:רוימישע צאל
zh-yue:羅馬數字
zh:罗马数字

Reykjavík


Fil:Reykjavík séð úr Hallgrímskirkju 6.JPG
Fil:Reykjavík.png
Fil:Reykjavik 1860s.jpg.]]
Fil:Austurstræti01.jpg
Fil:ThingvellirAlmanagjaClouds.jpg
Fil:NesjavellirPowerPlant edit2.jpg.]]
Fil:Esja01.jpg
Fil:Ellirardalur11.JPG
Fil:HotelLoftleidir.JPG, sett fra Perlan]]
Fil:Suburban Reykjavík1.JPG
Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og største by, og godt over 60 % av landets 306 000 innbyggere bor i eller rundt Reykjavik. Byen ligger på en vestvendt halvøy på Islands sørvestlige kyst og er verdens nordligste hovedstad, beliggende på omtrent samme breddegrad som Steinkjer.
Island er en ung nasjon, og Reykjaviks vekst begynte ikke før den ble erklært som hovedstad i den nye republikken Island i 1944. Da begynte tilflyttingen fra distriktene og overgangen fra agrikultur og fiske til moderne industri og teknologi. Det islandske språket har fortsatt store likhetstrekk med norrønt fra vikingtiden, og Islendingerene beskytter språket sitt med nebb og klør. I Reykjavik vil man høre svært få av de engelske ordene som resten av Europa har overtatt, som fastfood og snackbar. Til og med de trendy barene og kafeene har islandske navn som Kaffibarinn eller Ölstofa.
Offisielt navn på kommunen er Reykjavíkurborg.

Historie


Ingolf Arnarsson slo seg ned i Reykjavík 874 som den første nybyggeren på Island, da han kom til Island fra Norge som fredløs. Byen fikk ikke bystatus før på 1700-tallet, da Skúli Magnússon forsøkte bedriftsdrivning i det lille tettstedet. Tidligere hadde Reykjavík bare vært en liten fiskerlandsby. Byen fikk kjøpstadsrettigheter i 1786.
Alltinget (Alþingið) ble gjenopprettet i Reykjavík i 1845 og flyttet til det nye huset, Alþingishúsið, i 1881.
Den eldste, sentrale delen av Reykjavik virker mer som en småby enn en internasjonal hovedstad, med sine lave trehus og avslappede atmosfære. Andre deler er hypermoderne, med shoppingsentre og forretningsbygg i stål og glass, og minner en på at Reykjavik er en forholdsvis ny by, uten storslåtte historiske bygninger og monumenter som mange andre hovedsteder.
Byens naturlige sentrum er torget Austurvöllur, i det som kan kalles Gamlebyen, som grovt sett er området mellom havnen, innsjøen Tjörn og den nord/sørlige Lækjargata. Her ligger både parlamentet og domkirken, og midt på torget står en statue av den islandske selvstendighetsforkjemperen Jon Sigurdsson.
Universitetet Háskóli Íslands ble grunnlagt her i 1911.
Reykjavík hadde 117&nbsp;607 innbyggere (1. oktober 2007), og 195&nbsp;301 i hovedstaden med forstedene (Höfuðborgarsvæðið).

Befolkning


Folketallet i Reykjavík, 1. desember 2007 var 117 721 (58 762 menn og 58 959 kvinner). 196 161 mennesker bodde i hovedstaden med forstedene (Höfuðborgarsvæðið). I området rundt byen ligger disse kommunene:
Álftanes: 2 361
Garðabær: 9 913
Hafnarfjörður: 24 839
Kópavogur: 28 561
Mosfellsbær: 8 147
Seltjarnarnes: 4 428
Kjósarhreppur: 191

Klima


Island er på ingen måte så kaldt og ugjestmildt som navnet gir inntrykk av, Norge er faktisk vesentlig kaldere på vintertid. Til gjengjeld er sommeren i Reykjavik atskillig kjøligere, temperaturene kryper sjelden over 20 varmegrader, og vinden fra Atlanterhavet kan gjøre det surt når som helst på året. Generelt ofte nedbør, og i vintermånedene er dagene korte, med bare et par timer sollys.

Årstidene i Reykjavik


Vår er normalt Mars (måned) til mai
Sommer er normalt juni til og med august
Høst er normalt september til og med november
Vinter er normalt desember til Mars (måned)

Infrastruktur


Den viktigste ferdselsåren øst–vest er den lange shopping-/gågaten som starter som Austurstræti på Ingolfstorg like ved Austurvöllur. Lenger østover skifter den navn, først til Bankastræti og så til Laugavegur. Langs disse gatene finner en byens største konsentrasjon av barer, restauranter og kafeer.
Fra Laugavegur strekker Skólavörthustígur seg sørøstover mot Reykjaviks mest iøynefallende landemerke, Hallgrímskirkja. I denne gaten ligger også en del butikker av den mer eksklusive sorten.
Vest for gamlebyen ligger boligområdet Seltjarnarnes ytterst på Reykjavikhalvøya. I sør ligger Reykjavik lufthavn, som også har internasjonale forbindelser til Grønland og Færøyene. Ved siden av ligger bakketoppen Öskjuhlið, med den karakteristiske Perlan og Sagamuseet, og en kunstig Geysir (geologi) som spruter opp varmtvann med jevne mellomrom.
Bydelen Hàaleiti øst for sentrum har etter hvert blitt et alternativt og mer moderne forretningssentrum i Reykjavik. Hovedtrekkplasteret er det store shoppingsenteret Kringlan med sine 130 butikker, restauranter, kino, vinutsalg og Hard Rock Café.
Resten av Reykjavik er hovedsakelig boligområder og av begrenset interesse for tilreisende.
Busselskapet i Reykjavik bærer navnet Strætó bs, som kjører buss rundt i hele regionen.

Flyplasser


Reykjavík lufthavn er byens innenriksflyplass med avganger til Island, Grønland og Færøyene.
Keflavík internasjonale lufthavn er den internasjonale flyplassen med avganger til Europa og Nord-Amerika, deriblant Oslo, Bergen og Stavanger i Norge med Icelandair.

Utdanning

Videregående skoler


Menntaskólinn við Hamrahlíð (MH)
Menntaskólinn í Reykjavík (MR)
Verzlunarskóli Íslands (Verzló)
Menntaskólinn við Sund (MS)
Borgarholtsskóli (Borgó)
Fjölbrautaskólinn við Ármúla (FÁ)
Iðnskólinn í Reykjavík (IR)
Menntaskólinn Hraðbraut
Kvennaskólinn í Reykjavík (Kvennó)
Fjölbrautaskólinn Breiðholti (FB)
Fjöltækniskóli Íslands (FTI)

Universiteter


University of Iceland
Reykjavík University
Iceland University of Education
Iceland Academy of the Arts

Sport


Fil:Perlan 2.jpg sett fra vannet]]
Ungmennafélagið Fjölnir
Fylkir
Knattspyrnufélagið Fram
Knattspyrnufélag Reykjavíkur (K.R.)
Víkingur
Þróttur
Valur (Valur)
Íþróttafélag fatlaðra í Reykjavík
Íþróttafélag Reykjavíkur (Í.R.)
Skotfélag Reykjavíkur
Skautafélag Reykjavíkur
Tennis- og badmintonfélag Reykjavíkur
Skylmingafélag Reykjavíkur
Leiknir Reykjavík

Turistattraksjoner


De viktigste attraksjonene i selve Reykjavik er:
Perlan som tidligere var et vanntårn, men nå også huser en restaurant, noen butikker og et museum
Laugavegur Gågaten i Reykjavik, som har fått sitt navn etter en av de mest populære stiene på Island, Landmannalaugar
Hallgrímskirkja («Hallgrims kirke» på norsk) er Islands største kirke og nest høyeste bygning med 74,5 meter.
Bæjarins Beztu Pylsur («Byens beste pølser») en pølsekiosk ved havnen som de fleste islendinger har spist ved.
Harpa (konserthus) er byens konsert- og operahus som åpna i 2011.
Reykjavik kunstmuseum inneholder den største bildekunstsamlingen på Island.

Borgermester


Reykjavíks borgermester siden 15. juni 2010 er Jón Gnarr som representerer partiet Besti flokkurinn (Det beste partiet) etter et valgskred under lokalvalget i 2010 som gav det nyetablerte partiet 6 av 15 seter i bystyret. Partiet fikk 34,7 prosent av stemmene, og slo dermed det tradisjonelt største partiet, det konservative Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) som fikk 33,6 prosent. Gnarr sikret seg ordførervervet etter å ha etablert et samarbeid med det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin.

Personer fra Reykjavik


Nordmenn født i Reykjavik


Jon Stephenson von Tetzchner

Vennskapsbyer


København
Moskva
Helsingfors
Nuuk
Kingston upon Hull
Oslo
Seattle
Stockholm
St. Petersburg
Tórshavn
Vilnius
Winnipeg

Eksterne lenker


http://www.reykjavik.is Reykjavik.is
http://www.islandsmyndir.is/html_skjol/sudvesturland/reykjavik/forsida_reykjavik.htm Reykjavík &ndash; Bildegalleri
Kategori:Reykjavík
Kategori:Europeiske kulturhovedsteder
Kategori:Islands fylker
Kategori:Hovedsteder i Europa
Kategori:Befolkede områder etablert i 1786
Kategori:1786 i Europa
Kategori:Fiskevær på Island
af:Reykjavik
als:Reykjavík
am:ሬይኪያቪክ
ang:Rēcwīc
ar:ريكيافيك
an:Reykjavík
roa-rup:Reikiavic
az:Reykyavik
bn:রেইকিয়াভিক
zh-min-nan:Reykjavík
be:Горад Рэйк'явік
be-x-old:Рэйк’явік
bg:Рейкявик
bo:རེཀ་ཇ་བིཀ།
bs:Reykjavík
br:Reykjavík
ca:Reykjavík
cv:Рейкьявик
cs:Reykjavík
co:Reykjavík
cy:Reykjavík
da:Reykjavik
de:Reykjavík
dsb:Reykjavík
et:Reykjavík
el:Ρέυκιαβικ
en:Reykjavík
es:Reikiavik
eo:Rejkjaviko
eu:Reykjavik
ee:Reykjavík
fa:ریکیاویک
hif:Reykjavík
fo:Reykjavík
fr:Reykjavik
fy:Reykjavík
ga:Réicivíc
gv:Reykjavík
gd:Reykjavík
gl:Reiquiavik - Reykjavík
ko:레이캬비크
hy:Ռեյկյավիկ
hi:रेक्जाविक
hsb:Reykjavík
hr:Reykjavik
io:Reykjavík
ilo:Reykjavík
id:Reykjavík
ie:Reykjavík
os:Рейкьявик
is:Reykjavík
it:Reykjavík
he:רייקיאוויק
jv:Reykjavík
kl:Reykjavík
ka:რეიკიავიკი
csb:Reykjavík
kk:Рейкиявик
sw:Reykjavík
kv:Рейкьявик
ht:Rèkyavik
ku:Reykjavik
lad:Reikiavik
la:Reykiavica
lv:Reikjavīka
lb:Reykjavík
lt:Reikjavikas
lij:Reykjavík
ln:Reykjavík
lmo:Reykjavik
hu:Reykjavík
mk:Рејкјавик
ml:റെയിക്യാവിക്
mt:Reykjavik
mi:Reykjavik
mr:रेक्याविक
ms:Reykjavík
nah:Reikiavik
na:Reykjavík
nl:Reykjavik
nds-nl:Reykjavik
ja:レイキャヴィーク
ce:Рейкьявик
frr:Reykjavik
nn:Reykjavík
nov:Reykjavík
oc:Reykjavík
mhr:Рейкьявик
pnb:ریکجاوک
pms:Reykjavík
tpi:Reykjavik
nds:Reykjavík
pl:Reykjavík
pt:Reykjavík
ro:Reykjavík
qu:Reykjavík
ru:Рейкьявик
sah:Рейкьявик
se:Reykjavík
sg:Reykjavik
sco:Reykjavík
stq:Reykjavík
st:Reykjavík
sq:Reykjavík
scn:Reykjavík
simple:Reykjavík
sk:Reykjavík
sl:Reykjavík
ckb:ڕێکیاڤیک
sr:Рејкјавик
sh:Rejkjavik
fi:Reykjavík
sv:Reykjavik
tl:Reykjavik
ta:ரெய்க்யவிக்
kab:Reykyabik
tt:Рейкьявик
te:రేకవిక్
tet:Reikiavike
th:เรคยาวิก
tg:Рейкявик
tr:Reykjavik
tw:Reykjavík
udm:Рейкьявик
uk:Рейк'явік
ur:ریکیاوک
ug:رېيكياۋىك
vec:Reykjavik
vep:Reikjavik
vi:Reykjavík
vo:Reykjavík
fiu-vro:Reykjavík
war:Reykjavík
wo:Reykjawik
yi:רעקיאוויק
yo:Reykjavík
zh-yue:雷克雅未克
zea:Reykjavík
bat-smg:Rėikjavėks
zh:雷克雅維克

Rosa Luxemburg


Rosa Luxemburg, opprinnelig Rozalia Luksenburg (født 5. mars 1871 i Zamość i Kongresspolen, død 15. januar 1919 i Berlin) var en polsk-tysk revolusjonær politiker, som var med på å grunnlegge Spartakusforbundet.
Fil:Rosa Luxemburg.jpg
Fil:Rosa Luxemburg ND2.JPG
Hun ble født som datter av Eliasz Luksenburg og hans kone Line, født Löwenstein. Foreldrene var jøder. Mot det polske sosialistpartiets nasjonalisme grunnla hun 1893 sammen med Leo Jogiches tidsskriftet ''Sprawa Robotnicza'' (arbeidersak). Luxemburg mente at Polens uavhengighet kun var mulig gjennom en revolusjon i Tyskland, Østerrike og Russland. Hun mente også at det viktige var kampen mot kapitalismen i seg selv, ikke kampen for et uavhengig Polen, og slett ikke for et sjåvinistisk og reaksjonært sådant.
I 1898 fikk hun gjennom sitt ekteskap tysk statsborgerskap, og engasjerte seg i venstrefløyen i SPD, hvor hun skarpt avgrenset seg fra Eduard Bernsteins revisjonismeteori. Sammen med blant andre Clara Zetkin og Karl Liebknecht grunnla hun Spartakusforbundet i 1915. De engasjerte seg mot første verdenskrig (og brøt dermed SPDs borgfred med den tyske regjeringen), som de mente var en imperialisme krig som ikke arbeiderklassen hadde noen interesse i, og talte bl.a. for militærnektelse, noe som førte til at Luxemburg ble fengslet i perioder under krigen. Hun skrev i denne tiden en rekke artikler, bl.a. ''Die Russische Revolution'', hvor hun viser til de byråkratiske farene ved et bolsjevikene partidiktatur i Russland. Likevel fortsatte hun arbeidet for et ''Proletariatets diktatur'' etter Karl Marx' forbilde (i hans skrift ''Borgerkrigen i Frankrike'' om oppstanden i Paris 1871, den såkalte «Pariskommunen»).
Hun ble, etter at begge var blitt arrestert, skutt sammen med Liebknecht den 15. januar 1919 av høyreorienterte Frikorps under det mislykkede spartakistopprøret i Berlin. Etter arrestasjonen ble begge slått halvt bevisstløse med geværkolber ved Eden hotell. Liebknecht ble kjørt vekk fra hotellet i bil, slept ut ved Tiergarten-parken og skutt der. Liket hans ble etterlatt på en førstehjelpsstasjon som «ukjent mann».
Frikorpssoldatene opererte på ordre fra den Sozialdemokratische Partei Deutschlands innenriksminister Gustav Noske. Dagen før mordene ble et dikt, som i tvetydige vendinger oppfordret til å myrde Luxemburg og Liebknecht, offentliggjort i den sosialdemokratiske hovedavis ''Vorwärts''. Luxemburg gav seg etter arrestasjonen tid til å sy fast sømmen på skjørtet, som hadde raknet under arrestasjonen. Hun satte seg til å lese i Faust. Da hun ble ledet ut fra hotellet rundt kl 23:40, ventet soldaten Otto Runge utenfor bygningen, og slik han hadde gjort med Liebknecht, slo han geværkolben mot venstre side av hodet hennes med slik kraft at hun ramlet på gaten. En mann sprang frem og slo den bevisstløse kvinnen i ansiktet. Hun ble så slengt inn i en bil, skutt gjennom hodet av løytnant Kurt Vogel, og dumpet i Landwehrkanal. Hun ble først funnet 31.mai. I dag ønsker man å oppkalle Liechtenstein-broen, som hun ble kastet fra, etter henne. Soldaten som slo inn hodet på henne, Runge, fikk som den eneste et par måneders fengsel. Løytnant Vogel, som skjøt henne, ble idømt to år og fire måneders fengselsstraff for «misbruk av tjenestemyndighet og fjerning av et lik». Wilhelm Canaris, senere sjef for Abwehr, var medlem av krigsretten som dømte i saken. 17.mai 1919 tok han seg turen til Moabit-fengselet i Berlin, der Vogel sonet. Canaris var forkledd som «løytnant Lindemann» med en forfalsket overføringsordre til et annet fengsel. Han tok med løytnant Vogel, slik at dommeren altså hjalp den dømte til å rømme fra sin straff. Canaris ble aldri straffet for dette, tvert om forfremmet riksvernminister Gustav Noske ham til kommunikasjonsmann. Vogel fikk hjelp til å flykte videre til Nederland, der han fikk amnesti. Kaptein Waldemar Pabst som førte kommandoen under drapene, gikk helt fri, enda han hadde skrytt av dem. Han døde i sin seng i 1970.
Fil:Bundesarchiv Bild 146-1976-067-25A, Beisetzung von Rosa Luxemburg.jpg 1919 i Berlin]]
Hun ble begravet sammen med Karl Liebkneicht på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Berlin 13. juni 1919. Gravstedet ble senere en valfartssted for tyske kommunister og sosialister. I følge Bundesamt für Verfassungsschutz fortsetter dyrking av Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht å spille en stor rolle blant tyske venstreekstremisme.

Referanser

Eksterne lenker


Kategori:SPD-politikere
Kategori:Polske politikere
Kategori:Kommunister
Kategori:Personer fra Zamosc
Kategori:Fødsler i 1871
Kategori:Dødsfall i 1919
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Medlemmer av KPD
af:Rosa Luxemburg
ar:روزا لوكسمبورغ
an:Rosa Luxemburgo
ast:Rosa Luxemburg
az:Roza Lüksemburq
bn:রোসা লুক্সেমবুর্গ
zh-min-nan:Rosa Luxemburg
be:Роза Люксембург
be-x-old:Роза Люксэмбург
bg:Роза Люксембург
bs:Rosa Luxemburg
br:Rosa Luxemburg
ca:Rosa Luxemburg
cs:Rosa Luxemburgová
cy:Rosa Luxemburg
da:Rosa Luxemburg
de:Rosa Luxemburg
et:Rosa Luxemburg
el:Ρόζα Λούξεμπουργκ
en:Rosa Luxemburg
es:Rosa Luxemburgo
eo:Roza Luksemburg
eu:Rosa Luxemburg
fa:رزا لوکزامبورگ
hif:Rosa Luxemburg
fr:Rosa Luxemburg
ga:Rosa Luxemburg
gl:Rosa Luxemburg
ko:로자 룩셈부르크
hy:Ռոզա Լուքսեմբուրգ
hi:रोज़ा लुक्सेम्बुर्ग
hsb:Rosa Luxemburg
hr:Rosa Luxemburg
io:Rosa Luxemburg
id:Rosa Luxemburg
os:Люксембург, Розæ
is:Rosa Luxemburg
it:Rosa Luxemburg
he:רוזה לוקסמבורג
jv:Rosa Luxemburg
ka:როზა ლუქსემბურგი
kw:Rosa Luxemburg
sw:Rosa Luxemburg
ku:Rosa Luxemburg
lad:Rosa Luxemburg
la:Rosa Luxemburg
lv:Roza Luksemburga
lb:Rosa Luxemburg
lt:Rosa Luxembourg
lij:Reusa Luxemburg
li:Rosa Luxemburg
hu:Rosa Luxemburg
mk:Роза Луксембург
ml:റോസ ലക്സംബർഗ്
arz:روزا لوكسيمبورج
ms:Rosa Luxemburg
nl:Rosa Luxemburg
ne:रोजा लुक्सम्बर्ग
ja:ローザ・ルクセンブルク
nn:Rosa Luxemburg
nov:Rosa Luxemburg
oc:Rosa Luxemburg
pnb:روزا لکسمبرگ
nds:Rosa Luxemburg
pl:Róża Luksemburg
pt:Rosa Luxemburgo
ro:Rosa Luxemburg
qu:Rosa Luxemburg
rue:Роза Луксембурґ
ru:Люксембург, Роза
sa:रोजा लक्जेम्बर्ग
sq:Rosa Luxemburg
simple:Rosa Luxemburg
sk:Rosa Luxemburgová
sl:Rosa Luxemburg
sr:Роза Луксембург
sh:Rosa Luxemburg
fi:Rosa Luxemburg
sv:Rosa Luxemburg
tl:Rosa Luxemburg
ta:ரோசா லக்சம்பேர்க்
tt:Роза Люксембург
th:โรซา ลุกเซมบวร์ก
tr:Rosa Luxemburg
uk:Роза Люксембург
ur:روزا لکسمبرگ
vi:Rosa Luxemburg
vo:Rosa Luxemburg
war:Rosa Luxemburg
yo:Rosa Luxemburg
diq:Rosa Luxemburg
bat-smg:Rosa Luxemburg
zh:羅莎·盧森堡

Religion

Fil:ReligijneSymbole.pnger:<br />
Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), bahá'í-troen<br />
Nest øverste linje:Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii)<br />
Nest nederste linje:Buddhisme, sikhisme, jainisme (svastika), jain (Ahimsasymbolet)<br />
Nederste linje:Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), mantuansk kors, polsk naturreligion (Ręce Boga)|250px]]
Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mere enn det fysiske. Religioner presenterer gjerne svar på menneskers eksistensialisme undring, og inkluderer som oftest tro på Gud/Guder eller andre overfysiske vesener. Dette skiller «religion» fra «livssyn» som ikke nødvendigvis inneholder tro på noe ikkefysisk.
Mange mennesker regner seg selv som religiøse, fordi de tror på en Gud eller overnaturlig vesen, selv om de ikke er tilknyttet noen spesifikk religion. Forskning på religion kalles for religionsvitenskap.

Etymologi


Begrepet «religion» er overtatt fra det Latin «religionem» («respekt for det hellige, aktelse for gudene») via Anglo-frisiske språk «religiun» og oldfransk, hvor den nåværende formen «religion» betød «religiøst fellesskap.» Den nåværende betydningen kan spores tilbake til 1530-tallet.<ref></ref>

Definisjon av religion


Det finnes ingen enighet blant forskere om hvordan begrepet religion skal defineres. De fleste definisjoner er enten for snevre, slik at noen religioner faller utenfor definisjonen (for eksempel: ''«religion er kommunikasjon med overnaturlige vesener.»'') – eller definisjonene er for brede slik at forhold som ikke naturlig regnes som religion blir inkludert. De fleste definisjoner av religion faller i to hovedgrupper: Substansielle definisjoner og funksjonelle definisjoner.

Substansielle definisjoner


Substansielle definisjoner søker å beskrive religionenes felles innhold ut fra deres innhold (substans). Da tar man utgangspunkt i menneskers tro på bestemte fenomener som går ut over det hverdaglige. Eksempler på slike fenomener kan være troen på en gud, på ånder eller på magi.

Funksjonelle definisjoner


Funksjonelle definisjoner prøver å beskrive religion ut fra hva den gjør med mennesker og/eller samfunn. Eksempler på slike funksjoner kan være at religion skaper mening og identitet for det enkelte menneske, gjennom å gi svar på hva som er meningen med livet, hvorfor vi er til, og hva som skjer etter døden.
Andre funksjonelle definisjoner fokuserer på at religion først og fremst har en sosial funksjon gjennom å skape et felles verdigrunnlag for en nasjon eller en annen type sosial gruppe. Eksempler på dette er kristendommens rolle i Europa i middelalderen, og indianske kulter knyttet til totem. Den islamske republikken Iran er et moderne eksempel. Men religion er også en viktig identitetsskaper for mindre grupper av mennesker. Oppblomstringen av religiøsitet i enkelte grupper av innvandrere kan delvis forklares ved dette sosiale aspektet av religion.

Religionens dimensjoner


Religionsforskere skiller mellom ulike uttrykk (dimensjoner) for det religiøse livet. En av de mest kjente definisjoner er gitt av Ninian Smart, som sier at enhver religion er kjennetegnet av 6 ulike dimensjoner:
Doktriner (dvs. hva folk tror på)
Myter (knyttet til den enkelte religionen)
Etikk
Ritualer
Erfaring
Estetisk
Sosial dimensjon

Religiøsitet


Begrepet religion beskriver en mer eller mindre fast definert, organisert utøvelse og/eller troslære knyttet til eksistensielle spørsmål. Men i dag anser stadig flere mennesker seg som religiøse eller åndelighet, men uten å ha noen tilknytning til en bestemt religion. Dette har blitt beskrevet som «religion smurt tynt utover».
Den rumenske religionsforsker Mircea Eliade hevder at så godt som alle mennesker er religiøse – selv de som hevder at de ikke er det. Han omtaler derfor mennesket som «homo religiosus» – det religiøse mennesket.

Ulike religioner


De tre store monoteistisk religion verdensreligionene er kristendommen, jødedommen og islam.
Med ''verdensreligion'' menes en religion som har et stort antall tilhengere og er som er spredd over store deler av verden.
Bahá'í har også fått såpass stor spredning at den også blir regnet som verdensreligion.
Fem av verdens religioner er så omfattende at de kalles for verdensreligioner. Disse er utbredt i store deler av verden og omfatter hver for seg flere hundre millioner mennesker. Dette gjelder kristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme.
Andre religioner som har en betydelig tilhengerskare er sikhisme, bahai og jainisme. Til sammen har også ulike bevegelser med innslag av New Age et stort antall etterfølgere. Ulike former for animisme er også fortsatt utbredt i noen verdensdeler.

Referanser

Se også


Ateisme
Religionsfilosofi
Religionsfrihet
Religionshistorie
Religionskritikk
Religionsvitenskap

Eksterne lenker


http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100200004 Digital bokkopi av ''Kunnskapsforlagets religionsleksikon – religion og religiøsitet i vår tid'' (1992)
Kategori:Religion
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
ace:Agama
af:Religie
als:Religion
am:ሃይማኖት
ab:Адин
ar:دين
an:Relichión
arc:ܬܘܕܝܬܐ
as:ধৰ্ম
ast:Relixón
gn:Tupãrape
ay:Yupaychäwi
az:Din
bm:Diinɛ
bn:ধর্ম
bjn:Agama
zh-min-nan:Chong-kàu
map-bms:Agama
be:Рэлігія
be-x-old:Рэлігія
bg:Религия
bar:Religion
bo:ཆོས་ལུགས།
bs:Religija
br:Relijion
ca:Religió
cv:Тĕн
ceb:Tinuohan
cs:Náboženství
sn:Chinamato
co:Riligioni
cy:Crefydd
da:Religion
de:Religion
et:Religioon
el:Θρησκεία
en:Religion
es:Religión
eo:Religio
ext:Religión
eu:Erlijio
fa:دین
hif:Dharam
fo:Átrúnaður
fr:Religion
fy:Religy
fur:Religjon
ga:Creideamh
gv:Craueeaght
gag:Din
gl:Relixión
gan:宗教
hak:Chûng-kau
ko:종교
ha:Addini
hy:Կրոն
hi:धर्म
hr:Religija
io:Religio
ilo:Relihion
id:Agama
ia:Religion
ie:Religion
os:Дин
is:Trúarbrögð
it:Religione
he:דת
jv:Agama
kl:Upperisarsiorneq
ka:რელიგია
csb:Religijô
kk:Дін
kw:Kryjyans
sw:Dini
kg:Lukwikilu
ht:Relijyon
ku:Ol
ky:Дин
lad:Relijion
lbe:Дин
lo:ສາດສະໜາ
la:Religio
lv:Reliģija
lb:Relioun
lt:Religija
lij:Religion
li:Religie
jbo:lijda
hu:Vallás
mk:Религија
ml:മതം
mt:Reliġjon
mr:धर्म
arz:دين
mzn:دین
ms:Agama
mwl:Religion
mn:Шашин
my:ဘာသာတရား
nah:Teōmatiliztli
nl:Religie
nds-nl:Geleuf
ne:धर्म
ja:宗教
nap:Religgione
frr:Religioon
pih:Rilijin
nn:Religion
nrm:Èrligion
nov:Religione
oc:Religions
mhr:Юмынйӱла
or:ଧର୍ମ
uz:Din
pa:ਧਰਮ
pi:धम्म
pnb:مت
pap:Religion
ps:مذهب
km:សាសនា
pms:Religion
tpi:Lotu
nds:Religion
pl:Religia
pt:Religião
ro:Religie
rm:Religiun
qu:Iñiy
rue:Реліґія
ru:Религия
sah:Итэҕэл
sa:धर्मशास्त्रप्रविभागः
sc:Religione
sco:Releegion
stq:Religion
nso:Bodumedi
sq:Feja
scn:Riliggiuni
si:ආගම
simple:Religion
ss:Lukholo
sk:Náboženstvo
sl:Religija
szl:Religijo
so:Diin
ckb:ئایین
sr:Религија
sh:Religija
fi:Uskonto
sv:Religion
tl:Pananampalataya
ta:சமயம்
kab:Ajjed
tt:Дин
te:మతము
th:ศาสนา
tg:Дин
tr:Din
tk:Din
uk:Релігія
ur:مذہب
vec:Rełijon
vep:Religii
vi:Tôn giáo
vo:Rel
fiu-vro:Usk
wa:Rilidjons
zh-classical:宗教
war:Relihiyón
yi:רעליגיע
yo:Ẹ̀sìn
zh-yue:宗教
diq:Din
zea:Religie
bat-smg:Viera
zh:宗教

Raggare

Fil:Two genuine raggare at Power Big Meet 2005.jpg.]]
Raggare er en subkultur som i Norden stammer fra Sverige og har noen tilhengere i Norge og Finland. Raggarene oppstod på 1950-tallet i mindre tettsteder og bygder. Raggare er inspirert av den USA Rockabilly med store biler (amcars) og brylkrem.

Se også


Motorsykkelgjeng
Råner
Kategori:Svensk kultur
Kategori:Subkulturer
da:Raggare
de:Raggare
en:Raggare
es:Raggare
nn:Rånar
fi:Raggarit
sv:Raggare

Republikk


Republikk er en statsform der statslederen er valgt av folket og kalles vanligvis president. Dette i motsetning til et monarki hvor vervet som statsleder går i arv innen en bestemt familie, og et diktatur hvor statslederen heller ikke er valgt i et demokratisk valg. Republikk kommer av latin: ''res'' ''publica'', som betyr "folkets ting".
Republikk og monarki stilles ofte opp mot hverandre som uforenlige. Den korteste definisjonen av republikk er at den er et ikke-monarki. Selv om de fleste republikker er demokratiske, brukes betegnelsen også om diktaturer hvor det enten ikke er reelle valg av statsleder, eller det i realiteten ikke er flere enn ett parti på stemmeseddelen.
Republikker kan ha flere forskjellige måter å være organisert på. De fleste har en – 1 – president valgt for en bestemt funksjonstid (i motsetning til en monark hvor monarken vanligvis er konge eller keiser til sin død), ofte for en periode på fire til seks år. Men det er også mulig å ha mer enn en president; enten ved at det er f.eks. tre eller fem presidenter som har en felles funksjon, eller at presidentvervet går på omgang mellom flere delstats-presidenter. Dessuten kan det være parlamentet som velger president i det som dermed er et indirekte valg. I Norge kunne for eksempel stortingspresidenten også være statsleder.
En president kan ha ingen, lite eller mye makt, alt avhengig av hvordan det er bestemt at statslederen i en republikk skal fungere.
- I noen land er statslederen eller presidenten kun en sermoniell figur. Da er oppgavene hovedsakelig å representere sitt land ved utenlandske statsbesøk og når ambassadører overleverer sitt akkreditiv.
- Ofte har presidenten en funksjon i forhold til å utpeke hvem som skal være regjeringssjef og danne regjering etter et parlamentsvalg.
- Men presidenten kan også ha vide fullmakter i forhold til utenrikspolitikken og forsvaret.
Når en statsleder i en republikk er valgt av folket, kan denne lettere hevde sin demokratiske autoritet gitt av folket. Presidenten vil kunne være i en sterk kontrollsituasjon overfor regjeringen, og vil dermed kunne få en regjering til å redusere ellers drastiske beslutninger.
Encyclopedia Britannica, og flere andre standardverk, fremhever at republikken kjennetegnes av autonomi og rettsstatens prinsipper. I eldre tider var oligarki en definisjon av en statsform som verken var republikk eller monarki. Visse definisjoner av monarki kan videre problematisere forskjellen mellom oligarki og republikk. I 1755 skrev Samuel Johnson en ordbok, der republikk ble definert som et statsstyre av mer enn en person, og denne betydningen ble spredd. Men i "Defence of the Constitutions" (1787) alternerer John Adams denne betydningen med andre, som at Storbritannia var en republikk, ettersom monarken var bundet til å følge lovene som den lovgivende forsamlingen hadde skapt.
I og med at det i en republikk (alt i dette avsnitt vil kunne gå under betegnelsen "vanligvis") velges kun en president, vil dette være langt billigere enn å ha en hel kongefamilie. Det er kun presidenten som er lønnet av staten; ikke presidentens ektefelle, samboer eller partner, og heller ikke dennes barn. Og lønnen vil være svært mye lavere enn den som gis til en monark. Det vil heller ikke være vanlig å betale for private hus, hytter eller lignende som presidenten eventuelt måtte ha. Sikkerhetsarrangementer vil også dreie seg mest om selve presidenten og i mindre grad dennes familie. Dessuten vil det være transparency (gjennomsiktighet) i en presidents pengebruk.
Presidenten vil heller ikke være øverste leder for eller måtte tilhøre en bestemt religion. Republikk vil dermed følge FNs Menneskerettserklæring på dette punktet, mens en f.eks. i det norske og britiske kongehus ikke gjør det.
Det er flere land hvor statslederen kaller seg president i en republikk, men i virkeligheten er monark i et diktatorisk monarki. Dette gjelder for eksempel i Syria og Nord-Korea hvor begge de nåværende statsledere har arvet sitt embete fra sin far.
I land vi gjerne sammenligner oss med, men som også er en republikk er statslederen normalt valgt på grunn av sin alminnelig flertall. Dette i motsetning til et monarki hvor det er nok å være datteren eller sønnen til den som var statsleder før deg.
De republikkene som ligger nærmest Norge og som vi har det største kulturfellesskapet med, er Finland og Island.
Kategori:Styreformer
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Republikker
kbd:Республикэ
af:Republiek
als:Republik
ang:Cyneƿīse
ar:جمهورية
an:Republica
arc:ܩܘܛܢܝܘܬܐ
ast:República
az:Respublika
bn:প্রজাতন্ত্র
zh-min-nan:Kiōng-hô-kok
ba:Республика
be:Рэспубліка
be-x-old:Рэспубліка
bg:Република
bs:Republika
br:Republik
ca:República
cv:Республика
ceb:Republika
cs:Republika
cy:Gweriniaeth
da:Republik
de:Republik
et:Vabariik
en:Republic
es:República
eo:Respubliko
eu:Errepublika
fa:جمهوری
hif:Ganrajya
fr:République
fy:Republyk
ff:Ndenndaandi
fur:Republiche
ga:Poblacht
gv:Pobblaght
gl:República
hak:Khiung-fò-koet
ko:공화제
hy:Հանրապետություն
hi:गणराज्य
hr:Republika
io:Republiko
ilo:Republika
id:Republik
ia:Republica
os:Республикæ
is:Lýðveldi
it:Repubblica
he:רפובליקה
jv:Républik
kn:ಗಣರಾಜ್ಯ
krc:Республика
ka:რესპუბლიკა
kk:Республика
sw:Jamhuri
ht:Repiblik
ku:Komar
ky:Республика
lad:Repuvlika
la:Res Publica
lv:Republika
lb:Republik
lt:Respublika
li:Rippebliek
ln:Republíki
hu:Köztársaság
mk:Република
mg:Repoblika
ml:ഗണതന്ത്രം
arz:جمهوريه
mzn:جوموری
ms:Republik
mwl:República
mn:Бүгд найрамдах улс
my:သမ္မတနိုင်ငံ
nl:Republiek
nds-nl:Rippebliek
ne:गणतन्त्र
new:गणतन्त्र
ja:共和国
nap:Repubbreca
nn:Republikk
nrm:Républyique
oc:Republica
pnb:ریپبلک
ps:ولسمشريزه
nds:Republiek
pl:Republika
pt:República
crh:Cumhuriyet
ro:Republică
qu:Republika
rue:Републіка
ru:Республика
sah:Республика
stq:Republik
sq:Republika
scn:Ripùbbrica
simple:Republic
sk:Republika
sl:Republika
szl:Republika
so:Jamhuriyadda
sr:Република
sh:Republika
su:Républik
fi:Tasavalta
sv:Republik
tl:Republika
ta:குடியரசு (அரசு)
tt:Җөмһүрият
th:สาธารณรัฐ
tr:Cumhuriyet
uk:Республіка
ur:جمہوریہ
vec:Republica
vi:Cộng hòa
vo:Repüblikän
zh-classical:共和
vls:Republiek
war:Republika
yi:רעפובליק
yo:Orílẹ̀-èdè olómìnira
zh-yue:共和制
diq:Cumhuriyet
bat-smg:Respoblėka
zh:共和制

Rwanda


Rwanda, offisielt Republikken Rwanda (fransk: ''République Rwandaise''; engelsk: ''Republic of Rwanda''; kinyarwanda: ''Repubulika y'u Rwanda'') er en republikk og innlandsstat sentralt i Afrika. Den grenser mot Den demokratiske republikken Kongo i vest og nord, Uganda i nord, Tanzania i øst og Burundi i sør. Landet har i overkant av elleve millioner innbyggere. Hovedstaden er Kigali.

Historie


Rwanda var tidligere en del av Tysk Østafrika. Etter første verdenskrig ble området som dekker dagens Rwanda og nabolandet Burundi avstått som krigsutbytte til Belgia. Under belgisk styre ble minoritetsgruppen som kalles tutsi det ledende lokale folkeslaget. I 1931–32 ble identitetsmerker som viste etnisk tilhørighet innført i området. Etter andre verdenskrig ble Rwanda fortsatt styrt av Belgia, men under et FN-ledet program som skulle lede til selvstendighet. Fra 1958 var det uroligheter og opprør i landet, hvilket resulterte i landets selvstendighet i 1962. Republikken ble da totalt dominert av den største folkegruppen, hutu. Landets tutsibefolkning ble undertrykt og forsøkt fordrevet flere ganger gjennom 60-, 70-, og 80-årene. I 1973 tok daværende forsvarsminister Juvenal Habyarimana kontroll over landet i et militærkupp, og satt som president inntil han ble drept i en flystyrt utenfor hovedstaden Kigali 6. april 1994.

Folkemordet


I oktober 1990 angrep den tutsi-dominerte Rwandas Patriotiske Front (RPF) landet fra grenseområdene i Uganda og Rwanda. Høsten 1993 ble en fredsavtale underskrevet i Arusha i Tanzania mellom Habyarimanas regime og RPF. Da Habyarimana ble drept, oppsto et maktvakum i Rwanda, og Arusha-avtalen falt. De neste hundre dagene ble opp mot en million tutsier og moderate hutuer drept i et av moderne tiders mest grusomme folkemord. En fredsbevarende FN-styrke var på plass for å støtte Arusha-avtalen, men var ikke i stand til å forhindre folkemordet. I juli 1994 tok RPF militær kontroll over Kigali og fikk avsluttet massakrene. RPFs militære leder, Paul Kagame ble etterhvert vise-president og senere president i Rwanda.

Næringsliv

Se også


Liste over kriger Rwanda har deltatt i
Kategori:Rwanda
Kategori:Stater og territorier etablert i 1962
ace:Rwanda
af:Rwanda
als:Ruanda
am:ሩዋንዳ
ar:رواندا
an:Ruanda
frp:Rouanda
ast:Ruanda
az:Ruanda
bm:Rwanda
bn:রুয়ান্ডা
bjn:Rwanda
zh-min-nan:Rwanda
be:Руанда
be-x-old:Руанда
bcl:Ruanda
bg:Руанда
bo:རུ་ཝན་ཌ།
bs:Ruanda
br:Rwanda
ca:Rwanda
cv:Руанда
ceb:Rwanda
cs:Rwanda
sn:Rwanda
cy:Rwanda
da:Rwanda
de:Ruanda
dv:ރުވާންޑާ
nv:Wánda Dineʼé Bikéyah
dsb:Ruanda
et:Rwanda
el:Ρουάντα
en:Rwanda
es:Ruanda
eo:Ruando
ext:Ruanda
eu:Ruanda
ee:Rwanda
fa:رواندا
hif:Rwanda
fo:Ruanda
fr:Rwanda
fy:Rûanda
ga:Ruanda
gv:Rooandey
gag:Ruanda
gd:Rubhanda
gl:Ruanda - Rwanda
ki:Rwanda
xal:Руһандин Орн
ko:르완다
hy:Ռուանդա
hi:रवाण्डा
hsb:Ruanda
hr:Ruanda
io:Ruanda
ilo:Rwanda
bpy:রুয়ান্ডা
id:Rwanda
ia:Ruanda
ie:Rwanda
os:Руандæ
zu:IRuwanda
is:Rúanda
it:Ruanda
he:רואנדה
jv:Rwanda
kn:ರ್ವಾಂಡ
pam:Rwanda
ka:რუანდა
kk:Руанда
kw:Rwanda
rw:Rwanda
rn:Rwanda
sw:Rwanda
kg:Rwanda
ht:Rwanda
ku:Rwanda
mrj:Руанда
la:Ruanda
lv:Ruanda
lb:Ruanda
lt:Ruanda
lij:Ruanda
li:Rwanda
ln:Rwanda
lmo:Ruanda
hu:Ruanda
mk:Руанда
ml:റുവാണ്ട
mt:Rwanda
mr:ऱ्वान्डा
arz:رواندا
ms:Rwanda
mn:Руанда
my:ရဝမ်ဒါနိုင်ငံ
nah:Ruanda
nl:Rwanda
ne:रुवाण्डा
ja:ルワンダ
pih:R'wanda
nn:Rwanda
nov:Rwanda
oc:Rwanda
mhr:Руанде
or:ରଵାଣ୍ଡା
uz:Ruanda
pa:ਰਵਾਂਡਾ
pnb:روانڈا
ps:راونډا
koi:Руанда
pms:Ruanda
nds:Ruanda
pl:Rwanda
pt:Ruanda
kaa:Ruanda
crh:Ruanda
ro:Rwanda
qu:Rwanda
ru:Руанда
sah:Руанда
se:Rwanda
sa:रवाण्डा
sg:Ruandäa
sc:Ruanda
sco:Rwanda
stq:Ruanda
nso:Rwanda
sq:Ruanda
scn:Ruanna
si:රුවන්ඩා ජනරජය
simple:Rwanda
ss:IRuwanda
sk:Rwanda
sl:Ruanda
szl:Rwanda
so:Ruwanda
ckb:ڕواندا
sr:Руанда
sh:Ruanda
su:Rwanda
fi:Ruanda
sv:Rwanda
tl:Ruwanda
ta:ருவாண்டா
tt:Руанда
te:రువాండా
th:ประเทศรวันดา
ti:ሩዋንዳ
tg:Руанда
tr:Ruanda
udm:Руанда
uk:Руанда
ur:روانڈا
ug:رۋاندا
vec:Ruanda
vi:Rwanda
vo:Ruandän
fiu-vro:Rwanda
war:Rwanda
wo:Ruwandaa
ts:Rwanda
yo:Rùwándà
zh-yue:盧旺達
diq:Rwanda
bat-smg:Ruanda
zh:卢旺达

Robert Burns

Fil:Robert_Burns.jpg
Robert Burns (født 25. januar 1759, død 21. juli 1796) var en Skottland lyriker. Han skrev diktene sine på skotsk-engelsk. Han ble født i Alloway, Ayrshire i en fattig familie.
Burns første diktsamling var "Poems, Chiefly in the Scottish Dialect" som ble utgitt i 1786. Robert Burns hentet det meste av inspirasjon til diktene sine fra Skottlands landskaper, folkeliv og sanger. Diktene hans varierer fra det lyse og humoristiske, over til det mørke og følsomme, og et av hans mest kjente dikt synges til en skotsk folkemelodi: Auld Lang Syne. Den er omsatt til norsk av Hartvig Kiran som ''Skal gamalt venskap kvarvast burt...'' Burns er også opphavsmann for to kjente skotske nasjonalhymner: Scots Wha Hae og A Man's A Man for A' That.
Det sies at Robert Burns betyr mer for skottene enn Alf Prøysen gjør for nordmenn. Hans lyrikk er av stor betydning for skotsk stolthet og selvfølelse. Fødselsdagen hans blir feiret som en uoffisiell skotsk nasjonaldag.
Kategori:Skotske lyrikere
Kategori:Engelskspråklige forfattere
Kategori:Personer fra South Ayrshire
Kategori:Fødsler i 1759
Kategori:Dødsfall i 1796
af:Robert Burns
als:Robert Burns
ar:روبرت برنز
an:Robert Burns
az:Robert Berns
be:Роберт Бёрнс
be-x-old:Робэрт Бэрнз
bg:Робърт Бърнс
ca:Ian Burns
cs:Robert Burns
cy:Robert Burns
da:Robert Burns
de:Robert Burns
et:Robert Burns
el:Ρόμπερτ Μπερνς
en:Robert Burns
es:Robert Burns
eo:Robert Burns
eu:Robert Burns
fa:رابرت برنز
fr:Robert Burns
fy:Robert Burns
gd:Raibeart Burns
gl:Robert Burns
ko:로버트 번스
hy:Ռոբերտ Բըրնս
hr:Robert Burns
id:Robert Burns
ia:Robert Burns
it:Robert Burns
he:רוברט ברנס
ka:რობერტ ბერნსი
kk:Бернс Роберт
la:Robertus Burns
lv:Roberts Bērnss
lt:Robert Burns
hu:Robert Burns
ml:റോബർട്ട് ബേൺസ്
mr:रॉबर्ट बर्न्स
xmf:რობერტ ბერნსი
nl:Robert Burns
ja:ロバート・バーンズ
nn:Robert Burns
nrm:Robert Burns
pnb:رابرٹ برنز
nds:Robert Burns
pl:Robert Burns
pt:Robert Burns
ro:Robert Burns
ru:Бёрнс, Роберт
sco:Robert Burns
sq:Robert Burns
simple:Robert Burns
sk:Robert Burns
fi:Robert Burns
sv:Robert Burns
tr:Robert Burns
uk:Роберт Бернз
vi:Robert Burns
zh:羅伯特·伯恩斯