Niels Henrik Abel


Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Frolands verk i Aust-Agder) var en Norge matematiker.
Sammen med Sophus Lie regnes Abel som den fremste norske matematikeren i det nittende århundre, og de to er også de mest anerkjente norske matematikerne gjennom alle tider. Innenfor matematikken har han fremdeles et stort navn internasjonalt. Han er kanskje mest kjent for å ha bevist at den generelle femtegradsligningen ikke kan løses med de elementære regningsartene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon (matematikk) og kvadratrot.

Biografi


Oppveksten


Fil:Søren Georg Abel.png.]]
Fil:Anne Marie Abel.png
Niels Henrik ble født på Finnøy, hvor faren Søren Georg Abel var sogneprest. Abels far var en fremstående mann, og han forkynte troen på menneskets evne til å løse alle livets gåter ved hjelp av fornuften. Bestefaren til Niels Henrik, Hans Mathias Abel, flyttet som sogneprest til Gjerstad på nyåret 1785. Da han døde i 1804, flyttet hele prestefamilien til Gjerstad i Aust-Agder. Søren Georg Abel ble sogneprest i Gjerstad etter sin far, og her vokste Niels Henrik opp sammen med en eldre bror, tre yngre brødre og en søster.
I 1815 ble Niels Henrik sendt hjemmefra for å begynne på Oslo katedralskole i Oslo. Familien hadde dårlig råd, så både Niels Henrik og den eldre broren Hans Mathias hadde friplass på skolen. Skolens matematikklærer på den tiden var Hans Peter Bader. Han underviste på gamlemåten og var kjent for å være ganske brutal. Hvis en elev hadde gjort noe galt gikk han ikke av veien for fysiske avstraffelser. I november 1817 slo han en elev så hardt at denne døde, og etter dette ble han fjernet fra stillingen.
Bernt Michael Holmboe ble da tilsatt i stillingen, og han ble Abels matematikklærer. Holmboe var en svært kunnskapsrik og dyktig matematikklærer, og før han fikk stillingen på katedralskolen hadde han vært assistent for professor Christopher Hansteen ved universitetet. Undervisningen til Holmboe var ganske forskjellig fra den gamle lærerens. Han begynte blant annet å gi elevene selvstendige oppgaver, noe som ikke var så vanlig på den tiden. Dette ser ut til å ha vært noe som gav gnisten til Abels interesse for matematikk, og etter kort tid oppdaget Holmboe at den unge studenten hadde enestående matematiske evner.
Holmboe ga deretter Niels Henrik privatundervisning og rettledet ham i den matematiske litteraturen. Niels Henrik fikk låne Holmboes matematikkbøker fra universitetet, og han studerte dem ivrig. En av bøkene som hadde stor påvirkning på ham var Leonhard Eulers innføringsbok i matematisk analyse. Det har blitt sagt at uten påvirkningen til Bernt Michael Holmboe er det ikke sikkert vi hadde hatt noen Abel (som den store matematiker han ble).

Studenttilværelsen


Som ung student hadde Niels Henrik sannsynligvis større kunnskaper i matematikk enn noen andre i Norge på den tiden. Etter at Holmboe hadde lært ham alt han kunne, hadde Abel studert videre i verkene til de store matematikerne, som Isaac Newton, Leonhard Euler, Joseph Louis_Lagrange og Gauss. Det fantes ikke noen studier i realfag ved Universitetet i Oslo på den tiden, så da Abel hadde tatt de forberedende prøvene var det ikke så mye mer for ham å studere der, hvis han ikke skulle følge de vanlige embetsstudiene. Han måtte derfor studere på egen hånd.
Våren 1823 publiserte Abel en artikkel i ''Magazin for Naturvidenskaberne'', som var det første vitenskapelige tidsskriftet i Norge. På denne tiden var det noen av professorene ved universitetet som forsto at Abel måtte utenlands for å lære mer, men mangelen på midler gjorde at han måtte bli i Oslo. Sommeren 1823 fikk han likevel muligheten til å reise til København og besøke Nordens fremste matematiker Degen. Det var under dette oppholdet Abel begynte studiene av elliptiske funksjoner, som han senere skulle bli så kjent for. Her møtte han også Christine Kemp, som han ble forlovet med året etter. De to ble forlovet i Son julen 1824 Abel var da privatlærer i matematikk der for Johan Fredrik Strøm, sønn av den lokale overtollbetjenten. Dette var noe han hadde tatt på seg som en tjeneste for sin venn studenten Morten Kjerulf, som underviste i latin og gresk, men som ikke var matematiker. I Son fikk Abel vite at en familie trengte en guvernante, og han var ikke sen om å foreslå Kemp.

Utenlandsoppholdet


I et sterkt ønske om å komme utenlands, skrev Abel et personlig brev til kong Karl III Johan, og til slutt fikk han sitt etterlengtede stipend. Høsten 1825 reiste han ut. Planen var at han skulle reise til Göttingen for å besøke Gauss, og deretter reise videre til Paris. Da han kom til København endret han derimot planene og reiste til Berlin i stedet. Her møtte han August Leopold Crelle, som var en matematikkinteressert ingeniør. Crelle hadde lenge ønsket å gi ut et matematisk tidsskrift som kunne ta opp kampen med de veletablerte franske, og våren 1826 kom første nummer av ''Journal für die reine und angewandte Mathematik'' ut (ofte kalt ''Crelles Journal''). Her skulle Abel publisere det meste av det han skrev, og det var mye på grunn av artiklene til Abel at tidsskriftet raskt fikk ry som ett av Europas ledende.
Den første artikkelen Abel publiserte i Crelles Journal var en utvidelse av beviset for at en generell femtegradsligning ikke kan løses ved rotutdragning. Etter fire måneders opphold i Berlin reiste Abel videre i retning Paris. På Abels tid representerte Paris det viktigste matematiske miljøet i verden, og byen var ett av hovedmålene på den store utenlandsreisen. Her virket store matematikere som Augustin Louis Cauchy, Siméon Denis Poisson, Adrien-Marie Legendre og Jean Baptiste Joseph Fourier. Pierre-Simon Laplace var ikke lenger aktiv, men Abel hadde studert arbeidene hans og hadde stor respekt for ham. Sommeren 1826 kom han endelig til Paris, og han begynte arbeidet med den såkalte Paris-avhandlingen. Hovedfokus i denne avhandlingen er et addisjonsteorem for elliptiske integral. I oktober 1826 leverte han inn sin store avhandling til vitenskapsakademiet, og han ble værende ut året for å vente på svar. Svaret uteble, og Abel mistrivdes stadig mer i byen. I tillegg var han blitt syk, og han følte seg dårlig. Oppholdet i Paris ble en skuffelse for Abel. Han opplevde den store Cauchy som både sær og arrogant, og Poisson, Fourier og andre av matematikerne fra Paris jobbet stort sett bare med fysikk på den tiden. Ved årsskiftet 1826/1827 reiste Abel tilbake til Berlin. Han fikk da tilbud om å bli redaktør av Crelles Journal, men på grunn av hjemlengsel takket han nei. Crelle på sin side begynte å arbeide for å gi Abel en sikker stilling i Berlin.

Hjemkomsten


Mens Abel var i Paris fikk han tuberkulose, og han var allerede merket av sykdommen da han vendte hjem i mai 1827. Stillingen i Berlin dro ut, og Abels lønnsbetingelser kom heller ikke i orden. Likevel fortsatte han arbeidet sitt, og på høsten 1827 arbeidet han først og fremst på den store avhandlingen om elliptiske funksjoner. Da denne avhandlingen var avsluttet tok han opp igjen arbeidet med ligningsteori. Gjennom sine publikasjoner i Crelles Journal begynte Abel så smått å oppnå berømmelse og anerkjennelse i utlandet, men hjemme i Norge levde han stadig under trange økonomiske kår. I september 1828 sendte Adrien-Marie Legendre, Siméon Denis Poisson, Sylvestre François Lacroix og Baron de Maurice et brev til kong Karl Johan om situasjonen til Abel. Målet var å få opprettet en stilling for Abel i Stockholm. Samtidig arbeidet Crelle stadig for å få opprettet et professorat for Abel i Berlin.
Abels forlovede, Christine Kemp, hadde fått stilling som guvernante på Froland Verk, og julen 1828 tilbrakte de sammen der. Abel var stadig mer preget av sykdommen, og da julefeiringen var over klarte han ikke å returnere til Christiania. Da han forsto at det begynte å gå mot slutten skrev han ned et sammendrag av beviset for det vi kaller for Abels addisjonsteorem. Dette ble sendt til Crelle. 6. april 1829 endte Abel sine dager i sykdom og fattigdom på Froland Verk. Kun få dager senere skrev Crelle gledesstrålende et brev fra Berlin der han kunne meddele at nå var Abel sikret fast stilling og en lysende framtid i byen.
Niels Henrik Abel døde bare 26 år gammel av tuberkulose. Han ligger begravd på Froland kirkegård.

Abels matematikk


For mange så er det nok femtegradsligningen som forbindes med Niels Henrik Abel, men Abel har satt store spor etter seg i matematikken på flere områder. Arbeidene hans har nok hatt størst innvirkning på tre hovedområder: ligning (matematikk)steori, teoriene om elliptiske funksjoner og uendelige rekke (matematikk)r.

Ligningsteorien


Menneskene har i flere tusen år løst ligninger av ulike slag. De gamle babylonerne kunne løse andregradsligninger, mens italienske regnemestere som Girolamo Cardano, Tartaglia og Lodovico Ferrari fant metoder for å løse ligninger av tredje og fjerde grad. På Abels tid var en av de største utfordringene å finne en metode for å løse femtegradsligninger på samme måte som en kan løse ligninger av andre, tredje og fjerde grad. Man ønsket altså å finne en metode for å finne røttene av en generell femtegradsligning av typen:
:<math>a_1 x^5 + a_2 x^4 + a_3 x^3 + a_4 x^2 + a_5 x + a_6 = 0</math>
Allerede mens Abel var elev ved Katedralskolen hadde han funnet en formel for å løse slike femtegradsligninger, og hverken Abel eller noen andre matematikere i Norge klarte å finne noen feil i formelen. Til slutt oppdaget Abel selv at denne formelen hans umulig kunne være generell og gjelde for alle femtegradsligninger. Etter hvert ble han mer og mer overbevist om at det ikke fantes noen slik generell løsning, og at femtegradsligninger ikke kunne løses ved hjelp av en slik generell formel. På den tiden visste ikke Abel at italieneren Paolo Ruffini hadde levert et bevis for dette omtrent 25 år før, men etterhvert fant Abel ut at hverken Ruffinis bevis eller hans eget første forsøk på et slikt bevis var holdbare. Abel leverte etter hvert to helt fullstendige beviser for dette, og setningen kalles i dag Abel-Ruffinis teorem.
Det er derimot viktig å være klar over at Abel-Ruffinis teorem ikke sier at generelle femtegradsligninger er uløselige! Det setningen viser er at de ikke lar seg løse ved rotutdragning, slik tilfellet er for andre-, tredje- og fjerdegradsligninger. I algebraens fundamentalteorem viste Gauss lenge før Abels tid at alle slike ligninger har en løsning.

Elliptiske funksjoner


Fil:Lemniscate.png
Elliptiske funksjoner kan på mange måter ses på som forenklinger av trigonometriske funksjoner (som for eksempel sinus- og cosinus-funksjonene). Man bruker elliptiske funksjoner for eksempel når man skal regne ut lengden på buene til ellipser eller svingradiusen til en pendel. Etter reisen til København i 1823 arbeidet Abel mye med slike funksjoner. Abels genistrek var å se på disse funksjonene på en helt annen måte enn det som var blitt gjort til da. I stedet for å studere selve funksjonene, så han på de ''omvendte funksjonene'' (omvendte funksjoner kalles også ofte for ''inverse funksjoner''). Gjennom slike metoder, som Abel var først ute med, viste han blant annet at elliptiske funksjoner har to uavhengige perioder.
Også den tyske matematikeren Carl Gustav Jacob Jacobi arbeidet mye med elliptiske funksjoner på denne tiden, og det utviklet seg etter hvert et slags kappløp mellom ham og Abel. Da Abel var omtrent ferdig med sin teori, brukte han all sin energi på denne for å unngå at Jacobi skulle oppdage noe lignende og publisere det før ham. Resultatet ble at Abel var først ute, og han selv beskriver den endelige avhandlingen som «dødelsen av Jacobi» i et privat brev.

Uendelige rekker


I matematikken er en rekke (matematikk) en sum av en endelig eller uendelig følge av tall. En endelig rekke kan behandles med verktøy fra elementær algebra, mens en uendelig rekke krever verktøy fra matematisk analyse.
To av de mest anerkjente matematikerne på Abels tid var Gauss og Augustin Louis Cauchy, og de hadde ledet an i prosessen om å gjenopprette logisk stringens i matematikken. Abel var også opptatt av at matematiske setninger skulle ha strenge bevis. Ett av de områdene Abel kritiserte for mangel på stringente bevis dreide seg om uendelige rekker, og spesielt divergente rekker. I en avhandling om binomialformelen, som Abel mente ennå ikke var blitt bevist på en ordentlig måte, viste han hvordan uendelige rekker kunne behandles på en stringent måte. Gjennom denne avhandlingen ga dermed Abel et viktig bidrag til formaliseringen av teoriene om uendelige rekker.

Parisavhandlingen


Selv om Abels opphold i Paris ble en stor skuffelse, var det en periode hvor han var svært kreativ og produktiv. Det var her han skrev sin store avhandling om integraler av elliptiske funksjoner. Da han leverte den inn i slutten av oktober 1826 skrev han i et brev hjem: «Jeg tør uden Bram sige at den er god. Jeg er nysgjerrig efter at høre Institutets Dom.» I denne avhandlingen viste han sammenhenger mellom algebra, matematisk analyse og geometri som ingen tidligere hadde sett.
Det var den store Cauchy som fikk i oppdrag å bedømme Abels avhandling ved vitenskapsakademiet. Cauchy var derimot langt mer opptatt av egne ideer, og avhandlingen ble lagt til side og glemt. Like etter Abels død ble avhandlingen funnet igjen i Paris. Det franske akademiet bestemte da at den skulle trykkes, og at Abel skulle få akademiets store pris. Så ble avhandlingen borte igjen, og da Holmboe skulle gi ut Abels samlede verker i 1839 var det ikke mulig å få tak i den. Endelig ble den funnet igjen i 1841, og da ble den til slutt trykket. Kort tid etter dette ble avhandlinga sporløst borte igjen. Den ble ikke funnet før i 1959, da den norske matematikeren Viggo Brun til slutt klarte å spore den opp i Firenze. Nå blir originalmanuset oppbevart ved Universitetet i Oslo.

Arven etter Abel


I 1841 ble Abels store Parisavhandling trykket, og denne er også med i Abels samlede verker, som kom i 1881. Denne store tobinds-utgaven ble redigert og kommentert av to andre av Norges store matematikere, Sophus Lie og Ludvig Sylow.
Ved Abels hundreårsdag i 1902 var det planlagt en stor minnefest i Oslo, det skulle reises et monument, og det var snakk om å opprette en Abel-pris. Abel-festen ble avholdt med stor stas i september 1902. I anledningen ble det skrevet dikt og kantater, og det ble arrangert fakkeltog til minne om Norges største matematiker. I 1908 ble endelig Gustav Vigelands Abel-monument reist i Slottsparken, på det som nå kalles for Abelhaugen. Planene om en Abel-pris ble skrinlagt av ulike grunner. Først i forbindelse med markeringen av Abels 200-års jubileum ble ideen om en slik pris realisert, og nå er Abelprisen opprettet til minne om Niels Henrik Abel.
De senere årene har det blitt satt i gang en matematikk-konkurranse for 9. klassinger, KappAbel, som etterhvert har utviklet seg til å bli en Nordisk konkurranse, og Abelkonkurransen i matematikk for elever i videregående skole blir arrangert årlig som en del av kvalifiseringen til den internasjonale matematikk-olympiaden.
Flere matematiske begreper bærer hans navn, som abelsk gruppe og abelsk kategori.

Steder oppkalt etter Abel


Abel er kanskje tidenes best kjente norske matematiker, og rundt om i verden er det flere steder som er oppkalt etter ham. Alle de største byene i Norge har gater eller plasser oppkalt etter Abel. Oslo har sin Niels Henrik Abels vei samt Abelhaugen, Bergen har en Abelsgate, Trondheim har en allé oppkalt etter Abel, mens Stavanger har både Niels Abels gate og Abelstrappa. Berlin var en av de byene Abel tilbragte mest tid i på sine utenlandsopphold, og her finnes også en Abelstrasse. I Paris finnes det en gate kalt Rue Abel, som også er oppkalt etter Abel.
Det er også flere bygninger som er oppkalt etter Abel, blant annet Niels Henrik Abels hus ved Universitetet i Oslo og Niels Henrik Abels hus ved Universitetet i Agder. På Blindern ved universitetet finnes dessuten en liten bydelskafe: Cafe Abel.
I Sandnes har Jærmuseets avdeling Vitenfabrikken en egen utstilling som har fått navnet Abelloftet. Dette er en utstilling som har fokus på matematikk i ulike former.
Gjerstad hvor Abel vokste opp har sin Niels Henrik Abels vei, som går fra Gjerstad togstasjon til Gjerstad kirke. Holmen Gård i Gjerstad har en egen overnattingsfløy oppkalt etter Abel og hvor alle overnattingsrommene har fått sine egne navn, oppkalt etter Abel, hans verker, viktige personer rundt Abel og viktige steder i Abels liv.
Asteroiden 8525 Nielsabel er også oppkalt etter ham.

Monumenter og frimerker


File:Holmengard-119.JPG
Fil:Abelmonument.jpg
I 1902 ble det utlyst en konkurranse om et monument over Abel. Ingebrigt Vik vant konkurransen, men det viste seg etterhvert at det ble Gustav Vigelands bidrag som fikk oppgaven som det offisielle minnesmerket. Hans velkjente Abelstatue i Slottsparken ble først vist offentlig på Høstutstillingen i 1904, og en ferdig statue ble avduket i 1908.
Ingebrikt Viks bidrag til konkurransen ble ikke støpt før i 1966/67, og står nå foran ''Niels Henrik Abels Hus'' ved Universitetet i Oslo, og på Vikmuseet i Øystese. Gustav Lærum har laget en statue i gips, og denne står nå på Frolands verk. Ved Gjerstad kirke, like ved prestegården i Gjerstad står det en byste av Abel og minnesmerket "Paraskatellipse", og på Holmen Gård i Gjerstad står minnesmerket Abel stolen laget av kunstneren Oskar Tore Brendalsmo. På Abels fødested Finnøy står det også et minnesmerke over den store matematikeren.
Den 6. april 1929, nøyaktig hundre år etter sin død, prydet Abel fire norske frimerker. Frimerkene var gravert av Professor Schirnböck i Wien og kom i fire valører:
10 øre (farge: gulgrønn, opplag: 6&nbsp;265&nbsp;000, nummer NK172)
15 øre (farge: rødlig brun, opplag: 3&nbsp;120&nbsp;000, nummer NK173)
20 øre (farge: karminrød, opplag: 9&nbsp;697&nbsp;000, nummer NK174)
30 øre (farge: ultramarin, opplag: 3&nbsp;218&nbsp;400, nummer NK175)
Abel var dermed den andre ''ikke-kongelige'' som var blitt portrettert på norske frimerker, bare Henrik Ibsen kom før ham, i 1928. I forbindelse med 200-års jubileet i 2002 fikk Abels portrett på nytt pryde norske frimerker.
Den 5. juni 2002, to hundre år etter sin fødsel, ble Abel igjen hedret på norske frimerker. Da med ett frimerke med valør 5,50 (NK1469) og ett med valør 22,00 (NK1470).
Abel var portrettert på den norske 500-kroneseddel utgitt 1948&ndash;76. Portrettet var etter tegning av Johan Gørbitz.
<gallery>
Image:Stamps of Norway, 1929-Niels Henrik Abel1.jpg
Image:Stamps of Norway, 1929-Niels Henrik Abel2.jpg
Image:Stamps of Norway, 1929-Niels Henrik Abel3.jpg
Image:Stamps of Norway, 1929-Niels Henrik Abel4.jpg
</gallery>

Abels verker


http://resolver.sub.uni-goettingen.de/purl?PPN243919689_0001 Untersuchung der Functionen zweier unabhängig veränderlichen Größen x und y, wie f(x, y), welche die Eigenschaft haben, daß f(z, f (x,y)) eine symmetrische Function von z, x und y ist, 1826
http://resolver.sub.uni-goettingen.de/purl/?PPN243919689_0001 Beweis der Unmöglichkeit, algebraische Gleichungen von höheren Graden als dem vierten allgemein aufzulösen, 1826
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270810 Beweis der Unmöglichkeit, algebraische Gleichungen von höheren Graden als dem vierten allgemein aufzulösen, 1826
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270813 Auflösung einer mechanischen Aufgabe, 1826
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270815 Beweis eines Ausdruckes, von welchem die Binomial-Formel ein einzelner Fall ist, 1826
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270818 Ueber die Integration der Differential-Formel..., wenn R und... ganze Functionen sind, 1826
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270830 Untersuchungen über die Reihe: 1 +... u.s.w., 1826
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270636 Ueber einige bestimmte Integrale, 1827
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270647 Recherches sur les fonctions elliptiques, 1827
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270678 Ueber die Functionen welche der Gleichung... genugthun, 1827
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D272294 Note sur le mémoire de Mr. L. Olivier No. 4. du second tome de ce journal, ayant pour titre «remarques sur les séries infinies et leur convergence», 1828
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D272304 Recherches sur les fonctions elliptiques. (Suite du mémoire Nr. 12. tom. II. cah. 2 de ce journal), 1828
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D272324 Remarques sur quelques propriétés générales d'une certaine sorte de fonctions transcendantes, 1828
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D272331 Sur le nombre des transformations différentes, qu'on peut faire subir à une fonction elliptique par la substitution d'une fonction donné de premier degré, 1828
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D272332 Théorème général sur la transformation des fonctions elliptiques de la seconde et de la troisième espèce, 1828
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270595 Note sur quelques formules elliptiques, 1829
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270601 Mémoire sur une classe particulière d'équations résolubles algébriquement, 1829
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270606 Théorèmes sur les fonctions elliptiqes, 1829
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270607 Démonstration d'une propriété générale d'une certaine classe de de fonctions transcendentes, 1829
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270613 Précis d'une theorie des fonctions elliptiques, 1829
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270620 Précis d'une theorie des fonctions elliptiques. (Suite), 1829
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D270579 Mathematische Bruchstücke aus Herrn N. H. Abel's Briefen, 1830
http://gdzdoc.sub.uni-goettingen.de/sub/digbib/loader?ht=VIEW&did=D268565 Fernere mathematische Bruchstücke aus Herrn N. H. Abel's Briefen. (Fortsetzung Band V. S. 336). Schreiben des Herrn N. H. Abel an Herrn Legendre zu Paris, 1831

Referanser

Litteratur


&ndash; Abels samlede verker (to bind). 1. utgave i 1839
%ndash; Omarbeidet og forkortet utgave i anledning av 100-årsdagen for Abels død
&ndash; Kortversjon av «Et foranskutt lyn»

Eksterne lenker


Fra Abelprisens websider:
http://www.abelprisen.no/no/abel/bio1.html Biografi (Arild Stubhaug)
http://www.abelprisen.no/no/abel/fagligbiografi.html Faglig biografi (Christian Houzel)
http://www.abelprisen.no/no/abel/verker.html Samlede verker
http://www.abelprisen.no/no/abel/memorabilia/monument/ Memorabilia
http://hitos-afl.arkivert.uit.no/mahist/abel/ uit.no Steinar Thorvaldsen: ''Niels Henrik Abel &ndash; mennesket og matematikken. Artikkel i tidsskriftet Naturen, nr 2, 2002, s. 70-81 ''
O'Connor, John J., og Edmund F. Robertson: «http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/Biographies/Abel.html Niels Henrik Abel». MacTutor History of Mathematics archive.
http://www.athene-forlag.no/biografi/ athene-forlag.no Niels Henrik Abel &ndash; biografi
http://www.abelkonkurransen.no abelkonkurransen.no Niels Henrik Abels matematikkonkurranse
http://www.forskning.no/Artikler/2005/mars/1110963976.92 forskning.no Niels Henrik Abel (1802–1829)
http://www.forskning.no/Artikler/2004/mars/1080137196.12 forskning.no «Abel overalt» (om avbildninger av ham i det offentlige rom)
Tunstad, E.: http://www.forskning.no/Artikler/2002/juni/1023272595.48 Abel: «Jeg skal kjempe for mitt liv!»
Baas, Niels A.: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article342289.ece «Niels Henrik Abel &ndash; vårt store geni». Kronikk i Aftenposten i anledning 200-års jubileet.
Stubhaug, Arild: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Niels_Henrik_Abel/utdypning Niels Henrik Abel – utdypning (NBL-artikkel) – Store norske leksion
http://www.nb.no/sok/search.jsf?nav=mediatype:Privatarkivmateriale&nav=content:digitalpublic&nav=creator:abel,niels&query Manuskripter og brev av Abel i Nasjonalbiblioteket
Kategori:Niels Henrik Abel
Kategori:Personer fra Gjerstad kommune
Kategori:Fødsler i 1802
Kategori:Dødsfall i 1829
af:Niels Henrik Abel
ar:نيلس هنريك أبيل
an:Niels Henrik Abel
az:Nils Abel
bn:নিল্‌স হেনরিক আবেল
be:Нільс Хенрык Абель
be-x-old:Нільс Хэнрык Абэль
bg:Нилс Абел
bs:Niels Henrik Abel
br:Niels Henrik Abel
ca:Niels Henrik Abel
cs:Niels Henrik Abel
da:Niels Henrik Abel
de:Niels Henrik Abel
et:Niels Henrik Abel
el:Νιλς Χένρικ Άμπελ
en:Niels Henrik Abel
es:Niels Henrik Abel
eo:Niels Henrik Abel
fa:نیلس هنریک آبل
fr:Niels Henrik Abel
gu:નીલ્સ હેન્રીક અબૅલ
ko:닐스 헨리크 아벨
hr:Niels Henrik Abel
is:Niels Henrik Abel
it:Niels Henrik Abel
he:נילס הנריק אבל
ka:ნილს აბელი
kk:Абель Нильс Хенрик
hu:Niels Henrik Abel
mk:Нилс Хенрик Абел
ml:നീൽസ് ഹെൻറിക് ആബേൽ
mr:नील्स हेन्रिक एबेल
mn:Нильс Хенрик Абель
nl:Niels Henrik Abel
ja:ニールス・アーベル
nn:Niels Henrik Abel
nov:Niels Abel
oc:Niels Henrik Abel
pms:Niels Henrik Abel
pl:Niels Henrik Abel
pt:Niels Henrik Abel
ro:Niels Henrik Abel
ru:Абель, Нильс Хенрик
sk:Niels Henrik Abel
sl:Niels Henrik Abel
sr:Нилс Абел
sh:Niels Henrik Abel
fi:Niels Henrik Abel
sv:Niels Henrik Abel
th:นีลส์ เฮนริก อาเบล
tr:Niels Henrik Abel
uk:Нільс Генрік Абель
ur:Niels Henrik Abel
vi:Niels Henrik Abel
vo:Niels Henrik Abel
zh:尼尔斯·阿贝尔

New York (delstat)


:''For byen med samme navn, se New York''
New York er en delstat i USA. Hovedstaden er Albany (New York), mens den største byen er New York.

Økonomi


Delstatene New York og nordøstre New Jersey utgjør et av verdens største sammenhengende byområder, og har større verdiskaping enn noe annet byområde på kloden. New York havn, som spenner over begge delstatene, er USAs tredje mest travle havn, bare overgått av oljehavnene i Mexicogulfen.
<small> Kilde: ''The World Almanac 2008'', side 45 og 555-587. </small>

Geografi


Øst i staten ligger innsjøen Lake Champlain.
De ti største byene i staten New York er:
#New York (8 274 527)
#Buffalo (279 745)
#Rochester (New York) (211 091)
#Yonkers (New York) (196 425)
#Syracuse (New York) (141 683)
#Albany (New York) (93 523)
#New Rochelle (New York) (72 967)
#Mount Vernon (New York) (67 924)
#Schenectady (New York) (61 280)
#Utica (New York) (59 336)

Utdanning


Det offentlige høgere utdanningsystemet i New York er organisert gjennom State University of New York (SUNY) som organiserer 64 ulike universitet og høgskoler. De fire største utdanningsinstitusjonene er University at Albany, Binghamton University, University at Buffalo og Stony Brook University.<ref name=suny></ref> I tillegg har New York City et eget utdanningsystem gjennom City University of New York som organiserer 24 institusjoner.<ref name=cuny></ref>
Den amerikanske hæren sitt militærakademi, West Point, er lokalisert i Newburgh.
New York har også flere private universitet, og er med Columbia University i New York City og Cornell University i Ithaca, den eneste delstaten med mer enn ett Ivy League universitet. Andre kjende private universitet er Syracuse University og Fordham University - den eldste katolske institusjonen for høgere utdanning nordøst i USA.<ref name=fordham></ref>

Kjente personer


Woody Allen
James Baldwin
Lucille Ball
Anne Bancroft
Humphrey Bogart
Mel Brooks
Tom Cruise
Robert DeNiro
George Eastman
George Gershwin
Ira Gershwin
Rudolph Giuliani
Stephen Jay Gould
Michael Jordan
Arthur Miller
Eddie Murphy
Colin Powell
Nancy Reagan
John D. Rockefeller
Franklin D. Roosevelt
Theodore Roosevelt
Jerry Seinfeld
Paul Simon
Barbra Streisand
Donald Trump
Martin Van Buren
Gore Vidal
Denzel Washington
Alicia Keys
Jesse McCartney

Referanser

Se også


Storbyområdet New York
Lake Champlain Transportation Company
New York State Police
New York Supreme Court
Kategori:New York State
Kategori:Stater og territorier etablert i 1788
af:New York (deelstaat)
als:New York (Bundesstaat)
am:ኒው ዮርክ
ang:Nīwe Eoforwic
ar:نيويورك (ولاية)
an:Nueva York (estato)
arc:ܢܝܘ ܝܘܪܩ (ܐܘܚܕܢܐ ܡܚܝܕܐ)
frp:New York (Ètat)
ast:Nueva York (estáu)
gn:Pyahu Iork (tetãvore)
az:Nyu-York (ştat)
bn:নিউ ইয়র্ক (অঙ্গরাজ্য)
zh-min-nan:New York
be:Штат Нью-Ёрк
be-x-old:Нью-Ёрк (штат)
bcl:Nueva York (estado)
bi:Niu York (Bundesstaat)
bg:Ню Йорк (щат)
bar:New York (Bundesstaat)
bs:New York (država)
br:New York (Stad)
ca:Nova York (estat)
cv:Çĕнĕ Йорк (штат)
ceb:New York
cs:New York (stát)
cbk-zam:Nueva York
co:New York (Statu)
cy:Efrog Newydd (talaith)
da:New York (delstat)
de:New York (Bundesstaat)
nv:Kin Yótʼááh Deezʼá Hahoodzo
et:New Yorgi osariik
el:Νέα Υόρκη (πολιτεία)
en:New York
es:Nueva York (estado)
eo:Nov-Jorkio
eu:New York (estatua)
fa:نیویورک (ایالت)
hif:New York
fo:New York
fr:État de New York
ga:Nua-Eabhrac (stát)
gv:York Noa (steat)
gag:New York
gd:Eabhraig Nuadh (stàit)
gl:Estado de Nova York
hak:Néu-Yok
xal:Шин Йорк
ko:뉴욕 주
haw:Nuioka
hy:Նյու Յորք (նահանգ)
hi:न्यूयॉर्क
hsb:New York (stat)
hr:New York (savezna država)
io:Nova-York (stato)
ig:Nú Yọk
ilo:New York
bpy:নিউ ইয়র্ক
id:New York
ia:New York (stato)
iu:ᓂᐅ ᐃᐅᕐᒃ
ik:Tchiaq York
os:Нью-Йорк (штат)
zu:New York Isifunda
is:New York-fylki
it:New York (stato)
he:ניו יורק (מדינה)
jv:New York (negara bagéyan Amérika Sarékat)
kn:ನ್ಯೂ ಯಾರ್ಕ್
ka:ნიუ-იორკის შტატი
kk:Нью-Йорк (штат)
kw:Stat Evrek Nowydh
sw:New York (jimbo)
ht:Nou Yòk (eta)
ku:New York
mrj:Нью-Йорк (штат)
lad:Mueva York (estado)
la:Novum Eboracum
lv:Ņujorka (štats)
lb:New York (Bundesstaat)
lt:Niujorko valstija
lij:Niorche (stato)
li:New York (staot)
jbo:niu,IORK
lmo:New York
hu:New York (állam)
mk:Њујорк (сојузна држава)
ml:ന്യൂയോർക്ക്
mi:New York
mr:न्यू यॉर्क
arz:ولاية نيويورك
ms:New York
my:နယူးယောက်ပြည်နယ်
nah:Yancuīc York
nl:New York (staat)
ja:ニューヨーク州
frr:New York
nn:Delstaten New York
oc:Nòva York (estat)
uz:Nyu York (shtat)
pa:ਨਿਊਯਾਰਕ
pfl:Nju Yoorg
pnb:نیو یارک
pap:New York
km:ញូវយ៉ក
pms:New York (stat federal)
nds:New York (Bundsstaat)
pl:Nowy Jork (stan)
pt:Nova Iorque (estado)
ro:New York (stat)
rm:New York (stadi)
qu:New York suyu
ru:Нью-Йорк (штат)
se:New York (oassestáhta)
sa:न्यू यार्क्
sco:New York
stq:New York (Stoat)
sq:New York
scn:New York (statu)
simple:New York
sk:New York (štát USA)
sl:New York (zvezna država)
szl:Nowy Jork (sztat)
ckb:نیویۆرک (ویلایەت)
sr:Њујорк (држава)
sh:New York (država)
fi:New York (osavaltio)
sv:New York (delstat)
tl:New York
ta:நியூ யோர்க் மாநிலம்
te:న్యూయార్క్ రాష్ట్రం
th:รัฐนิวยอร์ก
chr:ᏄᏯᎩ
tr:New York (eyalet)
uk:Нью-Йорк (штат)
ug:Nyuyork Shitati
vi:Tiểu bang New York
vo:New York (tat)
vls:New York (stoat)
war:New York
wuu:纽约州
yi:ניו יארק
yo:Ìpínlẹ̀ New York
zh-yue:紐約州
bat-smg:Niojuorks (valstėjė)
zh:纽约州

NRK


Norsk rikskringkasting AS, i dagligtale og markedsføring kjent under forkortelsen NRK, er et norsk statlig eid kringkastingsselskap, som kringkaster innen radio, fjernsyn og nye medier. NRK bygger på prinsippene til en allmennkringkaster etter samme modell som BBC og er medlem av Den europeiske kringkastingsunionen. NRK ble etablert i 1933 og er Norges største mediebedrift, antall ansatte i 2011 var omlag 3500.<ref>«NRK er Norges største mediebedrift med avdelinger 56 steder rundt om i Norge.
Totalt arbeider ca 3 500 i NRK, rundt 2 000 ved hovedkontoret på Marienlyst i Oslo, mens de øvrige 1 500 er fordelt på store og små NRK-avdelinger landet rundt.», fra http://www.nrk.no/informasjon/fakta/1.6511989 «NRKs brede medietilbud»</ref>
NRK består i 2012 av fire riksdekkende TV-kanaler (NRK1, NRK2, NRK3 og NRK Super) og tre riksdekkende radiokanaler (NRK P1, NRK P2 og NRK P3).

Finansiering


NRK er i all hovedsak finansiert gjennom kringkastingsavgiften, populært kalt «TV-lisensen». NRKs lisensinntekter var i 2005 i overkant av tre milliarder norske kroner, omtrent like mye som hele det samlede norske kulturbudsjettet.

Kommersiell reklame i NRK


NRK skal i prinsippet være fri for kommersiell reklame. Stortinget har imidlertid besluttet at NRK får ha reklame på sine nettsider nrk.no og som sponsorplakater før og etter TV-sendinger. NRK har samlet sin kommersielle virksomhet i datterselskapet NRK Aktivum, og det er de som også selger sponsorplakater for NRK.<ref></ref> På internettet er sider for barn unntatt. Det er heller ikke tillatt med annonser før og etter sendinger på nett-TV. Frem til 30. desember 2008 hadde NRK også reklame på NRK Tekst-TV, men fra 1. januar 2009 trådte Stortingets beslutning om at NRK Tekst-TV skulle være fri for kommersiell reklame i kraft.<ref></ref> Den 24. mars 2010 annonserte NRK at de vil kutte ut reklamen på NRK.no. Av hensyn til design og allerede inngåtte avtaler ble reklamen faset ut i september 2010.<ref name=Nettreklame></ref><ref></ref>
I 2006 ga reklame og sponsing NRK inntekter på 51 millioner kroner. Av dette sto nrk.no for åtte millioner kroner. Lisensinntektene var samme år på nærmere fire milliarder kroner.

Historikk


Fil:NRK radiohuset Marienlyst.jpg (Kringkastingshuset) er den eldste delen av NRKs hovedkvarter NRK Marienlyst i Oslo.]]
Fil:nyttpaanytt.jpg» i 2005.]]
Fil:Knut_Borge_20sporsmal.jpg» i Studio 19 på NRK Marienlyst 2005. Programleder er Knut Borge.]]
Regulære radiosendinger i Norge ble startet i 1925 av det privateide selskapet Kringkastingsselskapet A/S. Dette var en forgjenger til Norsk rikskringkasting som ble etablert i 1933. NRK var eid og kontrollert av staten, og dets viktigste oppgave var fra starten å drive folkeopplysning etter modell av britiske BBC. I denne første tiden utgjorde foredrag og informasjonsprogrammer en betydelig del av sendeflaten. Ved opprettelsen hadde NRK 90 ansatte og sendte radioprogrammer fra kl. 10 til 22.45 med en pause mellom kl. 15 og 17.
Kringkasting er norsk oversettelse av det engelske ordet «broadcasting». ''Aftenpostens'' Radio-Nyt utlyste i 1922 en konkurranse om et norsk navn for «broadcasting». Det kom inn flere hundre forslag. Forstavelsen kring- og rund- forekom flest ganger. Verbet var som regel -kaste eller -sprede. Aftenposten valgte selv «rundtelefonering». Dette begrepet slo ikke igjennom. «Broadcasting» ble derfor det mest vanlige i fortsatt et par år, sammen med «trådløs telefoni» og «den trådløse». I 1924 begynte telegrafdirektør Niels Stockfleth Schultz Nickelsen å bruke begrepet «kringkasting» internt i Telegrafverket. Begrepet ble offisiell betegnelse fra 1925.
I Norge under andre verdenskrig var kringkastingen i Norge underlagt Nasjonal Samling kontroll, og sendernettet ble delvis ødelagt. NRK flyttet samtidig sin virksomhet til Storbritannia, der Toralv Øksnevad ledet sendinger som «stemmen fra London». Sendingene, og spesielt de kodede særmeldingene, gjorde NRK til et viktig talerør i Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig. Det var reklame i norsk radio fra starten fram til 1940 da tyskerne stanset reklameinnslagene av frykt for skjulte kodesendinger.
NRK hadde også sendinger fra Amerika under krigen. NRKs styreformann, dr. Arnold Ræstad sammen med to av NRKs funksjonærer, Gunnar Nygård og Karl K. Larsen, ankom Boston i august 1940. Der fikk dr. Ræstad utvirket at NRK fikk sendetid over en privat kortbølgesender, WRUL. I 1943 ble sendingene overført til Office of War Information i New York. Særlig populære var hilsener fra sjøfolk i utenriksfart og krigsseilere. Gunnar Nygård ble kjent som «stemmen fra Boston».
Etter krigen gjenopptok NRK sin tidligere profil, men utover i 1950-årene ble det lagt større vekt på underholdning og stoff fra distriktene. I de første tretti årene var radio dominerende i NRKs virksomhet. I 1954 begynte prøvesendinger for fjernsyn, med regulære TV-sendinger fra 1960. Offisiell åpning av fjernsynet i Norge var 20. august det året.<ref></ref> Allerede under Vinter-OL 1968 i 1968 ble mye av sendingene formidlet i Fargefjernsyn. NRK hadde ett fargekamera, og dette ble brukt av programverten som i sprakende farger annonserte sendingene. På begynnelsen av 1970-tallet økte frekvensen av fargesendinger, og nyhetsprogrammet Dagsrevyen kom i farger i 1973. Til da hadde de fleste filmene og Detektimen på fredagskveldene gått i farger. Men NRK startet først med regulære fargesendinger i 1975. Det nye mediet ble i denne perioden dominerende, og radiosendingene tapte terreng.
Selskapet hadde monopol på radio og fjernsyn fram til 1980-tallet, da de første lokalradioene fikk etablere seg og private fjernsynssendinger med TVNorge i spissen, dukket opp i 1987. I 1992 fikk NRKs riksdekkende sendinger en utfordrer i TV 2.
NRK har sine hovedbaser på Marienlyst i Oslo, på Tyholt i Trondheim og i Karasjok. Tekst-TV startet sendinger i 1983, og NRK.no/NRK Interaktiv ble startet i 1994.
NRK ble statlig aksjeselskap i 1996.
Opplevelsessenteret NRK Opplevelser ble åpnet på Marienlyst i Oslo i 2003. Dette besøkssenteret inneholder blant annet NRKs historie i lyd og bilder.

EF-valget i 1972


Historikeren Hans Fredrik Dahl hevdet i sin bok om NRKs historie («Over til Oslo», 1999) at NRKs valgsendinger i forbindelse med EF-avstemningen i 1972 bidro til å gi Nei-siden det nødvendige flertall. Den norske pressen var på den tid nesten utelukkende på Ja-siden, mens NRK valgte et langt mer nøytralt ståsted. Kringkastingssjef Torolf Elster foretok flere grep for å skape balanse mellom de to partene. Et av dem var at programskapere som hadde tilkjennegitt sin holdning i saken, ikke skulle få lage EF-programmer. Den andre var hvordan fordelingen mellom ja- og nei-fløyen i programmene skulle foregå. De sistnevnte var i følge historiker Dahl det viktigste.
Dahl forteller at: «Elster bestemte at sendingene skulle behandles som et valg med to parter, ikke som valgsendinger der de mange enkeltpartiene er likt fordelt. Det gjorde at de politiske partiene fikk avskåret adgang til NRK. I stedet ble det ja- og nei-bevegelsen som fikk ordet. Etter manges mening var det dette som førte til nei-flertallet. Hvis partiene hadde fått den vanlige plass, som de fikk det i Danmark, ville det blitt ja-flertall som der». I følge Dahl gikk NRK styrket ut av EF-dekningen i forhold til pressen.
«NRK gikk styrket ut av EF-dekningen i forhold til pressen, mener Hans Fredrik Dahl i dag. – Landets presse led skibbrudd i 72. Det viste seg at leserne valgte noe helt annet enn det de fleste aviser hadde stått for. Det kolossale misforhold som ble avdekket mellom avisene og leserne, førte til at partipressen som institusjon møtte sitt Waterloo, mens NRK med sin dekning og to-polete beslutning var i takt med velgerne. Derfor gikk NRK styrket ut av den tids EU-debatt i forhold til pressen, sier Hans Fredrik Dahl.»</ref>

Organisasjon


Fil:Tyholttårnet in Trondheim 8.jpg er et telekommunikasjons- og radiotårn på Tyholt i Trondheim. Norges største radiokanal NRK P1 har sitt hovedkontor på Tyholt. Der ligger også vitenskapsredaksjonen i NRK som lager programmene «Newton (TV-program)», «Schrödingers katt (TV-program)» og «Verdt å vite». Også ungdomssatsingen NRK P3 har medarbeidere på Tyholt.]]
NRK er inndelt i fem divisjoner (tidligere åtte). NRK Kringkasting er den program''settende'' divisjonen, og av divisjonene er tre program''produserende'':
Distriktsdivisjonen ( tidligere distrikts- og nyhetsdivisjonen) har hovedbase på Tyholt, samt de 12 distriktskontorene:
NRK Hedmark og Oppland
NRK Hordaland
NRK Møre og Romsdal
NRK Nordland
NRK Rogaland
NRK Sogn og Fjordane
NRK Sørlandet (Aust-Agder og Vest-Agder)
NRK Troms og Finnmark
NRK Trøndelag (Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag)
NRK Østafjells (Vestfold, Telemark, Buskerud)
NRK Østfold
NRK Østlandssendingen (Oslo og Akershus)
NRK Marienlyst med hovedbase på Marienlyst i Oslo produserer bl.a. underholdning, kultur, fakta, drama og programmer for barn og ungdom
NRK Sápmi med hovedbase i Karasjok produserer programmer på norsk og samisk beregnet hovedsakelig på et samisk publikum. Divisjonen er både program''settende'' og program''produserende''
I tillegg kommer NRK Teknologidivisjonen
1. januar 2009 ble de tidligere divisjonene NYDI, Program Oslo og deler av Ressursdivisjon og Kringkasterdivisjon slått sammen til Marienlystdivisjon og Distriksdivisjon.
NRK har også et kommersielt datterselskap NRK Aktivum som bla. gir ut bøker, CDer og DVDer av NRKs rikholdige sendinger.

NRKs stasjoner/kanaler

Radio


Fil:Dagsnytt3.JPG (sett fra teknikerrom). Dagsnytt er NRKs viktigste nyhetsprogram i radio og omfatter både hovedsendinger og nyhetsbulletiner. Dagsnytt har blitt sendt siden 1934.]]
Fil:NRK Studio7-3.JPG ble etablert som selskapets andre fjernsynskanal i 1995. I 2007 ble den relansert som nyhetskanal.]]
Mange av kanalene er også tilgjengelig i det digitale fjernsynsbakkenettet og gjennom parabol og kabel-tv.

TV


I tillegg samarbeidet NRK med MTG om sportskanalen SportN som startet sine sendinger 29. november 2005, men kanalen ble avviklet 15. september 2009.
NRK eier også Norges mobil-TV AS (NMTV) sammen med TV 2 og MTG/Viasat. Dette selskapet lanserte TV til mobile enheter via DMB 15. mai, 2009 under navnet MiniTV. NRKs TV-kanaler distribueres via DMB sammen med tre av de andre eiernes kanaler. MiniTV er foreløpig bare tilgjengelig i Stor-Oslo.

HD-TV


NRK sendte et program i HD-kvalitet for første gang 8. august 2008, da åpningsseremonien, og senere også avslutningsseremonien, fra Sommer-OL 2008 i Beijing i Kina ble sendt. Sendingen i HD-kvalitet var kun tilgjengelig via Digitalt bakkenett. På den tiden var det ikke på stor nok kapasitet i det digitale bakkenettet til å sende programmer i HD, derfor ble sendingene i NRK1 og NRK2 slått sammen, slik at begge kanalene sendte seremoniene. Samtidig ble kvaliteten på NRK3 senket noe.
12. februar 2010 startet NRK med ordinære HD-sendinger, da kanalen NRK1 HD ble lansert. Grunnen til at HD-sendingene startet denne datoen var at Vinter-OL 2010 ble åpnet i Vancouver i Canada denne datoen. NRK hadde på det tidspunktet oppgradert hovedkontrollene sine slik at NRK1 kan sende i HD. Etter OL ble flere andre programmer sendt i HD-kvalitet, som ''Himmelblå'', ''Ingen grenser'' og flere filmer. Fra høsten 2010 vil enda flere programmer bli sendt i HD-kvalitet. Fra og med 9. februar 2011 kom NRK2, NRK3 og NRK Super også med HD-sendinger.<ref></ref> NRK har som mål å sende det meste i HD innen 2015.<ref></ref><ref></ref>

Internett- og mobiltilbud


Det første Internett fra NRK ble startet i 1994: Da gikk TV-programmet ''Rondo (TV-serie)'', med Petter Nome på nett i samarbeid med Oslonett. Litt senere i 1994 lanserte P2-programmet Radionettet sitt tilbud, der man blant annet kunne høre opptak av programmene.
I dag har NRK et av Europas største Multimedia på Internett, og var den første europeiske kringkasteren med TV-sendinger på mobil (2004). Alle radioprogram er tilgjengelig direkte og i opptak tre uker etter sendedato, for TV varierer tilbudet mer. I januar 2007 la NRK ut en episode av krimserien ''Kodenavn Hunter'' til nedlasting i High Definition TV-kvalitet.http://www20.nrk.no/programmer/tv/hunter/hunter.aspx?b=hd
NRK tilbyr også trafikkmeldinger via WAP og en Internett med oppdaterte trafikkmeldinger fra fly-, tog- og veg-trafikken. NRKs WAP-portal ble av det svenske mobiltelefonmagasinet «Mobil» i 2006 kåret til verdens nest beste nettsted for mobiltelefoner, kun slått av søkemotoren Google Søk.
NRK var en av få europeiske rikskringkastere som delfinansierer nettilbudet med reklameannonser, men reklamen forsvant i løpet av 2010.
Den 21. april 2008 ble det via Dagbladet gjort kjent at NRK arbeider for å legge ut alt sitt programarkiv på nettet.<ref>
</ref>

Nettsider

Utenlandssendingen


Fil:NRK biler.JPG omfatter alle nyheter produsert av NRKs distrikts- og nyhetsdivisjon NYDI, både i fjernsyn, radio og nye medier. Bildet viser en del av nyhetsavdelingens bilpark.]]
I 1948 startet NRK radioprogram spesielt beregnet på sjøfolk og nordmenn i utlandet. Sendingen gikk under navnet Utenlandssendingen, andre navn var «Sjømannssendingen» eller «Kortbølgen». Programmene var opprinnelig av en times varighet senere en halv time med vekt på nyhetsstoff fra Norge. Et populært innslag var «Postkassa» som ble sendt to ganger i uken. Her kunne en i Norge få sende platehilsener til familie eller venner i utlandet.
Utenlandssendingen ble først sendt fra Fredrikstad kringkaster, senere fra Kvitsøy kringkaster og det nye senderanlegget på Sveio. Sendingen gikk ut fra Norge på en tid av døgnet som svarte til at det var morgen eller kveld på mottakerstedet. Sendingene ble nedlagt 31. desember 2002.
Forløperen til Utenlandssendingen var sendinger over kortbølge på norsk fra Amerika under krigen. I august 1940 fikk styreformannen i NRK, dr. Arnold Ræstad, som var kommet over til USA sammen med to av NRK's funksjonærer, Gunnar Nygård og Karl. K. Larsen, utvirket at NRK fikk sendetid over den store private kortbølgesenderen WRUL i Boston. Gunnar Nygård fikk ansvaret for de daglige sendingene. Åpningsdagen var den 29. september 1940. Ved åpningsprogrammet ble det blant annet sendt opptak av en tale av Märtha av Norge. I 1943 ble sendingene for norsk regning over WRUL stoppet. De ble i stedet overført til Office of War Information i New York der de fortsatte til juni 1945.
I løpet av disse årene ble det gjennom lytterrapporter skaffet masse erfaring om hvordan sendingene ble mottatt, avhengig av sendetid og frekvenser. Erfaringene fra disse sendingene, både m.h.t. programinnhold og mottaksforhold, dannet grunnlaget for Gunnar Nygårds stilling som sjef for Utenlandssendingene fra NRK som ble åpnet i 1948.

Sportsrettigheter


Hurtigløp på skøyter


NRK har de norske TV-rettighetene til hurtigløp på skøyter frem til våren 2015.

Ledelsen


Styre


Oppnevnt av kulturministeren: Styreleder William Nygaard d.y., nestleder Cecilie Bjelland, Steinar Gudmund Ness, Gunnar Flikke, Sif Vik og Audhild Gregoriusdotter Rotevatn. Varamedlemmer Long Litt Woon og Harald Schjelderup (født 1968). , og er ansatterepresentanter.

Kringkastingssjefer

Fjernsynssjefer

Radiosjefer

NRK P1

NRK P2

Se også


''Med lisens til å sende'': en egenprodusert dokumentarserie på 9 episoder som ble sendt sommeren 2008 i forbindelse med NRKs 75-års jubileum.

Programinnhold


:Kategori:Radioprogrammer i NRK (kategori)
:Kategori:TV-programmer på NRK (kategori)
Liste over norske TV-serier

Medarbeidere


:Kategori:NRK-journalister (kategori)
Liste over NRKs korrespondenter

Litteratur


Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl: ''Norsk mediehistorie'' (2003) ISBN 82-15-00325-7
Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth: ''To knurrende løver – kulturpolitikkens historie 1814–2014''. ISBN 978-82-15-00819-6
Hans Fredrik Dahl: ''Hallo – hallo!: kringkastingen i Norge 1920–1940''. NRKs historie bd.1 (1. utg 1974, 2. utg 1999) ISBN 82-02-18478-9
Hans Fredrik Dahl: ''«Dette er London»: NRK i krig 1940-1945''. NRKs historie bd.2 (1. utg 1978, 2. utg 1999) ISBN 82-02-18577-7
Hans Fredrik Dahl og Henrik G. Bastiansen: ''Over til Oslo NRK som monopol 1945-1981''. NRKs historie bind 3. ISBN 82-02-17644-1
Jørn Enger: ''Hele landet på lufta. Historien om NRKs distriktskontorer'' (2006) ISBN 82-8178-200-5

Referanser

Eksterne lenker


http://www.nrk.no/ NRK.no
http://www6.nrk.no/informasjon/2005/NO/forord.htm NRKs allmennkringkasterregnskap
Kategori:NRK
Kategori:Den europeiske kringkastingsunion
Kategori:Etableringer i 1933
Kategori:Norske TV-kanaler
af:NRK
ca:Norsk Rikskringkasting
cs:NRK
da:NRK
de:Norsk rikskringkasting
et:NRK
en:Norwegian Broadcasting Corporation
es:Norsk Rikskringkasting
eo:NRK
fr:Norsk rikskringkasting
ga:Norsk rikskringkasting
gl:NRK
ko:노르웨이 방송 협회
hr:NRK
id:Norsk Rikskringkasting
is:NRK
it:Norsk rikskringkasting
ka:NRK
kk:Norwegian Broadcasting Corporation
lb:Norsk rikskringkasting
ms:Perbadanan Penyiaran Norway
nl:Norsk Rikskringkasting
ja:ノルウェー放送協会
nn:Norsk rikskringkasting
pl:NRK
pt:NRK
ro:NRK
ru:Норвежская вещательная корпорация
se:NRK
sq:Radiotelevizioni i Norvegjisë
fi:Norsk Rikskringkasting
sv:Norsk Rikskringkasting
tr:Norsk rikskringkasting
zh-classical:挪威廣播公司
wuu:挪威广播公司
zh:挪威廣播公司

Nokia

Nokia har flere betydninger:
Nokia (by), en finsk by 15 kilometer nordvest for Tammerfors.
Nokia (selskap), et finsk aksjeselskap, bl.a. kjent for produksjon av gummistøvler, bildekk og i de senere år for mobiltelefoner.
Gummiprodusenten har etter fremveksten av mobiltelefoner i markedet skiftet navn til Nokian som på finsk betyr Nokia-sin.
ar:نوكيا (توضيح)
en:Nokia (disambiguation)
es:Nokia (desambiguación)
eo:Nokia
is:Nokia (aðgreining)
nl:Nokia
pl:Nokia (ujednoznacznienie)
ru:Nokia (значения)
fi:Nokia
tr:Nokia (anlam ayrımı)
zh-yue:Nokia

Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en interesseorganisasjon for personer med utviklingshemming. NFU ble stiftet i 1967.
NFU er en pådriver for å bedre levekårene for mennesker med utviklingshemming, høringsinstans i alle saker som berører mennesker med utviklingshemming. NFU driver også bistandsarbeid i Afrika, Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika.
NFU har omtrent 7&nbsp;000 medlemmer, fordelt på 19 fylkeslag og 240 lokallag.

NFU er medlem av


Samarbeidsforumet av Funksjonshemmede Organisasjoner, SAFO
Atlas-alliansen
Nordisk Samarbeids Råd, NSR
Inclution International

Eksterne lenker


http://www.nfunorge.org/ Offisiell hjemmeside
Kategori:Norske helseorganisasjoner
Kategori:Norske likestillingsorganisasjoner
Kategori:Etableringer i 1967

Nevada


Nevada er en delstat i Amerikas forente stater som ligger sørvest i landet. Den grenser til Oregon og Idaho i nord, Utah i øst, Arizona i sørvest og til California i sør og vest.
Nevada er blant annet kjent for Las Vegas og Area 51. Den har fått kallenavnet «Silver State» etter de rike mineralforekomstene, først og fremst av sølv, som ble oppdaget på 1800-tallet.
Nevada ligger øst for fjellkjeden Sierra Nevada (USA) som staten også har fått sitt navn etter. Landskapet består til store deler av ørken og fjell og er tynt befolket. Området har vært befolket av indianere i over 20&nbsp;000 år, og de første nybyggerne fra Europa kom på slutten 1700-tallet. Disse var først og fremst Spania misjonærer og pelshandlere. På 1800-tallet var det nybyggere og gullgravere som bosatte seg i området og i 1848 avstod Mexico det til USA. I 1859 ble det gjort store sølvfunn i Comstock Lode noe som resulterte i en stor økning i antallet nybyggere. I 1870-årene var det nedgangstider i sølvindustrien og det ble da satset på kvegdrift. Da inntjeningen i begge disse næringene senere viste seg å ikke være gode nok, ble mange byer forlatt og en rekke spøkelsebyer ble resultatet. På begynnelsen av 1930-tallet vedtok delstatsregjeringen lover som tillot prostitusjon og Hasard. De ble også innført nye lover som gjorde det enklere å inngå ekteskap og skilsmisse. Dette førte til at kapital fra andre deler av USA ble investert i luksushoteller og kasinoer rundt byene Las Vegas og Reno, Nevada. Turismen førte til et kraftig oppblomstring av økonomien og den tradisjonelle industrien fikk et oppsving da den fikk tilgang til billig strøm da Hooverdammen i Coloradoelven ble bygget. Dette har ført til at staten er en av de mer velstående i USA. Mesteparten av befolkningen bor i området rundt Las Vegas og Reno. De store, folketomme områdene i staten har blitt brukt til militære formål som prøvesprenging av atomvåpen.

Økonomi


<small> Kilde: ''The World Almanac 2008'', side 45 og 555-587. </small>

Kjente personer


Andre Agassi
Jenna Jameson
Abby Dalton

Kjente band


The Killers

Galleri


<gallery>
File:Stitched shot near the entrance of Cathedral Gorge State Park (3189771225).jpg|
File:Stitched shot near the start of the Miller Point Overlook trail (3189767373).jpg|
File:Stitched shot of Cathedral Gorge State Park from the Miller Point Overlook (3193583870).jpg|
File:Stitched shot of the formations at Cathedral Gorge Start Park (3189770117).jpg|
File:LasVegasNorth.jpg|
</gallery>

Referanser

Se Også


Area 51
Kategori:Nevada
Kategori:Stater og territorier etablert i 1864
Kategori:1864 i USA
af:Nevada
ang:Nevada
ar:نيفادا
an:Nevada
arc:ܢܝܒܐܕܐ
roa-rup:Nevada
frp:Nevada
ast:Nevada
gn:Nevada
az:Nevada
bn:নেভাডা
zh-min-nan:Nevada
be:Штат Невада
be-x-old:Нэвада
bcl:Nevada
bi:Nevada
bg:Невада
bo:ནེ་བ་ད།
bs:Nevada
br:Nevada
ca:Nevada
cv:Невада
cs:Nevada
co:Nevada
cy:Nevada
da:Nevada
de:Nevada
nv:Naʼazhǫǫsh Hahoodzo
et:Nevada
el:Νεβάδα
en:Nevada
es:Nevada
eo:Nevado
eu:Nevada
fa:نوادا
hif:Nevada
fo:Nevada
fr:Nevada
fy:Nevada
ga:Nevada
gv:Nevada
gag:Nevada
gd:Nevada
gl:Nevada
hak:Nui-fà-tha̍t
xal:Невад
ko:네바다 주
hy:Նևադա
hi:नेवाडा
hr:Nevada
io:Nevada
ig:Náevadạ
ilo:Nevada
bpy:নেভাডা
id:Nevada
ia:Nevada
ie:Nevada
iu:ᓂᕚᑖ
ik:Nevada
os:Невадæ
zu:Nevada
is:Nevada
it:Nevada
he:נבדה
jv:Nevada
kn:ನೆವಾಡಾ
pam:Nevada
ka:ნევადა
kk:Невада
kw:Nevada
sw:Nevada
ht:Nevada
ku:Nevada
mrj:Невада
lad:Nevada
la:Nivata
lv:Nevada
lt:Nevada
lij:Nevadd-a
li:Nevada
lmo:Nevada
hu:Nevada
mk:Невада
mg:Nevada
ml:നെവാഡ
mi:Nevada
mr:नेव्हाडा
arz:نيفادا
ms:Nevada
mn:Невада
my:နီဗားဒါးပြည်နယ်
nah:Nevada
nl:Nevada (staat)
nds-nl:Nevada (stoat)
ja:ネバダ州
frr:Nevada
nn:Nevada
oc:Nevada
uz:Nevada
pnb:نیواڈا
pap:Nevada
pms:Nevada
nds:Nevada
pl:Nevada
pt:Nevada
ro:Nevada
rm:Nevada
qu:Nevada suyu
ru:Невада
sah:Невада
se:Nevada
sco:Nevada
sq:Nevada
scn:Nevada
simple:Nevada
sk:Nevada (štát USA)
sl:Nevada
szl:Newada
ckb:نێڤادا
sr:Невада
sh:Nevada
fi:Nevada
sv:Nevada
tl:Nebada
ta:நெவாடா
tt:Невада (штат)
th:รัฐเนวาดา
chy:Nevada
tr:Nevada
uk:Невада
ur:نیواڈا
ug:Néwada shitati
vi:Nevada
vo:Nevada
war:Nevada
yi:נעוואדא
yo:Nevada
diq:Nevada
bat-smg:Nevada
zh:内华达州

Nye Testamentet

Det nye testamente
Kategori:Omdirigeringer ved feilaktig bruk av stor bokstav

Ny Zealand

New Zealand
Kategori:Omdirigeringer fra feilskrevne stedsnavn

Norden


Fil:Location Nordic Council.svg, Finland, Norge og Sverige og deres territorier.]]
File:Norden pop density.gif i Norden.]]
Fil:Carta Marina.jpeg' fantasifulle «Carta Marina» fra 1539 viser tydelig at de viktigste kommunikasjonsrutene i Norden fulgte vann og sjø.]]
Norden er betegnelsen på de Skandinavia landene Norge, Sverige og Danmark samt de ikke-skandinaviske landene Finland og Island. De danske selvstyrte områdene Grønland og Færøyene samt det finske selvstyrte området Åland regnes også som tilhørende Norden. Disse områdene har til sammen over 25 millioner innbyggere og et areal på 3,5 millioner km². Befolkningstettheten er dermed 7,1 innb/km². Grønland utgjør alene ca. 62 % av arealet.

Politisk kronologi


<small>
1: De opprinnelige bosetterne av Færøyene og Island var av nordisk (hovedsakelig norsk) opprinnelse, med et betydelig innslag av Kelterne eller piktere opprinnelse (fra Irland og Skottland).
2: nybyggere av Jämtland er av norsk-mer spesifikt Trøndelag opprinnelse og deres forfedre grunnla sin egen stat svarer til den islandske en styrt av Jamtamot samling av frie menn.
</small>

Se også


Liste over Nordens største byer
Nordisk råd
Skandinavia

Referanser


Kategori:Norden
Kategori:Subregioner
Kategori:Nordisk samarbeid
ar:دول الشمال
an:Países nordicos
frp:Payis nordicos
bn:নর্ডীয় রাষ্ট্রসমূহ
zh-min-nan:Pak-kok
bg:Скандинавски страни
bs:Nordijska regija
ca:Països nòrdics
cs:Severské státy
da:Norden
de:Nordische Länder
et:Põhjamaad
en:Nordic countries
es:Países nórdicos
eo:Nordio
fo:Norðurlond
fr:Pays nordiques
ga:Na Stáit Nordacha
gv:Çheeraghyn Nordagh
gl:Países nórdicos
ko:노르딕 국가
hr:Nordijska regija
id:Negara-negara Nordik
is:Norðurlöndin
it:Paesi nordici
he:סקנדינבים
jv:Negara Nordik
lv:Ziemeļvalstis
lb:Nordesch Länner
lt:Šiaurės šalys
mk:Нордиски земји
ml:നോർഡിക് രാജ്യങ്ങൾ
mt:Pajjiżi Nordiċi
ms:Negara-negara Nordic
nl:Noordse landen
ja:北欧
nn:Norden
pl:Kraje nordyckie
pt:Países nórdicos
ru:Скандинавские страны
sco:Nordic kintras
simple:Nordic countries
sk:Severské štáty
sl:Nordijske države
sr:Нордијске земље
sh:Nordijska regija
fi:Pohjoismaat
sv:Norden
ta:நோர்டிக் நாடுகள்
th:กลุ่มนอร์ดิก
uk:Скандинавські країни
zh:北歐五國

NSF

NSF er en forkortelse (akronym) med en rekke betydninger:
Norsk Sangerforbund
Norsk Scrabbleforbund
Norges Sjakkforbund
Norsk Sjømannsforbund
Norges Skiforbund
Norges Skogeierforbund
Norges Skytterforbund
Norges Skøyteforbund
Norsk Slektshistorisk Forening
Norges Speiderforbund
Norsk Speidergutt-Forbund
Norges speiderforbund
Norsk Standariseringsforbund
Norsk statistisk forening
Norges Styrkeløftforbund
Norsk Sykepleierforbund
Norges Sykkelforbund
Norsk Syndikalistisk Føderasjon
Norske Siviløkonomers Forening, nå Siviløkonomene
de:NSF
en:NSF
it:NSF
nl:NSF
ja:NSF
ru:NSF
sv:NSF
th:NSF

New Zealand

:''«Newzealandsk» omdirigeres hit, se også newzealandsk engelsk''
New Zealand eller Ny-Zealand (eg. ''Ny-Zeeland'') er en stat i det sørvestlige Stillehavet. Maorier kalte landet Aotearoa, som gjerne oversettes «den lange hvite skyens land».
New Zealand består i hovedsak av Nordøya og Sørøya (New Zealand), samt flere mindre øyer. Hovedstaden er Wellington, som ligger sør på Nordøya. Landet er et parlamentarisk demokrati og tilhører Samveldet. New Zealand er dessuten ansvarlig for de selvstyrte landene Cookøyene og Niue og administrerer Tokelau og Ross Dependency.
Av New Zealands fire millioner innbyggere bor i overkant av 3 millioner på Nordøya og rundt 1 million på Sørøya. Disse to øyene er blant de største i verden. Det sammenlagte arealet er sammenlignbart med de britiske øyer.
<div style="float:right;margin-right:3px;">
Fil:Taranaki_hills.jpg
Fil:Cook Strait.jpg
Fil:Mt Cook LC0247.jpg
</div>

Etymologi


I tillegg til Aotearoa finnes det et annet maorinavn for New Zealand: Niu Tireni, en oversettelse av det engelske navnet. Da Abel Tasman oppdaget New Zealand i 1642 kalte han det ''Staten Landt'' da han antok at øya var koblet til en landmasse med samme navn på sørspissen av Sør-Amerika. I 1645 døpte nederlandske karttegnere om landet til ''Nova Zeelandia'' etter den nederlandske provinsen Zeeland. Den britiske oppdageren James Cook anglifiserte senere navnet til ''New Zealand''.

Naturgeografi


Fil:New Zealand 23 October 2002.jpg
New Zealand består av to hovedøyer og flere mindre øyer. Sørøya (New Zealand) har det største geografiske arealet. Den er delt langsetter av de New Zealand Sørlige Alper («''Southern Alps''»). Landets høyeste fjelltopp Aoraki/Mount Cook ligger i denne kjeden med en høyde på 3754 moh.. Det finnes 18 fjelltopper på Sørøya (New Zealand) med en høyde på 3000 moh. eller mer. Nordøya har færre fjell enn Sørøya, men er preget av vulkansk aktivitet. Nordøyas høyeste fjell er den aktive vulkanen Mount Ruapehu (2797 moh.).
New Zealands totale landareal er 268&nbsp;680 kvadratkilometer. Dette er omtrent det samme som Japan og de britiske øyer. Landet er mer en 1600 kilometer langt målt etter nord-nordøst-aksen det strekker seg etter.
New Zealand er verdens mest geografisk isolerte land. Dets nærmeste nabo Australia er 2000 kilometer unna og ligger i nordvestlig retning fra hovedøyene på andre siden av det Tasmanhavet. Eneste landmasse i sør er Antarktis og i nord er de nærmeste naboene øyene Ny-Caledonia, Fiji og Tonga.
New Zealand har verdens femte største eksklusiv økonomisk sone. Dette er delvis grunnet den geografiske isolasjonen fra naboland og delvis på grunn av antallet og lokaliteten av ubebodde øyer som tilhører landet. (''I følge New Zealands National Institute of Water and Atmospheric Research utgjorde sonen i år 2000 4,2 millioner kvadratkilometer.'')
Nasjonalparker i New Zealand
Innsjøer i New Zealand
Elver i New Zealand

Øyer


New Zealand består av flere mindre øyer i tillegg til de to hovedøyene. De mest betydelige av disse er:
Stewart Island ligger like sør for Sørøya. Den er den tredje største øya arealmessig og har en fastboende befolkning på rundt 200.
Waiheke Island ligger i Haurakigolfen utenfor Auckland. Med 7000 innbyggere er det den tredje i folketall. Om sommeren er innbyggertallet mye høyere.
Great Barrier Island ligger øst for Haurakigolfen og er sparsomt befolket. Akkurat som Waiheke Island er den et populært feriemål om sommeren.
Chathamøyene er en frittliggende øygruppe øst for Sørøya med ca. 750 innbyggere.

Landskap


New Zealands varierte landskap har vært med i en rekke filmer og TV-program. Serier som ''Hercules: The Legendary Journeys'' og ''Xena: Warrior Princess'' ble filmet rundt Auckland. Filmen ''Heavenly Creatures'' og TV serien The Tribe ble filmet i Christchurch, New Zealand. Peter Jackson lagde den episke trilogien ''Ringenes herre'' på flere lokaliteter rundt om i landet. Mount Taranaki ble brukt som stand-in for det japanske fjellet Fuji i filmen ''Den siste samurai''. Storfilmene ''King Kong (2005)'' og ''Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet'' er også spilt inn der.

Klima


Klimaet på de to øyene er ikke særlig dramatisk, men ofte ustabilt. På breddegradene der Sørøya ligger er det svært lite landområder ellers på jorda, bortsett fra Patagonia, så den vestlige luftstrømmen kan ferdes nesten uforstyrret rundt jorda før den treffer New Zealand, som dermed ofte rammes av værfront. Siden landet ligger midt i store havområder blir det ikke så store temperaturendringer i forbindelse med frontene, men ofte kommer det mye regn og regnbyger, og nedbør som snø i de høye fjellene som dekker mye av landet.
New Zealand dekker et godt stykke fra sør til nord. Auckland er derfor i snitt et par grader varmere enn Christchurch. Fjellene har en god del å si for klimaet, enkelte områder ligger i regnskygge og får så lite som 400 mm nedbør i året. De fleste områdene får derimot nedbør omtrent hver andre eller tredje dag, og litt mer nedbør om vinteren enn resten av året. Vestsiden av øyene er en god del våtere enn de større byene, særlig på Sørøya. Hokitika, som ligger på kysten like vest for nasjonalparken Arthur's Pass, har en årlig nedbørsnormal på rundt 2800 mm. Isbreer og snø dekker fjellkjeden Søralpene der den totale årlige nedbøren (inkludert snøsmelting) kommer over 8000 mm. Det faller også snø i de lavereliggende områdene på østkysten et par gangar hver vinter. Tordenvær er sjelden i dette maritime landet.
Vind er en viktig klimatisk faktor på New Zealand, og ofte øker vinden på til kuling gjennom Cooksundet. Av og til kan en tørr og varm fønvind strømme ned på østsiden av Alpene. Her blir denne vinden kalt «norwester», og den fører ofte til langt mildere forhold om vinteren. Om sommeren kan den gi perioder med uvanlig høye temperaturer. Den mest spektakulære hendelsen var da restene av en tropisk syklon gikk over Søralpene 7. februar 1973. Christchurch og andre byer fikk da temperaturer opp mot 42&nbsp;°C, langt over den tidligere nasjonale varmerekorden.
Nordøya ligger nærmere subtropiske strøk og har sjeldan slike temperatursvingninger. Ved havnivå går temperaturen sjelden under 0&nbsp;°C eller over 30&nbsp;°C, men frost er mer vanlig i indre områder og de høye vulkanske toppene er enda kaldere. De østlige områdene kan komme opp i 35&nbsp;°C i fønvindsituasjoner.

Flora og fauna


Fil:Tokoeka.jpg er flygeudyktige fugler som er endemiske for New Zealand]]
Lang isolasjon har gitt New Zealand en unik flora og fauna. Da maoriene ankom New Zealand omkring år 1280, var 80 prosent av landarealet skogbevokst. Det fantes ikke landlevende pattedyr, bortsett fra to flaggermus, og skogene var okkupert av fugler, hvorav flere flygeudyktige arter, reptiler og insekter; noen på størrelse med Mus (slekt), som wetaer.
I dag er det anslått at det finnes omlag 116 hekkende fuglearter på New Zealand, hvorav 72 endemiske. Kivier utgjør noen av dem, og alle fem artene er flygeudyktige. Mange forskere mener at siden New Zealand først i nyere tid fikk pattedyr, så har mange fugler i stedet tatt pattedyrenes økologisk nisje. Før de første menneskene kom til øyene regner man med at det var rundt 260 ulike fuglearter på New Zealand.
Da maoriene kom til New Zealand bragte de blant annet med seg rotter (''Rattus exulans''). De begynte også å jakte på fuglene, som ikke hadde en naturlige forsvarsmekanisme til beskyttelse mot menneskene. Moafugler og mange andre endemiske arter døde derfor raskt ut, eksempelvis waitahapingvinen. De to siste gjenlevende broøgler i verden er også endemiske for New Zealand. Jakttrykket på artene eskalerte ytterligere da James Cook bragte med seg europeerne til øyene i 1769. De introduserte flere rovpattedyr og husdyr, som hunder, katter, tamfe og geiter med mer.

Demografi


New Zealands befolkning er litt over 4 millioner mennesker. Omkring 80 % av befolkningen er av Europa avstamning. Maori er den nest største etniske gruppen med 14,7 % av befolkningen. I tiden mellom folketellingene i 1996 og 2001 vokste antallet mennesker med asiatisk opphav til 6,6 %. De er nå en større gruppering enn de med herkomst fra stillehavsøyene. (Merknad: Folketellingene godtar at folk identifiserer seg med mer enn én etnisk gruppe.)
Kristendom er den dominerende religionen i New Zealand, selv om mer enn 25 % av befolkningen ikke har noen religiøs tilknytning. Hovedgruppene innenfor kristendommen er anglikanere, presbyterianere, Den romersk-katolske kirke og metodister. Den newzealandskbaserte Ratana-kirken har også mange trofaste tilhengere blant maoriene. Av minoritetsreligionene er de største hinduisme, buddhisme og islam.

Historie


New Zealand er den siste av de store landmassene som ble befolket. De Polynesia beboerne ankom der omkring år 1280 og utviklet maorikulturen.
De første Europa som nådde New Zealand var ledet av Abel Janszoon Tasman som seilte opp vestkysten av Sørøya og Nordøya i 1642. Hollenderne trodde det var en enkelt øy og kalte den Staaten Landt. Navnet ble senere endret til ''Nieuw Zeeland'', etter en provinsen Zeeland i Nederland. I 1769 foretok kaptein James Cook omfattende undersøkelser av New Zealand. Dette førte til hvalfangstekspedisjoner og med tiden betydelig europeisk kolonisering.
New Zealand ble en britisk koloni ved undertegnelsen av Waitangitraktaten i 1840. Denne lovet ''Tino Rangatiratanga'' til maoristammene på New Zealand. Denne frasen, som ble oversatt ''landforvaltere'' av britene, betyr på maori tilnærmet ''selvstyre''. Forskjellen i oversettelse har forårsaket uenigheter frem til nå.
New Zealand ble en uavhengig dominion 26. september 1907. Full uavhengighet ble gitt av det britiske parlamentet med «''The Statute of Westminster''» i 1931. Denne ble så fullbyrdet av det newzealandske parlamentet i 1947. Siden har New Zealand vært et uavhengig konstitusjonelt monarki innenfor Samveldet av nasjoner.

Politikk og administrasjon


New Zealand er et konstitusjonelt monarki med parlamentarisk demokrati. Ifølge (''New Zealand Royal Titles Act, 1953''), er Elizabeth II av Storbritannia også (''Dronning av New Zealand'') og blir representert som statsoverhode av den newzealandske generalguvernøren (''The Governor-General of New Zealand''), Jerry Mateparae.
New Zealands parlament består av 120 representanter i New Zealand House of Representatives. Fra disse utpekes et kabinett med om lag 20 ministere. Det finnes ingen skriftlig grunnlov.
New Zealands kabinett er ledet av statsministeren. For tiden er dette John Key, som er leder for det konservative ''National Party''.
I New Zealand blir valg avholdt hvert tredje år. Det siste var i juli 2002. Lederen for opposisjonen er John Key som ble valgt til formann av høyrepartiet New Zealand National Party den 27. november 2006. Det er nå åtte politiske partier representert i nasjonalforsamlingen, kalt House of Representatives.
New Zealand er medlem av sikkerhetspakten ANZUS. Denne er mellom Australia, New Zealand, og USA. Fra 1985 har New Zealand nektet amerikanske atomdrevne fartøyer å ankomme landets havner. I 1986 frasa derfor USA seg sine ANZUS-forpliktelser overfor New Zealand. New Zealand har ikke formelt brutt pakten.
New Zealand er medlem av følgende geo-politiske organisasjoner:
Samveldet
APEC
OECD
FN

Rettssystem


I 2003 ble loven om opprettelsen av en ny høyesterett vedtatt i landets parlament med godkjennelsen av «''Supreme Court Act''». Tidligere var landets høyeste rettsinstans Privy Council i London, England. Fra og med 2004 er Supreme Court of New Zealand i Wellington høyeste rettsinstans.

Lokale styresmakter


I begynnelsen av kolonisasjonstiden ble New Zealand delt opp i provinser. Av finansielle grunner ble disse avskaffet i 1876 slik at styresmakten kunne bli sentralisert. Resultatet av dette er at New Zealand ikke har noen separat undernasjonal styresmakt slik som provinser, territorier eller stater bortsett fra lokale bystyrer og lignende. Folk identifiserer seg imidlertid ennå med provinsene og det er rivaleri mellom disse på idrettsarenaene.
Siden 1876, har lokale styresmakter administrert forskjellige regioner av New Zealand. På grunn av sin arv fra den britiske kolonitiden, har de lokale styresmaktene vært basert på dennes strukturer. Dette inkluderer valg på by «''city''», kirkedømme «''borough''», og fylker «''county councils''». I årenes løp har en del av disse styreområdene blitt slått i sammen eller fått nye grenser. Noen få nye områder er også blitt opprettet. I 1989 reorganiserte regjeringen det lokale styresettet. Dette er det nåværende todelte systemet med regioner, Regioner i New Zealand, og mindre geografiske områder kalt «''territorial authorities''».
Idag har New Zealand tolv regional councils som har som hovedoppgave å administrerer miljø og transport. Det finnes 74 «''territorial authorities''» som administrerer veinett, kommunale tjenester og andre lokale ansvarsområder. Av de 74 «''territorial authorities''» er det 16 bystyrer, 57 distriktstyrer og Chatham Islands Council.
Regionene er:
Northland
Auckland (region)
Waikato
Bay of Plenty
Gisborne (region)
Hawke's Bay
Taranaki
Manawatu-Wanganui
Wellington (region)
Tasman (region)
Marlborough (region)
Nelson (region)
West Coast (New Zealand)
Canterbury (region)
Otago
Southland
Chathamøyene
<br /><small>(regioner markert med
utgjør en enhetlig myndighet).</small>

Næringsliv


Fil:New Zealand Aucklandwellesleyst.jpg tårnet kan sees i bakgrunnen.]]
New Zealand har en moderne og velutviklet økonomi. Dets primære eksportindustrier er jordbruk, hortikultur, fiske, skogbruk og informasjonsteknologi. Andre viktige næringer inkluderer turisme, internasjonale studenter/eksport av utdanning. To nye og lovende inntektskilder er industriene film og Vin i New Zealand.
Siden 1984 har alle regjeringer bidratt til stor økonomisk restrukturering. Dette har ført til at New Zealand har gått fra å være en lukket og regulert økonomi, til en liberalisert frihandelsøkonomi. Til tross for perioder med dynamisk vekst på midten av 1980 tallet og tidlig på 1990 tallet har den gjennomsnittlige økonomiske veksten vært lavere enn forventet. Landet har derfor vært avhengig av stor immigrasjonstilflyt for å styrke BNP. Siden 1999 har forøvrig New Zealand nytt godt av en sterk økonomisk vekst.
Et av målene for den sittende regjeringen er å heve landet opp fra den nedre delen av listen over OECD-land rangert etter økonomi, til en plass på den øvre halvdel av listen. Strategiene for å lykkes med dette er å inngå frihandelsavtaler, å «lukke gapet» mellom etniske grupper samt å bygge en «kunnskapsøkonomi».
Til forskjell fra tidligere tiår har New Zealand nå innført inflasjonsdempende verktøy, noe som betyr at tosifrete inflasjonstall hører fortiden til.
New Zealand er tungt avhengig av handel, spesielt innenfor jordbruk, for å fremme veksten. Landet har derfor blitt påvirket av den globale økonomiske mangelen på vekst og fall i råvarepriser. Siden jordbrukeksport er sensitiv til valutakurser og en stor andel av konsumentvarer er importert, fører dette til at den minste endring i kursen på newzealandsk dollar har en stor innvirkning på økonomien.
I 2004 begynte New Zealand å forhandle om frihandel med Kina som et av de første landene i verden.
På slutten av 1980-tallet solgte den newzealandske staten mange av sine største bedrifter. Dette inkluderte det statlig eide telekommunikasjonsselskapet, jernbaneverket, flere radiostasjoner og finansinstitusjoner. Den newzealandske stat eier fremdeles et betydelig antall bedrifter. Disse blir kollektivt beskrevet som «''State-Owned Enterprises''». De blir imidlertid holdt på arms avstand gjennom aksjeeierskap. Det blir også krevd at de greier å operere med profitt, akkurat som privateide selskap. Forskjellige beskyttende lover gjør at regjeringen ikke kan blande seg inn i den daglige driften av sine bedrifter. Post, elektrisitetsverk, TV- og radiokringkastere, og sykehus drives på denne måten. De grunnleggende tjenestene som staten direkte involverer seg i er, statsdepartementer, justis- og politi- samt sosialtjenester.

Samfunn


Utdanning


I 1877 ble det innført obligatorisk og avgiftsfri skolegang for alle barn mellom 7 og 13 år. Dette har senere blitt endret til alle barn mellom 6 oog 16 år, men det fins også barn som begynner i 5-årsalderen. 99 prosent av den voksne befolkningen kan lese og skrive, og over halvparten av befolkningen i alderen 15-29 har skolegang ut over grunnskolen. I den voksne befolkningen har 14,2 prosent har en bachelorgrad eller høyere, 30,4 prosent har en form for videregående utdanning som høyeste kvalifikasjon og 22,4 prosent har ingen formell kvalifikasjon.

Transport


New Zealand har et veinett av statlige veier med totalt litt i underkant av km lengde, hvorav 170 km er motorvei. Dessuten er det cirka km lokale offentlige veier. Landet har venstrekjøring. Det finnes også et jernbanenett på cirka 3 800 km som når alle hoveddeler av landet. Det er ingen ingen fast forbindelse mellom Nordøya og Sørøya, men det er en fergeforbindelse som tar passasjerer, kjøretøy og tog. Fergen tar cirka tre timer mellom havnene. Det finnes ingen bilferger fra andre land, men det går andre fraktfartøy. Nesten alle besøkende fra andre land kommer med fly, et transportmiddel som også er viktig for innenriksreiser, framfor alt mellom de to hovedøyene. New Zealand har over hundre flyplasser og sju av dem er internasjonale, men i dag er det bare to av dem som tar imot trafikk fra andre land enn Australia og Fiji.

Tidssone


New Zealands standardtid er UTC+12, det vil si 12 timer foran UTC. Mellom den siste søndagen i september og den første søndagen i april det følgende året brukes sommertid, og New Zealand ligger da 13 timer foran UTC. Chathamøyene har sin egen tidssone, 45 minutter foran standard- og sommertid for resten av landet.

Offentlige helligdager


Disse helligdagene er lovfestet av det newzealandske parlamentet.
Det er også provinsielle helligdager «''Provincial Anniversary Days''» der man feirer opprettelsesdagen, eller dagene de første kolonistene ankom de forskjellige provinsene i New Zealand. Feiringen av slike helligdager varierer til og med innenfor samme provins. Dette henger sammen med lokal skikk, fritid og hvor nær dagen er andre sesongbetonte arrangementer eller helligdager. Markeringsdagen kan derfor være en annen enn den historiske eller de hendelser som blir feiret.

Kultur


Newzealandsk kultur er en sammensmelting mellom maorikultur og den som de hovedsakelig britiske innflytterne brakte med seg. Britisk kultur i New Zealand er mindre preget av klasseforskjeller enn i Storbritannia.
Selv om britisk kultur er den dominerende, er maorikultur i fremvekst og blir ofte identifisert med New Zealand. Dette kan sees i sammenheng med haka-framvisningen utført av newzealandske idrettslandslag og de titusener av besøkende som hvert år opplever, filmer og fotograferer maori tilstelninger på steder som Rotorua.
Britisk kultur i New Zealand har også opplevd betraktelig påvirkning fra maori og andre polynesiske kulturer. Den Skottland innflytelsen er sterk på Sørøya (New Zealand) med hovedsete i områdene rundt Otago og Dunedin. Tidlige innvandrere fra andre deler av Europa, Asia og flyktninger etter andre verdenskrig (spesielt Nederland) ble raskt assimilert.
Små lommer av disse tidlige immigrantkulturene består den dag i dag som øyer i en sjø av britisk kolonikultur. Til forskjell fra Australia har ikke New Zealand opplevd særlig immigrasjon fra middelhavslandene i Sør-Europa og Lille-Asia. I de senere år har det vært en strøm av immigranter fra Asia. Disse utgjør nå en betydelig del av befolkningen, spesielt i Auckland.
Etter andre verdenskrig begynte en utstrakt immigrasjon fra stillehavsøyene. Dette har ført til at det i dag er flere mennesker fra enkelte øyer som bor i New Zealand enn på opprinnelses øyene. Denne store sammensmeltningen av stillehavskulturer har utviklet seg til en distinkt subkultur som er avskilt fra maorikulturen.
Av forskjellige grunner har mange maori og stillehavs-immigranter blitt sosiale tapere og en underklasse i enkelte områder. For å rette på dette har nå kultursensitive innflytelser blitt vektlagt innen utdanning og helsevesen i en politisk manøver kalt «''closing the gaps''». Dette gjelder spesielt i områder med høy konsentrasjon av disse befolkningsgruppene.
New Zealands immigrasjonspolitikk har ofte vært kontroversiell. Enkelte politikere hevder at innvandringsstrømmen er for stor til å bli absorbert i det newzealandske samfunnet og at nye immigranter har problemer med å bli assimilert. Dette er av andre sett på som en kynisk appell for å samle stemmer rundt valgtider. Generelt sett er heller ikke dette synet støttet av flertallet i den newzealandske befolkningen.

Idrett


New Zealands mest populære sport er rugby (idrett), primært rugby union. Men også rugby league er populært. Fotball (den mest populære sporten blant barn), cricket (de blir også kalt som Black Caps), og netball (sporten med flest aktive utøvere) vinner stadig ny grunn. Ellers praktiseres sportsgrener som golf, tennis, roing, seiling, slalåm og snøbrett av en del.
Dessuten har New Zealand et anerkjent internasjonalt navn innenfor hestesport, med storheter som Mark Todd (equestrian).

Rugby


Rugby (sport) er som sport nært knyttet til landets identitet. Det nasjonale rugbylaget går under navnet All Blacks og har flest seire av noe internasjonalt rugby lag i verden. «All Black» eller «helsvarte» på norsk har bestemt navnestilen for andre sportslag fra New Zealand. Fargene på New Zealands sportsdrakter er ikke hentet fra flagget, men er svart og hvitt. Hvitt er hentet fra nasjonalplanten sølvbregne.
Før sportsstevner eller kamper starter blir ofte en haka utført. Dette er en tradisjonell maori utfordring.

Yachting, America's Cup


Seiling er en av nasjonalidrettene i New Zealand og seierene i America’s Cup i 1995 (San Diego, USA) og 2000 (Aukland) var store nasjonale begivenheter. I 2003 tapte man imidlertid i Aukland til båten Alinghi fra Sveits. På dette laget ledet av Ernesto Bertarelli var styrmannen Russel Coutts og navigatøren Brad Butterworth, to tidligere Team New Zealand-medlemmer. Disse var i stor grad å takke for de to forgående seirene til Team New Zealand i 1995 og 2000. Deltagelsen deres på det sveitsiske laget var derfor kontroversiell blant mange newzealendere.

Se også


Vin i New Zealand

Referanser

Eksterne lenker


http://www.teara.govt.nz/ Te Ara, newzealandsk leksikon
http://www.govt.nz/ Newzealandske myndigheters portal
http://www.newzealand.com/ Turisme i New Zealand
http://webdirectory.natlib.govt.nz/index.htm Te Puna webkatalog En katalog over newzealandske websider
http://nzmusic.com/ Aktuell newzealandsk musikk
http://www.stats.govt.nz/ Offisiell statistikk
http://www.metservice.co.nz/ Newzealandsk værtjeneste
http://www.nzhistory.net.nz/Gallery/Anzac/memorial/index.htm Krigsminnesmerke fra første verdenskrig
http://wikitravel.org/en/article/New_Zealand Newzealandsk reisehåndbok på Wikitravel
Kategori:New Zealand
Kategori:Konstitusjonelle monarkier
Kategori:Øystater
Kategori:Polynesia
Kategori:Samveldet av nasjoner
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
ace:Seulandia Barô
kbd:Зелэнд ЩӀэ
af:Nieu-Seeland
als:Neuseeland
am:ኒው ዚላንድ
ang:Nīƿe Sǣland
ar:نيوزيلندا
an:Nueva Zelanda
arc:ܢܝܘ ܙܝܠܢܕ
roa-rup:Naua Zeelanda
frp:Novèla-Zèlande
ast:Nueva Zelanda
az:Yeni Zelandiya
bm:New Zealand
bn:নিউজিল্যান্ড
zh-min-nan:Sin Jia̍t-lân-jia
be:Новая Зеландыя
be-x-old:Новая Зэляндыя
bcl:Nueva Zelanda
bi:Niu Zilan
bg:Нова Зеландия
bar:Neiseeland
bo:ནིའུ་ཛི་ལེན་ཌི།
bs:Novi Zeland
br:Zeland-Nevez
ca:Nova Zelanda
cv:Çĕнĕ Зеланди
ceb:New Zealand
cs:Nový Zéland
cy:Seland Newydd
da:New Zealand
de:Neuseeland
dv:ނިއުޒިލޭންޑު
dsb:Nowoseelandska
dz:ནིའུ་ཛི་ལེནཌ་
et:Uus-Meremaa
el:Νέα Ζηλανδία
en:New Zealand
es:Nueva Zelanda
eo:Nov-Zelando
ext:Nueva Zelanda
eu:Zeelanda Berria
fa:نیوزیلند
hif:New Zealand
fo:Nýsæland
fr:Nouvelle-Zélande
fy:Nij-Seelân
ga:An Nua-Shéalainn
gv:Yn Teelynn Noa
gag:Eni Zelandiya
gd:Sealainn Nuadh
gl:Nova Zelandia - New Zealand
got:𐌽𐌹𐌿𐌾𐌰 𐍃𐌰𐌹𐍅𐌰𐌻𐌰𐌽𐌳
hak:Néu Sî-làn
xal:Шинзелендин Орн
ko:뉴질랜드
hy:Նոր Զելանդիա
hi:न्यूज़ीलैण्ड
hsb:Nowoseelandska
hr:Novi Zeland
io:Nova-Zelando
ilo:Baro a Selanda
bpy:নিউজিল্যান্ড
id:Selandia Baru
ia:Nove Zelanda
ie:Nov-Zeland
os:Ног Зеланди
zu:INyuzilandi
is:Nýja-Sjáland
it:Nuova Zelanda
he:ניו זילנד
jv:Sélandia Anyar
kl:New Zealand
kn:ನ್ಯೂ ಜೀಲ್ಯಾಂಡ್
pa:ਨਿਊਜ਼ੀਲੈਂਡ
pam:New Zealand
krc:Джангы Зеландия
ka:ახალი ზელანდია
kk:Жаңа Зеландия
kw:Mordir Nowydh
rw:Nuveli Zelande
sw:New Zealand
kv:Выль Зеландия
ht:Nouvèl Zelann
ku:Zêlanda Nû
mrj:У Зеланди
lad:Mueva Zelanda
lez:ЦӀийи Зеландия
lo:ປະເທດນູແວນ ເຊລັງ
la:Nova Zelandia
lv:Jaunzēlande
lb:Neiséiland
lt:Naujoji Zelandija
lij:Neuva Selanda
li:Nui-Zieland
lmo:Növa Zelanda
hu:Új-Zéland
mk:Нов Зеланд
ml:ന്യൂസീലൻഡ്
mt:New Zealand
mi:Aotearoa
mr:न्यू झीलँड
xmf:ახალი ზელანდია
arz:نيوزيلاندا
ms:New Zealand
cdo:Sĭng-să̤-làng
mn:Шинэ Зеланд
my:နယူးဇီလန်နိုင်ငံ
nah:Yancuīc Zetlālpan
na:Niu Djiran
nl:Nieuw-Zeeland
nds-nl:Ni'j-Zeelaand
ne:न्यू जील्याण्ड
new:न्यु जिल्यान्द
ja:ニュージーランド
frr:Nei-Sialun
pih:Nyuu Ziilan
nn:New Zealand
nrm:Nouvelle Zélande
oc:Nòva Zelanda
or:ନିଉଜିଲ୍ୟାଣ୍ଡ
uz:Yangi Zelandiya
pnb:نیوزی لینڈ
km:ញូស៊ីឡែន
pms:Neuva Zelanda
tpi:Niu Silan
nds:Niegseeland
pl:Nowa Zelandia
pnt:Νέα Ζηλανδία
pt:Nova Zelândia
crh:Yañı Zelandiya
ty:Aotearoa
ro:Noua Zeelandă
rm:Nova Zelanda
qu:Musuq Silanda
rue:Новый Зеланд
ru:Новая Зеландия
sah:Саҥа Зеландия
se:Ođđa-Selánda
sm:Niu Sila
sa:न्यू-जीलैंड
sco:New Zealand
sq:Zelanda e Re
scn:Nova Zilanna
simple:New Zealand
sk:Nový Zéland
sl:Nova Zelandija
szl:Nowo Zylandyjo
so:New Zealand
ckb:نیوزیلاند
sr:Нови Зеланд
sh:Novi Zeland
su:Selandia Anyar
fi:Uusi-Seelanti
sv:Nya Zeeland
tl:Bagong Selanda
ta:நியூசிலாந்து
roa-tara:Nuève Zelanne
tt:Яңа Зеландия
te:న్యూజీలాండ్
th:ประเทศนิวซีแลนด์
tg:Зеландияи Нав
tr:Yeni Zelanda
tk:Täze Zelandiýa
uk:Нова Зеландія
ur:نیوزی لینڈ
ug:يېڭى زېلاندىيە
za:Saen Saelanz
vec:Nova Zełanda
vi:New Zealand
vo:Nula-Seleäns
fiu-vro:Vahtsõnõ Meremaa
wa:Nouve Zelande
zh-classical:紐西蘭
vls:Nieuw-Zêeland
war:New Zealand
wo:Seland-Gu-Bees
wuu:新西兰
yi:ניו זילאנד
yo:New Zealand
zh-yue:紐西蘭
diq:Zelanda Newiye
zea:Nieuw-Zeêland
bat-smg:Naujuojė Zelandėjė
zh:新西兰

Norges Unge Venstre

:Unge Venstre

Forskerforbundet

Forskerforbundet (tidligere Norsk forskerforbund) er Norges største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte innen forskning, høyere utdanning, museer og kulturminnevern. Forskerforbundet har ca 18 000 medlemmer. Medlemmene er ansatt i vitenskapelige, administrative og bibliotekfaglige stillinger ved universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, museer, arkiver, forskningsråd, departementer, direktorater og i helseforetakene.
Forskerforbundet arbeider for høyere lønn og bedre arbeidsvilkår for medlemmene, og ivaretar medlemmenes interesser i forsknings- og utdanningspolitiske spørsmål.
Forskerforbundet er tilsluttet Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede, som ble stiftet 1. juli 2005. Forskerforbundet er også medlem i Education International og i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond – SAIH.
Forskerforbundets engelske navn er Norwegian Association of Researchers (NAR).
Forskerforbundets nordsamiske navn er Dutkiidsearvi.
Professor Bjarne Hodne er leder i Forskerforbundet, og Sigrid Lem er generalsekretær.

Eksterne lenker


http://www.forskerforbundet.no/ Forskerforbundet
http://www.facebook.com/forskerforbundet Forskerforbundet på Facebook
http://www.twitter.com/forsker Forskerforbundet på Twitter
Kategori:Forskningspolitikk
Kategori:Norske fagforbund
Kategori:Etableringer i 2005
Kategori:Unio

NHH

Norges Handelshøyskole

Norges Handelshøyskole


fil:BHGgammelt.jpg
Norges Handelshøyskole (NHH) er Norges eldste Vitenskapelig høyskole innen Økonomi-Administrasjon fag. Skolen ble grunnlagt i 1936 etter Stortinget fra 1917 og åpnet av Haakon VII 7.september 1936. Den ble plassert i Bergen til dels på grunn av byens lange handelstradisjoner, men også etter et ønske om å spre de ulike utdanningsinstitusjonene rundt om i landet.
NHH har en internasjonal profil og samarbeider med mer enn 130 universiteter og høyskoler i mer en 30 land. 40 prosent av NHH-studentene tar minst ett semester utveksling i utlandet. Samarbeidsinstitusjoner inkluderer London School of Economics, Cornell University, Duke University, University of California, Berkeley og HEC Paris.
Siviløkonomstudiet ved NHH har i årene 2006-2012 vært Norges meste søkte studium. Hele 48 prosent av tilbudene for inntak ved NHH ble i 2012 gitt til kvinner.
NHH har et aktivt studentmiljø med over halvparten av studentene organisert i en eller flere organisasjoner gjennom Norges Handelshøyskoles studentforening, som ble grunnlagt allerede i september 1936 få dager etter at NHH åpnet.

Historie


Norges handelshøyskole har en lang forhistorie, med bakgrunn dels i næringslivets bestrebelser og dels i organiseringen av det to-årige statsøkonomiske studium som Stortinget vedtok opprettet ved Universitetet i Oslos juridiske fakultet i 1905. Dette skulle være et alternativ til det lange sosialøkonomiske studiet, og skulle ikke gi enerett til spesielle stillinger. Ønsket var å skape en yrkesrettet, praktisk utdanning for næringslivets behov, som ikke krevde artium.

Utviklingen i Bergen og Oslo


I 1875 ble Oslo Handelsgymnasium etablert for å utdanne praktisk rettede ledere for handelsstanden, og et tilsvarende Bergen Handelsgymnasium kom til i 1904. Mot slutten av 1800-tallet startet modningen i næringslivet av tanken om en norsk handelshøyskole, etter modell av den tyske ''handelshochschule'' som etterhvert ble realisert med Handelshögskolan i Stockholm (1909) Helsingfors Handelshögskola (1911) og Handelshøjskolen i København (1917). Utvalgsarbeid i næringslivet i Oslo og Bergen ledet parallelt til konkrete ønsker om handelshøyskoler , og i Bergen var Kristofer Lehmkuhl en sentral forkjemper. Stortinget vedtok i prinsippet oppretting av en norsk handelshøyskole i 1917, men krigen og etterkrigskrisen i 1920-årene umuliggjorde en realisering av vedtaket.
Samtidig underviste Ingvar Wedervang i sosialøkonomi ved Oslo handelsgymnasium, og i statsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Øvrige forelesere var Nicolai Rygg og Gunnar Jahn. Blant dem som startet med denne utdanningen som sitt førstefag, var Ragnar Frisch (1919), og statsøkonomien hadde tung, men praktisk rettet undervisning i statistikk og sannsynlighetsregning. Dette siste førte til at studiet fra 1916 kom til å fungere som førsteavdeling for påbygging med det nye aktuarstudiet. Det store flertallet som tok statsøkonomi, havnet i det private næringsliv, selv om antallet som ble rekruttert til offentlig virksomhet steg utover mellomkrigstiden – særlig statsbedriftene og Statistisk sentralbyrå. Endel selvstendige næringsdrivende tok faget, men alt i alt var studentene en lite homogen gruppe. Statsøkonomi ble «en handelshøyskole før Handelshøyskolen».
Sosialøkonomien og statsøkonomien skilte lag på 1930-tallet, i takt med den økende teoretiseringen og spesialiseringen av embetsstudiet i sosialøkonomi som skjedde ved universitetet – etterhvert under innflytelse av Ragnar Frisch. I 1934 ble den økonomiske embetseksamen i sosialøknomi opprettet, opprinnelig av Ingvar Wedervang for å styrke undervisningen i bedriftsøkonomi, og historiske, sosiologiske og institusjonelle aspekter av økonomien. Han ville tegne et skarpere skille mellom politikk og fag og onsentrere utdanningen om det strengt økonomisk-faglige, og reagerte både mot Frisch' politiske ambisjoner for faget og mot den overdrevne matematiseringen. Etterhvert stod den kortvarige statsøkonomi-utdanningen tilbake som det eneste tydelige praktisk rettede alternativet. Wedervang stilte seg i spissen for et opprør mot de teoretisk orienterte «keynesianerne» ''(Osloskolen)'' og den mer tverrfaglige, historisk-juridiske skolen som hadde utgangspunkt i juristutdanningen. Wedervang ble til slutt en forkjemper for å bringe det praktisk rettede økonomistudiet ut av Universitetet i Oslo, og opprette et helt eget lærested med siviløkonomisk utdanning etter utenlandsk modell.
Da Norges handelshøyskole ble opprettet 7. september 1936, ble derfor tradisjonen fra statsøkonomi-faget videreført der med mange av lærekreftene som hadde undervist i den historisk-juridiske tradisjonen i det statsøkonomiske studium. Wedervang ble den nye skolens første rektor. Det startet da også med et toårig studium for de 60 studentene, som tok tittelen ''Handelskandidat''. Etter bare to år ble det derimot igangsatt et ettårig tilleggsstudium.

Etterkrigstiden


Fra 1946 fikk NHH en reglært treårig Handelsdiplomutdanning. En annen nyvinning var Solstrandprogrammet for videreutviklong av ledere, som hadde sitt grunnlag i behovet for gjenoppbygging etter krigen og ble etablert i 1953. Samtidig ble innflytelsen fra såkalte «Business schools» i USA stadig sterkere. Handelshøyskolen fikk i 1956 tillatelse til å tildele doktorgrad, og den første ''dr.oecon'' fra høyskolen ble senere finansminister Ole Myrvoll. Siste halvdel av 1950-tallet gikk ellers med til å utvikle et eget, større campus nord for Bergen. Mange kandidater tok doktorgraden i USA, og kom tilbake til NHH med nye ideer og faglige perspektiver – ikke minst økt fokus på forskning. En av dem var Finn E. Kydland, senere norsk nobelprisvinner i økonomi. Kandidattittelen ''Siviløkonom'' ble innført fra 1963, og ti år senere ble Høyere Revisorstudium etablert. Foreløpig siste akt i modningen av fagutviklingen skjedde da siviløkonomstudiet i 1975 ble økt fra tre til fire år.
Utover 1980-tallet ble forskningen stadig bredere i flere nye institutter og stiftelser, og handelshøyskolen oppnådde etterhvert høy rangering i studier av høyere økonomiske læresteder. Utvekslingsavtaler med utenlandske høyskoler ble etablert, og NHH ble del av det prestisjefulle Community of Management Schools (CEMS). Utdanningsprogrammer i samarbeid med andre ble etablert i Warszawa i 1992 og St. Petersburg i 1995. På denne tiden ble det også utviklet mer tverrfaglige studieløp sammen med NTNU. Per 2011 har lærestedet 330 ansatte og 2.700 studenter.

Tidligere rektorer ved skolen


# Ingvar Wedervang (1936&ndash;1956)
# Eilif W. Paulson (1956&ndash;1957)
# Rolf Waaler (1957&ndash;1963)
# Dag Coward (1964&ndash;1972)
# Olav Harald Jensen (1973&ndash;1978)
# Gerhard Stoltz (1979&ndash;1984)
# Arne Kinserdal (1985&ndash;1990)
# Leif Methlie (1990&ndash;1995)
# Carl Julius Norstrøm (1995&ndash;1998)
# Victor Norman (1999&ndash;2001)
# Per Ivar Gjærum (2001&ndash;2005)
# Jan I. Haaland (2005&ndash;2011)

Rangeringer

Financial Times European Masters in Management-rangering

MBA


NHH tilbyr ikke et fulltids MBA-program (kun Executive MBAs), og er dermed ikke listet i hovedrangeringene.

Studentliv


Norges Handelshøyskoles studentforening (NHHS)
UKEN
NHH Symposiet
Næringslivsutvalget
K7 Bulletin
NHH Aid
NHHI
Svæveru’
NHHI Motbakke
NHH Lacrosse
Start NHH

Studenter, alumni og professorer

Forskning og undervisning


Karl H. Borch
Thore Johnsen
Finn E. Kydland
Jan Mossin
Odd Nordhaug
Victor Norman
Agnar Sandmo

Kunst og underholdning


Jo Nesbø
Agnar Mykle
Anders Hoff
Øyvind Rafto
Raske Menn

Næringsliv


Jon Fredrik Baksaas
Arne Fredly
Inge K. Hansen
Alf Hildrum
Finn Jebsen
Morten Karlsen Sørby
Idar Kreutzer
Helge Lund
Dag Mejdell
Dag Jakob Opedal
Olaug Svarva
Jens Ulltveit-Moe
Svein Aaser

Offentlig forvaltning, juss, ideelt arbeid


Hallvard Bakke , politiker (Arbeiderpartiet)
Nina Bjerkedal, ekspedisjonssjef i Finansdepartementet
Kristin Clemet, politiker (Høyre)
Kristin Krohn Devold, politiker (Høyre)
Knut Arild Hareide, politiker (KrF)
Thorolf Rafto, menneskerettighetsaktivist og økonomisk historiker
Matz Sandman, politiker (Arbeiderpartiet) og fylkesrådmann i Buskerud
Knut Vollebæk, politiker (KrF)
Siv Jensen, politiker (FrP)
Torstein Dahle, politiker (Rødt)

Referanser

Eksterne lenker


http://www.nhh.no/ Norges Handelshøyskole
http://www.regjeringen.no/pages/16578338/3408_NHH.pdf Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet – NHH
Bergens Tidende: http://blogg.bt.no/?p=438 NHH og Adam Smiths styringsprinsipp Oversikt over NHHs mest fremtredende forskere, skrevet ved 75-årsjubileet av Kalle Moene 4.10.2011
Kategori:Norges Handelshøyskole
Kategori:Kulturminner i Bergen
da:Norges Handelshøyskole
de:Norwegische Handelshochschule
et:Norges Handelshøyskole
en:Norwegian School of Economics
fr:Norwegian School of Economics
nl:Norges Handelshøyskole
nn:Norges Handelshøyskole
fi:Norjan kauppakorkeakoulu
sv:Norges handelshøyskole

Nødhjelp

Nødjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det er personskade. Nødhjelp utføres for det meste av hjelpekorps eller redningtjenesten; spesielt har brannvesenet en viktig rolle. Hjelpen kan og bør også utføres av vanlige folk som ankommer ulykkessted før redningspersonell. Hvordan de eller den som først kommer til et ulykkessted handler kan ofte avgjøre forskjellen på liv og død.
I de aller fleste tilfeller, hvis man som tilfeldig forbipasserende ser at det har skjedd en ulykke, er det bedre å stoppe og prøve å gjøre noe heller en å kjøre forbi eller bare stå å se på. Det er i følge norsk lov ulovlig å kjøre forbi ved en ulykke, såfremt man ikke er forsikret om at det allerede gis nødvendig assistanse.

De tre viktige, første skrittene


De første skrittene er ofte veldig viktige, og det er tre fastsatte skritt som alle skal ta til nødhjelp.
#Sikre ulykkesstedet: Om man er den første til ulykkesstedet, må stedet sikres i forhold til egen og de ulykkesrammedes sikkerhet. Ved vei skal det settes opp varselstrekant (som alle biler skal ha), om lag 15 meter fra ulykkesstedet eller noe lenger fra dersom ulykkesstedet ligger i en sving. Alle biler som stopper ved stedet skal ha på varselblinklys. Ved bilulykker kan det lekke bensin, noe som skaper stor brannfare. Derfor bør folk som røyker eller ellers har åpen ild trekke unna.
#Varsle: Så fort som mulig skal redningstjenesten varsles. Ved personskade skal man alltid ringe medisinsk nødtelefon på nummer 113.Fil:Frie luftveier.jpg
#Gi førstehjelp: Det tredje livsviktige skrittet, som bare gjelder om den ulykkesrammede ikke er ved bevissthet, er å sikre frie luftveier. Ved bilulykker er det vanlig at den ulykkesrammede blir liggende frammoverbøyd over rattet. Dette er en veldig farlig posisjon, for da kan luftveiene gjøres trange og man kan risikere at han/hun ikke få puste. Her skal ryggen rettes opp mot setet, og hodet bøyes lett bakover for å sikre frie luftveier.
Dette tredje skrittet er det siste som er ment for vanlige folk å gjøre. Om det kommer flere til ulykkesstedet på en tid, bør de tre skrittene gjøres samtidig. En person bør ta ledelsen og få andre til å gjøre de tre skrittene så effektivt som mulig.
Skadede vil tape kroppsvarmen fort, spesielt i kaldt vær, noe som øker faren for komplikasjoner. Det kan være viktig å pakke pasientene inn i tepper, eventuelt presenning eller bobleplast. Hvis det er lang tid å vente på ambulanse og det er kaldt, kan det være riktig å flytte de skadde inn i biler, hus, busser eller eventuelt et tog.
Ved blødninger er det en fordel at pasienten om mulig ligger og at hodet holdes lavt. Om pasienten ligger kan blødningssjokk utsettes ved å heve bena.
I biler er det viktig å tenke på kollisjonsputene. Om de ikke er blitt utløst, er det fare for for at de kan utløses når som helst. Man bør da ikke bevege seg mellom rattet eller dashbordet og den ulykkesrammede, for puten kan utløses og klemme deg fast. Man bør heller prøve å komme seg inn i baksetet.
Det er viktig å huske på, når man setter fra seg bilen, å holde en god avstand. Brannvesenet og resten av hjelpemannskapet trenger om lag 20 meter for å få jobbet effektivt, så man skal passe på å parkere godt unna ulykkesstedet. Det bør gjøres plass til ambulanser og ambulansehelikopter. Skuelystne har ved mange ulykker sinket redningsmannskapets arbeid, noe som kan sette liv i fare. Det er også viktig at man setter fra seg kjøretøy på en forsvarlig måte. Mange bilister blir uoppmerksomme når de kjører forbi et ulykkessted fordi blikket blir festet på vraket eller utrykningsbilene, og en bil som står delvis ute i veien kan derfor utgjøre en fare.

Forskjellige situasjoner


Det er mange situasjoner hvor nødhjelp er nødvendig og potensielt livsviktig. I ''alle'' situasjoner skal man huske på de tre skrittene overfor.
Om man ser en person plutselig kollapse, bør man se i lommene deres etter medisin. Folk som har risiko for hjerteinfarkt, ekstrem allergi, diabetes eller en annen sykdom som kan føre til plutselig kollaps kan ofte ha med seg medisin i en lomme mot dette, med instruksjoner påskrevet. Om de får denne medisinen, kan det redde livet deres. Ett unntak er insulin. Ved bevisstløshet med lavt blodsukker kan insulin være dødelig.
Ved bilulykker, eller en hvilken som helst situasjon hvor det kan være slagskader, bør man være veldig forsiktig med ryggen og nakken til den ulykkesrammede. Man bør ikke risikere at de får trykk eller bøyninger på ryggen, fordi den kan være brukket. Også nakken skal behandles med forsiktighet, og kan være brukket. Ved en kollisjon bakfra er nakkesleng ganske vanlig. Denne tilstanden kan være svært alvorlig, og kan forverres dersom man ikke holder nakken i ro i tiden rett etter ulykken. Hodet bør holdes i vanlig stilling, gjerne med noe løft/strekk i nakken, helst uten bevegelse.

Videre hjelp, fra redningsmannskaper


Når redningsmannskap kommer til stedet, bør man trekke unna og la dem gjøre jobben sin. Om noen sitter og holder frie luftveier, er det sannsynlig at de bør fortsette med det, så lenge de ikke får en annen beskjed fra hjelpepersonellet. Det kan være tilfeller hvor redningsmannskapene trenger hjelp fra andre, som for eksempel å la uskadde personer få holde seg varme i biler inntil ambulanse ankommer; det sentrale er at man lar redningsmannskapene ta initiativet og kontrollen.

Ved bilulykker


Fil:Skummleggeing.jpg
Ved bilulykker vil brannmannskapet, om nødvendig skumlegge området rundt bilen, for å sikre mot eventuell brann. Det er nemlig en stor mengde brannfarlige stoffer i biler, spesielt olje og diesel eller bensin. Beholderne av disse kunne lett ha blitt slått hull i, og det kan være lekkasje.
Hoveddelen av arbeidet ved en bilulykke vil gjøres av brannvesenet, for å få skadede ut av vraket. Sykebilpersonellet vil ikke gjøre mye annet en å sikre nakken og ryggen til de skadede før de er ute av vraket og i ambulansen.
Fil:Hydraulisk klipeklo.jpg
Enkelte kommuners brannvesen har spesialredskaper for åpning av sammentrykte biler, for å få pasienten ut. I amerikansk hjelpevesen kalles den "''Claw of life''" ("''Livets klo''"), mens den i Norge bare kalles en hydraulikk klo. Det finnes to versjoner av den hydrauliske kloa, en til å klippe av med og en til å presse ut med.
<br clear="all" />
Fil:hydraulisk_presseklo.jpg
Fil:hydraulisk_døropner.jpg
Kloa som klipper brukes i hovedsak til å klippe av taket på bilen, mens den som presser brukes til mye, som for eksempel å åpne dører som er ødelagt så mye at de ikke kan åpnes med håndkraft eller enklere redskaper.
Når man skal klippe opp bilen, kan man skade ramma sånn at bilen detter sammen litt, og dette kan føre til at den skadelidende kan bli enda mere fastklemt, og kan få enda større skader. Derfor trer brannvesenet alltid trestokker under bilen, for å stablisere den. Dette gjøres på begge sider, og den hydrauliske pressekloa brukes til å løfte bilen opp sånn at man får tredd under stokkene.
Når brannvesenet skal inn til de skadede, begynner de gjerne med å få dørene opp. Når de er oppe, har man mer eller mindre direkte tilgang på de skadede. Etterpå blir eventuelt taket klippet av, for å få enda bedre tilgang. Spesielt denne klippingen kan gjøre bilen veldig ustabil, fordi taket på de fleste biler bidrar til å avstive hele bilen. Når taket taes av må det passes veldig godt på at bilen ikke kolappser, til tross for trestokkene som skal ha blitt satt under på o steder på hver side.
Fil:trekking_for_deling_av_bil.jpg
Hvis man fremdeles ikke får de skadede ut etter å ha åpnet og fjernet døra og taket, kan man prøve å strekke hele bilen. Bilen festes med kjetting både bake og fremme i tunge ting eller biler, som regel brannbilen og sykebilen. Så brukes hydrauliske klippekloa, hvor kjettingen festes ytterst på kloa, og den trekker sammen. Etter noen ganger vil bilen bli dratt mer åpen, som på bildet til høyre hvor du tydelig kan se at dashbordet og rattet er blitt dratt fra markørene.
Fil:bært_ut_av_bilen.jpg
Når bilen er såpass åpen at man kommer riktig til, vil sykebilpersonellet (eller som på bildet Røde Kors-mannskapet) ved hjelp av brannvesenet få den skadede over på en båre med nakke og ryggsikring, for så å bli båret ut i sykebilen og kjørt til sykehuset, eller eventuelt til et helikopter som kan ta dem til nærmeste sykehus.
Kategori:Førstehjelp
de:Lebensrettende Sofortmaßnahmen
fr:Gestes de première urgence

Norsk Rikskringkasting

NRK.

Olympiske vinterleker

Fil:Olympic rings.svg
De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportkonkurranser som arrangeres hvert fjerde år i forbindelse med den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
Lekene ble første gang arrangert i Chamonix i Frankrike i Vinter-OL 1924, men da hadde man allerede avholdt konkurranser i vinteridretter under de olympiske sommerleker i London i Sommer-OL 1908 (kunstløp) og Antwerpen i Sommer-OL 1920 (kunstløp og ishockey). De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til Vinter-OL 1940, da de ble planlagte konkurransene ble avlyst grunnet andre verdenskrig (i motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall). Fra Vinter-OL 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til Vinter-OL 1992, da man besluttet å forskyve denne syklusen slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i Vinter-OL 1932, Vinter-OL 1960, Vinter-OL 1980 og Vinter-OL 2002), mer enn noen annen nasjon. En rekke land har dessuten avholdt lekene to ganger, deriblant Norge (Vinter-OL 1952 og Vinter-OL 1994), Japan (Vinter-OL 1972 og Vinter-OL 1998), Italia (Vinter-OL 1956 og Vinter-OL 2006) og Østerrike (Vinter-OL 1964 og Vinter-OL 1976). De olympiske vinterlekene ble arrangert i Vancouver i Canada i Vinter-OL 2010, mens Russland Sotsji har blitt tildelt lekene i Vinter-OL 2014 og sørkoreanske Pyeongchang‎ i Vinter-OL 2018.

Arrangørbyer


Fil:Winter olympics all cities.PNG
Fil:Lysgård.JPG, hvor åpnings- og avslutningsseremoniene samt skihoppkonkurransene ble arrangert under lekene på Lillehammer i Vinter-OL 1994]]

Idretter


Det konkurreres i følgende idretter (per 2010):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge:<br />
<span style="border:1px solid #aaa; background:#f0f8ff">&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;</span> Bobsleigh — <span style="border:1px solid #aaa; background:#f0fff0">&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;</span> Skøyter — <span style="border:1px solid #aaa; background:#f5f5dc">&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;</span> Skiidrett

Medaljefordeling


Den internasjonale olympiske komité anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Kunstløp under Sommer-OL 1908 og Kunstløp under Sommer-OL 1920, samt ishockey under Ishockey under Sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under Olympiske sommerleker#Medaljefordeling. ''Kursiv skrift'' angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per 1. mars 2010.
Fil:Braciere_Olimpico.jpg under lekene i Torino i Vinter-OL 2006]]

Se også


Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker

Eksterne lenker


http://www.nrk.no/1.7011336 «Hyller norsk OL-innsats» ''NRK'' 25.02.2010
http://www.theatlantic.com/culture/archive/2010/02/is-america-really-ahead-in-the-olympic-medal-count/36681/ «Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» ''The Atlantic'' 26.02.2010
Kategori:Vinter-OL
Kategori:OL-relaterte lister
af:Olimpiese Winterspele
ar:ألعاب أولمبية شتوية
az:Qış Olimpiya Oyunları
zh-min-nan:Tang-kùi Olympia Ūn-tōng-hoē
be:Зімовыя Алімпійскія гульні
be-x-old:Зімовыя Алімпійскія гульні
bg:Зимни олимпийски игри
bs:Zimske olimpijske igre
ca:Jocs Olímpics d'hivern
cv:Хĕллехи Олимп вăййисем
cs:Zimní olympijské hry
cy:Gemau Olympaidd y Gaeaf
da:Vinter-OL
de:Olympische Winterspiele
et:Taliolümpiamängud
el:Χειμερινοί Ολυμπιακοί Αγώνες
en:Winter Olympic Games
es:Juegos Olímpicos de Invierno
eo:Vintraj Olimpikoj
eu:Neguko Olinpiar Jokoak
fa:بازی‌های المپیک زمستانی
fr:Jeux olympiques d'hiver
gl:Xogos Olímpicos de Inverno
ko:동계 올림픽
hy:Ձմեռային Օլիմպիական խաղեր
hi:शीतकालीन ओलम्पिक खेल
hr:Zimske olimpijske igre
id:Olimpiade Musim Dingin
it:Giochi olimpici invernali
he:משחקי החורף האולימפיים
ka:ზამთრის ოლიმპიური თამაშები
kk:Қысқы Олимпиада ойындары
la:Olympia hiemalia
lv:Ziemas Olimpiskās spēles
lt:Žiemos olimpinės žaidynės
mr:हिवाळी ऑलिंपिक क्रीडा स्पर्धा
xmf:ზოთონჯიშ ოლიმპიური ლაჸაფეფი
ms:Sukan Olimpik Musim Sejuk
mn:Өвлийн олимп
nl:Olympische Winterspelen
ja:冬季オリンピック
nn:Olympiske vinterleikar
pl:Zimowe igrzyska olimpijskie
pt:Jogos Olímpicos de Inverno
ro:Jocuri Olimpice de iarnă
ru:Зимние Олимпийские игры
sah:Кыhыҥҥы Олимпия оонньуулара
sq:Lojërat olimpike dimërore
simple:Winter Olympic Games
sk:Zimné olympijské hry
sr:Зимске олимпијске игре
sh:Zimske olimpijske igre
fi:Talviolympialaiset
sv:Olympiska vinterspelen
th:โอลิมปิกฤดูหนาว
tr:Kış Olimpiyat Oyunları
uk:Зимові Олімпійські ігри
vi:Thế vận hội Mùa đông
yo:Àwọn Ìdíje Òlímpíkì Ìgbà Otútù
zh:冬季奥林匹克运动会

Olav V av Norge

Olav V

Ost

Fil:Cheese market Basel.jpg (Sveits)]]
Fil:Kaasmarkt2 close.jpg (Nederland)]]
Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er laget av melk, løpe og melkesyrebakterier. Forskjeller i produksjonsprosessen og etterbehandlinger har ført til omlag 5&nbsp;000 forskjellige sorter ost i verden. Ost er en konservert form for melk som kan transporteres i et hendig format, ta vare på næringsstoffene og konsumeres på et passende, valgt tidspunkt og sted. Ost er også et konsentrert melkeprodukt – det går med ca 10 liter melk til 1 kg ost.
Det har blitt hevdet at ost ble oppfunnet ved en tilfeldighet av kong Aristaios, en gresk halvgud som var sønn av guden Apollon. Når ost oppsto er det ingen som vet, men det er trolig at det skjedde i varme strøk. Man tenker seg at varmen på naturlig måte har fått melken til å oste seg. Osteproduksjon er kjent fra 2000 f.Kr. I tidlig gresk mytologi ble evnen til å lage ost referert til som «en gave av evigvarende verdi».
Det har også blitt hevdet at nomadefolk brukte dyremage som beholdere; en kalvemage har som alle pattedyr, en naturlig mengde løpe, og ved tilfeldigheter er en osteproduksjon i gang.

Osteproduksjon


Osteproduksjonen består av ysting og deretter lagring og modning. Eventuelle andre trinn i produksjonen kan være tilseting av muggsopp, bakteriekulturer utenom melkesyrebakterier, røyking med mer.

Ysting


Melken til ost kommer helst fra ku, geit, sau eller vannbøffel, men det lages og ost på melk fra andre pattedyr, eksempelvis kameldyr og hester. Ysting starter med å få melken til å skille seg, det vil si at melkeproteinet kasein koagulerer og det dannes en gel som inneslutter fett. Koaguleringen kan skje gjennom naturlig syrning (surmelk skiller seg selv) eller, mer vanlig, ved tilsetning av løpe. Løpen består av enzymet chymosin som er en proteinase. En proteinase kan spalte proteiner, i dette tilfellet kasein.
Under løpingen dannes en protein-gel. Ved en bestemt fasthet på gelen, skjæres denne opp med et kamaktig verktøy og myse vil lekke ut av protein-nettverket. Fastheten og vanninnholdet i osten er avhengig av hvor mye myse man får ut av ostemassen. Bruker man en grov "kam" vil mindre myse renne ut enn hvis man bruker en fin. Det vil da henholdsvis resultere i mykere og hardere oster. Temperaturen er viktig også for å kontrollere uønsket mikroflora med pasteurisering. Ikke pasteuriserte oster stiller enda høyere krav til renslighet i produksjonen, men har til gjengjeld mer karakter. Hvor mye man rører ostestoffet (ystilen) har også innflytelse. Små forskjeller i produksjonsmåten kan gi store utslag i fasthet, konsistens og smak. Etter at mysen er rent av, presses osten til formen man vil ha og den settes til lagring.
Det er proteinene i melken som er hovedbyggestenene i ost. Proteininnholdet er derfor av stor betydning for hvor mye ost det blir av hver liter melk. Ulike feraser gir ulikt utbytte. Noen raser gir mer av det proteinet som man ønsker mest av til ysting. Ysterier er i dag vanligvis fabrikker med en stor grad av automatisering. Småskalaproduksjon er imidlertid også av betydning og gir som regel ost med mer karakter. Felles for all laging av ost er behovet for nøyaktighet og svært strenge, hygieniske produksjonsprinsipper.
Lar man melken skille seg ved syrning skjer det ved at bestemte (ønskelige) bakteriekulturer utvikler seg i melken. Surmelksoster er typisk oster som pultost og gammelost. Pultost lages helst av friskt ostestoff, mens gammelosten tradisjonelt ble laget av vellagret ostestoff fra skummet surmelk.
Prosessen beskrevet ovenfor fører til såkalte løpeoster, de mest vanlige ostene. Mysen var egentlig et avfallsprodukt fra produksjon, som tidligere gjerne ble brukt til dyrefôr, men i dag foredles det til mysepulver. Mysen brukes også til produksjon av mysost og prim, og osten Ricotta er basert på myse.
Det finnes unntak fra dette, se analog ost.

Mikroorganismer


Starterbakteriene som tilsettes ystemelken, vil lysere proteinene under modningen. Når bakteriene lyserer, vil enzymer frigjøres og disse enzymene vil, sammen med løpeenzymet chymosin, hydrolysere kaseinet. Kaseinet brytes da ned til peptider og aminosyrer, som er forløperne til smakskomponenter i ost. Stammer av ''Lactococcus lactis'' subsp.''cremoris'' lyserer raskere en stammer av ''Lc. lactis'' subsp.''lactis'', noe som kan forklare hvorfor den førstnevnte er ment å gi ost med bedre smak enn den sistnevnte.
De fleste, kanskje all ost, inneholder melkesyrebakterier som ikke er tilsatt, (non starter lactic acid bacteria) kalt NSLAB. Disse bakteriene er hovedsakelig fakultativt heterofermentative laktobasiller og kommer fra råmelken og produksjonsomgivelsene. De er også referert til som ''mesofile'', for å skille de fra de tilsatte ''termofile'' laktobasillene. NSLAB bidrar til modning, men i hvilken grad er ennå ikke fastlagt. Andre bakterier, mugg og gjær er noen av ostens uønskede organismer som det gjøres mye for å unngå.
Mange ostesorter inneholder også annen mikroflora enn melkesyrebakterier, hvis funksjon er å produsere spesifikke, karakteristiske omdannelser i osten, som overflatevekst, vekst av CO<sub>2</sub>, propionat og acetat. CO<sub>2</sub> er ansvarlig for hulldannelse i oster av sveitser-type. I alle ostene er smaksutviklingen et resultat av den metabolske aktiviteten til den sekundære floraen. Flere mikroorganismer er involvert, inkludert bakterier, gjær og mugg. De er alle involvert i ostens modning. Innsetting av overflaten til halvfaste oster med muggsoppen ''Penicillium camemberti'' gir den typiske, fløyelsaktive overflaten til camembert og brie. Innsprøyting av ''Penicillium roqueforti'' i osten gir de typiske blåmuggstrukturene i roquefort eller stiltonoster. Setter man overflaten inn med ''Brevibacterium linensis'' vil man få en orange til rødbrun overflate.
Overflatemikrofloraen har to viktige funksjoner i modning:
#Produksjon av enzymer.
#Syrenøytralisering av ostens overflate.
Enzymene er lipaser, proteinaser og peptidaser. Lipasene og proteinasene hydrolyserer hhv. fett og protein til fettsyrer og peptider, mens peptidaser hydrolyserer små peptider til aminosyrer. Både fettsyrer og aminosyrer er forløpere til mange smakskomponenter i mugg- og overflatemodnede oster.
Mugg og gjær kan vokse i omgivelser med lav pH, benytte seg av melkesyre og tåle lav vannaktivitet. De er derfor å naturlig at disse vokser godt på ostens overflate. Tradisjonelt ble osten kontaminert av mikroorganismene fra miljøet og vokste godt i lagringsrom med høy luftfuktighet og relativt høy temperatur.

Uønskede organismer i ost


I tillegg til fremmedorganismer som kan være ønskelige for å oppnå en gitt kvalitet, kan ost også inneholde en rekke uønskede organismer. Eksempler er Listeria monocytogenes i ost, og toksiner fra Staphylococcus aureus i melk. Diverse ufarlige organismer kan være uønsket av andre grunner, som betydelige økonomiske tap som følge av forringelse av matvarer og tap av produktkvalitet.

Lagring og modning


Lagring og ostemodning er avgjørende for smaken i ost unntatt ferskoster. De fleste løpefelte oster modnes i mer eller mindre grad. Forandringene som skjer i osten under modning gir osten karakteristisk smak og aroma, tekstur og utseende. Forandringene som skjer under ostens modning varierer fra begrenset i oster som Mozzarella, til veldig stor i blåmuggoster. Tiden de forskjellige ostene bruker på å modnes er fra 3 uker for Mozzarella til 2 eller flere år for Parmesan og ekstra modnet Cheddarost. Lagringen skjer i dag oftest under streng kontroll av temperatur og luftfuktighet, men kan også foregå på tradisjonell vis som i hulene under byen Roquefort-sur-Soulzon i Frankrike.

Biokjemiske omdannelser under modningen


All laktose som var tilstede i melken er blitt omdannet til laktat, og i modnet ost finnes kun ubetydelig mengder. Det er derfor fett og protein som er av betydning under modning av ost. Ostens modning er katalysert av den metabolske aktiviteten til levende organismer og enzymer fra disse organismene eller fra andre kilder:
Koagulanten.
Melkens enzymer(plasmin, lipase, fosfatase og xantin oksidase)
Starterkulturen. Enzymer frigjøres når organismene lyserer og dør og er av stor betydning for modning
Sekundær mikroflora (propionsyrebakteirer, coryneform bakterier, mugg og gjær).
Fett påvirker ostesmaken ved at det er en kilde til fettsyrer, og det er spesielt de kortkjedede fettsyrene som har sterk, karakteristisk smak. Enzymet lipase produserer kortkjedede fettsyrer i en prosess som kalles lipolyse. Flerumettede fettsyrer kan oksideres og gi opphav til aldehyder som har sterk smak av oksidativ harskning. Fett fungerer også som løsemiddel for aromatiske forbindelser produsert av proteiner og laktose og kan absorbere forbindelser fra omgivelsene som kan gi smaksdefekt.
Spalting av proteiner, proteolyse, er den mest komplekse, biokjemiske hendelsene under modning av ost. Proteolysen er ansvarlig for forandringer i ostens tekstur og bidrar mye til ostens smak og aroma. Noen små peptider er bitre på smak, og om disse finnes i tilstrekkelige konsentrasjoner, vil osten få en smaksdefekt. Graden av proteolyse er forskjellig i forskjellige type ost. Den varierer fra begrenset proteolyse i f.eks. Mozzarella til omfattende i blåmuggoster. Grad av proteolyse er en verdifull indeks på ostens modenhet og kvalitet.

Oppbevaring (av sluttproduktet)


Ost oppbevares best under riktige modningsforhold, noe som kan variere fra sort til sort. Faste, halvfaste og halvmyke oster oppbevares normalt i temperaturer på omkring 8-13&deg;Celsius. Osten bør pakkes inn i vokspapir og plasseres i en løst pakket pose, slik at fuktigheten bevares og luft kan sirkulere rundt osten. Blåmuggoster bør pakkes tett inn over det hele, slik at soppsporene ikke sprer seg til andre matvarer i nærheten. Oster (hvitmuggoster) som inneholder levende organismer må pakkes løst og oppbevares slik at de kan «puste», ellers blir de ødelagt. Disse ostene er også svært utsatte for påvirkning utenfra som kan avsette smak og bør oppbevares deretter.
Ost som oppbevares kaldt eller i kjøleskap bør tas ut 1,5-2 timer før den serveres, ellers vil smaken ikke komme skikkelig frem. Hvitmuggoster trenger normalt 30-45 minutters temperering.

Ulike ostesorter


Fil:Various cheeses.jpg
Det finnes kanskje så mange som 5&nbsp;000 ulike sorter ost. Verdens mestproduserte ost er cheddarost, som opprinnelig stammer fra England, men i dag produseres den over hele verden. Kvaliteten og smaken på ost avhenger av mange faktorer, eksempelvis melkens kvalitet, hvilket dyr melken kommer fra, ystingsteknikk, type melkesyrekultur, lagringstiden, lagringsforholdene, blandingsforhold, etc. En grunnregel er at lagringstiden i stor grad påvirker skarpheten til ost, spesielt på gule oster. De blir skarpere med tiden.
Løypeoster kan være faste (emmentaler, gruyère, nøkkelost), halvfaste (Jarlsberg (ost), goudaost, edamer), eller myke (brie, camembert). Under lagringsprosessen foregår fermentering for å konservere melkesyren. Ostens fasthet bestemmes av flere faktorer, blant annet hvor mye myse som presses ut av ostemassen.
Ost kan brukes i en rekke sammenhenger, eksempelvis som en forrett, hovedrett, mellomrett eller til dessert. Ost har i mange sammenenger også blitt populær «nattmat». Vin og ost akkompagnerer hverandre ofte svært godt, men det kan også være full kollisjon, som ved en kraftig blåmuggost og en tanninrik rødvin. Vanligvis er det hvitvin som serveres til ost, mens man i Norge ofte velger rødvin ved siden av kraftige oster og rosévin eller hvitvin til milde dessertoster. Også søtt og salt kjeks, frukt og noen typer grønnsaker serveres gjerne sammen med ost, eksempelvis druer, selleri og reddik.

Mysost


Mysost lages ved inndamping av mysen og blir til ulike sorter, eksempelvis tradisjonell, norsk brunost eller geitost. Dette er oster som er rike på karbohydrater, men har lite proteiner. I Norge og deler av Sverige er slike oster populære, men i andre land regnes de ofte som sære. Mysoster lages av myse fra geitemelk eller en blanding av geite- og kumelk.

Norske oster


Kunnskapen om produksjon av løpeost kom til Norge fra Sveits, og det er derfor ikke merkelig at vi har et ord som ''sveitserost''. Den originale sveitserosten heter Emmentaler og stammer fra den fruktbare Emmedalen i Sveits. I Norge startet produksjon av sveitserost i Vestfold i 1815.
Noen regner også inn tradisjonell kjelost (også kalt spannost m.m.) blant ostene, men dette er en råmelkspudding (dessert) som på ingen måte kan karakteriseres som en ost, selv om ostebegrepet finnes i navnet. Dette gjelder også dravle, gomme (også kalt gome) og i en viss grad også søst, som alle må karakteriseres som matretter snarere enn oster.
Norsk osteproduksjon har tidvis nærmest vært monopolisert i hendene til Norske Meieriers Salgssentral, senere TINE. Siden 1996 har Synnøve Finden vært en konkurrent i storskalaproduksjon. I de senere årene har småskalaproduksjon i form av gårdsysterier kommet i gang mange plasser i Norge.
''Flere av ostene kan man finne i ulike varianter i Norge. Eksempler på dette er mer eller mindre lagret, i mager versjon eller med tilsetning av ulike kryddere som for eksempel timian eller hvitløk.''
Fast hvitost/ost basert på løpe:
Geitost: Ingrediensene er pasteurisert geitmelk (75%), pasteurisert kumelk (25%) og løpe.
Jarlsberg (ost): Ingrediensene er pasteurisert melk, salt og løpe.
Norvegia: Ingrediensene er pasteurisert melk, salt og løpe.
Nøkkelost: Ingrediensene er pasteurisert melk, salt krydder og løpe, krydret med karve og nellik. Stammer opprinnelig fra Leiden i Nederland.
Kittmodnet ost:
Ridderost
Blåmuggoster:
Norzola
Ferskoster:
Kesam
Kvarg
Skjørost
Søst
Smelteost, flere ulike merkenavn og varianter er på markedet.
Prim (ost)
Spesialiteterer:
Gamalost
Pultost
Mysoster:
Fløtemysost: Lages av kumelk. Ingrediensene er myse, melk og fløte.
Brunost: Ingrediensene er geitmyse, geitfløte og geitmelk.
Gudbrandsdalsost: Geitemysost fra Gudbrandsdalen ca. 1860. Ingrediensene er myse, geitmelk, fløte og melk.
Fil:Kaesetheke-supermarkt.jpg

Franske oster


Frankrike er verdens største osteland. Der produseres det over 350 sorter ost. På finere restauranter har man egne ostekelnere og et enormt utvalg av ost.
Babybel – fransk edamerost
Bargkass – råmelksost fra Vogesene
Brie – hvitmuggost, mild, også kalt «ostenes dronning»
Camembert – hvitmuggost, mild
Chèvre – myk, men fast, geitemelk
Morbier (ost) – mellomskarp ost med karakteristisk sort sotstripe (sot brukes for å dekke over osten etter morgenmelkingen, mens man ventet på resultatet av kveldsmelkingen)
Münsterost – kittmodnet løypeost, halvbløt-bløt, helfet dessertost
Port du Salut – kittmodnet halvbløt-bløt, helfet dessertost
Reblochon – mellomskarp, fra Savoie. Brukes bl.a til den tradisjonelle, franske retten Tartiflette.
Roquefort – blåmuggost, relativt skarp, også kalt «ostenes konge»
Tomme de Savoie – en smaksrik hardost

Italienske oster


Asiago
Bitto
Bel Paese
Caciotta
Fiore Sardo
Fontina
Gorgonzola
Grana Padano
Latteria
Mascarpone
Montasio
Monte Veronese
Mozzarella
Mozzarella di Bufala
Murazzano
Parmigiano Reggiano
Pecorino Romano
Pecorino Sardo
Pecorino Siciliano
Pecorino Toscano
Provolone
Quartirolo Lombardo
Ragusano
Raschera
Ricotta
Robiola
Stracchino
Taleggio
Toma Piemontese
Valle d'Aosta Fromadzo
Valtellina casera

Sveitsiske oster


Appenzellost – halvfast, kumelk
Berner Alpkäse – hard, kumelk
Bünder Bergkäse – halvfast, kumelk
Emmentaler – mild, fast, kumelk, kalles også «kongen blant oster»
Fribourgeois – skarp, halvfast, kumelk
Gruyère – mild, fast, kumelk, også kalt «ostenes ost»
Piora – fast, kumelk
Raclette – fast, saltet kumelksost (mest for matlaging); lages også i Frankrike
Royalp Tilsit – fast, fet, kumelk (også kalt «ekte tilsiter»)
Saanenkaese – fast, skarp, kumelk (lagres sju år)
Sap Sago – fast, skarp og salt, kumelk (egner seg ikke for å spise direkte)
Sbrinz – fast, fyldig og skarp, kumelk, lagres 18-36 måneder (unge oster kalles «spalen»)
Schabzieger – fast og fettfri, svært skarp (bukkehornkløver), kumelk
Tete de Moine – halvfast, helfet, kumelk

Greske oster


Feta – halvfast, fåre- eller geitmelk, Balkan

Andre oster


Cambozola – Tyskland
Cheddarost – fast, England
Edamerost – fast, Nederland
Goudaost – halvfast, Nederland
Gräddost – halvfast, Sverige
Limburger – halvfast, kumelk, Belgia
Manchego – fast, sauemelk, Spania
Red Leicester – fast, England
Stilton (ost) – blåmuggost, England

Litteratur


Fox, P.F., et al., Fundamentals of Cheese Science. 2000: Apen Publishers, Inc.
Walstra, P., Wouters, J.T.M., & Geurts, T.J. 2006. Dairy Science and Technology, second edition, Taylor and Francis Group, Boca Raton, London and New York.

Se også


Analog ost

Eksterne lenker


http://www.matoppskrift.no/sider/artikkel903.asp Matoppskift.no om ost
Kategori:Ost
Kategori:Pålegg
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Kaas
ang:Cīese
ar:جبن
an:Queso
arc:ܓܒܬܐ
ast:Quesu
ay:Kisu
az:Pendir
bn:পনির
zh-min-nan:Chhì-juh
map-bms:Keju
be:Сыр
be-x-old:Сыр
bg:Сирене
bar:Kaas
bo:ཆུར་བ།
bs:Sir
br:Keuz (boued)
ca:Formatge
cv:Чăкăт
cs:Sýr
cy:Caws
da:Ost
de:Käse
nv:Géeso
et:Juust
el:Τυρί
eml:Furmàj
en:Cheese
es:Queso
eo:Fromaĝo
eu:Gazta
fa:پنیر
fr:Fromage
fy:Tsiis
fur:Formadi
ga:Cáis
gd:Càise
gl:Queixo
gan:奶酪
gu:ચીઝ
ko:치즈
hy:Պանիր
hi:चीज़ (पाश्चात्य पनीर)
hr:Sir
io:Fromajo
id:Keju
ia:Caseo
os:Цыхт
zu:Ushizi
is:Ostur
it:Formaggio
gv:Caashey
he:גבינה
jv:Kèju
ka:ყველი
kk:Ірімшік
sw:Jibini
ht:Fromaj
ku:Penîr
ky:Сыр
mrj:Тара
lad:Kézo
la:Caseus
lv:Siers
lb:Kéis
lt:Sūris
jbo:cirla
lmo:Furmai
hu:Sajt
ml:പാൽക്കട്ടി
mr:चीझ
arz:جبنه
ms:Keju
mwl:Queiso
mn:Бяслаг
nah:Tlatetzauhtli
nl:Kaas
nds-nl:Keze
ja:チーズ
nap:Caso
nn:Ost
nrm:Fronmage
oc:Formatge
uz:Pishloq
pa:ਪਨੀਰ
pnb:پنیر
nds:Kees
pl:Ser
pt:Queijo
ro:Brânză
qu:Kisu
rue:Сыр
ru:Сыр
sc:Casu
sco:Cheese
stq:Sies
sq:Djathi
scn:Furmaggiu
si:කේජු
simple:Cheese
sk:Syr
sl:Sir
sr:Сир
sh:Sir
su:Kéju
fi:Juusto
sv:Ost
tl:Keso
ta:பாலாடைக்கட்டி
te:జున్ను
th:เนยแข็ง
tg:Панир
chr:ᎤᏅᏗ ᎦᏚᏅ
tr:Peynir
uk:Сир
ur:پنیر
vec:Formai
vep:Sagud
vi:Pho mát
fiu-vro:Juust
war:Keso
yi:קעז
zh-yue:芝士
bat-smg:Sūris
zh:乾酪