Laser

Fil:Laser_DSC09088.JPG ]]
Fil:RGB laser.jpg
Laser (''Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation'') er en innretning som forsterker og sender ut elektromagnetisk stråling (i de aller fleste tilfeller er denne strålingen synlig lys). Strålingen har et sett med spesielle egenskaper, som skiller den fra lys fra andre kilder, ved at lyset fra en lasende kilde er koherent og monokromatisk. Det vil si at alle bølger svinger i takt, og at energien i bølgene adderes ved konstruktiv interferens. I tradisjonelle lasere vil også lyskilden avgi lys som propagerer som en tilnærmet planbølge, det vil si at det beveger seg i én bestemt retning og når det slipper ut av det lasende materialet så vil lyset fremstå som en smal lyskjegle med liten divergens. Dette kommer til syne hvis strålen sendes gjennom røyk, tåke eller støv.

Historie


Gordon Gould, en student ved Columbia University, fant opp konseptet i 1957, men patenterte det aldri, da han trodde at man trengte en fungerende modell å vise patentkontoret. Charles Townes og Arthur Schawlow ved Bell Labs publiserte en artikkel i «Physical Review» i 1958 som beskrev konseptet, og søkte også om et patent. Gould søkte om patentet i 1959, noe som var litt for sent. Tidlig i 1960 fikk Townes og Schawlow patentet sitt, selv om Bell Labs eide rettighetene. I mai samme år ble den første laser demonstrert ved Hughes Aircraft i California av en vitenskapsmann som het Ted Maiman. Dette var starten på en patentstrid som varte til 1977, hvor Gould fikk noen patenter og Bell Labs beholdt resten.
Den første halvlederlaser ble oppfunnet i 1962, en oppfinnelse som brukes svært mye innen telekommunikasjon til å kommunisere langs fiberoptikk kabler. Slike halvlederlasere blir også brukt i fobrukerelektronikk slik som CD- og DVD-spillere.

Teori


Fil:Laser.svg
En laser bruker energi som er lagret i et atom, ved at en energikilde «pumper» det lasende materialet eller ved at det utløses en kjemisk eller elektrisk prosess, og samtidig som det skjer en Emisjon (fysikk). Da vil kvanter (eller fotoner) bli utskilt fra atomet når et elektron hopper fra en elektronbane til en annen elektronbane med lavere energinivå.
Ett atom består av flere elektronbaner, jo lenger vekk fra kjernen denne banen er, jo mer energi ligger i et elektron i denne banen. Når et elektron hopper fra en bane til en bane nærmere kjernen, utskilles ett foton (med en gitt energi). Dette fotonet har en helt bestemt bølgelengde, som er bestemt av hvilke baner elektronet hopper mellom. Ved å tilføre energi til atomet, vil et elektron etter en stund oppta energien, og hoppe opp til en bane med et høyere energinivå (elektronet sies da å være ''eksitert''). Etter en stund vil elektronet igjen falle tilbake til sin opprinnelige bane, og avgi et nytt foton (Niels Bohr beskriver dette i teori). I en laser vil energien som blir tilført disse atomene komme fra elektrisitet eller en kjemisk reaksjon.
I en laser er det da mange atomer med mange eksiterte elektroner. Etter ganske kort tid vil ett eksitert elektron falle tilbake til «normalstilling» og avgi ett foton. Når dette foton passerer et annet eksitert elektron, kan elektronet bli stimulert til selv å falle tilbake til sin «normalstilling», og også avgi et foton. Dette foton vil da ha samme bølgelengde, fase og retning som det foton som var årsak til stimuleringen. Disse fotoner (som nå er blitt to) fortsetter gjennom det lasende materialet, og vil stimulere flere eksiterte elektroner, og energien vil øke betraktelig. Denne strålingen kalles en Koherens og monokromatisk stråling.
I en tradisjonell laser er det lasende materialet plassert mellom to speil, hvor det ene lar litt lys lekke gjennom. Mellom disse to speilene vil lyset reflekteres frem og tilbake og for hver passering i det lasende materialet vil flere elektroner avgi sitt foton og forsterke det passerende lyset. Noe av lyset vil slippe ut gjennom speilet som er gjennomtrengbart, mens mens resten reflekteres tilbake. Lyset som slipper ut vil danne det vi oppfatter som selve laserstrålen.

Bruksområde


Lasere har en lang rekke bruksområder. De vanligste er:
Telekommunikasjon, ved å sende laserlyspulser inn i optisk fiber for å oppnå høy overføringshastighet eller for å kommunisere over lange avstander med få forsterkere eller helt uten forsterkning underveis.
Medisin, i kirurgien brukes laser i operasjoner (f.eks. behandling av øyeskader, eller skjære små snitt). Laser kan også brukes direkte i selve behandlingen (f.eks. behandling av kreft). Tatoveringer kan også fjernes med laser.
Industrien bruker laser til å skjære former i metall (f.eks. stål eller aluminium).
Måleinstrument i mange forskjellige områder. Laser kan brukes til å måle avstand, hastighet, akselerasjon og rotasjon.
Forbrukerelektronikk. Alle CD/DVD/Bluray-spillere bruker laser for å avlese informasjonen som er preget på platene. Mange leker har også etterhvert en innebygd laser.
Undervisning. Enkle små lasere kan brukes til å peke på skjermer med informasjon, og som markering av linjer horisontalt eller vertikalt.
Bygg og anlegg bruker lasere for å sikre rette linjer og plan, gor for å måle opp områder.
Våpenteknologi, både til markering av bombemål, og i energivåpen for direkte avfyring (MIRACL og FIRESTRIKE).
Overvåkning. Laseravlytning av rom ved å rette en stråle mot vinduet. Laserapparat for å avsløre skjult optikk slik som kameraer, men også for å påvise refleks i øyne til personell.
Alarmer som går av ved brutte laserstråler.
Underholdning. Lasershow på konserter og diskoteker.

Se også


Maser

Kilder


Kessler, Andy. ''How We Got Here''. ISBN 0-9727832-2-9.

Eksterne lenker


http://www.nrk.no/nyheter/1.7856372 Vil lage verdens kraftigste laser. nrk.no. 02.11.2011.
Kategori:Fysikk
Kategori:Optikk
Kategori:Partikkelfysikk
Kategori:Kvantemekanikk
Kategori:Akronymer
af:Laser
ang:Lēohtfȳsend
ar:ليزر
az:Lazer
bg:Лазер
bar:LASER
bs:Laser
ca:Làser
cs:Laser
cy:Laser
da:Laser
de:Laser
et:Laser
el:Λέιζερ
en:Laser
es:Láser
eo:Lasero
fa:لیزر
fr:Laser
fy:Laser
gl:Láser
gan:激光
gu:લેસર
ko:레이저
hy:Լազեր
hi:लेसर विज्ञान
hr:Laser
id:Laser
it:Laser
he:לייזר
jv:Laser
ka:ლაზერი
kk:Лазер
ht:Lazè
ky:Лазер (медицина)
la:Laser
lv:Lāzers
lt:Lazeris
hu:Lézer
mk:Ласер
ml:ലേസർ
ms:Laser
nl:Laser (licht)
ja:レーザー
nn:Laser
uz:Lazer
pl:Laser
pt:Laser
ro:Laser
rue:Ласер
ru:Лазер
stq:Laser
sq:Lazeri
scn:Laser
si:ලේස'
simple:Laser
sk:Laser
sl:Laser
sr:Ласер
sh:Laser
fi:Laser
sv:Laser
ta:சீரொளி
te:లేజర్
th:เลเซอร์
tr:Lazer
uk:Лазер
ur:ترتاش
ug:لازېر نۇرى
vi:Laser
fiu-vro:Lasõr
war:Laser
yi:לאזער
zh-yue:激光
zh:激光

Litauen


Republikken Litauen (litauisk ''Lietuvos Respublika'', kortnavn ''Lietuva'') er et land som regnes som en del av Nord-Europa. Landet ligger ved Østersjøens sørøstlige bredde og grenser til Latvia i nord, Hviterussland i øst og Polen og den Russland eksklaven Kaliningrad oblast i sør. Landet har en befolkning på 3,4 millioner, og dets hovedstad og største by er Vilnius.
På 1300-tallet var Litauen det største landet i Europa, og dagens Hviterussland, Ukraina samt deler av Polen og Russland var områder underlagt Storhertugdømmet Litauen. Med Lublinunionen av 1569 formet Polen og Litauen en ny stat, Polen-Litauen. Samveldet varte i over to hundreår, fram til nabolandene begynte å trekke store deler av samveldets landområder ut av unionen, fra 1772 til 1795. Det russiske keiserdømmet overtok nå størstedelen av Litauens territorium. Etter første verdenskrig ble Litauens uavhengighetserklæring skrevet under den 16. februar 1918, og landet ble nå på ny opprettet som en suveren stat. Fra 1940 ble Litauen først okkupert av Sovjetunionen, og deretter av Tysklands historie (1933-1945). Da andre verdenskrig nærmet seg slutten i 1944 trakk nazistene seg tilbake, og Sovjetunionen okkuperte Litauen på nytt. Den 11. mars 1990 ble Litauen den første sovjetrepublikken som erklærte sin uavhengighet fra unionen.
Dagens Litauen er en av de raskest voksende økonomiene i den europeiske union. Litauen ble fullverdig medlem av Schengen-avtalen den 21. desember 2007.

Historie


Det nåværende Litauen har vært befolket av baltiske språktalende stammer siden forhistorisk tid. De var jordbrukere og hadde handelskontakt med Skandinavia og med de slaviske språk folk i øst. Litauen blir første gang nevnt i historien i ''Quedlinburg-annalene'' 14. februar 1009. Omkring 1230 opptrer ''Ringold'' som storfyrste. Hans sønn Mindaugas I av Litauen samlet landet i 1236. Han omvendte seg til kristendommen og lot seg døpe av erkebiskopen av Riga i 1251 og ble kronet til konge av Litauen 6. juli 1253. Som Litauens første og eneste konge (før 1918) avsto han landområder til Den tyske orden og lovet å la ordenen overta hele riket etter sin død. Men i 1261 avsverget han kristendommen, slo ordensridderne i slaget ved Durbe, og oppmuntret de hedenske Prøyssen nabostammene til oppstand mot tyskerne. Men etter hans død i 1263 bortfalt både kongetittelen og kristendommen.
I løpet av 1300-årene ekspanderte storhertugdømmet Litauen østover og ble en europeisk stormakt. Samtidig klarte litauerne å slå tilbake videre fremstøt fra de tyske ordensriddernes side. Etter tatarenes innfall i Øst-Europa og det Kiev-Russland rikets sammenbrudd var det mange slaviske fyrster som frivillig eller under tvang sluttet seg til Litauen. Under ledelse av Gediminas (1316–1430) og hans sønner Algirdas og Kestutis erobret Litauen områdene som i dag utgjør Hviterussland, mesteparten av Ukraina og deler av Polen og Russland. I 1323 grunnla Gediminas Vilnius som rikets hovedstad. Etter utvidelsen østover var et overveldende flertall av Litauens innbyggere slavisktalende kristne med et vel etablert skriftspråk. Slavisk språk og kultur kom derfor til å få stor innflytelse i et land som hittil hadde vært uten skriftkultur. Slavisk ble statens dominerende administrasjonsspråk. Litauen og senere også Polen kom til å betrakte seg som rettmessige arvtakere til Kiev-riket i konkurranse med det fremvoksende storfyrstedømmet Moskva. På slutten av 1300-tallet var Litauen i areal det største landet i Europa. Storfyrstedømmet Litauen strakte seg over en vesentlig del av kontinentet, fra Østersjøen til Svartehavet.
Som det siste hedenske land i Europa ble Litauen kristnet, offisielt i 1387, men religionsskiftet var ikke gjennomført før et stykke inn på 1400-tallet. Kong Kasimir III av Polen døde sønneløs, og den litauiske storfyrste Vladislav II Jagello av Polen, en sønn av Algirdas, var en aktuell kandidat til Polens trone, dersom han inngikk ekteskap med den polske kongedatteren St. Hedvig av Polen. Men først måtte Jogaila la seg døpe og sørge for at undersåttene også omvendte seg. Etter dåp og ekteskap med Polens dronning kunne han la seg krone som konge av Polen 2. februar 1386 under navnet Vladislav II Jagello av Polen.
Polen og Litauen ble gjennom dette ekteskapet forent i en personalunion. Denne unionen ga Litauen en sterk alliert mot den konstante trusselen fra tyskere i vest, spesielt fra Den tyske orden i Preussen, og fra storfyrstedømmet Moskva i øst. Unionen fikk vidtrekkende følger for det på forhånd ortodokse kristne folkeflertallet i den østlige delen av Litauen. Deres stilling ble etter hvert dårligere i en stat som var dominert av adelen i det katolske Polen og nå også Litauen.
Den første polsk-litauiske union ble imidlertid for en tid splittet av rivalisering mellom Jogaila (Władysław) og hans fetter Vytautas. I 1401 delte de makten, slik at Jogaila ble konge av Polen, mens Vytautas ble storfyrste av Litauen. Men de kunne samarbeide i kampen mot ytre fiender, først og fremst mot Den tyske orden, og de lyktes i å sikre vestgrensen mot Preussen (en grense som besto omtrent uforandret til 1918). Sluttpunktet for striden med Den tyske orden var den polske og litauiske seieren i det store Slaget ved Tannenberg (1410) (Grünewald) 15. juli 1410. Dette stanset videre tysk ekspansjon østover.
Tysk-romersk keiser ønsket å gjøre Litauen til keiserlig len med Vytautas som konge, og hans kroning skulle finne sted i 1429. Men polske magnater klarte å forhindre kroningen ved å beslaglegge kronen som keiseren sendte til Litauen. En ny krone ble bestilt i Tyskland og en nye kroningsdato fastsatt, men Vytautas omkom i en ulykke i 1430 før kroningen ble gjennomført. Etter at Vytautas var død uten arvinger, kunne Jogaila innsette sin sønn Kazimierz som arving til begge riker, og den polsk-litauiske union ble gjenopprettet i 1434. I de neste hundre år økte den polske innflytelsen i Litauen.
Storfyrstedømmet Litauen ble i samme periode svekket av gjentatte angrep fra Moskva-riket, som ble en stadig mektigere rival. Landområder gikk tapt til Moskva-fyrsten i 1558 og 1583. Under trusselen fra øst inngikk Polen og Litauen Lublinunionen i 1569. De to landene ble nå knyttet enda tettere sammen i en forbundsstat, Polen-Litauen. Litauen beholdt nominelt sin suverenitet og sine separate institusjoner, slik som egen hær, egen valuta og eget lovverk. Under unionstiden ble Litauens adel og borgerskap gradvis mer polsk, og kulturelt ble landet sterkt integrert i Polen. Samveldet førte også til at de tidligere litauiske områdene i det nåværende Ukraina kom under polsk administrasjon. Den ukrainske adelen ble langt på vei integrert med den polske, og det oppsto en enda dypere kløft mellom den katolske adelen og den stadig mer undertrykte ortodokse befolkningen. Litauen ble i unionstiden et europeisk sentrum for Jødedom kultur med tallrike skoler og et stort bibliotek. Rabbi ''Eliayahu'' fra Vilnius, (1720–1797), ble en forsvarer av den ortodokse jødedommen bygget på Talmud, mot Ḥasidisk jødedomn og reformbevegelsen.
I 1795 ble samveldet oppløst som følge av Polens tre delinger, da de gjenværende landområdene ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrikes historie#Frankerriket og det tysk-romerske rike. Over 90 % av Litauens områder ble lagt under Russlands herredømme, mens resten ble prøyssisk.
Fil:LithuaniaHistory.png
16. februar 1918 erklærte Litauen sin selvstendighet som kongedømme. Nasjonalforsamlingen valgte i juli den tyske hertug ''Wilhelm Karl'' (av Württemberg-dynastiet) til konge under navnet Mindaugas II av Litauen. Han var gjennom morens familie arving til fyrstedømmet Monaco, hvor han ble født og vokste opp. Hans kongeverdighet ble kortvarig, og han satte aldri sine ben i sitt nye kongerike, men ble boende på sitt slott ved Stuttgart. Da litauerne skjønte at Tysklands historie (1871–1918) sammenbrudd var nær forestående, forsvant begeistringen for å få en tyskættet konge, og nasjonalforsamlingen besluttet 2. november 1918 å innføre republikk styreform.
Territorielle strider med Polen (om Vilnius-regionen og Suvalkai-regionen) og med Tyskland om Memelland var hovedsaker for den nye nasjonens utenrikspolitikk. I mellomkrigstiden var landets konstitusjonelle hovedstad Vilnius, selv om byen lå i Polen fra 1920 til 1939 og polakker og jøder utgjorde majoriteten av byens innbyggere (litauerne utgjorde kun 0,8 % av innbyggerne). De litauiske myndighetene var i denne perioden lokalisert i Kaunas som midlertidig hovedstad i Litauen.
I 1940, etter utbruddet av andre verdenskrig, ble Litauen okkupert og annektert av Sovjetunionen i overensstemmelse med Molotov–Ribbentrop-pakten. Etter Operasjon Barbarossa i 1941 trakk de sovjetiske styrkene seg tilbake og landet ble okkupert av tyskerne. Under den tyske okkupasjonen ble om lag 190 000 eller 91 % av de litauiske jødene drept, noe som utgjorde et av de verste dødstallene under Holocaust. Etter tilbaketrekningen av Tysklands okkupasjonsstyrker ble Litauen i 1944 igjen okkupert av Sovjetunionen og lagt inn under denne som den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk.
Under sovjetisk og tysk okkupasjon mellom 1940 og 1954 mistet Litauen over 780 000 av sine innbyggere. Det blir antatt at 120 000 til 300 000 av disse ble drept eller ført i eksil til Sibir, mens andre valgte å flykte til land i vesten.
Fil:January 13 events in Vilnius Lithuania.jpg
Femti år med Oppløsningen av Sovjetunionen etter at perestrojka og glasnost ble lansert på slutten av 1980-tallet. Litauen, ledet av Sąjūdis, en antikommunistisk og antisovjetisk frigjøringsbevegelse, proklamerte Litauens uavhengighet 11. mars 1990. Litauen var den første sovjetrepublikken som gjorde dette. Sovjetiske styrker forsøkte imidlertid å hindre at landet ble uavhengig, og natten til 13. januar 1991 angrep Den røde armé Vilnius TV-tårn og drepte 13 litauiske sivile De siste sovjetiske troppene forlot Litauen 31. august 1993.
4. februar 1991 anerkjente Island som det første landet Litauen som uavhengig, mens Sverige var det første landet som åpnet ambassade i landet. USA og andre vestlige land anerkjente aldri Sovjetunionens anneksjon av Litauen, Latvia og Estland.
Litauen ble medlem av FN 17. september 1991 og 31. mai 2001 ble Litauen det 141. medlem av WTO. Siden 1988 har Litauen ønsket tettere bånd med Vesten, og 4. januar 1994 var landet det første av de Baltikum som søkte medlemskap i NATO. 29 mars 2004 ble landet medlem av NATO, og ble 1. mai samme år også medlem av EU.

Politikk


Fil:Lithuanian President Valdas Adamkus and Vice President Dick Cheney in Vilnius, Lithuania.jpg, (til høyre) under et møte med USAs visepresident Dick Cheney i Vilnius i mai 2006.]]
Siden Litauen erklærte sin selvstendighet den 11. mars 1990 har landet utviklet sterke demokratiske tradisjoner. I det første ordinære valget etter oppløsningen, den 25. oktober 1992, ga 56,75 % av velgerne sin støtte til den nye grunnloven. Det var heftige debatter omkring grunnloven, spesielt angående presidentens rolle. Mange ulike forslag ble sagt frem, fra et parlamentaristisk styresett til et system med presidentmodellen etter samme mønster som i USA. En folkeavstemning ble avholdt den 23. mai 1992 for å høre folkets mening. I avstemningen stemte 41 % av alle de stemmeberettigede for å gjeninnføre presidentmodellen i Litauen. Man ble til slutt enig om et semipresidentialisme system, men landet regnes i dag som en parlamentarisk republikk der presidenten har en mer kontrollerende funksjon.
Det litauiske statsoverhodet er presidenten, som blir valgt for en femårsperiode. En kandidat kan bare sitte i to etterfølgende perioder. Presidentens rolle er for det meste formell, med unntak av den nasjonale utenriks- og sikkerhetspolitikken. Presidenten er også den øverste lederen for militæret. Presidenten utnevner også, med støtte fra nasjonalforsamlingen (''Seimas''), statsministeren og resten av regjeringen, samt en del andre embetsmenn og alle dommere. Dommerne i statsretten (''Konstitucinis Teismas''), blir valgt for ni år og utnevnes av presidenten (tre dommere), lederen av nasjonalforsamlingen (tre dommere) og leder for høyesterett (tre dommere). Nasjonalforsamlingen møtes i plenum og har 141 medlemmer som velges for fire år. 70 representanter velges ved flertallsvalg i enmannskretser, mens de resterende 71 velges ut ved proporsjonalvalg fra partilister som gjelder for hele landet. Et parti må oppnå minst fem prosent av stemmene nasjonalt for at dets representanter skal kunne velges inn i nasjonalforsamlingen.
Litauen er medlem av organisasjoner som De forente nasjoner, NATO og den europeiske union. Litauen deltar også i det baltiske råd og Østersjørådet.

Administrativ inndeling


Litauens nåværende administrative inndeling ble innført i 1994, og så modifisert i 2000 for å tilfredsstille EUs standarder. Inndelingen går i tre nivåer: landet består av ti fylker (litauisk: entall – ''apskritis'', flertall – ''apskritys''), som igjen deles inn i totalt 60 kommuner (litauisk: entall — ''savivaldybė'', flertall— ''savivaldybės''). Kommunene deles så inn i over 500 mindre deler, som styres av hver sin eldste. Disse områdene kalles på litauisk ''seniūnija'' (entall), og ''seniūnijos'' (flertall).
Fylkene ledes av en fylkesmann (litauisk: ''apskrities viršininkas'') som blir utnevnt av de sentrale styresmaktene. Fylkesmannens og fylkets oppgaver er å sørge for at de lokale styresmaktene i fylket holder seg til Litauens lover og grunnlov, og at lover, programmer og pålegg fra nasjonalt hold blir fulgt.
Kommunen er den viktigste enheten i landets administrative inndeling. Noen kommuner er historisk kalt distriktskommuner, og blir ofte omtalt som bare «distrikter». På samme måter blir også bykommuner ofte kalt «byer». Hver kommune har sitt eget, folkevalgte ''kommunestyre'' eller ''kommuneråd''. Tidligere hadde man kommunevalg hvert tredje år, men nå har man det hvert fjerde år. Kommunestyret peker ut kommunens ordfører og annet personell. Kommunestyrene velger også ut eldster. Det er foreslått at man skal avholde direktevalg av eldster og ordførere, men det ville i så fall kreve en korrigering av grunnloven.
De minste områdene, som styres av hver sin eldste, spiller ingen rolle i den nasjonale politikken. De ble primært opprettet for at folk skulle kunne motta nødvendige tilbud nær hjemmet, og deres viktigste oppgave går innunder sosialsektoren: å utøve velferd og hjelpe individer og familier som trenger hjelp. I utkantstrøk har de for eksempel også ansvar for å registrere fødsler og dødsfall.
Den nåværende administrative inndelingen er gjenstand for hyppig kritikk ettersom den er for ineffektiv og byråkratisk. Mange har klaget over det store antallet fylker, og det faktum at de ikke har mye makt. Et forslag går ut på å dele landet inn i fire deler i en ny inndeling, hvor grensene skal gå ved landets etnografiske regioner og ikke avgjøres av byråkrater og politikere. Andre foreslår å redusere antallet fylker til fem, hvor hvert har sin base i en av de fem største byene i landet.

Helse


Av statistikk fra 2009 er den gjennomsnittlig levealderen i Litauen 72 år, 66 for menn og 78 for kvinner. Dette er den største kjønnsforskjellen av alle europeiske land. I flere år har Litauen hatt verdensrekord i høyest selvmordsrate; http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_suicide_rate, over både Russland og Japan. Bortsett fra det er spedbarnsdødeligheten like lav som i Norge, 4 av 1000 levendefødte, det samme er utbredelsen av HIV på 0,1 %. Nærmere 100 % av alle barn blir vaksinert. 100 % av befolkningen har tilgang til rent vann og tilfredsstillende sanitærforhold. Av de landene som ifølge FN har høy HDI er de blant landene hvor den voksne befolkningen har lavest BMI.

Geografi


Landet er nokså flatt og består av elvedeltaer og morenelandskap. I sør er det store furuskoger. Det høyeste området som ligger like sørøst for hovedstaden Vilnius strekker seg nesten opp i 300 meter over havet.
Litauen grenser til følgende land:
Latvia (landgrense: 610 km)
Hviterussland (landgrense: 724 km)
Polen (landgrense: 110 km)
Russland (Kaliningrad Oblast) (landgrense: 303 km)
Sjøgrense i Østersjøen: 99 km.
Største øyer: -. (Litauen har ingen øyer utenfor kysten.)<br />
Lengste elv: Nemunas 937 km, derav 475 km i Litauen.<br />
Største innsjø: Druksciai 44,79 km².<br />
Inn- og utmark utgjør 57 %, skog og kratt: 30 %, myr: 3 %, innlandsvann: 4 %, annet: 6 %.<br />
Største avstander: Fra øst til vest: 373 km, fra nord til sør: 276 km.<br />

Største byer


''Tall fra 1. januar 2004''
# Vilnius: 541 082
# Kaunas: 368 913
# Klaipėda: 190187
# Šiauliai: 131 181
# Panevėžys: 117 593
# Alytus: 70 717
# Marijampolė: 70 305
# Mažeikiai: 66 773
# Kėdainiai: 65 049
# Telšiai: 56 735
''Se også: Liste over byer i Litauen''

Litauen på tvers


Litauen består av følgende landskap:
Lavlandet ved kysten,
Høylandet i Samogitia,
Lavlandet ved Venta i innlandet,
Høylandet i Suduva,
Høylandet i Dzukia,
Høylandet i Auksjtaitia,
Slettene i sørøst,
Høylandet på strekken Svencionys kommune-Narocius og Ašmena.
Zhemaitija (eng. Samogitia) er lavlandet mot havet i vest. Nemunasdeltaet som ofte plages av oversvømmelser og nasjonalparken Neringa. Byer: Klaipeda, Palanga, Mazheikiai, Telshiai, Shiauliai, Silale, Jurbarkas m.fl.
Aukshtaitija er høylandet i nordøst, "de tusen sjøers land", selvfølgelig landets høyeste punkt: Fjellet Josefine som strekker seg bortimot 290 moh. Med byene Panevezys, Birzhai, Utena, Ukmerge, Zarasai, Jonava, Trakai. Og ikke minst Vilnius og Kaunas.
Suvalkija er det frodige svartjordsområdet i sørvest mot Polen og Kaliningrad (Karaliaucius) med byene Marijampole, Vilkaviskis og Kalvarija.
Dzukija er det sørøstlige hjørnet av landet med sandjord, furumoer og utpreget innlandsklima. Byer: Alytus, Druskininkai, Varena.

Klima


File:Puckoriu-atodanga-1.jpg nær Vilnius .]]
Litauens klima, som spenner mellom det maritime og kontinentale, er relativt mildt. Gjennomsnittlig temperatur på kysten er -2,5 Celsiusskalaen i januar og 16 °C i juli. I Vilnius er den gjennomsnittlige temperaturen -6 °C i januar og 16 °C i juli. 20 °C er hyppig på sommerdager og 14 °C om natten, selv om temperaturen kan nå 30 eller 35 °C. Enkelte vintre kan være veldig kalde. -20 °C forekommer nesten hver vinter. Om vinteren har det vært målt -34 °C i kystområdene og -43 °C øst i Litauen.
Den gjennomsnittlige årlige nedbør er 800 mm på kysten, 900 mm i Samogitia-høylandet og 600 millimeter i den østlige delen av landet. Snø forekommer hvert år, og det kan snø fra oktober til april. Noen år kan det falle sludd i september eller mai. Vekstsesongen varer 202 dager i den vestlige delen av landet og 169 dager i den østlige delen. Kraftige stormer er sjeldne i den østlige delen av Litauen, men vanlig i de kystnære områdene.
Det lengste målte temperaturen poster fra det baltiske området dekker om lag 250 år. Dataene viser at det var varme perioder i løpet av siste halvdel av det 18. århundre, og at det 19. århundre var en relativt kjølig periode. En tidlig 20. århundre oppvarming kulminerte i 1930-årene, etterfulgt av en mindre nedkjøling som varte fram til 1960. En oppvarming trend har vedvart siden da.
Litauen opplevde tørke i 2002, noe som førte til skogbrann- og torvmyr-branner. Landet led sammen med resten av Nordvest-Europa under en hetebølge sommeren 2006.
Rapportert ekstreme temperaturer i Litauen etter måned er følgende:

Økonomi


Utdypende artikkel: Litauens økonomi

Oljen i Litauen


Den europeiske energikrisen gir grunn til å kaste et blikk på oljeletingen langs Østersjøens østkyst.
Tyskland begynte boring etter olje i Øst-Tyskland før 2. verdenskrig (Kaliningrad oblast). I 1949 ble en mer omfattende leteboring satt i gang. Den første oljen ble så funnet innenfor Vilnius' bygrense. Denne tykke råoljen ble funnet ved 226 m dybde.
Mot slutten av 1980-årene hadde man funnet 37 oljeforekomster. De største funnene på dette tidspunkt lå alle i Kaliningrad-enklaven og i sandstens-formasjoner fra midtre del av kambrium (545–495 mill. år tilbake i tid). Halvparten av funnene er hittil gjort i Litauen rundt Klaipėda. Oljen befinner seg på en dybde fra 2000 til 2700 m.
De tre største forekomster er registrert på felter i Østersjøen utenfor Kaliningrad-enklaven og Litauen. Ett av disse ligger i russisk økonomisk sone, men bare 10 km utenfor Neringa kommune, nær Nida (by). Produksjonen fra Kravtsovskoye-feltet er i gang fra høsten 2004. Dette skjer fem kilometer utenfor Litauens sjøgrense og den enestående nasjonalparken Kursiu Nerija.
Både litauiske og svenske myndigheter har gjentatte ganger gitt uttrykk for bekymring for tapping av denne oljekilden. UNESCO-eksperter har studert de tekniske data og mener det er en reell fare for forurensning fra russiske oljebrønner.
På russisk område er økningen av oljeproduksjonen beregnet til ca. 120 000 tonn årlig når produksjonen er kommet i gang på Kravtsovskoye-feltet.
Fra litauiske kilder ble det produsert 12 000 tonn olje i 1990. I dag produserer fire mindre litauiske oljeselskap rundt 500 000 tonn årlig (2004–2005). Dette tilsvarer 7 % av Litauens årlige forbruk.
Antydede oljereserver i Litauen tilsvarer fem millioner tonn og 10 års forbruk. Ytterligere oljefunn på land kan kanskje gi 23 mill. tonn og 64 mill. tonn utenfor kysten. Hvor korrekte disse målingene er, er uvisst.
Systematisk oljeleting i bergarter fra kambrium- og silurtiden vil nok føre til nye drivverdige funn, men i mellomtiden er Litauen meget avhengig av import.
Nedleggelsen av det gamle Ignalina kjernekraftverk ble fullført 31. desember 2009. Imidlertid arbeides det med planer om å bygge et nytt atomkraftverk ved siden av det gamle og i samarbeid med nabostater. Litauens energiforsyning er meget sårbar!
Oljeterminalen Butinges Nafta er bygget for å sikre oljetilførselen sjøveien til Litauen og til Baltikums eneste oljeraffineri, Mazeikiu Nafta. Terminalen tar årlig imot under to og en halv million tonn olje og diesel. Gjennom Birzai-rørledningen får Mazeikiu-raffineriet årlig over fem millioner tonn olje og diesel.

Infrastruktur


File:Klaipėda 1.jpg]]
Image:Lithuania-roads-(E).png
Klaipėda-havnen er den eneste havnen i Litauen.
Vilnius International Airport er den største flyplassen. I 2008 betjente den 2 millioner passasjerer. Andre flyplasser er: Kaunas internasjonale flyplass og Palanga/Klaipèda International Airport.
Ignalina kjernekraftverk er et atomkraftverk fra Sovjet-tiden.
Reaktor nr. 1 ble stengt i desember 2004 som en betingelse for Litauens inntreden i EU, ettersom kraftverket – i likhet med Tsjernobyl kjernekraftverk – manglet robuste inneslutningstanker rundt reaktorene. Den gjenværende enheten dekket per 2006 om lag 70 % av Litauens elektrisitetsetterspørsel.
Reaktor nr. 2 ble stengt 31. desember 2009. Forslag om å bygge et nytt kjernekraftverk i Litauen har blitt fremsatt.
Ifølge en studie utført av Speedtest.net har Litauen verdens raskeste Opplasting, samt den sjette raskeste Nedlasting på internett.

Demografi


Litauerne har assimilert opp i seg en rekke tidligere baltiske folkegruppe som f.eks. jotvingere, gammelprøyssere og selere.
Av befolkningen i dag er 85 % litauere, 6 % polakker og 5 % russere. Under den sovjetiske okkupasjonen ble det ført en aktiv russisk koloniseringspolitikk mot de baltiske landene. 68,5 % av alle innbyggere bor i byer. Forskning viser at fra 1994–2004 hadde 13 % av landets arbeidsføre befolkning, 278&nbsp;000 personer, emigrert.
Landet har ingen statskirke, men den romersk-katolske kirke er den mest fremtredende.
Bruttonasjonalprodukt pr. person: USD 8400.

Endringer i befolkningens størrelse etter 1994


Litauens befolkning har gått ned med over 300 000 innbyggere de siste 14 årene. Man regner med at 13 % av landets yrkesaktive befolkning har emigrert, hovedsakelig for å skaffe seg bedre betalte jobber. Denne tendensen har økt kraftig i forbindelse med EU-medlemskapet. En rekke jobber står ubesatte på grunn av utvandringen. ''(Tallene under viser landets befolkning ved hvert års begynnelse (i antall 1000.)''

Utdanning


File:GreatCourtyard.jpg, en av de eldste universiteter i Nord-Europa. Rundt 70 % av litauisk high school nyutdannede fortsette sine studier på universiteter og høyskoler.]]
Den første dokumenterte skole i Litauen ble etablert i 1387 i tilknytning til katedralen i Vilnius. Skolen ble påvirket av kristningen av Litauen. Flere typer skoler fantes i middelalderens Litauen: katedralskoler, der elevene ble forberedt på prestetjeneste; bygdeskoler som tilbød elementær utdanning, og hjemmeskoler dedikert til å utdanne barna av den litauisk adel. Før Universitetet i Vilnius ble etablert i 1579, gikk litauere som søkte høyere utdanning på universitet i utenlandske byer, inkludert Kraków, Praha, og Leipzig.
Det litauiske departementet for vitenskap og utdanning foreslår nasjonal utdanningspolitikk og mål. Disse er sendt til Seimas for ratifisering. Lover styrer langsiktig pedagogisk strategi sammen med generelle lover om standarder for høyere utdanning, yrkesopplæring, jus og vitenskap, voksenopplæring og spesialundervisning.
Verdensbanken betegner lesekyndigheten til litauere i alderen 15 år og eldre som 100 %. I 2008 hadde 30,4 % av befolkningen i alderen 25-64 fullført høyere utdanning, 60,1 % hadde fullført videregående utdanning og utdanning etter videregående (ikke-tertiær). Ifølge ''investere i Litauen'', har Litauen dobbelt så mange personer med høyere utdanning som EU-15 gjennomsnittet og andelen er høyest i Baltikum. Også 90 % av litauerne snakker minst ett fremmedspråk og halvparten av befolkningen snakker to fremmedspråk, i hovedsak russisk og engelsk.
I 2008 var det 15 offentlige universiteter i Litauen, 6 private institusjoner, 16 offentlige høyskoler, og 11 private høgskoler. Universitet i Vilnius er et av de Liste over eldste universitetene i kontinuerlig drift og det største Liste over universiteter i Litauen. Kaunas University of Technology er det største tekniske universitetet i Baltikum og det nest største universitet i Litauen. Andre universiteter inkluderer Kaunas University of Medicine, Litauen Academy of Music og Teater, Vilnius pedagogiske universitet, Vytautas Magnus universitet, Mykolas Romeris universitet, Litauisk academi for kroppsøving, Vilnius Gediminas Tekniske Universitet, General Jonas Zemaitis militærakademi i Litauen, Klaipėda universitet, litauisk Veterinary Academy, Litauisk universitet av landsbruk, Siauliai universite og Vilnius Academy of Arts.

Kultur


Kunst og museer


Fil:Art Museum of Lithuania.jpg Palace]]
Det finnes flere museer i Litauen. Litauen Art Museum ble grunnlagt i 1933 og er det største museet for kunstbevaring i Litauen.28 Palanga Amber Museum er et datterselskap av det litauiske Art Museum. Ulike gule kunstverk utgjør en sentral del av museet. I alt er det 28 000 biter av rav og om lag 15.000 inneholder inneslutninger av insekter, edderkopper, eller planter. Over 4500 stykker rav brukes for produksjon av kunst og smykker.
Et fremtidig planlagt museum, Vilnius Guggenheim Hermitage Museum, vil presentere utstilling av moderne kunst. Museet er planlagt å åpne i 2011.31
Mikalojus Konstantinas Čiurlionis (1875–1911) er en kjent representant for litauisk kunst. Čiurlionis var en nasjonalt kjent musiker og kunstner i Litauen. Hans symfoniske komposisjoner, Jura («Havet») og Miške ("I skogen"), var den første helaftens stykke fra en litauisk musiker. Jura («Havet») og Miške ("I skogen") ble komponert for å representere Litauens landskap. 32 Etter Čiurlionis død i asteroide 2420 ble Čiurlionis hedret for sine prestasjoner. 75.
Skulpturer er en viktig kunstart i Litauen. Det litauiske museet ”Museum of Ancient Beekeeping” viser ulike former for bikuber. Et annet populært kunststed er Grutas Park. Dette museet inneholder relikvier og statuer av Vladimir Lenin og Josef Stalin fra Sovjettiden.

Religion


Landet har ingen statskirke, men Den romersk-katolske kirke er den mest fremtredende religionen, siden kristningen av Litauen i 1387. Siden 1413, har flertallet av den litauiske befolkningen vært medlemmer av den romersk-katolske kirke. Ifølge folketellingen i 2001 var 79 % av litauiske innbyggere registrerte i den romersk-katolske kirke.
Katolisisme har spilt en betydelig rolle i litauisk anti-kommunistisk motstand under Sovjettiden. Flere katolske prester var ledere av anti-kommunistiske bevegelser, og tusenvis av latinske rituskors ble plassert på korshøyden i nærheten av Šiauliai, til tross for at en del av det ble ødelagt i 1961.

Mat


Image:cepelinai.jpg
Litauisk kjøkken er tilpasset det kjølige og fuktige, nordlige klima: bygg, poteter, rug, rødbeter, bær og sopp er en stor del av kostholdet og blir dyrket lokalt. Melkeprodukter regnes som en av Litauens spesialiteter. Siden litauisk klima og landbruk minner om Øst-Europa for øvrig, har litauisk kjøkken mye til felles med andre øst-europeiske og askenasiske kjøkken, men har likevel en del særtrekk som ble dannet av en rekke påvirkninger under landets lange og vanskelig historie. Tyske tradisjoner har også påvirket litauiske retter, blant annet retter som består av flesk og poteter, for eksempel potetpudding (kugelis eller Kugel) og potetpølser (vėdarai), så vel som kaken kjent som šakotis. De mest eksotiske rettene, kibinai og čeburekai, er populære i Litauen. Napoleonskake ble introdusert under Napoleons passasje gjennom Litauen i det 19. århundre.

Musikk


Litauen har en lang historie av klassiske musikalske stykker. Litauisk folkemusikk er primært basert rundt polyfonisk musikk spilt på fløyter, zithers (kanklės). rediger
Litauisk folkemusikk er basert på sanger (dainos), som inkluderer romantiske sanger, så vel som arbeidssanger og mer arkaiske krigssanger. Disse sangene ble utført enten i grupper eller alene, og akkompagnert av musikk eller kor. Duophonicsanger er en kjent tradisjon i Aukštaitija. En annen stil av litauisk folkemusikk kalles rateliai, en slags runddans. Populære instrumenter inkluderer kanklės, en slags gitar som følger sutartines, rateliai, vals, polka og quadrilles, samt ulike feler (inkludert en bassfele kalt basetle), i tillegg til en særegen plystrefele kalt lumzdelis, som lydmessig minner om en klarinett. På slutten av det 19. århundre ble trekkspill og bandoneon introdusert. Sutartinė ledsages av skudučiai, en form for panfløyte, så vel som trompeter (ragai og dandytės). Instrumentet anklės er et svært viktig instrument i tradisjonell, litauisk folkemusikk, som avviker i antall strenger og ytelsesteknikker over hele landet. Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer švilpas (fløyte), trommer og tabalas (et rytmeinstrument som minner om en Gong). Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer sekminių ragelis (sekkepipe) og pūslinė (en musikalsk bue laget av griseblærer fylt med tørkede erter).
Rockemusikk rediger
På 1980-tallet, gjorde rockebandet Foje, Antis, og Bix et stort inntrykk på Litauen. I 1987, 1988 og 1989 tok flere store rockefestivaler sted, blant annet festivalen Roko Maršas.
Roko Maršas var koblet til ideologien Sąjūdis.
Fra 2000-tallet har de mest populære bandene i Litauen vært SKAMP, Happyendless og Jurga, som alle oppnådde internasjonal anerkjennelse.

Kino og teater


File:Jonas Mekas.jpg anses som gudfar for amerikansk avant-garde kino]]
Litauen har en livlig dramascene. Det fins mange ulike filmfestivaler, som Kino Pavasaris og AXX Commercial Film Festival Contest. Filmtradisjonen har kommet gjennom Litauens okkupasjon av russerne. 28 En populær litauisk film, Velnio Nuotaka, er basert på tradisjonelle, litauiske folkeeventyr.29
Et større teater i Litauen er Det Litauiske Akademi av Musikk og Teater, som ble grunnlagt i 1919 av Juozas Naujalis. Akademiet ble omdøpt i 2004.30 Et annet teater, Vilnius Lille Teater, ble grunnlagt av Rimas Tuminas. Vilnius Lille Teater produserer hovedsakelig internasjonalt kjente stykker, blant annet Shakespeare.29
Ulike teaterdirektører har bidratt mye til litauisk scenekultur. Eimuntas Nekrosius spilte en betydelig rolle for den litauiske teaterbevegelsen. Han har produsert stykker av Shakespeare som Macbeth, Othello og Hamlet. En annen direktør er Oskaras Korsunovas. Han er en moderne regissør for musikaler, studioopptredener og skuespill.

Sport


Det fins omtrent 80 ulike idrettsforbund i Litauen, både ikke-olympiske idrettsforbund og idrettsforbund tilknyttet OL. Blant de mest populære idrettene i Litauen er basketball, fotball, friidrett og sykling. Profesjonelle idrettsutøvere og trenere er utdannet i Det Litauiske Akademiet For Idrett. Basketball er den aller mest populære sporten i Litauen. Det litauiske basketballandslaget har vunnet EM i 1937, 1939 og 2003, og kom på 2. plass i 1995 og tredjeplass i 2007.
Litauen har vunnet bronse i OL i 1992, 1996 og 2000, og kom på fjerdeplass i 2004 og 2008. I 2011 skal EM i basketball avholdes i Litauen.

Helligdager


''Helligdager som vanligvis ikke faller på en søndag'': 1. januar (Nyttårsdagen), 16. februar (Uavhengighetsdag 1918 ''(nasjonaldag)''), 11. mars (Uavhengighetsdag 1990), 2. påskedag, 1. mai (Arbeidernes internasjonale kampdag ), 24. juni (St. Hans/Jonsok), 6. juli (Nasjonens dag), 1. november (Allehelgensaften) og 1. og 2. juledag.

Merkedager


13. januar er dagen til minne om den blodige dagen i 1991 da Gorbatsjovs spesialstyrke OMON gjennomførte operasjonen "svart tulipan" der de okkuperte det kjente tv-tårnet i Vilnius med stridsvogner og 13 sivile litauiske demonstranter ble drept.
''Nasjonaldagen'' er 16. februar. Det var dagen det litauiske råd erklærte landet selvstendig. Dette skjedde i 1918.
11. mars er dagen for uavhengighetserklæringen i 1990 fra den sovjetiske okkupasjonen
6. juli er kong Mindaugas I av Litauen kroningsdag i 1253

Refereranser

Se også


Litauens kommuner
Verdens land
Foreningen Norge Litauen

Eksterne lenker


http://www.jankrogh.com/litauen/index.html Jan S. Krogh: Litt om Litauen og norsk-litauiske forhold
http://www.litauennytt.com Foreningen Norge Litauen
http://www.dnk.lt Den norske klubb i Litauen
<br clear=all>
<center>
</center>
Kategori:Litauen
Kategori:Den europeiske unions medlemsland
Kategori:NATO-land
Kategori:Republikker
ace:Lithuania
kbd:Литоу
af:Litaue
ak:Lituania
als:Litauen
am:ሊትዌኒያ
ang:Liþþuania
ab:Литва
ar:لتوانيا
an:Lituania
arc:ܠܬܘܢܝܐ
roa-rup:Litva
frp:Lituanie
ast:Lituania
gn:Lituaña
ay:Lituaña
az:Litva
bn:লিথুয়ানিয়া
zh-min-nan:Lietuva
be:Літва
be-x-old:Летува
bcl:Lituanya
bi:Litwania
bg:Литва
bar:Litaun
bo:ལི་ཐུ་ཨེ་ནི་ཡ།
bs:Litvanija
br:Lituania
ca:Lituània
cv:Литва
ceb:Litwanya
cs:Litva
ch:Lituania
ny:Lithuania
tum:Lithuania
co:Lituania
cy:Lithwania
da:Litauen
pdc:Litaun
de:Litauen
dv:ލިތުއޭނިއާ
nv:Łitʼoowę́ęya
dsb:Litawska
dz:ལི་ཐུ་ནི་ཡ།
et:Leedu
el:Λιθουανία
eml:Lituàgna
en:Lithuania
es:Lituania
eo:Litovio
ext:Lituánia
eu:Lituania
ee:Lithuania
fa:لیتوانی
hif:Lithuania
fo:Litava
fr:Lituanie
fy:Litouwen
ff:Lituwaniya
fur:Lituanie
ga:An Liotuáin
gv:Yn Litaan
gag:Litvaniya
gd:Liotuàinia
gl:Lituania - Lietuva
ki:Lithuania
gu:લિથુઆનિયા
got:𐌻𐌹𐍄𐍅𐌰𐌽𐌾𐌰
hak:Li̍p-thâu-vón
xal:Литдин Орн
ko:리투아니아
haw:Lituania
hy:Լիտվա
hi:लिथुआनिया
hsb:Litawska
hr:Litva
io:Lituania
ilo:Lituania
bpy:লিথুয়ানিয়া
id:Lituania
ia:Lituania
ie:Lituania
iu:ᓕᐋᑐᕙ
os:Литва
zu:ILithuwaniya
is:Litháen
it:Lituania
he:ליטא
jv:Lituania
kl:Litaueni
pam:Lithuania
krc:Литва
ka:ლიტვა
csb:Lëtewskô
kk:Литва
kw:Lithouani
rw:Lituwaniya
rn:Lituania
sw:Lituanya
kv:Литва
kg:Lietuva
ht:Lityani
ku:Lîtvanya
ky:Литва
mrj:Литва
lad:Lituania
lez:Литва
ltg:Lītova
la:Lituania
lv:Lietuva
lb:Litauen
lt:Lietuva
lij:Lituannia
li:Litouwe
ln:Litwani
jbo:lietuvas
lg:Lithueenia
lmo:Lituania
hu:Litvánia
mk:Литванија
mg:Litoania
ml:ലിത്വാനിയ
mt:Litwanja
mi:Rituānia
mr:लिथुएनिया
xmf:ლიტვა
arz:ليتوانيا
ms:Lithuania
mdf:Литва
mn:Литва
my:လစ်သူယေးနီးယားနိုင်ငံ
nah:Lituania
na:Rituainiya
fj:Lituani
nl:Litouwen
nds-nl:Litouwen
ne:लिथुआनिया
new:लिथुआनिया
ja:リトアニア
nap:Lituania
ce:Литва
frr:Litauen
pih:Lithyuanya
nn:Litauen
nrm:Lithuanie
nov:Lituania
oc:Lituània
mhr:Литва
or:ଲିଥୁଆନିଆ
uz:Litva
pnb:لیتھوینیا
ps:لېتوانيا
koi:Летува
pms:Lituania
tpi:Lituwenia
nds:Litauen
pl:Litwa
pnt:Λιθουανία
pt:Lituânia
kaa:Litva
crh:Litvaniya
ro:Lituania
rmy:Lituaniya
rm:Lituania
qu:Lituwa
rue:Літва
ru:Литва
sah:Литва
se:Lietuva
sa:लेतुवा
sg:Lituanïi
sc:Lituània
sco:Lithuanie
stq:Litauen
st:Lituania
sq:Lituania
scn:Lituania
simple:Lithuania
ss:Lithuwani
sk:Litva
sl:Litva
cu:Литъва
szl:Litwa
so:Lithuaniya
ckb:لیتوانیا
srn:Lituwaniyakondre
sr:Литванија
sh:Litva
su:Lituania
fi:Liettua
sv:Litauen
tl:Litwaniya
ta:லித்துவேனியா
kab:Litwanya
roa-tara:Lituanie
tt:Литва
te:లిథువేనియా
tet:Lituánia
th:ประเทศลิทัวเนีย
tg:Литва
ve:Lituania
tr:Litvanya
tk:Litwa
udm:Литва
uk:Литва
ur:لتھووینیا
ug:لىتۋا
vec:Łituania
vep:Litvanma
vi:Litva
vo:Lietuvän
fiu-vro:Leedu
wa:Litwaneye
vls:Litouwn
war:Lituania
wo:Lituwaani
wuu:立陶宛
ts:Lithuania
yi:ליטע
yo:Lituéníà
zh-yue:立陶宛
diq:Litwanya
zea:Litouwen
bat-smg:Lietova
zh:立陶宛

Litauisk litas


Litas ''(LTL eller Lt)'' var Litauens myntenhet fra 2. oktober 1922 til landet i 1940 ble okkupert av Sovjetunionen og sovjetisk rubel overtok som valuta. Etter frigjøringen i 1991 tok det ble to år før litasen den 25. juni 1993 ble gjeninnført. I mellomtiden ble både rubler og den provisoriske valutaenheten litauisk talong brukt.
1 litas er inndelt i 100 cent. Myntvalørene er 1 cent, 2 cent, 5 cent, 10 cent, 20 cent, 50 cent, 1 litas, 2 litas og 5 litas. Sedler som brukes i dag er 10 litas, 20 litas, 50 litas, 100 litas, 200 litas og 500 litas. Tidligere har også 1, 2 og 5 litas vært utstedt i sedler.
Navnet litas har sin opprinnelse i navnet på landet; jf. Latvias latvisk lats. På litauisk er litas et entallsord, og får endingen -ai i flertall – ''litai''. På litauisk er det det siste sifferet i et tall som bestemmer om det skal være entall eller flertall, så det blir altså f.eks. 51 litas og 53 litai.
Litauen besluttet å gå over til euro fra og med 2007, og frem til da skulle valutaen være fastlåst i kursen 1 euro = 3,4528 litas. Litas ble fastlåst til euro i dette forholdet fra og med 1. februar 2002. Fra gjeninnføringen i 1993 til 31. januar 2002 var litasen den siste tiden fastlåst til amerikansk dollar i forholdet 1 dollar lik 4 litai.
I mai 2006 ble det imidlertid klart at den litauiske inflasjonen var noe for høy i forhold til EUs krav, og det er derfor usikkert når landet får innføre euro.

Se også


Liste over lands valuta

Eksterne lenker


http://www.lb.lt/eng/museum/index.html Litauens sentralbanks museum
Kategori:Valuta
Kategori:Litauens økonomi
af:Litas
ar:ليتاس لتواني
az:Litva litası
be:Літ
be-x-old:Летувіскі літ
bg:Литовски литас
bs:Litvanski litas
ca:Litas
cv:Литас
cs:Litevský litas
da:Litas
de:Litas
et:Leedu litt
el:Λίτας
en:Lithuanian litas
es:Litas lituana
eo:Litova lido
eu:Lituaniako litas
fr:Litas
gl:Litas lituana
ko:리투아니아 리타스
hr:Litavski litas
bpy:লিথুয়ানিয়ান লিটাস
id:Litas
is:Litháískt litas
it:Litas lituano
he:ליטאס
ka:ლიტვური ლიტი
kv:Литваса лит
ky:Литовтык лит
lv:Lits
lt:Litas
hu:Litván litas
mk:Литвански литас
mr:लिथुएनियन लिटाज
ms:Litas Lithuania
nl:Litouwse litas
ja:リタス
frr:Litas
pl:Lit (waluta)
pt:Litas lituano
ro:Litas
ru:Литовский лит
simple:Lithuanian litas
sk:Litovský litas
sr:Литвански литас
sh:Litvanski litas
fi:Liettuan liti
sv:Litas
ta:லித்துவேனிய லித்தாசு
tg:Литаи Литва
tr:Litvanya litası
uk:Литовський лит
yo:Litas
bat-smg:Lits
zh:立陶宛立特

Livisk


Livisk er et finsk-ugrisk språk som i 2003 ennå tales av en håndfull livere i Latvia. Det er i slekt med finsk og estisk, men ikke med latvisk språk. Livisk regnes som sterkt utrydningstruet, men det arbeides med å berge språket. Moderne livisk språk er sterkt oppblandet med latvisk, men er likevel ikke forståelig for latviere. Av nålevende språk er Sør-estisk språk det nærmest beslektede.
Etter Andre verdenskrig er språket blitt mindre og mindre brukt. Østlivisk er nå utdødd, og vestlivisk er sannsynligvis i ferd med å bli det. Tallet på de som kan snakke språket er mellom 150 og 1.500, men et fåtall av disse bruker språket daglig. Ethnologue rapporterer at 35 mennesker snakker språket, og bare ti av de flytende. Den siste som snakket livisk som morsmål døde 28. februar 2009.
Livisk er også et skriftspråk som bruker en blanding av latvisk og estisk ortografi.

Historie


Det historiske området til språket er Livlandregionen i Latvia, som ligger på Kurzemehalvøya nord for Riga. Det er blitt holdt i hevd i åtte landsbyer på vestkysten. Etter Andre verdenskrig gikk den tradisjonelle levemåten deres i oppløsing. Mange livere flyttet til Riga, og dette hemmet bruken av språket.
Første gangen livisk ble samlet og gitt ut var i 1863, Matteusevangeliet ble gitt ut på både den østre og den vestre dialekten. Tallet på trykksaker på livisk er bare et par dusin. I tillegg til religiøs litteratur har man lagd kalendre, diktsamlinger og lesebøker. Livli, et månedstidsskrift, kom ut mellom 1931 og 1939.
Selv om livisk i dag nesten er forsvunnet, finner man likevel spor av det i det latviske språket.

Alfabet


Det liviske alfabetet er som følger:
''Majuskler:''
:A Ā Ä Ǟ B D Ḑ E Ē F G H I Ī J K L Ļ M (bokstav) N Ņ O Ō Ȯ Ȱ Õ Ȭ P R Ŗ S Š T Ţ U Ū V Z Ž
''Minuskler:''
:a ā ä ǟ b d ḑ e ē f g h i ī j k l ļ m (bokstav) n ņ o ō ȯ ȱ õ ȭ p r ŗ s š t ţ u ū v z ž

Grammatikk


Livisk har 13 kasus, de grammatiske nominativ, genitiv, partitiv og dativ, lokalkasusene illativ (inn i), inessiv (inni), elativ (ut av), allativ (bort til), adessiv (på, ved), ablativ (frå), og de marginale kasusene translativ (over til) og abessiv (uten). Livisk har ikke possessivsuffiks. Verbene blir bøyd i 3 personer og 2 tall. Som i andre uralske språk er negasjonen et verb, men livisk skiller seg fra de andre østersjøfinske språkene ved at det i visse tilfeller er person- og numeruskongruens både på negasjonsverbet og på hovedverbet. Livisk er også kjent for et fonetisk fenomen som minner om det danske stød.

Gloser


Noen vanlige norske ord og utrykk med livisk oversettelse:
Hei! – Tēriņtš!<br />Vel bekomme – Jõvvõ sīemnaigõ!<br />God morgen! – Jõvā ūomõg! / Jõvvõ ūomõgt!<br />God dag! – Jõvā pǟva! / Jõvvõ päuvõ!<br />Takk! – Tienū!<br />Godt nyttår! – Vȯndzist Ūdāigastõ!

Tall


Legg merke til likheten med finsk, og evt. nordsamisk:
null – kȭlmä<br />én – ikš<br />to – kakš<br />tre – kuolm<br />fire – nēļa<br />fem – vīž<br />seks – kūž<br />sju – seis<br />åtte – kōdõks<br />ni – īdõks<br />ti – kim

Referanser

Litteratur


Ariste, Paul: ''Keelekontaktid.'' Valgus. Tallinn, 1981.
Kettunen, Lauri: ''Untersuchung über die livische Sprache.'' Eesti Vabariigi Tartu Ülikooli Toimetused. Bd 8,3. Tartu, 1925.
Kettunen, Lauri: Livisches Wörterbuch : mit grammatischer Einleitung. Helsinki: Suomalais-ugrilainen seura, 1938 (1999).
Laakso, Johanna: ''Rückläufiges Wörterbuch des Livischen, anhand des Livischen Wörterbuches von Lauri Kettunen''. Lexica Societatis Fenno-Ugricae. Bd 5,2. Suomalais-ugrilainen seura, Helsinki 1988. ISBN 951-9403-20-5
Posti, Lauri: Grundzüge der livischen Lautgeschichte. Helsinki, 1942.
de Sivers, Fanny: ''Parlons live.'' Editions l’Harmattan. Paris, 2001. ISBN 2-7475-1337-8
Sjögren, Johan Andreas: ''Livisches Wörterbuch. Livische Grammatik.'' Gesammelte Schriften Bd 2. Hrsg. v. F. J. Wiedemann. Imperatorskaja Akademija Nauk. Eggers. St. Petersburg, 1861, 1868; Zentralantiquariat, Leipzig, 1969 (Nachdr.).
Tveite, Tor: ''The case of the object in Livonian : a corpus based study.'' Helsinki: Helsingin yliopisto, Suomalais-ugrilainen laitos, 2004.
Wiik, Kalevi: Liivin katko. Turku: Turun yliopisto, 1989.
Kategori:Uralske språk
Kategori:Språk i Latvia
af:Lyfs
als:Livische Sprache
an:Idioma livo
az:Livon dili
zh-min-nan:Livonia-gí
be-x-old:Ліўская мова
bg:Ливонски език
br:Livoneg
ca:Livonià
cv:Лив чĕлхи
cs:Livonština
da:Livisk (sprog)
de:Livische Sprache
et:Liivi keel
en:Livonian language
es:Idioma livonio
eo:Livona lingvo
fo:Livonskt
fr:Live (langue)
gv:Livonish
ko:리브어
it:Lingua livone
he:ליבונית
ka:ლივური ენა
kw:Livonek
rw:Ikilivoniya
kv:Лив кыв
ku:Zimanê lîvonî
mrj:Лив йӹлмӹ
lv:Lībiešu valoda
lt:Lyvių kalba
li:Liefs
hu:Lív nyelv
xmf:ლივური ნინა
nl:Lijfs
ja:リヴォニア語
nn:Livisk
koi:Лив кыв
pms:Lenga Liv
pl:Język liwski
pt:Língua livoniana
ru:Ливский язык
se:Liivigiella
fi:Liivin kieli
sv:Liviska
uk:Лівська мова
vep:Livin kel'
fiu-vro:Liivi kiil
bat-smg:Līviu kalba
zh:利沃尼亚语

Livssyn

Livssyn er en overordnet og felles benevnelse om det et menneske tror på om livet og verden, om det fins noen høyere makt eller ikke, og hva slags etikk man bør leve etter. Et livssyn inneholder synsmåter innen tre områder: virkelighetsoppfatning, menneskesyn og verdioppfatning.
Virkelighetsoppfatning er en oppfatning om hvordan man kan få kunnskaper om verden (en epistemologi). Livssyn omfatter også spørsmål om hvordan vi bør leve (for eksempel gjennom åpenbaring, fornuft eller erfaring), og et syn på mennesket og oppfatninger om hva som er riktig og galt, godt og ondt (en etikk).
Et livssyn er først og fremst individuelt, dvs at man bare kan stå inne for sitt eget livssyn og ikke for andres. Likevel forekommer det kollektive livssyn, enten ved at man kommer til et kompromiss eller at man generaliserer de individuelle variasjonene.
Livssyn deles gjerne inn i to hovedgrupper: religiøse og sekulære.

Religiøse livssyn


Utbredte og kjente religion livssyn er jødedom, kristendom og islam. Med uttrykket ''religiøst livssyn'' menes de sidene ved religionen som angår livsspørsmål. Livssynsmomentet i religioner finner vi uttrykt i deres mythos og ethos. Det er store variasjoner og et rikt mangfold innenfor religiøse livssyn.

Sekulære livssyn


Eksempel på sekulære livsyn er Humanistisk_livssyn#Sekulær_humanisme. Noen politiske ideologier er så omfattende at de i en del sammenhenger også kan kalles livssyn, for eksempel marxismen, anarkismen og nazismen.
Sekulære livssyn handler i hovedsak om ateisme livssyn, hvor man vektlegger avstand til det religiøse.
Det er vanlig å dele inn sekulære livssyn i to hovedperspektiv: et Livssynshumanisme og et naturalistisk. Under sekulære livssyn finner vi også ideologier, hvor marxisme og fascisme er de to viktigste.
Humanisme er kjent som den kulturbevegelsen som spredte seg i Europa fra 1300-tallet. Utgangspunktet den gang var et nytt og intenst studium av kirkefedrene og antikkens forfattere, og motivet var å finne det menneskeidealet som man mente mellomalderkatolisismen hadde dekket over. I dette arbeidet dukket det opp et mer optimistisk menneskesyn, hvor man vektla denne verdens liv. Det åpnet både for økt selvrealisering og for økt livsutfoldelse.
Da den religiøse overbygningen falt bort, oppstod det en ikke-religiøs synsvinkel: Mennesket kunne stå på egne ben, uten støtte fra en allmektig Gud.
I sekulærhumanismen er det menneskets egen fornuft som brukes til å finne svar på de grunnleggende livsspørsmålene. Man legger ikke til grunn andre faktorer som forklarende elementer, f. eks at visse personer, bøker, åndelige erfaringer eller guddommelige åpenbaringer. Denne formen for humanisme kalles gjerne ’’praktisk ateisme’’. I Norge er Human-Etisk Forbund og Sosialhumanistene representanter for sekulærhumanismen.

Human-Etisk Forbund


:''Vedtekter for Human-Etisk Forbund, § 1 og 2''

Sosialhumanistene


:''Vedtekter for Sosialhumanistene, § 2 punkt 3''

Se også


Livssynssamfunn
Livssynshumanisme

Eksterne lenker


http://www.trooglivssyn.no/ Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge
Kategori:Livssyn
Kategori:Etikk
als:Lebenseinstellung
de:Lebenseinstellung
en:Life stance
ko:인생관
nl:Levensbeschouwing
ja:人生観
nn:Livssyn
fi:Elämänkatsomus
sv:Livsåskådning

Joseph Louis Lagrange

Fil:Joseph-Louis Lagrange.jpeg
Joseph Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet.
Han ble født i den Italia byen Torino og arbeidet både i Italia og Tyskland, men mest i Frankrike. Han døde i Paris.
Han var direktør ved institutt for matematikk ved Berlin vitenskapsakademi (1766–1787). Han utgav flere avhandlinger om himmelmekanikk, og hovedverket hans er ''Mêcanique analytique'' (1788). Her finner man de såkalte lagrangeske bevegelseslikninger for mekaniske systemer. Han flyttet til Paris i 1793 og ble formann for komiteen som utarbeidet det metriske målesystemet.
Lagrange arbeidet også mye med tallteori og algebra. Han gav flere viktige bidrag til teorien for differensialligninger, og likningsteorien hans lå til grunn for Niels Henrik Abels undersøkelse av femtegradslikningen. Lagrange prøvde å utvikle integralregningen men kom ikke frem til noen tilfredsstillende resultater på denne oppgaven.

Eksterne lenker


http://www-gap.dcs.st-and.ac.uk/~history/Mathematicians/Lagrange.html Om Joseph-Louis Lagrange (engelsk)
Kategori:Italienske matematikere
Kategori:Personer fra Torino
Kategori:Fødsler i 1736
Kategori:Dødsfall i 1813
ar:جوزيف لوي لاغرانج
az:Jozef Lui Laqranj
be:Жазеф Луі Лагранж
bg:Жозеф Луи Лагранж
bs:Joseph Louis Lagrange
ca:Joseph Louis Lagrange
cs:Joseph Louis Lagrange
cy:Joseph Luis Lagrange
da:Joseph Louis Lagrange
de:Joseph-Louis Lagrange
el:Ζοζέφ Λουί Λαγκράνζ
en:Joseph Louis Lagrange
es:Joseph-Louis de Lagrange
eo:Joseph-Louis Lagrange
eu:Joseph-Louis Lagrange
fa:ژوزف لویی لاگرانژ
fr:Joseph-Louis Lagrange
gl:Joseph Louis Lagrange
ko:조제프루이 라그랑주
hy:Ժոզեֆ Լուի Լագրանժ
hi:जोसेफ लुई लाग्रांज
id:Joseph-Louis de Lagrange
is:Joseph-Louis Lagrange
it:Joseph-Louis Lagrange
he:ז'וזף לואי לגראנז'
jv:Joseph-Louis de Lagrange
ka:ჟოზეფ ლუი ლაგრანჟი
ht:Joseph-Louis Lagrange
la:Iosephus Ludovicus Lagrange
lv:Žozefs Lagranžs
hu:Joseph Louis Lagrange
mk:Жозеф-Луј Лагранж
ml:ലഗ്രാഞ്ജ്
mr:जोसेफ लुई लाग्रांज
nl:Joseph-Louis Lagrange
ja:ジョゼフ=ルイ・ラグランジュ
nn:Joseph Louis Lagrange
pms:Joseph-Louis Lagrange
pl:Joseph Louis Lagrange
pt:Joseph-Louis Lagrange
ro:Joseph-Louis Lagrange
ru:Лагранж, Жозеф Луи
sq:Joseph Luis Lagrange
scn:Joseph-Louis Lagrange
si:ජෝසැෆ් ලුවී ලග්රේන්ජ්
simple:Joseph-Louis Lagrange
sk:Joseph Louis Lagrange
sl:Joseph-Louis de Lagrange
sr:Жозеф Луј Лагранж
fi:Joseph-Louis Lagrange
sv:Joseph Louis Lagrange
ta:ஜோசப் லூயி லாக்ராஞ்சி
th:โฌแซ็ฟ-หลุยส์ ลากร็องฌ์
tg:Ҷозеф Луи Лагранжv
tr:Joseph-Louis Lagrange
uk:Жозеф-Луї Лагранж
ur:جوزف لوئی لاگرانج
vi:Joseph Louis Lagrange
war:Joseph Louis Lagrange
yo:Joseph Louis Lagrange
zh:约瑟夫·路易斯·拉格朗日

Lambertseter


Lambertseter er en drabantby i Oslo. Den var den første drabantbyen som ble bygget i Norge. Den første familien flyttet inn 29. desember 1950, og Oslo Bolig- og Sparelag startet sin utbygging her i 1951.
Lambertseter var lenge en egen bydel. Etter bydelsreformen 1. januar 2004 ble Lambertseter bydel en del av Bydel Nordstrand.

Historie


Tidlig historie


Lambertseter het opprinnelig på 1500-tallet Sæter, og lå under Sæter Krongods som i dag er Lambertseter gård. Navnet "Lambertseter" kommer fra Lambertseter hovedgård som fikk sitt navn etter en av Kongens oppsittere, ved navn Lambert, som drev gården fra 1611 &ndash; 1641. Man mener Lambert var av utenlandsk opprinnelse på grunn av navnet.
Gården har vært eid av de fire dansk-norske kongene Christian III av Danmark og Norge, Frederik II av Danmark og Norge, Christian IV av Danmark og Norge og Frederik III av Danmark og Norge, og området hadde omkring 200 år før reformasjonen (i 1537) vært i eie av Sancta Mariae kloster på Hovedøya#Hovedøya kloster. På 1600-tallet i eie av Fredrik III, som sto i sterk gjeld. Han bestemte seg på 1660-årene å selge gården sammen med flere andre kongseide gårder. Lambertseter gård fikk mange eiere, som stort sett var rike Kristiania-borgere som ville plassere kapital. Gården var i denne tiden delvis i drift.
Fil:Seterbråten husmannsplass.jpg
Fil:Lambertseter gård 1.JPG
Fil:Oslo Kringkaster.JPG, med «gulosten» i bakgrunn]]

Husmannsplassene


Lambertseter gård hadde pr 1771 fire Husmanner: Bakkerud, Enden, Røsedahlen og Lurholt. Gården fikk også litt senere husmannsplassen Seterbråten på 1700-tallet, stuen som fortsatt ligger på Lambertseter ble oppført i 1830-årene. Siste husmann på Seterbråten var Gulbrand og Laura Gulbrandsen med sine 12 barn tidlig på 1900-tallet.

Lambertseter gård


Hovedbygningen ble ikke bygget før 1825. Ved sin størrelse forteller den om en storhetstid for Lambertseter gård som besto av omkring 2000 mål.
I 1918 ble gården kjøpt opp for 450 000 kr av Mathias Jørgensen fra Grimstad som ønsket å dele opp tomten til boligformål. Han fikk senere i 1929 reist radiomastene. I 1932 overtok Oslo kommune gården, men senere samme år overtok AS Ekebergbanen.

Lambertseter under andre verdenskrig


Lambertseter var sentral under andre verdenskrig. Dette var fordi NRKs to 150 meter høye radiomaster som sto for Oslos radiosendinger var plassert på en høyde i midten av det som i dag er Lambertseter idrettsjorde, kalt «Cuba». I dag kan vi finne store betongsegmenter med gule armer som tidligere, med vaier, holdt radiomastene fast. Radiomastene var i 1933 de sterkeste langbølgesenderne i Europa. Det grønne radiohuset (arkitekt Thorvald Astrup) (i dag kalt «bryterhuset») ble rett etter Tysklands invasjon av Oslo overtatt av det tyske militæret. På denne måten fikk det tyske militæret kontroll over alle offentlige radiosendinger i Oslo. Radiomastene ble revet 1975.
Det var også strategisk for tyskerne å stasjonere seg på Lambertseter fordi Lambertseter ligger på en høyde i Østkant og vestkant i Oslo, med god utsikt og oversikt over Østmarka, Oslofjorden og lokalområder. Tyskerne bygget brakker nord for Lambertseterveien for å holde dem med hus. Leiren het "Lager Nordstrand".

Drabantbyen formes


Marmorberget borettslag var det første OBOS-tilknyttede borettslaget som ble bygget. Innflyttingen startet i 1952. Lambertseter grunnskole ble bygget ferdig i 1954. På denne tiden ble bilens allemannseie undervurdert, noe vi finner igjen ved mangel av parkeringsplasser, da de beregnet en bil per syvende leilighet, da grøntområder er prioritert.
På det meste bodde det 18 000 innbyggere på Lambertseter, men i dag er innbyggertallet sunket til 10 000.

Navn


De fleste gatenavnene på Lambertseter er enten knyttet til radio eller bergarter, og har sammenheng med radiomastene som var plassert her. Unntak er blant annet: Østerliveien, Raschsvei, Cecilie Thoresens vei, Lambertseterveien, Gina Krogs vei (Oslo) og Nylænde (Oslo).

Idrettsanlegg


Fil:Lambertseter10.JPG]]
Fil:Eker'n.JPG
Fil:Griser'n.JPG
Lambertseter har et bredt idrettstilbud, med «jordet» som inneholder fem syver fotballbaner (gress), en elver fotballbane (grus) og Lambertseter stadion. I tillegg finnes flere fotballbaner rundt i borettslagene. Det er også tre tennisbaner og en aktiv bryting i det gamle radiohuset.
Idrettsaktivitetene er organisert for det meste gjennom Lambertseter IF eller Lambertseter SK.
Lambertseter hadde fire hoppbakker ned mot europaveien (kalt «Bekkelagsbakkene») og en hoppbakke litt høyere opp i åsen (kalt «Eker'n») på nordøstsiden av drabantbyen. Bekkelagsbakkene ble revet til fordel for Europavei 6, mens hoppbakken «Eker'n» fortsatt står.
Lambertseter bydel har hatt fire Hurtigløp på skøyter i vinterdrift, men i dag står kun tre. Marmorberget borettslag hadde også en skøytebane (''Marmorinabanen''), som ble brukt til hurtigløp på skøyter 1969&ndash;86, som ble revet til fordel for et aldershjem nederst i Feltspatveien. Men tennisbanen på idrettsjordet blir omgjort til skøytebane. Det er også en skøytebane kalt «Leker'n» mellom de to borettslagene Blåfjellet og Krystallen. Avstikkeren borettslag har sin egen lille skøytebane. Det er en grusbane som sprøytes om vinteren.
Om vinteren har Lambertseter også en akebakke. Den heter «Griser'n», og ligger bak idrettsbanen, i skråninga ned mot europaveien.

Arkitektur


Fil:Lambertseter fritidsklubb.JPG
Fil:Lambertsetersenter.JPG]]
Fil:Lambertseter skole 2.JPG]]
Lambertseter er konstruert med en anti-urban planform, da det finnes ingen trange gater og lukkede områder. Samlingspunkter som Lambertseter senter, Lambertseter idrettsbane og spesielt lokale friområder er laget for sosialisering under oppsyn, med åpne og lyse områder plassert strategisk mellom boligblokkene. Frode Rinnan som også er kalt «arbeiderbevegelsens husarkitekt» har vært med på planleggingen av Lambertseter og kaller «det realiserte sosialdemokrati». Han laget blokkene med muligheter for forandring, i for av utbygging, og med leiligheter som hadde en enkel planløsning. Mange av Lambertseters leiligheter på tvers av borettslag har en meget lik planløsning, og størrelsen på de opprinnelige leilighetene er vanligvis mellom 40 og 90 kvm (for det meste 2-, 3- og 4-roms).

Lambertseter senter


Et boligområde som Lambertseter trengte sine egne butikker, og OBOS bygget Lambertseter senter. Senteret er regnet som det nest første kjøpesenteret i Norge (etter Bærum kjøpesenter i 1953) og åpnet i 1957. Det ble også bygget en kino (Symra kino) i senteret. Kinoen var stengt i perioden 2003-2006 og 2008-2010. I oktober 2010 åpnet et nytt senter.

Skoler


Lambertseter skole ble bygget i 1954 og ligger i Glimmerveien 42 nær Lambertseter senter og Lambertseter stadion. Den dekker klassetrinnene 1&ndash;10 og har ca 600 elever. Den ble i 2005 demonstrasjonsskole, og tar årlig imot utsendinger fra andre skoler og utlandet. Lambertseter skole satser også stort på Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Flere trinn «er bærbare», det vil si at alle elevene har hver sin bærbare datamaskin.
Lambertseter har også Lambertseter videregående skole som ligger i Cecilie Thoresens vei 6. Skolen har studietilbud som studiespesialisering (tidl. allmenne, økonomiske og administrative fag), idrettsfag, kurs for minoritetsspråklige og særskilt tilrettelagt opplæring.

T-bane


Lambertseterbanen kom i 1966 og er i dag hovedtransportmiddelet til Lambertseter. Linjen åpnet opprinnelig som trikkelinje i 1957. Lambertseter betjenes av Karlsrud stasjon, Lambertseter stasjon, Munkelia stasjon, og har endestasjon på Bergkrystallen stasjon.

Slang


Lambertseter har mange mye brukte slangord på spesielt stedsnavn.
«Hesteskoen», blokker i hesteskoformasjon, del av Antenneveien.
«Vaskeribakken», bakken mellom Antenneveien og Nylænde (Oslo), oppkalt etter fellesvaskeriet som lå der, blokkene tilhører Feltspatveien.
«Riksrevisjon», Gina Kroghs vei 1. Mange revisorer fra Riksrevisjonen bodde der.
«Journalistblokka», Østerliveien 50. Mange kjente journalister bodde der.
«Bekker'n», Bekkelagsbakkene, først 3, senere 4 hoppbakker og en liten slalåmbakke med skitrekk i hellinga ned mot Abildsø. Sletta var der hvor bomstasjonen på E6 lå. Bakkene ble revet da Europaveien ble bygd.

Borettslag


Langbølgen Borettslag
Marmorberget borettslag
Nylænde (Oslo)
Pynten Borettslag
Rabben Borettslag
Østerbo borettslag (Østerliveien 43, idag selveierleiligheter)

Media inspirert av Lambertseter


Boken ''Hard Asfalt'' skrevet av Ida Halvorsen
Boken ''Bajabek-unger'' skrevet av Trond Hansen
Filmene Støv på hjernen (1959), Sønner av Norge (film) (1961) og Sønner av Norge kjøper bil (1962)

Kjente personer fra Lambertseter


Fil:Sunde01.jpg]]
Kjetil André Aamodt &ndash; Alpin skiidrett
Susann Goksør Bjerkrheim &ndash; tidligere håndballspiller
Jim Marthinsen &ndash; tidligere ishockeyspiller
Aksel Hennie &ndash; skuespiller
Frode Kyvåg &ndash; generalsekretær for Norway Cup
Øystein Sunde &ndash; visesanger
Adil Thathaal &ndash; danser
Deepika Thathaal &ndash; sanger
Radka Toneff &ndash; jazzmusiker
Harald Wigaard &ndash; Turner,spesialitet bøylehest. 5. plass i et Olympiske leker
Steinar Bjølbakk &ndash; ishockeyspiller
Rolf Solem &ndash; tidligere politimester i Oslo
Terje Wibe &ndash; fotballspiller (Frigg Oslo Fotballklubb) og sjakkspiller

Kjente personer tilknyttet Lambertseter


Sofian Benzaim &ndash; musiker (bor i området)
Kjetil Rekdal &ndash; fotballtrener (bodde i området)
Gøte Lundblad &ndash; 800 meter (friidrett)
Sara Nordenstam &ndash; Svømmer (bor i området)
Odd Nordstoga &ndash; musiker (bor i området)
Thomas Numme &ndash; programleder (bor i området)
Lars Thue &ndash; professor ved Handelshøyskolen BI
Line Verndal &ndash; skuespiller (bor i området)
Øyvind Mund &ndash; programleder (bor i området)

Referanser

Litteratur


Spjudvik, Marit; ''http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=59369 Å bygge et sosialdemokrati, Frode Rinnan og utbyggingen av drabantbyen Lambertseter'', Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo 2007
Oslo Byleksikon

Eksterne lenker


http://www.nbbl.no/include/default_template.asp?Table=Article&Key=42305 Drabantby nr. 1 Lambertseter 50 år - Norske boligbyggerlag
http://www.eikaberg.org/om_lambertseter.htm Lambertseter – historiske glimt, et kåseri av Ivar Sekne
http://www.oslobilder.no/BAR/A-40209_Uba_0001_037 Bilde av Lambertseter gård 1953, Oslo byarkiv
Kategori:Lambertseter
da:Lambertseter
en:Lambertseter
pl:Lambertseter

Luxembourgsk


Luxembourgsk, eller luxemburgsk, (''Lëtzebuergesch'') er et Vestgermanske språk som er nasjonalspråk i Luxembourg. Det er administrativt språk i landet sammen med tysk (standardtysk) og fransk. Luxembourgsk er egentlig en dialekt av høytysk. Det snakkes også i små områder i de omkringliggende landene Belgia (i Luxembourg (belgisk provins)), Frankrike (i små deler av Lorraine) og Tyskland (rundt Bitburg og Trier). I Tyskland og Lorraine regnes luxembourgsk kun som en variant av den lokale tyske dialekten.

Referanser


Kategori:Germanske språk
Kategori:Språk i Belgia
Kategori:Språk i Frankrike
Kategori:Språk i Luxembourg
af:Luxemburgs
als:Luxemburgisch
ar:لغة لوكسمبورغية
an:Idioma luxemburgués
ast:Luxemburgués
az:Lüksemburq dili
be:Люксембургская мова
be-x-old:Люксэмбурская мова
bg:Люксембургски език
bar:Luxnbuagisch
br:Luksembourgeg
ca:Luxemburguès
cs:Lucemburština
co:Lingua lussemburghese
da:Luxembourgsk (sprog)
de:Luxemburgische Sprache
et:Letseburgi keel
el:Λουξεμβουργιανή γλώσσα
en:Luxembourgish language
es:Idioma luxemburgués
eo:Luksemburga lingvo
eu:Luxenburgera
fa:زبان لوکزامبورگی
fr:Luxembourgeois
ga:An Lucsambuirgis
gd:Lucsamburgais
gl:Lingua luxemburguesa
ko:룩셈부르크어
hy:Լյուքսեմբուրգերեն
hr:Luksemburški jezik
io:Luxemburgiana linguo
id:Bahasa Luksemburg
is:Lúxemborgíska
it:Lingua lussemburghese
he:לוקסמבורגית
ka:ლუქსემბურგული ენა
kw:Lushaborgek
kv:Люксембург кыв
la:Lingua Luxemburgica
lv:Luksemburgiešu valoda
lb:Lëtzebuergesch
lt:Liuksemburgiečių kalba
lij:Lengua luxemburgheise
li:Luxemburgs
lmo:Lengua lussemburghesa
hu:Luxemburgi nyelv
mr:लक्झेंबर्गिश भाषा
xmf:ლუქსემბურგული ნინა
ms:Bahasa Luxembourg
cdo:Lù-sĕng-bō̤-ngṳ̄
nl:Luxemburgs
nds-nl:Luxembörgs
ja:ルクセンブルク語
mhr:Люксембург йылме
pnb:لکسمبورگی
pms:Lenga lussemborghèisa
pl:Język luksemburski
pt:Língua luxemburguesa
ro:Limba luxemburgheză
ru:Люксембургский язык
se:Luxemburggagiella
sq:Gjuha luksemburgeze
simple:Luxembourgish language
sk:Luxemburčina
sl:Luksemburščina
sr:Луксембуршки језик
sh:Luksemburški jezik
fi:Luxemburgin kieli
sv:Luxemburgiska
ta:இலுகுசெம்பூர்கிய மொழி
kab:Taluksemburgit
tr:Lüksemburgca
uk:Люксембурзька мова
ug:ليۇكسېمبۇرگ تىلى
vi:Tiếng Luxembourg
wa:Lussimbordjwès (lingaedje)
yi:לוקסעמבורגיש
zh-yue:盧森堡話
zea:Lëtzebuergesch
zh:卢森堡语

Lars-Henrik Paarup Michelsen

Fil:Lars-Henrik Michelsen.JPG
Lars-Henrik Paarup Michelsen (født 1981) er en norsk politikk (Venstre). Han var leder for Unge Venstre fra 2003 til 2007.
Michelsen fra Austevoll kommune i Hordaland. Han har studert sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, jobbet frivillig for Strømmestiftelsen i Uganda i et år, og vært sivilarbeider i Bergen Turlag. I dag jobber han i Datatilsynet.
Han er også leder av den tverrpolitiske kampanjeorganisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet.
Han har tidligere hatt verv i Hordaland Unge Venstre, var i perioden 2002-2003 internasjonal leder i Unge Venstre, og har et særlig engasjement for miljø, personvern, rusomsorg, EU og global fattigdomsbekjempelse. I 2006 var han ungdomsdelegat til FNs generalforsamling. Han har tidligere vært stortingskandidat for Venstre i Hordaland, sist i 2009, da han var 2. kandidat bak Lars Sponheim.

Bakgrunnsinformasjon


http://michelsen.blogs.com/ Lars-Henrik Michelsens politiske blogg.
http://stoppdld.no/ Stopp DLD.
Kategori:Venstre-politikere
Kategori:Alumni fra Universitetet i Bergen
Kategori:Fødsler i 1981
en:Lars-Henrik Paarup Michelsen
nn:Lars-Henrik Paarup Michelsen

Latent TB-infeksjon

En person med en latent TB-infeksjon er en som er smittet av tuberkulose-bakterien Mycobacterium tuberculosis, men som ikke har utviklet noen symptomer. Kroppens immunforsvar er i stand til å holde bakterien i sjakk sånn at den ikke vokser opp. Bakterien blir inaktiv, men blir liggende i kroppen og kan bli aktiv senere i livet. Som følge av at man er smittet får man et positivt utslag på tuberkulintest.
De aller fleste med latent TB-infeksjon utvikler aldri tuberkulose. Det er særlig hos folk med nedsatt immunforsvar at bakterien blir aktiv og individet utvikler tuberkulose.
Kategori:Tuberkulose

Lagringsmedium

Fil:Storage_size_comparison.jpg
Et lagringsmedium (''flere lagringsmedia el. lagringsmedier''), også kalt en lagringsenhet, er en gjenstand der man kan lagre informasjon, spesielt i forbindelse med datamaskiner, men også for lyd og bilde uavhengig av bruk i en datamaskin, selv om disse etterhvert er i ferd med å smelte sammen til en enhet.<br />

Kjente lagringsmedier


Det tidligst kjente lagringsmediet, hullbåndet, ble oppfunnet i 1725 av Basile Bouchon, hullkortet av hans elev Jean-Baptiste Falcon tre år senere. Joseph Marie Jaquard brukte hullkort da han i 1801 fant opp den automatiske vevstolen.<br />
Charles Babbagess analytical engine, ansett som den første datamaskinen som ble planlagt (men aldri ferdigstilt) var tenkt å bruke hullkort. Utover 1900-tallet ble dette mye brukt som lagringsmedium.<br />
Trommelminnet ble oppfunnet i 1932, williamsminnet kom i 1946, kvikksølvminnet 1946-49 og magnetbåndet i 1951 (som datalagringsmedium). Men etter at magnetkjerneminnet (en forløper for dagens RAM) kom i 1952 ble de tre førstnevnte gradvis utfaset. Hullkortene og hullbånd derimot var i bruk til langt ut på 70-tallet. Gjennom ulike forvandlinger er magnetbåndet i bruk helt til i dag. Men VHS-videobånd ser ut til å være helt på vei ut til fordel for DVD. kassetter har (kanskje) en framtid litt til, selv om salget er kraftig satt ned etter at brennbare CD-er er blitt billige og lett tilgjengelige. For lagring av større datamengder er nyere versjoner av magnetbånd ennå i bruk.<br />
Platelager kom i 1957, og er (iallfall foreløpig) en ubestridt posisjon i dataverdenen som det primære lagringsmediet. Diskettene ble introdusert i 1971, i sin moderne form i 1982, men etter introduksjonen av minnepinnene i ser også diskettene ut til å være på vei ut. Minnekortene er beslektet med minnepinnene, men brukes internt i digitalkameraer, MP3-spillere og andre mobile enheter. Med økt kapasitet, senket pris og større livslengde kan flash-minne av lignende slags som de to sistnevnte kanskje erstatte platelagrene helt eller delvis og skape enda raskere datamaskiner, spesielt oppstartstiden vil da bli mye kortere.<br />
Kategori:Datakomponenter
ar:جهاز تخزين البيانات
bs:Uređaji za pohranjivanje podataka
ca:Dispositiu d'emmagatzematge de dades
cs:Datové médium
da:Lagringsmedie
de:Datenspeicher
et:Andmekandja
el:Μέσο αποθήκευσης δεδομένων
en:Data storage device
es:Dispositivo de almacenamiento de datos
fr:Stockage d'information
hr:Masovna spremišta podataka
is:Geymslumiðill
it:Supporto di memoria
he:אמצעי לאחסון נתונים
kk:Арқау
lt:Informacijos laikmena
ms:Peranti Simpanan
nl:Lijst van digitale opslagmedia
ja:電子媒体
mhr:ТШЯ
pl:Nośnik danych
pt:Dispositivo de armazenamento
ru:Запоминающее устройство
simple:Data storage device
sk:Záznamové médium
fi:Tiedontallennusväline
sv:Lagringsmedium
tr:Veri kayıt ortamı
uk:Носій інформації
zh:儲存裝置

Landbruk

Fil:KerbauJawa.jpg av rismarker med vannbøffel i Indonesia.]]
Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk som begge er primærnæringer, og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen. Ordet har samme betydning som ''agrikultur'', fra latin ''ager'' («åker») og ''cultura'' («dyrking»).
I Norge blir 2,8 % av landarealet brukt til jordbruk (2005).

Historikk


File:Tomb of Nakht (2).jpg som viser jordbruk i det gamle Egypt. Fra embetsmannen Nakhts gravkammer TT52 fra 1400-tallet før Kristus, som ligger ved Kongenes dal på den andre sida av oldtidas Theben (Egypt), dagens Luxor.]]
Fil:Agriculture (Plowing) CNE-v1-p58-H.jpg 1921.]]
Fil:Cropscientist.jpgvekst.]]
Det eldste sikre funnstedet for landbruk er Abu Hureyra i Syria, hvor befolkningen i en tørr kuldeperiode under Yngre Dryas dyrket rug. Men det var først en tid etter at denne vanskelige kuldeperioden ga seg, om lag 8 800 f.Kr, at det ble rom for en sterkt befolkningsvekst i skråningene i Den fruktbare halvmåne i Midtøsten, med intensiv hvete i nord (Tyrkia, Syria) og intensiv Bygg (korn) i sør (Israel, Jordan).
Menneskene i Midtøsten har dyrket jorda siden omtrent 10000 f. Kr., på Balkan siden omkring 7000 f.Kr, i Nordvest-Europa omtrent siden år 5000 f.Kr, og i Norden fra om lag 4000 f.Kr. Landbruket spredte seg meget raskt og har slått igjennom på store deler av jordkloden. Det fører med seg et helt sett av kulturelle betingelser – bofasthet, sesongavhengighet, markedsadgang, og matvareoverskudd som har muliggjort by- og statsdannelser.

Grener


Landbruket er rettet til å produsere mat, ved å dyrke planter til menneskeføde, eller til bruk som for til husdyr som blir menneskeføde. Landbruket produserer også energikilder som ved, tømmer til bygningsbransjen og råvarer til tekstilproduksjon.
Statistisk sentralbyrås http://www3.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=3152101&Language=nb&VersionLevel=ClassVersion Standard for næringsgruppering inndeler de enkelte delene av landbruket slik:
Jordbruk og skogbruk (= ''landbruk'')
:Jordbruk
::'''Dyrking
:::Åkerbruk ''Dyrking av jordbruksvekster'' (korn, poteter og fôrvekster)
:::Hagebruk ''Dyrking av hagebruksvekster'' (grønnsaker, blomster, planter og dyrking og innsamling av sopp)
::Husdyrhold
:::''Melkeproduksjon''
:::''Kjøttroduksjon''
:::''Pelsdyrproduksjon''
:::''Eggproduksjon''
:Skogbruk
::Sagtømmer
::Sliptømmer
::Ved
::Pyntegrønt
::Spesialtømmer
Uttrykket ''gårdsbruk'' kan enten bety det samme som landbruk, eller betegne en enkelt gård, med både jord og dyr. En person som driver landbruk kan kalles «gårdbruker» eller «bonde».
Nye begrep som, «økologisk jordbruk», «nisjeproduksjon», småskalajordbruk og «kulturlandskap», har etter hvert fått stor betydning for landbruket i Norge og andre områder der produksjonsvilkår for stordrift nærmer seg det marginale.

Landskapspåvirkning


Kulturlandskap er et annet begrep som oftest forbindes med jordbruksproduksjon og landbruksvirksomhet. Jordbrukets kulturlandskap forbinder vi da med kommersiell jordbruksvirksomhet, men landbruk omfatter kun en del av kulturlandskapene som er betegnelsen på all menneskepåvirket landskap på jordkloden. I Norge er ca 3 % landbruksarealet oppdyrket mark.
Landbruksvirksomheten over store deler av verden er i endring. Nye driftsformer med dyre spesialmaskiner nødvendiggjør sammenslåtte arealer med bare en type avling. Kjøtt og andre dyreprodukter blir sentralisert. Ikke alle områder som før ble brukt til landbruk er like egnet til slik drift. Mange gårder blir derfor nedlagt eller går over til nisjeproduksjon som selges på spesielle steder. Det månedlige «Bondens Marked» i Bergen er ett eksempel.

Landbrukets organisering


Man skiller mellom konvensjonelt landbruk, økologisk landbruk og biodynamisk landbruk . I Norge er det omtrent 50 000 gårdsbruk (juli 2008), hvorav 2 680 er økologiske og 35 (2006) som er drevet biologisk-dynamisk.
Innen landbruket eksisterer flere fagpublikasjoner:
Bedre Gardsdrift (frittstående)
Bondebladet (tidsskrift) (landbruksorganisasjonenes forlag)
Bondevennen (samvirkeorganisasjonene i Rogaland og Agder)
Vestlandsk Landbruk (samvirkeorganisasjonene i Hordaland og Sogn og Fjordane)
Herba som utgis av http://www.biodynamisk.no Biologisk-dynamisk Forening

Referanse

Se også


;Jordbruk generelt:
Norsk landbrukspolitikk
Norges kulturlandskap
Plantasje
Skogbruk
Gårdsbruk
Liste over landbruksredskaper
;Jordbruk og historie:
Jordbrukets historie
Neolittisk tid
Den neolittiske revolusjonen
Den fruktbare halvmåne

Eksterne lenker


http://www.ssb.no/jordbruk/ Statistisk sentralbyrå: Jordbruk
Kategori:Landbruk
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Landbou
am:የርሻ ተግባር
ar:زراعة
an:Agricultura
roa-rup:Ayriculturã
ast:Agricultura
ay:Yapuchawi
az:Kənd təsərrüfatı
bm:Sɛnɛkɛ
bn:কৃষিকার্য
zh-min-nan:Lông-gia̍p
map-bms:Pertanian
ba:Ауыл хужалығы
be:Сельская гаспадарка
be-x-old:Сельская гаспадарка
bg:Селско стопанство
bo:སོ་ནམ།
bs:Poljoprivreda
br:Gounezerezh
ca:Agricultura
cv:Ял хуçалăхĕ
ceb:Agrikultura
ckb:وەرزێڕی
cs:Zemědělství
sn:Kurima
cy:Amaeth
da:Landbrug
de:Landwirtschaft
et:Põllumajandus
el:Γεωργία (δραστηριότητα)
en:Agriculture
es:Agricultura
eo:Agrikulturo
ext:Agricurtura
eu:Nekazaritza
fa:کشاورزی
fo:Landbúnaður
fr:Agriculture
fy:Lânbou
fur:Agriculture
ga:Talmhaíocht
gv:Eirinys
gd:Àiteachas
gl:Agricultura
gu:કૃષિ
hak:Nùng-ngia̍p
ko:농업
hy:Գյուղատնտեսություն
hi:कृषि
hr:Poljoprivreda
io:Agrokultivo
id:Pertanian
ia:Agricultura
iu:ᐱᕈᕐᓰᓂᖅ ᓂᐅᕐᕈᑎᒃᓴᓕᐊᕆᓪᓗᒋᑦ
os:Хъæууон хæдзарад
is:Landbúnaður
it:Agricoltura
he:חקלאות
jv:Tetanèn
kl:Nunaateqarneq
kn:ಕೃಷಿ
ka:სოფლის მეურნეობა
kk:Ауыл шаруашылығы
sw:Kilimo
ht:Agrikilti
lad:Agrikultura
ltg:Solsaimesteiba
ku:Çandinî
la:Agricultura
lv:Lauksaimniecība
lt:Žemės ūkis
li:Landboew
jbo:cagyske
hu:Mezőgazdaság
mk:Земјоделство
ml:കൃഷി
mr:शेती
mzn:کشاورزی
ms:Pertanian
mwl:Agricultura
mn:Хөдөө аж ахуй
my:စိုက်ပျိုးရေး
nah:Mīllahcayōtl
nl:Landbouw
nds-nl:Laandbouw
ne:खेती
new:बुँज्या
ja:農業
nn:Landbruk
nrm:Agritchultuthe
nov:Agrikulture
oc:Agricultura
pa:ਖੇਤੀਬਾੜੀ
pfl:Landwerdschaft
pnb:وائی بیجی
ps:کرهڼه
tpi:Egrikalsa
nds:Bueree
pl:Rolnictwo
pt:Agricultura
ro:Agricultură
qu:Allpa llamk'ay
rue:Польногосподарство
ru:Сельское хозяйство
sah:Агрикултуура
sa:कृषिः
sc:Agricultura
sco:Agricultur
stq:Loundwirtskaft
sq:Agrikultura
scn:Agricultura
si:කෘෂිකර්මය
simple:Farming
sk:Poľnohospodárstvo
sl:Kmetijstvo
szl:Bauerstwo
so:Beeraha
sr:Пољопривреда
sh:Poljoprivreda
su:Agrikultur
fi:Maatalous
sv:Jordbruk
tl:Agrikultura
ta:வேளாண்மை
tt:Авыл хуҗалыгы
te:వ్యవసాయం
th:เกษตรกรรม
chr:ᏗᎦᎶᎪᏗ
tr:Tarım
uk:Сільське господарство
ur:زراعت
vec:Agricoltura
vi:Nông nghiệp
fiu-vro:Põllumajandus
wa:Agricoûteure
zh-classical:農
war:Agrikultura
wuu:农业
yi:לאנדווירטשאפט
zh-yue:農業
diq:Ziraet
bat-smg:Žemies ūkis
zh:农业

Leif Johansen

:''For musikeren med samme navn, se: Leif Johansen (musiker)''
Leif Johansen (født 11. mai 1930, død 29. desember 1982) var en norsk samfunnsøkonom, født på Eidsvoll. Han utmerket seg svært tidlig i faget ved Universitetet i Oslo, og allerede under besvarelse av grunnfagseksamen lanserte han sin ''utvidede Keynesmodell'', som senere ble pensum for alle grunnfagsstudenter. Han fikk beste karakter foran Kåre Willoch i sitt kull på Økonomi embetseksamen (cand.oecon.). Hans Doktorgrad ''Multisectoral Growth Model'' (en nyklassisk orientert likevektsmodell) ble tatt i bruk av Finansdepartementet for analyse av langsiktig økonomisk utvikling – under navnet MSG (økonomi). Leif Johansen var svært opptatt av forholdet mellom planlegging og marked, og ble av mange regnet som Ragnar Frischs «arvtager» på Blindern.
Johansen befattet seg særlig med temaene økonomisk vekst og økonomisk politikk. Hans bok ''Offentlig økonomikk'' fra 1967 er et hovedverk i norsk sosialøkonomisk litteratur. Johansen satt også i redaksjonen for en rekke økonomiske fagtidsskroft verden over, i følge sosialøkonom Øystein Olsen så ville Johansen vært en meget sterk kandidat til Nobels minnepris i økonomi om han ikke hadde gått bort så ung.
Politisk var han kommunisme og satt i Norges Kommunistiske Partis sentralstyre mellom 1961 og 1973. Av denne grunn fikk han aldri innreisevisum til USA, til tross for at han satt i en rekke fagredaksjoner der. Han var også medlem av styret i Folkebevegelsen mot EEC.

Referanser

Bibliografi


''A Multi-sectoral Study of Economic Growth'' (1960)
''Offentlig økonomikk'' (1967)

Eksterne lenker


http://www.oekonomi.uio.no/aktuelt/leif-johansen/who-was-leif-johansen/ Om Leif Johansen, fra Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo (engelsk)
Kategori:Norske professorer i økonomi
Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo
Kategori:NKP-politikere
Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune
Kategori:Fødsler i 1930
Kategori:Dødsfall i 1982
en:Leif Johansen

Mandal


Fil:Mandal sentrum og Mandalselva.jpg
Fil:Kanelstranda holmen.jpg la Mandalselva opp store mengder sand gjennom årtusene, og denne ble presset helt ut mellom holmer og dannet lune, isolerte sandstrender. Bildet viser holme utenfor «Kanelstranda».]]
Fil:Ryvingen.jpg.]]
Fil:Skjold class 17 jan 08.jpg, med produksjon av vesentlig militære fartøyer.]]
Fil:Amaldus Nielsen - Aften ved kysten.jpg malte mange av ute ved Skogsøy og andre skjærgårsmiljøer i Mandal.]]
Fil:Mandal Norwegen Kirche.jpg
Fil:Kjøbmandsgaarden.jpg
Fil:Mandal Bymuseum 02.jpg
Fil:Tidemandgården.jpg
Fil:Mandal Strasse.jpg
Fil:Mandal. gjestehavn og bryggegata.JPG
Mandal er en by og Norges sørligste kommune, i Vest-Agder fylke. Den grenser i vest og nordvest mot Lindesnes kommune, i nord mot Marnardal, og i øst mot Søgne. Kommunen har }} innbyggere med }}i selve tettstedet, og er den nest største i Vest-Agder. I 1987 var folketallet 12&nbsp;263 - det har dermed steget med mer enn 2&nbsp;000 i løpet av tjue år. Dagens Mandal kommune oppsto i 1964, da byen Mandal ble slått sammen med nabokommunene Halse og Harkmark og Holum.
Byen er kjent for sin lakseelv, som sjøfartsby, og for sin industri med skipsverft, produksjon av båtmotorer og tekstiler. Mandal er også kjent for sine kunstnere. Mandal ble ladested på 1800-tallet, og fikk bystatus i 1921, men byen har gamle røtter: Mye tyder på at det var urban bebyggelse i Vester-Risør allerede på 1300-tallet.

Natur og geografi


''For en oversikt over grunnkretser, se Grunnkretser i Mandal kommune.''
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoikum bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedeforldingene, med sterk Metamorfose (geologi) under den sistnevnte. Et underlag av 1&nbsp;600 - 1&nbsp;450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1&nbsp;250 - 1&nbsp;000 mill år gammelt, og stedvis 1&nbsp;550 - 1&nbsp;480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.
Mandal er Norges sørligste kommune, med skvalpeskjæret Pysen rett øst for Ryvingen som Norges sørligste punkt. Mandalselva er kommunens naturlige geografiske midtpunkt. Mandalselva hadde tidligere et annet løp, så store deler av sentrum og vestlige bystrøk har sandgrunn som elva skylte med seg gjennom flere tusen år. Området Furulunden med Sjøsanden og andre strender vitner om dette, den er en vernet furu-mo på sandgrunn.
Kommunen er kupert, med typisk sørlandske knauser og berg. Godt, flatt jordbruksland finner vi på Ime i øst, og langs elva nord i Holum. Mandal kommune ligger i grunnfjell-skjoldet og har derfor ganske sur jord med begrenset flora og moderat godt jordbruk. Derimot vokser noen varmekjære arter langs kysten her, blant annet kristtorn og eik, men neppe bøk. En del arter har også kommet med ballastjord direkte eller via andre havner, eksempelvis kjempehøymol og grønnamarant. Det er rikere løvskog i Sånum i sørvest mot Lundevik, i områdene mellom Skogsfjorden (Mandal) og havet.
Kommunen har en flott skjærgård med en stor mengde hytter og er godt tilrettelagt for båtturister. Elva, som også er en lakseelv, deler byen i to før den renner ut i havet. Tre lakser er valgt som motiv i byvåpenet i dagens kommune.

Historie og utvikling


Mandal er nevnt som «Vester-Risør» på slutten 1300-tallet da kong Erik av Pommern ga stedet rett til handel med den senere så berømte mandalslaksen. På denne tiden hadde borgerne i Landskrona i Skåne i Danmark enerett på handel og næringsvirksomhet i Vester-Risør.
Stedet hadde da bymessig bebyggelse vest for Sjøsanden, ved innseilingen til Skogsfjorden (Mandal), et lite handelssted kalt ''Spidsbo''. Et annet sted med tidlig bebyggelse lå oppe i Mandalselva, kalt ''Marndal'' eller Mandal, med bl.a. en egen kirke fra1500-tallet. Mandal er dermed en av sørlandets eldste byer – om ikke den eldste. I tillegg lå en tredje bebyggelse i ''Kleven'', hvor den naturlige havnen var avgjørende. Kleven var en svært viktig uthavn langs kysten av Agder i historisk tid, og her var det los- og tollstasjon.
I perioden 1809-1815 var det produksjon ved Mandal saltverk.
Bybrannen i 1810 tok den gamle stenkirken fra 1500-tallet, som stod på torget nede i byen. Dagens Mandal kirke er fra 1821 og Norges største trekirke, bygget i empirestil. Mandal fikk som ladested eget formannskap og kommunalt selvstyre i 1837. 1800-tallet ble en pionertid med stor vekst, yrende kunstliv og nye virksomheter. Laksefiske og handel gjorde Mandal til en rik handelsby, noe gjenstående, store borgerhus vitner om. En håndfull familier med skogs- og lakseretter tjente godt på fiske og utførsel av laks og tømmer. Velstanden gjenspeiles i statuen «Mandalitten» i sentrum, han har «laks i lommene, egg i skoene og fint brød i hatten».
Mandal sykehus ble anlagt i 1877. Byen fikk bystatus i 1921. Under andre verdenskrig anla den tyske okkupasjonsmakten flyplass på den flate avsetningsmarken på Vestnes (Mandal), mellom Furulunden og Skogsfjorden, og flyplassen gjorde Mandal til et alliert bombemål. Etter krigen ble flyplassen jevnet med jorden og området bebygd med eneboliger.
I 1964 ble bykommunen slått sammen med landkommunene Halse og Harkmark og Holum til dagens Mandal kommune. Kommunen har vokst jevnt med 100-200 innbyggere hvert år de siste tiårene. Byen har fortsatt å utvide seg og dekker i dag også områder som tidligere var en del av Halse og Harkmark, deriblant næringsområdet Skinsnes og boligstrøket Ime med egen skole.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt_arkiv_i_Vest-Agder(IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

Næringsliv og samferdsel


Mandal er kjent for sin skipsindustri og verkstedsindustri. Det var mye handel i seilskutetiden, hvor den naturlige havnen i ''Kleven'' ved Gismerøya ble benyttet. Store verft har levert skip og skipsutstyr i Norge og utlandet: Westermoen Hydrofoil, Båtservice verft ved Skogsfjorden, det senere Umoe Mandal sørøst for utløpet av Mandalselva. I byen produsertes også de legendariske Marna båtmotorer fra 1930 til 1984.
Kommunen har også vært et sentrum for utvikling og bygging av hurtigbåter i Norge fra tidlig på 1950-tallet. Det var Toralf Westermoen som startet dette arbeidet. Siden er det bygd og utviklet nye hurtigbåtkonsepter kontinuerlig i byen. For tiden er Sjøforsvarets nye missiltorpedobåter av Skjold-klassen under bygging i Mandal på verftet Umoe Mandal.
Videre har tekstilindustrien vært betydelig, med fire industribedrifter i glansperioden på 1930-tallet til 1960-tallet – Sjøllingstad ullvarefabrukk, Buøy veveri, Mandal kokosveveri og Mandal veveri, hvorav sistnevnte fortsatt er i drift. I forrige århundre arbeidet tidvis 2-300 mennesker ved tekstilbedriftene i byen.
Mandal har veiforbindelse til Kristiansand og Stavanger via E-39 (tidligere E-18). Det går flyforbindelser og ferjer til kontinentet fra Kristiansand.

Kultur og utdanning


Mandal er en historisk kulturby, med et historisk miljø innen malerkunst som på 1800-tallet kanskje var Norges fremste. Kunstmalere fra byen inkluderte Adolph Tidemand, Olaf Isaachsen og Amaldus Nielsen, mens kunstnere fra nabokommunen Lindesnes inkluderte brødrene Gustav Vigeland og Emanuel Vigeland, og Arnold Vigeland. Flere av disse kunstnerne er representert i Mandal Byseum i Andorsengården (Mandal). Blant de levende kunstnere finner du bl.a. maleren Dag Saanum og rockebandet The Violent Years.
Byen har kino. Lokalavisen i Mandal heter Lindesnes_(avis). Dette er en lokal tabloidavis som kommer ut daglig. Mandal har også et kjent fotballag – Mandalskameratene – som spiller i 2. divisjon.
Kommunen har én videregående skole: Mandal videregående skole, to ungdomsskoler (Blomdalen ungdomsskole og Vassmyra ungdomsskole), samt fire barneskoler: Furulunden skole, Frøysland skole (Mandal), Ime skole og Holum skole.

Bygninger i Mandal kommune


Sentrum har mange hvitmalte sørlandshus, og trange, sjarmerende gater som gir sentrum en helt spesiell atmosfære. Midt i sentrum ligger en gågate. Her finnes det en rekke butikker og restauranter. I tillegg finnes det en lang promenade langs elven.
Andorsengården (Mandal)
Christensensgården (Mandal)
Gamle postgården (Mandal)
Vigeland hus, barndomshjemmet til kunstnerne Emmanuel og Gustav Vigeland
Hald
Hatholmen fyr
Hestetroa
Kjøbmandsgaarden (Mandal)
Lindesnesgården/Wattnegården
Mandal kirke
Reymertgården
Risøbank
Ryvingen fyr
Skjernøysundbrua
Skrivergården (Mandal) og Skriverhaven (Mandal)
Telegrafgården (Mandal)
Tiedemandsgården (Mandal)
Se også Mandals gamle trehusbebyggelse

Festivaler


Skalldyrfestivalen – festival for sjømat andre helgen i august hvert år

Foreninger, lag og organisasjoner


Mandalskameratene – fotballklubb med A-lag i 2. divisjon fotball for herrer.
Mandals Byselskap
Mandal dykkerklubb
Mandal golfklubb
Mandal Motorbåtforening
Mandal og Halse Idrettslag
Mandal Turnforening
Mandal husflidslag
Blomdalen jentekorps
Mandal guttekorps
Mandal kantori
http://www.mandalkarateklubb.no Mandal karateklubb
Mandal musikkforening
Mandal svømmeklubb
Furulundens venner
Mandal historielag – lokalhistorisk forening.
Mandalselvas Elveeigarlag
Sjøørretklubben
Salem Mandal – lokal menighet i bevegelsen De Frie Evangeliske Forsamlinger.

Kjente mandalitter


''Liste over ordførere i Mandal''
Nedenfor er noen kjente mandalitter gjengitt i kronologisk rekkefølge, etter fødselsår.
Tørres Christensen Nedenes (1662&ndash;1721), kjøpmann, også kalt «Kongen av Mandal»
Erich Haagensen Jaabech (1759&ndash;1848), bonde og Riksforsamlingen
Adolph Tidemand (1814&ndash;1876), maler
Christian Salvesen (1827&ndash;1911) (1827&ndash;1911), norsk industrigründer i Skottland
Hans Ross (1833&ndash;1914), teolog, ordbokredaktør og nynorskforkjemper
Olaf Isaachsen (1835&ndash;1893), maler
Søren Jaabæk (1814&ndash;1894), politiker og samgrunnlegger av Venstre
Amaldus Nielsen (1838&ndash;1932), maler
Johan Jørgen Broch Hagemann (1840&ndash;1919), lege
Bernt Lie (1868&ndash;1916), forfatter
Gustav Vigeland (1869&ndash;1943), billedhugger
Emanuel Vigeland (1875&ndash;1948), maler og billedkunstner
Einar Spang (1882&ndash;1936), forfatter
Bent Røiseland (1902&ndash;1981), stortingsrepresentant for Venstre og stifter av Det Nye Folkepartiet (senere Det Liberale Folkepartiet (1972–1988))
Toralf Westermoen (1914&ndash;1986), direktør og stortingsrepresentant
Ole-Johan Dahl (1931&ndash;2002), Norges første informatikkprofessor
Ole Halgrim Evjen Olsen, (1928&ndash;2005), misjonær og overlege ved Haydom Lutherske sykehus, Tanzania
Michael Grundt Spang (1931&ndash;2003), forfatter og journalist
Kari Evjen Olsen (1927&ndash;) misjonær og leder av Haydom Lutheran Hospital, Tanzania
Kjell Askildsen (1929&ndash;), forfatter
Einar Iversen (1930&ndash;), jazzmusiker og komponist
Kari Vinje (1931&ndash;), forfatter
Bjørn Skogstad Aamo (1946&ndash;), direktør i Kredittilsynet og professor II ved Universitetet i Agder
Sondre Kåfjord (født 7. juni 1948) var president i Norges Fotballforbund fra 2004 til 2010
Janne Haaland Matlary (1957&ndash;), professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo og rådgiver for det pavelige råd for rettferdighet og fred og det pavelige råd for familien.
Åse Michaelsen (født 4. juni 1960) Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet 2005-2009http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=ASC
Svein Støle (1963&ndash;), hovedeier og styreformann i meglerhuset Pareto Securities
Øyvind Ellenes (1974&ndash;), forfatter.
Son of Light (1975), rapper
Benjamin Jensen (1975&ndash;), friidrettsutøver (tikjemper)
Odd Ørnulf Stray (1969), OL-deltager i seiling, Barcelona 1992.
Veronica Flåt (1979–), spilte Kamilla i Kamilla og tyven
Elisabeth Wathne Grimestad (1982&ndash;), Frøken Norge 2003 og nr 13 i Miss World 2003.
Helene Bøksle (1981&ndash;), Sanger og skuespiller.

Referanser

Eksterne lenker


http://www.mandal.kommune.no/ Mandal kommune
http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=1002 Detaljert statistikk for Mandal
http://www.fvn.no/lokalt/mandal/ Fædrelandsvennens Mandalsnyheter
http://www.l-a.no Lindesnes Avis
http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?&g=T1660274&pageid=2 Kultur i Mandal på kart fra Kulturnett.no
http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/kultur_medier/2006/march/liten_by_store_kunstnere «Liten by store kunstnere» – artikkel fra Klassekampen 6. mars 2006

Diverse


http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=mandal&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Nasjonalbibliotekets arkiv - Historiske fotografier fra Mandal og omegn.
Bydeler i Mandal
Kategori:Mandal
Kategori:Byer i Vest-Agder
Kategori:Tettsteder i Vest-Agder
bg:Мандал
da:Mandal
de:Mandal
et:Mandali vald
en:Mandal, Norway
es:Mandal
fr:Mandal (Norvège)
ko:만달
bpy:মানডাল
it:Mandal
la:Mandal
lt:Mandalis
hu:Mandal
nl:Mandal (gemeente)
ja:マンダール
nn:Mandal kommune
nds:Kommun Mandal
pl:Mandal
pt:Mandal
ru:Мандал
sr:Мандал
fi:Mandal
sv:Mandals kommun
war:Mandal, Norway
zh:曼达尔

Mjølner

Fil:Thor.jpg tordenguden Tor brukte hammer (redskap)en Mjølner som et mektig våpen i kampen mot jotnene (maleri av Mårten Eskil Winge fra 1872)]]
Fil:Treated NKS ormr.jpg sammen med jotnen Hyme framstilt i det islandske manuskriptet «NKS 1867 4to» fra 1700-tallet.]]
:''Denne artikkelen handler om Tors hammer. For å lese om Fotballklubben Mjølner, se det.''
Mjølner eller mjolne (fra norrønt ''Mjǫlnir'', «den som maler og knuser til støv») er i den Norrøn mytologi tordenguden Tors Hammer (redskap). Mjølner er Tors kraftigste våpen mot jotnene, Den treffer alltid det Tor sikter på, og kommer tilbake etter å ha truffet målet sitt. Mjølner ble smidd av dvergene Sindre og Brokk, og var en gave fra Loke.
Historien forteller at Tor en gang mistet Mjølner. Loke fant ut at det var den onde jotnen Trym som hadde stjålet den, og nektet å gi den tilbake før han fikk gifte seg med den vakreste av alle gudinnene, Frøya (gudinne). Tor kledde seg ut som Frøya, med to steiner som bryster, og Loke kledde seg ut som brudepike. De får da hammeren av moren til Trym, hvorpå Tor knuser alle jotnene med hammeren, og reiser hjem.
Tors hammer var et utbredt smykkemotiv i vikingtida og blir fremdeles brukt som symbol og lykkebringer innen blant annet åsatru.

Se også


Fotballklubben Mjølner
Tor
<gallery>
Fil:Mjollnir.png|Den norrøne tordenguden Tors hammer Mjølner framstilt som en sølvforgylt amulett fra Østergøtland i Sverige.
Fil:100 2613thorshammer weisser hintergrund.jpg|Moderne Mjølner
Fil:Torsås vapen.svg|Tors hammer gjengitt som symbol på våpenskjoldet til Torsås kommune i Sverige.
Fil:Ukkosjumalan aseet.svg|Tors hammer som symbol og anheng, for eksempel på halskjeder. <br /> A. Finsk type. <br /> B. Svensk type. <br /> C. Islandsk type
</gallery>

Eksterne lenker


http://runeberg.org/nfbr/0380.html Om Mjølner i ''Nordisk familjebok'' fra 1913 (på svensk)
Kategori:Norrøn mytologi
Kategori:Mytologiske objekter
ang:Þunres Hamor
ar:ميولنير
bs:Mjolnir
br:Mjöllnir
ca:Mjolnir
cs:Mjöllni
da:Mjølner
de:Mjölnir
el:Μγιόλνιρ
en:Mjölnir
es:Mjolnir
eo:Mjolnir
eu:Mjölnir
fr:Mjöllnir
ko:묠니르
hy:Մյոլնիր
hr:Mjollnir
id:Mjolnir
is:Mjölnir
it:Mjöllnir
lv:Mjelnirs
hu:Mjölnir
nl:Mjölnir
ja:ミョルニル
pl:Mjølner
pt:Mjölnir
ro:Ciocanul lui Thor (mitologie)
ru:Мьёльнир
simple:Mjolnir
sr:Мјолнир
sh:Mjolnir
fi:Mjölner
sv:Mjölner
tr:Mjöllnir
uk:Мйольнір
zh:妙爾尼爾

Mjøndalen Idrettsforening


Mjøndalen Idrettsforening (MIF) er en norsk idrettsforening. Den ble grunnlagt i 1910. Klubben går under kallenavnet «bruntrøyene» på grunn av lagets drakter.
Mjøndalen ble NM i fotball for herrer i 1933, 1934 og 1937. De spiller sine hjemmekamper på Mjøndalen stadion. Klubben var i øverste divisjon så sent som i 1992. Fra 1999 befant klubben seg i 3. divisjon, men har opplevd ny fremgang de siste årene. Fra sesongen 2009 er klubben igjen oppe på nest øverste nivå, et nivå som regnes som toppfotball.
Sport i Mjøndalen ble før århundreskiftet drevet i «Skiløberforeningen», som byttet navn til «Mjøndalen Skiklub».
Stiftelsen av Mjøndalen Idrettsforening i 1906, godkjennes ikke som «gyldig», ettersom klubben ble nedlagt på grunn av en gjeld på 98,50 kroner. Dette tilsvarer 5 774 2008-kroner.
MIFs stiftelse blir derfor 22. august 1910.

Fotball


Fil:Joachim Olsen IMG 6869.jpg
Mjøndalen IF er en fleridrettsklubb, men det er fotballen som har gjort klubben kjent. Det skyldes at klubben i flere omganger siden 1920-årene har hevdet seg nær toppen av norsk fotball.
Mjøndalen IF var den første klubben utenom byene som ble Norgesmester med sin cuptriumf i 1933. Det samme gjelder deltakelse i europacup. Første europacupkamp på en norsk «bygdearena» var i 1969 ved MIFs møte med Cardiff med John Toshack og Terry Cooper i spissen. Andre engelske gjester på Nedre Eiker Stadion har vært Wolverhampton Wanderers og Leicester City. Senere har MIF møtt både Bayern München og Werder Bremen. MIF slo overraskende Werder Bremen 1-0 på Weser Stadion i en Europacupkamp i 1987, etter scoring av Per Terje Markussen. Med til historien hører det at i den første kampen hadde Werder Bremen vunnet 5-0 borte mot Mjøndalen.
Etter flere år i 3. divisjon fotball for herrer rykket Mjøndalen opp til 2. divisjon fotball for herrer før sesongen 2007. Etter en god høstsesong endte Mjøndalen på 2. plass i 2. divisjon avd. 4. Sesongen 2008 rykket de opp til 1. divisjon. Trener for Mjøndalen er den tidligere Strømsgodsetlegenden Vegard Hansen.
I 1. divisjon (Adeccoligaen) 2009 endte MIF på 11. plass, og i 2010 på 10. plass. De spiller dermed også på nivå to i 2011.

Bandy


Oppstart av bandy i Mjøndalen skjedde høsten 1924. I begynnelsen ble det spilt med 7 spillere på hvert lag, men fra 1929 ble det utvidet til 11-mannsspill.
MIF fikk ikke helt dreisen på 7-mannsspillet, og levde i skyggen av Drafn. Da 11 mannsbandyen ble introdusert, fikk MIF mer sving på sakene. Allerede i NM i bandy 1930 vant MIF sin første kongepokal ved å slå Trygg med 2-0 i finalen. Året etter ble det tap mot Bærum Sportsklubb med 5-2. MIFs første landslagsspiller ble Erling Andersen. Totalt har MIF fostret 44 landslagsspillere. I perioden 1955 til 65 utviklet bandyen seg raskt. Det ble nye køller, nye baller, et internasjonalt forbund (IBF) samt flomlyskamper. Glimrende arbeid i junioravdelingen skapte mange spillere av landslagsformat i perioden 1969-85. I NM i bandy 1969 spilte MIF seg gjennom serien uten tap, og erobret sin femte kongepokal ved å slå Drafn 2-1 i finalekampen.
Først i NM i bandy 1975 tok MIF sitt neste mesterskap og startet med dette en gullalder som varte i 10 år. I denne perioden var Mjøndalen landets absolutte ener. Det ble 7 seriemesterskap av 9 mulige, samt 5 NM. Det siste NM i denne perioden kom i i NM i bandy 1984, med 9-5 over Stabæk Bandy. En ny gullalder fra NM i bandy 2002 har endt med NM-gull i NM i bandy 2005 etter seier over Stabæk i finalen.

Eksterne lenker


Kategori:Idrettslag i Buskerud
Kategori:Idrettslag etablert i 1910
Kategori:Fotballag i Buskerud
Kategori:Fotballag etablert i 1910
Kategori:Bandyklubber i Norge
Kategori:Nedre Eiker
bg:Мьондален ИФ
de:Mjøndalen IF
en:Mjøndalen IF
es:Mjøndalen IF
fr:Mjøndalen IF
it:Mjøndalen Idrettsforening
lt:Mjøndalen IF
nl:Mjøndalen IF
pl:Mjøndalen IF
pt:Mjøndalen IF
ru:Мьёндален (футбольный клуб)
sv:Mjøndalen IF
uk:Мйондален (футбольний клуб)

Molde


Fil:Molde_from_Varden.jpg
Fil:Molde_from_Ferry.jpg.]]
Molde er en by og en Norges kommuner i Romsdal i Møre og Romsdal. Kommunen grenser i vest til Aukra, i nord mot Fræna og Gjemnes og i øst mot Nesset. Sør for Langfjorden (Møre og Romsdal) i øst ligger Rauma, sør for Moldefjorden (Molde) er Vestnes, og vest for Julsundet er Midsund kommune.
Navnet antas å komme fra et norrønt gårdsnavn, ''Moldar'', en flertallsform av ''mold''. Byvåpenet, en hval som jager sild inn i en tønne, henspiller på byens opprinnelige livsgrunnlag – eksport av sild og tømmer. En person fra Molde kalles en moldenser.
Molde er administrasjonssted for Møre og Romsdal fylkeskommune, men også fylkets største industrikommune målt i antall sysselsatte. Industrien omfatter bl.a. Oskar Sylte Mineralvannfabrikk (kjent for sin brus med ananassmak), Brunvoll thruster, Linjebygg Offshore, en avdeling av National Oilwell Varco og annen verkstedindustri, samt en stor lysarmaturfabrikk (Glamox). Her ligger også Høgskolen i Molde, Molde sjukehus, Aker stadion, Seilet hotell, Romsdalsmuseet og den gamle storgården Moldegård. Molde huser Republikken Makedonias generalkonsulat i Norge.
Kommunen dekker to prestegjeld, Molde og Bolsøy, begge under Molde domprosti, og hører inn under Molde lensmannsdistrikt i Nordmøre og Romsdal politidistrikt, Romsdal domssogn og Frostating lagdømme.

Geografi


Molde kommune dekker 362 km² og har 25&nbsp;686 innb. (juli 2012). Kommunen ligger på Romsdalshalvøya på nordsiden av Romsdalsfjorden og strekker seg østover i tidligere Bolsøy kommune omkring Fannefjorden, omfatter størstedelen av Skålahalvøya mellom Fannefjorden og Langfjorden (Møre og Romsdal), og dessuten øyene Sekken (18,45 km²), Veøya (1,1 km²) og Bolsøya (4,9 km²), samt flere småøyer i Moldefjorden.
Selve byen Molde strekker seg som et om lag 10 kilometer langt belte langs nordsiden av Fannefjorden og Moldefjorden, med sentrum rett vest for Moldeelvas utløp.
Landskapet består av slake lier som strekker seg fra fjordene og oppover mot skogkledde åser og bare topper. Det høyeste fjellet er Skåla (Molde) på Skålahalvøya med 1128 moh. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis.

Klima


Molde har temperert klima, med laveste middeltemperatur i januar med 0,5&nbsp;Celsius og høyeste i august med 13,6&nbsp;°C. Som på Vestlandet ellers, faller det en del nedbør, i et normalår 1640 millimeter. Molde innehar en norsk værrekord, nemlig høyest målte temperatur for oktober med 25,6&nbsp;°C den 11. oktober 2005.
Vintrene i Molde er relativt milde, men ikke fullt så milde som ytterst på kysten. Det betyr at det tidvis ligger en del snø, men at denne som oftest ikke blir liggende over lange perioder. Et litt spesielt fenomen som Molde deler med resten av Møre og Romsdal, er relativt jevnlige vinterdager med temperaturer over 15&nbsp;°C på grunn av sørøstlige fønvinder.

Tettsteder i Molde kommune


Fil:Tettsteder_i_Molde.jpg
:''Se også: Grunnkretser i Molde kommune''
For tiden definerer Statistisk sentralbyrå seks tettsteder i Molde kommune. Noen tidligere tettsteder, som Mek og Røbekk, er blitt innlemmet i hovedtettstedet Molde, etter hvert som byen har vokst i størrelse. Følgende liste gir en oversikt over tettsteder i Molde kommune med areal og folketall per 1. januar .
Molde, }} innbyggere, &nbsp;km²
Hjelset, }} innbyggere, &nbsp;km²
Kleive, }} innbyggere, &nbsp;km²
Hovdenakken, }} innbyggere, &nbsp;km²
Nesjestranda, }} innbyggere, &nbsp;km²
Torhaug, }} innbyggere, &nbsp;km²

Historie

Veøykaupangen


Veøya ligger strategisk plassert som et knutepunkt for båttrafikken i vikingtiden. Vikingskipene gikk sjelden over Hustadvika, men gikk heller en indre led inn Romsdalsfjorden og videre inn til dagens Åndalsnes dersom man skulle til Østlandet eller inn Langfjorden dersom man skulle videre nordover mot Nidaros. Midt i dette skjæringspunktet ligger Veøya, og plasseringen førte til at det oppstod der en Bydannelse#Kaupangbegrepet, Romsdals første tettsted, et økonomisk, administrativt og religiøst sentrum.
Veøya nevnes av Snorre Sturlason i forbindelse med Slaget ved Sekken i 1162 der kong Håkon Herdebrei falt mot Erling Skakke. Kaupangen hadde på det meste rundt 300 innbyggere, men tapte sin betydning mot slutten av middelalderen.

Molde vokser frem


Fil:Town of Molde (JW Edy plate 78).jpg
Fil:Molde-fra-rekneshaugen.jpg
Lenger ute mot havet blomstret imidlertid økonomien. Fiskeværet Bud ved Hustadvika var en stund det største tettstedet mellom Trondheim og Bergen. Dette nøt også det som til slutt skulle bli by godt av. Mellom storgårdene Moldegård og Reknes vokste nemlig havnen Moldefjæra opp, for det meste basert på handel med trelast til Nederland samt sild. I 1614 ble Molde ladested under Trondhjem. Da Danmark-Norge på 1600-tallet avløste lensordningen med den nye amtsordningen, ble Molde residens for amtmannen i Romsdals amt under Trondhjems stiftamt, og grunnlaget for Molde som administrasjonsby ble lagt. I 1705 ble Moldegård amtmannsbolig.
Til protester fra både Bergen og Trondheim ble byen tildelt fulle handelsrettigheter av kong Christian VI av Danmark og Norge, og ble kjøpstad den 29. juni 1742. Privilegiebrevet ble først kjent i Molde utpå høsten.

Molde som turistby


Fil:Hage-i-gamle-molde.jpg
Fil:Molde map 1911.jpg
Mot slutten av 1800-tallet fikk de norske fjordene en annen funksjon enn den tradisjonelle som transportårer, de ble turistattraksjoner. Fjorden, Moldepanoramaet og en idyllisk småby med trehusbebyggelse, bugnende hager, parkanlegg og alléer gjorde at Molde ble fjordbyen fremfor noen på Vestlandet. Det var i denne perioden Molde fikk tilnavnet «Rosenes by». Den økonomiske virkningen av fjorden som turistattraksjon kan ses i at Molde på slutten av 1800-tallet hadde to store hotell, Grand og Alexandra, plassert på hver sin side av byen.
Keiser Wilhelm II av Tyskland besøkte byen årlig i hele sin regjeringstid inntil første verdenskrig. Han kalte byen «Nordens Nice» og det lot selvsagt høre fra seg ute i Europa. Så var han da heller ikke alene om å besøke byen om sommeren – denne perioden var starten for Molde som cruiseby.
Slike oppgangsperioder har imidlertid en tendens til å ta slutt, og nedgangen begynte ved at keiserbesøket i 1914 ble avlyst like før ankomst – to av skipene i følget rakk faktisk å komme frem før de måtte snu – på grunn av krisen på Balkan. Da første verdenskrig var slutt fire år senere, var ikke Wilhelm lenger keiser, og besøket i 1913 ble dermed det siste.
21. januar og 22. januar 1916 brant så 225 bygninger og en rekke hageanlegg ned i en bybrann på østsiden av Moldeelva. Området ble bygd opp igjen i mur, men siden de økonomiske tidene ikke var de beste, tok det sin tid. En holme i Moldeelva ble bortregulert i forbindelse med gjenoppbyggingen. Dette satte naturlig nok Molde noe tilbake som turistby, selv om mesteparten av byen ble berget. I 1919 brant så Grand Hotel på samme side av byen, og ble aldri gjenoppbygd. Turismen var definitivt blitt mindre betydningsfull etter krigen.

Bombingen i april 1940


Fil:Grand-molde.jpg
Den 23. april 1940 ankom kong Haakon VII og kong Olav V Molde med dampskipet «Romsdal» fra Åfarnes, og utover dagen fulgte regjeringsmedlemmene og deler av sentraladministrasjonen og gullbeholdningen i biler fra Lesja. Dager tidligere hadde flere allierte styrker etablert seg i byen, og allerede 10. april var det blitt opprettet et sjøforsvarsavsnitt i byen. Fra 24. april og frem mot mai ble Molde, og også Åndalsnes, Kristiansund og en rekke mindre steder, utsatt for en massiv bombing fra tyske styrker. Motstanden er i ettertid blitt symbolisert gjennom torpedojageren «Sleipner», som bet godt fra seg.
Kampene gikk imidlertid ikke så godt, og det ble bestemt at Sør-Norge skulle overgis. 29. april kom krysseren «HMS «Glasgow» (C21)» til Molde for å eskortere kongefølget og regjeringen fra Molde. Etter en dramatisk lasting av personell og last, vanskeliggjort av branner i havneområdet – blant annet et kullager – som følge av tysk bombing, forlot «Glasgow» Molde klokken 01.10 30. april, etter å ha ligget til kai i tre timer.
Bykjernen, det vil si stort sett den delen som ikke ble rammet av bybrannen 24 år tidligere, ble lagt fullstendig i ruiner som følge av den tyske bombingen, og i etterkrigstiden gjenreist med relativt store, men enkle, murgårder langs brede gater. Men til tross for at det siste av 1800-tallets idyll gikk tapt, har denne uken også bidratt til å opprettholde Molde som turistby. Et bilde av Kong Haakon og kronprins Olav under Kongebjørka ved Glomstua i Molde gikk verden rundt og skapte oppmerksomhet rundt Norges situasjon som tysk okkupasjonsoffer. Kongebjørka er senere blitt en betydelig turistattraksjon.

Etter krigen


Etter krigen har Molde hatt en til dels betydelig folkevekst og blitt en by som er det dominerende sentrum for et omland på om lag 60 000 mennesker. Byen har befestet sin posisjon som administrasjonsby, og ble bispesete da Møre bispedømme ble opprettet i 1983.

Grenser


Molde bykommune ble opprettet i 1837 og dekte opprinnelig et forholdsvis lite areal i det som nå er byens sentrum. I 1915 og 1952 ble bygrensene justert ved at deler av det omkringliggende Bolsøy herred ble innlemmet i Molde. Henholdsvis 183 og 1&nbsp;913 innbyggere i Bolsøy ble berørt av disse grensejusteringene.
Bykommunen fikk dagens grenser 1. januar 1964, da Bolsøy og deler av Veøy herred, samt Mordal krets i Nord-Aukra herred, ble innlemmet i Molde. Med dette økte folketallet fra 8&nbsp;289 til 17&nbsp;118, hvorav 7&nbsp;995 av de nye innbyggerne kom fra Bolsøy.

Næringsveier


Med fylkesadministrasjon for Møre og Romsdal, et sykehus – byens største arbeidsplass – høgskole og en del statlige organer lokalisert til byen ligger andelen ansatte i offentlig forvaltning noe høyere enn landsgjennomsnittet og en del høyere enn gjennomsnittet for Møre og Romsdal.
Til tross for dette er Molde den største industribyen i Møre og Romsdal, både i andel av arbeidsstokken og antall sysselsatte i denne næringen. Flaggskipene i Moldes industrivirksomhet er lysarmatur- og varmeprodusenten Glamox, som har hovedkontor og en stor fabrikk her. Videre kan nevnes en avdeling av kranprodusenten National Oilwell Varco, thrusterfabrikken Brunvoll thruster, propellfabrikken Oshaug Metall, en avdeling av Eltel Networks og dets tidligere datterselskap Linjebygg Offshore, dessuten landets største produsent av skap til lastebiler, Bussbygg. Tidligere hadde både Molde og Romsdal en omfattende konfeksjonsindustri, i Molde er det nå kun én konfeksjonsfabrikk igjen.
Handel og tjenesteyting utgjør naturlig nok også en viktig næringsvei i Molde, blant annet finnes en rekke mindre, og noen større, IT-bedrifter i byen, noe som har sammenheng med nærheten til Høgskolen i Molde.
Molde er etter sammenslåingen med tidligere Bolsøy ved siden av en bykommune også en landkommune. Kommunen har (2003) 80 gårdsbruk i drift med et jordbruksareal på knapt 15&nbsp;000 dekar, i tillegg til 200&nbsp;000 dekar produktiv skogsmark, hvorav man årlig tar ut 10&nbsp;000&nbsp;kubikkmeter skog.

Media


Avis ''Romsdals Budstikke'' utgis i Molde. Den tidligere dagsavisen ''Romsdal Folkeblad'' gikk inn i 1987 og ''Fylket'', som kom ut tre ganger i uken, i 2000. Fra våren 2006 har den reklamefinansierte gratisavisen Avisa Romsdal blitt utgitt månedlig, men med daglig oppdatering på Internett.
Lokalradiostasjonene 1 FM og Radio PS sender fra byen, og NRK Møre og Romsdal har lokalkontor her. Den lokale TV-stasjonen TV Romsdal startet i 1990, men stoppet sine sendinger i april 1998. Konsesjonen ble senere tildelt TV Nordmøre, som i anledningen skiftet navn til TV Nordvest.

Turisme


Molde har en berømt utsikt mot det såkalte Moldepanoramaet som teller 222 tinder, og 1890-årenes idyll med små hus og store, bugnende hager, gav Molde tilnavnet «Rosenes by». Byen var allerede da sterkt preget av turisme i sommermånedene. På denne tiden var Molde blant de aller fremste fjordturiststedene i landet og et internasjonalt kjent turistmål. Mest bemerket i byen var dog de årlige besøkene til Tyskland Wilhelm II av Tyskland fra slutten av 1800-tallet og frem til første verdenskrig. Keiseren ferierte årlig i de norske fjordene, og turene ble alltid avsluttet med et lengre opphold i Molde.
Molde besøkes fremdeles av en mengde turister, og mest hektisk er det under Moldejazz midt i juli.
De mest besøkte turistattraksjonene inkluderer Aker stadion, Molde domkirke, rådhuset med statuen Rosepiken, Reknesparken og Romsdalsmuseet, Kongebjørka med Fredslunden, Hjertøya og ikke minst utsiktspunktet Varden. I tillegg nyter Molde som turistby godt av nærliggende turistattraksjoner som Trollstigen, Trollveggen, Atlanterhavsvegen, Raumabanen, Ergan kystfort, flere helleristninger samt de fraflyttede fiskeværene Bjørnsund og Håholmen.

Tro- og livssynssamfunn

Den norske kirke


Fil:Moldedomkirke.jpg.]]
Moldes befolkning er overveiende luthersk, og i 1983 opprettet Kongen, overhode for Den norske kirke, bispedømmet Møre bispedømme med sete i Molde. Oslobiskopen Andreas Aarflot vigslet 18. september 1983 Ole Nordhaug til Møres første biskop i Molde kirke, som fra da av var domkirke. Bispedømmet har per 2012 sin tredje biskop, Ingeborg Midttømme, vigslet 21. september 2008.<ref></ref>
I fylket bodde det i 2004 244&nbsp;500 mennesker, av disse var vel 220&nbsp;000 (90 prosent) oppført som medlemmer i Den norske kirke.
I Molde kommune har bispedømmet følgende sogn: Molde, Bolsøy, Veøy, Røvik, Kleive og Sekken.

Historie


Molde lå i Veøy prestegjeld til reskript av 18. november 1740 skilte ut sognene Bolsøy, Molde og Kleive til det nye Bolsøy prestegjeld.<ref></ref> Molde med Reknes hospitalskirke ble utskilt derfra som eget prestegjeld ved kongelig resolusjon av 12. januar 1858.<ref></ref>

Andre trossamfunn


I Molde er det også organiserte menigheter for adventister, Sta. Sunniva menighet, Molde, metodister, Pinsebevegelsen i Norge, Brunstad Christian Church og Jehovas vitner. Frelsesarmeen, hvis medlemmer ikke nødvendigvis er tilknyttet Den norske kirke, har et korps i Molde.
I 1934 opprettet den katolske søsterkongregasjonen St. Carolus Borromeussøstrene et katolsk sykehus i Molde, St. Carolus sykehus. I andre verdenskrig brant store deler av Molde, men St. Carolus ble spart. I de første etterkrigsårene ble sengeplassene ved Carolus brukt som fødestue betjent av byens jordmødre. Sykehuset ble avviklet i 1965, og i 1968 kjøpt av fylket, som drev det som en avdeling av Fylkessykehuset i Molde frem til midten av 1990-årene.

Livssynssamfunn


Human-Etisk Forbund har lenge hatt eget lokallag i Molde.

Kultur


:''Se også: Liste over bykunst i Molde, Bilder fra Molde''
Fil:Molde-1sm.jpg
Molde som kulturby markerer seg sterkest gjennom de årlige, internasjonale festivalene Moldejazz og Bjørnsonfestivalen, men også gjennom å være vertskap for Møre og Romsdal regionteater, Teatret Vårt. Molde har siden 2005 vært Norsk PEN for forfulgte forfattere; Gilles Dossou-Gouin var første forfatter ut. Siden 2003 har byen vært hovedsete for Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet.
Molde har også historisk hatt en viss kulturell innflytelse. Tre av de fire store norske forfatterne har tilknytninger til byen. Bjørnstjerne Bjørnson gikk på skole der, Alexander Kielland residerte i Molde som amtmann for Romsdals amt, og Henrik Ibsen besøkte flere ganger Moldegård, hvor han skrev ''Rosmersholm'', hvis modell er nettopp Moldegård. ''Fruen fra Havet'' kan også mistenkes å være lagt til Molde. Selv om dette ikke er anerkjent blant litteraturkritikere, passer de geografiske beskrivelsene i stykket perfekt til byen. Andre kjente forfattere med sterke bånd til byen inkluderer Knut Ødegård, Edvard Hoem, Nini Roll Anker og Jo Nesbø.
Musikalsk er det særlig popgruppen Di Derre og Stockholm-baserte Ane Brun som utmerker seg, men også gruppen D'Sound har en viss knytning til byen gjennom bassist Jonny Sjo. I tillegg har byen også fostret tradjazzbandet Dixi (band) som har gjort stor suksess i Europa. Rockegruppen Thunderbolt (band) har også to medlemmer fra Molde, begge fra den tidligere Molde-gruppen Lash Out.
Ellers arrangeres årlig en rekke mindre festivaler, blant annet en bluesfestival, en vannsportfestival, Kirkefestuka i Molde og Byfest med Molde Metalfestival og MetaMolde med sin årlige konsert med Trondheim Symfoniorkester som flaggskip.
På ungdomsfronten arrangeres det små konserter på Huset ungdomsklubb, blant annet Huset Rock rundt to ganger i året. Her spiller ungdommer fra byen og distriktet for et mindre publikum.
Det blir også arrangert konserter på den kristne ungdomsklubben SubUrban.
Blant de mest brukte kulturscenene i Molde er Bjørnsonhuset, Molde Kulturhus, Forum (Molde) (med lokaler for blant annet Teatret Vårt og Bjørnsonfestivalen), Aulaen i Molde kulturskole, Reknes ungdomshus, Alexandrakjelleren, Molde domkirke, Romsdalsmuseet og SubUrban (tidligere Tapperiet). Tidligere har Molde kino og jazzklubben Hot Hat (som nå er en del av restauranten Rød) blitt mye brukt, særlig under Moldejazz. Kulturhuset Plassen (kulturhus) ble åpnet i 2012 og er base for Moldejazz, Teatret Vårt og Bjørnsonfestivalen, i tillegg til Molde bibliotek og Kunstnersenteret Møre og Romsdal.

Arkitektur


En observasjon man kan gjøre i Molde er at en vandring fra øst mot vest rent arkitektur grovt sett er en vandring gjennom tidsepoker. Helt i øst finner man patrisiergården Moldegård fra tiden rundt byens grunnleggelse, men dette er unntaket. Hele byen er preget av mer moderne arkitektur enn som så. Sentrums østlige del ble ødelagt av bybrannen i 1916 og har innslag av jugendstil, men mer karakteristisk er mengden funkisbygninger, både villaer, leilighetskomplekser og bygårder.
Storgata med sidegater, byens mest sentrale område, ble ødelagt av den tyske bombingen i april 1940, og er preget av en nokså enkel gjenreisingsarkitektur med store bygårder langs brede gater. Et par markante unntak fra denne byggestilen finnes dog. Prisbelønte Molde rådhus i stein og glass fra 1966, tegnet av arkitektene Cappelen og Rodahl, og monumentale Molde domkirke fra 1957, tegnet av Finn Bryn.
Fra Storkaia og Alexandra Hotell ved den vestlige enden av Storgata og vestover, preges byen av moderne arkitektur, stort sett, men ikke bare, utført av Kjell Kosberg. De mest fremtredende bygningene i dette området er Seilet hotell, Bjørnsonhuset og Molde stadion, men blant disse ligger også flere andre, men mindre fremtredende, bygninger i samme stil.
I sentrums øvre, det vil si nordre, område, kan man finne litt av hvert. Dette området preges av boligbebyggelse, og mye av det har overlevd både bybrann og krig. I området rundt Parkvegen finner man flere jobbetidsvillaer med store hageanlegg, den mest markante er fra 1918 og kjent som «Châteauet». Hovedbygningen ved Molde videregående skole («Gymnaset») er et prakteksemplar på klassisk empirestil, og det gamle rådhuset det samme. Empirestilen er også godt representert langs Fannestranda øst for sentrum, blant annet med empiregårdene Tøndergård og den tidligere amtmannsgården Nøisomhed fra 1798.

Sport


Fil:Molde_Stadion-inne-dscn9893.jpg
Molde er kjent for sitt fotballag, Molde Fotballklubb, som spiller sine hjemmekamper på et av Moldes landemerker, Aker Stadion, og som i mange år har hevdet seg helt i norgestoppen. I 1999 kvalifiserte klubben seg til Europas gjeveste klubbturnering, Mesterligaen. Der ble laget slått ut i gruppespillet. I 1994 og 2005 ble Molde cupmester. I 2011 ble Molde seriemester.
Molde Undervannsklubb har også i flere år vært blant landets og Europas desidert beste i undervannsrugby. Molde Bordtennisklubb har også vært oppom toppdivisjonen en periode på slutten av 1990-årene. Andre større sportsklubber inkluderer Sportsklubben Træff, Molde Håndballklubb, Stian Vatnes moderklubb, og Sportsklubben Rival, moderklubb til blant andre Andrine Flemmen og Birgitte Sættem.
Molde og omegn idrettsforening (MOI) har gjentatte ganger arrangert norgesmesterskap i skiidrett, både i nordiske og alpine grener, senest Norgesmesterskapet på ski 2003. Skihopperen Johan Remen Evensen, som i 2011 satte Verdensrekorder i skiflyging, er blant utøverne som representerer MOI.

Tusenårssted


Kommunens tusenårssted er rådhustaket, inkludert området vest for domkirka, rådhusplassen og torget med kaifront sett under ett. Dette er en lokal samlingsplass under begivenheter hvor arrangement ofte holdes åpent for publikum.
Rådhusplassen brukes til flere arrangement, som forestillinger, konserter, taler og markeringer. Spesielt under jazzfestivalen blir tusenårsstedet hyppig brukt med utescene utenfor rådhuset. På plassen står statuen «Rosepiken».
Torget er byens sentrum og er i daglig bruk. På torget står statuen «Jazzgutten» samt et sjakkbrett i stor skala.

Dialekt

Politikk


:''Se også: Liste over Moldes ordførere, Molde kommunestyre 2003–2007, Molde kommunestyre 2007–2011''

Styrende organ


Moldes øverste politiske organ er kommunestyret. For tiden har dette 46 representanter i tillegg til ordfører (Norge), som velges direkte. Foruten formannskapet, med 11 medlemmer, går enkelte saker før kommunestyrebehandling gjennom politisk behandling i følgende råd, som kan avgi innstilling til formannskapet eller kommunestyret:
Drifts- og forvaltningsstyret
Plan- og utviklingsstyret
Rådet for funksjonshemmede
Eldrerådet

Kommunevalget 2011


Hovedtrekkene i kommunevalget i 2011 i Molde var mye de samme som på landsbasis. Høyre gikk klart frem mens Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk klart tilbake. Arbeiderpartiet gikk, mot landstrenden, noe tilbake, hvilket trolig kan tilskrives partiets løftebrudd rundt Molde sjukehus. Dog ble tilbakegangen langt fra så stor som man kunne frykte, og sammenlignet med kommunevalget i 2007 var tilbakegangen nærmest neglisjerbar. Likevel var dette Arbeiderpartiets dårligste valg i Molde siden Andre verdenskrig og sammenlignet med stortingsvalget i 2009 var tilbakegangen formidabel, på hele 15,3 prosentpoeng. Venstre fordoblet sin oppslutning i byen og ble større enn Fremskrittspartiet, noe som trolig har sammenheng med tydelig standpunkt i debatten rundt fortettingsstrategi i byområdet.
Ordningen med direktevalg av ordfører ble trukket imellom valgperiodene, og for første gang siden 1999 ble det dermed forhandlinger rundt ordførervervet i Molde. En allianse bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sikret at Høyre beholdt ordførervervet, denne gang ved Torgeir Dahl. Frøydis Austigard fra Venstre fikk varaordførervervet.

Kommunikasjon


Molde lufthavn ligger på Årø 5 kilometer øst for byen. Europavei 39 går gjennom byen langs Fannestranda fra øst og nord og forlater den mot sør ved fergen Molde – Vestnes, et av landets travleste fergesamband. Det er også en hurtigbåtforbindelse til Vestnes. Riksvei 64 forbinder byen med Åndalsnes, endestasjon for Raumabanen, samt E136 i sør, og med Fræna, Eide og Averøy i nord. Øykommunene i vest er forbundet til Molde med riksvei 662. Molde er havn for Hurtigruten.

Norges første bussrute


Aarø Automobilselskap stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Den ble kjørt fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. Det er i grunnen litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Årsaken var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise mellom amtshovedstaden Molde til Kristiania. Den gikk til Batnfjordsøra med rutebil, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom Østerdalen, på Rørosbanen, til Kristiania. Til å begynne med var de fleste passasjerene turister.

Kjente moldensere


Karita Bekkemellem, politiker
Kjell Magne Bondevik, politiker og tidligere statsminister
Kjell Inge Røkke, forretningsmann
Ane Brun, musiker
Jo Nesbø, forfatter og musiker
Johan Remen Evensen, skihopper

Vennskapsbyer


Danmark: Vejle
Sverige: Borås
Finland: Sankt Michel (Mikkeli)
Tsjekkia: Česká Lípa

Referanser

Eksterne lenker


http://www.molde.kommune.no/ Molde kommune
http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=1502 Molde kommune i tall (Statistisk Sentralbyrå)
http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=molde&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske bilder fra Molde
http://www.moldebymuseum.no/ Molde Bymuseum
http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T1740049&pageid=2 Kultur i Molde på kart fra Kulturnett.no
Kategori:Molde
Kategori:Byer i Møre og Romsdal
Kategori:Tettsteder i Møre og Romsdal
Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Møre og Romsdal
Kategori:Fergesteder i Møre og Romsdal
ar:مولده
be:Горад Моле
be-x-old:Мольдэ
bg:Молде
cs:Molde
da:Molde
de:Molde
et:Molde
en:Molde
es:Molde (Møre og Romsdal)
eo:Molde
fr:Molde
ko:몰데
hr:Molde
bpy:মোলডে
id:Molde
os:Молде
is:Molde
it:Molde
la:Molde
lb:Molde
lt:Moldė
hu:Molde
nl:Molde
ja:モルデ
nn:Molde kommune
pnb:مولڈے
nds:Kommun Molde
pl:Molde
pt:Molde (Møre og Romsdal)
ro:Molde
ru:Молде
se:Molde
sk:Molde
sl:Molde
sr:Молде
fi:Molde
sv:Molde
uk:Молде
vi:Molde
war:Molde
zh:莫尔德

Møre og Romsdal


Fil:Ona1.jpg
Møre og Romsdal er et av Norges 19 Fylke (Norge). Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Sør-Trøndelag, i sør-øst til Oppland og i sør-vest til Sogn og Fjordane.
Ålesund, Molde, Kristiansund, Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er byene i fylket, som består av de tre distriktene (tidligere fogderiene) Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.
Møre og Romsdal svarer til Møre bispedømme, Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt samt Sunnmøre domssogn, Romsdal domssogn og Nordmøre domssogn. Regionalt er fylket en del av Frostating lagdømme, Helse Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt, og møter i Vestlandsrådet.
Fylkesvåpenet består av tre stiliserte vikingskip, ett for hvert fogderi. Våpenet er imidlertid ikke formelt godkjent av Norges konge, da skipene ses forfra. Fylkesadministrasjonen ligger i Molde.
Navnet er todelt. Møre kommer av ''mare'' (hav), og referer egentlig til det tøffe havstykket Hustadvika. Sunnmøre og Nordmøre refererer således til landskapene henholdsvis sør og nord for Hustadvika, som ligger ytterst i Romsdal. Frem til amtsordningen ble avviklet i 1919 het området Romsdals amt, men byttet da navn til ''Møre fylke''. Romsdal kom inn igjen i navnet i 1935.
Ungdommen i Møre og Romsdal har sitt eget politiske organ som er partipolitisk nøytralt; Ungdomspanelet i Møre og Romsdal.

Største tettsteder


Rangert etter innbyggertall (2012):
Ålesund – 48 460 (Sula og Ålesund)
Molde – 20 132 (Molde)
Kristiansund – 17 456 (Kristiansund)
Ørsta – 6 752 (Ørsta)
Volda – 5 991 (Volda)
Ulsteinvik – 5 686(Ulstein)
Sykkylven – 4 260 (Sykkylven)
Sunndalsøra – 4 138 (Sunndal)
Hareid – 3 916 (Hareid)
Fosnavåg – 3 673 (Herøy)
Nordstrand (Giske) – 3 449 (Giske)
Stranda – 2 585 (Stranda)
Elnesvågen – 2 362 (Fræna)
Brattvåg – 2 351 (Haram)
Surnadalsøra – 2 322 (Surnadal)
Åndalsnes – 2 264 (Rauma)
Vestnes – 2 212 (Vestnes)
Rensvik – 2 093 (Kristiansund)
Skodje – 1 948 (Skodje)
Vatne (Møre og Romsdal) – 1 864 (Haram)
Eide – 1 309 (Eide)
Sjøholt – 1 302 (Ørskog)
Isfjorden (bygd i Rauma) – 1 266 (Rauma)
Tomrefjord – 1 161 (Vestnes)
Tingvollvågen – 1 036 (Tingvoll)

Kommuner


Fil:Møre&Romsdal_Kommuner_Small.png
Fil:Møre og Romsdal county map.jpg
Møre og Romsdal er inndelt i 36 kommuner:

Administrative inndelinger


Interkommunale regionråd:
Søre Sunnmøre regionråd: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Ålesund regionråd: Giske, Haram, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vanylven, Ørskog, Ålesund.
Romsdal regionråd: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmøre regionråd: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Rindal deltar også i regionrådet Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen i Trøndelag.
Næringsregioner:
Søre Sunnmøre næringsregion: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Storfjord næringsregion: Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
Ålesund næringsregion: Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ålesund.
Romsdal næringsregion: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
Nordmøre næringsregion: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Prostier, under Møre bispedømme i Den norske kirke:
Søre Sunnmøre prosti: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Austre Sunnmøre prosti: Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
Nordre Sunnmøre prosti: Giske, Haram, Sula, Ålesund.
Molde domprosti: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Sandøy.
Indre Romsdal prosti: Nesset, Rauma, Vestnes.
Ytre Nordmøre prosti: Aure, Averøy, Eide, Halsa, Kristiansund, Smøla.
Indre Nordmøre prosti: Gjemnes, Rindal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Tingretter, under Frostating lagmannsrett:
Søre Sunnmøre tingrett: Herøy, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta.
Sunnmøre tingrett: Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog, Ålesund.
Romsdal tingrett: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmøre tingrett: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Politidistrikter:
Sogn og Fjordane politidistrikt: Vanylven
Sunnmøre politidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Nordmøre og Romsdal politidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Helsedistrikter, under Helseregioner:
Helse Møre og Romsdal: Alle kommuner i fylket.
Veidistrikter, under Veiregioner:
Sunnmøre veidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Nordmøre og Romsdal veidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vestnes.
Tidligere Fogderier:
Sunnmøre fogderi: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Romsdal fogderi: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmøre fogderi: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Politikk


Fylkestingsvalget 2011


Tabellen angir valgresultatet i fylkestingsvalget i ulike deler av fylket. Kolonnen "andel" angir områdets del av fylkets avgitte stemmer totalt. Merk: Tallene for Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre inkluderer her ikke byene Ålesund, Molde og Kristiansund.
Kilde: http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2011/bf4_15.html Regjeringen: Fylkestingsvalget 2011 Møre og Romsdal

Fylkestinget 2011-2015


Jon Aasen (Ap) er fylkesordfører i perioden, mens Gunn Berit Gjerde (V) er fylkesvaraordfører.

Stortinget 2009-2013


Ved Stortingsvalget i 2009 ble følgende ni representanter valgt inn på Mørebenken i Stortinget for perioden 2009-2013:
Representant nr. 64: Else-May Botten (Ap), Molde
Representant nr. 65: Harald Tom Nesvik (Frp), Ålesund
Representant nr. 66: Elisabeth Røbekk Nørve (H), Ålesund
Representant nr. 67: Svein Gjelseth (Ap), Herøy
Representant nr. 68: Oskar Jarle Grimstad (Frp), Hareid
Representant nr. 69: Tove Lise Torve (Ap), Sunndal
Representant nr. 70: Jenny Klinge, (Sp), Surnadal
Representant nr. 71: Rigmor Andersen Eide (KrF), Ålesund
Representant nr. 72: Mette Hanekamhaug (Frp), Molde (utjevningsmandat)

Klima


Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og trøndelagsfylkene, men har et særtrekk i perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som har resultert i at de høyeste temperaturene som er målt i Norge i månedene oktober, november, desember, januar og februar alle er blitt målt i Møre og Romsdal – henholdsvis Molde (25,6celsius), Tafjord (21,8°C), Sunndalsøra (18,3°C), Tafjord (17,9°C) og Sunndalsøra (18,9°C).

Samferdsel


Møre og Romsdal har fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Langs kysten og i fjordene går det en rekke båtruter. Fylket har også jernbane.

Flyplasser


Kristiansund lufthavn, Kvernberget
Molde lufthavn, Årø
Ørsta/Volda lufthavn, Hovden
Ålesund lufthavn, Vigra

Vei og jernbane


Raumabanen er fylkets eneste jernbanestrekning og har endestasjon i Åndalsnes. Europaveiene Europavei 39 og E136 går gjennom fylket, som ikke har noen motorveistrekninger.

Båttrafikk


Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer, Ålesund, Molde og Kristiansund er viktige havnebyer, med anløp av Hurtigruten to ganger daglig. Hurtigruten anløper også Torvik i Herøy. Fylket er stadig et stort fergefylke.

Industri


Møre og Romsdal er Norges største fiskerifylke målt i eksportverdi, og dessuten et betydelig industrifylke, med særlig tyngde innen maritime industrier og møbelproduksjon. Petroleumsindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i Norskehavet.
Sunndalsøra har Nord-Europas største Aluminiumsverk.

Turisme


Fylket har en betydelig turisme, med Trollstigvegen og Atlanterhavsveien som noen av Norges største turistattraksjoner.
Geiranger er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste.
Hjørundfjorden er omkranset av fjellene som regnes som Sunnmørsalpenes kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til
toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også Hotel Union Øye, bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av Dronning Willemina av Nederland, Keiser Wilhelm II av Tyskland, Kong Oscar II, Dronning Maud og Kong Haakon VII.

Historie


Møre og Romsdal er et av landets mest interessante fylker. Tvers gjennom fylket går Norges mest markante kulturgrense, en grense som er skillelinje mellom det trønderske og det vestlandske i folkelig kultur. Grensa går tvers over øya Midøy. Denne grensa manifesterer seg på mange måter, som en dialektgrense og som et skille i byggeskikk og matskikker. Aukra, Fræna og Molde blir derfor ofte regnet som en del av Trøndelag sammen med Nordmøre mens Midsund, Nesset, Sandøy, Rauma og Vestnes er ekte Vestlandetskommuner sammen med Sunnmøre. Molde står egentlig med en fot i hver kultur. Historisk var denne grensa bispedømmegrense mellom Nidaros bispedømme og Bjørgvin bispedømme bispedømmer helt opp til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete.
En kort periode var denne grensa også riksgrense. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over Midøy.

Lydopptak av dialekter i Møre og Romsdal


Sunnmøre


<gallery widths="80px" heights="40px" >
fil:Ålesund1.3.ogg|Ålesund, kvinne 17 år, stedsnavn ikke nevnt
fil:Ålesund1.1.ogg|Ålesund, kvinne 17 år, stedsnavn nevnt
fil:Ålesund2.2.ogg|Ålesund, mann, stedsnavn ikke nevnt
fil:Ålesund2.1.ogg|Ålesund, mann, stedsnavn nevnt
fil:Ålesund4.1.ogg|Ålesund, to tenåringer, stedsnavn ikke nevnt
</gallery>

Romsdal


<gallery widths="80px" heights="40px" >
fil:Molde1.2.ogg|Molde, kvinne 29 år, stedsnavn ikke nevnt
fil:Molde1.1.ogg|Molde, kvinne 29 år, stedsnavn nevnt
fil:Molde2.2.ogg|Molde, mann, stedsnavn ikke nevnt
fil:Molde2.1.ogg|Molde, mann, stedsnavn nevnt
fil:Måndalen1.2.ogg|Måndalen, stedsnavn ikke nevnt
fil:Måndalen1.1.ogg|Måndalen, stedsnavn nevnt
</gallery>

Nordmøre


<gallery widths="80px" heights="40px" >
fil:Kristiansund1.2.ogg|Kristiansund, mann 56 år, stedsnavn ikke nevnt
fil:Kristiansund1.3.ogg|Kristiansund, mann 56 år, stedsnavn ikke nevnt
fil:Kristiansund1.1.ogg|Kristiansund, mann 56 år, stedsnavn nevnt
fil:Kristiansund3.2.ogg|Kristiansund, Line Marie Leonhardsen Brevik, på Burger-King
</gallery>

Se også


Distrikter i Norge
Vestlandet

Eksterne lenker


http://www.mrfylke.no/ Møre og Romsdal fylke
http://www.mrfylke.no/einskapsfylke Om enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal
http://www.ungweb.no/ Om Ungdomspanelet i Møre og Romsdal
http://www.fjords.com/mr1.htm Turistinformasjon for Møre og Romsdal
Kategori:Møre og Romsdal
ang:Meore and Romsdæl
ar:مور أو روميسدال
be:Мёрэ-ог-Румсдал
be-x-old:Мёрэ-ог-Румсдал
bg:Мьоре ог Ромсдал
ca:Møre og Romsdal
cs:Møre og Romsdal
da:Møre og Romsdal
de:Møre og Romsdal
et:Møre og Romsdal
en:Møre og Romsdal
es:Møre og Romsdal
eo:Møre og Romsdal
eu:Møre og Romsdal
fr:Comté de Møre og Romsdal
ko:뫼레오그롬스달 주
hr:Møre og Romsdal
bpy:মারে ওগ রোম্সডাল
id:Møre og Romsdal
os:Мёре-ог-Румсдал
is:Mæri og Raumsdalur
it:Møre og Romsdal
ka:მიორე-ოგ-რუმსდალი
kw:Møre og Romsdal
sw:Møre og Romsdal
la:Møre og Romsdal
lt:Miorė ir Rumsdalis
hu:Møre og Romsdal megye
mk:Мере о Румсдал (округ)
na:Møre og Romsdal
nl:Møre og Romsdal
ja:ムーレ・オ・ロムスダール県
nn:Møre og Romsdal fylke
pnb:مور اوگ رومزدیل
nds:Amt Møre un Romsdal
pl:Møre og Romsdal
pt:Møre og Romsdal
ro:Møre og Romsdal
ru:Мёре-ог-Ромсдал
se:Møre ja Romsdála fylka
sco:Møre og Romsdal
sl:Møre og Romsdal
sr:Мере ог Ромсдал
fi:Møren ja Romsdalin lääni
sv:Møre og Romsdal fylke
tr:Møre og Romsdal
uk:Мере-ог-Ромсдал
vi:Møre og Romsdal
war:Møre og Romsdal
bat-smg:Miuorė ė Romsdalis
zh:默勒-鲁姆斯达尔郡

Musikk


Musikk (fra gresk μουσική τέχνη ''musike tekhne'', det vil si «muser kunst») er en Kunst som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid. De viktigste elementene i musikk er veksling i pitch (tonehøyde), forholdet mellom tonene (harmonikk) og forbindelser av toner til en melodi, rytme og lydens tekstur og intonasjon. Disse elementene vektlegges ulikt i ulike tradisjoner. Se også musikkvitenskap og musikkteori.
Tilblivelsen, fremføringen, definisjonen av og betydningen av musikk har store variasjoner i ulike kulturer og miljøer. Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er musikk og hva som ikke er det. Fuglesang, tankeløs plystring eller stemming av et musikkinstrument er grenseeksempler. Komponisten John Cage erklærte at all lyd kan være musikk. En vanlig definisjon er likevel at musikk er ''organisert lyd''. Innenfor denne definisjonen finner man både strengt organiserte komposisjoner og fremføringer, og improvisasjon og til og med tilfeldige former. Det er vanlig å regne musikk i ulike sjanger; musikk som tilhører samme musikksjanger har visse likhetstrekk, men skillelinjene er som oftest uklare.
Musikk er svært tett knyttet opp mot fremføringen og således musiker som spiller musikken.
Musikk kan fylle kunstneriske og estetikk behov og tjene som kommunikasjonsform eller underholdning, eller spille seremonielle og religionroller. Den kan også benyttes til terapeutiske eller helsefremmende formål.

Historie


En vet lite om musikkens opprinnelse. Det finnes teorier om at den kan ha oppstått ved lek med klingende gjenstander, gjennom ritualer eller i forbindelse med hverdagens lønnsarbeid. Andre mener sang kan ha dannet grunnlag for utviklingen av menneskenes språk, og at musikk i lange tider først og fremst ble brukt som meningsbærende kommunikasjon i et sosialt samspill, og ikke bare som underholdning.
Vår kjennskap til musikken fra førhistorisk tid (altså fra tiden før det finnes skriftlige kilder) er begrenset, og baserer seg mest på spekulasjoner ut i fra arkeologiske funn. Man har funnet mange utskårne beinfløyter. Divje-Babe fløyten, som er utskåret fra lårbenet til en hulebjørn, er anslått til å være minst 40000 år gammel. I Indus dalen har man gjort arkeologiske funn av flyter med 7 hull, og forskjellige typer strengeinstrumenter. India har en av de eldste sammenhengene musikktradisjonene i verden. Det finnes henvisninger til indisk klassisk musikk i Vedaene, hindutradisjonens antikke verk. Den eldste og største samlingen av førhistoriske musikkinstrumenter ble funnet i Kina og kan dateres til mellom 7000 og 6600 f. kr. Den såkalte Hurritiske sang som er skrevet med kileskrift på leirtavler kan tidfestes til omtrent 1400 f. kr. Det er det eldste noterte musikkverket som har blitt bevart fram til i dag.

Musikkens rolle


Musikalsk verdi


musikksjanger
::Eksempel: Klassisk musikk
musikksjanger
::Eksempel: Rock/Pop
Musikksjanger
::Eksempel: Militærmusikk
Kunst- og underholdningsmusikk blir av og til kalt autonom musikk, da de ikke har noen spesiell funksjon.

Religiøs motivasjon


Sakral musikk som Koral eller Messe
Profan musikk eller verdslig musikk

Komponering


Det å skape musikk kalles å ''komponere'' musikk. En som komponerer kalles en komponist.

Notasjon


For å kunne formidle og studere musikk har det gjennom historien blitt utviklet systemer for å skrive ned musikk i grafiske symboler, som siden kan tolkes og fremføres av en kyndig person.

Improvisasjon


Musikalsk improvisasjon er skapelsen av spontan musikk. Improvisasjon kan forstås som en form for umiddelbar komponering. Den kan være mer eller mindre forberedt og være mer eller mindre strukturert. Utstrakt bruk av improvisasjon er et viktig kjennetegn på musikkgenre som blues og jazz, hvor utøverne ofte improviserer over en bestemt akkordrekke eller skalaer. Improvisasjon står også sentralt i en rekke folkemusikktradisjoner.
I den vestlige kunstmusikken var det også lenge nødvendig for utøverne å ha gode improvisasjonsferdigheter . I barokken og i Wienerklassissimen ble for eksempel mange stykker avsluttet med såkalte kadenser som ble improvisert på stedet og som gjerne hadde en virtuos karakter. Men utover i romantikken og i det 20 århundre kom dette mer i bakgrunnen da fokuset kom til å ligge på musikkverket slik som komponisten hadde nedfelt det i notene.

Framføring


Tradisjonelt har musikk blitt fremført på musikkinstrumenter og stemmen. Den som fremfører kalles en musiker. Først i siste halvdel av 1800-tallet ble det utviklet teknikker for å gjøre lydopptak som siden kan spilles av.
Musikk er vokalmusikk eller a capella hvis den ikke fremføres på andre instrumenter enn stemmen, som da ofte synger en ''tekst'' – ord, som gir musikken en ny dimensjon; motsatt skrives mye musikk kun for musikkinstrumenter.
To personer som fremfører musikk sammen, kalles en duett. Tre personer kalles en trio, fire en kvartett, fem en kvintett og seks en sekstett. Én person sies å spille Solo (musikk) eller å være solist.
Avhengig av tradisjon og sjanger vil en framøfring være innøvd eller improvisert.

Musikkvitenskap


Musikkvitenskap er læren om musikk som kunstart, dens klingende struktur, tilblivelsesprosess, musikkhistorie og plass i samfunnet. Viktige fagområder i musikkvitenskapen er musikkteori, verkanalyse, musikkhistorie, musikksosiologi, musikkpedagogikk og musikkterapi.

Musikkteori


Det teoretiske studiet av musikken i seg selv kalles musikkteori. En viktig del er kunnskap til systemer og mønstre som styrer komponisters komposisjon, som for eksempel skala (musikk) og tonearter. Musikkteoretikere beskjeftiger seg også med å analysere musikkens "virkemidler" – rytme, harmoni, melodi og tekstur (musikk).

Tonesystem


Titonemusikk
Tolvtonemusikk

Tonalitet, om nytidsmusikk


Tonal musikk
Atonal musikk

Ulike tradisjoner


Det er stor variasjon mellom musikalske tradisjoner verden over, og gjennom musikkens historie har tradisjonene utviklet seg mye. Innen en tradisjon er det mulig å betegne ulike musikksjanger. Innen sjangre finnes ulike form (musikk).
Etnomusikologi er studiet av musikkens rolle i en kultur.

Etnologi bakgrunn, religion, språk


Se europeisk musikk, amerikansk musikk, afrikansk musikk, asiatisk musikk, og musikk fra Oseania.
Joik, Klezmer, Spiritual, Tango ...

Form (musikk)


Dans, Sang, Symfoni, Sonate, Suite ...

Litteratur


Sacks, Oliver: ''Musicophilia. Tales of Music and the Brain''. Picador 2007. ISBN 978-0-330-41837-9

Eksterne lenker


http://nyhuus.deich.folkebibl.no/deichman/musikk/lmusref.htm Deicmanske biblioteks musikklenker
http://www.bandindex.no/ Norsk bandindex
http://www.musikkorps.no Norges Musikkorps Forbund
http://www.nsof.no Norsk Skoleorkesterforbund
http://www.jazzforum.no/ Norsk jazzforum (klubber, festivaler, musikere og storband)
: http://www.allmusic.com/ All Music Guide (utenlandske band)
http://www.diskografi.no/ Diskografi.no (norske plateutgivelser)

Referanser


Kategori:Musikk
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Musiek
als:Musik
am:ሙዚቃ
ar:موسيقى
an:Musica
arc:ܙܡܪܘܬܐ
ast:Música
gn:Atõi
ay:Jaylliphust'a
az:Musiqi
bm:Fɔlikan
bn:সঙ্গীত
zh-min-nan:Im-ga̍k
map-bms:Musik
ba:Музыка
be:Музыка
be-x-old:Музыка
bg:Музика
bar:Musi
bo:རོལ་དབྱངས།
bs:Muzika
br:Sonerezh
ca:Música
cv:Кĕвĕ
ceb:Musika
cs:Hudba
sn:Mimhanzi
co:Musica
cy:Cerddoriaeth
da:Musik
de:Musik
dv:ސަންގީތު
et:Muusika
el:Μουσική
en:Music
es:Música
eo:Muziko
ext:Música
eu:Musika
fa:موسیقی
hif:Music
fo:Tónleikur
fr:Musique
fy:Muzyk
fur:Musiche
ga:Ceol
gv:Kiaull
gd:Ceòl
gl:Música
gan:音樂
gu:સંગીત
got:𐍃𐌰𐌲𐌲𐍅𐌴𐌹𐍃
hak:Yîm-ngo̍k
ko:음악
hy:Երաժշտություն
hi:संगीत
hr:Glazba
io:Muziko
id:Musik
ia:Musica
ie:Música
os:Музыкæ
zu:Umculo
is:Tónlist
it:Musica
he:מוזיקה
jv:Musik
kl:Nipilersorneq
kn:ಸಂಗೀತ
krc:Музыка
ka:მუსიკა
kk:Музыка
kw:Ylow
sw:Muziki
ht:Mizik
ku:Muzîk
ky:Музыка
lad:Muzika
lo:ດົນຕີ
la:Musica
lv:Mūzika
lb:Musek
lt:Muzika
lij:Muxica
li:Muziek
ln:Mizíkí
jbo:zgike
lmo:Müsega
hu:Zene
mk:Музика
mg:Mozika
ml:സംഗീതം
mt:Mużika
mr:संगीत
xmf:მუსიკა
arz:مزيكا
mzn:ساز
ms:Muzik
mwl:Música
mn:Хөгжим
my:ဂီတ
nah:Cuīcayōtl
nl:Muziek
nds-nl:Meziek
ne:संगीत
ja:音楽
nap:Múseca
frr:Musiik
nn:Musikk
nrm:Mûsique
nov:Musike
oc:Musica
or:ସଙ୍ଗୀତ
uz:Musiqa
pnb:موسیقی
pap:Musika
ps:ټنګټکور
km:តន្ត្រី
nds:Musik
pl:Muzyka
pnt:Μουσική
pt:Música
ksh:Musick
ro:Muzică
qu:Taki kapchiy
rue:Музика
ru:Музыка
sah:Музыка
sm:Mūsika
sa:सङ्गीतम्
sc:Mùsiga/campidanesu
sco:Muisic
stq:Musik
sq:Muzika
scn:Mùsica
simple:Music
sk:Hudba
sl:Glasba
szl:Muzyka
so:Muusig
ckb:مووسیقا
sr:Музика
sh:Muzika
fi:Musiikki
sv:Musik
tl:Tugtugin
ta:இசை
kab:Aẓawan
tt:Музыка
te:భారతీయ సంగీతము
th:ดนตรี
tg:Мусиқӣ
chr:ᏗᎧᏃᎩᏛ
tr:Müzik
uk:Музика
ur:موسیقی
ug:مۇزىكا
za:Yinhyoz
vec:Mùxega
vep:Muzik
vi:Âm nhạc
fiu-vro:Muusiga
wa:Muzike
war:Musika
wo:Way
wuu:音乐
yi:מוזיק
yo:Orin
zh-yue:音樂
diq:Muzik
zea:Muziek
bat-smg:Mozėka
zh:音乐

Liste over musikkinstrumenter

:''Det følgende er en liste over musikkinstrumenter, kategorisert seksjonsvis. Vær snill også å føre opp på liste over musikkinstrumenter etter Hornbostel-Sachs-nummer.''

Elektroniske instrumenter


Hammondorgel (tangentinstrument)
Keyboard (tangentinstrument)
Mellotron (tangentinstrument)
Synthesizer (bl.a tangentinstrument)
Telharmonium (tangentinstrument)
Theremin

Strengeinstrumenter, ''kordofoner''


Klimpreinstrumenter
Banjo
Balalaika
Bouzouki
Irsk bouzouki
Butar
Cembalo (tasteinstrument)
Cister
Dobro
Elektrisk gitar
Gitar
Harpe
Jiaohu
Keltisk harpe
Lutt
Mandola
Mandolin
Moonlander
Oud
Pedal-steelgitar
Sitar
Spinett (tasteinstrument)
Teorbe
Ukulele
Vihuela
Virginal (tasteinstrument)
Slaginstrumenter
Flygel (tangentinstrument)
Klavikord (tasteinstrument)
Piano (tangentinstrument)
Strykeinstrumenter
Bratsj
Cello
Fiolin
Gambe
Hardingfele
Kontrabass
Nøkkelharpe (tasteinstrument)
Viola d'amore
Viola pomposa
Violone
Zitterinstrumenter
Hakkebrett
Koto (musikkinstrument)
Langeleik
Moodswinger
Zitter

Blåseinstrumenter, ''aerofoner''


Horn
Med sylindrisk boring
Cimbasso
Trombone
Trompet
Med konisk boring
Althorn
Baryton (instrument)
Bronselur
Eufonium
Flygelhorn
Helikon
Kornett
Mellofon
Ofikleide
Saxhorn
Serpent
Sousafon
Tenorhorn
Tuba
Valthorn
Wagnertuba
Uten bestemt boring
Didgeridoo
Lur
Fløyter
Langfløyter
Blokkfløyte
pipeorgel (tasteinstrument)
Tverrfløyter
Fløyte
Pikkolofløyte
Seljefløyte
Rørbladinstrumenter
Enkelt rørblad
Basetthorn
Klarinett
Saksofon
Soprillo
Tubax
Xaphoon
Dobbelt rørblad
Bombarde
Engelsk horn
Fagott
Heckelfon
Obo
Sarrusofon
Sekkepipe
Tungeinstrument
Harmonium (tasteinstrument)
Melodeon (orgel) (tasteinstrument)
Munnspill
Pipeorgel (tasteinstrument)
Trekkspill (tasteinstrument)
Accordeon
Bandoneon
Concertina
Melodeon
Musett
Torader

Slaginstrumenter


Selvklingende, ''idiofoner''
Celesta (tasteinstrument)
Gamelan
Klokkespill
Marimba
Triangel
Vibrafon
Xylofon
Elektriske
Clavinet (tasteinstrument)
Rhodes (tasteinstrument)
Würlitzer (tasteinstrument)
Membraninstrumenter, ''membranofoner''
Djembe
Pauke
Tromme
Skrapeinstrumenter
Guiro
Sapo cubana
Skralle

Urskogsinstrumenter


primitive, ''toneløse''
Regnstav

Resonansinstrumenter


Alle instrumenter baserer på resonans, men med disse instrumentene kontrolleres resonansen ''direkte'' av musikeren.
Munnharpe
Theremin
Kategori:Musikkinstrumenter
Kategori:Musikklister
af:Lys van musiekinstrumente
cs:Seznam hudebních nástrojů
de:Liste von Musikinstrumenten
et:Muusikainstrumentide loend
en:List of musical instruments
eo:Listo de muzikaj instrumentoj
fr:Liste des instruments de musique
li:Lies vaan instrumente
mn:Хөгжмийн зэмсгүүдийн жагсаалт
nl:Lijst van muziekinstrumenten (alfabetisch)
ja:楽器分類別一覧
qu:Sinru qillqa: Waqachina
sh:Lista glazbenih instrumenata
fi:Luettelo soittimista
sv:Lista över musikinstrument
th:รายชื่อเครื่องดนตรี